Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport. Foto: Shutterstock.com Q BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 1.

Transkript

1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Foto: Shutterstock.com Q BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

2 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Ny produksjon Bedre avskrvingsregler for vindkraft Status for elsertifikatordningen Forslag om fjerning av svensk elavgiftsfritak Vannkraft Kost/nytte i regionale vannforvaltningsplaner Innspill og dialog om vannplanene EU-engasjement og tidsplaner Miljø og rammebetingelser Vannkraft behøver også skattelette Klima Norsk og europeisk klimapolitikk mot 2030 Helhetlig energimelding Felles innspill om primærenergifaktoren Samarbeid med juridiske fagmiljøer Energieffektivisering og varme Forslag til nye energikrav i bygg Utfasing av olje som fjernvarmekilde CO2-nøytral spillvarme fra avfall Ta kraften i bruk Grønne datasentre Elektrifisering av transportsektoren Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv NETT OG MARKED...8 Nettregulering Økonomiske regulering i endring Sentralnettstarifferingen Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet Konsesjonsprosessen for nettanlegg Salg av sentralnettsanlegg til Statnett Nettutvikling Tett oppfølging av regelverksutvikling Markedsutvikling Markedsdesign og den tredje markedspakken Aktiviteter i Eurelectric Forsyningssikkerhet Sluttbrukermarkedet Avregning og prisrapportering Smart strøm (AMS) Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Forbrukerrettigheter og -politikk ARBEIDSLIV...11 Rekruttering, utdanning og kompetanse Kompetansetiltak og -kartlegging Kartleggingsverktøy for fagarbeidere Møteplasser for studenter og næringsliv Helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS-benschmarkingundersøkelse HMS-samarbeid i NHO-fellesskapet HMS på arrangementer Arbeidsgiverpolitikk Tariffoppgjøret 2015 Energi Norge samler og styrker arbeidsgiverteamet ENERGIAKADEMIET Arrangementer Ambisiøst konferansemål Arrangementer januar-mars Publikasjoner Elektroinstallatørprøven Forskning KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT Medier og omdømme Medieomtale Strømmens dag Omdømme Web og publikasjoner Websiden energinorge.no Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiForum Sosialemedier Myndighetskontakt Fokusområder Fagforum myndighetskontakt Interessentarbeid Energi Norges Brussel-kontor Ny medarbeider Europeisk engasjement Konferanser og møter 2 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

3 Berdalsvatnet Foto: Østfold Energi Produksjon og miljø NY PRODUKSJON Bedre avskrivningsregler for vindkraft Et forslag om bedre avskrivningsregler for vindkraft ble sendt på høring 16. februar med kort frist. Energi Norge er positive til forslaget. Vi fokuserte vår høringsuttalelse på nødvendig detaljering for å fjerne tolkningsrom og gi investor trygghet på det reelle innholdet i forslaget. I tillegg la vi stor vekt på betydningen av at endelig avklaring mot ESA og vedtak i Stortinget må skje raskt. Det har vært kontakt med Finansdepartementet om dette. Endringene i forslaget baserer seg på en annen modell enn grønne meravskrivninger som en samlet fornybarnæring har bedt om. Den økonomiske effekten av forslaget for vindkraftprosjektene er om lag det halve av hva effekten av fornybarnæringens forslag ville vært. Kort fortalt så halveres de totale skatteforskjellene mot Sverige ved at avskrivningskomponenten utlignes. Status for elsertifikatordningen Regjeringene i Norge og Sverige har fremforhandlet en avtale om endringer i avtalen om elsertifikater. Endringsavtalen ble presentert og sendt på høring 13. mars. Det punktet som fikk mest oppmerksomhet er at målet for ordningen økes med 2 TWh til 28,4 TWh i Energi Norge har sendt felles høringsuttalelse med Svensk Energi der vi la vekt på at vi mener det på lang sikt er behov for mer fornybar energi, men det er ikke nødvendig med ytterligere subsidier for å til dette. Det er også feil å subsidiere ytterligere kraft inn i et overforsynt kraftmarked. Vi understreket imidlertid at i valget mellom ulike typer subsidier, er sertifikater den minst skadelige. Ved årsskiftet var det bygget eller besluttet bygget minst 13,8 TWh med sertifikatkraft innenfor målet på 26,4 TWh. Av dette var minst 10,5 TWh i Sverige, mens 3,3 TWh var i Norge. Av den norske utbyggingen er 10 prosent vindkraft og 90 prosent vannkraft, mens på svensk side er 80 prosent vindkraft, 14 prosent bioenergi og resten vann og sol. Tallene er ikke fullstendige fordi opplysninger om hva som er under bygging er vanskelig tilgjengelig. Forslag om fjerning av svensk elavgiftsfritak Energi Norge har lenge arbeidet med å få fjernet den svenske ordningen som innebærer at kraftforbrukere som produserer kraften de bruker i egne vindkraftverk blir fritatt for den høye svenske energiavgiften på 29,6 øre/kwh. Det har vært god utvikling i denne saken i løpet av kvartalet. KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

4 I den reforhandlede avtalen om elsertifikater som energiministerne fra Norge og Sverige presenterte 13. mars, forpliktet den svenske regjeringen seg til i løpet av 2015 å legge frem forslag til Riksdagen om å fjerne fritaket for anlegg som settes i drift etter 1. juli Energi Norge mente forslaget ikke gikk langt nok. Bruken av ordningen kunne fortsatt øke ved at anlegg bygget før fristen ble solgt eller leaset til selskap med mulighet til å bruke kraften. Den 27. mars sendte den svenske regjeringen ut på høring et forslag om å fjerne ordningen for alle vindkraftverk som enten er knyttet til konsesjonspliktig nett eller som er på over 80kW, uansett idriftsettelsesdato. Dette foreslås vedtatt i statsbudsjettet for 2016 og er en tilfredsstillende løsning for Energi Norge. VANNKRAFT Kost/nytte i regionale vannforvaltningsplaner I høringen av vannforvaltningsplanene for 10 vannregioner med frist ved årsskiftet, påpekte Energi Norge mangelen på kost/nytteanalyser som skal være bakgrunn for å foreslå nye miljøtiltak og -mål i regulerte vassdrag. Denne svakheten førte til at Klima- og miljødepartementet (KLD) sendte anbefaling om omforming og ny høring av hele eller deler av planene i løpet av Agder vannregion la i utgangspunktet opp til som eneste region en todelt høring. Energi Norge sendte uttalelse til høringsrunde nummer to i Agder og den første i Sogn og Fjordane i mars. Energi Norge mener fortsatt at det ikke foreligger tilstrekkelig samfunnsmessig avveiing av kostnad og nytte ved forslag om miljøtiltak, og at direktivets krav til fastsettelse av miljømål som hovedregel ikke kan innebære høyere ambisjon enn dagens tilstand i denne planrunden. Planene er forbedret i den andre høringsrunden i Agder. Det er tydeliggjort hvor og hvorfor det er foreslått miljømål ut over dagens tilstand i noen vassdragsavsnitt. Begrunnelsene er basert på faglige rapporter og vurderinger. Rapportene er likevel for ensidig basert på verdien av miljøforbedring, mens kostnadssiden er kun summarisk omtalt slik at den helhetlige avveiingen fortsatt er for svak. Innspill og dialog om vannplanene Det ble holdt verksted i vannplanarbeidet i januar, og medlemmene er informert og hørt gjennom nettverk, epost, utvalg og fagfora og hjemmesider. Energi Norge deltok også i direktoratsgruppen til myndighetene der oppfølging av mangel på kost/nytte, sammen med tydelig nasjonal veiledning og bedre medvirkningsprosesser ble spilt inn som viktige temaer i den evaluering og oppfølging som nå er under planlegging. Det er aktuelt å medvirke til gode faglige prosjekter som konkretiserer kostnader ved miljøtiltak i regulerte vassdrag, for eksempel kostnader knyttet til tap av fleksibel kraftproduksjon og redusert flomdemping. Dette er elementer som er svært lite belyst i det pågående planarbeidet. Energi Norge har i vinter også hatt tett kontakt og møter med NVEs konsesjonsavdeling og OED, der spesielt behovet for at vannressursmyndigheten engasjerer seg i planarbeidet og sikrer realisme i forslag til miljømål i vannforvaltningsplanene har blitt understreket. NVE må på et senere tidspunkt ta hensyn til planens innhold i sine vedtak i revisjonssaker og andre endringer av vilkår, og må derfor fra starten sikre at planene blir realistiske. Det er nå varslet at Riksrevisjonen skal se på prosessen under vanndirektivet med hensyn til forvaltningsregler og vanndirektivets krav. Energi Norge vil følge og spille inn til slik evaluering. EU-engasjement og tidsplaner EU-kommisjonen har et pågående arbeid med nye veiledere (felles implementeringsstrategi CIS) under vanndirektivet og har organisert dette i flere arbeidsgrupper. Energi Norge følger særlig arbeidet med fastsetting av miljømål i regulerte vassdrag og deltok for Eurelectric på en workshop i Paris. Hovedposisjonen er viktigheten av å få på plass veiledere som ikke setter absolutte og sjablongmessige krav til miljøtiltak, men ivaretar de helhetlige avveiinger som skal foretas i hvert enkelt tilfelle. Ved inngangen til kvartalet var planen at politisk behandling av vannforvaltningsplanene i fylkestingene skulle skje før sommeren. I løpet av kvartalet har Klima- og miljødepartementet (KLD) åpnet for at politisk behandling kan utsettes til desember. Vi ser nå et broket bilde der noen vannregioner holder fast ved politisk behandling i juni, mens andre har utsatt til en gang mellom september og desember. Energi Norge mener politisk behandling av planene er viktig og at det ikke kan forventes store endringer i den etterfølgende sentrale godkjenningsprosessen før planene sendes til Brüssel. Energi Norge har derfor opprettet et fylkespolitisk kontaktnettverk for å koordinere medlemmenes politiske påvirkningsarbeid i denne fasen. Nettverket ble lansert på en felles fylkespolitisk workshop i mars. Det gleder oss å se at dette arbeidet nå er godt i gang i flere fylker og regioner. Energi Norge har gjennom kvartalet videreført arbeidet med å informere andre organisasjoner med politisk innflytelse og interesser i norsk kraftproduksjon om prosessene med vannforvaltningsplanene. De mest sentrale dette kvartalet har vært LO og Fellesforbundet. Miljø og rammebetingelser Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider nå med en ny Stortingsmelding med handlingsplan for norsk natur. Dette skal være en oppfølging av: Forslag til norske tiltak og virkemidler i etterlevelse av konvensjonen for biologisk mangfold under FN (AICHI-målene). Regjeringens gjennomgang av praktisering av naturmangfoldloven som var et punkt i regjeringsplattformen 2013 NOU 2013: 10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Forrige handlingsplan for Biologisk mangfold, St meld 42: KLD avholdt innspillsmøte 13.mars der Energi Norge presenterte sine innspill som eneste næringsinteresse tilstede, sammen med mange NGOer. Skriftlige innspill ble sendt i etterkant. Det ble lagt vekt på at naturforvaltningen må balanseres i et bærekraftperspektiv for både bevaring og utnyttelse av naturressursene. Klimaendringer truer biologisk mangfold og må sees sammen med lokale miljø- 4 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

5 Foto: Trygve Mellvang-Berg utfordringer. Norge har spesielle forutsetninger for bærekraftig utnyttelse av fornybare energiressurser og behandling av fornybare energiprosjekter må være rimelig, forholdsmessig, forutsigbar og harmonisert. Alle hensyn må inkluderes i sektorbehandlingen så unødige prosesser, tidsforsinkelser og urimelige krav ikke oppstår uten saklig grunn. Energi Norge har stått bak en bransjesatsing på FoU innen bedre miljødesign ved vassdragsregulering, der produksjon og lokalt miljø optimaliseres. Prosjektet SafePass ble tildelt 14 millioner kroner over fire år fra Norges forskningsråd under EnergiX-programmet. Sammen med 12 kraftselskaper, NVE og Miljødirektoratet blir dette en omfattende miljøsatsing med finansiell ramme på 24 millioner kroner. Prosjektet skal i tillegg til faglig kvalitet også gi operative løsninger for fiskevandring med minimering av krafttap i regulerte vassdrag, samlet i en håndbok til bruk av kraftnæringen og forvaltning. Prosjektet hadde oppstartmøte i januar og vil ledes og administreres av CEDREN. Vannkraft behøver også skattelette Scheel-utvalget la fram sin rapport om endringer i næringsbeskatningen like før årsskiftet. Sentralt i utvalgets rapport er forslaget om å redusere selskapsskattesatsen fra 27 til 20 prosent. I tråd med mandatet har ikke utvalget vurdert særskatteregimene og legger til grunn at skatteprovenyet opprettholdes innenfor vannkraft. Energi Norge la i sitt høringssvar vekt på at vannkraft må omfattes av de samme lettelser som øvrig næringsvirksomhet. Scheel-utvalget har ikke foretatt noen egen vurdering av koblingen mellom selskapsskatt og særskatt, men legger til grunn at Tilsvarende legges til grunn at redusert selskapsskatt motvirkes av økt særskatt for petroleumsselskap samt at grunnrenteskatten på vannkraft økes. Vannkraft beskattes i dag svært strengt og har vært gjenstand for flere skatteskjerpelser de senere årene. Kraftsystemene i Europa blir stadig mer integrerte og rammevilkårene får derfor stor betydning for lokalisering av ny produksjon og konkurranse mellom produksjonsteknologier. Dette er et forhold som illustreres godt i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet. For å unngå ytterligere konkurransevridning i vannkraftens disfavør, er det viktig at også vannkraft omfattes av lettelser i selskapsskattesatsen uten at denne fordelen skal elimineres gjennom økt grunnrenteskatt. For fornybarnæringen vil endringene om de gjennomføres som foreslått av utvalget innebære en skattelettelse for vindkraft, nettvirksomhet og all annen virksomhet, utenom vannkraft. Utvalget KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

6 foreslår at provenytapet ved skattelettelsene skal dekkes inn gjennom skjerpelser på flere områder. For kraftnæringen er forslaget om skjerpelser i rentebegrensningsregelen den endringen som trolig er mest relevant. I tillegg til å begrunne forslaget om at også vannkraft må omfattes av lettelser i næringsbeskatningen, peker Energi Norge på svakheter i utformingen av grunnrenteskattesystemet som må rettes opp. Det gjelder fastsetting av friinntektsrenten, som skal skjerme noe av inntekten fra grunnrentebeskatning. Mange medlemsbedrifter gir uttrykk for at grunnrenteskatten slik den i dag er utformet, framstår som en barriere for nyinvesteringer og opprusting og utvidelser i eksisterende anlegg. Friinntektsrenten fastsettes på grunnlag av kortsiktige renter, statskasseveksler med 12 måneders løpetid, og er 1,3 prosent for Energi Norge mener renten må tilpasses en næring med et svært langsiktig investeringsperspektiv og har foreslått en normrente basert på en fast realrente på 2,5 prosent, pluss løpende inflasjon med tillegg av en risikotillegg. En mer stabil normrente som gir aktørene større forutsigbarhet er viktig for å stimulere til samfunnsmessig viktig investeringer, særlig i opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/U) framover. KLIMA Norsk og europeisk klimapolitikk mot 2030 EU arbeidet i første kvartal videre med nye klimamål og virkemidler for Med vedtaket om etableringen av en Energiunion på toppmøtet i mars, er 2030-pakken knyttet enda nærmere forsyningssikkerhetshensyn. Det har blitt gjennomført en høring av endringer i det europeiske kvotesystemet ETS, hvor Energi Norge har gitt innspill med hovedvekt på styrking av kvotemarkedet og videreføring av kompensasjon for industrien. Energi Norge har arbeidet videre innenfor Eurelectric for å sikre tidlig innføring av en robust stabilitetsmekanisme for ETS (MSR), og denne er nå er inne i en sluttfase mellom Europarådet og parlamentet. Energi Norges klimaforum og utvalget for produksjon, energi- og klimapolitikk (PEK) er brukt som plattform. Energi Norge har også gitt innspill til norske myndigheter om norske posisjoner for en ny styringsstruktur for 2030-målene (governance) med vekt på elektrifisering. Videre har Energi Norge deltatt i diskusjonene om en ny norsk utslippsforpliktelse etter 2020 og klimalov. Våre innspill i samråd med NHO som ble overgitt sentrale myndigheter tidlig i fjor, ble fulgt opp i klimameldingen som ble vedtatt av Stortinget i mars. Her knyttes Norge til EUs felles utslippsforpliktelse. Meldingen må følges opp av konkrete tiltak, særlig i transportsektoren. Innspillene våre om behov for en bedre styringsstruktur på klimaområdet ble fulgt opp i Stortingets vedtak om en klimalov. Lovfestingen av mål for 2030 og 2050 skal ta utgangspunkt i skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor slik vi har vektlagt. Helhetlig energimelding Arbeidet med den helhetlige energimeldingen er høyt prioritert. Energi Norges skriftlige innspill som ble oversendt OED 20. oktober, er fulgt opp gjennom dialog med departementene i første kvartal. På bakgrunn av nye utviklingstrekk og ny kunnskap arbeider vi nå med et oppfølgingsinnspill som skal oversendes tidlig i andre kvartal. Det planlegges også et nytt møte med departementsgruppen. Energimeldingen er utsatt til våren Felles innspill om primærenergifaktoren Energi Norge har gjennom Eurlectric arbeidet videre med å påvirke EU- kommisjonens bruk av primærenergifaktorer i EU-direktivene. Det er i samarbeid med Svensk Energi, Dansk Energi og Finsk Energi utformet et forslag til uttalelse om bruk av primærenergifaktoren i energipolitikken. Samarbeid med juridiske fagmiljøer Som en del av en helhetlig tilnærming til energispørsmål, har Energi Norge videreført samarbeidet med juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Vi har finansiert en ny mastergradsavhandling om naturmangfoldregelverk og vindkraftutbygging, og er i dialog med stipendiaten. Vi deltar i faglige diskusjoner, herunder om vassdragsjuridiske spørsmål, nye norske klimamål og klimalov som virkemiddel. Det blir arrangert et fagjuridisk seminar om EU/EØS energirett 6. mai i samarbeid med UiO. ENERGIEFFEKTIVISERING OG VARME Forslag til nye energikrav i bygg Forslag til nye energikrav i teknisk byggeforskrift (TEK15) ble sendt på høring i februar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tatt hensyn til mange av Energi Norges innspill i høringsforslaget. Energirammekravet legges på netto energi, slik at energibruken i bygg settes ut fra byggets standard, og individuell energiproduksjon og kollektiv energiproduksjon vil være likeverdige alternativer for utbygger. For store bygg setter departementet krav til energifleksibilitet. Dette sammen med tilknytningsplikt for fjernvarme sikrer at det vil bli valgt fjernvarme for bygg over kvadratmeter i områder der dette er tilgjengelig. Utenfor fjernvarmeområder vil det bli bygget mange vannbårne distribusjonssystemer. I forslaget åpnes det for at man kan ta i bruk elkjel i de store byggene, og panelovner i de små ved at restriksjonen for bruk av direktevirkende elektrisitet fjernes. Energi Norge skal levere høringsuttalelse 18. mai. Utfasing av olje som fjernvarmekilde En innstilling som ble behandlet i Stortinget 17. mars i forbindelse med et dok 8 forslag om energimerkeordningen, inneholder et vedtak om å fase ut fossil olje i fjernvarmesystemet. OED har bedt kraftnæringen redegjøre for tiltak og hvilke virkemidler som skal til. Miljødirektoratet har bedt om en oversikt over bruk av olje og gass i fjernvarmen samt installert effekt som bakgrunn for tiltak for CO2-reduksjon i alle sektorer. CO2-nøytral spillvarme fra avfall Energi- og miljømyndighetene har ulik tilnærming til utslipp fra spillvarme. I Miljødirektoratets rapporter er utslipp fra avfallsfor- 6 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

7 Foto: Emilie Ashley Lyse brenning allokert fjernvarmesektoren, likeledes i SSBs statistikker for utslippsregnskap. Kraftnæringen jobber for at utslipp i avfallssektoren også allokeres dit, ettersom de har ansvaret for å redusere utslippene. Fjernvarmesektoren kan kun ta ansvar for egne utslipp, fra fossil olje og gass. Det er startet en dialog mellom myndighetene, Energi Norge og Norsk Fjernvarme, og det forberedes en politisk diskusjon rundt dette temaet på Arendalsuka 13. august. TA KRAFTEN I BRUK Grønne datasentre Forslaget fra representanter i Stortinget om tiltak for å skape ny grønn vekst i Norge og like konkurransevilkår med våre naboland gjennom redusert elavgift for etablering av grønne datasentre, har blitt utsatt av Stortingsflertallet. Regjeringen vil vurdere dette i forbindelse med statsbudsjettet for Samarbeidet med IKT-Norge og Innovasjon Norge om rammebetingelser for grønne datasentre videreføres. Elektrifisering av transportsektoren Reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren blir det viktigste nasjonale tiltaket for reduksjon i utslipp av klimagasser fram mot Regjeringens klimamelding understreker dette. Elektrifisering er det viktigste svaret på den utfordringen. Det blir viktig at kraftnæringen sikrer utbygging av nødvendig infrastruktur som gjør denne elektrifiseringen mulig. Energi Norge har sluttet seg til Grønt Skipsfartsprogram som ble etablert 16. januar i år, og har videre gitt DNV-GL oppdraget med å utarbeide en rapport om behovene for forsterkninger i kraftnettet for å kunne elektrifisere de viktigste bilfergestrekningene i Norge. Totalt 38 nettselskaper leverer bidrag til rapporten som presenteres på Energi Norges sommerfestarrangement 20. mai. Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv Prosjektet Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv hadde konstituerende møte i januar. Det er god oppslutning blant medlemmene som mener dette er et viktig satsingsområde. Medlemmene har bidratt både økonomisk og med data. Prosjektet er startet med bakgrunn i erkjennelsen av at det skal brukes milliarder på å oppgradere næringens dammer i tråd med damsikkerhetsforskriften. Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap som kan sikre at midler brukes på de sikkerhetstiltakene som gir størst virkning. Styringsgruppen ønsker å ha et konstruktivt samarbeid med myndighetene og har kommet langt i dialogen om premissene for et slikt samarbeid. KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

8 Nett og marked Foto: Camilla M Granheim, Energi Norge NETTREGULERING Økonomiske regulering i endring NVE vil sende en rekke endringsforslag på høring, inkludert utjevning av inntektsrammene mellom år, ny effektivitetsmodell for regionalnettet og forbedring av kompensasjon som følge av inntektstap ved sammenslåing av nettselskaper. Dessuten blir det et forslag til justering av utbetalingssatsene ved svært lange avbrudd, NVE utreder også en sammenslåing av reguleringsmodellen for distribusjons- og regionalnett. Når det gjelder kryssubsidiering, vil NVE ta stilling til det endelige kravet om nettselskapenes kjøp fra andre selskap i samme konsern. Det kan også komme andre endringer i reguleringsmodellen som følge av forslag fra Reiten-utvalget, som økt normkostnadsandel. Sentralnettstarifferingen Det europeiske energiregulatorbyrået ACER har igangsatt et prosjekt for å se på mulighetene for å harmonisere sentralnettstariffene i Europa. Energi Norge deltar i arbeidet og har gitt innspill. Dette vil bli fulgt opp med videre arbeid i blant annet i Eurelectric. Vider er det satt i gang en diskusjon om tarifferingen av industribedriftene i regionalnettet der det er ulik praksis. Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet Energi Norge har i første kvartal gitt faglige innspill og forslag til NVE om ulike tariffmodeller knyttet til deres arbeid med overgang til effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet. NVE vil første halvår 2015 sende ut en konsepthøring. Vi har arrangert et svært godt besøkt møte om temaet. Vi har også startet et arbeid med å forenkle anleggsbidragsordningen og dermed tilknytningen til nettet. Konsesjonsprosessen for nettanlegg Det er utarbeidet innspill til NVE på konkrete forbedringsmuligheter i NVEs regelverk for konsesjonsbehandling. Det blir oppfølgingsmøte med NVE om saken i mai for å diskutere forslagene. Salg av sentralnettsanlegg til Statnett I tråd med innspill fra Energi Norge, foreslår Olje- og energidepartementet (OED) å endre metoden for verdsetting av sentralnettsanlegg ved salg til Statnett. Dette innebærer at det økonomiske vederlaget blir et forhandlingsspørsmål i hvert enkelt tilfelle. 8 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

9 Når EUs eldirektiv 3 implementeres i norsk lov, vil det bare være Statnett som kan eie sentralnettsanlegg i Norge. Det betyr at alle nettselskaper som i dag eier sentralnett, må selge sine anlegg til systemoperatøren. Kraftnæringens innspill har langt på vei blitt hørt. Det er positivt at departementet nå har forlatt modellen der regulatoren skal fastsette metoden for beregning av vederlaget for anlegg, mot at partene kan stå fritt til å velge avtaleform. Departementet slår med denne endringen fast det selvsagte utgangspunktet at nettselskaper som overdrar sentralnettsanlegg til Statnett, skal få full erstatning for sitt økonomiske tap. NETTUTVIKLING Tett oppfølging av regelverksutvikling Energi Norge har gjennom sine ulike utvalg og fagfora, fulgt opp arbeidet med regelverksutvikling i EU og implikasjoner for norsk regelverk og norske aktører. Energi Norges arbeid med analyse av investeringer og kostnadsutviklingen i sentralnettet er godt i gang. Oppfølgingsprosjektet i samarbeid med ADAPT Consulting er i gang og følges løpende opp i utvalg for marked og nett. Energi Norge har avholdt flere medlemsmøter både lokalt og regionalt i tilknytning til oppfølgingen av Reiten-utvalgets anbefalinger, OEDs mulige konklusjoner på området og potensielle konsekvenser, muligheter og utfordringer for medlemmene. Det har vært avholdt avklaringsmøter med OED, NVE og Statnett om saken. Videre har Energi Norge gitt veiledning og råd i forbindelse med gjeldende regler og myndighetspraktisering når selskaper vurderer organisatoriske endringer. Energi Norge har arrangert et medlemsmøte om praktiske utfordringer og tilnærminger ved organisasjonsendringer, og gitt innspill på CEER-høring (Council of European Energy Regulators) om fremtidens DSO-rolle. MARKEDSUTVIKLING Markedsdesign og den tredje markedspakken Energi Norges arbeid med markedsdesign er fulgt opp gjennom ulike prosjekter og koordinering i Fagforum Markedsdesign og i utvalget for marked og nett. Arbeidet har vært fokusert på markedsdesign under nye rammebetingelser, kapasitetsallokering, flaskehalshåndtering og ulike løsninger for intradag-, forward- og kapasitetsmarkeder, Statnetts system- og markedsutviklingsplan, SMUP, rampingrestrik- Grøtavær utenfor Harstad. KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL Foto: 2015 Trygve Mellvang-Berg 9

10 sjoner på kabler til utlandet og utøvelsen av systemansvaret, herunder bruk av systemkritiske vedtak og produksjonstilpasning. Kraftnæring tar til etterretning at fristen for Elhub utsettes til februar 2017 Energi Norge har deltatt på et ENTSO-E arbeidsmøte vedrørende forslag til såkalte nettverkskoder regler som skal følges ved tilkobling av produksjon eller forbruk til nettet. Aktiviteter i Eurelectric Energi Norge har deltatt i Eurelectrics møter i Markets Committee, WG Distribution System Design og DSO Committee. Fokuset i vårt arbeid er knyttet til utviklingen av krav og rettigheter for DSOer, grensesnittet mellom DSO og TSO, europeisk nettutvikling og markedsutvikling i Europa som påvirker det norske og nordiske markedet. Det er avholdt eget møte med NVE om hvordan prosessen med å integrere nye Network Codes i norsk regelverk bør gjennomføres. Dette arbeidet vil følges videre opp i år. Forsyningssikkerhet Møter er avholdt med KraftCert for å avklare fremtidig samarbeid. Smart strøm (AMS) Energi Norge viderefører rollen som tilrettelegger for aktuelle møteplasser og koordinering av tiltak av felles interesse i forbindelse med innføringen av smart strøm (AMS). Selv om mange selskap allerede er i gang med anskaffelser, piloter og utrulling, har Energi Norge igjen bidratt til avklaring av forskriftens bestemmelser om anlegg som ikke pålegges installasjon av AMS. Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Det er nå tydelige signaler om utredning av huber for sluttbrukermarkedene i Finland. Sverige synes å bevege seg saktere. Både tempo og rekkefølgen på tiltakene er ulik, men vi kan i hovedsak si at utviklingen over år synes å konvergere mot harmoniserte løsninger som kan bidra til økt internasjonal konkurranse. På nordisk nivå er det noe økt interesse for koordinert opptreden når det gjelder design av sluttbrukermarkedet. Dette synes drevet av at temaet har stort fokus på mange nivå i EU og Eurelectric. SLUTTBRUKERMARKEDET Avregning og prisrapportering I løpet av første kvartal har Energi Norge fulgt opp NVE i forhold til høringer av endringer i avregningsforskriften og forskrift om prisrapportering. Vårt hovedbudskap er: Rapportering av tilbud om avtaler og priser bør skje på en effektiv måte. Oppstartsfristene er så knappe at den første tiden etter fristen må betraktes som en implementeringsperiode frem mot slutten av mai. Forbrukerrettigheter og -politikk I løpet av første kvartal er det startet aktivitet for ajourhold av kraftnæringens standardavtaler for levering av nettjenester og kraft til forbrukerkunder. Det understrekes at dette ikke er noen reforhandling av avtalene, men en oppdatering i forhold til vedtatte forskrifts- og lovendringer som er gjort etter Dette skjer i samtaler med avtalemotpart Forbrukerombudet. Energi Norge har avgitt høringsuttalelse til ny lov om klagenemnder. Ny lov medfører ikke endringer som berører medlemmene i hverdagen, men kan på sikt gi grunnlag for noe endret organisering av nemnda. Vi må forvente at det vil skje. Kraftledninger fra Fortun kraftverk i Årdal. Foto: Helena Nynäs, NVE 10 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

11 Energi Norges arbeidslivsteam. Foto: Camilla M. Granheim Arbeidsliv ARBEIDSGIVERPOLITIKK Samler og styrker arbeidsgiverteamet Fra 1. januar har arbeidsgiverpolitisk avdeling fått utvidet ansvar og styrket bemanning. I tillegg til de tradisjonelle områdene som jus og tariff, omfatter nå avdelingen også HMS, kompetanse og rekruttering. Gjennom et utvidet samarbeid med NHO, får også Energi Norges medlemmer tilgang til flere advokater som kan gi råd innen arbeidsgiverfeltet. Rådgiverteamet på jus og tariff består av: Oskar Rønbeck, NHO, Helene Naper, NHO Telemark og Hans Kristian Gjerde, NHO Trøndelag, i tillegg til Ståle Borgersen. Uavhengig av hvor de fysisk er ansatt vil de kunne bistå Energi Norges medlemsbedrifter med sin rådgivning. Innen HMS vil det fortsatt være Maria B. Astrup som er ansvarlig, mens Brynhild Totland og Guro Bøe Wensaas (ikke tilstede da bildet ble tatt) har ansvar for rekruttering og kompetanse. Direktør for arbeidsgiverpolitikk, Ståle Borgersen, vil fortsatt ha det faglige ansvaret for hele avdelingen. Tariffoppgjøret 2015 Årets tariffoppgjør var et mellomoppgjør der LO og NHO var parter med sine respektive forbund og foreninger i delegasjonene. Forhandlingene baserte seg på reguleringsbestemmelse for andre avtaleår som finnes i alle tariffavtalene med LO. Her fremkommer det at forhandlingene skal føres på bakgrunn av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet, pris- og lønnsutviklingen som har vært, samt utsikter fremover. Energioverenskomsten mellom Energi Norge og EL & IT Forbundet har en slik bestemmelse. Forhandlingene i mellomoppgjøret ble avsluttet med enighet før påske. Det ble på vårt område ikke gitt generelle tillegg. Kun overenskomstområder som lå under 90 prosent av industriens gjennomsnitt fikk et lavlønnstillegg. Det gjennomføres imidlertid lokale forhandlinger, og eventuelle lønnstillegg vil fremkomme gjennom dette. Rammen for oppgjøret hadde en årslønnsvekst på cirka 2,7 prosent. Denne årslønnsveksten baseres på et overheng på 1 prosent, mens lavlønnstillegget utgjør 0,12 prosent. Etablerte garantiordninger utgjør 0,15 prosent, mens det er en forventet lønnsvekst på rundt 1,4 prosent. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) HMS-benchmarkingundersøkelse I midten av januar sendte TNS Gallup ut den årlige HMS-benchmarkingundersøkelsen til alle Energi Norges medlemsbedrifter. Hensikten med undersøkelsen er å følge med på HMS-trender i kraftnæringen. I tillegg vil resultatene bli vurdert opp mot vedtatt bransjemål om 15 prosent årlig reduksjon i arbeidsrelaterte skader. KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

12 Benchmarkinggruppen og HMS-fagforum vil følge opp arbeidet, og det vil rapporteres til styret i Energi Norge i april. Rapporten fra undersøkelsen forventes ferdigstilt i begynnelsen av april, og blir presentert på HMS-konferansen i Bergen mai. HMS-samarbeid i NHO-fellesskapet NHO-fellesskapet har gjennom sitt samarbeid på tvers av landsforeningene igangsatt et arbeid som skal se på felles tiltak og aktiviteter for alle medlemsbedrifter i NHO. Arbeidet er forankret i NHOs ledergruppe, ledet av Kristin Skogen Lund. Et av tiltakene er et e-lærings grunnkurs i HMS utarbeidet av Norsk Industri i samarbeid med Statoil. Grunnkurset dekker det 40-timers lovpålagte kravet, passer alle næringer og kan bestilles gjennom Næringslivets skole. Videre jobbes det med en brosjyre med råd for gjennomføring av medarbeiderundersøkelser, bruk av bedriftshelsetjeneste, beredskapsverktøy, IA-informasjon, samt oppdatert informasjon og råd om internforskriften. HMS på arrangementer På årets regionmøter der Energi Norges ledergruppe møter toppledelsen fra virksomhetene i regionene var også i år HMS et av temaene. Tilbakemeldingene var gode, med en felles erkjennelse om at HMS er et viktig tema særlig i en tid med økt aktivitet. HMS var også tema på Vinterkonferansen i Stockholm med innlegg og debatt. På HR- og lederkonferansen i februar ble den reviderte IA-avtalen tatt opp. Temadagen om granskning av HMS-hendelser har blitt videreutviklet til et todagers granskningskurs med kursdager i februar, etter ønske fra næringen. Det har også vært arrangert et møte i HMS-fagforum i første kvartal, med referat samhandlingsrommet HMS Energi Norge. Det kreves brukernavn og kode for å delta i samhandlingsrommet. Benchmarkinggruppen og HMS-fagforum er invitert inn i rommet. Interesserte kan få tilgang ved henvendelse til Energi Norge. REKRUTTERING, UTDANNING OG KOMPETANSE Kompetansetiltak og -kartlegging I forbindelse med HR-konferansen i februar, delte Energi Norge ut fysikktimeprisen til Hafslund for å ha gjennomført flest kraftfulle Foto: Askil Mikalsen Jerstad 12 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

13 Energi Norges HR- og lederkonferanse ble avholdt i februar. Foto: Camilla Granheim fysikktimer på videregående skoler i sitt område. Kraftfull fysikktime er et undervisningsopplegg der en ingeniør fra kraftnæringen overtar fysikkundervisningen for en dag. Energi Norge har et ferdig undervisningsopplegg som kan benyttes av virksomhetene, og målet er at over 200 elever hvert år skal få et hyggelig møte med bransjen. Mer informasjon finnes på energinorge.no/fysikktimen. NHOs kompetansebarometer ble lagt frem i mars og viser at det fremdeles er stort behov for teknisk kompetanse i kraftnæringen. Det er derfor viktig å holde trykket oppe når det gjelder rekruttering av unge. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra Energi Norge laget en rapport med utgangspunkt i NHOs kompetansebarometer om hvilken kompetanse kraftnæringen etterspør. Rapporten avdekker at næringen er god til kortsiktig kompetanseplanlegging, men har forbedringspotensial på strategisk kompetansestyring. NIFU-rapporten gir også flere konkrete forslag til tiltak innen kompetanse og rekruttering. Kartleggingsverktøy for fagarbeidere Energi Norge har sammen med EL & IT Forbundet gjennomført en gapanalyse som viser hvilke områder energimontører med fagbrev fra før videregåendereformen i 1994 ikke har hatt opplæring på i forhold til dagens fagbrev. Det er også utviklet et enkelt kartleggingsverktøy. Kartleggingsverktøyet er utprøvd på fire virksomheter, og resultatet kan brukes som et utgangspunkt til å diskutere kompetansebehov i egen virksomhet. Virksomheter som ønsker å kartlegge sine montører på gruppenivå, kan bestille testen gjennom Energi Norge og få en tilsvarende rapport for sin virksomhet, slik at virksomheten enklere kan lage kompetanseplaner og sette i gang kompetansetiltak der det er behov for det. Møteplasser for studenter og næringsliv Energikontaktens årsmøte og arrangementet Smeltedigel som samler næringsliv og NTNU-studenter ble gjennomført i mars med godt oppmøte. Energikontakten har som mål å bidra til å sikre rekruttering av høyt kvalifiserte sivilingeniører til energisektoren ved å legge til rette for nær kontakt mellom næringsliv, studenter og faglærere ved Energi og Miljø-linjen på NTNU. Videre fikk rundt 150 studenter møte representanter fra kraftnæringen og lære mer om jobbmuligheter innen vassdragsteknikk, vann og miljø da Vassfiks gikk av stabelen på NTNU i Trondheim i mars. Hensikten med arrangementet som arrangeres årlig av Institutt for Vann- og Miljøteknikk (IVM) på NTNU, er å vise studenter som allerede er spesialisert innenfor vannkraft og unge fra andre linjer hvilke jobbmuligheter de har etter endt studietid. Samlingen var også en unik anledning for bedriftene til å promotere sommerjobbgarantien som Energi Norge og flere medlemsbedrifter står bak. Denne innebærer at IVM-studenter som har valgt å spesialisere seg innen vassdragsteknikk, er garantert sommerjobb. KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

14 EnergiAkademiet Energiminister Tord Lien i debatt med Sveriges energiminister Ibrahim Baylan på Vinterkonferansen. Foto: Camilla M Granheim ARRANGEMENTER Ambisiøst konferansemål EnergiAkademiet har i 2015 et mål om å arrangere mer enn hundre kurs og konferansen med ambisjon om å trekke deltakere. Dette er et ambisiøst mål, da det i henhold til SSB-statistikk jobber om lag mennesker i kraftnæringen. I tillegg er det igangsatt et prosjekt for å få til en bedre nettbutikløsning slik at publikasjonene blir lettere tilgjengelig for bransjen. Arrangementer januar-mars I første kvartal ble det avholdt 28 arrangementer, inkludert to av de største konferansene PTK (Produksjonsteknisk konferanse) og Vinterkonferansen som begge satte deltakerrekord. Nesten 500 deltakere og 37 utstillere tok turen til PTK i teknologihovedstaden Trondheim for faglig påfyll, utveksling av driftserfaring og presentasjon av nyvinninger og ny teknologi. TrønderEnergi var i år en nyttig samarbeidspartner. Vinterkonferansen ble avholdt i Stockholm der de fleste av kraftnæringens ledere blant annet fikk med seg at olje- og energiminister Tord Lien sammen med sin svenske kollega energiminister Ibrahim Baylan diskuterte politiske utfordringer for det nordiske energisystemet. Årets HR- og lederkonferanse gikk av stabelen på Gardermoen i februar med enda flere deltagere og utstillere enn i fjor. Det var et variert program med fokus blant annet på ansattes ytringsfrihet i sosiale medier, pensjonsutfordringer og relevante ledelsestemaer i bransjen. Andre høydepunkter i første kvartal var kurset Verdiskapende styrearbeid for kraftnæringen som deltakerne opplevde som svært nyttig, men hvor deltakelsen dessverre var i laveste laget. Videre er det stort fokus på sikkerhet i næringen for tiden, og EnergiAkademiet har arrangert en rekke kurs der dette var hovedtema, deriblant Elsikker håndtering av AMS-brytere, Sikkerhet for allmennheten rundt vassdragsanlegg, Ulykker kurs for granskningsledere og Tolking av byggherreforskriften. 14 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

15 PUBLIKASJONER Tilstandskontrollhåndbøkene for vannkraft, damanlegg og vindkraft som er utviklet i samarbeid med kraftnæringen og inneholder beskrivelser, tilstandskontrollmetoder og kontrollprogram for alle komponenter, har blitt godt mottatt hos brukerne. Håndbøkene er tilgjengelig via en online plattform hvor kundene kan abonnere på årlig basis. Det har blitt lansert to nye utgivelser av normer og foretatt et nytt opptrykk av en forskrift: NEK 439:2015, del C Lavspenningstavler og kanalsystemer, Guide for spesifisering av tavler NEK 405 Elkontroll i bolig og næring som er en samlenorm og består av fire delnormer i serien FSE Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (nyopptrykk) I tillegg ble bladet Elsikkerhet fra DSB sendt ut i februar. Dette skulle ha kommet i desember 2014, men ble forsinket fra DSBs side. I denne utgivelsen var det vedlagt en informasjonsbrosjyre om NEK 439-serien og NEK 439. EnergiAkademiet har i underkant av abonnenter som abonnerer på mer enn blader. Utover nylanseringene har det vært et kvartal med jevnt salg av våre publikasjoner. Elektroinstallatørprøven EnergiAkademiet arrangerer to elektroinstallatørprøver i året. Den første i år ble avholdt 18. mars, med 138 kandidater fordelt på 12 prøvesteder i Norge og ved ambassaden i Haag. Dette var vesentlig flere kandidater enn normalt ved vårprøven. I forkant av prøven ble det utviklet nye oppgaver, gjennomført omfattende saksbehandling av nye og gamle kandidater, samt betydelig planlegging i forbindelse med selve arrangementene. Få dager etter prøvedatoen ble det som vanlig arrangert et oppsummeringsmøte med prøvenemndene for å bli enige om kriteriene som skal legges til grunn. Sensuren faller 28. april. FORSKNING Forskningsrådet har kommet med en ny FME-utlysning. Veiledende økonomisk ramme for Forskningsrådets finansiering av et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) er millioner kroner per år i inntil åtte år. Brukerpartnerne i konsortiet skal bidra med minst 50 prosent av Forskningsrådets finansiering. Energi Norge er med i to pre-søknader en innenfor «Fleksibilitet og bærekraft i fremtidens vannkraftsystem» og en innenfor Fleksible og intelligente distribusjonsnett. EnergiAkademiet administrerer 22 større fellesfinansierte forskningsprosjekter der Forskningsrådet bidrar med støtte i de fleste prosjektene. 76 bedrifter deltar i prosjektene og med nye prosjektideer for å få økt kunnskap om og gode løsninger på relevante problemstillinger. Energi Norge er svært fornøyd med utviklingen av Norsk Vannkraftsenter (NVKS) i oppstartsåret. De vesentligste arbeidsoppgavene som er beskrevet i handlingsplanen og i avtaler mellom partnere, er gjennomført. NVKS har 19 aktive deltakere blant sine medlemsbedrifter. NVEs Per Sanderud i samtale med Hans Olav Ween i Energi Norge på Vinterkonferansen. Foto: Camilla M Granheim KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

16 Kommunikasjon og samfunnskontakt Markering av Strømmens dag på Strømmen Storsenter. Foto: Eivind Hodne Steen MEDIER OG OMDØMME Medieomtale Energi Norge var omtalt i rundt 150 mediesaker i første kvartal, med 10,8 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 240/20,6 i samme periode året før. Dekningen i trykt presse fordelte seg med 50 prosent på lokalmedier, 36 prosent på riksmedier, ni prosent på regionmedier og fem prosent på fagmedier. I tillegg genererte arrangementet Strømmens dag over 40 mediesaker som ble frontet av medlemsbedriftene. Her er noen av sakene Energi Norge uttalte seg om: Tilsvar om kraftpolitikk i Aftenposten (innlegg) Strømmens dag markeres over hele landet (direkte på Nitimen og Østlandssendingen) Nye klimamål gir utslippskutt og forutsigbarhet EUs energiunion vil styrke energisamarbeidet i Europa Tilsvar om eierskap og produktivitet i Dagens Næringsliv (innlegg) Energi Norge og Svensk Energi advarer mot økt fornybarmål Økende kraftoverskudd må brukes til klimatiltak Ny strømprisportal i regi av Forbrukerrådet fra juni Vinterkonferansen i Stockholm ble for øvrig dekket av Dagens Industri, Bloomberg News, Teknisk Ukeblad, Europower/Energi og Montel. Strømmens dag Kraftnæringen markerte for første gang Strømmens dag 23. januar, som et nordisk samarbeid for å øke bevisstheten og engasjementet for strømmens betydning i samfunnet. Energi Norge etablerte en Facebook-side og produserte filmer og materiell som medlemsbedriftene fritt kunne benytte. 50 bedrifter markerte dagen, over mennesker ble nådd på Facebook og så filmene om strømmen. Dagen resulterte i 270 bilder på Instagram og over 40 mediesaker over hele landet. Omdømme TNS Gallups energibarometer for første kvartal (gjennomført februar) viser ny toppmåling på 58 av 100 poeng. Dette er ett poeng opp fra forrige måling og tre poeng høyere enn samme periode i fjor. 16 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

17 Økningen skjer i en periode med stabilt lave vinterpriser, men også mye uvær og en rekke strømbrudd flere steder i landet. Ny toppnotering for pristillit, innovasjon og informasjon. WEB OG PUBLIKASJONER Websiden energinorge.no Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. I januar ble det registrert unike brukere på nettsiden, mens og besøkte siden i henholdsvis februar og mars. For kvartalet under ett, var det nesten flere brukere enn i samme periode i fjor. I løpet av første kvartal har vi lansert artikkelserien Ukens innblikk som forteller historien bak et arbeidshverdagsbilde på Instagram. Hver fredag får du møte én av kraftnæringens helter som forteller om jobben han eller hun gjør. Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via e-post. Påmelding skjer via en link på energinorge.no. Per 16. april har nyhetsbrevet registrerte abonnenter. EnergiNytt som sendes ut hver fredag speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer siste ukes nyhetssaker og aktuelle arrangementer. EnergiForum Energi Norges medlemsblad EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører kraftnæringen og vår virksomhet. Årets første utgivelse som ble distribuert på Vinterkonferansen i Stockholm i mars, satte søkelys på kompetansebehovene i kraftnæringen. Neste utgave utkommer i juni. Sosiale medier Strømmens dag på Facebook har per 16. april 772 likes. Det var stort engasjement i sosiale medier i anledning markeringen 23. januar, noe som blant annet førte til at filmene om Strømmen i egen person nådde brukere og ble vist ganger. På Instagram ble det delt totalt 270 bilder med emneknaggen #strømglede. Videre ønsker vi oss flere arbeidshverdagsbilder fra ansatte i fornybarnæringen på Instagram. Benytt emneknaggen #strømbassadør. Energi Norge har per 16. april 452 og følgere på henholdsvis Linkedin og Twitter. Lik oss du også! MYNDIGHETSKONTAKT Fokusområder Beredskapsvakt I desember fremmet regjeringen flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Ett av forslagene som ble fremmet hadde blitt endret i løpet av høringsprosessen. I høringsdokumentet gikk regjeringen inn for å at omregningsfaktoren for beredskapsvakt/hjemmevakt skulle endres fra 1/5 til 1/8. I lovforslaget var ordlyden endret: For I mars ble vi kjent med energimontørlærling Abul al-mamuri i BKK Nett i artikkelserien Ukens innblikk på energinorge.no. Foto: BKK beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel mellom 1/8 og 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Den foreslåtte lovteksten ble av Energi Norge ikke oppfattet å være noen forbedring fra den opprinnelige reguleringen. Energi Norge hadde møter med enkelte utvalgte stortingspolitikere om saken, og Energi Norge argumenterte for at det var bedre å ha en lovregulert beregningstall, fremfor et intervall. Sannsynligheten for konflikter ved en intervallordning ville medføre at den ikke ville føre til endringer i reell kompensasjon. Energi Norge fastholdt at det var bedre med KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

18 en høyere beregningstall fremfor et intervall, og at 1/7 ville være betydelig bedre enn dagens ordning. Stortingets vedtak ble en endring i kompensasjonssatsen fra 1/5 til 1/7, det vil si at hver syvende beredskapsvakttime gir rett til avspasering, mot hver femte i dag. Vannplanarbeidet Kontakt har blitt etablert og møter avholdt med fagbevegelsen. I de første møtene har vannplanarbeidet stått sentralt. Samtidig har det åpnet opp for kontakt på andre politikkområder med felles interesser. Det er viktig at arbeidstakerorganisasjonene har kjennskap til vannplanarbeidet og de konsekvenser disse vil kunne ha for krafttilførsel og -pris. Organisasjonene har et stort lokalt apparat, og kontakter vil bli videreformidlet lokalt slik at det kan skapes en dialog mellom våre medlemmer og de lokale arbeidstakerorganisasjonene. Stortingsmøter om nettorganisering Møter har vært holdt med flere partier på Stortinget knyttet til oppfølging av Reiten og viktigheten av at tredje elmarkedspakke blir introdusert. Fagforum myndighetskontakt 14. januar ble årets første fagforumsmøte for myndighetskontakter avholdt. Energi Norges nye Topp 12 ble presentert på møtet, og det ble videre orientert om arbeidet med interne posisjoner knyttet til Norges klimamål og arbeid gjort internt for å få på plass en felles posisjon med NHO på området. Vi lykkes med å få NHO til å slutte seg til de prinsipper som vi hadde lagt til grunn for hva Norge burde ta på seg som forpliktelser for 2030 og Vannplanarbeidet var også på agendaen på dette fagforummøtet. Interessentarbeid Energi Norge har hatt møter med Zero, Bellona og Natur og Ungdom (NU). Som i fjor planlegger vi å ha et felles arrangement med miljøorganisasjonene under Arendalsuka. ENERGI NORGES BRUSSEL-KONTOR Ny medarbeider Brusselkontoret fikk i januar en ny EU-rådgiver, Eivind Hodne Steen, som stasjoneres permanent i Brussel. Videre ser en arbeidsgruppe på mulighetene for samlokalisering av de nordiske organisasjonene i nye lokaler i Brussel. Også medlemsbedrifter vil bli invitert til å være med. Europeisk engasjement Den nye EU-kommisjonens hovedprosjekt er lanseringen av en energiunion. Den bygger på de fem hovedpilarene forsyningssikkerhet, fullføring av det indre energimarked, tiltak for å dempe etterspørselen av energi, dekarbonisering av energimiksen og satsing på teknologiutvikling. Det er fortsatt et stort fokus på vekst og nye jobber og her står satsing på energiinfrastruktur sentralt. Energi Norge har overlevert høringssvar til OED i forbindelse med regjeringens arbeid med energiunionen. Den varslede meldingen om detaljmarkedet er ytterligere utsatt. Arbeidet med å innføre Framework guidelines og network codes av mange omtalt som den fjerde pakke skal intensifieres med mål om å være på plass hurtigst mulig. Den tredje energimarkedspakken er ennå ikke vedtatt i EØS-komiteen. Uenighet om norsk deltagelse i ACER og forsinkelser på islandsk side oppgis som hovedårsaker, men vil forhåpentligvis være på plass slik at nødvendige endringer i norsk lovgivning er på plass før sommeren. Konferanser og møter Brusselkontoret er med i planleggingen av Eurelctric Annual Convention i Berlin tidlig i juni, der Statkrafts konsernsjef Christian Rynning- Tønnesen er en av hovedtalerne. På dette årsmøtet skal det også velges to nye visepresidenter. Norsk kandidatur er fremmet. Administrerende direktør Oluf Ulseth leder en av de viktigste komiteene i Eurelectric (Energy Policy & Generation) og Statkrafts Anne Bolle har overtatt ledervervet i arbeidsgruppen Climate Change. Brusselkontoret har også deltatt på møter i Eurelectrics Energy Policy og Generation Committee, Brussel Electricity Club, samt NordEnergis styre- og koordineringsgrupper. Energi Norge overtar ledelsen av Nordenergi høsten Kontoret har også deltatt i et første møte i Brussel med en rekke organisasjoner med vannkraftinteresser for hvordan studien The Hydropower Sector s Contribution To A Sustainable And Prosperous Europe skal fremmes i Brussel. Rapporten vil bli lansert i slutten av andre kvartal I første kvartal ble det avholdt styremøte i Brussel. I annet kvartal 2015 vil Fagforum Myndighetskontakt ha møte og seminar i Brussel. Styre og ledelse i Østfold Energi har varslet sin ankomst senere på året. 18 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015

19 Foto: Trygve Mellvang-Berg KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL

20 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST 20 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2015