Nr 2 - mars NM i kjøttskjæring. Knivet om seier. side SL i Romania side 4 Ny Arbeidstidsavtale side 7

Transkript

1 Nr 2 - mars 2012 NM i kjøttskjæring Knivet om seier side 9 12 SL i Romania side 4 Ny Arbeidstidsavtale side år

2 I skolen Yrkesfag og yrkesstolthet [ redaktøren ] Det var fullt på tilskuerbenkene under NM i kjøttskjæring på Nannestad videregående skole i begynnelsen av februar. Mange som satt der var elever i Vg1 som står overfor det vanskelige valget av veien videre i utdanningsløpet. Bildene til fotograf Bo Mathisen på forsiden og i reportasjen fra skolekonkurransen i dette nummeret av I skolen forteller sitt om stemningen og engasjementet hos både deltakerne og tilskuerne. En hel dag fikk Vg1-elever i 16-årsalderen og lærlinger demonstrere håndverk og ferdigheter i et yrke ikke så mange vet noe om. På skolen heter faget på Vg1 «Matfag», men som på andre yrkesfaglige program består det av små smakebiter fra en stor miks av mange forskjellige yrkesfag. I videregående opplæring er det cirka 180 fag som fører fram til yrkeskompetanse med fagbrev eller svennebrev. Det kan jammen ikke være lett verken for elevene, foreldrene, lærerne eller rådgiverne å ha full oversikt over alle mulighetene som finnes, og hvilke som kan føre til lærlingplass og jobb. Nannestad videregående skole var for én dag utstillingsvindu for et fag i en bransje som forteller om et skrikende behov for lærlinger, samtidig som skolene har vanskelig for å få nok elever til å velge faget. NM i kjøttskjæring blir arrangert av bransjen, ved siden av Yrkes-NM (WorldSkills), men vinnerne kan gå videre til Yrkes- EM og Yrkes-VM. Det er ingen tvil om at det å være norgesmester, europamester eller verdensmester er et pluss å ha på CV-en for vinneren. Men kanskje er andre sider ved skolekonkurransene vel så viktige. Noen av de beste fagfolkene i bransjen deltar som dommere. Elever og lærlinger får vist hva de kan, og formelig lyser av yrkesstolthet. Bedrifter i bransjen er til stede og mange har stort behov for lærlinger. Ikke alle skoler deltar selv i skolekonkurranser, men mange tar med elever til arrangementene som finnes for å gi dem kunnskap om ulike yrker. For skoler i Østlands-området kan det derfor være verdt å minne om at det i slutten av oktober er norgesmesterskap i 28 fag på Norges Varemasse i Lillestrøm. I år er det Akershus fylkeskommune som skal arrangere Yrkes- NM i samarbeid med WorldSkills Norway. Sidsel Valum Ny arbeidsgruppe Etter forslag fra Bjørnulf Schanche i SL Nordland har forbundsstyret i SL vedtatt å opprette en ad hoc-gruppe med fire medlemmer og sekretær fra forbundskontoret, som skal stake ut kursen for forbundets politikk framover når det gjelder yrkesfagene. Den skal også forberede innspill til forbundet, LO og KD i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om yrkesfag som er varslet i vårhalvåret AU har fått fullmakt til å utnevne gruppa, som skal ha representanter fra minst tre ulike utdanningsprogram. Kurs for tospråklige lærere NAFO tilbyr nye kurs for tospråklige lærere. Kurset skreddersys etter skoleeiers og skolers behov og kan for eksempel omhandle tospråklighet, tospråklige læreres rolle, tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring, arbeid med læreplaner eller lærersamarbeid. Kursene tilbys gratis, de arrangeres lokalt og oppdraget må komme fra skoleeiere. Kontakt rådgiver Saleh Mousavi for nærmere informasjon eller for bestilling av oppdrag: saleh.mousavi@hioa.no Lokal landsmøtekomité Etter forslag fra SL Rogaland har forbundsstyret valgt følgende komité som skal forberede de lokale rammene rundt landsmøtet i Haugesund i 2013: Fra AU i SL Rogaland: Monika Kvilhaugsvik og Ragnhild Mikkelsen. Fra SL Haugesund: Anders Lorenz, Edgar Kåre Pettersen, Astrid L. Jensen og Gunn Sørhaug. Fra SL Karmøy: Anne Helle. SL i Romania Side 4-5 Tillitsvalgt Side 13 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: FOTO: SIDSEL VALUM Klok med bok Side 14 Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Foto: ifsli Foto: Susanne Lavik/Borkedalen skole Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Forbundslederen mener 7 NM i kjøttskjæring 9 Tillitsvalgt i SL 13 Støtter skolebibliotek 14 Spør SL 19 NM i kjøttskjæring Knivet om seier side 8 10 SL i Romania side 4 Ny Arbeidstidsavtale side 6 7 Nr 2 - mars år FORSIDEN: Lærling Stian Solhaug Store-Re (19) ved Nortura Rudshøgda (forsidebildet) vant NM i kjøttskjæring for lærlinger i begynnelsen av februar. Skolekonkurranser og NM-konkurranser bidrar til å få yrkesfagene fram igjen, mener faglærer Thorleif Kielland Aarre, som er leder på matfag ved Nannestad videregående skole og medlem av Skolenes landsforbund. Redaksjonen avsluttet: 28. februar 2012 Neste nummer: 29. mars 2012 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. foto: bo mathisen 2 I skolen I skolen

3 internasjonalt samarbeid Aktuelt Samarbeid med lærere i Romania Skolenes landsforbund (SL) har stilt seg positiv til å delta i et prosjekt sammen med LO og den største lærerorganisasjonen i Romania. Tekst: SIDSEL VALUM Rådgiver Hans Øyvind Nilsen i LOs internasjonale avdeling og forbundssekretær Gunnvor Sen i Skolenes landsforbund besøkte i begynnelsen av februar i Bucuresti i Romania for å møte representanter for lærerorganisasjonen FSLI, som er den største fagorganisasjonen i landet. FSLI har medlemmer, som ifølge organisasjonen utgjør 63 prosent av alle landets ansatte i utdanningssektoren. FSLI er tilknyttet CSDR, som tilsvarer norsk LO. Lederne for begge organisasjonene i Romania var blant deltakerne på det forberedende møtet, som hadde som mål å bli enige om rammer for et samarbeidsprosjekt. Gode erfaringer Vi har nylig avsluttet et vellykket prosjekt rettet mot tungindustrien, og har veldig gode erfaringer fra samarbeidet med fagbevegelsen i Romania, sier Hans Øyvind Nilsen. Det tidligere prosjektet ble finansiert med midler fra EØS-finansieringsmekanismene. LOs internasjonale avdeling skal nå søke Innovasjon Norge om midler til det nye toårige prosjektet i Romania, som tar sikte på å styrke tillitsvalgte, verneombud, lærere og andre skoleansatte i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Det er FSLI som har blinket ut HMS som prioritert satsingsområde. SL fikk en henvendelse fra LOs internasjonale avdeling på nyåret, med spørsmål om å delta i prosjektet. FSLI har mange likhetspunkter med SL. Det er en organisasjon som i likhet med oss organiserer alle som er ansatt Gunnvor Sen i skoler eller barnehager, både lærere og andre faggrupper. De mener som vi at alle som har sin arbeidsplass i skolen bør være organisert i samme organisasjon, sier Gunnvor Sen. Ønsker HMS-opplæring Vi besøkte lærerforbundets lokaler i Bucurseti. De la fram sitt syn og ideer til prosjektet. Vi hadde ikke noe fiks ferdig opplegg, men ønsker at prosjektet skal være i LOs ånd, og at det skal komme de fagorganiserte til gode, forteller Gunnvor Sen. Ønsket fra lærerorganisasjonen i Romania var å høyne kunnskapsni- DEMONSTRERER: Lærere organisert i FSLI i Romania demonstrerte 26 dager på rad foran bygningen til undervisningsdepartementet i Bucuresti i november-desember 2011 med krav om at regjeringen måtte gå av. Foto: FSLI Foto: Erik M. Sundt vået innen helse, miljø og sikkerhet. Ifølge Hans Øyvind Nilsen er det aktuelt å søke om midler til et todelt prosjekt over en periode på to år. Tanken er å utvikle en håndbok om HMS, samt pensum og kursopplegg som skal kunne brukes til sertifisering som myndighetene i landet kan godkjenne. I tillegg håper LO å kunne tilby kurs og seminarer for tillitsvalgte, verneombud, lærere og andre skoleansatte omkring i landet. Start i høst Innovasjon Norge skal behandle søknaden i vår. Søknadsfristen er 22. april, og det forventes svar på søknaden innen juni og endelig godkjenning innen august september. Skolenes landsforbund avventer resultatet av søknaden. Dersom alt går etter planen, vil prosjektet starte opp allerede høsten 2012, og da vil SL blant annet måtte ta stilling til om det skal velges en prosjektansvarlig. LO og CSDR vil bli hovedpartnere i prosjektet, mens vi ønsker at SL og FSLI skal være medpartnere. Jeg håper at kontaktflaten til SL vil komme til nytte i prosjektet, og at medlemmer av SL rundt omkring i landet allerede nå kan begynne å tenke over om de har mulighet og lyst til å dele av sin erfaring med HMS-arbeid i Norge, sier rådgiver Hans Øyvind Nilsen i LOs internasjonale avdeling. Fondet for anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid (Fund for Decent Work and Tripartite Dialogue) Fondet er på 65 millioner kroner (8 millioner euro) Skal bedre arbeidsforhold i de nye EU-landene Norske fagforeninger og forbund kan søke hvis de har med seg en partner fra et av mottakerlandene Fondet er en del av EØS-kontingenten, eller det som Norge betaler EU for å få tilgang til EUs indre marked. Det er én prosent av den norske EØS-kontingenten som skal brukes til dette. Fondet er et resultat av de nye forhandlingene om EØSkontingenten og blir regnet som en seier for arbeidslivets parter i Norge. Gjennom EØS-midlene skal Norge bidra til å styrke samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter i Sentral- og Sør- Europa. Fondet skal støtte ulike prosjekter i mottakerlandene. Norske arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har vært sterkt involvert i utformingen av programmet. Det er en målsetting å opprette samarbeid på tvers av landegrensene gjennom de ulike prosjektene. Tidligere har ikke noe av pengene som Norge bruker for å få tilgang til EUs indre marked, blitt brukt til å styrke fagbevegelsen eller et anstendig arbeidsliv i Øst-Europa. Unntaket er et prosjekt i Romania og Bulgaria som har gått over to år og ble avsluttet i Det hadde som fokus en bærekraftig produksjon og styrking av sosial dialog på arbeidsplassen på lokalt og nasjonalt nivå. Mye av prosjektene dreide seg om HMSopplæring. (Kilder: Frifagbevegelse.no og regjeringen.no) Foto: Sidsel Valum Foto: Sidsel Valum Samarbeid om fagopplæring «Å fullføre og bestå» var tema for en samling i Oslo i midten av februar. Til stede var lærere fra 16 videregående skoler i Akershus, representanter fra Avdeling for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune og opplæringskontorene Lærlingekompaniet, Kurs og opplæringskontoret for salgs- og matfagene (KOM), Opplæringskontoret for service og samferdsel og Opplæringskontoret for tele og data. Opplæringskontorene presenterte seg og fortalte om hvordan de følger opp lærlinger i bedrift. Nye valgfag i ungdomsskolen Rundt 70 ungdomsskolelærere ved Engebråten skole i Oslo deltok i begynnelsen av februar på minikurs for å få inspirasjon til praktiske arbeidsmåter og de nye valgfagene. Det ble holdt kurs i drama og teater, kreativ skriving, animasjon, design og redesign, musikk og bevegelse til musikk og teknologi i praksis. Bildet viser lærere som øver seg i å lage animasjonsfilm. 4 I skolen I skolen

4 aktuelt [ forbundslederen mener ] Frykter økte lønnsforskjeller Kjøpekraften skal sikres ved årets lønnsoppgjør, men LO er bekymret for at mer todelt økonomi vil gjøre det vanskelig å holde lønnsforskjellene i sjakk. Tekst: EINAR FJELLVIK/ FriFagbevegelse.no Samordning blir helt avgjørende. Hvis det nå blir fullstendig bonanza i de sektorene som går bra, så vil det føre til økte lønnsforskjeller i Norge. Og det ønsker vi jo ikke, sa LO-leder Nestleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund berømmet innledningen til LO-lederen på LOs representantskapsmøte, men påpekte at noe manglet i utkastet til tariffpolitisk uttalelse. Tekst: Kirsti Knudsen Foto: Kari-Sofie Jenssen På den siste kongressen ble det vedtatt at LO må profileres tydeligere overfor grupper med høyere utdanning, og at rekruttering av denne gruppa er et satsingsområde i inneværende kongressperiode. For å få Roar Flåthen på representantskapsmøtet til LO 21. februar. Dystert bakteppe Både i Flåthens innledning og i LOsekretariatets forslag til tariffpolitisk uttalelse blir det malt et mer enn vanlig dystert bakteppe for årets lønnsoppgjør. Gjeldskrisa i Europa kan utvikle seg til en ny finanskrise, og den kan ramme Norge like hardt som i , advares det. Men selv uten ei ny finanskrise er LO-ledelsen bekymret for utviklingen i norsk økonomi: «Vi kan stå foran en skarp todeling av økonomien som både kan svekke Ønsker løft for høyt utdannete Anne Finborud, nestleder i SL. Studentsekretær i SL sysselsettingssituasjonen, men også komplisere en helhetlig lønnsdannelse», heter det i forslaget til uttalelse. Krise i Europa I denne situasjonen mener LO-lederen den såkalte frontfagmodellen, der eksportindustrien legger malen for de øvrige lønnsoppgjørene, er viktigere enn noensinne. Han minnet også om at det kriserammede Europa er vårt viktigste marked. Vår velferd er basert på at vi får solgt våre produkter til dette markedet. Det gjør det utfordrende å gjennomføre et lønnsoppgjør, sa Flåthen. flere medlemmer med høyere utdanning, må vi ta inn over oss at de organiserer seg av samme grunn som andre: Trygghet i form av sikre lønns- og arbeidsvilkår. Utdanning skal lønne seg, og dette kravet må tydeligere fram i lønns- og tariffpolitikken, sa Anne Finborud. Finborud og Skolenes landsforbund støttet forslaget fra Musikernes fellesorganisasjon (MFO) om å rette ekstra oppmerksomhet mot grupper som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, herunder grupper med høy utdanning. Lene Ness (bildet), som er SLs representant i LOs ungdomsutvalg, begynner i en prosjektstilling som studentsekretær i 60 prosent stilling. Hun skal ha kontorplass i forbundets lokaler, og skal lede arbeidet med et nytt prosjekt som har som mål å øke antall studenter i forbundet og gjøre SL synlig på utdanningsstedene. Forbundsstyret vedtok 17. februar å opprette stillingen for perioden mars 2012 til oktober prosent av tiden skal hun etter planen jobbe spesielt med rekruttering i Oslo. SL Oslo har derfor vedtatt å dekke en del av kostnadene, noe som skal opp til endelig behandling i fylkesstyret når budsjettet vedtas i mai. Stein Grøtting 60 år Forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund fylte 60 år 21. februar. Dagen ble markert av forbundet med en offisiell mottakelse i Folkets Hus i Oslo, der mange hadde møtt fram. Nestleder Tor-Arne Solbakken i LO overrakte gratulasjoner på vegne av LO-ledelsen. Han understreket at forbundslederen i SL har stor tillit i LO-ledelsen, og at hans synspunkter blir lyttet til. Lederen for Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, var også blant dem som takket for godt samarbeid. Til stede var også Fagforbundets leder, Jan Davidsen, og mange andre gjester fra Fagforbundet og andre LO-forbund, i tillegg til flere tillitsvalgte fra Skolens landsforbund. SL sa ja til Arbeidstidsavtalen Forbundsstyret i Skolens landsforbund vedtok 16. februar med seks mot tre stemmer å godta et nytt tilbud fra KS om arbeidstidsavtale (SFS 2213), som ble lagt fram i et hastemøte 10. februar, etter at forhandlingene hadde strandet 18. januar. Arbeidsutvalget (AU) i SL anbefalte forbundsstyret enstemmig å si ja til tilbudet, da utvalget mente det ville vært usannsynlig å få til en tilsvarende reduksjon i leseplikten dersom avtalen ble behandlet i Hovedtariffoppgjøret. På landsbasis innebærer den nye avtalen etter AUs beregninger i sum årsrammetimer. AU la også vekt på at det er gitt føringer på tidspotten til fordel for kontaktlærerne. Ifølge avtalen økes byrdefullhetsressursen (tidsressurspotten) med en halv klokketime per elev (to tredelers årsrammetime á 45 minutter). Tidsressursen skal blant annet brukes til å redusere kontaktlærernes leseplikttid. For å oppnå det forbundsstyret anser som en betydelig reduksjon i leseplikten, godtok AU og forbundsstyret at avtalen også medfører at antall planleggingsdager økes fra fem til seks. Omfanget av bundet tid økes ikke. KS har varslet at det blir sendt ut B-rundskriv der det klargjøres at den sjette planleggingsdagen skal legges innenfor de 45 fortløpende ukene som utgjør elevenes skoleår. Avtalens varighet er ett år, med mulighet for forlenging ytterligere ett år, slik at den eventuelt kan bli del av hovedtariffoppgjøret i Endringene gjelder fra kommende skoleår, høsten Les mer på Ingen jubel for ny arbeidstidsavtale Etter at forhandlingene med KS om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet brøt sammen i januar, kom partene sammen igjen i begynnelsen av februar og kom fram til en anbefalt løsning. Mange krav fra begge sider ble lagt «på is», og vi kom til å ta stilling til en kortvarig avtale med få men viktige endringer. Som de fleste sikkert har fått med seg går dette ut på at byrdefullpotten til den enkelte skole økes med 0,5 klokketimer per elev og på den andre siden at timetallet for maksimal tilstedeværelse ikke øker, men fordeles på 196 dager i løpet av skoleåret, det vil si en dag mer enn nå. Økningen av byrdefullpotten innebærer en ikke uvesentlig lesepliktreduksjon for lærerne samlet sett. Det ligger sterke føringer på at den skal komme kontaktlærerne til gode. Et av våre viktigste krav var som kjent en økning av kontaktlærerressursen. Fordelingsmekanismen er langt fra optimal, men for å se det fra den positive siden: Den legger opp til at det kan foretas en konkret vurdering av den enkelte kontaktlærers arbeidsbelastning. Vi må legge til grunn at det nå settes i gang prosesser på den enkelte skole med bakgrunn i føringen og utarbeidelse av objektive kriterier for fordelingen. Den ekstra planleggingsdagen er langt mer problematisk. Fra arbeidsgiversida har det blitt argumentert med behov for at lærerne skal kunne konsentrere seg mer om elevene og deres læring. Og så prioriterer de en dag lærerne skal være til stede mens elevene ikke er det. Våre medlemmer har ofte dårlige erfaringer med innhold og kvalitet på de fem planleggingsdagene vi har i dag. Det er ikke vanskelig å forstå motløsheten som sprer seg med utsikt til mer av det samme. Nå er det opp til de tillitsvalgte lokalt å ta initiativ til å fylle både de eksisterende og den nye dagen med et innhold lærerne oppfatter som nyttig og relevant. Når et flertall i vårt forbundsstyre har vedtatt å akseptere avtalen, har dette først og fremst sammenheng med at alternativet ville være å bringe arbeidstidsspørsmålet inn i vårens hovedoppgjør. Etter min mening ville dette bare virke forstyrrende i forhold til det lønnsoppgjøret egentlig skal handle om. Og slik det ser ut nå to måneder på forhånd blir hovedtariffoppgjøret tøft nok likevel! Våre medlemmer har ofte dårlige erfaringer med innhold og kvalitet på de fem planleggingsdagene vi har i dag. Det er ikke vanskelig å forstå motløsheten som sprer seg med utsikt til mer av det samme. Stein Grøtting, leder i sl FOTO: BO MATHISEN 6 I skolen I skolen

5 BARNEHAGER nm i kjøttskjæring Private barnehager bruker mindre på de ansatte Knivskarp konkurranse Offentlige barnehager koster mer enn private. Det skyldes at de private bruker mindre på personalet. Tekst: VEGARD VELLE Fremskrittspartiet i Oslo brukte beregninger fra Telemarksforskning til å hevde at private barnehager er 3.8 milliarder billigere enn offentlige. Ifølge Telemarksforskning er det ikke akkurat slik deres tall og rapporter skal tolkes. Vi visste at private barnehager var billigere enn offentlige. Men det overrasket oss at så å si hele forskjellen lå i personalkostnadene, sier prosjektleder Trond Erik Lunder i Telemarksforskning. Private ikke mer effektive De private bruker hele kroner mindre per barnehageplass enn det offentlige. I all hovedsak skyldes dette at de private barnehagene sparer inn på utgifter til medarbeiderne. Tallene kommer fra en større undersøkelse, Analyse av kostnader i barnehagene i 2010, gjennomført av Telemarksforskning på vegne av Kunnskapsdepartementet. Barnehager i 50 kommuner over hele landet er undersøkt. Tar ut profitter fra driften Forskerne har gjort den samme analysen av kostnader i barnehagene hvert år siden Nytt av året er at de sammenligner hvorfor private barnehager driver billigere enn offentlige. Ser man vekk fra personalkostnadene, bruker de offentlige barnehagene faktisk mindre penger enn de private, viser det seg. Noe som står i motstrid til de ofte gjentatte utsagnene om at private driftere er mer effektive enn offentlige. Funnene styrker ideen om at de private barnehagene sparer inn på personalkostnadene. Spesielt har de større private aktørene incentiver til å ta ut penger fra driften, mener Trond Erik Lunder. Offentlige barnehager har flere ansatte per barn, noe som blant annet skyldes at de har flere barn med spesielle behov, for eksempel funksjonshemmede eller barn med minoritetsbakgrunn. Men også lavere lønn og lavere utgifter til pensjon og sosiale kostnader er med på å trekke utgiftene ned i private barnehager. Tarifflønn i alle barnehager De private barnehagene bruker i snitt 15 prosent mindre til personalet enn de offentlige. Et tiltak for å rette på denne skjevheten kunne være å innføre tarifflønn for alle ansatte i barnehagebransjen. Ellers satses det mye på at knappheten på barnehagearbeidere, og spesielt førskolelærere, skal jevne ut forskjellene mellom det offentlige og det private. LAVERE LØNN: Private barnehager sparer inn på personalkostnader, viser en undersøkelse fra Telemarksforskning. Foto: Colourbox.com Barnehagene vokser Undersøkelsen viser også at barnehagene vokser. Snittstørrelsen på en barnehage lå i 2004 på 44 plasser i private barnehager og 47 plasser i kommunale. I 2010 er det ca 67 barn i kommunale barnehager og 63 i private. Da teller 0 2-åringene som to plasser. Fra 2009 til 2010 vokste barnehagene med rundt fem prosent, både i private og kommunale barnehager. Familiebarnehager legges ned, ettersom det blir bedre dekning av ordinære barnehager. 8 I skolen I skolen

6 nm i kjøttskjæring nm i kjøttskjæring dommere: Dommerpanelet. ELEV: Inge Kjensteberg (16) fra Grong videregående skole vant NM-tittelen i konkurransen for elever. lærer: Faglærer Thorleif Kielland Aarre i prat med tidligere elever, som nå deltar i NM som lærlinger. Utstyrt med finslipte kniver og stålhansker møtes 28 elever og lærlinger til dyst i NM i kjøttskjæring på Nannestad videregående skole 2. februar. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: BO MATHISEN NM i kjøttskjæring er viktig for bransjen og hyggelig for de videregående skolene som satser på å utdanne fagfolk som næringslivet ønsker, og som dermed får attraktive lærlinger, sier rektor Per Bjarne Elle ved Nannestad videregående skole da han åpner Norgesmesterskapet i kjøttskjæring. Synliggjør faget 28 elever og lærlinger fra videregående skoler og private bedrifter i en stor del av landet er blant deltakerne. Både i de innledende konkurransene, under semifinalen og i finalen får hver av elevene utdelt én svinebog og lærlingene to, som de skal beine ut etter alle kunstens regler og på best mulig tid. Utrustet med finslipte kniver, vester i stålnetting under hvite frakker og en beskyttende stålhanske på venstre hånd, står elevene og lærlingene klare foran svinebogene ved hvert sitt bord i rustfritt stål da startsignalet blir gitt for det som i realiteten er to norgesmesterskap, ett for elever og ett for lærlinger. Når dere er ferdige og har lagt fra dere kniven, er det ikke lov å røre verken kniven eller bogen. Da sier vi klar, ferdig gå! sier hoveddommer Vigleik Haugen fra Anemalia ved åpning av konkurransene. Håndverk Øvete hender og skarpe kniver går først løs på svoren, som det er om å gjøre å fjerne med minst mulig rester av kjøtt hengende fast. Det er det vanskeligste, røper en 10 I skolen I skolen

7 nm i kjøttskjæring tillitsvalgt i sl Bruker naturen som helsestudio lærling i kjøttskjærerfaget som står blant tilskuerne og følger spent med. Han forklarer at neste skritt er å fjerne et kjøttstykke som på fagspråket kalles «topplokket», og at det så er om å gjøre å fjerne beina og sørge for at senen på det siste beinet er minst fem centimeter lang. Elever fra idrettslinjen ustyrt med stoppeklokker tar tiden. De tre fagdommerne, som i tillegg til hoveddommer Vigleik Haugen er Tor Strømsjordet fra Grilstad og Magne Brevik fra Nortura gir vurderinger av håndferdighet og produkter, og deler ut tilleggssekunder for feil på produkter eller utøvelse av oppgaven. Blant tilskuerne er det også flere representanter for opplysningskontorer og lærlingbedrifter. Yrkesfagene fram Se hvordan han tok ut det beinet, der vant han flere sekunder, hvisker faglærer Thorleif Kielland Aarre, lærling: Othelia Heir, lærling ved Nortura Steinkjer, vant andreplassen i NM for lærlinger. som følger spent med en av sine tidligere elever, som nå er lærling i et lokalt kjøttfirma og deltar i norgesmesterskapet. Thorleif Kielland Aarre er leder og faglærer på matfag ved Nannestad videregående skole og medlem av Skolenes landsforbund. Skolekonkurranser og Norgesmesterskap bidrar til å få yrkesfagene fram igjen, mener han. Han underviser på matfag, og understreker at det i seg selv ikke er et eget fag men omfatter en rekke forskjellige faggrupper. Norgesmesterskapet bidrar til å synliggjøre ett av dem, og vil kanskje inspirere noen av de mange Vg1-elevene på tilskuerplass til å velge nettopp kjøttskjærerfaget. Frode Andersson, nestleder i Kurs og opplæringskontoret for matfagene, KOM, er til stede og følger med i Norgesmesterskapet. Han forteller at det er stort behov for lærlinger i kjøttskjærerfaget. På lærlingjakt Vi satser på å lære elevene på yrkesfag det næringslivet etterspør, for at de skal bli attraktive lærlinger, sier Aarre. Han mener skolen har lykkes godt, og forteller at bedrifter nå er mer aktive i å oppsøke skolen for å sikre seg gode lærlinger. Kanskje har noen av dem allerede blinket seg ut aktuelle lærlinger blant elevene på Vg1 som imponerte med håndverket sitt. Inge Kjensteberg fra Grong videregående skole i Nord-Trøndelag ble kåret til NMmester i kjøttskjæring for elever, med Marius I. Kulstad fra Nannestad videregående skole på andre plass og Kristian Aas-Aune fra Greveskogen videregående skole i Vestfold på tredje plass. NM-mester i kjøttskjæring for lærlinger ble Stian Solhaug Store-Re, som er lærling på Nortura Rudshøgda, med Othelia Heir fra Nortura Steinkjer på andre plass og Sigve Jørstad fra Nortura Steinkjer på tredje plass. Ljosåk takker sine trofaste turkamerater, hundene Mira og Sako, for at hun får daglig mosjon ved siden av lærerjobb og verv som tillitsvalgt. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Elisabeth Ljosåk var en av tre representanter fra SL Telemark som deltok på fylkeskonferansen til Skolenes landsforbund i januar. Hun ble valgt inn som fast medlem av styret i SL Telemark i 2011, etter å ha vært vararepresentant en periode. Elisabeth begynte å arbeide som lærer i Etter først ett år som lærer i grunnskolen, har hun siden undervist i videregående skole. Hun er plasstillitsvalgt på arbeidsplassen sin, Lunde videregående skole, som er en yrkesfaglig skole med 15 medlemmer i Skolenes landsforbund. Her underviser hun i år i engelsk, og hun har også vært lærer i norsk, samfunnsfag og historie. Elisabeth er født og oppvokst på Lunde, og bor på Ulefoss en mil unna fødestedet sitt. LÆRER OG TILLITSVALGT: Elisabeth Ljosåk er medlem av styret til SL Telemark. Røtter i arbeiderbevegelsen Hvorfor SL? Det har en ideologisk begrunnelse. Jeg valgte SL på grunn av tilknytningen til LO. Jeg har vokst opp i et Arbeiderparti-hjem, og mamma var aktiv lokalpolitiker flere perioder. Jeg har alltid følt en takknemlighet overfor fagbevegelsen. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Som tillitsvalgt får jeg innsikt i den organisasjonen skolen er på en annen måte, og blir kjent med en større helhet i organisasjonen. Å være tillitsvalgt gir meg mulighet til å påvirke min egen og andres hverdag. Jeg synes det er bra å få anledning til å være med på kurs og konferanser, og å være nødt til å holde meg oppdatert. Balansert syn Største utfordringen som tillitsvalgt? Jeg jobber på en yrkesfaglig skole, hvor fellesfaglærerne og programfaglærerne ikke alltid er enige om hvordan skolehverdagen bør organiseres. Som tillitsvalgt må jeg prøve å ha et balansert syn på saker. Alle skal føle at de har en tillitsvalgt som taler deres sak. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune/fylkeskommune? Ja, vi er representert der vi skal være, også lokalt på min skole. Det er en fordel at det ikke bare er én organisasjon for lærerne på skolen, og at vi derfor er to tillitsvalgte i forhandlinger og møter med ledelsen. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Først og fremst er jeg opptatt av tidsbruksutvalget og den konklusjonen de kom fram til. Jeg ser fram til at den blir fulgt opp. Jeg tror mange synes de har for mye å gjøre som ikke har med kjerneoppgavene undervisning, vurdering og planlegging av undervisning å gjøre. Dessuten synes jeg det er viktig å beholde kompetanselønnssystemet, og at det videreføres. Jeg er for at vi skal ha mest mulig kollektiv lønnsdannelse, og er ikke tilhenger av lokale lønnsforhandlinger. Trenger ikke treningsstudio Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg kan gå rett ut i skiløypa hjemmefra. Jeg har to hunder, en svart labrador som heter Mira, og en golden retriever som heter Sako. De er vannhunder, og er med ute i båt om sommeren. Hundene gir meg ikke noe valg, jeg må ut og lufte dem, og jeg trenger derfor ikke noe helsestudio. Jeg og hundene har vært mye ute med sparkstøtting i vinter, og vi går ellers mye på skiturer og skogturer. Mira venter valper i mars, det er andre gang hun skal ha valper. I tillegg til verv i SL er jeg dessuten sekretær i den lokale båtforeningen, men jeg prøver å holde meg unna kveldsjobbing for å ha tid til hundene. Elisabeth Ljosåk Alder: 46 Sivilstatus: samboer med Sven Erik. Har tre barn, Nicholas (24), Daniel (23) og Helena (20) Arbeidsplass: Lunde videregående skole i Telemark Tillitsverv: plasstillitsvalgt og medlem av styret til SL Telemark 12 I skolen I skolen