Helsebygg Midt-Norge. Utredning av fremtidig bemanning og driftsøkonomiske konsekvenser Nytt universitetssykehus i Trondheim

Transkript

1 Helsebygg Midt-Norge Utredning av fremtidig bemanning og driftsøkonomiske konsekvenser Nytt universitetssykehus i Trondheim Trondheim, 26. mars 2003

2 Innhold Sammendrag...4 Innledning...4 Målsetning og arbeidsmodell...4 Resultater...5 Effekter av nytt sykehus... 6 Effekter av nytt sykehus og endret aktivitet Bakgrunn og prosjektmandat Bakgrunn Mandat og målsetning Mandat Målsetning Metode Generelt Arbeidsmodell Prosjektorganisering Dagens driftskostnader, bemanning og aktivitet som utgangspunkt Innledning Justering av 2002 for spesielle forhold Grunnlagsdata Økonomi Aktivitetsdata Bemanningsdata Effekter av nytt sykehus Områder for beregning av effekter Infrastruktur IKT Bygg Utstyr Organisering Fellesområder mindre enheter, lokal ledelse og arbeidsforhold Medisinske støttefunksjoner Kliniske funksjoner Logistikk Effekter av nytt sykehus Psykiatrisenter på Øya Innledning Driftsøkonomiske effekter Effekter av endret aktivitet Fremskrivning av aktivitet Fremskrivning av pasientgrunnlaget Fremskrivning av aktivitet for medisinske støttefunksjon Økonomi og bemanning effekter av fremskrivning Fremgangsmåte for fremskrivning Estimert fremtidig økonomi og bemanning Psykiatrisenter på Øya Effekter av nytt sykehus og endret aktivitet

3 6 Avslutning...51 Vedlegg 1 Grunnlagsdokumenter...52 Vedlegg 2 Beregninger

4 Sammendrag Innledning Helsebygg Midt-Norge forestår utbyggingen av nytt universitetssykehus i Trondheim. I denne forbindelse pågår en revisjon av hovedfunksjonsprogram for byggingen av det nye sykehuset. Formålet med denne utredningen har vært å danne grunnlaget for omtalen av fremtidig bemanning og driftsøkonomi i det reviderte hovedfunksjonsprogram. Ernst & Young har vært engasjert av Helsebygg Midt-Norge for å bistå i dette utredningsarbeidet. Ementor har bistått i prosjektet med driftsøkonomiske vurderinger på områdene IKT, anestesi og røntgen. Arbeidet har vært organisert i en prosjektgruppe bestående av representanter for St. Olavs Hospital, NTNU, Helsebygg Midt-Norge og Ernst & Young. Utredningsarbeidet har pågått fra ulitmo desember 2002 til medio mars Bakgrunn for prosjektet, mandat og metode er omtalt i kapittel 1. I kapittel 2 er dagens driftskostnader, bemanning og aktivitet beskrevet. Kapittel 3 tar for seg effektene av nytt sykehus, mens kapittel 4 inneholder resultatene av fremskrivning til Kapittel 5 oppsummerer effektene av kapittel 3 og 4 og viser estimater for driftskostnader og bemanning i Målsetning og arbeidsmodell Følgende målsetning er lagt til grunn for prosjektgruppens arbeid: Prosjektgruppen skal utvikle en enklest mulig modell for prognostisering av driftsøkonomi og bemanning for nytt sykehus som hensyntar effekten av særtrekk og endringer i aktivitet. Utredningen er basert på følgende 2 hovedelementer: 1. Økonomiske og bemanningsmessige effekter av nytt sykehus (i det følgende også omtalt som særtrekk). 2. Økonomiske og bemanningsmessige effekter av endret aktivitet i fremtiden (i det følgende også omtalt som fremskrivning) er benyttet som fremtidsår. Under punkt 1, effekter av nytt sykehus, er det: Tatt utgangspunkt i dagens (2002) kostnader, bemanning og aktivitet. Definert særtrekk ved nytt sykehus som forventes å kunne gi vesentlige driftsøkonomiske eller bemanningsmessige effekter. Foretatt beregninger av de driftsøkonomiske og bemanningsmessige effektene av nytt sykehus. Beregningene gir et økonomisk og bemanningsmessig bilde av driften i nytt sykehus basert på dagens aktivitet. Dette sammenlignes med hva det koster å 4

5 drive dagens sykehus, for å kunne si noe om hvorvidt nytt sykehus vil være driftsøkonomisk eller bemanningsmessig gunstigere enn dagens sykehus. Under punkt 2, effekter av endret aktivitet, er det: Tatt utgangspunkt i dagens (2002) kostnader og bemanning og fremtidig (2020) aktivitetsnivå. Fremtidig aktivitetsnivå er basert på forventinger om pasientgrunnlag og befolkningsutvikling. Foretatt beregninger av de driftsøkonomiske og bemanningsmessige effektene av endret aktivitet. Punktene 1 og 2 sammenstilles for å gi et estimat på hva det vil koste å drive det nye sykehuset i fremtiden og hva bemanningen vil være på det tidspunkt. Resultater Resultatene av vårt arbeid kan, basert på de gitte forutsetninger, oppsummeres som følger: Effekt av nytt sykehus: Et nytt sykehus vil, gitt dagens produksjon, kunne medføre lavere driftskostnader og lavere bemanning enn dagens sykehus. Reduksjon i driftskostnader etter avskrivning er estimert til 50 mill. Før avskrivninger er effekten estimert til 181 mill. Se avsnitt Effekter av nytt sykehus Effekt av nytt sykehus og endret aktivitet sammenstilt: En økt fremtidig produksjon (2020), vil gi høyere driftskostnader og kreve en høyere bemanning enn dagens sykehus. Økning i driftskostnader etter avskrivning er estimert til 474 mill. Før avskrivninger er effekten estimert til 343 mill. Se avsnitt Effekter av nytt sykehus og endret aktivitet. Sett i sammenheng med den planlagte aktivitetsøkning viser beregningene imidlertid en produktivitetsøkning på 7% målt i total kostnad pr. DRG poeng. Samlet vurderes det at et nytt universitetssykehus i Trondheim vil gi grunnlag for en mer effektiv og økonomisk rasjonell drift. Overnevnte vurderinger bygger på en rekke sentrale forutsetninger: Vurderingen er begrenset til å gjelde den somatiske aktiviteten på Øya i Trondheim. Et eventuelt psykiatrisenter er vurdert separat. Kvaliteten på pasientbehandling er i utgangspunktet forutsatt uforandret. Det vil si at det verken er vurdert eller estimert kvalitetsmessige forskjeller. Det forventes ikke realkostnadsøkninger det vil si at alle kostnader regnes i faste priser (2002 kr). Områder der det ikke er identifisert klare effekter av nytt sykehus er forutsatt uforandret i det nye sykehuset. Vurderingene legger til grunn ett nytt sykehus i normal drift i fremtiden. Det ses dermed bort fra eventuelle overgangskostnader og ulempekostnader i byggeperiodene. Øvrige grunnlag og forutsetninger er omtalt innenfor de enkelte kapitler. 5

6 Effekter av nytt sykehus Som det fremgår av tabell 1 ville dagens produksjon i et nytt sykehus medført 50 mill. (tilsvarende 2%) lavere driftskostnader etter avskrivninger enn ved dagens sykehus. Tilsvarende tall før avskrivninger er en reduksjon på 181 mill. (7%). Beregningene viser videre at sykehuset kunne vært drevet med 562 årsverk (tilsvarende 12%) færre enn dagens sykehus. Tabellen under viser de oppsummerte effekter av nytt sykehus sett i forhold til sammenligningsåret 2002 (se kapittel 2.1) Økonomi (Tall i mill. kr.) Basis 2002 Sum særtrekk Totalt m/særtrekk Lønnskostnader (201) Øvrige driftskostnader Totale kostnader før avskrivninger (181) Avskrivninger Totale kostnader inkl avskrivninger (50) Bemanning (årsverk) Basis 2002 Sum særtrekk Totalt m/særtrekk Leger 521 (51) 470 Sykepleiere (189) Andre (322) Sum (562) Tabell 1 Driftsøkonomi i mill. kr. og bemanning i årsverk i nytt sykehus sammenlignet med basisår Tallene i kolonne sum særtrekk fremkommer ved å summere alle identifiserte og estimerte effekter av nytt sykehus. Man ser her bort fra den økte aktivitet som ligger til grunn for det nye sykehuset. Kolonnen totalt med særtrekk er en teoretisk størrelse som gir uttrykk for hva det ville kostet å drive et nytt sykehus med dagens aktivitetsnivå, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn i beregningen av særtrekk. Som det fremgår av tallmaterialet er det identifisert en betydelig besparelse i kostnader knyttet til bemanning. De største effektene er identifisert innenfor dagbehandling, IKT, pasienthotell og redusert sykefravær. Disse oppveies imidlertid i betydelig grad av økte avskrivningskostnader. Når det gjelder de økte avskrivningskostnader må det bemerkes at dette er beregnede avskrivningskostnader for bygg og utstyr dimensjonert for å håndtere den øket fremtidige aktivitet. Det kan derfor argumenteres for at driftskostnader før avskrivninger gir det riktigste sammenligningsgrunnlaget. Arbeidet har tatt utgangspunkt i dagens somatiske aktivitet på Øya. Det antas at nytt sykehus vil kunne ha positive effekter i forhold til dagens sykehus når det gjelder å ta ut gevinster av fusjonen med Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus. Videre kan det forventes positive effekter i form av redusert behov for kjøp av eksterne plasser. For eksempel brukes det i dag drøyt 30 mill pr. år på kjøp av plasser ved Betania. 6

7 Arbeidet med særtrekk har tatt utgangspunktet i hva tror vi det totalt vil koste å drive det nye sykehuset på Øya. Hvorvidt de enkelte endringer fra dagens sykehus er direkte relatert til byggingen av det nye sykehuset eller er en indirekte konsekvens har ikke hatt betydning for om effekten er hensyntatt. Effektene av nytt sykehus er vurdert i et samlet perspektiv. Noen av besparelsene kunne nok også vært hentet ut i dagens sykehus uavhengig av bygging, men det har ikke vært i prosjektets mandat å vurdere dette. Det må presiseres at tallmaterialet ikke gir grunnlag for å hevde at dagens sykehus kunne vært drevet med de omtalte besparelser. Besparelsene fremkommer som en samlet direkte eller indirekte konsekvens av det nye sykehuset. Effekter av nytt sykehus og endret aktivitet Ved å sette sammen effektene av nytt sykehus og effektene av endret aktivitet, får vi et estimat for hva det vil koste å drive det nye sykehuset i 2020 og hva forventet bemanning vil være på det tidspunkt. Beregningene under (se tabell 2) hensyntar både effektene av å bygge nytt sykehus og effektene av den endrede aktivitet. Fremtidens produksjon (år 2020) i nytt sykehus er estimert å koste 474 mill. (tilsvarende 16%) mer enn i dag når både effekt av nytt sykehus og effekt av økt aktivitet hensyntas. Før avskrivning er økningen på 343 mill. (tilsvarende 12%). Kostnadsøkningen må ses i sammenheng med aktivitetsøkningen. Dersom man ser utvikling i kostnader og aktivitet samlet viser estimatene en reduksjon i kostnad pr. DRG poeng på 7%. Tilsvarende øker DRG produksjonen pr. årsverk med 13 % (se tabell 5.2). Dette kan ses som et uttrykk for en mer kostnadseffektiv drift. Beregningene viser videre at bemanningen anslås å øke med 458 årsverk (tilvarende 10%). Økonomi (Tall i mill kr) Basis 2002 Særtrekk * Aktivitetsfremskrivning Totalt Lønnskostnader (153) Øvrige driftskostnader Totale kostnader før avskrivninger (133) Avskrivninger Totale kostnader inkl avskrivninger (2) Bemanning (årsverk) Basis 2002 Særtrekk * Aktivitetsfremskrivning Totalt Leger 521 (51) Sykepleiere (63) Andre (322) Sum (436) * I sammenstillingen er kolonnen for særtrekk korrigert med 48 mill. (fra 181 mill. til 133 mill.) i forhold til når særtrekk vurderes separat jfr avsnitt Effekter av nytt sykehus. Justeringen knytter seg til effekten av dagbehandling og observasjonspasienter. Denne er i sammenstillingen trukket ut for å unngå dobbeltregning da det i fremskrivningen implisitt er tatt høyde for disse pasientene ved en lavere DRG vekting. Tabell 2 Driftsøkonomi og forventet bemanning i nytt sykehus i

8 Tallene i tabellen over fremkommer ved å summere alle identifiserte og estimerte effekter av nytt sykehus (kolonne særtrekk ) og estimerte effekter av økt aktivitet (kolonne Aktivitets fremskriving ). Kolonnen totalt er et uttrykk for hva det vill kostet å drive et nytt sykehus i

9 1 Bakgrunn og prosjektmandat 1.1 Bakgrunn Helsebygg Midt-Norge forestår utbyggingen av nytt Universitetssykehus i Trondheim. Byggeprosessen er delt i 2 hovedbyggefaser. Byggefase 1 er utredet og bygging er startet opp. Byggefase 2 er under utredning med det siktemål at den skal vedtas av Stortinget i vårsesjonen I denne forbindelse pågår en revisjon av hovedfunksjonsprogram for byggingen av det nye sykehuset. Tidligere hovedfunksjonsprogram har i begrenset grad omtalt driftsøkonomiske konsekvenser for sykehusdriften og Helsebygg Midt- Norge ønsket derfor er mer omfattende grunnlag for omtale i revidert hovedfunksjonsprogram. På dette grunnlag igangsatte Helsebygg Midt- Norge på oppdrag av St. Olavs Hospital og NTNU denne utredning av fremtidig bemanning og driftsøkonomi ved det nye Universitetssykehuset i Trondheim. Formålet med utredningen har vært å danne grunnlaget for omtalen av fremtidig bemanning og driftsøkonomi i revidert hovedfunksjonsprogram for det nye Universitetssykehuset. 1.2 Mandat og målsetning Mandat Av Helsebygg Midt-Norges tilbudsforespørsel fremkommer det at: Utredningen skal ta utgangspunkt i de vedtak som er fattet for byggefase 1 samt aktivitetsnivå og arealbehov for byggefase 2. Videre heter det at: Utredningen skal finne frem til hvilke særtrekk ved den nye universitetsklinikken i Trondheim som antas å ha driftsøkonomiske konsekvenser og innvirke på effektiviteten. Utredningen skal beregne eller anslå effekten av disse særtrekkene. Blant de mest sentrale endringer som må vurderes er: Innføring av IKT systemer som elektronisk pasientjournal Endringer av pasientforløp, blant annet som følge av prosessanalyse Omlegging til økt dagbehandling/poliklinisk behandling Økt bruk av Pasienthotell Omlegging av transport- og forsyningssystemene Omlegging av samarbeid med 1. linjetjenesten Omlegging til bruk av enerom i sengetun Omlegging av medisinske servicefunksjoner 9

10 De overnevnte endringene har vært utgangspunkt for utredningen, men også andre områder er vurdert i arbeidet. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 4. Parallelt med arbeidet har det pågått en revisjon av hovedfunksjonsprogrammet og prosessanalyser for sentre i fase 2. Revisjonen av hovedfunksjonsprogrammet ble ferdigstilt ca 14 dager etter dette prosjektets avslutning, mens arbeidet med prosessanalysene for fase 2 avsluttes på et enda noe senere tidspunkt. Det er dermed grunn til å tro at det på senere tidspunkt kan komme frem momenter med betydning for driftsøkonomi og bemanning som ikke har vært gjenstand for vurdering i dette arbeid. I den grad det har foreligget resultater og/eller vedtak i forbindelse med revidert hovedfunksjonsprogram og pågående prosessanalyser har utredningen søkt å hensynta dette. Det har ikke ligget i prosjektets mandat å utrede driftsøkonomiske konsekvenser av ulike alternativer som grunnlag for valg av fremtidige løsninger. Prosjektets mandat har vært å ta utgangspunkt i dagens situasjon og eksisterende utredninger og å de beregne driftsøkonomiske og bemanningsmessige konsekvenser av besluttede/kjente endringer Målsetning Basert på prosjektgruppens innledende arbeid er det etablert følgende målsetning for prosjektet: Utvikle en enklest mulig modell for prognostisering av driftsøkonomi og bemanning for nytt sykehus som hensyntar effekten av særtrekk og endringer i aktivitet. Med særtrekk forstås forhold som vil påvirke økonomi og bemanning ved nytt sykehus sammenlignet med dagens situasjon. Modellen skal kunne reberegne driftsøkonomi ved endringer i sentrale forutsetninger da prognosen vil måtte bygge på en rekke avgjørende og dels usikre forutsetninger. Oppdragsgiver legger premissene for forutsetningene og eventuelle endringer i disse. Modellens resultater skal utgjøre grunnlag for omtalen av fremtidig bemanning og driftsøkonomiske beregninger i revidert hovedfunksjonsprogram. Beregningene skal være dokumenterte og etterprøvbare. 1.3 Metode Generelt Arbeidet har tatt utgangspunkt i eksisterende utredninger, dokumentasjon og beslutninger. I den grad det har vært funnet nødvendig og hensiktsmessig har det vært gjort egne utredninger i samråd med oppdragsgiver. Arbeidet har tatt utgangspunkt i det beskrevne mandat og arbeidet etter den modell som er beskrevet under avsnitt

11 1.3.2 Arbeidsmodell Fig 1.1 Arbeidsmodell for utredning av driftsøkonomi og bemanning i nytt universitetssykehus i Trondheim. Modellen tar utgangspunkt i aktivitet, bemanning og økonomi i et basisår (A) er valgt som basisår da dette representerer de ferskest tilgjengelige data. Tallmateriale er på enkelte områder justert for i størst mulig grad å representere et normalår i dagens sykehus. Disse justeringer er omtalt i kapittel 2. Basert på de beskrevne effekter i tilbudsforespørsel og prosjektgruppens innledende arbeid, ble det avklart hvilke særtrekk/effekter ved det nye universitetssykehuset som skulle være gjenstand for nærmere vurdering og beregning (B). Investeringer/avskrivninger i bygninger og utstyr er håndtert som et særtrekk og er inkludert under dette punktet. De driftsøkonomiske og bemanningsmessige effektene av nytt sykehus kommer til uttrykk gjennom en sammenstilling av (A) og (B). Beregningen av effektene for de ulike særtrekk er beskrevet i kapittel 3. Endringer i aktivitetsnivå og fremtidig utvikling er søkt hensyntatt i (C) er valgt som fremskrivningsår da alle deler av byggeprosjektet vil være ferdigstilt på dette tidspunkt og det nye sykehuset vil være i normal drift. Metodikk for fremskrivning og driftsøkonomiske konsekvenser som følge av fremskrivningene er behandlet i kapittel 4. De samlede driftsøkonomiske og bemanningsmessige effektene av nytt sykehus og endret aktivitet, kommer til uttrykk gjennom en sammenstilling av (A), (B) og (C). Dette er beskrevet nærmere i kapittel 5. Effekten av mulig plassering av et psykiatrisenter på Øya (E) er vurdert ved siden av øvrige særtrekk da utredningen ellers tar utgangspunkt i den aktivitet som er på Øya i dag. 1.4 Prosjektorganisering Prosjektet har vært organisert med en prosjektgruppe bestående av følgende personer: Lars Magnussen Helsebygg Midt-Norge 11

12 Lisbeth A. Suul Helsebygg Midt-Norge Brynjulf Ystgaard St. Olavs Hospital Tor Olaussen NTNU Willy Eidissen St. Olavs Hospital/Ernst & Young (innleid øk.dir) Bård Skogstad Ernst & Young Marianne Næss Ernst & Young Stein Sundmoen, St. Olavs Hospital ble tilsluttet gruppen primo februar. Prosjektgruppen har rapportert til styret i Felles Utviklingsenhet (FUE). Øvrige prosjektdeltakere fra Ernst & Young har vært: Kjell Åge Vold Håvard Pedersen Lars Henrik Hegrenæs Leverandør (Ernst & Young) har arbeidet selvstendig med det aktuelle problemstillinger og fortløpende diskutert og behandlet dette i periodiske prosjektgruppemøter. Prosjektgruppen har lagt føringer for arbeidet og fattet beslutninger knyttet til forutsetninger og prosjektets fremdrift. Foreløpige resultater har vært løpende vurdert. Informasjon er innhentet fra eksisterende rapporter og analyser, jf. vedlegg 1, og gjennom møter med representanter for Helsebygg Midt-Norge og St. Olavs Hospital. I tillegg er det innhentet informasjon fra andre sykehus der det har vært hensiktsmessig og tilgjengelig. Ementor har gjennom en avtale med Helsebygg Midt-Norge bistått prosjektet i forbindelse med utredning av effekter for IKT, røntgen og anestesi. Prosjektet har lagt premissene for Ementors arbeid, men har ikke deltatt direkte i utredningsarbeidet. Resultatene av Ementors arbeid er innarbeidet i denne utredning. 12

13 2 Dagens driftskostnader, bemanning og aktivitet som utgangspunkt Innledning Prosjektgruppen har søkt å etablere et basisår (normalår) i dagens sykehus for sammenligning med det nye sykehuset ble valgt som utgangspunkt for basisår ut fra følgende grunnlag: Det representerer ferskest tilgjengelig data både når det gjelder aktivitet, bemanning og økonomi. Sykehuset har ført regnskapet etter regnskapsloven og regnskapet er ikke i samme grad preget av budsjettmotivasjon og offentlige regnskapsprinsipper. Ansatte ved sykehuset har året frisk i minne og har kunnet gjøre rede for om det har foreligget spesielle forhold som burde hensyntas. Avdelingsstrukturer, kontoplan m.m. er hensiktsmessig i forhold til vårt arbeid Justering av 2002 for spesielle forhold Et basisår bør i størst mulig grad reflektere virksomheten i en normal driftssituasjon. Basert på kunnskap om 2002 har det vært hensiktsmessig å justere noe av tallmateriale for at basisår i størst mulig grad skal reflektere et normalår. De justeringer som er foretatt kan deles inn i følgende kategorier: 1. Korrigering for spesielle økonomiske effekter i 2002 (for eksempel undervedlikehold pga bygging av nytt sykehus m.m.). 2. Korrigering av poster som ikke vedrører sykehusdriften på Øya (for eksempel leieinntekter fra NTNU, aktivitet på Munkvoll). 3. Interne omposteringer. Dette er korrigeringer som ikke gir seg utslag på sykehuset totalt, men som gir bedre grunnlag for å sammenligne dagens tall med fremtidens senterstruktur (forflytning av økonomitall, bemanning og aktivitet mellom avdelinger/senter for bedre å reflektere fremtidens fysiske senterstruktur). 2.2 Grunnlagsdata Økonomi Prosjektet har tatt utgangspunkt i utkast til regnskap for 2002 slik det ble presentert for styret Endelig regnskap var på dette tidspunkt ikke avlagt, men det var ikke ventet vesentlige endringer i tallene etter dette tidspunkt. Eventuelle senere korreksjoner forventes ikke å ha vesentlig betydning for prosjektets arbeid. Følgende tabell oppsummerer justeringer av økonomidata lagt til grunn i basisår

14 Regnskap Leieinntekter Justert Munkvoll og Betania og Avskrivninger Basis Regnskap (Tall i mill. kr.) NTNU FDV-kostn Trondsletten Ørlandet bygg og utstyr Totale salgs- og driftsinntekter Totale lønnskostnader Totale øvrige driftskostnader Totale driftskostnader før avskrivning Resultat før avskrivninger Totale avskrivninger Totale driftskostnader etter avskrivning Resultat Tabell 2.1 Justeringer av økonomidata 2002 for å få et basisår. Som det fremgår av tabellen er leieinntekter fra NTNU trukket ut av basisår. Dette skyldes leieinntektene ikke har noe med driften av sykehusvirksomheten å gjøre. Regnskapsførte kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) er justert. Dette skyldes at det i dagens sykehus er et undervedlikehold, samtidig som regnskapsdataene inneholder FDVU kostnader for arealer leid ut til NTNU og arealer på Munkvoll. Justert beløp er en netto korreksjon av disse forhold. FDVU kostnader i basisår etter justering utgjør 110 mill. Munkvoll, Trondsletten, Betania og Ørlandet er trukket ut av basisåret da disse ikke ligger inne i det fremskrevne tallmateriale for den planlagte fremtidige aktivitet i det nye sykehuset på Øya. Regnskapsførte avskrivninger på bygg er justert som følge av at dagens avskrivninger dels er bestemt av restverdier estimert i forbindelse med etablering av åpningsbalanse og dels av politiske føringer mhp hva avskrivninger skal være. Prosjektgruppa har funnet at avskrivninger over 50 år basert på nybyggverdiene estimert i forbindelse med etablering av åpningsbalanse bedre reflekterer en normalavskrivning av dagens sykehusbygg. Avskrivning bygg er dermed justert ned fra 150 mill. til 71 mill. Avskrivning av utstyr er søkt justert for de siste års underinvesteringer ved at man har lagt til grunn avskrivning over 10 år basert på kostpris på utstyr estimert i forbindelse med etablering av åpningsbalanse. Avskrivninger av utstyr er dermed justert opp fra 77 mill. til 89 mill Aktivitetsdata Aktivitetsdata er basert på aktivitet for 2002 registrert ved St. Olav pr Datagrunnlag er hentet fra St. Olav etter som var fristen for innsendelse av aktivitetstall til NPR. Det var ikke forventet vesentlige justeringer for 2002 etter dette tidspunkt. Følgende tabell oppsummerer justeringer av aktivitetsdata og viser aktivitet lagt til grunn i basisår

15 Aktivitet 2002 Munkvoll Trondsletten Ørlandet Betania Basis 2002 Antall sykehusopphold - Inneliggende DRG poeng Inneliggende Antall sykehusopphold - Dag DRG poeng Dag Antall liggedager Polikliniske konsultasjoner Tabell 2.2 Justeringer av aktivitetsdata for å få et basisår. Munkvoll, Trondsletten, Ørlandet og Betania er trukket ut av basisåret da disse ikke ligger inne i det fremskrevne tallmaterialet for aktivitet i det nye sykehuset på Øya Bemanningsdata Bemanningsdata er basert på tall pr. januar 2003 og kostnader pr årsverk er beregnet basert på lønn pr. januar Bemanning har økt noe gjennom 2002, men neppe vesentlig i forhold til dette prosjektets formål. Følgende tabell oppsummerer justeringer av bemanningsdata og viser bemanning lagt til grunn i basisår Bemanning (Årsverk) 2002 Munkvoll Basis 2002 Leger Pleiere Andre SUM Tabell 2.3 Justeringer av bemanningsdata for å få et basisår Munkvoll er trukket ut da enheten ikke er en del av det fremtidige sykehuset på Øya. Det har ikke vært nødvendig å justere bemanning for Trondsletten, Ørlandet og Betania da disse ikke har ligget inne i det grunnlagsmateriale vi har mottatt. Følgende tabell viser kostnader pr. årsverk lagt til grunn i det videre arbeidet. Gjennomsnittslønn på sykehusnivå Leger Pleiere Andre Tabell 2.4 Årsverkkostnader lagt til grunn for de ulike yrkesgruppene (avrundet til hele tusen). Gjennomsnittslønn inkluderer foruten fastlønn, faste tillegg, arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjonskostnader. I de senere beregninger benyttes gjennomsnitt på et mer detaljert nivå der det er hensiktsmessig. 15

16 3 Effekter av nytt sykehus 3.1 Områder for beregning av effekter Det er i arbeidet med effekter av nytt sykehus gått bredt ut og foretatt en mest mulig fullstendig vurdering av mulige effekter. Herunder kliniske områder og administrative- og medisinske støttefunksjoner. Prosjektgruppen har med utgangspunkt i tidligere utarbeidede analyser og utredninger, gjort selvstendige vurderinger av hvor det kan forventes å ligge effekter. Det kan ikke utelukkes at andre områder enn de som er gjennomgått kan ha vesentlig driftsøkonomisk betydning i den ene eller andre retning. I denne sammenheng kan det spesielt nevnes mulige effekter av endringer i kliniske prosesser. Fremtidens kliniske prosesser er beskrevet i tidligere gjennomførte prosessanalyser, men analysene har begrenset grad gitt grunnlag for å tallfeste effekter når det gjelder driftsøkonomi og bemanning. Arbeidet med å systematisere de ulike effekter av nytt sykehus har vært gjort med en hovedinndeling som vist i figur 3.1. Effekter nytt sykehus Infrastruktur Organisering Fig 3.1 Hovedstruktur for vurdering av effekter for nytt sykehus. I avsnitt 3.2 omtales effekter av endret infrastruktur nærmere. Effekter knyttet til organisering er behandlet i avsnitt Infrastruktur Området infrastruktur er, slik arbeidsgruppen har valgt å definere det, systematisert som vist i figur 3.2. IKT Infrastruktur Bygg Utstyr Fig 3.2 Systematisering av effekter innenfor området infrastruktur. De følgende avsnitt omtaler de enkelte delområder mer i detalj IKT Innføring av nye IKT løsninger vil representere vesentlige endringer i forhold til dagens sykehus, og er derfor et viktig element i vurdering av driftsøkonomien i nytt universitetssykehus. 16

17 Vår gjennomgang gir et grovt overslag over de bemanningsmessige konsekvenser som følge av innføring av ulike IKT tiltak: Innføring av EPJ med PAS, bestilling/svar, sykepleiedokumentasjon, interne henvisninger, røntgenbesvarelser PACS/RIS, digital røntgen med et røntgeninformasjonssystem E-post og E-kalender Elektronisk samhandling med primærhelsetjenesten Operasjonsplanlegging Laboratoriesystem, felles prøvemottak og svar Datafangst i forhold til medisinsk teknisk utstyr Styringsdata og datavarehus PRS personell- og ressursstyring Trådløst nett med bærbare PC er Mobile trådløse telefoner Pasientterminaler med tilgang til EPJ Digital diktering Elektroniske skjemaer (transformasjon av 600 skjemaer) Modernisering av PAS Moderne IT og teletekniske anlegg (pasientsignal, alarm etc.) Grunnlag for beregninger Innhentet informasjon er skaffet til veie via kontaktpersoner innen Helsebygg Midt-Norge, leverandører av IKT utstyr til helsesektoren, andre sykehus som har innført IKT systemer samt via Ementors erfaringer fra innføring av IKT systemer og prosesseffektivisering. Ved anvendelsen av ulike kilder, er det forsøkt å oppnå et best mulig estimat for besparelsen ved et fullt digitalisert og ferdigbygget sykehus sammenlignet med de nåværende forhold på St. Olavs Hospital. For å kunne definerer den gevinst som oppnås ved innføring av ulik teknologi er det nødvendig å definere en før- og en etter tilstand. Før-tilstanden er dagens arbeidsprosesser og den IKT-messige status i år 2000 Etter-tilstanden er de antatte fremtidige prosesser og IT-messige status når St. Olav er fullt utbygget. Forutsetninger og antakelser for etter-tilstanden: Det sentrale verktøy på sykehuset er internettportalen hvor leger og øvrig personale kan få rask tilgang til den informasjon som er nødvendig, herunder spesielt den elektroniske pasientjournal. Størstedelen av kommunikasjons- og dokumentasjonsprosesser er elektroniske. 17

18 Alle leger er opplært i bruk av IT, og vil derfor foreta de fleste inntastninger selv, hvilket dermed reduserer sekretærens oppgave Tett integrasjon mellom sykehuset og øvrige helse institusjoner (bl.a. primærhelsetjenesten) For vurdering av de bemanningsmessige og økonomiske konsekvenser forutsettes: Pasient- og bemanningsdata anvendt for å karakterisere dagens situasjon er innhentet fra år 2000 For vurdering av bemanningsendringene tas utgangspunkt i tre personalegrupper: Leger, sykepleiere og kontorpersonell Økonomiske og bemanningsmessige effekter Resultatet av vurderingene av de enkelte IKT tiltak med detaljerte forutsetninger er vist i vedlegg. I tabellen nedenfor sammenfattes de vesentligste effekter: IKT tiltak Effekt i årsverk Effekt i mill. kroner Elektronisk pasientjournal PACS/RIS (inkl. vareforbruk) Elektronisk dialog 6 2 Laboratoriesystem 6 2 Øvrige kliniske systemer 13 6 Styringsdata/datavarehus Personell-/ressursstyring 3 1 Trådløst nett Mobile enheter 7 5 IKT-support SUM Tabell 3.3 Effekter IKT. Vurderingene som opplistet ovenfor er basert på følgende: EPJ: Vurderingene av EPJ effektene er spesielt basert på en vurdering av prosessendringene, og den tidsbesparelse som oppnås pga. dette samt antallet handlinger i hver prosess: Fremfinning og arkivering av papirjournaler opphører. Dermed spares dagens arkivpersonale Oppdatering av papirjournalen med diverse prøvesvar opphører Skrivning av journalnotater, epikriser etc. utføres i dag av kontorpersonell. Denne oppgaven vil i fremtiden opphøre og ivaretas ved at legen selv oppdaterer/skriver journalen. o Dokumentasjonsoppgaven kan også gjennomføres ved at legen dikterer digitalt som via talegjenkjennelse går direkte inn i journalen. Dermed kan ytterligere tid spares som følge av at diktering som regel vil kunne skje raskere enn å skrive. En ulempe ved diktering er at det er vanskelig å gjøre dette strukturert og fordelen ved EPJ vil dermed reduseres. Oppgaver som vil kunne løses raskere med EPJ er for eksempel: o Oppslag i journal for å finne notat, prøvesvar etc. 18

19 o Elektronisk håndtering av henvisninger, booking etc. o Mottak av svar fra laboratorium og billeddiagnostikk Det er ikke mye erfaringsmateriale tilgjengelig når det gjelder EPJ. UNN har gjort en vurdering av EPJ effekten. Denne vurdering resulterte i 77 årsverk, men det er ikke innregnet effekter av fremfinning/arkivering, oppdatering av journal, opptak/skrivning av journalnotater eller oppslag i journalen. PACS/RIS: For vurdering av effektene av PACS/RIS er det benyttet prosessvurderinger tilsvarende EPJ. Røntgenavdelingens vurdering er at vareforbruket kan reduseres tilsvarende ca. 4,5 mill. De vesentligste effekter oppnås ved at fremfinning/arkivering av bilder utgår samt at den manuelle opphengning/nedtagning av bilder til beskrivning/konferanse utgår. Dessuten kan klinikere spare tid til konferanse, hvis den brede konferanse erstattes av kontakt ved behov. Elektronisk dialog Omfatter E-post og E-kalender samt elektronisk samhandling med primærhelsetjeneste. Også her er det i stor utstrekning benyttet prosessvurderinger. Øvrige kliniske systemer Er operasjonsplanlegging og laboratoriesystemer samt datafangst fra medisinsk utstyr. Vurderingene er basert på prosessvurderinger kombinert med antallet av handlinger. Styringsdata/datavarehus: Vi har vurdert at det kan oppnås en effekt ved å få frem ledelses- og statistikkinformasjon. Ementor har basert vurderingen på praktisk erfaring fra implementering av Datavarehus hos en rekke kunder i offentlig sektor. Dette tilsier at man minst kan spare 45 % av den nåværende tid anvendt på å frembringe relevant ledelsesinformasjon og statistikker. Ofte er besparelsen betydelig større. Vi har antatt at ca 100 av de 5000 ansatte arbeider med frembringelse av ledelsesinformasjon og statistikk, noe vi vurderer som et forsiktig anslag. Trådløst nett Vi har tatt utgangspunkt i Gartner Group s Case Study CS av med titlen Moses Cone Health System: Mobile Lessons Learned. Her anslås det at personale med pasientkontakt kan spares fra 30 til 90 minutter daglig ved anvendelse av trådløst nett. Vi har anslått at det på dagtid er ca 1000 behandlere som kan ha nytte av å bruke verktøyet og at hver behandler i gjennomsnitt kan spare 20 minutter. Mobile enheter Det er fortatt en vurdering av tidsbesparelse på ikke å løpe etter telefon. Kommentar til beregnede effekter Med dagens aktivitetsnivå vil IKT effekten i et nytt sykehus kunne gi en teoretisk besparelse på ca. 281 årsverk og omkring 124 mill. forhold til driftssituasjonen ved St.Olavs i dag. 19

20 Ovenstående resultat er beheftet med usikkerhet, da det er en teoretisk beregnet effekt basert på en lang rekke antagelser knyttet til fremtidens situasjon og til den effekt disse måtte ha på dagens prosesser. Vurderingene er basert på Ementors kjennskap til sykehus, men også erfaringer fra andre bransjer er benyttet, da det ikke umiddelbart finnes sammenlignbare sykehus som er fullt ut digitalisert. Den beregnede effekt er også teoretisk på grunn av at noen minutters tidsbesparelse pr oppgave i seg selv kan være vanskelig å realisere. Ementors erfaringer fra implementering av for eksempel PACS viser at det er vanskelig, og i en del tilfelle heller ikke ønskelig, å realisere de mulige gevinster. Realisering av IKT gevinster krever omfattende prosessendringer og dermed en betydelig ledelsesmessig innsats Bygg Det nye sykehuset medfører betydelige investeringer i både bygg og utstyr. Investeringer medfører endrede fremtidige avskrivninger i forhold til dagens sykehus og også endringer knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygningsmassen Investeringer bygg Vår vurdering av driftsøkonomiske effekter av investeringer i ny bygningsmasse tar utgangspunkt i sykehusets samlede forventede investeringer i bygg. Årlige kostnader knyttet til investeringer i bygg vises i form av avskrivninger. Det er lagt til grunn avskrivninger av bygningsmassen over 50 år i tråd med retningslinjer sykehuset benytter for regnskapsføring av avskrivninger. Investeringsbeløp er basert på vedtatte investeringer for byggfase 1 samt anslag for investeringer i byggfase 2. For byggfase 2 har vi benytte anslag da endelige tall ikke forelå på tidspunkt for avslutning av dette prosjektet. Det er kun tatt med den del av investeringene som gjelder St. Olavs Hospital. Investeringsbeløp for byggfase 1 er redusert med planlagte investeringer i pasienthotell. Bakgrunn for dette er at pasienthotellet er forutsatt selvfinansierende (inklusive avskrivninger) med de døgnpriser som er lagt til grunn i pasienthotellet (se eget avsnitt pasienthotell). Avskrivningskostnad og FDVU kostnad ligger dermed inne i døgnprisen på 600 kr for pasienthotellet. Samlede investeringer i bygg og årlige avskrivninger for nytt sykehus fremgår av tabell 3.4. Investeringer (Tall i mill. kr) Total Investering Andel St. Olav Kostpris St. Olav Levetid Årlig avskrivning Bygninger fase , Bygninger fase , Sum bygg , Tabell 3.4 Samlede investeringer og årlige avskrivninger for bygg i nytt sykehus. Tabellen viser årlige avskrivninger av bygg i nytt sykehus justert for sykehusets andel av de totale investeringer eksklusiv pasienthotell. 20