Plansamordning - motsegn i plansaker etter pbl - nytt rundskriv T-2/13 - saksopplysningar i dispensasjonssaker. Plannettverksamlingar januar 2014

Transkript

1 Plansamordning - motsegn i plansaker etter pbl - nytt rundskriv T-2/13 - saksopplysningar i dispensasjonssaker Plannettverksamlingar januar 2014 Jon Ivar Eikeland / Sveinung Dimmen

2 Innhald Om motsegn og mekling i plansaker; jf. nytt rundskriv T-2/13 Om gjennomgang og forsøk knytt til motsegn; jf. MD Innsigelsesprosjektet Jf. oppstart med tre-årig forsøk om statleg motsegn til kommunale planar Om statistikk plansak FMMR 2013 Kort om FM embetsoppdrag 2014 Kort om behandling av kommunale dispsaker etter pbl

3 Fylkesmannens rolle i kommunal planlegging formidle nasjonal politikk innanfor viktige fagområde, der arealpolitikk og miljøvern, landbruk, helse, oppvekst og samfunnstryggleik står sentralt sjå til at nasjonale og regionale omsyn blir ivaretatt i planarbeidet, og elles også sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldande lovverk ansvar for behandling av klager på kommunale vedtak i plan- og byggesaker meklar i plansaker der det ligg føre motsegn

4 Kommunefordeling plansak FMMR

5 Fylkesmannen sine styringssignal Hovedprioriteringar for 2014 (førebels embetsoppdrag) Klima oppfølging av klima- og energiplaner Vassforvaltning arbeidet med vassforskrifta Ivareta miljøomsyn i planprosessar etter pbl Kunnskapsgrunnlaget Naturbase Tilsyn gjennomføre risikobasert tilsyn Skipsverft opprydding forureina grunn Skogvern frivillig vern og vern på off. grunn

6 Aktuelle «sjekkliste-punkt» knytt til kommunal planlegging Planfaglege merknader; prosess og produkt Natur- og miljøvern; landskap, friluftsliv, strandsone, naturmangfald, grønstruktur Landbruk; jordvern, skogbruk, aktivt landbruk Samfunnstryggleik; ROS-analyse, klima Universell utforming; tilrettelegging, inkludering, deltaking Barn og unge; Oppvekstmiljø, leikeplassar, trafikksikring Folkehelse; levekår, nærmiljø

7 Planlegging etter pbl nye utfordringar Planlegging etter ny plan- og bygningslov (pbl) medfører m.a. større vekt på tverrsektoriell og tverrfagleg tilnærming vertikal og horisontal samordning langsiktig og strategisk planlegging; jf. krav til kommunal og regional planstrategi (pbl 10.1) samfunnsperspektivet i planlegginga; jf. kommuneplanens samfunnsdel (pbl 11.1) samhandling og samarbeid gjennom deltaking og medverknad; jf. planlegging som erfaringsutveksling og læring, partnerskap og nettverksorganisering og rett og plikt for offentlege organ til å delta i planlegginga (pbl 3.2)

8 Kommunale utfordringar/dilemma Strengare krav til kommunal planlegging m.o.t. innhald og kvalitet er ikkje følgd opp gjennom tilsvarande styrking av økonomisk evne til oppfølging og gjennomføring Store ambisjonar knytt til ei samordna, «altomfattande», strategisk samfunnsplanlegging på regionalt og lokalt nivå Jf. politisk forankring i fylkesting og kommunestyre Skjerpa kunnskaps- og kompetansekrav til kommunal planlegging; jf. krav for å ivareta biologisk mangfald, universell utforming, folkehelse, klima, risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS) Behov for ny substanskunnskap og nye faglege tilnærmingar; jf. forventningar om kraftig fagleg opprusting og kvalitetsheving m.o.t. norsk planlegging sitt kunnskapsgrunnlag, metodar og praktisk handverk

9 Motsegn Motsegn Kommunen har ansvar for at nasjonale og regionale interesser blir tatt omsyn til i planlegginga. Statlege og regionale organ skal medverke i planarbeidet slik at desse interessene vert innarbeidd i planane. Reglane om motsegn skal sikre at kommunane ikkje vedtar planar i strid med nasjonal eller regional politikk. Når det ligg føre ei motsegn til eit planforslag kan ikkje kommunen vedta planen. Saka kan gå vidare, anten ved at kommunane endrar planen, det vert gjennomført mekling eller at planen går direkte til avgjerd i Miljøverndepartementet. Dersom kommunen tek motsegna til følgje og endrar planen må dei sende det reviderte planutkastet til etaten som har fremja motsegna. Motsegna skal vere trekt formelt (skriftleg) før kommunen kan vedta (eigengodkjenne) planen.

10 MD: Prosjekt knytt til innsigelse/motsegn Om INNSIGELSESPROSJEKTET Kritikk mot innsigelsesinstituttet - behov for ein gjennomgang av bestemmelsane Støtte i Storting og Regjering Tredelt prosjekt; Gjennomgang med aktuelle departement og motsegnsorgan Konsulentoppdrag NIBR; jf. NIBR-rapport 2013:10 Revisjon av rundskriv T-5/95 Prosjekt avslutta sommaren 2013

11 Nokre funn/resultat Stor interesse for temaet! Tidsbruken må ned Tidleg dialog og bruk av planforum viktig Redusere tal på motsegnsmyndigheter og justere tema for motsegn Grunnlaget for motsegn må beskrivast nærare Behov for vidare rettleiing og opplæring

12 Innsigelser etter plan- og bygningsloven NIBR-rapport 2013:10

13

14

15

16

17 Nytt rundskriv T-2/13 Retningslinjer for innsigelse/motsegn i plansaker etter pbl - opphevar tidl. rundskriv T-5/95 + MD brev av og Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, jamfør plan- og bygningsloven 5 4 om myndighet til å fremme innsigelse til planforslag. T-2/13 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven (Miljøverndepartementet) Myndigheter med innsigelseskompetanse i plansaker etter plan- og bygningsloven (Miljøverndepartementet) Avgjorte innsigelsessaker (Miljøverndepartementet)

18 Innhold T-2/13 1. Innledning 2. Om innsigelse 2.1. Generelt om innsigelsesordningen Hva er innsigelse? Kommunens rolle Innsigelsesmyndighetenes roller Effektiv planprosess, medvirkning og samordning, planforum Frister for innsigelse Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse 2.2. Hvem kan fremme innsigelse? Organer som kan fremme innsigelse Organer som ikke kan fremme innsigelse 2.3. Når kan innsigelse fremmes? Hvilke planer kan det fremmes innsigelse til? Grunnlaget for innsigelse 2.4. Behandlingen i kommunen Kommunens behandling av innsigelse Trekking av innsigelse Innsigelse til klart avgrensede deler av en plan 2.5. Mekling i innsigelsessaker 2.6. Fylkesmannens rolle som samordningsmyndighet og som sektormyndighet

19 Innhald T-2/13 (forts.) 3. Oversendelse av innsigelsessaker til Miljøverndepartementet 3.1. Kommunens oversendelse 3.2. Fylkesmannens oversendelse 3.3. Oversendelse av saksdokumenter til departementet 4. Miljøverndepartementets behandling 4.1. Planen godkjennes 4.2. Planen godkjennes ikke 4.3. Planen godkjennes med endringer 4.4. Endret uttalelse fra sektormyndighetene 4.5. Kunngjøring av planen Vedlegg - Overikt over myndigheter med innsigelseskompetanse i plansaker etter plan- og bygningsloven

20 T-2/13 utdrag: Generelt om innsigelsesordningen Hva er en innsigelse? Reglene om innsigelse framgår av plan- og bygningsloven 5-4, og Kommunen har ansvaret for kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og skal ivareta også nasjonale og regionale interesser. Kommunen kan treffe bindende planvedtak, så lenge det skjer innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt fra nasjonalt og regionalt nivå. Bestemmelsene om innsigelse til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan er kompetanseregler som begrenser kommunens myndighet, der det er nødvendig for å sikre at nasjonale og vesentlige regionale interesser blir godt nok ivaretatt. Den rettslige betydningen av innsigelse er at kommunens planvedtak ikke blir rettslig bindende, og at myndigheten til å treffe endelig planvedtak overføres til Miljøverndepartementet. Behandlingen av plansaken starter ikke på nytt, men departementet som øverste planmyndighet må behandle planen. Dersom innsigelsen er knyttet til klart avgrensede deler av planen, kan kommunen vedta de deler av planen som det ikke er innsigelse til.

21 T-2/13 utdrag: Om innsigelsesordningen (forts.) Ordningen med innsigelse skal sikre at nasjonale og vesentlige regionale interesser, og andre vesentlige interesser, blir ivaretatt i kommunale planer. Departementet vil framheve følgende punkter som anses som særlig viktige for å få til en god plan- og innsigelsespraksis: Nasjonale, vesentlige regionale og andre interesser av vesentlig betydning som kan gi grunnlag for innsigelse skal komme fram så tidlig som mulig i planprosessen Det skal legges vekt på tidlig medvirkning og god dialog i oppstarts- og planleggingsfasen, med vekt på å avklare konflikter og planfaglige eller juridiske feil før høring og offentlig ettersyn av planen Eventuell innsigelse til planforslaget skal fremmes innen høringsfristen, bare når det er nødvendig og skal alltid begrunnes Fylkesmannen og fylkeskommunen skal bidra til at motstridende innsigelser samordnes der det er mulig

22 MD 2013: Forsøksordning motsegn Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Forsøksperiode: forsøksfylke: Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland Formål: meir effektiv og målretta behandling av plansaker betre samarbeid mellom kommunane og statlege myndigheter styrke kvaliteten og på og gjennomføringa av kommunale arealplanar Fylkesmannen får eit utvida samordningsansvar; jf. samordning av motsegn frå andre statlege myndigheter

23 Styringssignal frå ny regjering Generell poltikk: forenkling fornying forbetring effektivisering meir makt til kommunane - mindre statleg (over-)styring.. Forenkling i plan- og byggesak; jf. - Det skal iversettes tiltak som virker både på kort og lengre sikt: Planprosess og byggesak skal virke mer effektivt sammen for å korte ned den samlede tidsbruken Bedre samordning med tilgrensende regelverk Bedre samhandlingen mellom kommunene og sektormyndighetene Redusere antallet innsigelser og øke det lokale selvstyret NB! Ny organisering i pbl-saker frå Både plan- og byggesaker no samla i eitt departement: Kommunal- og moderniseringsdept. Planavd. i tidl. Miljøverndept. overført til KMD

24 Plansaker og dispensasjonssaker etter pbl hos FMMR Reguleringsplan *496 *471 Kommune(del)plan *48 *86 Kommunal planstrategi x x 31 5 Regionale planar Plansaker samla *584 *567 Dispensasjonssaker samla Sum planar og disp * Motsegner (tal planar) Meklingsmøte Planar sendt departementet Klager - dispensasjonsøknader

25

26 FMMR motsegner 2013 samla fordelt på tema Tema for motsegn Reguleringsplan Natur/miljø/landskap 15 Strandsone/friluftsliv 10 Landbruk/jordvern 5 Barn og unge 20 Beredskap/samf.tryggleik/ROS-analyse 12 Støy/forureining 7 RPB kjøpesenter 8 RPR areal og transport 0 Planfagleg/anna 4 Samla tal motsegner fordelt på tema 81

27 Mekling Når det ligg føre ei motsegn til eit planforslag kan ikkje kommunen vedta planen. Trekking av motsegn må føreligge skriftleg før eigengodkjenning kan skje. Saka kan gå vidare, anten ved at kommunane endrar planen det vert gjennomført mekling planen går direkte til avgjerd i Miljøverndepartementet Fylkesmannen er meklingsinstans: Det har vore gjennomført 8 ordinære meklingar i løpet av Spørsmål knytt til natur-/miljøvern har vore tema i 5 av dei 8 meklingane FMMR har sjølv vore part i 6 av meklingssakene

28 Saker til mekling FMMR 2013 Sak Kommune Plantype/planområde Motsegnspart Tema til mekling 10/2060 Ørsta RP Hovden næringsområde FMMR Landbruk 10/6372 Ulstein KP arealdel FMMR Natur og miljøvern 10/131 Haram RP Nordøyvegen Fjørtofta FMMR Natur og miljøvern; Landbruk 10/8499 Sykkylven KP arealdel SSV FMMR Trafikktrygging Natur og miljøvern; Landbruk 10/5125 Haram RP Håvika skytebane FMMR Narur og miljøvern 10/8422 Aure RP Romundset hyttefelt MRfk Kulturminne 10/8293 Rindal KP arealdel Reindriftsforvaltn Reindrift 10/8293 Rauma RP Måsvatnet hyttefelt FMMR og MRfk Natur og miljøvern

29 FMMR oversendingssaker til MD Sak Kommune Plantype /planområde Motsegns - part Tema til mekling Oversendt MD Møte/synf aring og deltkarar 10/4966 Skodje Reg.plan Digernes FMMR RPB kjøpesenter Skodje k, MD, MRfk og FMMR 11/6096 Averøy Reg.plan Uran Statens vegvesen Trafikksikring Averøy k, MD, SVV, Vegdir, FMMR 10/4266 Nesset K-plan FMMR, Sunndal k. Landbruk; Naturog miljø, Fiskeoppdrett Nesset k, MD, Sunndal k, DN, LMD, SLF, KFD, FMMR 10/6724 Sande Reg.plan Storehaugen MRfk Automatisk freda kulturminne Sande k, MD, MRfk, RA, FMMR

30

31 Saksopplysningar i dispensasjonssaker Fylkesmannen har innskjerpa krava til saksopplysning, jf. forvaltningslova 16. Dersom saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst, kan den bli returnert til kommunen utan at det vert gjeve uttale. Kommunen må opplysa dei faktiske tilhøva betre og senda saka på ny høyring slik at vi kan gje ein grunngjeven uttale. Dersom kommunen gjer dispensasjonsvedtak i saka utan å sende saka til ny høyring er dette å rekna som ein sakshandsamingsfeil som kan gjere at vedtaket er ugyldig, jf. prinsippa i forvaltningslova 41.

32 Saksopplysningar i dispensasjonssaker Fylkesmannen forventar at følgjande saksopplysningar følgjer dispensasjonssaker som vert sendt oss frå kommunane: Tydeleg framstilling, på første sida, om kva arealføremål eller føresegn det vert søkt om dispensasjon frå Tydeleg skildring av det omsøkte tiltaket Planstatus for det aktuelle området Plankart i fargar Flyfoto Oversiktskart med avmerking av tiltaket For eventuelle byggetiltak skal teikningar med tydelege mål leggast ved

33 Oversiktskart med avmerking av tiltaket For eventuelle byggetiltak skal teikningar med tydelege mål leggast ved Aktuelle landbruksfaglege opplysningar Andre bruks- og verneinteresser Tiltakshavar sin søknad Ei konkret vurdering av om vilkåra for dispensasjon etter plan og bygningslova 19-2 er oppfylt. Tidlegare vedtak/motsegner som gjeld saka /historikk

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44