SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: MØTEINNKALLING Utvalg: Havnestyret Møtedato: Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: Kl. 13:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, Hans Hatle leder ETH

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 001/14 KIRKENES SNOWHOTEL - FORESPØRSEL OM LEIE AV PLASS VED FLYTEBRYGGE I KIRKENES SENTRUM 14/286 Side 2 av 2

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Eivind Gade-Lundlie Dato: Enhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-P2 Arkivsaksnr.: 14/286 Saksordfører: SAKSGANG Behandling: Møtedato: Saksnr.: Havnestyret /14 Havnestyret /14 KIRKENES SNOWHOTEL - FORESPØRSEL OM LEIE AV PLASS VED FLYTEBRYGGE I KIRKENES SENTRUM Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel FORESPØRSEL OM LEIE AV PLASS VED FLYTEBRYGGE I KIRKENES SENTRUM Dokumenter i saken: Kort sammendrag: Side 1 av 5

4 Kirkenes Snowhotel / Radius har de to siste år leid plass til sin RIB - båt ved flytebrygga ved Sentrumskai i Kirkenes. Leieforholdet har vært fra begynnelsen av mai mnd til medio oktober mnd. Brygga brukes som fortøyningssted og av- og påstigning for passasjerer med RIB en. De tilbyr krabbesafari og guidede turer med RIB. I tillegg har de leid plass til lagercontainer på kaias bakareal. De ønsker fortsatt leie plass ved flytebrygge i sentrum, men vår flytebrygge ved Sentrumskai er totalhavarert. Faktiske opplysninger: I vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon, vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 25. april 2012 i sak 031/12, 1 ORGANISASJON OG FORMÅL, andre og tredje avsnitt heter det: Kirkenes havnevesen skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Sør-Varanger kommunes sjøområde, samt forvalte Kirkenes havnekasses eiendommer og innretninger med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. For å opprettholde og videreutvikle Kirkenes havn og havnens trafikkgrunnlag kan Kirkenes havnevesen engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for havnevesenet. I 6 HAVNESTYRETS VIRKSOMHET OG MYNDIGHET 1. ledd heter det: Kirkenes havnestyre har det kommunale ansvaret for planlegging, utbygging og drift av Sør- Varanger kommunes kaianlegg og havneinnretninger. Med dette som bakgrunn fremmes forespørsel om leie av plass ved flytebrygge i Kirkenes Sentrum fra Kirkenes Snowhotel til behandling i havnestyret. Kirkenes havnevesen har i en årrekke hatt flytebrygge ved øst siden av Sentrumskaia. 20. oktober 2013 ble kaia kastet på land som følge av høye bølger og sterk vind. Dette har, i følge opplysinger havneadministrasjonen har, skjedd en gang tidligere. Det var trolig fortøyningsfestene i brygga som sviktet som følge av stor belastning. Brygga ble totalskadd, og det er trolig ikke hensiktsmessig å sette den i stand. Forsikringen dekker ikke naturskade. For mange år siden ble sjøområdet vest for Sentrumskaia, øst for Kimek trekai, benyttet til kommunal flytebrygge. Trolig er dette området bedre egnet for flytebrygge. Området er ligger delvis i le av Sentrumskaia, vinkelen mellom på brygga og bølge / vindretning er annerledes og det er bygd dertil egnet landfeste for flytebrygge. Det er adkomstvei fra parkeringsplass ved E-6 og gangsti. Likevel ble flytebrygga etter kort tid flyttet til øst siden av Sentrumskaia, angivelig fordi adkomsten til flytebrygga kom i konflikt med fortøyningstrosser fra fartøy ved Kimekkaia. Fartøyene bruker havnevesenets puller øst for landfestet. Havneadministrasjonen mener med bakgrunn i siste havari at det ikke er forsvarlig å anlegge mindre flytebrygge øst for Sentrumskaia. Bølgehøyde, vindstyrke og tidsvannsforskjell medfører tydeligvis stor belastning på brygga, landgang, og særlig fortøyningsanordningene. Administrasjonen anbefaler ikke videre bruk av østsiden av Sentrumskaia uten at det eventuelt iverksettes tiltak for å dempe bølge- vindbelastning i området. Side 2 av 5

5 Kirkenes havnevesen har en flytebrygge ledig (fra Kirkenes Båtforening). Brygga er bygningsmessig nesten lik, men mindre enn den totalskadde brygga. Det er usikkert om brygga er egnet til bruk på vestsiden av Sentrumskaia. Årsaken er at brygga trolig ikke er stor nok til å ta belastningene fra en stor og tung landgang. Dette må i så fall testes ut. Bryggas fortøyningsanordning for fartøy og redningsutstyr må forbedres. Dersom bryggeplassen vest for sentrumskaia skal tas i bruk må det anlegges nye fortøyningsfester i sjøen og anskaffes ny dertil egnet landgang. Utlegging av brygge vil være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Utleie av kaiplass er del av havnevesenets forretningsmessige virksomhet. Inntektspotensialet ved utleie av flytebryggeplass er ca kr ,- pr mnd brutto for fartøy under 15 meter. Utleie av begge langsidene av brygga gir en potensiell bruttoinntekt på kr ,- pr mnd. Trolig kan brygga leies ut 6 mnd per år. Årlig bruttoinntekt er da ca kr ,-. Havnevesenet vil ha utgifter til utsetting/opptak, tilsyn og vedlikehold. Årlig utgjør dette omlag kr ,-. I tilegg må det anskaffes nye fortøyningsanordninger. Ved den havarerte brygga var det var kun en langside som ble leid ut. Etter at flytebrygga havarerte i høst finnes det ikke en allmenn flytebrygge i Kirkenes. Havneadministrasjonen mener det er et visst behov for slik infrastruktur, bl.a. til av- og påstigning for passasjerer med fritidsbåter, Kystvakta, Politiet, fjordcruise, mindre yrkesfiskefartøy med mer. En slik brygge må være tilpasset formålet og ha ledig kapasitet. I et samfunnsmessig perspektiv er det rimelig å anta at det er et offentlig ansvar å tilrettelegge for offentlig infrastruktur, herunder også kaier og brygger. Anskaffelse og drift av havneinfrastruktur er en del av havnevesenets forretningsmessige virksomhet. Ut fra et forretningsmessig perspektiv er det trolig ikke lønnsomt å leie ut flytebrygge til Kirkenes Snowhotel. Det arbeides for å anlegge molo øst for Thonhotellet. Dette vil trolig løse utfordringene med å finne egnet skjermet flytebrygge på lang sikt. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Side 3 av 5

6 Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Antas å ha betydning. Infrastruktur: Se over Barn og ungdom: Ikke vurdert. Kompetansebygging: Ikke vurdert. Økonomi: Antas å ha betydning, se over Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger: - Å ikke sette ut flytebrygge før ny molo er bygget. - Å sette ledig flytebrygge ut vest for Sentrumskaia, under forutsetning av nødvendige tillatelser gis, samt leie ut bryggeplass til Kirkenes Snowhotel. - Å anskaffe og legge ut ny egnet flytebrygge vest for Sentrumskaia, under forutsetning av nødvendige tillatelser gis, samt leie ut bryggeplass til Kirkenes Snowhotel. Forslag til innstilling: Saken fremmes uten forslag til innstilling Havnestyret BEHANDLING: Orientering ved havnesjef Eivind Gade-Lundlie. Det er i mellomtiden innkommet tilleggsopplysninger til saken. Administrasjonen har mottatt søknad fra firma til havnestyrets leder om leie av den kommunale flytebrygga som ble disponert av Kirkenes Båtforening til om med 2013 sesongen. HAVN-001/14 VEDTAK: Side 4 av 5

7 Saken utsettes pga manglende beslutningsdyktighet i forhold til habilitet. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 5 av 5

8 REFERATSAKER 1. Flytebrygge sentrumskai. 2. Informasjon om Fiskerimessen i Murmansk 3. Brev vedr. anløpsavgiften, European Cruise Servise AS 4. Vederlag og anløpsavgift , Hurtigruten ASA

9 Fra: Ronny Østrem Sendt: 16. januar :26 Til: Havnevesenet Emne: Sentrumsbasert flytebrygge Til orientering Havnevesenet Kirkenes snowhotel har gjennom de 2 siste sommer sesongene hatt RIB/båtproduktet i sentrum. Alle leieforhold har vært gjennom Kirkenes Havnevesen Leieforholdet har vært fra til 20 oktober. Vi har hatt en fin utvikling rent markedsmessig og ønsker og fortsette dette leie forholdet fremover. Siden flytebryggen nå ble ødelagt under høstens storm så er jeg veldig bekymret for fremtiden for dette produktet. Operasjonene for kommende sesong er under oppstart og vi imøtekommer gjerne svar så snart det lar seg gjøre? Best regards Kirkenes Snowhotel Ronny Østrem Managing Director Sandnesdalen 14 N-9910 Bjørnevatn, NORWAY Orgnr

10 Tel: : Mob: : Internet Booking < Radius Kirkenes - according to NS EN ISO 9001:2000. Denne epost har blitt kontrollert for virus av SMB IT AS < This has been scanned for viruses by SMB IT AS <

11 Fra: Odd Eirik Jensen Sendt: Til: Eivind Gade-Lundlie Kopi: Emne: FW: NATURSKADE Hei! Som avtalt har jeg vært i kontakt med KLP vedr denne skaden, i følge vedlagte forsikringsavtale viser at det er tilknyttet et særvilkår om at naturskade er dekket. Etter flere runder med KLP er resultatet at dette særvilkåret bare gjelder for ny bryggen i Bugøynes, og det er nok også riktig basert på vår tidligere dialog med KLP om naturskade på nykaia. Av avtalen vil du se at KIMEK flytebrygge - naturskade ikke dekket! Så jeg oppnår ikke noen endring av standpunktet til KLP om at skaden ikke erstattes! Mvh Odd Eirik

12 Fra: Høiby, Kristin Sendt: Til: Eivind Gade-Lundlie Kopi: Emne: INFORMASJON om FISKERIMESSEN I MURMANSK, SEA.RESOURCES.TECHNOLOGY2014, mars Til alle mottakere: Vedlagt finner dere informasjon om Fiskerimessen i Murmansk som avholdes mars. Inklusive foreløpig program fra arrangørene av utstillingen og konferansen. Vi håper vi også i år vil se mange av dere her i Murmansk, i fjor var det over 70 norske deltakere! Generalkonsulatet og Team Norway vil gjøre det beste vi kan for å skape møteplasser slik at flere av de norske også treffer hverandre, og kan utveksle erfaringer, nyheter og råd. Hører gjerne fra dere om dere skal til Murmansk disse dagene. Med vennlig hilsen Kristin Høiby Kristin Høiby Consul, Economic Relations Royal Norwegian Consulate General Ul. Sofij Perovskoj Murmansk Phone: , Mobile phone:

13 Fax: <

14

15

16 Sør-Varanger Kommune, Havnevesenet Postboks Kirkenes Sendt pr. epost: (heretter «Havnen») Tromsø, 15 Januar 2014 Vederlag og anløpsavgift : Innledning Hurtigruten ASA har de siste to årene med stigende bekymring sett at enkelte havner langs kysten vesentlig har økt sine vederlags- og avgiftskrav knyttet til besøk fra Hurtigrutens skip. Dette skjer til tross for at et av formålene med den nye havne- og farvannsloven av 2009 var at kostnadene for skipsfarten skulle gå ned. Hurtigruten mener kostnadsøkningen skyldes at flere av havnene har anvendt den nye havne- og farvannsloven av 2009 («havneloven») feil, blant annet ved at det ikke er sannsynliggjort fra havnens side at de har slike utgifter som kan dekkes gjennom anløpsavgift etter havneloven 25. I mange havner har størrelsen på kaivederlag og andre vederlag dessuten blitt fastsatt ensidig av havnen, uten at disse er avtalt med Hurtigruten slik havneloven forutsetter. Enkelte havner har også krevd betalt for «tjenester» de ikke lovlig kan ta betalt for med hjemmel i kommunenes (begrensede) privatautonomi. 2: Dom i sak anlagt av Stranda kommune (Geiranger) Som eksempel kan nevnes at Hurtigruten i 2012 avdekket at kravene på «passasjervederlag» og anløpsavgift i Geiranger fra Stranda kommune v/stranda Havnevesen KF syntes å mangle rettslig grunnlag. Hurtigruten besluttet derfor å stanse alle betalinger til Stranda fra sommeren 2012, noe som førte til at Stranda etter hvert tok ut stevning mot Hurtigruten for Sunnmøre tingrett sommeren Under saksforberedelsen ble det avdekket at Stranda hadde anvendt havneloven feil, og at de dessuten bevisst hadde dobbelt- og feilfakturert anløpsavgift til Hurtigruten og andre. Som følge av dette frafalt Stranda under hovedforhandlingen 3. og 4. desember 2013 på eget initiativ 60 prosent av kravet på anløpsavgift for 2012 og Dom i saken ble avsagt av Sunnmøre tingrett 3. januar I dommen slo tingretten fast at Stranda verken kunne kreve anløpsavgift eller «passasjervederlag» fra Hurtigruten for 2012 og En kopi av dommen er vedlagt. Som det vil fremgå der hadde Stranda blant annet brukt

17 anløpsavgiften til å dekke kostnader som ikke lovlig kunne dekkes av denne. I tillegg var mesteparten av beløpet som ble innkrevd allerede dekket gjennom forskjellige former for vederlag. Stranda hadde også tatt feil da den la til grunn at Stranda kommunes privatautonomi ga den rett til å kreve «passasjervederlag» fra Hurtigruten. Hurtigruten ble derfor frifunnet for kravene, og Stranda måtte betale tilbake alt det de hadde fakturert Hurtigruten i 2012 og 2013 og dekke Hurtigrutens sakskostnader. 3. Innstilling av betaling av anløpsavgift krav om tilbakebetaling Slik Hurtigruten ser det har Havnen per i dag ikke sannsynliggjort at den har kostnader som kvalifiserer til å ilegge anløpsavgift etter havneloven 25. Hurtigruten vil derfor fra og med i dag inntil videre innstille betaling av anløpsavgift til Havnen. Fordi Havnen per i dag ikke har sannsynliggjort at den har hatt kostnader som kvalifiserte til å ilegge anløpsavgift etter havneloven 25 for 2011, 2012 og 2013, krever Hurtigruten herved tilbakebetalt alt som er innbetalt av Hurtigruten til Havnen som anløpsavgift for disse årene. Beløpet bes betalt til Hurtigrutens konto i DNB senest 14 dager etter datoen for dette brevet. Hvis havnen mener de har krav på anløpsavgift (og har hatt det i 2011, 2012 og 2013) ser Hurtigruten frem til å motta dokumentasjon som kan sannsynliggjøre dette, jf offentlighetsloven. 4. Innstilling av betaling av vederlag mulig krav om tilbakebetaling Hurtigruten vil samtidig innstille betaling av vederlag til Havnen inntil Havnen har avtalt en pris med Hurtigruten, der det bes om at Hurtigruten gis en årspris fordi de er skip i rutegående trafikk. Hurtigruten ser frem til å motta Havnens forslag til pris og vilkår for tjenester Hurtigruten kjøper i Havnen. Hurtigruten mener beløpet som har vært innkrevd i kan være for høyt. Hurtigruten ASA tar forbehold om å kreve eventuelle uriktig innkrevde vederlag for 2011, 2012 og 2013 (og eventuelt tidligere år) tilbake. 5. Forskrifter / priser Hurtigruten har ikke funnet lokal forskrift og prisliste for 2011, 2012, 2013 og 2014 på nettsiden deres, jf publiseringsforskriften (forskrift 2010 / 1761). Vi ber snarest om å få tilsendt disse, slik at vi eventuelt kan komme tilbake til dere med mer detaljerte forespørsler knyttet til hvert år. Prislistene og forskriftene bes sendt til oss senest fredag 24. januar 2014.

18 6. Forespørsel om forlengelse av foreldelsesfrist I forbindelse med kravene som er nevnt ovenfor ber Hurtigruten herved om at Havnen innvilger forlengelse av eventuelle foreldelsesfrister for sitt tilbakebetalingskrav. Forlengelse ber gitt til 31. desember 2014, slik at Hurtigruten kan ha tid til å undersøke de faktiske forholdene og deretter eventuelt diskutere disse med Havnens representanter. Bekreftelse på forlengelse av eventuelle foreldelsesfrister bes gitt snarest, og senest mandag 20. januar Vi ser frem til å høre fra dere. Med vennlig hilsen Hurtigruten ASA Svein Sollid (sign) Driftssjef Postboks Tromsø Vedlegg: Sunnmøre tingretts dom datert 3. januar 2014