Tre statlige høgskoler og retten til å tildele doktorgrad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tre statlige høgskoler og retten til å tildele doktorgrad"

Transkript

1 NORGESNETTRÅDETS RAPPORTER 02/2001 Tre statlige høgskoler og retten til å tildele doktorgrad Turid Hegerstrøm

2

3 Tre statlige høgskoler og retten til å tildele doktorgrad Turid Hegerstrøm Norgesnettrådets rapporter ISSN

4 2

5 Innhold Sammendrag...7 English Summary...13 Innledning...19 I. Noen utviklingstrekk i norsk høgre utdanning i senere tid...21 Offentlige dokumenter...21 Kommentarer...24 II. Gjennomgang av saksbehandlingen...27 Bakgrunn...27 Krav og prosedyrer...29 De sakkyndige komiteene...32 Rådets behandling av komitéinnstillingene...33 Høgskolen i Agder (HiA)...34 Høgskolen i Bodø (HiBo)...41 Høgskolen i Stavanger (HiS)...47 Oppsummering og kommentarer...52 III. Noen vurderinger underveis...57 Lovgivers intensjon...57 Fag, fagområde og vitenskapsområde en begrepsdiskusjon62 Faglig bredde...68 Utdrag fra Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner...69 Oppsummering...73 IV. Erfaringer med krav og prosedyrer...75 Etterord...85 Vedlegg 1: Krav til institusjoner som ønsker å etablere doktorgrad og prosedyrer for faglig vurdering, godkjenning og kvalitetssikring av doktorgradsprogram...87 Vedlegg 2: Operasjonalisering av visse kriterier for vurdering av institusjoner som ønsker å etablere doktorgradsprogram...95 Vedlegg 3: Oversikt over saksdokumentene til Norgesnettrådet

6 4

7 Forord Denne rapporten presenterer saksarbeidet i forbindelse med Norgesnettrådets behandling av og vedtak i forbindelse med søknad fra høgskolene i Agder, Bodø og Stavanger om rett til å tildele doktorgrad innenfor presiserte områder. Muligheten for at universitetene og de vitenskapelige høgskolene ikke lenger ville være de eneste med ansvar for å gi utdanning på forskernivå, har gjort at saksbehandlingen har vært fulgt med stor interesse. Med denne rapporten ønsker vi å presentere sakskomplekset, saksbehandlingen og noen vurderinger og erfaringer underveis. Diskusjonen om doktorgradsutdanning ved statlige høgskoler har både i lokale og riksdekkende media i stor grad vært knyttet opp mot spørsmålet om at dette måtte få følger for institusjonsbetegnelsene. Konkurransen om å få bli landets femte universitet føres med engasjement og overbevisning, samtidig som en gammel debatt om vi i det hele tatt skal ha flere universiteter i Norge, bringes til live. Mjøs-utvalgets innstilling, NOU 2000:14 Frihet med ansvar, om høgre utdanning og forskning i Norge, St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt krev din rett, kvalitetsreform av høyere utdanning og Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling (Innst. S. nr ) med påfølgende stortingsbehandling åpner alle for å etablere opprykksordninger slik at statlige høgskoler med permanent rett til å gi doktorgradsutdanning skal kunne søke om å kalle seg universitet. For Norgesnettrådet er doktorgradsutdanning ved statlige høgskoler et spørsmål om faglig kvalitet og ikke knyttet til diskusjonen om institusjonsbetegnelse. Et mål med denne rapporten er å bidra til økt oppmerksomhet på faglig kvalitet, faglig nivå, faglig dybde kontra faglig bredde, og de problemstillinger og utfordringer man står overfor når temaet er doktorgradsutdanning og retten til å tildele doktorgrad. Oslo, 15. oktober 2001 Oddvar Haugland Tove Blytt Holmen direktør avdelingsdirektør 5

8 6

9 Sammendrag Spørsmålet om å legge ansvaret for doktorgradsutdanning til statlige eller private høgskoler har ikke vært sterkt fremme i aktuelle politiske og andre offentlige dokumenter og utredninger som har vært fremmet siden Det er tydelig at intensjonen har vært å opprettholde gjeldende arbeidsdeling der ansvaret for doktorgradsutdanning er lagt til universitetene og de fleste vitenskapelige høgskolene, men det understrekes at doktorgradsutdanning også kan foregå i samarbeid med andre institusjoner der disse gis et delansvar for utdanningsprogrammet. Samtidig er det ingen formuleringer i lov om universiteter og høgskoler som direkte er til hinder for at statlige høgskoler skal få adgang til å gi forskerutdanning eller drive med grunnforskning. Det har de siste tiårene vært en omfattende utvikling på alle områder innenfor norsk høgre utdanning. Mange nye utdanningstilbud er etablert, og studenttallet har økt. Institusjonsstrukturen i høgskolesektoren er endret, og etableringen av et Norgesnett for høgre utdanning og forskning har synliggjort alle institusjonenes plass i nettverket. Det har vært bevegelse i arbeidsdelingen mellom universitets- og høgskolesektorene. Enkelte høgskoler har utviklet fagmiljøer som er nasjonalt og internasjonalt sterke. Noen statlige høgskoler har blitt tildelt topputdanninger på sivilog hovedfagsnivå med egen eksamensrett. Det er opprettet flere hovedfagstilbud i samarbeid mellom statlige høgskoler og et universitet eller vitenskapelig høgskole med eksamensrett. Hva gjelder doktorgradsutdanningen, er det etablert flere samarbeidsprosjekter mellom universitet eller vitenskapelig høgskole på den ene siden og en statlig høgskole som har hovedfags- eller sivilutdanning på den andre. Mot denne bakgrunn kan tildeling av rett til å tildele doktorgrad ved en statlig høgskole, slik det åpnes for i lov om universiteter og høgskoler, til en viss grad oppfattes som en videreføring av den langsiktige utviklingen som alt har funnet sted. 7

10 Kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun påpekte i juni 1998 at faglig kvalitet må være det viktigste kriteriet ved vurdering av en institusjons rett til å tildele doktorgrad, og at en slik rett i prinsippet også kan gjelde statlige høgskoler dersom et tilstrekkelig faglig nivå kan dokumenteres. I løpet av første halvår i 1998 hadde tre statlige høgskoler søkt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om rett til å tildele doktorgrad: Høgskolen i Agder i nordisk språk og litteratur, Høgskolen i Bodø i bedriftsøkonomi med vekt på innovasjon og entreprenørskap, og Høgskolen i Stavanger om doktorgrad knyttet til sivilingeniørutdanningen. På denne bakgrunn ba departementet om Norgesnettrådets vurdering av visse sider vedrørende doktorgrader ved statlige høgskoler. Departementet godkjente Krav til institusjoner som ønsker å etablere doktorgrad og prosedyrer for faglig vurdering, godkjenning og kvalitetssikring av doktorgradsprogram, og bad samtidig om at det ble oppnevnt sakkyndige komiteer for å vurdere søknadene. Komiteenes vurdering av de respektive høgskolene var overveiende positiv. Komiteene valgte likevel ikke å anbefale at noen av dem ble tilkjenne rett til å tildele doktorgrad, da de etter komiteenes vurdering ikke hadde tilstrekkelig faglig bredde, kompetanse og rekruttering. Norgesnettrådet bygget sine anbefalinger på komiteenes faglige vurderinger samtidig som rådet vektla vurderingen av formuleringen i 2 nr. 6 i om lov om universiteter og høgskoler: Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særskilt nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder. Et sentralt spørsmål både for de sakkyndige komiteene og for rådet var hvor omfattende kravet til faglig bredde bør være, og om høgskolen må inneha hele den faglige bredden på egen institusjon, eventuelt i hvor stor grad etablert samarbeid med andre fagmiljø kan være tilstrekkelig eller til og med ønskelig. 8

11 Rådets vurdering var at utbygging av forskerutdanning ved statlige høgskoler må avspeile eksisterende arbeidsdeling mellom institusjonstypene, samtidig som kravene til faglig nivå og kompetanse fastholdes. Det kan ikke være et absolutt krav at den enkelte institusjon skal være selvforsynt med kompetanse på alle områder. Samarbeid med andre institusjoner er nødvendig og ønskelig. Det kan ikke stilles krav om at statlige høgskoler som ønsker å etablere forskerutdanning, skal måtte fremvise samme faglige bredde på det aktuelle området som universitetene, men det må likevel være bredt nok til å kunne kvalitetssikres i en mer generell metodisk og faglig sammenheng. For å ivareta det enkelte fags egenart vil det også være nødvendig å vurdere kravet til faglig bredde separat for hvert omsøkt fag. Mot denne bakgrunn vedtok rådet å anbefale Høgskolen i Agder å videreutvikle fagområdet nordisk språk og litteratur på visse punkter og sende en redegjørelse om dette til ny vurdering i den sakkyndige komiteen. Rådets vedtak om søknaden fra Høgskolen i Bodø var et utsettelsesvedtak. Rådet ba komiteen om å presisere om innovasjon og entreprenørskap innenfor bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Bodø hadde en tilstrekkelig bærekraftig plattform for et doktorgradsprogram. Da denne presiseringen forelå, vedtok rådet å anbefale Høgskolen i Bodø å dokumentere nødvendig kompetanse innenfor kjerneområdet bedriftsøkonomisk analyse, vektlegge arbeidet med å bedre kvalitetskontrollen, og sende en redegjørelse om dette til ny vurdering i den sakkyndige komiteen. For Høgskolen i Stavanger vedtok rådet å anbefale at den får rett til å tildele doktorgrad på områdene petroleumsteknologi og offshoreteknologi, og departementet gav høgskolen denne retten. Med hensyn til den videre utviklingen med sikte på å utvide retten til å tildele doktorgrad til flere fagområder ble høgskolen anbefalt å følge opp anbefalingene fra komiteen for så å sende en redegjørelse om dette til Norgesnettrådet for ny sakkyndigvurdering. Høgskolen i Agder sendte en redegjørelse for hvordan den hadde fulgte opp komiteens anbefalinger. Redegjørelsen ble vurdert av en ny sakkyndig komité. Komiteen konkluderte med at Høgskolen i Agder på en tilfredsstillende måte hadde oppfylt Norgesnett- 9

12 rådets krav, og at den ut fra Norgesnettrådets premisser måtte kunne tildeles rett til å tildele graden dr.art. i nordisk språkvitenskap og nordisk litteraturvitenskap. På bakgrunn av denne vurderingen vedtok Norgesnettrådet enstemmig å tilrå overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at Høgskolen i Agder får anledning til å tildele graden doctor artium avgrenset til nordisk språk og litteratur. Departementet har gitt høgskolen rett til å tildele graden på det grunnlag. Høgskolen i Bodø ble, etter en samlet vurdering av departementet, tilkjent en midlertidig rett til å igangsette doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi. Retten ble gitt på basis av faglige vurderinger av høgskolens egen kompetanse og under forutsetning av at manglende kompetanse kompenseres gjennom samarbeidsavtaler som høgskolen hadde redegjort for i brev til departementet. Den midlertidige retten vil gjelde inntil de nødvendige forutsetninger for varig doktorgradsrett på egne vilkår er oppfylt i samsvar med Norgesnettrådets vedtak. Dersom disse forutsetningene ikke er oppfylt innen utgangen av 2002, vil høgskolens rett til å tildele doktorgrad bli vurdert på nytt. Høgskolen i Stavanger sendte sin redegjørelse for hvordan den hadde fulgt opp anbefalingene fra sakkyndig komité og søkte om generell rett til selvstendig å tildele graden dr.ing. innenfor de områder der den gir sivilingeniørutdanning. Denne redegjørelsen ble vurdert av en ny sakkyndig komité. Komiteen tok utgangspunkt i departementets påpekning av at de sakkyndiges vurdering tilsa at det i første omgang var informasjonsteknologi som lå an til å kunne gi grunnlag for doktorgradsrett, og komiteen begrenset seg derfor til å vurdere utviklingen innen informasjonsteknologi. Dens konklusjon var at høgskolen ikke har demonstrert at den har den nødvendige bredde og dybde innen dette området som kreves for selvstendig doktorgradsutdanning. Prosessen mot et vedtak om rett til å tildele doktorgrad har mange interessenter med ulike synspunkter på hva som bør legges til grunn for vurderinger og vedtak. Det vil også etter hvert utkrystallisere seg erfaringer som legger retning for videre praksis. Etter 10

13 arbeidet med disse tre søknadene summerte Norgesnettrådet opp sine erfaringer. Disse ble nedfelt i et forslag til justering og presisering av kriteriene og prosedyrene for faglig vurdering av institusjoner som ønsker å etablere doktorgrad. Departementet har i skrivende stund ikke fattet noen beslutning om disse endringsforslagene, men ønsker at de skal vurderes i lys av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt krev din rett, kvalitetsreform av høyere utdanning. 11

14 12

15 English Summary This report gives an account of the work that was undertaken by the Network Norway Council in connection with applications from the State Colleges of Agder, Bodø and Stavanger for the right to award doctoral degrees in specific subject areas. The question of entrusting state or private colleges with the responsibility of training doctoral candidates has received much attention in official and other relevant documents and reports on higher education since The obvious underlying intention has been to maintain a traditional arrangement, by which the responsibility for doctoral training rests with the universities and the university colleges, while also allowing for such training to take place in cooperation with other institutions, where these are in charge of parts of the programme. There is no formulation in the law that prohibits state colleges from providing research training or carrying out basic research, but these activities do not in themselves make these institutions universities. The question of whether state colleges should be allowed to develop into universities is a main topic in the current debate on higher education reform. Over the last decades there has been a huge development in all areas of Norwegian higher education. The scope of provision is much extended and the total number of students has increased. The institutional structure of the college sector has been reformed and the launching of a Network Norway for higher education and research has highlighted each institution s place inside an overall framework. Still, the division of tasks and functions between the university and college sectors has been dynamic. Several state colleges have developed academic units that are strong by national and international standards and some of them have been allowed to provide programmes at the higher ( civil or hovedfag ) degree level in their own right. Other higher degree programmes have been established as joint ventures 13

16 between state colleges and a university or university college, with the latter as formally responsible, a model that has also been extended to doctoral training programmes, where state colleges that provide programmes at the higher degree level participate. On this background, the extension to state colleges of the formal right to award doctoral degrees against which there is no legal barrier may to some extent be viewed as the natural continuation of a long-term development. In June 1998 the previous Minister for Education, Research and Church Affairs, Jon Lilletun, pointed out that academic standards and quality must be the overriding criteria when an institution s right to award a doctoral degree is assessed and that state colleges may obtain such a right, provided the required academic level is documented. This statement was issued at a time when three state colleges had just applied to the Ministry to obtain this right: Agder College in Nordic languages and literature; Bodø College in market economics, with special weight on innovation and entrepreneurship; Stavanger College in civil engineering. The Ministry asked the Network Norway Council s advice on certain issues concerning the treatment of such applications, and subsequently confirmed the Council s proposals for academic and other standards and assessment procedures. The Ministry then asked the Council to go ahead with the task of appointing an expert committee for each of the applications. Although the assessment of the three colleges was basically positive, the committees did not find that they met the required standards of competence, recruitment and breadth inside the relevant subject areas and therefore declined to recommend for any of them the right to award the degree. In its treatment of the three applications, the Council recommended Agder College to strengthen the subject area on certain specified points and return an account of this. Bodø College was given a recommendation that was in fact a postponement. The Council first sought confirmation from the expert committee that they considered 14

17 innovation and entrepreneurship to be a sustainable platform for a doctoral degree inside the general subject area of market economics. When such confirmation was given, the Council recommended the College to provide documentation of the required competence in the area of market economic analysis and the adoption of better mechanisms to improve quality control. For Stavanger College, the Council recommended the right to award doctoral degrees in the subject areas of petroleum technology and offshore technology, which was soon after confirmed by the Ministry. As to the possibility of extending this right to related subject areas, the College was advised to follow up the recommendations of the expert committee and return an account of this to the Council. Agder College s account of how they had followed up the committee s recommendations was scrutinized by a different expert committee that concluded that the College was now qualified, by the Council s adopted standards, to award the degree of dr.art. in Nordic languages and literature. This was unanimously endorsed by the Council, and in turn confirmed by the Ministry. The Ministry, after is own assessment of the application, decided to give Bodø College a temporary right to start up doctoral training in market economics, on the condition that an insufficient level of competence was compensated for through cooperative agreements that the College had accounted for in a letter to the Ministry. This temporary right will be in force until the preconditions for a permanent right are fulfilled. If the demands are not met by the end of 2002 the College s right to award the degree will be reconsidered. When Stavanger College sent in their account of how the recommendations of the committee had been followed up, they also applied for a general right to award the degree of dr.ing. in all fields where the College provides a programme of civil engineering. This account was assessed by a new committee, who based their considerations on the original group of experts 15

18 judgement, endorsed by the Ministry, that it was primarily information technology that was relevant for assessment. The committee therefore confined its work to this area and concluded that Stavanger College failed to demonstrate the required academic breadth and depth for gaining this right. Two problem areas were particularly focussed when the Council treated the three applications: whether the awarding of doctoral degrees should be allowed within a limited section of the total subject area that the degree covers, and how cooperation with other institutions may compensate for shortcomings in the institution s own competence. The discussion on these points led to an attempt to clarify the intention behind 2.6 in the Universities and Colleges Act, which allows other institutions than universities and university colleges to take responsibility for basic research and research training in specific subject areas. A clarification of what is meant by subject area in the law would make it easier to set the demands for competence levels in breadth as a basis for providing doctoral programmes. In the Council s view, the intention behind 2.6 is to say that the provision of research training programmes in state colleges must reflect the existing division of tasks among the institutional categories, while adhering strictly to accepted competence requirements. There is no absolute demand for each individual institution to be self-supplied with all necessary competence. Cooperation with other institutions may cater for certain parts of the total competence requirements and is in any case to be recommended. It is unreasonable to demand of state colleges that wish to establish research training programmes that they demonstrate the same breadth of competence at the required high level as the universities, but it must still be a breadth that allows for quality assurance in an academic and methodological context. Moreover, in order to safeguard the uniqueness of individual subject areas, the breadth requirement will have to be considered separately from one subject area to the next. 16

19 The process leading up to a decision on a state college s right to award doctoral degrees involves several groups of stakeholders who will have diverging views on what criteria should be applied and emphasised. With time, a practice founded on experience and negotiated agreements will emerge. After its work with these three applications the Network Norway Council summed up its own experiences. These were then embedded in a proposal to adjust and define more clearly the current set of criteria. The Ministry has not yet responded to these proposals as such, but stated that they will be considered in the light of Parliament s treatment of White Paper no 27 ( ), the Quality Reform of Higher Education. 17

20 18

21 Innledning Den såkalte doktorgradssaken handler konkret om tre statlige høgskolers selvstendige rett til å gi doktorgradsutdanning og tildele doktorgrad. Dette er den første store saken Norgesnettrådet har hatt til behandling som har hatt direkte påvirkning på arbeidsdelingen i høgre utdanning, slik denne er nedfelt i lov om universiteter og høgskoler av 12. mai Doktorgraden har en lang og ærverdig tradisjon. Muligheten for at universitetene og de vitenskapelige høgskolene ikke lenger vil ha eneansvar for å gi utdanning på forskernivå, har gjort at saksbehandlingen har vært fulgt med stor interesse fra departement, det politiske miljøet, de aktuelle høgskolene og ellers i sektoren og i media. Saksbehandlingen er nå avsluttet, Norgesnettrådet har fattet sine vedtak, og departementet har tatt sine beslutninger. Sakene har totalt vært til behandling i rådet ni ganger med 13 saksdokumenter (vedlegg 3). Rapporten har fire deler. I første del presenteres noen utviklingstrekk i norsk høgre utdanning i senere tid. Den andre delen gir en gjennomgang av saksbehandlingen i sekretariatet og i Norgesnettrådet. Den begynner med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets oppdrag til rådet om å utarbeide forslag til hvilke kvalitetskrav som må stilles til fagmiljø som ønsker å tildele doktorgrad, og hvilke prosedyrer som må etableres for faglig vurdering, godkjenning og kvalitetssikring av doktorgradsprogram. Delen avsluttes med rådets behandling av og vedtak om de tre søknadene fra høgskolene i Agder, Bodø og Stavanger om rett til å tildele doktorgrad innenfor presiserte områder. Det etterarbeidet og noen erfaringer som ble gjort i forlengelsen av rådets vedtak og departementets beslutning, blir også omtalt. Tredje delen omhandler noen av de vurderinger og valg som ble gjort underveis i saksbehandlingen, og som er nedfelt i de ulike saksdokumentene. Det ble gjort en vurdering av lovgivers intensjon med formuleringene i lov om universiteter og høgskoler 2.6, det juridiske grunnlaget 19

22 for at statlige høgskoler kan søke om selvstendig rett til å tildele doktorgrad. Det var også en diskusjon om hvordan man i denne sammenhengen kan forstå begreper som fagområde og fag, slik at det gir mening til begrepene faglig bredde og faglig nivå, som er sentrale kvalitetskriterier i kravene til institusjoner som søker om rett til å tildele doktorgrad. Fjerde del er en gjennomgang av noen erfaringer som ble gjort med de kriteriene som er beskrevet i dokumentet Krav til institusjoner som ønsker å etablere doktorgrad og prosedyrer for faglig vurdering, godkjenning og kvalitetssikring av doktorgradsprogram, i lys av arbeidet med søknadene fra de tre høgskolene. 20

23 I. Noen utviklingstrekk i norsk høgre utdanning i senere tid I denne delen presenteres noen utviklingstrekk i norsk høgre utdanning i senere tid med vekt på endret institusjonsstruktur og arbeids- og ansvarsdeling når det gjelder forskning og forskerutdanning. Offentlige dokumenter NOU 1988:28 Med viten og vilje ser på høyere utdanning som et nasjonalt system der delene kan virke sammen og trekke veksler på hverandre. Det forutsettes at forskeropplæringen beholdes på grunnforskningsinstitusjonene, dvs. universitetene og de vitenskapelige høgskolene, men at samarbeidet mellom disse og høgskolene utvikles videre. Det er et viktig mål for samarbeidet å legge til rette for at vitenskapelig personale også ved høgskolene skal gis muligheter til kompetanseoppbygging / egen forskning, men at de i arbeidet mot en doktorgrad skal ha tilknytning til et etablert forskermiljø av tilstrekkelig størrelse og med tilstrekkelig apparat for organisering, ressurstilgang m.m. St.meld. nr. 28 ( ) Om forskning foreslår blant annet å utvikle et integrert nettverk for forskning og høyere utdanning, basert på prinsipper om regional konsentrasjon, nasjonal arbeidsdeling og utvidet samarbeid. Ansvaret for tildeling av doktorgrader skal fortsatt ligge ved grunnforskningsinstitusjonene. Det er universitetene og de vitenskapelige høgskolene som har det faglige ansvaret for forskerutdanningen. St.meld. nr. 40 ( ) Fra visjon til virke, om høgre utdanning fremholder at institusjonene må konsolideres for at kvaliteten i utdanning og forskning skal sikres. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene skal ha ansvaret for grunnforskning og forskerutdanning. De regionale høgskolene skal samarbeide med 21

24 grunnforskningsinstitusjonene på dette feltet i et integrert nettverk. Det anses som viktig at kontakten mellom personalet i slike institusjoner og i høgskolene utvides. Meldingen kan oppsummeres med at det ikke er aktuelt å gi institusjoner i regional sektor egen forskerutdanning og rett til å tildele doktorgrad. Forskerutdanning skal skje i samarbeid med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette samarbeidet må organiseres slik at staben ved de regionale høgskolene trekkes inn i veiledningsarbeid, og at stipendiater har anledning til å drive sin forskning ved de regionale høgskolene. Innst. S. nr. 230 ( ) slår fast at universitetene og de vitenskapelige høgskolene har hovedansvaret for hovedfags- og forskerutdanningen. Høyt kompetente forskningsmiljøer med tilstrekkelig tyngde i det regionale høgskolesystemet kan imidlertid også spille en viktig rolle. Dette kan sikres gjennom et godt organisert samarbeid mellom universiteter og regionale høgskolesentra. Det er ikke grunnlag for å bygge opp den personalmessige eller materielle infrastruktur for bredt baserte og fullstendige doktorgradsstudier flere steder. Endelig tildeling av doktorgrad kan skje ved et universitet eller ved en vitenskapelig høgskole i Norge eller i utlandet. St.meld. nr. 36 ( ) Forskning for fellesskapet, om forskning understreker at forskerutdanningen og grunnforskning fortsatt skal skje i samarbeid med universitetene og de vitenskapelige høgskolene. De nye høgskolesentrene bør likevel kunne utvikle eller videreutvikle spesialiteter på områder der de kan få frem miljøer av høy nasjonal standard og bli blant de fremste i landet på sine felt. Det fremgår at høgskolene skal drive forskning, og det slås fast som prinsipp at også undervisningen i høgskolesektoren skal være forskningsbasert. Det åpnes ikke på noe punkt for at høgskoler skal kunne ha totalansvaret for forskerutdanningen. NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler Lov og rett i Norges nett gjentar universitetenes særlige ansvar for grunnforskning og forskerutdanning, men andre institusjoner kan 22

25 tillegges et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på enkeltområder. I merknadene til dette nevnes krav til faglig spisskompetanse på aktuelle områder og til størrelse og faglig bredde i forskningsmiljøet ved institusjonen. Utvalget bemerker videre at universitetenes nasjonale ansvar ikke er et monopol. Andre institusjoner som oppfyller slike krav, vil kunne tillegges ene- eller medansvar for grunnforskning og forskerutdanning på sine spesialområder. Ot.prp. nr. 85 ( ) Om lov om høgre utdanning. Her heter det at universitetene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning. Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder. I departementets merknad understrekes universitetenes generelle nasjonale ansvar for grunnforskning og forskeropplæring, men dette utelukker ikke at også andre institusjoner kan ha et slikt ansvar. Det er i første rekke vitenskapelige høgskoler som kan være pålagt et nasjonalt ansvar for å drive grunnforskning og utdanne forskere på sine spesialområder, selv om også andre høgre utdanningsinstitusjoner kan ha tilsvarende funksjoner innenfor enkelte områder. Innst. O. nr. 40 ( ) påpeker universitetenes og de vitenskapelige høgskolenes hovedansvar for forskerutdanningen. Samtidig gis det uttrykk for at høyt kompetente forskningsmiljøer i det regionale høgskolesystemet også må kunne spille en viktig rolle. Dette om kan sikres gjennom et godt organisert samarbeid mellom universitetene og de regionale høgskolesentra. Det særlige ansvaret i forhold til forskningen som universiteter og vitenskapelige høgskoler har, må ikke være ekskluderende for andre institusjoner som også må kunne drive forskningsarbeid og ha internasjonalt samarbeid på spesielle områder. Universitets- og høgskoleloven 2 nr. 6 som disse kommentarene gjelder, ble i sin helhet vedtatt slik: Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker 23

26 og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder. Kommentarer Spørsmålet om å legge ansvaret for forskerutdanning doktorgradsprogrammer til statlige eller private høgskoler har ikke vært sterkt fremme i aktuelle politiske og andre offentlige dokumenter og utredninger siden Utredninger, budsjettdokumenter og stortingsdokumenter fremmet etter 1985 har lagt til grunn en funksjonsfordeling der ansvaret for doktorgradsutdanning er lagt til universitetene og de fleste vitenskapelige høgskolene. I noen tilfeller understrekes det at doktorgradsutdanning også kan foregå i samarbeid med andre institusjoner der disse gis et delansvar for utdanningsprogrammet. Ansvaret for tildeling av doktorgrader er fortsatt tillagt universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Selv om medansvaret for andre institusjoner understrekes av flere, er det tydelig at intensjonen har vært å opprettholde gjeldende arbeidsdeling. Samtidig er det ingen formuleringer i lovteksten som direkte er til hinder for at statlige høgskoler skal få adgang til å gi forskerutdanning eller drive med grunnforskning. Generelt har det i de siste tiårene vært en omfattende utvikling på alle områder i høgre utdanning. En mengde nye utdanningstilbud av varierende lengde har blitt etablert, og studenttallet har økt. Institusjonsstrukturen i høgskolesektoren er endret med sammenslåing av tidligere selvstendige institusjoner til større institusjoner. Den mest omfattende sammenslåingen skjedde i 1994 da 98 ulike høgskoler ble slått sammen til 26 nye statlige høgskoler. Et sentralt mål for sammenslåingen var å skape større og sterkere fagmiljøer. Forslaget om og etableringen av et Norgesnett for høgre utdanning og forskning har synliggjort at alle institusjonene har en plass i et samlet nettverk for høgre utdanning og forskning. Norgesnettet fokuserer sterkt på samarbeid og arbeidsdeling mellom 24

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Forskerutdanning 2.0?

Forskerutdanning 2.0? Forskerutdanning 2.0? Bør vi internasjonalisere forskerutdanningen? Ragnar Lie, seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet (UHR) Noen temaer Vår investering i ph.d.-utdanning Utviklingen i Europa Europe

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

DNU society assignment samfunnsoppdrag, consulting comments

DNU society assignment samfunnsoppdrag, consulting comments FON-ITEM NO: 27/2011 RESPONSIBLE PERSON: RAGNHILD SOLHEIM EXECUTIVE OFFICER: ANDREAS ÅKERSTRØM REF NO: NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES RESEARCH COMMITTEE (FON) 1302 1901 Item 27/2011 DNU society

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: Kjære , hovedveileder for Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør

Detaljer

Hvordan blir jeg mest mulig effektivt professor?

Hvordan blir jeg mest mulig effektivt professor? Professorvurderinger på ledelsesområdet (ikke nødvendigvis slik det tolkes i basaldisiplinene) Søkere på stilling og personlig opprykk Hvordan blir jeg mest mulig effektivt professor? 1 Torvald Øgaard

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON20/420 Matematikk 2: Matematisk analyse og lineær algebra Exam: ECON20/420 Mathematics 2: Calculus and Linear Algebra Eksamensdag: Fredag 2. mai

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Vigdis Bjørlo 2016-02-05 Suppliers' obligations in relation to the Construction Client Regulations

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 15/05305-2 / Dato: 07.01.2016 Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance VEIEN TIL GDPR: PLANLEGG DINE NESTE 12 MÅNEDER Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance Agenda Hvordan påvirker GDPR arbeid med informasjonssikkerhet Etterlevelse: plan for de neste

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Minutes from extraordinary general meeting of Q-Free ASA on 4 November 2011

Minutes from extraordinary general meeting of Q-Free ASA on 4 November 2011 Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling Q-Free ASA den 4. november 2011 Minutes from extraordinary general meeting of Q-Free ASA on 4 November 2011 Ekstraordinær generalforsamling ble avholdt fredag

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT2400 Analyse 1. Eksamensdag: Onsdag 15. juni 2011. Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Struktur på Vestlandet

Struktur på Vestlandet Struktur på Vestlandet Statssekretær Bjørn Haugstad Styreseminar for HiB, HSH, HiSF 3. februar 2016 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte

Detaljer

NOKUTs erfaringer med ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning. Stein Erik Lid

NOKUTs erfaringer med ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning. Stein Erik Lid NOKUTs erfaringer med ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning Stein Erik Lid Om NOKUT Om NOKUT og doktorgradsutdanning Analyse av NOKUTs praksis og resultater fra akkrediteringssaker Om hvilke

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Vedlegg 1 / appendix 1 FORTEGNELSE OVER MØTENDE AKSJEEIERE, ORDINÆR GENERALFORSAMLING GLOBAL RIG COMPANY, 26 MAI 2009 Navn Aksjer/stemmer Representert ved SECTOR UMBRELLA TRUST-SECTOR SPECULARE PR EQ IV

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48

Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48 Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48 av totalt 1329 av doktorgradsdisputasene som ikke var

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato:

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato: Notat Emne: Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne Dato: 23.3.2011 Som en del av grunnlagsmaterialet for Midtveisevalueringen har brukerpartnere i de 14 sentrene som ble evaluert,

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add

Detaljer

Fullmaktsak US-sak 88/2009 Dissens ved bedømmelse av avhandling for PhD-graden - Rodney Lunduka

Fullmaktsak US-sak 88/2009 Dissens ved bedømmelse av avhandling for PhD-graden - Rodney Lunduka 1302 1901 US-SAK NR: 88 /2009 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØREN SAKSBEHANDLER: KARI ELISE MOXNES ARKIVSAK NR: 2008/322 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADMINISTRERENDE DIREKTØR Fullmaktsak US-sak

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

NORSI Kappe workshop - introduction

NORSI Kappe workshop - introduction NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

JBV DSB godkjenninger

JBV DSB godkjenninger JBV DSB godkjenninger Leverandørmøte 2015-02-03 Willy Karlsen Sakkyndig driftsleder Electrical operation manager Eier av JBVs elektriske anlegg Alle jernbaneverkets elektriske anlegg er delt opp på de

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON30/40 Matematikk : Matematisk analyse og lineær algebra Exam: ECON30/40 Mathematics : Calculus and Linear Algebra Eksamensdag: Tirsdag 0. desember

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER

FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER Internasjonalisering i forskerutdanningen Ma l: Alle NTNUs ph.d.-kandidater skal knyttes til internasjonale prosjekter eller nettverk. 25 % av NTNUs ph.d.-kandidater

Detaljer

Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset

Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset UiO styreseminar om SAB 20. oktober 2015 Key questions Hvilken tilrettelegging

Detaljer

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Hjemmel: Vedtatt i styret for Universitetet i Nordland 31.10.2012 etter Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Forskerutdanningen ved NMBU-MINA. Innspill til gruppearbeid, diskusjon og erfaringsutveksling

Forskerutdanningen ved NMBU-MINA. Innspill til gruppearbeid, diskusjon og erfaringsutveksling Forskerutdanningen ved NMBU-MINA Innspill til gruppearbeid, diskusjon og erfaringsutveksling Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bruk av pliktår i ph.d.-utdanningen

Detaljer

Kvalitetsreformen for universiteter og høgskoler ( )

Kvalitetsreformen for universiteter og høgskoler ( ) Kvalitetsreformen for universiteter og høgskoler (2001-2004) Utgangspunkt (2000): Sterk statlig (sentral) styring av utdanningstilbudet (oppretting/nedlegging/dimensjonering) og arbeidsdeling mellom institusjoner:

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Karakteren

Detaljer

Leder i StOr, Anine Klepp. Organisasjonskonsulent, Anette Faane Aasbø

Leder i StOr, Anine Klepp. Organisasjonskonsulent, Anette Faane Aasbø Dato 27. 08. 2015 Tid 12:00 14:00 Sted StOr sitt møterom, Studentenes Hus Innkalt Ikke tilstede av stemmeberettigede Ordstyrer Protokollfører Arbeidsutvalget i StOr Leder i StOr, Anine Klepp Organisasjonskonsulent,

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr. 201300129 TED: 2014/S 017-026835 Nr Dokument Referanse Svar 1 Kvalifikasjonsgrunnlag Er det mulig å få tilsendt Nei 27.01.2014 27.01.2014

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 3230 Formell modellering og analyse av kommuniserende systemer Eksamensdag: 4. april 2008 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Menneskerettigheter i høyere utdanning. Njål Høstmælingen Oslo 13.10.2014

Menneskerettigheter i høyere utdanning. Njål Høstmælingen Oslo 13.10.2014 Menneskerettigheter i høyere utdanning Oversikt Bakgrunn Metode Resultater Anbefalinger To hjertesukk Bakgrunn Universal Periodic Review Kunnskapsdepartementet SMR UIO/NI August 2010 Metode Desk study

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Ola Erstad, PFI, UiO

Ola Erstad, PFI, UiO Ola Erstad, PFI, UiO Bakgrunn Review av utdanningsforskning Små forskningsenheter Liten grad av institusjonelt samarbeid Varierende kvalitet Mangel på spesialisering Mangelfull metodeopplæring Visjon:

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer