Til deg som har. essensiell trombocytemi. Informasjon om årsaker, symptomer og behandling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til deg som har. essensiell trombocytemi. Informasjon om årsaker, symptomer og behandling"

Transkript

1 Til deg som har essensiell trombocytemi Informasjon om årsaker, symptomer og behandling

2 Forord Å bli diagnostisert med essensiell trombocytemi (ET) kan være belastende, spesielt hvis du aldri har hørt om sykdommen før. Denne brosjyren prøver å dekke de grunnleggende spørsmål om essensiell trombocytemi: årsaker, hvem som får sykdommen, hvordan den påvirker kroppen din, symptomer, komplikasjoner og behandlingsalternativer. Til deg som har ET 2 Du vil også finne nyttige råd om hvordan du best mulig kan få hjelp samt praktiske råd om hvordan familie og nære venner kan forstå din sjeldne tilstand. Brosjyren er utviklet i samarbeid med hematolog Håvar Knutsen og blodkreftforeningen. Blodkreftforeningen - et trygt samlingspunkt for mennesker i samme situasjon Blodkreftforeningen er en landsdekkende pasientforening for personer som har eller har hatt leukemi, myelomatose (benmargskreft), myeloproliferative sykdommer (MPN), er stamcelletransplanterte eller har annen blodkreftrelatert sykdom, samt deres pårørende. Gjennom Blodkreftforeningen får du kunnskap om ulike blodkreftdiagnoser og mulighet til å møte andre som har gjennomgått det samme som deg. Foreningen arrangerer møter, foredrag og andre aktiviteter sentralt og lokalt. Det finnes lokallag flere steder i landet. Som medlem i Blodkreftforeningen blir du del av en landsdekkende frivillig pasientforening som jobber for å støtte blodkreftpasienter. Medlemmer får invitasjoner til ulike seminaret og får tilsendt medlemsbladet «I margen». Blodkreftforeningen har likepersoner både for pasienter og for pårørende. En likeperson er en ressursperson med egen erfaring med blodkreft, eller som har erfaring som pårørende til en med blodkreft som kan gi deg veiledning og støtte før, under og etter behandling. De som står nær en som er syk har sine egne utfordringer og vi har derfor egne likepersoner for pårørende. Alle våre likepersoner har fått opplæring i dette arbeidet og har moralsk taushetsplikt. Du kan komme i kontakt med en likeperson i Blodkreftforeningen ved å sende mail til: eller ringe Mer informasjon om Blodkreftforeningen finner du på hjemmesiden

3 Innhold 4 Hva er essensiell trombocytemi (ET)? 5 Hva er årsaken til ET? 6 Hvordan påvirker ET deg? 7 Symptomer ved ET 8 Behandling av ET 10 Hva skjer videre? 11 Å leve med en sjelden tilstand 12 Hjelp familie og venner med å forstå sykdommen 14 Registrering av symptomer ved hjelp av MPN10-dagboken 18 MPN10-utfyllingsskjema 19 Ordliste 25 Notater 25 Referanser Er du forvirret av alle de medisinske uttrykkene knyttet til tilstanden din? Eller kanskje du har kommet over noen ord du ikke kjenner? Bakerst i brosjyren finnes en ordliste med de viktigste begrepene som brukes i forbindelse med ET. 3 For mer informasjon og råd for å forstå ET, gå inn på eller

4 Hva er essensiell trombocytemi (ET)? Essensiell trombocytemi (ET) er en kronisk sykdom som oppstår når beinmargen produserer for mange blodplater. Blodplater er små blodceller som er viktige for at blodet skal koagulere (levre seg) normalt. For mange blodplater kan forårsake alvorlige helseproblemer hvis det ikke behandles og følges opp tilstrekkelig. ET tilhører en gruppe sykdommer som kalles myeloproliferative neoplasmer, eller MPN. Til deg som har ET Hvor vanlig er ET? ET er en sjelden sykdom. Antall personer med ET antas å være ca av Man kan få ET i alle aldre, men den gjennomsnittlige pasienten er år. ET er mer vanlig blant kvinner, med to kvinner diagnostisert for hver mann Er ET en type kreft? ET er karakterisert av en ukontrollert vekst av blodceller, og derfor klassifiserer hematologer (leger som er spesialister i blodsykdommer) og verdens helseorganisasjon WHO dette som en blodkreft. Det er likevel viktig å huske på at ET aller oftest er en fredelig sykdom, og at symptomer og prognose varierer mye. Med riktig oppfølging og behandling er det mulig å oppnå en normal levealder. Din hematolog vil gi deg råd og behandling avhengig av individuelle forhold.

5 Hva er årsaken til ET? Årsaken til ET var ukjent fram til Da fant flere forskergrupper en mutasjon (genforandring) i et gen (JAK2) som var viktig for regulering av celleproduksjonen i benmargen. Denne mutasjonen viste seg å være felles for mange pasienter med ET og de beslektede sykdommene polycytemia vera og myelofibrose. Mutasjonen aktiverer en signalvei i cellene (JAK-STAT signalveien) som fører til at cellene deler seg fortere enn normalt og unndrar seg vanlig kontroll. Ca 50-60% av ET pasientene har denne mutasjonen. Senere har man funnet andre mutasjoner (calreticulin-mutasjoner og MPL mutasjoner) som aktiverer samme signalvei. Per i dag har man funnet mutasjon hos ca 85% av pasientene med ET. MPL er mutert hos noen pasienter, mens CALR er mutert hos mange med ET. Hvorfor disse mutasjonene oppstår, vet man derimot ikke. Pasientene er ikke født med disse mutasjonene. De oppstår underveis i livet hos den enkelte pasient. ET er ikke arvelig, og blir altså ikke overført fra foreldre til barn, selv om enkelte familier synes å utvikle sykdommen lettere enn andre. Rød marg Røde blodceller 5 Hvite blodceller Gul marg Blodplater Hva er stamceller? Stamceller er «moderceller» som finnes i mange organer og vev i kroppen. Stamcellene kan dele seg og modnes til mange andre typer celler, slik som blodceller, muskelceller og hjerneceller, for å erstatte dem som går tapt. Blodstamceller (også kalt hematopoietiske stamceller) finnes hovedsaklig i benmargen, men noen sirkulerer også i blodet, så vel som i navlestrengen hos nyfødte babyer. I benmargen utvikles de til modne blodceller, slik som røde blodlegemer (som frakter oksygen), hvite blodlegemer (som er viktige for å bekjempe infeksjoner) og til blodplater som er viktige for at kroppen skal kunne forhindre og stoppe blødninger ved å danne blodpropper. JAK2-mutasjonen (og andre tilsvarende mutasjoner ved ET) oppstår i en blodstamcelle, og finnes derfor også i cellene i blodet.

6 Hvordan påvirker ET deg? Hos en person uten ET inneholder benmargen blodstamceller som etterhvert utvikler seg til modne, friske blodceller. Hos en person med ET produserer benmargen flere blodplater enn kroppen trenger, og mengden hvite blodceller kan også øke. Blodplater er nødvendig for å få blodet til å levre seg på riktig måte. Til deg som har ET 6 Hvordan påvirker for mange blodplater kroppen din? Overskuddet av blodplater og hvite blodceller påvirker måten blodet levrer seg på, og øker risikoen for å utvikle blodpropper, noe som kan blokkere blodstrømmen gjennom blodårer og forhindre at organer får nok oksygen og næring. Dette kan gi alvorlig skade på indre organer. Det vanligste er at blodstrømmen til mindre blodårer påvirkes, men man kan også få større blodpropper av ET. Du kan få/føle: Hodepine. Synsforstyrrelser, migrene eller lignende symptomer. Svimmelhet eller ørhet. Kuldefølelse eller blåfarging av fingre eller tær. Brennende følelse, rødhet og smerter i hender og føtter. ET gir økt risiko for blodpropp i pulsårene («arterielle tromber») som kan gi Hjerteinfarkt. Forbigående nedsatt blodtilførsel til deler av hjernen. Dette Slag (drypp). kan gi kortvarige symptomer som nedsatt følelse eller lammelse i armer og bein eller talevansker. Dette kalles også TIA (transitorisk iskemisk attakk). ET gir også økt risiko for blodpropp i venene («venøse tromber») som kan føre til Dyp venetrombose (DVT), blodpropp i en dyp vene, vanligvis i leggene. Dersom denne blodproppen løsner og beveger seg med blodstrømmen kan den havne i en av arteriene i lungene. Den kalles da lungeemboli, noe som kan være en livstruende tilstand. En sjelden gang kan det oppstå blodpropp på uvanlige steder, slik som i magen, som kan gi skade på vevet i tarmen eller andre organer. I tillegg til den økte risikoen for blodpropp kan overproduksjon av blodplater føre til at blodplatefunksjonen blir svekket, noe som medfører redusert evne til blodlevring (koagulasjon), og man kan derfor få større tendens til blødninger, for eksempel neseblødning eller kraftig menstruasjon.

7 Symptomer ved ET ET utvikler seg langsomt og hos mange pasienter blir sykdommen oppdaget tilfeldig ved at man måler et forhøyet blodplatetall uten andre tegn på sykdom og uten at den gir noen symptomer. De fleste pasientene lever godt med denne tilstanden over lang tid, forutsatt at det ikke har oppstått alvorlige komplikasjoner slik som blodpropper. Det er heldigvis sjelden. Noen plages av problemer i små blodkar («mikrosirkulatoriske komplikasjoner») som kan gi migrenelignende hodepine, svimmelhet, brennende følelse i hender og føtter og synsforstyrrelser. Disse pasientene har ofte god nytte av blodfortynnende behandling. Noen har også allmennsymptomer, tretthet er det vanligste, men også hudkløe og nattesvette kan være plagsomt for noen. Dette er imidlertid vanligst ved de andre MPN-sykdommene polycytemia vera og myelofibrose. Vanlige symptomer ved ET I en studie ble 304 pasienter med ET spurt om hvilke symptomer de hadde. Tretthet var det vanligste TRETTHET 72 % Skjelettsmerter Nattesvette KLØE 41 % 41 % 40 % Feber smerter fra milten Vekttap 9 % 9 % 7 % 7 Mesa. R.A., Niblack J., Wadleigh M. et al, The burden of fatigue and quality of life in myeloproliferative disorders (MPDs): an international Internet-based survey of 1179 MPD patients. Cancer, (1): p

8 Behandling av ET Behandlingen ved ET er rettet inn mot å redusere symptomer og minske risikoen for komplikasjoner for å bedre livskvaliteten. Til deg som har ET Dersom sykdommen blir oppdaget tilfeldig uten at det foreligger symptomer eller har oppstått noen komplikasjoner, og dersom blodplatetallet er innenfor en akseptabel grense, vil de fleste bare holde øye med tilstanden og avvente å gi behandling for å redusere platetallet. Mange pasienter vil få platehemmende medisiner, som i hvert fall for noen grupper av pasienter har en blodproppbeskyttende virkning. Det er viktig å redusere/kontrollere andre risikofaktorer for blodpropp slik som røyking, høyt blodtrykk, lipider (fettstoffer i blodet) og diabetes. Mange pasienter vil kun ha behov for platehemmende behandling gjennom mange år. Vanligvis vil blodplatetallet stige med årene, og økende alder utgjør også en risiko for blodpropp. Derfor vil de fleste pasienter før eller siden trenge en behandling for å redusere blodplatetallet. Hensikten med denne behandlingen er å redusere risikoen for både blodpropp og blødninger. 8

9 9 Personer med MPN bør ikke røyke og bør sørge for god kontroll av blodtrykk, lipider/kolesterol og eventuell diabetes for å redusere risikoen for blodpropp. Det er også nyttig å være i aktivitet for å forbedre vitalitet og hjerte-lungeytelse. Dette reduserer også risikoen for hjerte-karsykdom. Håvar Knutsen, hematolog

10 Til deg som har ET 10 Hva skjer videre? Generelt vil de fleste pasienter med ET som ikke har hatt alvorlig blodpropp eller blødningskomplikasjoner kunne leve et tilnærmet normalt liv og kunne forvente nær normal levetid såfremt sykdommen kontrolleres riktig og behandles etter internasjonale retningslinjer. Selv om det er mange og til dels alvorlige komplikasjoner som kan oppstå, skjer dette aller oftest hos pasienter hvor diagnosen ikke er kjent fra før. Hos pasienter som får behandling for ET, er komplikasjoner som blodpropp og blødninger mye sjeldnere. Mange mennesker med ET kan leve et normalt liv uten å oppleve komplikasjoner. Essensiell trombocytemi er beslektet med sykdommene polycytemia vera og myelofibrose, og sammen kalles disse sykdommene for myeloproliferative neoplasmer (MPN). Disse sykdommene kan gli noe over i hverandre, og kan noen ganger være vanskelig å skille fra hverandre. utviklingen skjer kun hos et lite mindretall av pasientene. Behandlingen vil da være som ved myeloproliferative uten forutgående ET eller PV. I svært sjeldne tilfeller vil det kunne utvikle seg akutt myelogen leukemi, en alvorlig sykdom med rask produksjon av svært umodne blodceller. Etter mange års sykdom utvikler i noen tilfeller polycytemia vera og essensiell trombocytemi seg til myelofibrose, hvor det dannes økt mengde bindevev i benmargen og hvor produksjonen av blodceller nedsettes. Dette skjer ofte parallelt med at milten øker i størrelse, og ofte vil mange pasienter oppleve økning av allmennsymptomer som tretthet, svettetendens og vekttap. Denne Økning av symptomene betyr ikke nødvendigvis at sykdommen forverrer seg, men dette bør alltid tas opp med legen ved kontroller. Håvar Knutsen, hematolog

11 Å leve med en sjelden tilstand Å leve med en sjelden og potensielt livstruende sykdom kan være vanskelig. Spesielt i begynnelsen er det vanlig å føle seg isolert og forvirret fordi du ikke kjenner noen som går gjennom det samme, og det er mye ny og kompleks informasjon som kan være vanskelig å forstå. Du kan få hjelp og støtte. Å søke fellesskap med andre vil kunne gjøre det lettere å takle og forstå sykdommen. Det er mange steder du kan få hjelp: Hematologen og fastlegen. Familie og venner. Psykolog du kan be legen din om en henvisning. Blodkreftforeningen. Kreftkoordinatoren i kommunen din. PV-pasienter kan trenge hjelp til å godta og håndtere sykdommen og eventuelle endringer de opplever ved tilstanden. Håvar Knutsen, hematolog 11

12 Snakk med hematologen din ET er en svært sjelden tilstand. Derfor er det viktig å ha et godt samarbeid med din hematolog for å sikre at du får grundig informasjon om sykdommen, hvilke symptomer og komplikasjoner den kan gi, og hva som er den mest fornuftige behandlingen og oppfølgingen. Ved første konsultasjon bør du ta med deg en liste over andre medisiner du tar, doseringen og eventuelle allergier du måtte ha. Hvis du har en kompleks sykdomshistorie, ta med en liste over diagnoser, tidligere operasjoner/prosedyrer og/eller komplikasjoner. Det kan være nyttig å gjenta det du har hørt slik at du er sikker på at du har forstått det som har blitt sagt. Til deg som har ET 12 Hvordan MPN-10 kan hjelpe i behandlingen Ved å bruke symptombyrdeskjemaet MPN-10 kan det bli enklere å: evaluere hvert symptom og hvordan det utvikler seg over tid evaluere hvordan symptomene dine responderer på behandling evaluere hvordan din totale tilstand responderer på behandling eller mulig progresjon

13 Tips Ta med en liste med spørsmål til legetimen. Dette vil hjelpe deg i samtalen med hematologen. Ta med deg noen til konsultasjonen. De kan støtte deg, stille spørsmål og ta notater. Skriv ned informasjon for å hjelpe deg med å huske hva som ble sagt. Vær åpen om symptomer og hvordan du føler deg. En god dialog mellom lege og pasient fører ofte til bedre utfall for pasienten. Er du i tvil om du får rett behandling skal du ikke være redd for å be om en ny vurdering av en annen lege (såkalt «second opinion»). Du må fortelle hematologen hvis... Du får medisinsk behandling eller bruker reseptbelagte medisiner, reseptfrie medisiner, vitaminer, kosttilskudd eller naturmedisin. 13 Du er eller planlegger å bli gravid, da mange behandlinger kan påvirke fosteret. Partneren din planlegger å bli gravid, da noen behandlinger kan påvirke fruktbarheten og sædkvaliteten.

14 Hjelp familie og venner med å forstå sykdommen Hvis du forteller noen at du har diabetes eller brystkreft, vil de sannsynligvis vite hva det er. Å ha en sjelden tilstand som ET kan være vanskeligere å forklare. Denne enkle oppsummeringen kan være til hjelp: Jeg har en sykdom hvor beinmargen min ikke virker som den skal og påvirker dens evne til å produsere blodceller. Dette kan påvirke kroppen min på flere måter, og noen ganger blir/får jeg (her kan du liste opp symptomene dine. f.eks. at du føler deg trøtt eller har mye smerter). Til deg som har ET Dette betyr også at jeg har økt risiko for å få komplikasjoner som blodpropper eller hjerteproblemer. Jeg har gode og dårlige dager, og noen ganger kan jeg ha behov for (her forklarer du hva du trenger hjelp til når det gjelder dagligdagse gjøremål, noen å snakke med, noen som kan være med på legetimen). 14

15 Det er også andre ting du kan gjøre for å gjøre det enklere å forklare hva du opplever, hvordan tilstanden påvirker deg og den støtten du trenger: 1. Oppsøk mer informasjon. Prøv å finne ut mer om tilstanden din. Hvis du vet mer om ET, vil du ha en bedre sjanse til å dele det med enkle ord med dine venner og familie. 2. Endre perspektiver. Tenk på hva din familie og venner kanskje har lyst til å vite om din tilstand. Kanskje du kan be dem gå inn på eller for å lese mer om tilstanden på egenhånd. 3. Ta ut en utskrift. Det kan hjelpe å skrive ut grunnleggende informasjon om ET, og dele dette med familie og venner. På den måten vil du slippe å måtte forklare detaljene selv. 4. Forklar dine behov. Familie og venner vil være opptatt av å hjelpe. Tenk på hva folk kan hjelpe deg med og gi noen forslag. Det kan enten være å gå i butikken for deg, å lage middag eller kjøre deg til en avtale Vær åpen om hvordan du føler deg. Ikke vær redd for å være åpen om hva du trenger og hvordan du føler deg. Du kan også oppleve at du har dager hvor du har lyst til å snakke om din tilstand, og dager hvor du ikke har det.

16 Registrering av symptomer ved hjelp av MPN10-dagboken Til deg som har ET 16 Har du en myeloproliferativ sykdom som essensiell trombocytemi, er din sykdomserfaring unik for deg. Selv om de fleste pasienter med ET har få eller ingen symptomer, vil dette kunne forandre seg over tid. For å kunne følge symptomene og virkningen behandlingen har på disse, er det utviklet et symptombyrdeskjema som kalles MPN10. Det brukes i hele verden ved alle MPN-sykdommene (essensiell trombocytemi, polycytemia vera og myelofibrose). Her kan man registrere de 10 vanligste MPN-symptomene og følge disse over tid. For noen pasienter som ikke har vesentlige symptomer av sin sykdom er ikke dette nødvendig. For andre hvor sykdommen gir symptomer eller hvor man starter opp eller endrer behandling kan dette være nyttig som et supplement til den vurderingen legen gjør. Man kan da evaluere symptomer før hver legetime og ta med MPN10-dagboken til legen. Denne kan gi hematologen systematisk informasjon om symptomene og være nyttig i vurdering av behandlingen. Dagboken fås hos Blodkreftforeningen og på sykehuset.

17 Dagboken MPN10 kan anbefales som et godt verktøy. Da kan du i dialog med legen registrere forandringer over tid og vurdere effekt av behandling. Marit Skjelnes fra Brumunddal, myelofibrosepasient. 17 Du kan også fylle ut skjemaet ved å laste ned MPN10-web appen på telefon, nettbrett eller pc. Gå inn på

18 MPN10 utfyllingsskjema KJENN DIN SYMPTOM- SCORE Navn: Dato: Til deg som har ET 18 Fyll ut skjemaet under og gradér de ulike symptomene dine. Symptom: 1 til 10, 0 dersom fraværende og 10 er ekstremt plagsomt Gradér nivået av hvor trøtt og sliten har du følt deg ved å sette ring rundt det tallet som best beskriver det verste nivået i løpet av de siste 24 timene : Trøtt og sliten (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Tenk tilbake på den siste uken og sett ring rundt det tallet som beskriver hvor mye plager hvert enkelt symptom har gitt deg : Tidlig metthetsfølelse (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Ubehag eller smerter fra magen (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Inaktivitet (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Problemer med konsentrasjonen - sammenlignet med før diagnose (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Nattesvette (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Kløe (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Smerter fra skjelett (diffuse, ikke leddsmerter eller artritt) (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Feber (> 37,8 grader) 0 (Fraværende) (daglig) Uønsket vekttap de siste 6 måneder (Fraværende) (Ekstremt plagsomt Adapted and validated from Emauel R et al. J Clin Oncol, 2012 Nov 20;30(33): Legger man sammen tallene vil man få en totalt symptom score. Dette vil gi et klarere bilde på hvordan pasienten føler seg. Total:

19 Ordliste A Abdomen Abdomen er det samme som buken, området mellom nedre ribben/brystkassen og mellomgulvet, bekkenbenet og flankene på hver side. Organer innenfor dette området omfatter mage, tynntarm, tykktarm, lever, galleblære, milt og bukspyttkjertel (pancreas). Akutt myelogen leukemi (AML) En blodkreftsykdom som oppstår når umodne bloddannende celler deler seg ukontrollert i benmargen. Dette påvirker utviklingen av hvite blodceller og kan føre til anemi, infeksjoner og blødninger. «Akutt» står for sykdommens evne til å utvikle seg raskt. B Beinmarg Mykt, bloddannende vev som ligger i knoklenes marghule. Marghulen inneholder beinmargceller og umodne stamceller som gir opphav til røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. Blodceller Se røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. 19 Blodplater (trombocytter) Skiveformede cellefragmenter i blodet, viktige for stansing av blødninger (koagulasjon). Når blodet koagulerer klebrer blodplatene seg sammen og til såroverflaten og levrer/stivner. Selv om platene ofte klassifiseres som blodceller er de faktisk mindre stykker av store benmargceller (megakaryocytter). Blodpropp (trombose) Levret (koagulert) blodklump, også kalt trombe. Oppstår i en blodåre. Når den føres med blodet til et annet sted i kroppen, kalles den en embolus. Blødning (hemoragi) Inndeles i indre blødninger fra eller i organer, for eksempel milt eller lever, og ytre blødninger fra synlige sår/skader, for eksempel et kutt i ansiktet.

20 C Calretikulin (CALR) Et gen som er mutert hos mange pasienter med ET, og som fører til en overaktiv signalvei kalt JAK-STAT. Dette medfører økt celledeling i benmargen. D Dyp venetrombose (DVT) Blodpropp i en av kroppens store dyptgående vener i leggen, låret, bekkenet eller arm-/skulderområdet. Hvis blodproppen løsner og følger blodstrømmen kan den havne i en av blodårene i lungen, kile seg fast der og påvirke lungens funksjon (lungeemboli). Til deg som har ET 20 E Essensiell trombocytemi (ET) En sjelden myeloproliferativ sykdom (MPN) kjennetegnet av en ukontrollert produksjon av blodplater (trombocytter) i beinmargen. Kan øke risikoen for blødning og blodpropp. F Fatigue Tretthet, en følelse av utmattelse eller mangel på energi. De fleste som opplever tretthet i forbindelse med kreftsykdom erfarer at følelsen ikke bedres vesentlig ved å hvile. Trettheten kan være akutt og kortvarig eller kronisk og vedvarende. Feber Den normale kroppstemperaturen avhenger av målestedet og varierer fra 37,1 C i endetarmen til 36,6 C i øret og 36,4 C i munnen. Det er vanlig å definere feber som temperatur over 38 C målt i endetarmen. H Hematolog En lege som er spesialist i blodsykdommer. Hematologi Læren om blodet og blodsykdommer. Hepatomegali Leverforstørrelse. Hjerteinfarkt Oppstår når en blodpropp blokkerer en av hjertets tre hovedårer (koronararterier).

21 Når en blodpropp tetter en av blodårene til hjertet, får en del av hjertet for liten tilførsel av oksygen. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge vil den delen av hjertet som ikke får blod, dø. Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet. Hvite blodceller (leukocytter) Hvite blodceller beskytter kroppen mot infeksjoner. Det finnes to hovedtyper: nøytrofile, som angriper og fortærer bakterier, og lymfocytter, som gjenkjenner og deltar i kroppens immunreaksjon mot fremmede celler, infeksjoner og andre fremmede stoffer. J JAK2 Et protein som er viktig for produksjonen og celledelingen av blodceller i benmargen. JAK2V617F En mutasjon av JAK2-proteinet. De fleste med MPN-sykdommer har denne JAK2-mutasjonen, som gir en ukontrollert deling av blodlegemer i benmargen. K CBC = Complete Blood Count = komplett blodtelling Telling av alle blodlegemene. Kronisk En kronisk tilstand er langvarig eller vedvarende. Myeloproliferative sykdommer anses som kroniske tilstander, og mange symptomer på MPN er også kroniske. L Lungeemboli (blodpropp i lungen) En blodpropp som har dannet seg i en blodåre, som regel i leggene eller bekkenet, løsner og fraktes med blodstrømmen til lungene, hvor den blokkerer en av lungens pulsårer. En del av blodet når dermed ikke fram til lungens luftblærer hvor det skal tilføres oksygen, og oksygentilførselen til blodet avtar. M Myelofibrose (MF) En kronisk tilstand hvor beinmargen gradvis erstattes av bindevev og mister evnen til å danne blodceller. Samtidig begynner blodets stamceller å danne blodceller på steder utenfor knokkelvevet. Typiske symptomer på nedsatt beinmargsfunksjon er blodmangel (anemi) og forstørret milt. 21

22 Myeloproliferative sykdommer (MPN) Myeloproliferative neoplasmer er en samlebetegnelse for en gruppe blodsykdommer. Disse tilstandene er nært beslektet med hverandre og overgangsformer forekommer hyppig. Diagnosene myelofibrose, polycytemia vera og essensiell trombocytemi faller alle inn under myeloproliferativ sykdom. MPL Et gen som er mutert hos mange pasienter med ET, og som fører til en overaktiv signalvei kalt JAK-STAT. Dette medfører økt celledeling i benmargen. Til deg som har ET N Nattesvette Kraftig svetting om natten. Kan blant annet skyldes kronisk infeksjon, visse blodsykdommer eller psykisk spenning. P Plateaferese Fjerning av blodplater via et innlagt kateter i en blodåre. 22 Platetall (blodplatetall) Antallet blodplater i en volumenhet blod. Oppgis vanligvis som antallet blodplater x 10 9 per liter blod, dvs antall milliarder blodplater per liter. Normalområdet er ca milliarder per liter. Polycytemia vera (PV) En myeloproliferativ sykdom som innebærer en overproduksjon av benmargsceller, spesielt røde blodlegemer (erytrocytter). Celler vokser uhemmet i beinmargen, slik at det frigjøres flere modne blodceller til blodet enn normalt. Prognose En forutsigelse av hvordan en sykdom vil forløpe. Pruritus (kløe) Kløe kan skyldes blant annet hudsykdom, legemidler, matallergi, en bakenforliggende sykdom som nyre- eller leversykdom eller kreft, parasitter, aldring eller tørr hud. I mange tilfeller av kløe kan det imidlertid ikke påvises noen sikker årsak.

23 R Røde blodceller (erytrocytter) De røde blodlegemene inneholder hemoglobin og har som hovedoppgave å transportere oksygen til cellene i kroppen. S Strålebehandling (stråling) Røntgenstråling med høy energi («ioniserende stråling») som ødelegger kreftceller og hindrer dem i å vokse og dele seg. Målet er å gi en stråledose som er stor nok til å ramme kreftcellene uten å skade friskt vev. T Trombocytose/trombocytemi Et unormalt høyt antall trombocytter (blodplater) i blodet, det vil si over 450 milliarder per liter blod. Tilstanden kan være uttrykk for en reaksjon på en annen underliggende sykdom (sekundær trombocytemi) eller skyldes en ukontrollert produksjon av trombocytter i beinmargen (essensiell eller primær trombycytemi). Trombose Dannelse av blodpropp i et blodkar eller i hjertet. Selve proppen betegnes som trombe (se blodpropp). 23 V Venesectio (årelating) Årelating (engelsk phlebotomy), blodtapping fra en vene i større eller mindre mengde.

24 Notater Til deg som har ET 24

25 25

26 Notater

27 27

28 Novartis Norge AS Postboks 4284 Nydalen 0401 Oslo Tlf: Faks: NO

Til deg som har. polycytemia vera. Informasjon om årsaker, symptomer og behandling

Til deg som har. polycytemia vera. Informasjon om årsaker, symptomer og behandling Til deg som har polycytemia vera Informasjon om årsaker, symptomer og behandling Til deg som har PV 2 Forord Å få diagnosen polycytemia vera (PV) kan komme som et sjokk, spesielt hvis det er en sykdom

Detaljer

Til deg som har Myelofibrose

Til deg som har Myelofibrose Til deg som har Myelofibrose Informasjon om årsaker, symptomer og behandling Forord Å bli diagnostisert med myelofibrose (MF) kan være belastende, spesielt når du aldri har hørt om det. Denne brosjyren

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

6 1 39 8 2 47 5 KJENN DIN

6 1 39 8 2 47 5 KJENN DIN 2 8 16 4 3 5 9 7 KJENN DIN Kjenn din score... KJENN DIN KJENN DIN Kjenn din score... 4 Kjenn din score Trinn 1 Det tar kun noen få minutter å fylle ut MPN 10 symptombyrdeskjemaet. Sett ring rundt det tallet

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Oslo Universitetssykehus

Oslo Universitetssykehus Oslo Universitetssykehus Utgitt av Det norske benmargsgiverregisteret, Immunologisk institutt, Oslo Universitetssykehus www.nordonor.org Beinmarg2010.indd 1 07.12.2010 14:40:49 Er du villig til å gi stamceller?

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse 25-Leken: Kropp og helse Instruksjoner: Skriv ut sidene og laminer dem. Fasit til spørsmålene står på denne siden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging MPN - BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging Ellen Brodin, Overlege, PhD Avdeling for blodsykdommer, AHUS Disposisjon; Blodlevrings systemet- Mekanismer for blodpropp og blødning Arterielle og

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB) FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Primære immunsviktsykdommer

Primære immunsviktsykdommer Primære immunsviktsykdommer Stor variasjon i alvorlighetgrad ØKT INFEKSJONS- TENDENS SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PRIMÆRE IMMUNSVIKTSYKDOMMER Primære immunsviktsykdommer er en gruppe

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON

ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON INTRO Denne brosjyren er laget for å hjelpe deg som vurderer lungetransplantasjon, og familiene din. Her har vi samlet nyttig informasjon

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon Pasientkasiuistikk Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer Hb MCV -Jernmangel -Beta-thalassemi -Sekundær (blyforgiftning/ infeksjoner/kreft) Prøver: -Ferritin - serum-jern

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Behandling av PCT. Fire behandlings-akser. Fire mål med behandling. Hvilken behandling for meg? Overlege Aasne K. Aarsand.

Behandling av PCT. Fire behandlings-akser. Fire mål med behandling. Hvilken behandling for meg? Overlege Aasne K. Aarsand. Behandling av PCT tapping/unngå utløsende faktorer/lysbeskyttelse Overlege Aasne K. Aarsand farlig å tappes? Hvorfor blir jeg blodtappet? Hvordan virker tablettene? bedre å blodtappe enn å ta tabletter?

Detaljer

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Myeloproliferativ Sykdommer Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Sekundær Polycythemia HYPOXI UTLØST Hjerte og lungesykdom Søvnapne syndrome Røyking High Altitude CO Forgiftning

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget Vedlegg III Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget 22 PREPARATOMTALE 23 4.1 Indikasjoner [Godkjente indikasjoner skal slettes eller erstattes med følgende tekst:] Behandling

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer