Nord Odal kommune Hovedplan avløp Hovedrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nord Odal kommune. 5103024 Hovedplan avløp Hovedrapport"

Transkript

1 Nord Odal kommune

2 Orientering: for Nord-Odal kommune behandler bakgrunn og målsettinger for VA-virksomheten i kommunen, status for dagens avløpsanlegg samt tiltak for oppgradering av disse for å tilfredsstille gjeldende krav nedfelt i lover og forskrifter. Videre behandles tiltak for utvikling av VA-anleggene for å møte fremtidig behov for utvikling i kommunen. Hovedplanen har status som teknisk plan og omhandler perioden Hovedplanen har hovedfokus på beskrivelse av tiltak og kostnader for gjennomføring av disse slik at hovedplanen kan benyttes som et effektivt verktøy ved prioritering, budsjettering og styring av prosjektgjennomføringen. J For bruk IN TSk TSk B For kommentar hos oppdragsgiver IN TSk TSk A For intern kontroll IN TSk TSk Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Nord Odal kommune Sak Dato Utarbeidet av Ingvald Nyseth Fagkontrollert av Terje Skramstad Godkjent av FM57_0 FM57_0.dot Terje Skramstad Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon HPL-01 J03

3 Side 3 av 55 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Orientering Forurensningssituasjonen i vassdrag Status Undersøkelser Definisjoner og grunnlagsmateriale Definisjoner Grunnlagsmateriale Rammebetingelser Planstatus Planperiode Forvaltning Utslippstillatelser Sentrale lover og forskrifter Kommunale forskrifter og bestemmelser Målsetting Overordnede mål Arbeidsmål TILSTANDSANALYSE Felles Administrativt Vassdrag Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg Vannforsyning Sand avløpssone Abonnenter Transportsystem Renseanlegg Randsoner Mo avløpssone Abonnenter Transportsystem Renseanlegg Randsoner Austvatn avløpssone Abonnenter Transportsystem Renseanlegg Randsoner Områder utenfor avløpssonene Bosatte Tekniske anlegg BEHOVSANALYSE Prognosert utvikling Sand avløpssone Tekniske anlegg Randsoner Mo avløpssone Tekniske anlegg Randsoner Austvatn avløpssone N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

4 Side 4 av Tekniske anlegg Randsoner Utenfor avløpssonene TILTAKSANALYSE Alternative tiltak Administrative og driftsmessige forhold Eksisterende tekniske anlegg for kloakkerte områder Nye tekniske anlegg for kloakkerte områder Nye tekniske anlegg for randsoner Vurdering av tiltak Oversikt over kostnader Nyttekostnad vurderinger Måloppnåelsesvurdering VEDLEGG Oversikt forurensningssituasjonen i vassdrag Prognosegrunnlag Tegninger N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

5 Side 5 av 55 1 INNLEDNING 1.1 Orientering Hensikten med hovedplan avløp er å gi en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig avløpshåndtering i Nord-Odal kommune. Basert på kommunens målsettinger presenteres en plan for fremtidige behov for tiltak og utbygging med tilhørende investeringsbehov. Arbeidet med hovedplanen er gjennomført ved et samarbeid mellom Nord-Odal kommune og Norconsult AS. Hoveddelen av arbeidet er utført i perioden september 2010 til juni Pga. at arbeidet måtte avvente utredning av eventuell overføring av avløpet til Sør-Odal renseanlegg, er hovedplanarbeidet sluttført i april Dagens avløpssituasjon for Nord-Odal kommune kan innledningsvis oppsummeres som følger; Tre områder med renseanlegg som renser avløpsvannet fra personer (fast bosetting), pluss 80 personenheter (hytter), pluss 810 personenheter offentlig og privat næringsvirksomhet, totalt personenheter med abonnenter avløp (eksklusive industri men inkludert 37 hytter). Ett område med sandfilteranlegg (Fjell) som renser avløpsvannet fra 6 abonnenter. Enkelthusanlegg som renser avløpsvannet fra personer (fast bosetting), pluss 100 personenheter (hytter), totalt personenheter med abonnenter slam (derav 46 hytter). Anslagsvis 200 personer (fast bosetting) har ukjent avløpsløsning. Hovedproblemet knyttet til dagens avløpshåndtering er: Fremmedvannstilførsel til spillvannsnettet med kraftig økning i tilførselen til renseanleggene ved nedbør og snøsmelting. Forurensningstilførsel fra spillvannsnettet til overvannsnettet pga. felleskummer og demonterte stakeluker på spillvannsledninger. Nedslitte renseanlegg, både teknisk og i forhold til arbeidsmiljø. Utslipp fra spredt bebyggelse. 1.2 Forurensningssituasjonen i vassdrag Status Statusoversikt for vassdrag basert på den rullerende vassdragsovervåkingen som ble utført av NIVA i perioden , viser at så mange som 17 av 28 elver og innsjøer i nedbørsfeltet til Storsjøen er påvirket av avløpsvann. Forurensningskilden til nedbørsfeltet er først og fremst private avløpsanlegg og avrenning fra landbruket, men skyldes også kommunalt avløp og industriavløp enkelte steder. Vassdrag som er sterkt belastet av spredt avløp, er bl.a. Juråa, Sørka og Geita samt Magasinbekken og Evja som også er belastet av kommunalt avløp og industriavløp. Magasinbekken renner gjennom Sand sentrum og er en del av det kommunale overvannsnettet som får tilført kommunalt avløp via lekkasjer og overløp på det kommunale avløpsnettet, mens Evja renner fra Granerudtjernet og får tilført forurensning fra industrivirksomhet via det interne overvannsnettet for industriområdet på Granerud Undersøkelser Det er ikke foretatt spesielle undersøkelser av vassdrag i forbindelse med hovedplanarbeidet, men videre planmessig oppfølging av vassdragene er innarbeidet i handlingsplanen. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

6 Side 6 av Definisjoner og grunnlagsmateriale Definisjoner I hovedplanen benyttes følgende definisjoner for avløpssystemene: Angivelse av områdesystemer: Avløpssone: Nedslagsfelt/avrenningsområde der det i et lengre perspektiv vil/kan være naturlig å samle avløpet og føre dette til et felles renseanlegg eller eventuelt til et felles oppsamlingspunkt for overføring til eksternt renseanlegg. Rensedistrikt: Den delen av avløpssonen der det er utbygd kommunalt ledningsnett slik at kommunen kan gi pålegg om tilknytning til kommunalt nett, eventuelt direkte eller via private fellesløsninger i regi av kloakklag. Randsone: Den delen av avløpssonen som ligger utenfor rensedistriktet, men der det fortløpende vurderes innlemming i rensedistriktet. Dette baseres på samlet kost/nytte-vurdering for utbygging av private avløpsløsninger kontra utvidelse av kommunalt avløpsnett. Angivelse av rørledningssystemer: Avløpsledning: Fellesbetegnelse for spillvanns- og overvanns- og drensledning. Spillvannsledning: Avløpsledning som kun fører avløpsvann/spillvann (kloakk) fra sanitærinstallasjoner og gulvsluk i bygninger samt prosessavløp fra industrivirksomhet. Overvannsledning: Avløpsledning som kun fører avløpsvann/overvann fra nedbør og overflateavrenning på terreng. Drensledning: Avløpsledning som kun fører avløpsvann/drensvann fra drenering av undergrunnen I hovedplanen benyttes følgende definisjoner og verdier for avløpsvannet (spillvannet), se også kapittel 1.5.2: Angivelse av personparametre: P (p) PE (pe) Angivelse av belastningsparametre: Angir spesifikk avløpsmengde (per person) Angir spesifikk organisk belastning (per personekvivalent) Q tørr Tørrværstilrenning til renseanlegg Q midl Midlere tilrenning til renseanlegg over året Q maks Maksimal tilrenning til renseanlegg ved nedbør/snøsmelting R Organisk belastning tilført renseanlegg Angivelse av biologiske og kjemiske parametre: Tot-P Total-fosfor (uttrykk for mengde fosfor i avløpsvannet) BOF 5 Biologisk oksygenforbruk (utrykk for mengde organisk stoff i avløpsvannet) KOF Kjemisk oksygenforbruk (utrykk for mengde organisk stoff i avløpsvannet) SS Suspendert stoff (utrykk for mengde partikulært stoff i avløpsvannet) Belastninger beregnes på bakgrunn av følgende spesifikke belastningsparametre: N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

7 Side 7 av 55 P / Q: Fremtidig avløpsmengde ved tørrvær, angitt som midlere døgn over året eksklusive innlekking i avløpsnettet: 1 person = 1 P tørr = 150 l/pd. Midlere fremtidig avløpsmengde, angitt som døgn over året med midlere innlekking i avløpsnettet: 1 person = 1 P midl = 250 l/pd (innlekking 100 l/pd). Maksimal fremtidig avløpsmengde, angitt som døgn med maksimal innlekking i avløpsnettet: 1 person = 1 P maks = 550 l/pd (innlekking 400 l/pd). PE / R: Organisk belastning for avløpsrenseanlegg, angitt som midlere døgn i uke med høyest organisk belastning: 1 person = 1 PE = 60 gbof 5 /ped Grunnlagsmateriale I tillegg til sentrale forskrifter mm. er følgende grunnlagsmateriale er lagt til grunn for hovedplanen: Grunnlagsdokumenter iht. konkurransegrunnlag for hovedplanarbeidet: o Avgrensning av rensedistrikter i Nord-Odal kommune, Interconsult 1995 o Nord-Odal kommune. Hovedplan , 1997 o Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune, Niva Årsrapporter 2001 til 2005 o Forskrift om gebyrer 2010, Nord-Odal kommune - Næringsetaten 2010 o Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Nord-Odal kommune, 2010 o Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. Nord-Odal kommune, Hedmark 2010 (trådde i kraft ) o Lokal forskrift om fettholdig avløpsvann (trådde i kraft ) o Standard abonnementsvilkår for vann og avløp (trådde i kraft ) o Sand renseanlegg. Rehabilitering av eksisterende RA vurdert opp mot bygging av nytt RA, Norconsult 2009 Grunnlagsmateriale fremskaffet gjennom møter og befaringer nedfelt i møtereferater, herunder: o Informasjon om tilstand for ledningsnett, avløpspumpestasjoner og renseanlegg o Informasjon om utvikling/tilstand for rensedistrikter og randsoner o Informasjon om fremtidig utvikling og belastninger på renseanlegg o Generell kartinformasjon 1.4 Rammebetingelser Planstatus Hovedplanen skal ha status som teknisk plan Planperiode Hovedplanen er inndelt i følgende planperioder: Planperiode 1: Planperiode 2: N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

8 Side 8 av Forvaltning Oversikt over forvaltning av avløpshåndtering generelt fremgår av etterfølgende tabell Tabell : Oversikt over forvaltning av avløpshåndtering Forvaltningsnivå Kommunalt nivå: Regionalt nivå: Sentralt nivå: Forvaltningsmyndighet Kommunestyret. Myndighet til å godkjenne/avslå påslipp til kommunalt avløpsnett fra bebyggelse og næringsvirksomhet. Myndighet til å godkjenne/avslå etablering av utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg <2000 PE. Myndighet til å godkjenne/avslå utslipp av oljeholdig avløpsvann og fra fettavskillere. Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen. Myndighet til å godkjenne/avslå etablering av utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg >2000 PE samt fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. Klageinstans for avgjørelser fattet av kommunen - for anlegg >50 PE. Miljøverndepartementet (MD) / Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF). Klageinstans for avgjørelser fattet av fylkesmannen. Øvrige instanser med forvaltningsmessig ansvarsområde og grensesnitt mot avløpshåndtering er bl.a. Landbruksdepartementet og Direktorat for naturforvaltning. For Nord-Odal kommune betyr dette at: Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for Sand renseanlegg Kommunen er forvaltningsmyndighet for Mo og Austvatn renseanlegg For et nytt felles renseanlegg for Sand og Mo vil Fylkesmannen være forvaltningsmyndighet og fastlegge utslippskravene Utslippstillatelser Oversikt over utslippskrav for eksisterende avløpsanlegg fremgår av etterfølgende tabell Tabell : Oversikt over avløpsrenseanlegg og utslippstillatelser. Anlegg Tillatelse Utslippskrav mg/l - % Resipient gitt Tot-P BOF5 KOF Sand RA ,5 mg/l 95 % 70 % 75 % Storsjøen Mo RA ,4 mg/l 90 % Storsjøen Sollia RA ,0 mg/l Storsjøen Slettholen slambeh Tillatelse fra Fylkesmannen Trøftåa Private anlegg Løpende Krav gitt i lokal forskrift Diffust utslipp Sentrale lover og forskrifter Utslipp av avløpsvann fra renseanlegg (og nødutslipp fra overløp) samt deponering av slam og ristgods fra renseanlegg er styrt av regelverket innen miljøforvaltningen. Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen på dette området er; lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Med utgangspunkt i denne loven er det laget forskrifter som regulerer den aktuelle avløpshåndteringen; forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), forskrift av 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften). N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

9 Side 9 av 55 Med utgangspunkt i disse forskriftene er det laget spesifikke forskrifter og veiledere som berører avløpshåndteringen; del 4 i Forurensningsforskriften (Avløp), m/veileder TA-1820 fra Statens forurensningstilsyn (Krav til kommunale avløpsanlegg - Retningslinjer til Fylkesmannen), m/veileder TA-1741 fra Statens forurensningstilsyn (Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg - Retningslinjer til kommunene), kapittel 9 i Avfallsforskriften (Deponiforskriften), m/veileder TA-1951 fra Statens forurensningstilsyn (Veileder til deponiforskriften). Bruk av slam som gjødsel for spredning på jordbruksarealer er styrt av regelverket innen landbruksforvaltningen. Sentral forskrift som ligger til grunn for forvaltningen på dette området er; forskrift av 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Gjødselvareforskriften). De viktigste forskrifter og veiledere for vannhåndtering er: Vannforskriften (forvaltning av vassdrag og vannressurser): Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I forskriften stilles det bl.a. krav om klassifisering av vannforekomster og gjennomføring av tiltaksanalyser. Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune er fulgt opp med årlige undersøkelser i regi av NIVA, senest for perioden Sentrale krav i Vannforskriften er: o krav til miljøtilstand i vann (vassdrag, grunnvann og kystvann) o krav til forvaltning av vann (nedbørfeltorientert, helhetlig forvaltning fra fjord til fjell og på tvers av sektorinteresser) o krav til planer for forvaltning (med rullering hvert sjette år) o organisering og oppfølging av arbeidet Forurensningsforskriften - Del 4 Avløp (rensing og utslipp av avløpsvann): Forskriften har innarbeidet regelverk fra EU, herunder Avløpsdirektivet - 91/271 med endring 98/15/EF og Rammedirektivet for vann /60/EF og retter seg mot myndigheter (Fylkesmannen og Kommunen som forurensningsmyndighet) og anleggseiere (Kommunen og private med ansvar for utbygging og drift av avløpsrenseanlegg). Forskriften fastsetter krav til utslipp (rensegrad eller forbud), krav til dimensjonering av renseanlegg samt krav til kontroll og dokumentasjon av utslipp. Forskriften omfatter alle typer utslipp av avløpsvann, dumping av avløpsslam samt fastsettelse av vann- og avløpsgebyrer. Forskriften har følgende oppbygging og innhold: o kapittel 11 Generelle bestemmelser om avløp o kapittel 12 Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende o kapittel 13 Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser (anlegg for personer) o kapittel 14 Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser (anlegg for >2000 personer) o kapittel 15 Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og påslipp til avløpsnett. o kapittel 16 Behandler kommunale vann- og avløpsgebyrer Avfallsforskriften 9-4 angir forbud mot deponering av visse typer avfall, herunder våtorganisk avfall. For avløpshåndteringen medfører dette at det er forbudt å deponere slam eller å benytte slam som toppmasse uten forutgående behandling. Sand og ristgods er unntatt fra deponiforbudet. Veileder 01:2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

10 Side 10 av 55 Gjødselvareforskriften angir produktkrav og anvendelseskrav for slam ved bruk som gjødselprodukt. Forskriften har følgende oppbygging og innhold: o Del I angir formål, virkeområde og definisjoner. o Del II angir bl.a. bestemmelser om internkontroll ved tilvirkning, kvalitetskrav til produktet, plikt til rapportering og bestemmelser om produktdeklarasjon. o Del III angir bl.a. bestemmelser til (mellom)lagring av slam og spredning av slam på jordbruksarealet. o Del IV angir utfyllende bestemmelser. De viktigste regler og bestemmelser for kommunens operative avløpsvirksomhet er: Forurensningsloven med tilhørende forskrift Plan- og bygningsloven Lov om vass- og kloakkavgifter Lov om kommunalt eigarskap og kommunale vass- og avløpsgebyr Lov om vassdrag og grunnvann Lov om brann og eksplosjonsvern Matloven Forbrukerkjøpsloven El-tilsynsloven Produktkontrolloven Sikkerhetsloven Offentlighetsloven Arbeidsmiljøloven Forvaltningsloven Kommunehelsetjenesteloven Kommuneloven Lov om interkommunale selskaper Lov om offentlige anskaffelser Kommunale forskrifter og bestemmelser Oversikt over kommunale forskrifter og bestemmelser fremgår av tabell Tabell : Oversikt over kommunale forskrifter og bestemmelser. Tittel Anmerkning Forskrift og bestemmelser for vann og avløp Gjeldende fra Forskrift om slamtømming Gjeldende fra Revidert forskrift om gebyrer (revideres årlig) Gjeldende fra åååå-mm-dd Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg Gjeldende fra Forskrift om (påslipp av) fettholdig avløpsvann Gjeldende fra Veiledning for utslipp av oljeholdig avløpsvann Gjeldende Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Gjeldende fra Målsetting Målsetting for Nord-Odal kommune for hovedplan avløp er angitt i to nivåer, overordnede mål for rollen som "forurensnings-/miljømyndighet" av avløpsvirksomheten samt arbeidsmål for rollen som "eier og drifter" av avløpssystemene. Arbeidsmålene er en konkretisering av hovedmålene og legges til grunn for vurdering av status, tiltak og måloppnåelse for det enkelte avløpsområde. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

11 Side 11 av 55 Graden av måloppnåelse vil variere mellom de forskjellige avløpsområdene og over tid for det enkelte avløpsområde. Noen mål er ikke oppnådd per i dag, men vil være det om en viss tid. Noen mål er oppnådd per i dag, men vil nødvendigvis ikke være det om en viss tid dersom ikke planarbeidet følges opp Overordnede mål Vassdrag Kommunen skal håndtere avløpsvann på en slik måte at forurensning av vassdrag unngås og andre negative konsekvenser for ytre miljø minimaliseres. Storsjøen med tilhørende vassdrag skal ha vannkvalitet som tilfredsstiller kravene til bading, båtliv og fiske. Vannkvaliteten skal være av en slik karakter at de naturlige fiske- og krepsebestander får oppfylt sine krav til gyte- og oppvekstbetingelser Avløp Avløpssektoren skal drives etter prinsippet om at forurenser skal betale, der kommunen skal forvalte, utvikle, drifte og vedlikeholde avløpssystemene på en kostnadseffektiv måte innenfor rammene for selvkost. All bebyggelse med innlagt vann i kommunen skal ha tilfredsstillende avløpsløsninger i form av tilknytning til kommunalt nett eller private løsninger iht. sentrale og kommunale forskrifter Vannforsyning Alle tiltak på avløpsnettet skal koordineres mot vannforsyningen, uavhengig av om denne er kommunal eller privat, for å legge til rette for eventuell senere kommunal overtakelse av private fellesanlegg for vannforsyning Arbeidsmål Vassdrag Vassdragsovervåking: 01. Vannkvaliteten i vassdrag generelt og ved utslipp fra renseanlegg spesielt skal overvåkes slik at kommunens innbyggere og beslutningstakere får løpende informasjon om forurensningssituasjon og hygienisk tilstand. Arbeidet skal være i tråd med EU s vanndirektiv og Vannforskriften, der hovedformål er å sørge for, og om nødvendig, forbedre vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann innen For Nord-Odal skal overvåkingen også være et ledd i arbeidet med Vannområde Glomma Hedmark som settes i gang i Avløp Forvaltning, drift og vedlikehold: 02. Kommunen skal sikre at avløpshåndteringen tilfredsstiller gjeldende forskrifter ved tilpassede (intern)kontrollsystemer for operativ drift og beredskapsplaner med forberedte beredskapsløsninger for avløpshåndtering ved avbrudd og andre krisesituasjoner. 03. Kommunen skal ha tilgang til nødvendige personellmessige og tekniske ressurser for løpende drift, kontroll og vedlikehold av avløpsanleggene, herunder et driftskontrollanlegg for drift og kontroll av avløpshåndteringen og en ledningsnettdatabase for oppfølging og planlegging av vedlikehold av avløpsanleggene. 04. Løpende drift og vedlikehold skal utføres på en slik måte at sannsynligheten for skader og langtidssykdommer knyttet til arbeidsmiljø (helse, miljø og sikkerhet) eller akutt forurensning av bebyggelse og vassdrag (ytre miljø) skal være lav, konsekvensene skal være begrenset og risikoen skal være minimal N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

12 Side 12 av 55 Abonnenter, tilknytninger og avløpsmengder: 05. Områder med kommunalt avløpsnett (rensedistrikter) skal ha en tilknytningsgrad på minimum 95 %. Tilknytningsgrad vurderes dog områdemessig opp mot miljørammer og anleggsmessige kostnadsrammer. 06. Avløpsledninger skal ha nødvendig kapasitet og løpende drift/vedlikehold slik at oppstuving med tilbakestuving til kjellere i størst mulig grad unngås. Eventuelle registrerte skader skal utbedres innen rimelig tid. 07. Påslipp til ledningsnettet fra virksomheter skal kontrolleres (via dokumentasjon fra virksomhet) for å sikre at de tilfredsstiller krav gitt i utslippstillatelse iht. sentrale og kommunale forskrifter. 08. Stikkledninger skal kontrolleres mht. tilførsel av fremmedvann (tetthet generelt, demonterte stakeluker, tilkobling av taknedløp etc.) slik at disse ikke fungerer som drensledninger. Resipienter, renseanlegg og vannkvalitet: 09. Rensing og utslipp av avløpsvann samt behandling, mellomlagring og bruk av slam skal skje på en måte som ikke forringer vannkvaliteten i innsjøer, elver og bekker eller er til sjenanse for omgivelsene. Ledningsnett, pumpestasjoner og overløp: 10. Transportsystemet skal ha en kvalitet og kapasitet som tilfredsstiller utslippstillatelsens krav, med et akseptabelt nivå for innlekking relatert til kostnader for transport og rensing av avløpsvann samt for forurensningstap via overløp og lekkasjer. Minimum 1 % av ledningsnettet og 2 stk. pumpestasjoner skal skiftes ut årlig. 11. Pumpestasjoner skal ha nødvendig reserve pumpekapasitet og overløpsmulighet. Ved nyanlegg av pumpestasjoner skal kritiske pumpestasjoner være forberedt for nødstrømsdrift ved strømutfall og ha utstyr for registrering av overløpsdrift. 12. For industribedrifter skal det etableres egne påslippstillatelser med pålegg om egenkontroll og årlig rapportering av påslipp. Spredt bebyggelse: 13. Alle boliger og næringsvirksomhet skal ha avløpsanlegg som tilfredsstiller kravene til utslipp til følsomt område iht. sentrale og kommunale kommunale forskrifter, inklusive slamtømming. 14. Kommunen skal registrere og holde løpende oversikt over private avløpsanlegg og gi pålegg om utbedringstiltak Vannforsyning Koordinering mot tiltak i avløpsnettet: 15. Ved nyanlegg eller sanering av eksisterende avløpsledninger skal alle planer avklares teknisk og omfangsmessig mot eksisterende og/eller planlagte (lednings)anlegg for vannforsyning, både kommunale og private. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

13 Side 13 av 55 2 TILSTANDSANALYSE 2.1 Felles Administrativt Forvaltning (administrativ oppfølging), drift (drift og vedlikehold) og utvikling (planlegging og utbygging) av vannforsynings- og avløpssystemene i Nord-Odal kommune sorterer under Næringsetaten (administrativt underinndelt i to avdelinger Næring stab/va-ingeniør og Driftsavdeling). Samlet ivaretas oppgavene av en stab bestående av seks personer med til sammen totalt 5 årsverk: Vann; o totalt 1 årsverk rådgiver vann/avløp (20 % stilling) driftsoperatør vann/avløp (30 % stilling) driftsoperatør vann/avløp (50 % stilling) Avløp; o totalt 3 årsverk rådgiver vann/avløp (80 % stilling) rådgiver vann/avløp/miljø (20 % stilling) driftsoperatør vann/avløp (70 % stilling) driftsoperatør vann/avløp (80 % stilling) driftsoperatør vann/avløp (50 % stilling) Slam; o totalt 1 årsverk rådgiver vann/avløp/miljø (30 % stilling) saksbehandler bygg (50 % stilling) driftsoperatør vann/avløp (20 % stilling) Alle kummer for vann/avløp er registrert med høydeinformasjon for ledninger. Bilder og kumskisser er ikke lagt inn i Gemini, men er tilgjengelig i et papirbasert arkiv. I digitalt ledningskartverk mangler årstall, anleggsmetoder og hendelser i perioden , samt tilstandsbeskrivelse for ledningene. Det antas at ca. 95 % av det kommunale nettet er registrert. For private kloakklag er ingen ledningstraseer registrert, noe som bør gjøres. Videre er det ikke definert i ledningskartverket hvilke ledninger som er private stikkledninger. Alt som er registrert ligger inne som kommunalt, med unntak av vannledninger tilhørende Juptjern vannverk som ligger inne som privat. Det er ikke utarbeidet egne sikkerhets- og beredskapsplaner for håndtering av vannforsynings- og avløpssystemene, inkludert akutt forurensning, i krisesituasjoner. Det er utarbeidet internkontrollsystem for vannforsyning, men ikke for avløpshåndtering. Internkontrollen ivaretas av VA-ingeniøren (rådgiver vann/avløp) og leder for driftsavdeling. VA-ingeniøren har per definisjon det overordnede faglige ansvaret og dermed ansvar for den faglige delen av internkontrollen. Leder for driftsavdeling har per definisjon personalansvar og dermed ansvar for oppfølging av internkontroll i forhold til arbeidsmiljøloven. I praksis er dette en utfordrende differensiering etter som leder driftsavdeling har lite løpende kontakt med driftsoperatørene i motsetning til VA-ingeniøren. VA-ingeniør har også budsjettansvar og faglig ansvar som en integrert del av HMS-ansvaret. Det er derfor innebygget en betydelig utfordring i eksisterende organisasjonsmodell. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

14 Side 14 av Vassdrag Etterfølgende oversikter er hentet fra Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr Målsettinger for vannkvaliteten er de samme som er gitt i Vannforskriften. Tabell : Etter inndeling i elvetyper Vassdragsavsnitt Tilstand Status Målsetting Risiko Økologisk Kjemisk Økologisk Kjemisk R Trautåa øvre del IR G G G G R Austvassåa / Kugga R M G G G R Oppstadåa (Sør-Odal) R D - G G R Mørkåa R M G G G R Fjellsåa R M G G G R Juråa / Tannåa R M G G G R Trøa MR M G G G R Trautåa nedre del R M G G G R Tilløpsbekker Storsjøen R M G G G R Løsetåa R M G G G R Haugsåa IR G G G G Tabell : Etter inndeling i innsjøtyper Vassdragsavsnitt Tilstand Status Målsetting Risiko Økologisk Kjemisk Økologisk Kjemisk L Storsjøen R M M G G L Rasasjøene IR G G G G L Råsen R M G G G L Nøklevatn R M G G G L Ottsjøen R SG G G G L Meitsjøen IR G G G G L Bergsjøen R G G G G L Store Skiren IR G G G G L Sætersjøen IR G G G G Tegnforklaring til tabeller foran: Risikoklasser (miljøoppnåelse uten tiltak 2021): o Ingen risiko IR o Mulig risiko MR o Risiko R Miljøklasser (kjemisk og økologisk tilstand): o Svært god SG o God G o Moderat M o Dårlig D o Svært dårlig SD N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

15 Side 15 av Kommunale avløpsanlegg Etterfølgende beskrivelse behandler avløpsanleggene på et generelt nivå. Detaljer er behandlet i kapittel 2.2 til 2.4. Ledningsnettet i Sand er bygget ut i perioden etter 1960, i Mo i perioden etter 1970 og Sollia i Ved utbygging av ledningsnettet er følgende tekniske hovedprinsipp lagt til grunn: Felles kummer for overvann og spillvann (delvis også for vannledning tilhørende kommunen eller private vannlag ) Åpen renne på overvannsledning for drenering av kummer Stakeluke på spillvannsledning Registrerte problemer og hovedårsak til problemer for ledningsnettet er: Det har forekommet tilbakestuving til kjellere hos abonnenter, sannsynlig årsak; o flate/lavtliggende områder med små terrengforskjeller og dårlig ledningsfall o delvis gjengroing og tiltetting av ledninger o stor innlekking til ledningsnettet med oppstuving i kummer/tilknytningspunkter Avleiring i rørledninger med delvis gjengroing og tiltetting, sannsynlig årsak; o dårlig ledningsfall o tilførsel av sand/grus som sedimenterer i ledningene o innvoksende trerøtter Stor vanntilførsel til renseanleggene i perioder med nedbør og ved snøsmelting (medfører en tidobling av tilrenningen til renseanleggene, for både Sand og Mo, i forhold til en normaltilrenning ), sannsynlig årsak; o stakeluker på spillvannsledninger i områder med registrert tilbakestuving til kjellere er fjernet som et avbøtende tiltak, resulterende i direkte tilførsel av overvann til spillvannsledning ved oppstuving i overvannsnettet (skyldes avleiring i ledninger og overbelastning ved nedbør) o stor innlekking i ledningsnettet, via utette rørskjøter, skadede rørpartier og utette kummer o i tillegg vil dette også kunne medføre forurensningstilførsel til overvannsledning fra spillvannsledning i kummer (via åpne stakeluker), omfang usikkert Oppsummert skyldes problemene: o enkel teknisk utførelsesstandard og generelt forfall av ledningsnettet (store deler av ledningsnettet er år gammelt) o mangelfull drift og vedlikehold (spyling av ledninger) Av ca m med betongledninger i Sand er ca. 500 m rehabilitert med strømpe, og av ca m med betongledninger i Mo er ca. 800 rehabilitert med strømpe. Dvs. at det gjenstår ca. 2 km med eldre betongledninger (av dårlig kvalitet) som ikke er rehabilitert. Renseanleggene i Sand og Mo er bygget tidlig på 1980-tallet og er generelt nedslitt, både teknisk og bygningsmessig og mht. arbeidsmiljø. Parallelt med hovedplanarbeidet pågår det utredning/planlegging av et nytt felles renseanlegg lokalisert til Lorthølet på Buneslandet alternativt overføring til Sør-Odal kommunes renseanlegg på Skarnes. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

16 Side 16 av Private avløpsanlegg Ifølge kommunens registre ble det per januar 2010 betalt abonnementsgebyr for mindre avløpsanlegg. Registeret inneholder en kode for hva slags anlegg det er: A-anlegg: Alt avløp til slamavskiller B-anlegg: Gråvann (avløp fra dusj og vask) til slamavskiller C-anlegg: Svartvann (avløp fra toalett) til tett tank BC-anlegg: Svartvann til tett tank og gråvann til slamavskiller Minirenseanlegg Dette gir bare en grov inndeling og dermed liten kunnskap om det enkelte anlegg. Det finnes ingen informasjon om beliggenhet, om det er kun slamavskiller, infiltrasjonsgrøft eller sandfiltergrøft, og om det er utslipp til terreng eller vassdrag. Anleggene ble derfor sammenlignet med opplysninger i kommunens eiendomsarkiv. Dessverre er eiendomsarkivet til dels svært mangelfullt når det gjelder dokumentasjon om utslippstillatelser. Av de anleggene ble det funnet dokumentasjon på 605 av disse. De resterende anleggene manglet helt dokumentasjon og man har bare den enkle koden å forholde seg til. Anleggene er fordelt på 508 anlegg i Sand (gnr. 1-38) og 687 i Mo/Austvatn (gnr ). Mange av anleggene er i til dels svært dårlig forfatning. Dokumentasjonen viser at mange anlegg ble bygget på 60-, 70-, og 80-tallet og består kun av en eller flere slamavskillere med utslipp til vassdrag eller terreng, eller en kombinasjon av slamavskiller og sandfiltergrøft. Undersøkelser i andre kommuner viser at tilstanden på anlegg som ble bygget i denne perioden i stor grad er altfor dårlig og ikke tilfredsstiller dagens krav til slike anlegg. Av de anleggene som vi mangler dokumentasjon på, er de aller fleste av enda eldre dato enn 70-tallet, da første lov om krav til utslipp ble vedtatt (15. mars 1972). Det er derfor god grunn til å anta at største delen av disse ikke er utbedret og i beste fall består av en eller flere slamavskillere med direkte utslipp til terreng eller vassdrag uten noen form for rensing for øvrig. Kommunen har planer om å gjennomføre kontroll av alle anlegg i den kommende hovedplanperioden, og alle anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav i sentral og lokal forskrift, vil få pålegg om utbedring. Det er inngått avtale med Bioforsk om bruk av WebGIS avløp, et fagsystem for kommunenes registrering, drift og overvåkning av avløpsløsninger i spredt bebygde strøk. Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg, utslipp til resipienter og påvirkningen på miljøet. Det skal brukes som et sentralt hjelpemiddel i kommunens administrative oppgaver, ved prioritering av tiltak og planlegging av nye anlegg. Alle abonnenter er lagt inn i systemet og halvparten av disse er altså identifisert ut fra utslippstillatelsene som ligger i eiendomsarkivet, mens andre halvpart er ukjent. De som ikke er identifisert og de anleggene det knytter seg størst usikkerhet til, ønsker kommunen å få registrert og tilstandsvurdert på nytt. Registreringen og tilstandsrapportene sammen med WebGIS vil danne grunnlaget for hvilke anlegg som vil få pålegg, og når. Påleggene vil være hjemlet i Forurensingsloven og Forurensingsforskriften, i tillegg vil den lokale forskrift som trådde i kraft gjøre det enklere for de med pålegg å etterkomme dette. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

17 Side 17 av Vannforsyning Etterfølgende beskrivelse gir en oversikt over vannforsyningssituasjonen i kommunen med de viktigste utfordringer som er knyttet til denne. Vannverk Utfordringer Botner vannverk (kommunalt): - Bygget abonnenter (972 Personer) Rensemetode: Alkalisering med lut og tilsetting av fellingskjemikalier før filtrering gjennom oppstrøms sandfilter. Desinfeksjon er per i dag en singel UV (fra 1998) med 30 mj/cm2. Det vil våren 2011 bli i gangkjørt en UV nr. 2 med 40mJ/cm2, samt opplegg for klorering. Klorering er tenkt brukt i forbindelse med vedlikeholdsarbeid eller ved ekstraordinære hendelser, og ikke i daglig drift. Vannkilder: Hovedvannkilde er overflatevann fra innsjøen Skiren, i tillegg til en grunnvannsbrønn med kapasitet ca. 7 m3/time. Det er nå i gang innkopling av ny grunnvannsbrønn med kapasitet 2-3 m3/time. Renset vann ut av anlegget består i hovedsak av en blanding 50/50 % overflatevann og grunnvann. Dersom det skulle bli problemer med en av disse kildene, vil den andre kunne levere tilstrekkelig med vann ved et normalt vannforbruk, dvs. ikke hagevanning, brannslukking etc. Det er etablert driftskontrollanlegg med muligheter for melding til vakttelefoner. Det er per i dag ikke vaktordning på anlegget. Dette er under utredning, og er ønsket igangsatt fra august 2011 (forutsetter politisk vedtak). Det er nødstrømsaggregat på anlegget, og det investeres i nytt aggregat i 2011, da det gamle er underdimensjonert. Det vurderes installert UPS som back-up for UV. Vannverket er godkjent Kvalitet: Fargetallet i innsjøen er høyt og kraftig stigende. Det fargetallet en har i dag ( ) er et av de høyeste fargetallene på drikkevannskilder i Norge, og humusinnholdet er antakelig også for høyt i forhold til den rensemetoden som benyttes i dag. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvor god rensing dette trinnet virkelig gir. Det er meget lavt fargetall på vannet som leveres fra anlegget, og usikkerheten er derfor relatert til rensemetodens sikkerhet som hygienisk barriere. Det er installert turbiditetsmåler for å undersøke dette nærmere. Analyseresultater: Det er ikke oss bekjent at det har forekommet indikatorbakterier for sykdomsfremkallende bakterier ute på ledningsnettet. De andre obligatoriske analyseparametere er også normalt godt innenfor kravene. Det har forekommet noen høye verdier på farge og turbiditet. Det siste året har er det også tatt prøver på aluminium, da dette er benyttet som flokkuleringsmiddel. Det ser også ut til at disse prøvene er varierende og innimellom er noe høye. Sikring og klausulering av råvannskilder: Deler av nedbørsfeltet er klausulert, og det er uvisshet om hele området rundt innsjøen er klausulert (dette sjekkes ut). Videre skal det utredes om sikringen som er foretatt av grunnvannskildene, er gode nok. Kapasitet: Høydebassenget er for lite, spesielt i forhold til spylevannsbehov ved spyling av ledningsnettet. Økonomisk: Det er veldig få abonnenter i forhold til anlegget i sin helhet, og det er derfor et meget høyt gebyrnivå. Små tiltak gir derfor store utslag i gebyret. Det ligger mange eiendommer ved eller i en kostnadsoverkommelig nærhet til ledningsnettet som heller velger å bore etter vann selv fremfor å kople seg til nettet. Det finnes lovhjemmel PBL $27-1, for tvungen tilkopling, men den er ikke benyttet av kommunen per i dag. Internkontrollsystem og sikkerhets- og beredskapsplan; for anlegget er mangelfull, det er ikke gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse og det foreligger ikke beredskapsplan. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

18 Side 18 av 55 Ledningsnett fra Botner: Lengde på ledningsnettet er 24,3 km, hvor av alle ledninger er av herdeplaster (PVC). Hovednettet består av 280 mm PVC lagt i Det er sjeldent lekkasjer i form av brudd på dette nettet (0-1 per år), så vannforsyningen er meget stabil. Lekkasjeprosent antas å være ca. 30 % (lest ut i fra nattforbruk, samt teoretisk beregnet forbruk per abonnent), men dette er et svært usikkert tall. Det er ikke sonevannmålere ute på nettet. Østmoåsen byggefelt: Byggefeltet er fra slutten av 60-tallet Sør for Garvikåsen: Nettet er av ukjent alder. Ringforsyning: Det er ringforsyning på deler av ledningsnettet, men det er også deler som er uten (ca. halvparten). I tillegg er det en liten ringforsyning som kan sikre forsyning til skolene, idrettshallen og Østmoåsen ved et lokalt brudd i dette området. Reservevannforsyning: Det er ikke reservevann i forbindelse med ledningsnettet per i dag. Botner vannverk med ledningsnett Oppsummering: Ledningsnettet er noe overdimensjonert i forhold til behovet, hvilket medfører lang oppholdstid i rørstrekningen. PVC fra denne perioden er kjent for å kunne være av dårlig kvalitet (langsgående brudd). Dette har oppstått 3 ganger i levetiden, alle disse i trafikkerte områder (riksveg eller på parkeringsområde). Hovedledningsnettet ligger i hovedsak i landbruksog skogsområder, med liten belastning fra trafikk. Vannledning har limte skjøter med stort potensiale for lekkasjer og det lar seg ikke gjøre å spyle vannledninger her. Vannledning har 1.prioritet på sanering. Det er satt inn trykkreduksjonsventil grunnet tilstand på nettet. Dette innebærer at høyereliggende abonnenter har for lavt trykk i forhold til kravet i drikkevannsforskriften. Det er satt inn trykkreduksjonsventil grunnet tilstand på nettet. Dette innebærer at en del abonnenter på denne strekningen har for lavt trykk i forhold til kravet i drikkevannsforskriften. I området fra Botner vannverk til Knapper sentrum, en avstand på 3,5 km, er det ikke ringforsyning. Deretter er det ringforsyning fra Knapper til Nor. Samt at det er ringforsyning på en kort strekning i Mo sentrum. Alt i alt er det en stabil vannforsyning, hvor alle analyser over driftsperioden fra 1982 har gode resultater. Det har alltid vært en intern oppfatning at kommunen leverer godt vann. Tilbakemelding fra abonnentene er at de har en stabil og god vannforsyning som leverer vann med god smak. Det er generelt få klager på vannforsyningen. Men ny viten/kunnskap internt i kommunen tilsier at en bør se nærmere på om renseløsningene er gode nok i forhold til råvannskvaliteten. Vi har reservevannkilde som råvannskilde/grunnvannsforsyning, men skulle det skje noe med vannforsyningen ut av vannverket har vi per i dag ikke reservevann på denne måten. Høydebassenget er en del av vannverket (før vannforsyningen), og vi har ikke andre høydebasseng, eller mulighet for forsyning fra andre vannverk per i dag. Fjellskolen vannverk (kommunalt): - Etablert abonnenter - (17 personer) Fjell skole skal legges ut for salg i Det er en borebrønn som fysisk ligger på nabotomta til skolen. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

19 Side 19 av 55 Sollia vannverk (kommunalt): - Bygget abonnenter (7 personer) Bygget for å forsyne et boligfelt som er regulert til 16 eneboliger. Boret grunnvannsbrønn, kapasitet ukjent, men antatt til ca. 2-3 m3/time. Det er 9 abonnenter tilkoblet, men kun 1 av disse er på boligfeltet. Det er planlagt /tenkt en ekstra borebrønn samt et høydebasseng ved utvidelse av boligfeltet. Situasjonen i kommunen for øvrig Vannforsyningen i kommunen i sin helhet er meget fragmentert. Det er 2 større private vannverk (Juptjenn og Morterud), og flere minivasslag. I tillegg er det en del eiendommer med enkeltbrønner. Inntrykket er at noen av de mindre vannverkene har utilfredsstillende vannforsyning i form av hygiene, bruksproblemer eller perioder med tørre brønner, men kommunen har ikke oversikt over dette per Hovedplan vannforsyning er i fra 1993, og ser mer på hygieneforhold ved vannverkene og hvilke tiltak man bør gjøre der, i tillegg til muligheter for reservevann. Denne går ikke inn på organisering av vannverkene Det er forespurt fra privat nabovannverk, Austvatn vannverk (AV), om Sollia vannverk (SV) kan være deres reservevannkilde. AV har 33 abonnenter og det antas at de har høy lekkasjeprosent. Vannkilden er to iler på et jorde, og disse går tomme på vinterstid (kan skyldes mindre tilsig, lekkasjer på ledningsnett, frosttapping etc.) I og med at det er usikkerhet rundt grunnvannsbrønnens kapasitet, og lekkasjeprosent for AV, kan ikke SV umiddelbart stille som reservevannkilde, men ved en formel henvendelse fra styret i AV vil kommunen se nærmere på saken. Det ville vært en fordel om flere av vannverkene lå under samme organisasjon, slik at man samlet kunne styrke fagkunnskapen på vannforsyning og samle det under ett. Det har vært diskutert sammenslåing av vannverk i flere år, men tradisjonelt har det vært liten vilje i de private vannverkene til å bli kommunale. Det kan se ut til at trenden er i ferd med å snu. Disse utfordringene kan med fordel løftes inn i en ny Hovedplan for vannforsyning i kommunen. Private vannverk (andelslag) i Nord-Odal kommune som forsyner mer enn 20 personer: Navn Etablert Antall abonnenter Antall personer som forsynes Juptjenn Vannverk Morterud Vannverk Haugom Vannverk Austvatn Vannverk Storbråten vannverk Brustad vannverk Fjellstad vannverk Linderud vannverk Mo sentrum vannverk 1954/ N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

20 Side 20 av Sand avløpssone Abonnenter Etterfølgende tabeller gir oversikt over dagens bebyggelse og personbelastning i Sand avløpssone (Sand rensedistrikt inkludert tilliggende randsoner) samt personbelastning som er tilknyttet kommunalt avløpsnett i Sand rensedistrikt. Kilden til tallene er Matrikkelen. Tabell : Oversikt bebyggelse i Sand avløpssone. Sone Antall boenheter Tilknytning Boliger og hytter totalt Hytter Eneboliger Tomannsboliger Rekkehus Store boligbygg Bofellesskap Tilknyttet Ikke tilknyttet Sand rensedistrikt (SR) Sjeppestad (S1) Holt (S2) Huken (S3) Rovelstadgrenda (S4) Engene (S5) Rud (S6) Galterud-Heier (S7) Sollaust (S8) Nesset (S9) Ekornhol (S10) Sum Sum korrigert iht. abonnentregister Oversikten viser at i Sand rensedistrikt (SR) er >90 % av boligene tilknyttet avløpsnettet (korreksjon i antall abonnenter tilsvarer 8 % i tillegg dersom alle disse er i SR). Dersom registrerte fritidsboliger holdes utenfor, er >96 % av boligene tilknyttet, dvs. at målsetting for tilknytningsgrad er oppnådd per dato. For de definerte randsonene varierer tilknytningsgraden fra 0-90 % med en midlere verdi på 14 %. Tabell : Oversikt personenheter i Sand avløpssone. Kategorier Antall boenheter Personenheter (PE) 1 ) Totalt Tilknyttet PE/enhet Totalt Tilknyttet Eneboliger/tomannsboliger % 2, Boligbyggelagsboliger % 2, Fritidsboliger/hytter 2 ) % 2, Industri/næringsvirksomhet % Sum Sum tilknytningsgrad personenheter i avløpssonen 79 % 1 ) Jf. vedlegg ) Belastning er angitt for antatt bruk/belegg i høysesongen i sommerperioden. N:\510\30\\5 Arbeidsdokumenter\54 Vann og avløp\hovedplan_avløp_j03.doc

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover More og Romdal VA-Konferansen 2009 24-25.juni 2009 Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Erfaring hittil Veien fremover Andrea Zuur Saksbehandler Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Oversikt

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Hytteproblematikk. Tore Pedersen tpe@fmop.no

Hytteproblematikk. Tore Pedersen tpe@fmop.no Hytteproblematikk Tore Pedersen tpe@fmop.no Presentasjonsoversikt Hedmark og Oppland som hyttefylker Utslipp og type renseanlegg Kort om miljøproblemer Regelverk Kommunen: Planmyndighet, men også forurensningsmyndighet

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM Gnr 7 Bnr 1 Snillfjord Kommune Utarbeidet av Ingeniør Kjell Løkken AS Dato 13.02.2015 Revisjon:- 11.08.15 INNLEDNING Denne avløpsplan gir bestemmelser og føringer for etablering

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole Tilsyn med { avløp Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013 Heidi Folkedal Hole Tilsyn med avløp i Askøy historikk Før 2010. Ikke ført tilsyn med avløp etter Forurensningslov og Forurensningsforskriftens kap.

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

NORD ODAL KOMMUNE INTERKOMMUNALT SAMARBEID VANN OG AVLØP

NORD ODAL KOMMUNE INTERKOMMUNALT SAMARBEID VANN OG AVLØP Oppdragsgiver Nord-Odal kommune Rapporttype Utredning datert 31 05 11 NORD ODAL KOMMUNE INTERKOMMUNALT SAMARBEID VANN OG AVLØP NORD-ODAL KOMMUNE INTERKOMMUNALT SAMARBEID VANN OG AVLØP 2 (63) Oppdragsnr.:

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg Vår dato: 10.11.2014 Vår referanse: 2014/6805 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness / Bjørn Næss Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Saksnr: 08/110-16 Arkiv: M45 &00 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedtatt av kommunestyret i Gran i sak 140/08 den 21.10.08 med hjemmel

Detaljer

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Vedtatt av Sandnes bystyre 16.11.2010. Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven,

Detaljer

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Kapitteloversikt: I. Generelle bestemmelser II. Vann- og avløpsgebyrer III. Særskilte bestemmelser for Nordre Lenningen kommunale rensedistrikt

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026

Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2 FORORD... 4 3 INNLEDNING... 4 4 HVILKEN BETYDNING HAR KRAVET OM BRUK AV BEST TILGJENGELIG TEKNOLOGI OG FAGKUNNSKAP

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold

Detaljer

PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT

PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT Arkivsaksnr.: 13/2744 Arkiv: M30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak:

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 49, 52a og 86.

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Handlingsplan 2011-2015

Handlingsplan 2011-2015 Handlingsplan 2011-2015 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Nannestad kommune, avdeling kommunalteknikk Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Forord...4 2. Formål...4 3. Bakgrunnsmateriale...4 3.1.

Detaljer

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE UTBYGGING AV DJUPVIKA HYTrEOMRÅDE 06/460714 LIEG TUNG RØR AS S 4 MKO~ 7 UN ~ 2DO~c UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA FRITIDSBEBYGGELSE I ÅSENFJORDEN

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Rensekrav og anbefalte renseløsninger Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon

Detaljer

Kommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT

Kommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT VANN INN VANN UT Kommunedelplan for avløp 2009-2020 MÅLFORMULERINGER Hensikt med hovedplan Hovedplan for avløp skal: Formulere overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen i Klepp kommune. Overordnet

Detaljer

VEDLEGG B NORD-ODAL KOMMUNE. Tilstand- og behovsvurdering vann og avløp Hovedplan/ saneringsplan

VEDLEGG B NORD-ODAL KOMMUNE. Tilstand- og behovsvurdering vann og avløp Hovedplan/ saneringsplan VEDLEGG B NORD-ODAL KOMMUNE Tilstand- og behovsvurdering vann og avløp Hovedplan/ saneringsplan Prosjektforslag 2016-2019 Tallbudsjett og gebyrberegning 2016-2019 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 LEDNINGSNETT...

Detaljer

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier GVD-juleseminar 4.12.14, Haugestad, Lier GVD- Prosjekt: Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tilføringsgrad -Status og viktige problemstillinger 10.12.2014 Innledning GVD har definert

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE HOV, 12.03.2012 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 11/1807 040 TDR/TDR/BRE FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for

Detaljer

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar 2016. Vedtatt med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012 nr.12 3 og 5 og lov mot vern om forurensning

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer