LUSTER KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP Oppretta i samsvar med vedtak i Luster kommunestyre i k.sak 108/95 den

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUSTER KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP 1996-2007. Oppretta i samsvar med vedtak i Luster kommunestyre i k.sak 108/95 den 29.11.95."

Transkript

1 LUSTER KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP Oppretta i samsvar med vedtak i Luster kommunestyre i k.sak 108/95 den

2 LUSTER KOMMUNE SIDE I FORORD Hovudplan for avløp skal vera ein del av kommuneplanen for Luster. Ved første revisjon av denne skal hovudplan for avløp inngå i kommuneplanen for Luster. Planprosessen har i tråd med dette følgt Plan- og bygningslova sine krav til utarbeiding av kommunedelplanar. I kap , utbyggings -og investeringstakt, er tiltaka vist i prioritert rekkjefølgje. Kommunen tek sikte på å gjennomføre reinsetiltak før år 2000 i samsvar med sentrale retningslinjer. Det endelege utbyggingstidspunktet må ein ta stilling til i samband med handsaminga av økonomiplanen Innhaldet i planen er i grove trekk lagt opp etter Statens Forureiningstilsyn sin rettleiar for hovudplan for avløp, TA 1060/1994. Den 5. januar 1995 engasjerte Luster kommune A/S Garmann & Co. til å utarbeida planen. Det vart då nedsett ei eiga styringsgruppe for arbeidet beståande av: Bjørn Davidsen, Teknisk sjef. Johannes Drægni Leiar hovedutv. teknisk sektor. Torbjørn Tuften Avd. ing. teknisk etat. Knut Schønberg Kommunelege. Elling Bollestad Miljøvernleiar. Willy-Andrè Gjesdal A/S Garmann & Co. Bjørn Davidsen har fungert som leiar for gruppa. Gruppa har til saman hatt tre møter. Ei eiga prosjektgruppe vart sett ned for å setje i verk naudsynte avklaringar mellom møta i styringsgruppa. Prosjektgruppa har vore med: Torbjørn Tuften Avd. ing. teknisk etat. Willy-Andrè Gjesdal A/S Garmann & Co. Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen er blitt halde orientert om planprosessen, og har vore med på eitt av møta i styringsgruppa. Bergen 8. januar 2003 Willy-André Gjesdal (Saksbehandlar)

3 LUSTER KOMMUNE SIDE II HANDSAMING OG OPPRETTING AV PLANEN Hovudplanen er handsama i samsvar med reglane i Plan- og bygningslova. Planen vart vedteken av Luster kommunestyre den (k.sak 108/95). Kommunestyret gjorde slikt vedtak: "1. Kommunestyret vedtek hovudplanen for avløp datert med følgjande tillegg: a. I kap skal forholdet til kommunehelsetenestelova (spesielt kap. 4a i lova) omtalast. b. I kap skal det innarbeidast ein plan for årleg overvaking av vasskvaliteten ved badeplassane i Solvorn, Høyheimsvik, Luster og Skjolden. c. Eit register over alle private avløp i kommunen skal omtalast i kap Kommunestyret vedtek at kloakkavgifta skal utvikle seg etter alt. 2 i planen. Dvs. ei dekningsgrad på 60% i år 2000 og ei dekningsgrad på 75% i år 2008". Den føreliggjande utgåva er oppretta i samsvar med dette vedtaket. Teknisk etat, Torbjørn Tuften - avd.ing. - (sign.)

4 LUSTER KOMMUNE SAMANDRAG SIDE III Innleiing I forskriftene om kommunale vatn- og avløpsgebyr heiter det m.a.: Formålet med bygging og drift av avløpsanlegg er å sikre at borttransportering og rensing av forurenset avløpsvann skjer på en slik måte at forurensningene ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse, jfr. lov om vern mot forurensninger og om avfall... Eit overordna mål med planen er å bringje dei kommunale avløpsanlegga i Luster opp i den standard som krevjest i gjeldande lover og forskrifter. Oppfylling av minstekrava vil krevje ein kraftig auke i investeringar i forhold til dagens nivå. Utslepp reinses i samhøve med rundskriv 91/1 fra SFT, "Minstekrav til rensing av kommunalt avløpsvann ved utslipp til gode sjøresipienter": Slamavskiljar eller sil med spalteåpning på 1 mm eller mindre. I regjeringas miljøpolitiske utgreiing for 1994 er ei av målsetjingane; Opprydding på avløpssektoren skal i hovedsak være gjennomført innen år Fylkesmannen har delegert forureinings-myndighet for utslepp av kommunalt avløpsvatn. Godkjenning av utslepp skjer etter Forureiningslova. Som eit ledd i styremaktene sin nye avløpspolitikk vil det bli gjeven eit nytt utsleppsløyve til erstatning for dagens løyve med godkjenning av enkeltutslepp. Fylkesmannen vil gje løyve til utslepp av kommunalt avløpsvatn frå klart definerte reinsedistrikt. Det blir i utsleppsløyve stilt rammekrav til: Transportsystemet for avløpsvatn. Reinseanlegg for avløpsvatn inkl. slamhandsaming og resipientovervaking. Luster kommune må sjølv søkje om nytt utsleppsløyve. Luster kommune har ved investeringar på avløpssida prioritert oppsamling og transport av avløpsvatn fram til utslepp i sjø på djupt vatn. I dag er det kun tre kommunale anlegg med utslepp til ferskvassresipienter, to i Jostedalen og eit i Veitastrond.

5 LUSTER KOMMUNE SIDE IV 1 Figur I: Eksisterande kommunale utslepp til Lustrafjorden. Det skal utarbeidast ein plan for resipientovervaking i Luster kommune. Denne skal fungera som eit grunnlag for prioriteringar av ulike tiltak på avløpssektoren.

6 LUSTER KOMMUNE Målsetjingar. SIDE V I hovudplan for avløp blir mål for kommunen sin framtidige politikk på avløpssektoren definert i 4 nivå: 1 Overordna mål: Fellesområde for heile avløpsverksemda * Talet på utslepp til Lustrafjorden skal reduserast mest mogeleg. * Nærings- og rekreasjonsverdien på kommunens vassressursar skal haldast oppe. Tett busetnad * Kommunalt avløpsnett skal dekkja samtlege husstandar innanfor tettstadene. * Luster kommune vil ha som mål å redusera forureiningane med å tilretteleggje og byggje ut eit godt kommunalt avløpssystem. Spreidd busetnad * Private utslepp må halda dei krav som til kvar tid gjeld. * Utslepp frå jordbruket må reduserast. 2 Langsiktige mål: Tekniske hovudmål. Desse er meint som kommunen sine mål for planperioden, dvs. 12 år framover. 3 Tiltak innanfor økonomiplanen: Tekniske og tiltaksretta mål. Gjeld for ein valperiode, dvs. 4 år. 4 Tiltak innanfor årsbudsjettet: Tekniske og detaljerte tiltaksretta mål. Gjeld for 1 år.

7 LUSTER KOMMUNE Inndeling i reinsedistrikt SIDE VI Det er oppretta 7 reinsedistrikt for Luster, desse er: 1 Solvorn. 2 Hafslo. 3 Marifjøra. 4 Gaupne. 5 Høyheimsvik. 6 Dale. 7 Skjolden. Tabell I: Større utslepp innanfor reinsedistrikta. Reinsedistrikt Utslepp Pe. i dag Pe. planl. Kart Side 1 Solvorn 1.1 Habn Hafslo Ingen Marifjøra 3.1 Marifjøra Gaupne 4.1 Tvingeborgneset Høyheimsvik 5.1 Høyheimsvik Døsen Dale Dale I Dale II Skjolden 7.1 Skjolden Med unntak av Høyheimsvik er det i dag utbygd kommunalt leidningsnett i delar av alle reinsedistrikt. Solvorn og Gaupne har i dag det best utbygde leidningsnettet.

8 LUSTER KOMMUNE Økonomi SIDE VII Figur II: Investeringar på avløpssektoren. 2 Sum perioden : 24,6 mill. kr 3 Figur III:Utvikling av årskostnader i samsvar med investeringsplanen.

9 LUSTER KOMMUNE SIDE VIII På grunn av statlege prioriteringar til m.a. nitrogenfjerning for utslepp av næringssalt i området svenskegrensa - Lista verkar sjansen for tilskot noko redusert i forhold til tidlegare praksis. Ved utdeling av midlar utanfor dette området blir dei kommunane med høgast avgiftsnivå prioriterte. For å klara dei nødvendige opprydningar på avløpssektoren i dei kommande år har kommunen to alternativ: 1 Subsidiera utbyggjinga. Dette inneber inga auke i avgifta. Dei auka kostnadene blir tatt frå dei øvrige skatteinntektene. 2 Auka avgiftsnivået. Avgiftene aukast i takt med årskostnadene for avløp. Dette inneber ei relativ kraftig auke av avgiftsnivået. Når ein tar omsyn til dei andre utgiftene på andre sektorar kommunen har ansvar for, synest alternativ 1 urealistisk. Det mest realistiske synest å vera at kommunen sine innbyggjarar på sikt betalar kva ei forsvarleg handtering av avløpsvatn reelt kostar.

10 LUSTER KOMMUNE SIDE IX Utvikling av årsavgifta på kloakkavgifta er utrekna for 5 ulike alternativ: 0. Inga reell auke i kloakkavgifta 1. Stabil dekningsgrad på 57 %. 2. Dekningsgrad i samsvar med målsetjingane. 3. Fast årleg subsidiering på 1 million. 4. Auke til 100 % dekningsgrad i år Alternativ 2. Ei auke i dekningsgraden til vel 75 % i år 2008 inneber ei total auke i avgifta på omlag 160 % fram til år Fram til år 2000 inneber dette ei årleg auke på omlag 16 %. Fra år 2000 til år 2008 må avgifta årleg aukast med omlag 4 %. I år 2008 må kommunen subsidiere avgifta med omlag 1.1 mill. kr. 4 Figur IV: Inntektsgrunnlag alternativ 2.

11 LUSTER KOMMUNE SIDE X INNHALD SIDE 1 INNLEIING RAMMEVILKÅR - LOVVERK Internasjonale, statlege og regionale krav Internasjonale og nasjonale krav Regionale krav og målsetjingar Forholdet til sentrale lover Forhold til andre kommunale planar Kommuneplan Kommunedelplanar Ansvar og organisering TILSTAND- OG SITUASJONSSKILDRING Folkesetnadsutvikling Dimensjoneringsgrunnlag Generelt Spesifikke avløpsmengder Forureiningssituasjon Generelt Lustrafjorden Ferskvannsresipientar Plan for resipientovervaking Slamhandsaming Forvaltning, drift og vedlikehald MÅL OG RESULTATOMRÅDE Prinsipp for målformuleringar Målsetjingar Overordna mål Langsiktige mål og tiltak Tiltak innanfor økonomiplanen Tiltak innanfor årsbudsjettet Rullering av målsetjingar... 32

12 LUSTER KOMMUNE SIDE XI SIDE 5 VAL AV HOVUDLØYSINGAR Reinsedistrikt Generelt Inndeling i reinsedistrikt Transportsystem for avløpsvatn Behov for reinsing Generelt Lustrafjorden Ferskvatnsresipientar Val av hovudtiltak i perioden Innleiing Tiltak og kostnader Tiltak i spreidd bebygging Utbyggings- og investeringstakt Finansiering Årsavgift m ulike inndekningsgrader ORDLISTE LITTERATURLISTE PERSONLEGE FRÅSEGN VEDLEGG Oversiktskart Reinsedistrikt 1, Solvorn Reinsedistrikt 2, Hafslo Reinsedistrikt 3, Marifjøra Reinsedistrikt 4, Gaupne Reinsedistrikt 5, Høyheimsvik Reinsedistrikt 6, Dale Reinsedistrikt 7, Skjolden Indre Hafslo Veitastrond, Gjerde og Fortun

13 LUSTER KOMMUNE SIDE 1 1INNLEIING I forskriftene om kommunale vatn- og avløpsgebyr, sjå litt /18/, heiter det m.a.: Formålet med bygging og drift av avløpsanlegg er å sikre at borttransportering og rensing av forurenset avløpsvann skjer på en slik måte at forurensningene ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse, jfr. lov om vern mot forurensninger og om avfall... Eit overordna mål med planen er å bringje dei kommunale avløpsanlegga i Luster opp i den standard som krevjest i gjeldande lover og forskrifter. Oppfylling av minstekrava vil krevje ein kraftig auke i investeringar i forhold til dagens nivå. Hovudplanen er óg ein strategisk plan. Mål og verkemidlar vert trekt opp for hovudstrategiane utbyggingar/investeringar, forvalting, drift og vedlikehald og reinsetiltak/utsleppskrav. Det er forutsett eigne ordningar for respektive tett og spreidd busetnad. I rettleiaren til hovudplan for avløp, sjå litt /6/, trekkjest nokon retningslinjer for den framtidige statlege miljøpolitikken: Statlige myndigheter arbeider mot å stille mer overordnete miljø- og funksjonskrav, fremfor detaljerte tekniske krav. Likeledes er den tekniske veileder-rollen overfor kommunene i ferd med å bli borte. Det skal i større grad være kommunene selv og deres organer som skal finne frem til de optimale løsninger på miljømyndighetenes krav. Kommunen oppnår med dette bedre initiativ og valgmuligheter innenfor rensetekniske løsninger slik at miljømålene nås til en lavest mulig kostnad. For å kunne setje en slik politikk ut i livet er kunnskap om tilstanden i resipientane viktig. Det er av den grunn lagt opp til eit program for resipientovervaking i Luster kommune. I kapittel 2 oppsummerer ein kort dei rammevilkår som gjeld for avløpssektoren. Kapittel 3 gjer ein tilstands- og situasjonsskildring av ulike sider ved avløpshandteringa. Kapittel 4, mål- og resultatområde skildrar korleis kommunen ønskjer at den framtidige avløpspolitikk skal vera.

14 LUSTER KOMMUNE SIDE 2 På grunnlag av situasjonsskildringa og kommunen sine ønskjer for fremtida, skildrar ein i kapittel 5 dei enkelte tiltak som er nødvendig for å "fylle gapet" mellom situasjonen i dag og ønska framtidig situasjon for avløpssektoren. I kapittel 5 gjer ein ei inndeling i tilsaman 7 ulike reinsedistrikt, dvs. områder der kommunen i utgangspunktet ikkje ønskjer separate avløpsløysingar. Område som fell utanfor reinsedistrikta skal handsamast etter gjeldande forskrift for separate avløpsanlegg, sjå litt. /5/.

15 LUSTER KOMMUNE SIDE 3 2 RAMMEVILKÅR - LOVVERK 2.1 Internasjonale, nasjonale og regionale krav Internasjonale og nasjonale krav I dei siste tiår har søkelyset blitt sett på negative konsekvensar som følgje av oppsamling, transport og utslepp av avløpsvatn. Mjøs-aksjonen på midten av 70-talet markerte på mange måtar starten på ei storveges satsing på opprydding innan avløpssektoren. Gjennom ytterlegare undersøkingar blei negative virkningar av utslepp av næringsstoff til ein rekkje større resipientar dokumentert. For avløpssektoren har dette resultert i ei markant auking i utbygging av reinseanlegg og leidningsnett. Parallelt med arbeidet i Noreg har ein også i internasjonale fora sett miljøspørsmål på dagsorden. Frå omkring 1980 blei problema knytta til for store utslepp av næringssalt til Nordsjøen stadig tydelegare, og den første ministerkonferansen blei halde i Tyskland i Gjennom denne og ytterlegare to konferansar i 87 og 90 forplikta 10 Nordsjøstater seg til å gjennomføra tiltak for å redusera tilførslane av næringssalt til områder kor dette fører til forureining. For Noregs vedkomande blir dei strengaste krava stilt til reinsing av avløpsvatn i nedslagsfeltet til Nordsjøen i området svenskegrensa - Lista. Gjennom EØS-avtalen har Noreg forplikta seg til å innpassa sitt regelverk på miljøsida slik at det som eit minimum held EU-landa sitt eige regelverk. Overnasjonale avtalar Nordsjøavtalen. "I Nordsjøens nedbørfelt fra Lista - 62 N skal avløpsvann fra tettsteder med person-ekvivalentar (p.e.) eller mer og avløpsvann fra industri med tilsvarende belastning, være tilknyttet reinseanlegg med biologisk eller tilsvarende effektiv rensing, med mindre resipientundersøkelser viser at tiltak ikke er nødvendig". Se litt. /1/.

16 LUSTER KOMMUNE SIDE 4 EØS-avtalen. EUs avløpsdirektiv inneber m.a. krav om reinsing av kommunale utslepp avhengig av forholda i resipienten og utsleppa si størrelse. SFT ser ingen konflikter mellom direktivet og det overordna mål om opprydding før år 2000, pers. fråsegn, /1/. Det blir arbeidd med å konkretisera konsekvensen av direktivet for det vidare arbeidet med reinsing av kommunale avløp. Nasjonale mål og krav Utslepp reinses i samhøve med rundskriv 91/1 fra SFT, "Minstekrav til rensing av kommunalt avløpsvann ved utslipp til gode sjøresipienter": Slamavskiljar eller sil med spalteåpning på 1 mm eller mindre. I regjeringas miljøpolitiske utgreiing for 1994, /3/, er ei av målsetjingane; Opprydding på avløpssektoren skal i hovedsak være gjennomført innen år Miljømyndighetanes rolle på avløpssektoren Den tradisjonelle ansvarsdelinga for styring og forvaltning av avløpshåndteringa har vore: Miljøverndepartementet (MD): Samordnar utarbeiding av miljømål på området. Statens forurensningstilsyn (SFT): Gjer faglege råd til Departementet. Rettleier og instruerer fylka gjennom retningslinjer o.s.v. Fylkesmannen (FM): Gjev løyve til utslepp av kommunalt avløpsvatn. Kontrollerer anlegga. Godkjenner sanerings-, ramme-, og hovudplanar for kommunalt avløpsvatn. Kommunane: Har ansvaret for å planleggje, byggje og drive reinseanlegg og leidningsnett etter pålegg frå Fylkesmannen. Delegert myndighet til godkjenning av utslepp frå anlegg for inntil 7 husstandar/eller hytteeiningar. SFT har signalisert ei omlegging av dei seinare års strategi. Framfor å gje detaljerte tekniske krav gjennom rettleiarar, vil dei statlege miljøstryremaktene i framtida arbeida mot å stilla meir overordna miljø- og funksjonskrav. Ein større del av ansvaret for miljø-

17 LUSTER KOMMUNE SIDE 5 forvaltninga blir dermed lagt på eit regionalt og lokalt nivå. Kommunane skal i framtida sjølv finne fram til dei optimale løysingar på miljøstyremaktene sine krav. Oppfølgjing og kontroll vil i framtida skje gjennom dokumentasjon av resultat og rapportering av verksemda. Den nye avløpspolitikken vil stilla strenge krav til kommunane med tanke på oppbygging av eit system for internkontroll på avløpssektoren. Når dei regionale miljøstyremaktene meiner at kommunen tilfredsstiller dei krav til internkontroll og rapportering som blir stillt, blir det lagt opp til totalutsleppsløyve framfor dagens søknader om enkeltutslepp, sjå litt /4/. Når totalutsleppsløyve blir gjeven, vil det sentrale vera det samla utslepp til resipienten. Det blir så opp til kommunane sjølv å velje dei tiltak som er mest kostnadseffektive i forhold til dei prioriterte måla. Kommunens disposisjonar på avløpssektoren skal gjennom hovudplanen samkjørast betre med den øvrige kommuneplanlegginga etter Plan- og bygningslova. Dette blir oppnådd ved at den innordnast den øvrige kommuneplanlegginga som ein kommunedelplan. Klarlegging av brukarinteresser og lokale mål for vatnførekomstar vil bli sentralt i den vidare utbygging på avløpssektoren. Ein ser m.a.o. for seg ei utvikling mot ein lokalt tilpasset og brukerorientert resipientpolitikk. Dette inneber ein differensiering av reinsekrav ut frå dei brukarinteresser som blir knytta til resipienten Regionale krav og målsetjingar Fylkesmannen har delegert forureiningsmyndighet for utslepp av kommunalt avløpsvatn. Godkjenning av utslepp skjer etter Forureiningslova. Som eit ledd i styremaktene sin nye avløpspolitikk vil det bli gjeven eit nytt utsleppsløyve til erstatning frå dagens løyve med godkjenning av enkeltutslepp. Løyve vil gjelda oppsamling, transport, handsaming og utslepp av kommunalt avløpsvatn. I dette utsleppsløyve vil det bli stilt funksjonskrav til alle deler av avløpshandteringa. (leidningsnett, leidningskartverk, overløp, reinseanlegg, prosjektering, bygging, drift, vedlikehald o.s.v.) Alle krav er i samsvar med nye retningslinjer og målsetjingar for forvaltning og kontroll av avløpsanlegg i Noreg.

18 LUSTER KOMMUNE SIDE 6 Fylkesmannen vil gje løyve til utslepp av kommunalt avløpsvatn frå klart definerte reinsedistrikt. Det blir i utsleppsløyve stilt rammekrav til: Transportsystemet for avløpsvatn. Reinseanlegg for avløpsvatn inkl. slamhandsaming og resipientovervaking Forholdet til sentrale lover I samanheng med hovudplan for avløp er det i første rekkje 3 ulike lover som er viktige. Desse er: _ "Lov av 31. mai 1974 om kommunale vassog kloakkavgifter" (med tilhørande forskrifter) _ "Plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77" (med endringar, sist ved lov av 18. mars 1994 nr. 5) _ "Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureiningar og om avfall" (Forureiningsloven med endringar, sist ved lov av 11. juni 1993 nr. 107) _ "Lov om helsetjenesta i kommunane av 19. november 1982" (med tilhørande forskrifter) Plan- og bygningslova I SFT sin rettleiar for hovudplanar for kommunale avløp, sjå litt /6/, er det lagt stor vekt på samordning med kommuneplanen. Den overordna planlegginga på avløpssida skal skje etter Plan- og bygningslova. Lovens kap. VI 20-1, kommuneplanlegging, åpnar for utarbeiding av delplanar for utvalgte område. Hovudplan for avløp skal m.a.o. inngå som ein delplan til kommuneplanen, og skal ved første revisjon takast inn under denne. Kommuneplanen skal innehalde ein kortsiktig og ein langsiktig del. Den langsiktige delen skal omfatta mål for utvikling i kommunen, retningslinjer for sektorane si planlegging og ein arealdel for forvaltning av areal og andre naturressursar. Kommuneplanens arealdel vil på ulike måtar påverke kommunens arealvurderingar. Spesielt vil eigne vassressursplanar som angjer brukarinteresser med tilhørande krav til vatnkvalitet vera bestemmande for valg av løysingar på avløpssida.

19 LUSTER KOMMUNE SIDE 7 Kommunestyret skal i løpet av kvar valperiode vurdera kommuneplanen samla. Det blir vist til lovteksten for ytterlegare opplysningar. Forureiningslova Forureiningslova sitt formål er å verna det ytre miljø mot forureining samt å redusera eksisterande forureining. Fylkesmannen sin handsaming av hovudplan for avløp som grunnlag for utsleppsløyve vil hovudsakeleg skje etter denne lova. Ved vurdering av utsleppssøknad vil det også bli lagt vekt på lokale prioriteringar, konsekvensutredningar og samspelet med kommuneplanen, sjå litt. /4/. Forureiningslova har ei rekkje viktige føresegn for kommunalt avløpsvatn. Kapittel 4, "Særlige bestemmelser om avløpsanlegg", tar for seg avløp spesielt. Det blir stilt krav til utførelse, drift og vedlikehold av avløpsanlegg. Videre tar dette kapittelet for seg rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg. I forureiningslova er òg kapitla 2, 7, 9 og 11 viktige. Desse blir ikkje kommentert nærare her, det blir vist til lovteksten. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter regulerer som det ligg i namnet innkrevjing av avgifter for desse tenestene. Lova gjev kommunane heimel til å dekkja alle kostnader knytta til avløpshåndteringa ved separat gebyr. Ved vurdering av kostnader skal det gjerast fråtrekk for evt. statstilskot. Miljøverndepartementet har nylig revidert dei tidligare forskriftene til lova. Dei nye forskriftene trådde i kraft 10. januar 1995.

20 LUSTER KOMMUNE SIDE 8 Lov om helsetenesta i kommunane I kommunehelsetenestelova blir kommunane tillagt ansvaret for at alle som bur (fast eller midlertidig) i kommunen skal få naudsynt helseteneste. Gjennom helsetenesta skal kommunen fremje folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold ( 1-2). I kap. 4a blir arbeidsområdet kalla "miljøretta helsevern" omtala. Kommunen (ved helse- og sosialutvalet) blir gitt heimel til å gripe inn mot eigedom eller verksemd som ureinar miljøet slik at det påverkar helsa til folk. Dette kan skje ved gransking, retting, tvangsmulkt eller stansing. 2.2 Forhold til andre kommunale planar Kommuneplan Kommuneplanen for Luster er kommunen sitt overordna planleggingsverktøy for dei neste åra. Arealdelen legg premissa for kommunens arealbruk. Intensjonen med hovudplan for avløp er å leggje til rette for eit utbyggingsmønster som skissert i kommuneplanen sin arealdel Kommunedelplanar Det er utarbeida ei rekke ulike sektorplanar. For fleire av desse kan det vera kryssande interesser. Under arbeid med denne planen er dei ulike interessene, så langt det er mogleg tatt omsyn til. Dei viktigaste kommunale planane er; _ Strategisk næringsplan. Frilufsliv, del II hytteplan (under arbeid). Hovudplan for vassforsyning. 2.3 Ansvar og organisering Prioriteringar av dei årlege programma skal handsamast i kommunestyret i samband med handsaminga av økonomiplanen. Hovudplan for avløp skal ved første revisjon av kommuneplanen takast inn og reviderast i tråd med denne. Formannskapet, som er kommunen si kommuneplan-

21 LUSTER KOMMUNE SIDE 9 nemnd, skal ha ansvaret for rulleringa av planen i samsvar med Plan- og bygningslova. Planlegging, utbygging og drift skal administrativt leggjast til teknisk etat. Planlegging og utbygging skal leggjast til plan- og bygningsavdelinga medan drifta skal leggjast til drifts- og eigedomsavdelinga. Alle større planar for avløpssektoren skal leggjast fram for kommunestyret for godkjenning. Saman med planen skal det òg framleggjast eit kostnadsoverslag og finansieringsplan for utbygginga.

22 LUSTER KOMMUNE SIDE 10 3 TILSTANDS- OG SITUASJONSSKILDRING 3.1 Folkesetnadsutvikling Folketalet i Luster har dei siste 15 åra lege stabilt på rundt personaer. I perioden frå har det vore nokon mindre variasjonar i dette talet. Dette skuldest hovudsakeleg: * Avslutta anleggsvirksomhet i Jostedalen. * Asylmottak på Harastølen. Prognosane i kommuneplanen frå 1991 vart justerte i 1994, sjå litt /7/. Tre alternative prognosar vart då utarbeida: 1 Netto utflytting på 20 p./år. 2 Flyttebalanse. 3 Netto innflytting på 20 p./år. I hovudplan for avløp er det teken utgangspunkt i alternativ 2, flyttebalanse. Figur 1: Folkesetnadsutvikling i Luster kommune. Folkesetnadstala for dei enkilde kretsar er framskrive til 1. januar Utviklinga i dei ulike skulekretsar er vist i tabell 1. 5

23 LUSTER KOMMUNE SIDE 11 Tabell 1: Folkesetnadsutvikling i dei ulike kretsar. GRUNNKRETS BUSETNAD VEKST (%) Fortun ,4 Bolstad ,4 Dale ( ) ,0 Gaupne ,6 Livdtun ,2 Veitastrond ,5 Hafslo ,4 Solvorn ,7 Jostedal ,6 Sum ,1 3.2 Dimensjoneringsgrunnlag Generelt Den einaste metoden som gjev rimeleg sikre data for dimensjonering av leidningsanlegg, pumpestasjonar og reinseanlegg er praktisk utførte vassmålingar. Det er viktig at vassmålingane blir utførte på leidningsanlegg som har fått den tekniske standard dei vil ha i framtida. Måling av reelle vassmengder er kostbart og tidkrevande. På hovudplanstadiet må ein difor nytte teoretiske utrekningar basert på innbyggarantal, areal for offentlege bygg og institusjonar, samt oppgåver frå forretningsdrivande og industri. Ved utarbeiding av detaljplanar bør der bli sett i verk vassmålingar og analyser av tilrenningssituasjonen, slik at leidningsdimensjonar, pumpestasjonar m.v. kan dimensjonerast riktig. Dimensjoneringsgrunnlaget er stort sett basert på SFT sin rettleiar for dimensjonering av avløpsreinseanlegg, sjå litt. /22/.

24 LUSTER KOMMUNE SIDE Antal personekvivalentar For å vurdere vass- og forureiningsmengder, er det vanlig at ein reknar om verksemder som skuler, industri og forretningar til "personekvivalenter" (pe). Ein personekvivalent blir definert som den vass- og forureiningsmengde ein gjennomsnittsperson belastar avløpssystemet med. For hushaldning er det rekna med eit gjennomsnittstal på 3,2 pe / husstand. For annan næringsverksemd er standard erfaringstal brukt, sjå litt. /22/.

25 LUSTER KOMMUNE SIDE Forureiningssituasjon Generelt Luster kommune har ved investeringar på avløpssida prioritert oppsamling og transport av avløpsvatn fram til utslepp i sjø på djupt vatn. I dag er det kun tre kommunale anlegg med utslepp til ferskvassresipienter, to i Jostedalen og eit i Veitastrond. 6 Figur 2: Eksisterande kommunale utslepp til Lustrafjorden. Det er utført resipientundersøking av

26 LUSTER KOMMUNE SIDE 14 Lustrafjorden og Hafslovatnet. Vurdering av resipientforholda byggjer i hovudsak på følgjande rapportar: * Vurdering av Lustrafjorden som resipient for kloakk 1987, /9/. * Resipientundersøking Lustrafjorden 1990, /10/. * Vannvegetasjonen i Hafslovatnet, vurdering av tilgroingssituasjonen 1992, /11/. Belastninga på desse resipientene er liten i forhold til sjølvreinsingsevna. For ein del av utsleppa har ein hatt lokale problem. Dette gjeld særleg utsleppa i Skjolden og Solvornbukten. I Solvorn hadde ein størst problem, og der vil eit mekanisk reinseanlegg og nytt utsleppsarrangement vera på plass i løpet av Tabell 2: Kommunale utslepp i Luster pr. 1. januar UTSLEPP HUSHALDNING (Pe) TOTALT (Pe) TILKNYTNINGS- GRAD (%) Solvorn + Hafslo Veitastrond Gaupne Jostedal Dale Skjolden Sum Tilknytningsgraden er definert som antal personar tilknytta / antal personar busett i skulekretsen. For utsleppet i Solvorn (Solvorn og Hafslo skulekretsar) og Gaupne er tilknytningsgraden relativt høg, mellom 60 og 75 %. 1 For Dale er det ved utrekning av tilknytningsgrad tatt utgangspunkt i folketallet for hele Dale skolekrets.

27 LUSTER KOMMUNE SIDE 15 For dei andre utsleppa ligg tilknytningsgraden mellom 10 og 30 %. Fortun og Livdtun (Indre Hafslo og Marifjøra) har ikkje kommunale avløpsanlegg. I kommunen under eitt var tilknytningsgraden pr. 1. januar 1995 på 38 %. 7 Figur 3: Fordeling av utslepp på ulike resipient-typar. Som ein ser av figur 3, så utgjer gruppa utslepp til sjø tilsaman 65 %, eller vel 3500 innbyggjarar. (Kommunale utslepp og busetnad med separate avløpsløysingar langs Lustrafjorden. Ved vurdering av tiltak er det svært viktig å fokusera på den samla forureiningstilførselen i eit område. På denne bakgrunn kan ein setje inn tiltak etter ei samla vurdering av kostnader sett i forhold til reduksjon i forureiingar. Luster kommune har pr. i dag ingen større industriverksemder med forureina prosessavløpsvatn. Det blir ikkje drive oppdrett av fisk i Lustrafjorden. Tilføring av forureining til vassressursane i Luster kjem difor hovudsakeleg frå: - Kommunalt avløpsnett. - Sigevatn frå fyllplass på Lambhaug. - Separate avløpsanlegg. - Landbruket. I perioden gjennomførde landbrukskontoret ei fullstendig registrering av

28 LUSTER KOMMUNE SIDE 16 forureiningssituasjonen på samtlege gardsbruk i kommunen. Under registreringa vart mellom anna følgjande vurdert: * Gjødsellager. * Silo-/pressaftlager. * Hushaldningskloakk/mjølkeromsavløp. * Erosjonsfare m.v. For kvart bruk vart det også sett opp ein grovkalkyle over kostnad med utbetring av registrerte planar. I åra etter registreringa er ein god del av manglane oppretta. Alle data frå registreringa og seinare utbetringar ligg lagra komplett på landbruksog miljøetaten i kommunen. I kloakkrammeplanen for Luster, sjå litt. /8/, vart det gjort ei vurdering av forureiingane frå landbruket. Det vart konkludert med at Hafslovatnet grunna forureiningar frå landbruket årleg blir tilført: kg nitrogen kg fosfor. Dersom ein reknar at 75 % av næringssalta frå private avløpsanlegg kjem ut i vassdrag, tilsvarar tilføringa av næringssalt frå landbruket avløpet frå tilsaman personar målt i fosformengder Lustrafjorden I 1987 og 1990 vart det gjennomført resipientundersøkingar av Lustrafjorden. Fjorden er omlag 42 km lang og i gjennomsnitt 2,5 km brei. Djupna varierer fra m ved krysset til Årdalsfjorden til 100 m omlag 2 km fra Skjolden. Det er ingen terskel mellom Lustrafjorden og Sognefjorden. Forureiningsbelastninga i det "direkte nedslagsfeltet" til Lustrafjorden fordelar seg som følgjer: Hushaldning: Anna: Separate avløpsanlegg: Tilsaman: pe pe pe pe. Estimering av forureiningsmengder let seg ikkje gjennomføra uten stor grad av uvisse. Uvissa ligg m.a. i:

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

Retningsliner for utslepp av avløpsvatn frå spreidd busetnad

Retningsliner for utslepp av avløpsvatn frå spreidd busetnad 1. Virkeområde Retningslinene gjeld for utslepp av avløpsvann frå fast busetnad og fritidsbustader med innlagt vatn i områda i Åseral kommune der det ikkje er ført fram offentlege avløpsleidningar, og

Detaljer

Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga 2. juni 2014. Resultat frå tilsynet. FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume. Rapportnummer: 2014.113.I.

Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga 2. juni 2014. Resultat frå tilsynet. FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume. Rapportnummer: 2014.113.I. 5557 2317Sakshandsamar, innvalstelefon Sissel Storebø. 5557 2317 Vår dato 26.06 2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/6568 Dykkar referanse FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga

Detaljer

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk:

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk: HST-133/03 Vedtak: Med heimel i lov om kommunale vass-og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass-og avlaupsgebyr av 10.januar 1995,sist endra 13.juli 2000, blir for Kvam herad vedteke slik forskrift:

Detaljer

Vass- og avløpsavgifter

Vass- og avløpsavgifter TIME KOMMUNE Vass- og avløpsavgifter Forskrift av 1. mars 2009 - Time kommune www.time.kommune.no TIME KOMMUNE Innhaldsoversikt Vedtak Vedtatt av Time kommunestyre den 28.04.2009 med heimel i lov av 31.

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER Hå kommune FORSKRIFT VASS- OG AVLØPSAVGIFTER FORSKRIFT AV 28. OKTOBER 2010 - HÅ KOMMUNE www.ha.kommune.no 1 Innhald Vass- og avløpsavgifter 1.0 Generelle føresegner... 3 2.0 Formålet med forskrifta...

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg

Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg Søknaden skal nyttast for etablering av nye utslepp og vesentleg auke av eksisterande utslepp av sanitært avløpsvatn jf. Forskrift om utslepp

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga Vår dato Vår referanse Saksbehandlar, innvalstelefon Arkiv nr. Dykkar referanse Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved [namn på verksemda] Dato for inspeksjonen: Rapportnummer:

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Det eg vil snakka om er: Utfordringar, strategi og prosjektstyring for VA i Bømlo kommune. Her finn du oss: Øykommune med meir enn 1000

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT FOR MELDING OM UTSLEPP AV SANITÆRT AVLØPSVATN FRÅ MINDRE AVLØPSANLEGG I OS KOMMUNE - TEKSTDEL

LOKAL FORSKRIFT FOR MELDING OM UTSLEPP AV SANITÆRT AVLØPSVATN FRÅ MINDRE AVLØPSANLEGG I OS KOMMUNE - TEKSTDEL OS KOMMUNE Tekniske Tenester Forvaltningsstyret Os, 08.09.2008 _ L.nr. Saknr. Arkivkode Eining/Sabh Dykkar ref. 15902/08 05/1897 /M41/ TEK/GHE LOKAL FORSKRIFT FOR MELDING OM UTSLEPP AV SANITÆRT AVLØPSVATN

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE vedtatt i Kommunestyret den 17.12.2014 i medhald av Lov av 16. mars 2012 om kommunale vass- og avløpsanlegg, og Forskrift av 1. juni 2004 om begrensning

Detaljer

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE Vedteke i Leikanger kommunestyre den 18.desember 2003 med heimel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass- og avlaupsgebyr

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54 Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015 Sakshandsamar: Stine Mari Måren Elverhøi Arkiv: K1-033, K2 - K54 Arkivsaksnr. 12/815-15/690 Høyringsinnspel - Framlegg til

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Nynorsk. Innhaldsforteikning

Nynorsk. Innhaldsforteikning Nynorsk Rettleiar for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (auka individvekt for settefisk av laks, aure og regnbogeaure) Innhaldsforteikning

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar AVLØPSPLAN FOR Kårdal Hyttegrend MJØLFJELL, VOSS KOMMUNE. Datert: 03.mai 2013 Innhald Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 1. Innhald 2. Samandrag 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

JNR.: Sula kommune Prosjektering, bygg og drift. Søknad om utsleppsløyve for bustad-, fritids- og anna bygg eller mindre tettbusetnad.

JNR.: Sula kommune Prosjektering, bygg og drift. Søknad om utsleppsløyve for bustad-, fritids- og anna bygg eller mindre tettbusetnad. Sula kommune Prosjektering, bygg og drift Postboks 280 6039 LANGEVÅG Telefon 70 19 91 00 post@sula.kommune.no www.sula.kommune.no JNR.: Søknad om utsleppsløyve for bustad-, fritids- og anna bygg eller

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møtedato: 06.09.2012 Tid: 14:00 16:00 Møtestad: Rundehaugen 45, Heiane Møte leiar: Aud Berit Alsaker Haynes Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer

Detaljer

Mellombels løyve til mottak, mellomlagring, handsaming og gjenvinning av brukt strøsand for Løvaas Maskin AS

Mellombels løyve til mottak, mellomlagring, handsaming og gjenvinning av brukt strøsand for Løvaas Maskin AS Sakshandsamar, innvalstelefon Nina Vadøy, 5557 2316 Vår dato 20.06.2013 Dykkar dato 14.05.2013 Vår referanse 2013/6502 Dykkar referanse Løvaas Maskin AS Barlivn. 21 5142 Fyllingsdalen Mellombels løyve

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne.

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne. Møtebok SAK: Herøysund Vassverk - søknad om kommunal overtaking. Arkivsaksnr.: 97/01734 BEHANDLA AV: Beh.rf. Utval Møtedato Utvalssak X Hovudutval for miljø og kultur 10.12.97 97/078 1 Formannskapet 08.01.98

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

VIK KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP 2012-2020

VIK KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP 2012-2020 KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP 2012-2020 Høyringsutgåve MAI 2012 POLITISK HANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO OPPSTART PLANARBEID ADMINISTRATIVT - - UTLEGGING TIL OFFENTLEG ETTERSYN 2. GONG HANDSAMING

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR

FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2013/721 6579/2015 HO 10.06.2015 FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR Vedteke i Ulstein kommunestyre K-sak 0095/03 - den 18.12.2003 i medhald av lov om kommunale vass- og

Detaljer

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

TYSVÆR KOMMUNE. Hovudplan for avløp 2012-2031 SAMANDRAGSRAPPORT

TYSVÆR KOMMUNE. Hovudplan for avløp 2012-2031 SAMANDRAGSRAPPORT TYSVÆR KOMMUNE Hovudplan for avløp 2012-2031 SAMANDRAGSRAPPORT MÅL Hovudplan avløp er ei rullering av Hovudplan avløp og vassmiljø 2005-2015 vedtatt i kommunestyret sak 42/05 den 8.5.2005. Overordna mål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring

Detaljer

I farne tider var landskapet vårt salsvare

I farne tider var landskapet vårt salsvare I farne tider var landskapet vårt salsvare Organisering av opprydding i spreidde bustadområde - Utfordringar og avgrensingar i varmare og våtare klima - Av Asbjørn Nagell Toft, Austrheim kommune Korleis

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 23.10.2014 Saksnr.: 2012/1832 Løpenr.: 30408/2014 Arkiv: M10 Sakshandsamar: Marlin Øvregård Løvås UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Borge, Osterøy kommune. opus bergen as. Informasjon. P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Borge, Osterøy kommune. opus bergen as. Informasjon. P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014 opus bergen as FORSLAG VA RAMMEPLAN Borge, Osterøy kommune Informasjon Oppdragsgivar: Borgeåsen Eiendom AS Oppdrag: P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014 Skriven av: Frederic Bull-Tornøe

Detaljer

SØKNAD OM UTSLEPPSLØYVE FRÅ HUS OG HYTTER - RETTLEIING

SØKNAD OM UTSLEPPSLØYVE FRÅ HUS OG HYTTER - RETTLEIING SØKNAD OM UTSLEPPSLØYVE FRÅ HUS OG HYTTER - RETTLEIING Kven har søknadsplikt? Når du skal etablere eit utslepp av sanitært avløpsvatn eller vil auke eit eksisterande utslepp vesentleg, må du søke kommunen

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune Vedtatt i Fræna kommunestyre 20.06.05. i sak 0025/05 i medhald av 3 i lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift om begrensning

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Sagatun silanlegg. UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025

Sagatun silanlegg. UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025 Sagatun silanlegg UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025 SAKSHANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO OPPSTART PLANARBEID UTLEGGING TIL OFFENTLEG ETTERSYN 2. GONG HANDSAMING

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland fant 6 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema:

Fylkesmannen i Hordaland fant 6 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema: Saksbehandler, innvalgstelefon Henriette Ludvigsen, 55 57 21 15 Vår dato 31.05.2012 Deres dato Vår referanse 2012/7106 Deres referanse Lerøy Fossen AS 5281 Valestrandsfossen Rapport frå inspeksjon 2. mai

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Søknad om Anbodsgaranti

Søknad om Anbodsgaranti Søknad om Anbodsgaranti (For GIEK) Aktørnr. (Garantimottakar) Garantinummer I samsvar med EØS-avtala artikkel 61 (1) er den som mottek middel under anbodsgarantiordninga pålagd å gi opplysningar om all

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Florø brannvesen, Flora kommune - Utsleppsløyve for nytt brannøvingsfelt ved Florø lufthamn - Endring i vilkåra

Florø brannvesen, Flora kommune - Utsleppsløyve for nytt brannøvingsfelt ved Florø lufthamn - Endring i vilkåra FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 1/7 Vår saksbehandlar Vår dato Vår referanse Bjarne Nes tlf 57 65 51 49 05.12.2005 2005/1226-5/461.3 A E-post: bn@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse 07.10.2005 Flora kommune

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta

Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta Les denne rettleiinga før du fyller ut søknadsskjemaet. Fleire kommunar har laga egne søknadsskjema om avløpsutslepp

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

STORD KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ 2004-2015 VEDTEKEN I STORD KOMMUNESTYRE 13.05.04

STORD KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ 2004-2015 VEDTEKEN I STORD KOMMUNESTYRE 13.05.04 KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ 2004-2015 VEDTEKEN I STORD KOMMUNESTYRE 13.05.04 POLITISK HANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO GODKJENNING I STYRINGSGRUPPA Komite for Miljø og Kultur

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

NOTAT. Til skilnad frå andre skatteinntekter går eigedomsskatt direkte til Kvam herad, og er ikkje samordna med rammetilskotet.

NOTAT. Til skilnad frå andre skatteinntekter går eigedomsskatt direkte til Kvam herad, og er ikkje samordna med rammetilskotet. NOTAT KVAM HERAD STRATEGISK NIVÅ Til Harald Inge Anderssen Strategisk nivå Dato: 19.11.2007 Frå Kjell Helvik Vår ref: 07/801-15/N-102.1//KJHE Eigedomsskatt i Kvam - innføring i heile kommunen Inntektene

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Bømlo kommune. h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1

Bømlo kommune. h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1 Bømlo kommune h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1 Her finn du oss: Øyommune med meir enn 1000 større og mindre øyar 247 kvadratkilometer i omfang Kystlinemeter Om lag 620 km Innbyggjarar

Detaljer