KOU 2009:2 VANN OG AVLØP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOU 2009:2 VANN OG AVLØP 2010-2013"

Transkript

1 KOU 2009:2 VANN OG AVLØP Juli 2009

2 Kommunal Utredning Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet til et fagtema eller en bruker- eller borgergruppe. En kommunal utredning kan initieres av kommunestyret eller rådmannen. Rådmannen legger de kommunale utredningene fram for kommunestyret. Rådmannens og deretter kommunestyrets oppfølging av utredningene skjer ved behandling av Kommuneplanen (langsiktige mål og arealdisponering) og Strategidokumentet (temaplaner, styringsmål og tjenestebeskrivelser med brukergarantier). 2

3 SAMMENDRAG Hovedplan for vann og avløp (KOU 2005:3) ble vedtatt av Kommunestyret I Handlingsplanen til Kommunalteknikk er det forutsatt at Hovedplan for vann og avløp skal rulleres i Status for planen er at mange av tiltakene er gjennomført og det er utført utbygging av mange betydelige VA anlegg i kommunen. Følgende anlegg er bygget de senere år: Gopledal vannverk (60 mill. kr) Lillevik renseanlegg (180 mill. kr) Overføringsanlegg for vann til Brunlanes Overføringsanlegg for vann til Kvelde Ledningsanlegg og høydebasseng Vardås (ferdig juni 2009) Ledningsanlegg og høydebasseng Ulfsbakk (bygges i 2010). Denne typen investeringer er tunge og medfører betydelig bidrag til gebyrgrunnlaget og er styrende for videre utbygging av vann og avløpsnettet. Framover står kommunen ovenfor store utfordringer på ledningsnettsiden. Hovedutfordringene er nå følgende: Betydelig saneringsbehov både for vann- og avløpsledninger, med bl.a. fokus på utskifting av asbestsement ledninger. Bygge ut mindre kommunale vannverk til å tilfredsstille drikkevannsforskriften. Redusere lekkasjemengder på vannledningsnettet. Redusere fremmedvann i avløpssystemet. Sørge for tilfredsstillende reservevannforsyning. Dekke behov for lokale høydebasseng i nettet 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 EKSISTERENDE SITUASJON 1.1 Nøkkelinformasjon vannforsyning 1.2 Nøkkelinformasjon avløpsanlegg 1.3 Nøkkeltall ledningsanlegg 1.4 Mangler ved dagens vannforsyningssystem 1.5 Mangler ved dagens avløpssystem 1.6 Tjenestebeskrivelse med brukergaranti 2.0 MÅL FOR VA-SEKTOREN I LARVIK 2.1 Hovedmålsetning for vannforsyningen i Larvik 2.2 Hovedmål avløp 3.0 BEHOV FOR FORNYELSE/REHABILITERING AV VA-LEDNINGNSETTET. 3.1 Vannledningsnett 3.2 Avløpsledningsnett 3.3 Praktisk utskiftings-/rehabiliterings- og investeringsnivå 4.0 VALG AV LØSNINGER. 4.1 Tiltak Gopledal 4.2 UV anlegget Gopledal 4.3 Spylevannbasseng Gopledal 4.4 Omsland vannverk 4.5 Klausulering av Larvik kommunes drikkevannsinntak i Farris 4.6 Høydebasseng for vann på Veldre 4.7 Reservevannsforsyning 4.8 Nødvannsforsyning 4.9 Lekkasjesøking 4.10 Høyt vannforbruk i sommervarmen 4.11 Tilbakeslagssikring på vannledningsnettet 4.12 Utskifting av vannledninger av asbestsement 4.13 Midler til rehabilitering av vann og avløp 4.14 Nye boligfelt 4

5 4.15 Rehabilitering av ledningsnett Nanset, Sentrum og Bøkelia 4.16 Lillevik, Kvelde og Hvarnes renseanlegg 4.17 Lillevik renseanlegg økt rensing Økt energiproduksjon ved Lillevik renseanlegg 4.19 Avløpspumpestasjoner 4.20 Ula og Kjerringvik 4.21 Vann og avløpsanlegg til Anvik/Vasvik 4.22 Østby Bjønnes vann og avløpsanlegg 4.23 Kostnader avløp hyttefelt 4.24 Nye kommunale avløpsanlegg i spredt bebyggelse 4.25 Reduksjon av fosfortilførsel til Farris 4.26 Undersøkelse av vannforekomstene 4.27 Luktproblematikk 4.28 Separate avløpsanlegg 4.29 Overvannshåndtering 4.30 Fremmedvann 4.31 Modellering av vann- og avløpsnett 4.32 Fornyelse av biler og maskiner i Kommunalteknikk 5.0 HANDLINGSPLAN 6.0 VA-GEBYRER 7.0 FINANSIERING/KOSTNADSDEKNING vedlegg: FORORD vedlegg 1 plantiltak vedlegg 2 driftstiltak vedlegg 3 tjenestebeskrivelse med brukergaranti Prosjektgruppen for planarbeidet har bestått av : Elvir Selimotic, prosjektleder Kjetil Fevik, seksjonsleder seksjon VAR resurspersoner, fagkyndige (avhengig av tema). Prosjektet har hatt begrensede ressurser. Det er derfor ikke lagt opp til en større brukermedvirkningsfase for å innhente informasjon. Men det har gjennom den korte prosjektperioden vært opprettet kontakt med mange fag og ressurspersoner på temaet. Vi takker alle som har medvirket. 5

6 1.0 EKSISTERENDE SITUASJON 1.1 Nøkkelinformasjon vannforsyning VANNVERK Navn Eierskap Antall personer tilknyttet distribusjonsnett Antall husstander Total vannlev. eget nett (kbm/år) Gopledal vannverk kommunalt Omsland vannverk kommunalt Tyskhus vannverk kommunalt Hvarnes vannverk kommunalt BASSENG (samlet volum: kbm) TRYKKØKNINGSTASJONER Navn /plassering Volum (kbm) 12 stk Fagerli nr Fagerli nr LEDNINGSNETT Fagerli nr km (vann) Dolven 8000 Tvetenebakken Brattås 1500 Vardås (ferdig juni 2009) 2500 Ulfsbakk (bygges i 2010) 3500 Figur 1 Gopledal vannverk Figur 2 Høysteinane trykkøkningsstasjon 6

7 1.2 Nøkkelinformasjon avløpsanlegg AVLØPSRENSEANLEGG Navn Type Antall pe tilknyttet Kapasitet pe Lillevik Kjemisk fellingsanlegg Kvelde Kjemisk fellingsanlegg Hvarnes Biologisk/Kjemisk renseanlegg PUMPESTASJONER 91 stk LEDNINGSNETT Tot. 578 km avløpsledninger (av dette er 204 km overvannsledninger) Figur 3 Lillevik renseanlegg Figur 4 Storgata pumpestasjon 1.3 Nøkkeltall ledningsanlegg Samlet lengde for vann- og avløpsnett i Larvik kommune er ca km (374 km avløp, 204 km overvann og 517 km vannledninger). Det mest aktuelle materialet for utskifting i Larvik er vannledninger av asbestsement og grått støpejern og avløpsledninger av betongrør (lagt før 1966) og tegl-rør. Det er få kommuner i Norge med så høyt andel av asbestsementledninger i vannledningsnettet. Ca. en tredel av vannledninger i Larvik er av asbestsement. Norgeskart med ledningslengder Figur 5 Illustrasjon Larvik kommunes ledningsnett 7

8 1.4 Mangler ved dagens vannforsyningssystem Larvik kommune har et nytt og moderne vannbehandlingsanlegg på Gopledal som forsyner vann av meget god vannkvalitet ut på ledningsnettet. Kommunens vannkilde er Farris. Det er et betydelig behov for fornyelse av ledningsnettet for vann. For øvrig er tilstanden på de fleste vannforsyningsanleggene bra, men enkelte anlegg trenger oppgradering. Følgende punkter viser de viktigste manglene ved dagens vannforsyning: Ledningsnettet: Omsland vannverk: Hvarnes vannverk: En stor del av vannledningsnettet består av asbestcementledninger. Denne type ledninger er generelt dårlige og mesteparten bør skiftes i løpet av 15 år. For øvrig er en del av ledningsnettet gammelt og dårlig. Relativ høy lekkasjeandel i ledningsnett. Omsland vannverk tilfredsstiller ikke forkriftens krav angående kvalitet og leveringssikkerhet. Må oppgraderes. Grunnvannsalternativ skal utredes. Hvarnes vannverk ble overtatt av Larvik kommune i Larvik og Lardal kommune skal sammen etablere et nytt vannverk basert på grunnvann ved Daleelva som vannkilde. Lardal kommune er byggeherre og skal ha daglig ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av vannverket. Manglende høydebasseng: Høydebasseng Vardås er ferdig utbygd sommeren Høydebasseng Veldre er ferdig regulert og prosjektert og bygges i Reserveforsyning: Nødforsyning: Vanning: I tilfelle at hovedforsyningen fra Farris faller bort, er det Hallevannet som settes inn. Forsyning fra Hallevannet ble oppgradert i 2008, ved å øke kapasiteten på overføringsledning fra Åres til Gopledal. Det som gjenstår er en oppgradering av teknisk utrustning for enklere drift av reserveforsyning på Åres og Gopledal. Leveringssikkerhet må sikres i tilfelle større krise når både hoved- og reservekilde er uten drift. Nødstrømsaggregat på Gopledal ble etablert i Vannet fra Ulfsbakktjønn kan også brukes i en krisesituasjon. I perioder med godt sommervær blir vannforbruket i Larvik svært høyt. Konsekvenser av dette er at høyest liggende områder får mindre trykk og kanskje ikke vann i det hele tatt, brannvannsdekningen blir dårligere og vannverket får kapasitetsproblemer. En løsning kan være forbud mot vanning av plen (som fleste kommuner i Vestfold). Dette tas opp i egen sak senere. 8

9 1.5 Mangler ved dagens avløpssystem. Lillevik RA ble offisielt åpnet 29. mars Det er behov for noen endringer for å forbedre driften. I tillegg vil det i forbindelse med et så omfattende og komplisert anlegg stadig være behov for å skifte komponenter som blir nedslitt. En god del av de maskinelle og prosesstekniske installasjonene er store og kostbare. Renseanleggene i Kvelde og Hvarnes har gjenomgått større tekniske oppgraderinger de senere år. Også her vil det stadig være behov for å skifte utslitte deler og komponenter. Bygningsmessig må det også gjennomføres noen utbedringer i kommende 4-års periode. Pumpestasjonene varierer betydelig mht teknisk og bygningsmessig forfatning. Pumpestasjoner som er bygget på 1970 tallet og begynnelsen av 1980 trenger betydelig oppgraderinger mht bygg og teknisk installasjoner. Av 91 pumpestasjoner er 52 fjernovervåket. Målsettingen er å fjernovervåke tilnærmet samtlige stasjoner. For avløpsledningene er følgende de viktigste manglene: Deler av ledningsnettet for avløp er gammelt og dårlig. En god del av avløpsvannet lekker ut av ledningsnettet før det kommer fram til rensanlegget. En del fremmedvann lekker også inn i avløpsledningene. For lav kapasitet og for mye fremmedvann i ledningsnett medfører kjelleroversvømmelser og utslipp til resipienter. 1.6 Tjenestebeskrivelse med brukergaranti Tjenestebeskrivelser og brukergarantier er vedtatt av Larvik kommunestyre med gyldighet fom tom Tjenestebeskrivelsene og brukergarantiene skal gi kunnskap om, og legge til rette for dialog og tilpasning av kommunale tjenester. De gir informasjon om sentrale kommunale tjenesters innhold og utførelse, på områder som det ofte knytter seg forventninger til, i møtet mellom brukerne/innbyggerne og Larvik kommunes tjenesteytere. Henvises til vedlegg nr MÅL FOR VA-SEKTOREN I LARVIK Innbyggerne i Larvik må sikres nok vann og godt vann også i fremtiden. I KOU 2009:2 er dagens vannforsyning beskrevet og mål definert. Alle vesentlige utfordringer innen sektoren er blitt drøftet og de nødvendige tiltakene er presentert. Følgende punkter er det blitt satt fokus på: Har kommunen nok vann på kort og lang sikt? Har kommunen godt vann, det vil si at vannkvaliteten tilfredsstiller gjeldende krav? Har kommunen sikker vannforsyning slik at kommunen er godt nok rustet til å møte uforutsette hendelser? 9

10 2.1 Hovedmålsetning for vannforsyningen i Larvik Følgende 5 hovedmål gjelder for den kommunale vannforsyningen i Larvik: Nok vann Godt vann Sikkerhet i vannforsyningen Effektiv vannforsyning Vann til alle 2.2 Hovedmål avløp Oppfylle krav fra myndighetene Miljømål for resipienter overholdt Avløpsanleggenes standard skal ikke bli lavere enn i dag Godt tillitsforhold mellom kommunen og brukergruppene Delmål avløp Utslipp av avløpsvann i resipientene reduseres Fremmedvann som føres fram til renseanlegg reduseres Driftsproblemer forebygges Bedre rutiner og øke effekt av forvaltning, drift og vedlikehold 3.0 BEHOV FOR FORNYELSE/REHABILITERING AV VA- LEDNINGNSETTET. Nedenfor omtales resultater for beregning av fornyelsesbehov av ledningsnett for vann og avløp. Beregningen er gjennomført i 2004 og vist i forrige KOU Vann og avløp. Det er ikke gjennomført ny beregning i forbindelse med KOU Vann og avløp Kommunens vann- og avløpsledninger representerer store verdier. Nyanskaffelsesverdien er ca. 2,5 milliarder kroner! For å ta vare på disse og hindre at ledningsnettet forfaller er det viktig å gjennomføre forbyggende vedlikehold og fornyelse av ledningsnett. Basert på en levetidsbetrakting er det gjennomført en beregning av nødvendige årlige investeringer til fornyelse av vann- og avløpsnett (SINTEF 2004). Beregningen viser at optimalt investeringsnivå er ca. 40 mill. kr årlig i Larvik (kostnad fra 2004). Da vil nødvendige ledninger bli skiftet ut eller rehabilitert slik at ledningsnettet ikke mister sin funksjonsevne på grunn av alder og forfall. 3.1 Vannledningsnett Gjennomsnittsalderen for Larviks vannledningsnett er 31 år, men noen ledninger er opp til 100 år gamle. Målt etter lengde finnes det i dag mest ledninger av asbestsement, PVC, og grått støpejern. Til sammen utgjør disse ledningene 79 %. 10

11 Fornyelsesbehov lengde [km] KOU 2009:2 Vann og avløp Det mest aktuelle materialet for utskifting er små asbestsementledninger. Behov for utskifting av store asbestsementledninger og ledninger av grått støpejern vil øke utover perioden. Gjennomsnittlig fornyelsesbehov pr. år totalt vil variere fra ca. 11 km (2,4 %) i 2004 til 1,5 km (0,25 %) i 2029 og 3,5 km (0,7 %) i Se utviklingen i Figur 6. Etter 50 år har gjennomsnittsalderen økt fra 31 til 59 år. Gjennomsnittlig investeringsbehov for vannledningsnettet totalt vil variere fra 32 millioner i 2004 til 5,5 millioner i 2027 og 25 millioner kroner i Dette forutsetter en årlig inflasjon på 2 % Totalt fornyelsesbehov i perioden: 145 km div 7-MGA 6-SJK 5-SJG 4-PVC 3-PE 2-AAS 1-AAS AAS små AAS store SJG Figur 6 Årlig fornyelsesbehov vannledninger for med gjennomsnittlig levetidsforventning Figur 6 ble utarbeidet i forbindelse med KOU Vann og avløp En sammenligning av figur 7 med virkelig utskifting i perioden (inkludert planlagt utskifting i 2009) viser: Virkelig utskifting (km) Figur 7 (km) Vannledninger alle typer Asbestsementledninger Vi ser at det er skiftet mer vannledninger enn det som skissert som fornyelsesbehov. Det er viktig å være klar over at kostnadene for å skifte vannledninger kan varierer mye fra sted til sted. I siste 4-års 11

12 Fornyelsesbehov lengde [km] KOU 2009:2 Vann og avløp periode er det skiftet mye ledningsnett i landlige strøk. Dette er billig i forhold til rehabilitering av vannledninger i tettbygd strøk. Figur 6 viser utskiftingsbehov for å unngå forfall i ledningsnettet. 3.2 Avløpsledningsnett Gjennomsnittsalderen for Larvik avløpssystem er 27 år, men noen ledninger er opp til 124 år gamle. Nyere betongledninger (lagt etter 1972) og PVC ledninger (lagt etter 1976) utgjør 59 % av materialene i dagens nett. De mest aktuelle materialene for utskifting er de eldste betongrørene (lagt før 1966) og tegl-rørene. Mens fornyelse av disse vil avta i perioden, overtar neste generasjon betongrør (lagt i perioden ) og de eldste PVC rørene (lagt før 1977) hovedtyngden av utskiftingsbehovet. Gjennomsnittlig fornyelsesbehov (midlere levetidsantagelse) totalt vil variere mellom 2,5 km (0,5 %) og 3,7 km (0,7 %). Årlig utskiftningsbehov er vist grafisk på Figur 7. Etter 50 år har nettet nådd en gjennomsnittsalder på 57 år, mens forventet restlevetid er 64 år. Gjennomsnittlig investeringsbehov totalt vil øke fra 8 millioner i 2004 til 28 millioner kroner i Det er forutsatt en årlig inflasjon på 2 % Totalt fornyelsesbehov i perioden: 114 km 9-Tegl 8-AAS 7-SJ 6-PVC> PVC< PE 3-BET> BET BET< div 2.5 AAS 2.0 Tegl PVC>1976 PVC< BET BET> BET< Figur 7 Årlig fornyelsesbehov avløpsledninger for med gjennomsnittlig levetidsforventning 12

13 Figur 7 ble utarbeidet i forbindelse med KOU Vann og avløp En sammenligning av figur 8 med virkelig utskifting i perioden (til ) viser: Virkelig utskifting (km) Figur 7 Avløpsledninger alle typer Figur 7 viser utskiftingsbehov for å unngå forfall i ledningsnettet. (km) 3.3 Praktisk utskiftings-/rehabiliterings- og investeringsnivå For en stor del av ledningsnettet ligger vannledninger og avløpsledninger i samme grøft. Når en vannledning står for tur for utskifting gjennomføres alltid en vurdering av om andre tekniske anlegg bør skiftes eller utbedres samtidig. Dette gjelder avløpsledninger, oppbygning av veg, asfalt, kabelanlegg, gatelys, osv. I en del tilfeller vil det være fornuftig å fornye for eksempel avløpsledningen samtidig med av vannledningen skiftes selv om avløpsledningen forventes å ha noe restlevetid. De største kostnadene for VA-anlegg er som regel graving og gjenfylling av grøft. På grunn av dette er det vanskelig å følge nøyaktig en beregnet utskiftingstakt. I forbindelse med å oppgradere vann- og avløpsledningsnettet oppstår det ofte også behov for å oppgradere deler av ledningsnettet som etter en teoretisk beregning burde kunne skiftes ut senere. Årsaker til at ledninger må skiftes tidligere enn forventet kan være: Tilbakeslag av avløpsvann i kjeller som følge av for små dimensjoner på avløpsledninger. Feil og mangler ved avløpsledninger som medfører uheldige utslipp (drikkevannskilde, bekk, og lignende). Ny utbygging av boliger eller næringsvirksomheter. I forbindelse med fornyelse av va-ledningsnettet er det svært mange faktorer som spiller inn. Forholdet mellom investeringsbehov på vann- og avløpsledninger kan variere fra år til år avhengig av type prosjekter som kommer til utførelse. 13

14 4.0 VALG AV LØSNINGER. 4.1 Tiltak Gopledal vannbehandlingsanlegg Tiltakene er aktuelle for gjennomføring i perioden Tiltakene må vurderes nærmere med hensyn til behov og kostnad. Pris UV Gopledal , Basseng Gopledal ( spylevann) , Klausulering , Utskifting av eldste pumpeledning Gopledal Fagerli. Sanering av Myrveien TS og oppgradering av Torstvedt TS (TS trykkøkningsstasjon) Når ,- Vurderes når nye E- 18 kommer , Mengdemåler Brattås basseng , Fornye rør for dosering av JKL , Carport for arbeidsbiler - Gopledal , Renovering av kontorbygg på Gopledal (taket og vinduer) Nødstrømsgenerator forberede enkel innkobling på de viktigste stasjoner Styring av reservevann fra Åres til Gopledal. PLS Radio - styring , , , UV anlegget Gopledal vannbehandlingsanlegg KST-sak 089/09 av Vannbehandlingsanlegget på Gopledal har to hygieniske barrierer mot sykdomsfremkallende organismer: filtrering (koagulering/kjemisk felling) og desinfisering ved bruk av klor. I de senere år har det blitt fokusert på "nye" typer sykdomsfremkallende organismer (det vil si sykdomsfremkallende organismer som vi tidligere ikke var klar over at fantes i norske drikkevannskilder). Hvilestadier av vannbårne parasitter som Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis, samt sporer av enkelte bakterier, blir ikke inaktivert av klor. Det første dokumenterte vannbårne utbruddet med Giardia fant sted i Bergen høsten 2004, der vel 1300 personer ble registrert syke. Årsaken var forurensning av vannkilden Svartediket, som hadde klorering som eneste vannbehandling på det tidspunktet. 14

15 Koagulering (kjemisk felling)/filtrering ved Gopledal vannverk, representerer en hygienisk barriere mot slike mikroorganismer. Nyere forskning viser imidlertid at dagens UV-bestråling også virker mot disse parasitter. Norsk Vann i samarbeid med Svensk Vattn, Mattilsynet og NTNU har utarbeidet verktøy for vurdering av hygieniske barrierer i vannforsyningen. Konsulentfirma SWECO har, på basis av dette verktøyet, vurdert hygieniske barrierer ved Gopledal vannverk. Konklusjon er at man ved Gopledal vannverk behøver å innføre ytterligere desinfeksjon eller andre tiltak for å oppnå bedre fjerning av, eller bedre sikkerhet mht virus og parasitter. Det finnes to typer av UV anlegg på markedet: Lavtrykks og Mediumtrykks UV aggregater. Mediumtrykks UV-aggregater bruker vesentlig mer energi enn lavtrykksaggregat med samme kapasitet. En annen ulempe er at det fester seg lett belegg på kvatsglasset foran UV-lampene pga. den høye temperaturen. Den store fordelen med mediumtrykk anlegg er at kammer og lamper er langt mindre. UV kamrene er dermed lettere å bygge inn i rørsystemet, og lampene, som det er relativt sett færre av, er enklere å rengjøre og skifte. De økonomiske konsekvenser som innføring av UV bestråling på Gopledal vannverk medfører, går fram av nedenstående tabell. Utbyggingskostnad eks. mva Installasjon i dagens bygg Lavtrykks UV anlegg Installasjon i nytt tilbygg Alt.1 Alt.2 Alt.3 Alt.4 Mediumtrykks UV anlegg Lavtrykks UV anlegg Mediumtrykks UV anlegg , , , ,- Driftskostnader /år , , , ,- Sum nåverdi , , , ,- Økt vanngebyr i 2010 eks mva 39 kr/år 43 kr/år 52 kr/år 61 kr/år Kapitalisering av driftskostnader er gjort med analyseperiode 20 år og realrente på 4,0. Dersom man ønsker lavtrykks UV-anlegg, er det fordelaktig at dette installeres i et nytt tilbygg (Alt.3). Dette for å gi bedre plass for vedlikehold av anlegget, og bedre framkommelighet generelt. Dersom man velger mediumtrykks UV-anlegg, er det å anbefale at dette installeres i eksisterende bygg (Alt. 2). Økonomiske vurderinger tilsier at alternativ 2 bør velges. Vurderinger knyttet til miljø (forbruk av energi) og evt. driftsproblemer (belegg på kvatsglasset foran UVlampene pga. den høye temperaturen) tilsier at alternativ 3 bør velges. 15

16 4.3 Spylevannsbasseng Gopledal Gopledal vannverk har problemer med at dyser i tomedia filtre tettes og at det felles ut jern i filtre. Det er fremdeles noe usikkert hva som er årsaken til denne utfellingen men det antas at en vesentlig årsak kan være at filtrene spyles med vann med ph ca. 8 mens normal ph i tomedia filtrene er ca 4,2. Larvik kommune er pålagt å ha en reservevannkilde. Hallevannet benyttes som reservevannkilde. Overføring av vann skjer via ny ledning i Hallevannet og via eksisterende ledningsanlegg mot Larvik. Ved bruk av Hallevannet som drikkevannskilde er det ikke mulig å tilbakespyle filtre uten å bruke ubehandlet vann. Det er derfor vurdert mulighet for å etablere et egnet basseng for vann til filterspyling som vil kunne ta opp vann oppstrøms alkaliske filtre slik at ph beholdes lav for spylevannet. Det er forutsatt et spylevannsbasseng på ca. 250 m3. Det anbefales å etablere et basseng for spylevann på utsiden av eksisterende vannbehandlingsanlegg. Pumpene, med tilhørende armatur bør fortrinnsvis plasseres i forbindelse med vannbehandlingsanlegget, evt. sammen med nytt UV-anlegg. Kostnad for et slikt anlegg er anslått til ca. 3 mill kr. 4.4 Omsland vannverk Omsland vannverk forsyner i dag ca. 40 abonnenter. I tillegg forsyner vannverket vann til jordbruksvanning. Vannverket tilfredsstiller ikke dagens krav til drikkevannskvalitet jmf drikkevannsforskriften. I tidligere KOU ble det anbefalt løsning å legge en ledning i Farris fra Gopledal til Omsland via Kjose. Det vurderes å være gode muligheter for å dekke det aktuelle vannbehov ved Omsland vannverk ved å bore etter grunnvann i oppsprukket fjell. Prøveboring gjennomføres høsten

17 4.5 Klausulering av Larvik kommunes drikkevannsinntak i Farris Farrisvannet er en viktig drikkevannskilde for Larvik kommune, Porsgrunn kommune og Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV). Det er enighet mellom disse om nødvendigheten av å føre en restriktiv linje etter føre var -prinsippet for å beskytte drikkevannskilden. Inntaket ved Gopledal foreslås beskyttet ved klausulering etter de samme retningslinjer som VIVs område lenger nord. Klausuleringen bør inneholde bestemmelser om 1. forbud mot ny bebyggelse 2. forbud mot beiting i utmark 3. forbud mot etablering av nye husdyrbesetninger av alle arter 4. forbud mot deponering av nærmere angitte masser 5. forbud mot lagring av oljeprodukter og sprøytemidler med enkelte unntak 6. forbud mot bruk av plantevernmidler klasse X, A og B 7. restriksjoner på gjødsling av skog og dyrket mark 8. forbud mot anlegging av nye veier 9. forbud mot nye båtplasser 10. forbud mot tilrettelegging for aktiviteter som bading o.l. Nr 3, 9 og 10 er ikke med i VIVs avtale. Punktene er hovedsakelig beregnet på å hindre framtidig uønsket aktivitet. 17

18 4.6 Høydebasseng for vann på Veldre I dagens situasjon forsynes Veldreområdet med vann via pumper i Tveteneåsen pumpestasjon. Antall boliger i forsyningsområdet er ca Antall personer tilknyttet er dermed ca Dette inkluderer områdene Sky, Veldre og Tveteneåsen. Det skal bygges nytt høydebasseng for vannforsyning for å betjene området. Det forutsettes at nytt høydebasseng også vil kunne dekke evt. framtidig utbygging i Martineåsen. Hensikten med bassenget er: øke sikkerheten i forsyningen ved at bassenget kan sørge for vannforsyning til området i en periode ved strømutfall eller havari i pumpestasjonen. å stabilisere trykket i dagens høytrykksone ved at pumper forsyner mot bassengtrykket. øke kapasiteten i området ved at vann kan tas fra både basseng og pumper ved høyt forbruk Veldre hb 3500 m 3 kt økt fleksibilitet i driften ved vedlikehold av pumper, tavler mv. Kostnaden for tiltaket er 10,5 mill kr for et basseng på 3500 m 3 inkl ledningsanlegg (vedtatt og bevilget midler i 2005). Tvetene pst PVC 600 m 4.7 Reservevannsforsyning I tilfelle at hovedforsyningen fra Farris faller bort, er det Hallevannet som settes inn. Forsyning fra Hallevannet ble oppgradert i 2008, ved å øke kapasiteten på overføringsledning fra Åres til Gopledal. Det som gjenstår er en oppgradering av teknisk utrustning for enklere drift av reserveforsyning på Åres og Gopledal. For å unngå utfall av vannforsyningen ved strømutfall ved Gopledal vannbehandlingsanlegg er det også etablert et nødstrømsaggregat i anlegget. 4.8 Nødvannsforsyning I hht til drikkevannsforskriften er kommunen pliktig til å ha et opplegg for forsyning i krisesituasjoner, dvs hvis verken Farris eller Hallevann kan levere drikkevann via ledningsnettet. Kommunen har planlagt slik distribusjon av vann i beredskapsplanen for vannforsyning. Når høydebassenget ved Ulfsbak er bygd, vil det i en krisesituasjon være mulig å pumpe vann fra Ulfsbak og opp i det nye bassenget. Dette vil gjøre det mulig å forsyne noe av bebyggelsen. 18

19 4.9 Lekkasjesøking I forbindelse med revisjon av hovedplan vann og avløp (KOU 2005:3) er det gjort en innledende vurdering av utviklingen i lekkasjenivå vannledningsnettet fra 2004 til i dag. Endringer i forutsetninger for perioden : * Økning i befolkning er 1112 nye personer. * Økning i kommunale vannledninger i drift med 14 km. Lekkasjenivået i perioden 2004 til 2009 har basert på målinger av minimum nattforbruk gått ned med ca 10 % til tross for 2-3 % økning i både ledningsnett og befolkning. Følgende stikkledningslekkasje ble registrert i perioden : antall av dette galvaniserte jernrør Alle lekkasjer ble utbedret. Stikkledninger av galvaniserte jernrør er skiftet ut Høyt vannforbruk i sommervarmen Vannforbruket i Larvik kommune kan gå kraftig opp i sommer. I årene med dårlig sommervær, er vannforbruket lavt, men i perioder med godt sommervær kan vannforbruket i perioder være svært høyt. Når for mange abonnenter bruker for mye vann samtidig blir trykket lavere. Konsekvenser av dette er at: * høyest liggende områder får mindre trykk og kanskje ikke vann i det hele tatt, * brannvannsdekningen blir dårligere og * vannverket får kapasitetsproblemer. En løsning kan være forbud mot vanning av plen (som fleste kommuner i Vestfold). Dette tas opp i egen sak senere. 19

20 M3 pr. døgn KOU 2009:2 Vann og avløp Gopledal vannverk - Vannproduksjon Figuren er typisk for vannforsyningen i Larvik. Det er stort vannforbruk på varme og tørre sommerdager. Ca m3 pr. døgn vann går med til hagevanning Tilbakeslagssikring på vannledningsnettet Kommunen har mange abonnenter tilknyttet ledningsnettet hvor det kan være fare for tilbakestrømming av kjemikalier eller forurenset vann fra abonnenter. Kommunen vil arbeide systematisk med å få installert tilbakeslagssikring hos abonnenter, som kan utgjøre en risiko. Kommunen begynner med egne avløpsanlegg og risikoabonnenter innen industri og landbruk. Andre mulige hendelser som kan forurense drikkevannet ved reparasjoner mv er innsuging av forurenset vann (i verste fall kloakk) på ledningsnettet Utskifting av vannledninger av asbestsemenet. I KOU 2005:3 Vann og avløp ble det lagt opp til å rehabilitere vannledninger for 24 mill. kr pr år og avløpsledninger for 17 mill. kr pr. år. I kommunestyrevedtak av ble det vedtatt at utskiftingstakten for asbestsementledninger skulle økes. Det ble derfor satt av 8 mill. kr ekstra til dette. I denne KOU er det lagt opp til å opprettholde den høye utskiftingstakten i perioden Det er imidlertid ønskelig at midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg fordeles på en annen måte. Dette omtales nærmere i neste kapittel. 20

21 4.13 Midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Når det skal skiftes ut vann- og avløpsanlegg som ligger i samme grøft blir kostnadene fordelt på midler til henholdsvis vann og avløp. Ofte er det slik at det er en av ledningene som må skiftes og at den andre ledningen har noe restlevetid. Likevel blir begge ledningene skiftet av praktiske grunner. I løpet av de siste årene er det satt av 32 mill. kr til rehabilitering av vannledninger og 17 mill. kr til avløpsledninger. På grunn av dette er det skiftet ut en god del vannledninger som ligger alene og ikke parallelt med avløpsledning i samme grøft. Det er fortsatt stort fokus på utskifting av vannledninger av asbestsement. En del av dette ledningsnettet ligger imidlertid i tettbygd strøk og sammen med avløpsledninger. Det er derfor ønskelig med en litt annen fordeling av midler til rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Ut fra dette er det ønskelig at det finnes nok midler på avløpssektoren til å følge opp med nødvendige arbeider når vannledninger skal skiftes i tettbebyggelsen. Brudd på vannledninger har som regel størst konsekvens i tettbygde strøk. Her blir flest abonnenter rammet når vannforsyningen ikke kan opprettholdes. Det vil som regel også bli større skader på bygninger og eiendommer i forbindelse med selve bruddet. Det legges opp til at fordelingen av midler til rehabilitering av VA-ledninger gjøres på følgende måte: Ny fordeling Tidligere fordeling Vannledninger 29 mill. kr 32 mill. kr Avløpsledninger 20 mill. kr 17 mill. kr Sum: 49 mill. kr 49 mill. kr 4.14 Nye boligfelt og infrastrukturtiltak I forbindelse med nye boligfelt som er under planlegging og bygging i Larvik kommune må kommunen påregne å dekke kostnader for hovedanlegg for vann og avløp. Basert på foreliggende planer har vi stipulert en samlet kostnad for VA hovedanlegg de nærmeste 4 år på ca. 3,2 mill kr. Midlene kan i budsjettsammenheng fordeles med for eksempel 0,8 mill kr år eller tilpasses etter hvert som de ulike behov for tiltak melder seg. Det er avsatt midler til vann og avløp (1,0 mill. kr for vann og 1,0 mill. kr for avløp) for at kommunen skal følge opp med tiltak for infrastruktur tett opp til utbyggingsprosjekter. Dette gjelder der VA-anlegg bør skiftes ut eller oppgraderes Rehabilitering av ledningsnett Nanset, Sentrum og Bøkelia. I løpet av 2009 skal det utarbeides forprosjekt for rehabilitering av vann- og avløpsledningsnett for Nanset, Sentrum og Bøkelia. Det vil i hovedsak bli fokusert på disse områdene: Nanset Øst/Vest: Fra og med Nansetgata til og med Gamle Kongevei. Nord/Syd: Fra og med Oberst Peters vei til og med Parkveien. Sentrum Øst/Vest: Fra og med Steinbakken til og med Karlsrogata. Nord/Syd: Fra og med Jegersborggata til Storgata. Bøkelia Området nord og vest for Kongegata. 21

KOU 2013:2 Vann og avløp 2014-2017

KOU 2013:2 Vann og avløp 2014-2017 KOU 2013:2 Vann og avløp 2014-2017 Mai 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Sammendrag... 3 2.0 Bakgrunn/begrunnelse for utredningen... 4 3.0 Status og fakta... 5 3.1 Nøkkelinformasjon vannforsyning... 5 3.2.

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Investeringer/gebyrer innenfor vann/avløpssektoren Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2011/785 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

TILKNYTNING AV HYTTER TIL KOMMUNALT VANN- OG AVLØPSANLEGG

TILKNYTNING AV HYTTER TIL KOMMUNALT VANN- OG AVLØPSANLEGG Saksmappenr.: 06/6040 Arkivkode: FE- Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/07 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 28.02.2007 041/07 Kommunestyret 14.03.2007 TILKNYTNING AV HYTTER TIL KOMMUNALT VANN- OG AVLØPSANLEGG

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/001323-K54 Dato : 22.12.2002 Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT

PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT Arkivsaksnr.: 13/2744 Arkiv: M30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak:

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp

Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp tilknytning til offentlig avløp BAKGRUNN: Politisk sak 61/14 «Prosjekt spredt avløp» Med følgende vedtak: 1 Tilsynsrapport for tilstand på utvalgte private avløpsanlegg i Asker tas til orientering. 2 Følgende

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Saksframlegg. Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer

Saksframlegg. Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer Søgne kommune Arkiv: K70 Saksmappe: 2012/338-10125/2014 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 17.03.2014 Saksframlegg Hovedplan vann 2012-2016 - Statusrapport og endringer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/14

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

Anlegg. Drift. Kontroll

Anlegg. Drift. Kontroll Anlegg Drift Kontroll BEDRIFTEN Etablert: 1973 Lokalisering: Ansatte: Lokaler: Eikelandsosen i Fusa Kommune 8 personer Egne lokaler på 3.400 m2 tomt 234 m2 kontor 886 m2 verksted/lager 360 m2 lagerhall

Detaljer

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Seniorforsker Jon Røstum Jon.rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 Hva er riktig fornyelsesbehov? 2 %? 1 %? Kilde: VAV årsrapport 2011

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP BØMLO KOMMUNE HOVEDPLAN VANN OG AVLØP SAMMENDRAGSRAPPORT 2008 2028 MARS 2008 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Hovedplan vann og avløp Sammendragsrapport Oppdragsnummer: 690 Oppdragsgiver:

Detaljer

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER 1. Levere drikkevann som næringsmiddel Vannkvalitet Drikkevann skal, ved uttak fra kommunal ledning, oppfylle krav stilt i Drikkevannsforskriften, dvs.

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Vedtatt av Sandnes bystyre 16.11.2010. Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven,

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE Hovedplan vann og avløp 2010 2019 Planprogram for hovedplanarbeidet gjennomført som kommunedelplan. I henhold til: Lov om planlegging

Detaljer

Utfordringer for VAsektoren

Utfordringer for VAsektoren VA-dagene Innlandet 2013 Utfordringer for VAsektoren i Norge -investeringsbehov, klimatilpasning, ledningsfornyelse mv. -verktøy og hjelpemidler 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann 2 Hvordan står det egentlig

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

VANNFORSYNING I RENNESØY

VANNFORSYNING I RENNESØY VANNFORSYNING I RENNESØY Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Er kommunene opptatt av VA-sektoren? Jørn Strand, rådmann i Ringsaker Rica Olrud hotell, den 25. november 2008

Er kommunene opptatt av VA-sektoren? Jørn Strand, rådmann i Ringsaker Rica Olrud hotell, den 25. november 2008 Er kommunene opptatt av VA-sektoren? Jørn Strand, rådmann i Ringsaker Rica Olrud hotell, den 25. november 2008 1 Ringsaker kommune 32.348 innbyggere på 1.281 kvadratkilometer Beliggende mellom Hamar, Gjøvik

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

DALBO NORDSTRAND! INNLEDENDE VURDERING AVLØPSLØSNINGER. Innledende vurdering av avløpsløsninger for Dalbo Nordstrand.

DALBO NORDSTRAND! INNLEDENDE VURDERING AVLØPSLØSNINGER. Innledende vurdering av avløpsløsninger for Dalbo Nordstrand. Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 525 965! Avløpsløsninger Dalbo Nordstrand Del: Utkast 1 Dato: 2011-06-24 Skrevet av: Ine Hovi og Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: DALBO NORDSTRAND! INNLEDENDE

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.

Detaljer

Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp 2014-2018 Vann Avløp

Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp 2014-2018 Vann Avløp Handl.program inv 2014-18 Side 1 av 5 UTREDNINGSTILTAK UT01 TEKNISKE ANLEGG Kommunale vannverk LVV Korgen -Overvåkings- og tiltaksplan mht. kilde, sikringssoner og beskyttelse. 1,5 1,5 0,5 0,5 0,5 4,5

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5 RINGERIKE KOMMUNE NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INDHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Kilemoen Vannverk 2 3 Trykksone Ulveliåsen

Detaljer