Nasjonalt Redningsfaglig Råd

Transkript

1 Sted: Radisson Blu Hotell, Tromsø Tid: 17.september kl Tilstede var representanter fra: Hovedredningssentralen Sør Norge, Helsedirektoratet, Sivilforsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum, Direktoratet for nødkommunikasjon, 330 Skvadron, Politidirektoratet, Norsk Brannbefals Landsforbund Representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet. Gjester: Hovedredningssentralen Nord Norge Møteleder: Stein Solberg Referent: Hilde Brandshaug Frafall: Heimevernet, Norsk Luftambulanse, Friluftslivets fellesorganisasjon, Direktoratet for naturforvaltning, NHO reiseliv og Avinor - Rådet merker seg at Heimevernet ikke har møtt i NRR siden juni Godkjenning Innkallingen og agenda for møte godkjent. Gjennomgang av referat fra forrige møte (17.april, 2013) Presentasjon av alle møtte.

2 2. Informasjon og beslutninger fra Justis og beredskapsavdelingen Etter 22. juli er det satt i gang flere parallelle prosesser. Meldinger som er levert til Stortinget: - Samfunnssikkerhetsmeldingen - Terrorberedskapsmeldingen Analyser: - Politianalysen (NOU 2013:9, Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer) - Organisering av forsterkningsressurssene (NOU 2013:5, Når det virkelig gjelder) - Brannstudien Departementet innførte samvirkeprinsippet i all samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. DSB er gitt i oppgave å opprette og lede arbeidsgruppe som skal legge frem forslag om hvordan de samlede ressursene som settes inn i kommunenes brann og redningsvesen kan utnyttes på en best mulig måte og best fungere i samhandling med andre beredskapsaktører. (Brannstudien) Justis- og beredskapsdepartementet følger fortløpende opp nødnett. En av forbedringene som er vedtatt er at Tuneller (287 stk.)skal få dekning med nytt nødnett. JD følger også opp pilotprosjektet i Drammen om felles nødnummer og felles nødmeldesentral. Evalueringen Prosjektet skal pågå ut 2014 og evalueringen legges så frem for stortinget. Ny kongelig resolusjon om redningstjeneste Det ble fredag 14.september 2013, offentligjort ny instruks for redningstjenesten. Tidligere resolusjon er fra I hovedtrekk er det endelige resultatet mye likt utkastet fra mars i år. De viktigste endringene kommer for Hovedredningssentralene. Kollektive redningsledelsen faller bort. Og politimesterens ansvar som leder av kollektiv redningsledelse ved HRS bortfaller. HRS -nord og HRS - sør blir ledet av en redningsdirektør. Lokaliseringene fortsetter som før og det er foreløpig uavklart hvor redningsdirektøren plasseres. Det vil bli opprettet et nasjonalt rednings råd Rollen skal være på et strategisk plan og rådet skal ledes av POD. Operativt vil det være liaisoner som erstatter rollene den kollektive redningsledelsen har hatt i dag.

3 I lokal redningssentral (LRS) vil kollektiv redningsledelse fortsette. Resolusjonen er per i dag ikke tredd i kraft, men departementet håper på en rask avklaring og iverksettelse. Spørsmål og innspill fra rådet om ny kongelig resolusjon: Det stilles flere spørsmålstegn til innledningen av resolusjonen, der det fastslås at iverksettelse av resolusjonen ikke fører til noen økonomiske konsekvenser. Flere medlemmer sier seg uenige i dette og mener at dette må ha økonomiske konsekvenser Hovedredningssentralen vil få flere oppgaver og da må ressursene samsvare til dette. Spørsmål stilles også om det er bestemt hvor redningsdirektøren skal sitte. - På det svarer departementet at det er det ikke. Innspill fra FORF: Vi anser det som viktig at det må være mere enn en person, (redningsdirektør)dersom det skal være mulig å følge opp alle prosesser innen redning. Ansvar for fagutvikling innen redning bør ligge hos redningsdirektøren. Det er derfor nødvendig med en stab rundt denne personen. Vi håper at denne omorganiseringen skal skape en faglig god utvikling i redningstjenesten. En redningsdirektør må ha som mandat å måle effektivitet og kvalitet på den norske redningstjenesten. FORF stiller også spørsmål til departementet om hvorfor DSB har fått i oppgave og store midler til å se på samvirke, mens samme departement har satt som mål at HRS skal ha denne rollen. Innspill fra POD: POD gjør oppmerksom på at politidirektørene har tatt markert avstand fra at ansvaret for HRS fratas politimesterne i Rogaland og Salten, slik det fungerer i dag. POD mener at hovedspørsmål ikke er avklart og at en iverksettelse av kgj.res. derfor bør vente, også i påvente av ny politisk ledelse. POD mener også at følgene av at HRS nå synes å bli et nytt forvaltningsorgan der ansvarslinjen for operativitet endres så vesentlig ikke er tilstrekkelig vurdert og grunngitt. På spørsmål om departementet har tatt høyde for varslet omstrukturering av politidistriktene (jfr. Politianalysen og planlagt politisk behandling), svarer de at resolusjonen er utarbeidet fra situasjonen i dag, men at det er tatt i betraktning behovet for en fleksibilitet dersom slike endringer kommer.

4 Innspill fra Helsedirektoratet: Helsedirektoratet påpeker at det er positivt med en tydeliggjøring av at det nasjonale redningsrådet ikke skal ha en operativ funksjon. Understreker at fagansvaret og ansvarslinjer må ligge til grunn i implementering av instruksen. Et eksempel på dette er at tilsyn må gå i faglinjer. Viktig at ting følges og oppdages i «fredstid» Innspill fra HRS: HRS mener det er fint med en etatsnøytral direktør. Nevner at det er viktig at Telenor også må inn som deltakere i redningsrådet. HRS påpeker at rollene til rådgivere og liaisoner som skal erstatte den kollektive redningsledelsen i det operative, må spesifiseres i større grad Avgjørende at disse blir faste og at det blir holdt faste møter med disse. Mener at det behøves en avklaring på hvem som skal ha ansvaret for øvelser, tilsyn og planverk (HRS/POD/DSB) Ressursene nåværende hos HRS holder ikke til ønskede oppgaver. HRS og POD spiller inn til departementet at det virker uavklart hvem som har det høyeste ansvaret på operativt nivå. - Justis- og beredskapsdepartementet avklarer at det øverste operative ansvaret vil ligge på redningsdirektøren. Det stilles spørsmålstegn om mandat for direktør og råd er utarbeidet. - På dette svarer departementet at dette arbeides med nå. Det stilles også spørsmål om departementet ser for seg at NRR og redningsrådet vil være et og samme råd, eller om det er et ønske om å beholde NRR og innføre redningsrådet i tillegg. - JD slår fast at de i utgangspunktet har intensjon om å beholde NRR slik det er i dag! De ønsker en tilbakemelding fra rådet, på hvordan rådet selv tenker seg dette. Departementet understreker at det nye rådet er personer fra den øverste ledelsen hos etatene/direktoratene. Dette rådet skal kun jobbe på et overordnet nivå og tenke strategisk. NRR mener at det kan være behøvelig med flere råd og påpeker at NRR har funnet en god arbeidsform. Det er avgjørende at mandatene mellom disse rådene da blir helt tydelige og avklarte. Et alternativ som legges frem er slik: Nytt rednings råd = Strategisk

5 (NRR)= skal fortsette å være et mer operativt relatert råd, der erfaringsutveksling fra den operative hverdagen, utarbeidelse av felles planverk og faglig utvikling står i fokus. Det er viktig at dersom et rednings råd for HRS som beskrevet, skal bestå av ledere på direktorat nivå må det ikke oppstå et vakum der ingen tar seg av et den samlede operative tankegangen slik som NRR har fått til med eksempelvis retningslinjer for snøskred og søk etter savnet Medlemmene har ikke fått tid til å lese og sette seg og organisasjonene sine inn i hva den nye instruks sier og vil føre til. Det er derfor nå viktig at medlemmene forankrer meningene i forhold til mandat og at dette blir tema på neste møte i NRR som vil være innen kort tid. Redningshåndbok Rådet stiller spørsmål om oppfølgingen av resolusjonen vil være redningshåndboken. - JD sier seg enige i at dette må prioriteres og iverksettes innen kort tid. - Helsedirektoratet gir innspill om at i starten av en slik prosess må de forskjellige medlemmene i rådet melde inn representanter til arbeidsgruppe. Og at det deretter skjer en formell oppnevning. Rådet påpeker viktigheten av en åpen prosess og at her må faglig forankring i de forskjellige departementene/etatene vektlegges. NRR ser for seg å kunne ha en viktig rolle i arbeidet. Viktig at arbeidet settes i gang. Nå er mange prosesser (etter 22.juli) snart ferdig og disse vil være viktige å implementere i arbeidet. 4. Redningstjenesten, planverk, manualer og andre relaterte dokumenter IAMSAR Det informeres om at det nå er kommet med nye versjoner (revideres hvert 3.år) Kan brukes som inspirasjon til felles planverk i landoperasjoner Fører til felles prosedyrer og terminologi for hele verden.

6 Retningslinjer for søk etter savnet person på land (fagleder søk) v/ Jon Halvorsen Bakgrunn for arbeidet startet med at det ble stilt spørsmålstegn på om vi gjør ting riktig i søksaksjoner i Norge. Det må være et felles mål at vi har samme tankegang rundt rutiner og organisering. Retningslinjer for snøskred har hatt en veldig god utvikling for fagmiljøene som nå arbeider ut i fra et felles verktøy. NRR gav mandat til arbeidet i Og det ble satt ned arbeidsgruppe, oppnevnt gjennom NRR. Gruppen har hatt siste arbeidsmøte på Politihøgskolen i begynnelsen av september I tillegg til arbeidsgruppen var det der med deltakelse fra innsatsleder- og operasjonslederutdanningen hos JKØ. Retningslinjene beskriver: - Ansvarsforhold - Ressurser og metoder (begrensninger/kvalitet) - Etterretningstiltak - Varsling / Responstider - Sikkerhet og risikovurdering - Avklare faser i en aksjon - Modell for førsteinnsats sykkelhjulmodell - Organisering - Arbeidsprosess - Begrepsavklaring Etter retningslinjene er klare vil vi i enden av disse ha en «fagleder søk» med en tilhørende mal for utdanning av denne. Her er det dialog med Politihøgskolen om muligheter for dannelse av en slik utdanning. Retningslinjene vil inneholde mye faglig. Dette er et resultat av at det ikke finnes noen fagbok i grunn inne fagfeltet. På sikt håpes det at et slikt planverk vil ligge klart og at revideringen av retningslinjene senere i større grad vil være i et overordnet perspektiv. Høringsutkastet vil være klart om få uker og disse vil bli sendt ut på høring i løpet av høsten, gjennom NRR. Innspill: - Helsedirektoratet vil delta med innspill til pasient perspektivet i retningslinjene. - Positiv produkt som er etterlengtet

7 6. SAR kommunikasjon Nødnett v/lars-otto Laukvik DNK Utfordring med at media og publikum blander med annen nødkommunikasjon (tog/tuneller) Deltar på Barents Rescue øvelsen i Tromsø. Status på nødnettet per i dag: 8000 terminaler i bruk. Politiet er den største brukeren og har den største trafikkmengden (noe av grunnen er at helse har bruk av andre datasystemer som sender info mellom utenfor nødnett.) Oppstartsfase med HRS og Tollvesen Regjeringen/staten slo fast våren 2012 at de frivillige endelig er lovet dekt innstallering og drift av nødnettet. 27.august ble det byttet hjerne i nødnettet. Dette er en stor oppgradering. Målsetningen av dekningen står fast og er satt til er 79 % av Norge. Strømberedskapen er forsterket fra utgangspunktet fra 4 til 8 timer. Talegrupper: BAPS: Brann Akuttmedisinsk Politi Samvirke SAR - redningsaktører i maritime operasjoner DNK har fokus på viktigheten av å bruke i hverdagen, det man skal bruke i store kriser.

8 7. SAR ressurser POD v/ole Petter Parnemann Mange endringsprogram i gang. Både for å forandre direktoratet innad og tiltak for politietaten generelt. Flere av arbeidene går mot slutten, og skal søkes innpasset i ny, fremtid struktur. POD er i ferd med å reorganisere seg, herunder med ny ledergruppe. Politianalysen er et sentralt dokument for fremtidig organisering av politietaten, skal behandles politisk av ny regjering/storting, og vil vies mye oppmerksomhet fremover. Generelt skjer det veldig mye i etaten med antatt store omveltninger og utfordringer. Arbeidet med og fokus på å forbedre redningstjenesten i Norge hører selvsagt også inn. Blant annet ansvar for og organisering av HRS, samt ny kgl.res. står sentralt Brannbefalenes landsforbund v/anne Hjort Opptatt av utrullingen av nødnettet og av å få utnytte teknologien fult ut. De er også opptatte av situasjonen med 110-sentralene og eventuelle sammenslåinger. Har levert høringsuttalelse til politianalysen. NSO/ Bjørn Jacobsen Fokus på den lokale samordningen og samarbeid/øving med nødetatene og andre aktører. Kjenne og forstå hverandre før ulykken er ute. Utfordrende å få til ved planlegging og gjennomføring av øvelser og samordning av beredskapsplanverk. Forteller om RFGA (resursbedrifter for gjensidig assistanse) som er slokkeekspertise og har store kapasiteter. 12 virksomheter er med i samarbeidet og 335 Herkules er med på denne beredskapen. Dette er en privat avtale der NSO er sekretariat, varslingen og rekvirering av assistanse skjer via HRS sør. - Innspill i forhold til kunnskap om andre aktører: Kommunenes utarbeidelser av ROS analyser er viktig som pådriver for fokus og bevisstgjøring av kjennskap til hverandres ressurser Helsedirektoratet v/olav Østebø Nasjonal veileder for masseskadetriage ferdig Arbeides nå med modell for organisering av helsetjenestens ressurser og ledelse på skadested. Dette kan kalles helse sitt svar på politiets PBS og brann sitt enhetlige ledelsessystem. Denne skal ut på høring mot jul. Må fanges opp i en eventuell redningshåndbok. Påpeker at det er viktig at erfaringslæring av hendelser og øvelser er agendapunkt i NRR.

9 330 v/henry Ingilæ 6 avdelinger operative da Rygge er utlånt til terror øvelse Har høy beredskapsgrad. (Krav til respons er 15 min, snitt 12 min ) Har nå flydd helikoptrene i 40 år. Disse har vært godt ivaretatt. Daglig innsats hver dag for å ivareta maskinene fram til Store forskjeller mellom forholdene i beredskapen i nord og sør Prosjektforslag i nordområdene. Forberedende redningstjeneste viktig del av arbeidet. Motivere og være til stede. FORF v/odd Kulø Forteller at de har kommet langt med mange saker. Svært lettet over endelig å få en bekreftelse om dekt utstyr og drift av nødnett til de frivillige aktørene. Organisasjonene har større og større fokus på kvalitet og kompetanse på frivillige redningsmannskaper. FORF har god dialog med RBA. Nå også fått en god dialog med DSB og Helsedirektoratet. Håper å få til det samme med POD. De frivillige ønsker å få øve sammen med politiet lokalt. FORF håper at dette kan stimuleres. Har fortsatt et sterkt ønske om at bruk av frivillige ressurser skal være et tema også på grunnutdanningen i politiet. - Innspill om at FORF har fått en god rolle som talerør og aktør i redningsnorge. DSB v/ Heidi Løfqvist Stedfortreder for ny medlem Hans Kristian Madsen. Brannstudien skal leveres 1.desember Narre DSB jobber igjen med NARRE. Ser på forprosjekt og piloten og hva som kreves for en eventuell videreføring og utvikling av dette ressurskartleggingsverktøyet. DSB forteller også at det nylig er opprettet et nasjonalt evaluerings og øvelses forum i DSB. Sivilforsvaret v/arnstein Pedersen Har levert høringsuttalelse til Forsterkningsutvalgets rapport (NOU) DSB støtter i stor grad utvalgets innstillinger. Vil nå sette i gang et arbeid med å gjøre økonomiske analyser av NOUenes forslag. Har gjennomført en pilot ved tre sivilforsvarsdistrikter, hvor det er prøvd ut en løsning for IKT- feltkontor. Intensjonen med feltkontorløsningen er at den skal være lik for alle distrikter og den skal være mobil og lett tilgjengelig. Ambisjonen på sikt er at alle sivilforsvarsdistrikt skal kunne etablere et slikt IKT-feltkontor. Piloten skal nå evalueres før en beslutning om videre prosess tas.

10 Generelt så utfordres Sivilforsvaret av begrenset økonomi, noe som blant annet utfordres etatens øvingsaktivitet. Hovedredningssentralen v/stein Solberg Opprettet en koordineringsgruppe for luft- og sjøredning. Dette skal være en arena for å dyrke samvirke og erfaring mellom aktuelle og viktige sjø- og luftressurser. Aktiviteten hos HRS hittil år er preget av stekt økning i antall Spesielt sommerferien preget av svært mange aksjoner (70-80 aksjoner på sjøen i løpet av en helg) Har i samarbeid med petroleumsindustrien laget oppdaterte retningslinjer for samhandling. Retningslinjene har fokus på SAMARBEIDET mellom redningstjenesten og operatørselskapene og spesielt den operative samhandlingen mellom operatør og HRS i hendelser hvor begge er involvert. Det ble holdt FORF-LRS representant seminar hos HRS sør i juni 2013 Tilsyn med LRS vil nå foregå i samarbeid med PHS og disse vil bli kjørt i forbindelse med en øvelse lokalt. HRS påpeker godt samarbeid med PHS. Samvirkeområde v/reidar Hjermann Reidar Hjermann fra DSB informerer om nytt prosjekt. DSB ser på muligheten for å tilrettelegge for et «Samvirkeområde redning.» Her tenkes å utvikle hvordan en bedre kan ha nytte av direktoratet Knyttes parallell med samvirkeområde «Farlige stoffer» Tanken er at dette ikke skal være noe beslutningsorgan, men et forpliktende nettverk av aktører. Samarbeidsforum/møteplass med mål om å bli bedre kjent med hverandres ressurser og lære systematisk fra erfaringer fra de daglige redningshendelsene. - Innspill fra rådet: Viktig og nå å avklare hvordan har Nasjonalt Redningsfaglig Råd blitt. Hva vil være en eventuell forskjell på NRR og det nye redningsrådet til HRS? Og et eventuelt tenkt «samvirkeområde redning» i regi av DSB? 11. Eventuelt - - linkes ikke til på regjeringens side. Rådet ber om at dette ordnes. - Det foreslås å invitere ny regjering / statsråd til neste møte