Etablereropplæring i Hedmark - veien til forretningsplan

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr../20.. ISSN-nr.: Antall sider: 39 Prosjekt nr: 1205 Prosjekt tittel: Evaluering av etablereropplæring i Hedmark Oppdragsgiver: Hedmark Fylkeskommune Pris: kr. 50,- Etablereropplæring i Hedmark - veien til forretningsplan av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Nordlandsforskning har på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune evaluert ordningen med etablereropplæring i Hedmark for perioden 2007 til Formålet med prosjektet har vært å finne ut hva som fungerer godt med dagens opplæringstilbud, hva som fungerer mindre godt, og hvordan tilbudet eventuelt kan forbedres. Evalueringen er gjennomført ved hjelp av datainnsamling blant deltakere på etablererkurset. Vi retter en takk til alle som har bidratt med informasjon gjennom spørreundersøkelsen og intervjuene i prosjektet. Evalueringen er gjennomført av Lars Rønning, og Elisabet Ljunggren har bidratt til faglig kvalitetssikring i prosjektet. Bodø, april

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 TABELLER... 4 FIGURER I LED I G Avgrensninger Tilbudet som skal evalueres Problemstillinger TEORI DATAKILDER OG METODE Deltakere på etablererkurs Spørreundersøkelsen Hvem har svart på undersøkelsen? Intervjuer A ALYSE AV DATA Deltakere på etablererkurs Utdanningsnivå Arbeidssituasjon Kategorisering for videre analyse Vurderinger av etablererkurset Vurdering av kursinnholdet Kursopplegget Etablerer.no Personlig veiledning Evaluering foretatt av Bedriftsetablereren DA De som ikke har fullført Effekter av kurset Kurset vurdert etter etablering Mer om entreprenøren og forretningsideen Motivasjon for å starte Bransjespesifikk kompetanse Entreprenørskapskompetanse Etableringer blant deltakerne Bedriftene KO KLUSJO OG A BEFALI GER Anbefalinger REFERA SER VEDLEGG

4 TABELLER Tabell 1: Faglig tema på hver kurskveld. Kilde: 6 Tabell 2: Fordeling av deltakerne på etablererkurs etter år, kurssted og kjønn. Basert på liste over deltakere tilsendt fra oppdragsgiver Tabell 3: Sammenligning mellom utvalg av deltakere på etablererkurs undersøkt av Østlandsforskning i 2006 og Nordlandsforskning i Tabell 4: Oversikt over antall intervjuer fordelt på kategori Tabell 5: Antall og fordeling av respondenter i ulike kategorier etter kjønn, alder, utdanning, forretningsidé og etablering Tabell 6: Etablererkursets effekt i forhold til utvidelse av deltakernes nettverk Tabell 7: Resultater av intern kursevaluering Tabell 8: Status for etableringsprosjektene pr. mars Tabell 9: Oppdatert oversikt over antall deltakere på etablererkurs tilsendt ved evalueringens avslutning. Se for øvrig presisering under avsnitt FIGURER Figur 1: Entreprenørskapsprosessen. Tilpasset fra Fayolle (2003) Figur 2: Faser i etableringsprosessen Figur 3: Kategorisering av ressurser som inngår i entreprenørskapsprosessen. Hentet fra Rønning (2008) Figur 4: Deltakerne på etablererkurs fordelt på alder og kjønn. Prosent av alle deltakere. (n = 45 kvinner og 28 menn.) Figur 5: Høyeste utdanning blant deltakerne på etablererkurs (mørke farger) sammenlignet med befolkningen generelt (lyse farger). Prosent innenfor kategori. (n = 46 kvinner og 28 menn.) Figur 6: Arbeidssituasjon før deltakelse på etablererkurs. Prosent innenfor kategori (n = 46 kvinner og 28 menn) Figur 7: Vurdering av i hvilken grad kurset har gitt nyttig kunnskap om temaer knyttet til bedriftsetablering. (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad) Figur 8: Bruk av etablerer.no blant deltakerne på etablererkurset Figur 9: Sammenstilling av evalueringsresultater etter kurskveld og semester. Se tabell 1 angående faglig innhold på hver av kurskveldene Figur 10: Kursets betydning i forhold til å vurdere menneskelige og forretningsmessige sider ved bedriftsetableringen. (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad) Figur 11: Deltakernes motivasjon for å starte egen bedrift. (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad) 27 Figur 12: Forretningsideens tilknytning til tidligere utdanning og arbeidserfaring (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad) Figur 13. Entreprenøriell kompetanse blant kursdeltakerne. Andel med ulik type kompetanse Figur 14: Egensysselsetting og ansatte på heltid og deltid i de etablerte bedriftene (n = 32) Figur 15: Etablerernes framtidige ambisjoner for produksjon og sysselsetting (n = 32)

5 1 INNLEDNING Etablereropplæringen i Hedmark er et tilbud fra Hedmark Fylkeskommune om gratis etablererkurs til alle som har en forretningsidé og intensjoner om å starte egen bedrift. Oppgaven med å drive kurstilbudet er utlyst på anbud og drives i dag av Bedriftsetablereren DA. Dette firmaet har drevet etablereropplæringen siden 2004 gjennom to kontraktsperioder på tre år. Siste treårsperiode er forlenget ut 2010 i påvente av en evaluering av tilbudet. Nordlandsforskning har fått i oppdrag fra Hedmark Fylkeskommune å evaluere opplæringstilbudet som er gitt til etablerere i fylket gjennom siste anbudsperiode fra 2007 til Fylkeskommunen ønsker best mulig resultater av den offentlige virkemiddelbruken og har som overordnet målsetting at tilbudet skal bidra til å øke antall entreprenører, og til å øke gjennomføringsevnen til entreprenørene. Dette innebærer etablering av lønnsomme bedrifter som bidrar til verdiskaping i regionen. Med opplæring som virkemiddel skal disse målene nås ved å tilføre relevant kompetanse om bedriftsetablering og næringsvirksomhet. Et offentlig virkemiddel av denne typen kan ha både direkte og indirekte virkninger på bedriftsetableringer i regionen, og tidsperspektivet kan variere. Resultater kan komme raskt i form av nyetableringer og arbeidsplasser, men det kan også være at potensielle etablerere ikke lykkes i første forsøk ettersom etablererkurset gir en bedre kompetanse til å evaluere forretningsideen og dermed også et grunnlag for å skrinlegge dårlige ideer tidlig. Senere kan denne kompetansen komme til nytte ved nye og bedre funderte etableringsforsøk. Andre kan gjennom den kompetanse og innsikt de skaffer seg på kurset konkludere med at en etablering av bedrift av ulike årsaker ikke er riktig for dem. Selv om dette ikke gir målbare resultater av etablererkurset i form av nyetableringer og arbeidsplasser har det en samfunnsøkonomisk betydning at sistnevnte gruppe ikke kaster seg ut i en bedriftsetablering som senere kanskje mislykkes fordi etablereren ikke har tilstrekkelig motivasjon eller kompetanse. Etablererkurset skal bidra til kompetanse som både styrker etableringsprosessen og den framtidige bedriften. Kurset har en praktisk tilnærming der deltakerne i løpet av kurset utarbeider egen forretningsplan. Kursets innhold er i stor grad lagt opp etter temaer som inngår i forretningsplanen. Dette kan gjøre deltakerne mer strukturert og tryggere i gjennomføringen av etableringsprosessen. Fokuset i forretningsplanen er også på faktorer som bestemmer framtidig lønnsomhet. En mer systematisk og grundig gjennomgang av disse faktorene kan bidra til forbedringer i forretningskonseptet og lønnsomheten. 1.1 AVGRE S I GER Det ville kreve en svært omfattende evaluering for å avdekke alle effekter av et slikt virkemiddel og vurdere dets samfunnsøkonomiske betydning. Evalueringen avgrenses derfor til å undersøke den direkte virkningen i form av kompetanseheving og betydning for den etableringen deltakerne arbeider med gjennom kurset. Evalueringen avgrenses også i forhold til å undersøke virkemidlets plass i det samlede virkemiddelsystemet for å fremme regional næringsutvikling og verdiskaping. Det vil si at den overordnede etablerermodellen eller tilbudets plass blant øvrige virkemidler ikke er fokus for evalueringen, men kun omtales når dette har direkte betydning for etablererkurset. Metodisk medfører dette at det ikke foretas datainnsamling fra virkemiddelapparatet. 1.2 TILBUDET SOM SKAL EVALUERES Etablereropplæringen som tilbys av Bedriftsetablereren DA er klasseromsundervisning over åtte kurskvelder. Avhengig av påmelding gjennomføres det kurs to semestre, vår og høst, på fire steder i Hedmark. Hamar, Kongsvinger og Tynset har vært faste kurssteder, mens det arrangeres kurs annethvert semester i Elverum og Trysil. En gang har det også vært arrangert kurs på Koppang i stedet for Tynset. 5

6 Kursets faglige innhold dekker temaer vedrørende personlig motivasjon og forutsetninger for å etablere egen bedrift samt temaer vedrørende etablering og lønnsom forretningsdrift. Deltakelse på kurset forutsetter at deltakerne har en forretningsidé som de kan jobbe med å utvikle gjennom kurset. Målet er at hver deltaker skal ha utarbeidet en ferdig forretningsplan i kursperioden. Det faglige innholdet er derfor i stor grad strukturert i henhold til innholdet i forretningsplanen. Dette inkluderer fokus på forretningsidé og visjon, produktet, marked og markedsundersøkelse, organisering og økonomi. Tabell 1 gir en oversikt over faglig tema på hver av kurskveldene. Tabell 1: Faglig tema på hver kurskveld. Kilde: Kurskveld Faglig tema 1 Produktbegrepet, visjon, forretningsidé; Brukerveiledning 2 Presentasjon av forretningsidé; Markedsføringsbegrep; PM-matrise 3 Selskapsformer; Prissetting, økonomiske begrep, kalkyle og budsjett 4 Design; Markedsundersøkelse; Planlegging av egen undersøkelse 5 Driftsbudsjett; Investeringer 6 Markedsstrategi; Markedsplan; Salg 7 Kapitalbehov, finansiering og MVA HMS; Kritiske suksessfaktorer 8 Framføring av forretningsplan. Næringsapparat og bank gir tilbakemelding; Evaluering. I perioden 2007 til 2009 har vel 300 potensielle etablerere deltatt på kurs. Det gir i gjennomsnitt 10 til 15 deltakere på hvert kurs, men dette har variert og enkelte kurs har hatt nærmere 30 deltakere. Kurslederen er opptatt av interaksjon der deltakerne skal være aktive og også lære av hverandre. Derfor er grupper på 12 til 15 personer ansett som ideelt. Aktiv deltakelse innebærer presentasjon av hverandres forretningsideer og arbeid med forretningsplanen. På siste kurskveld presenterer deltakerne forretningsplanen for et fagpanel der eksterne personer fra bank og virkemiddelapparat gir tilbakemeldinger. Det metodiske opplegget i kurset omfatter også individuell veiledning. Fra 2007 var dette begrenset til 2 timer per deltaker, mens det fra 2008 ble økt til 5 timer. I tillegg er etablererkurset fra 2007 knyttet til bruken av nettstedet etablerer.no. Dette er obligatorisk slik at alle deltakere må registrere seg på nettstedet og bli medlem av et virtuelt klasserom i tillegg til kurskveldene hvor de møttes fysisk. Hensikten med å knytte undervisningsopplegget opp mot etablerer.no er å utnytte kompetansen som er bygd opp i på nettstedet, og at en med dette kan redusere antall kurskvelder. I forhold til foregående perioden ble antall kurskvelder først redusert fra 9 til 7. Senere har dette blitt økt til 8 for å få tilstrekkelig fokus på markedsvurdering. 1.3 PROBLEMSTILLI GER Hedmark Fylkeskommune ønsker med evalueringen å få mer kunnskap om hva som fungerer godt med dagens opplæringstilbud, hva som fungerer mindre godt, og hvordan tilbudet samlet sett kan forbedres. Får å undersøke dette settes etablereropplæringen inn i en faglig rammeverk etablert innenfor entreprenørskapsfeltet. Ved å kombinere etablert kunnskap med empiri gjennom datainnsamling blant deltakerne på etablererkurset får vi et best mulig grunnlag for å vurdere tilbudet og komme med anbefalinger om utviklingen av tilbudet. I evalueringen av hvordan opplæringstilbudet fungerer blir det overordnede evalueringsspørsmålet hvorvidt det er samsvar mellom det tilbudet som gis og målgruppas behov for kunnskap for å ta beslutning om etablering, gjennomføre bedriftsetablering og drive egen bedrift. Ut fra faglige perspektiver som omhandler entreprenøren, prosessen med å oppdage og utvikle forretningsideen, og ressurser som er nødvendig for entreprenørskapsprosessen er følgende problemstillinger formulert som grunnlag for evalueringen: 6

7 1. Hvordan bidrar etablereropplæringen til deltakernes fokus på personlige intensjoner og mål, samt kompetanse som forutsetning for beslutningen om bedriftsetablering? Dette handler om å ta den riktige beslutningen om etablering ut fra personlige forutsetninger. Når entreprenørskap fremmes gjennom offentlige virkemidler blir det viktig å fokusere på betydningen av personlige forutsetninger. Bedriftsetablering passer ikke for alle. Det kan være personlige forhold eller familiesituasjon som ikke er forenelig med egen etablering, eller at etablering ikke er riktig på det aktuelle tidspunktet. Et mål med etablereropplæring må være å fokusere på denne typen utfordringer slik at også disse tar den riktige beslutningen. 2. Hvordan bidrar etablereropplæringen til deltakernes kunnskaper, og fokus på kunnskapsbehov, som er nødvendig for å etablere og drive egen bedrift? Dette er et spørsmål om kurset dekker de faglige temaene som er felles for de fleste bedriftsetableringer og som er nødvendig kompetanse for å utvikle og vurdere eget forretningskonsept. 7

8 2 TEORI I dette kapitlet gjennomgås det teoretiske grunnlaget for evalueringen. Dette bygger på etablert kunnskap om entreprenørskap og betydningen av kompetanse for å fremme mer entreprenørskap og for å oppnå gode resultater av entreprenørskap i form av levedyktige bedrifter. Etablererkurset gir et tilbud til personer som har en forretningsidé og som ønsker å utvikle denne med tanke på å starte egen bedrift. Kurset skal bidra med kunnskap til potensielle etablerere for at de skal bli bedre i stand til å ta en riktig beslutning om etablering eller ikke, og for å kunne gjennomføre etableringsprosessen på en bedre måte og med et mer vellykket resultat. Faglitteraturen innenfor entreprenørskap har utviklet relevant teori for å forstå etablereren og prosessen med bedriftsetablering. En hovedretning innenfor fagfeltet forstår entreprenørskap som prosessen med å etablere ny næringsvirksomhet enten som en ny bedrift eller som nytt forretningsområde innenfor en eksisterende bedrift. Et hovedelement i denne prosessen er forretningsideen, som gjerne omtales som den entreprenørielle muligheten, det vil si muligheten til fortjeneste ved å starte opp en ny produksjon av vare eller tjeneste. Entreprenøren er den eller de som oppfatter denne muligheten, og som setter i gang etableringsprosessen for å utnytte muligheten. Eckhardt og Shane (2003) hevder i tråd med dette at utfordringen for forskningen innenfor entreprenørskap er å forstå kombinasjonen av personer med forretningskompetanse og verdifulle forretningsmuligheter det vil si etablereren og hans eller hennes forretningsidé. Vi kan tenke oss at forretningsmuligheter kan eksistere uavhengig av om vi oppdager disse eller ikke. Forretningsmuligheter kan beskrives som markedssituasjoner som gir fortjeneste, enten fordi det er et umettet marked eller fordi det er noe nytt ved produktet eller tjenesten, ny bruk av råvarer som gjør produksjonen billigere, eller at produksjonen organiseres på en ny og mer effektive måte (Eckhardt and Shane, 2003). Entreprenøren er den som oppdager og utvikler forretningsmulighetene til et forretningskonsept og eventuelt etablerer næringsvirksomhet. Fayolle (2003) har illustrert denne kombinasjonen av forretningsmuligheter og entreprenører som vist i figur 1. Personen utgjør den subjektive delen av prosessen, mens muligheten er knyttet til objektive produksjons- og markedsforhold. En person kan ha intensjoner om å etablere næringsvirksomhet. Forretningsmuligheter denne personen oppdager vil være påvirket av vedkommendes bakgrunn og erfaringer. I planleggingsprosessen blir forretningskonseptet formet enda mer i tråd med entreprenørens forutsetninger. Dette gjør at det subjektive og objektive smelter sammen i den etableringen som eventuelt blir resultatet av prosessen. 8

9 Person Intensjon Planlegging Etablering Levedyktig bedrift Forretningskonsept Forretningsmulighet Muligheter Figur 1: Entreprenørskapsprosessen. Tilpasset fra Fayolle (2003). Nytten av figur 1 for å forstå etablererkursets oppgave er det tosidige fokuset på person og muligheter. På den ene siden bør kurset gi etablererne kunnskap om etablering og forretningsdrift for bedre å kunne utvikle et forretningskonsept og etablere en bedrift som utnytter fortjenestemulighetene, det vil si en lønnsom og levedyktig bedrift. På den andre siden illustrerer figuren den subjektive siden ved en etablering. Etablereren har både forutsetninger og målsettinger som må kombineres med kravene i forhold til å etablere en lønnsom bedrift. Når etablerere gir opp underveis eller må avvikle en ulønnsom etablering kan vi se dette som at pilene i figuren ikke helt når sammen man oppnår ingen kombinasjon av etablerer og forretningsmulighet som gir grunnlag for lønnsom næringsvirksomhet. Etablererkurset kan bidra til kunnskap som øker muligheten for vellykkede etableringer. Det kan også bidra til kunnskap som gjør at potensielt dårlige prosjekter skrinlegges på et så tidlig tidspunkt som mulig. Figur 2 illustrer hvordan et forholdsvis stort antall personer kan ha intensjoner om egen etablering, men at svært mange aldri går videre i en konkret etableringsprosess. Målgruppen for etablererkurset er de som har intensjoner og en idé, og vil gå videre i utviklingsfasen for å utvikle forretningsideen videre. Denne fasen skal lede til en forretningsplan som grunnlag for beslutningen om etablering eller ikke. Etablererkurset gir dermed et tilbud i en viktig fase med hensyn til beslutningen om iverksetting. Fram til beslutningen om etablering har prosessen kostet forholdsvis lite, mens etablering oftest betyr investeringer og frigjøring av tid, eksempelvis oppsigelse av fast stilling. Dette blir derfor en viktig milepæl både med hensyn til privatøkonomi og samfunnsøkonomi. For å få fram de gode ideene som kan gi vellykkede etableringer, arbeidsplasser og verdiskaping er det gunstig at mange har entreprenørskapsintensjoner og utvikler sine forretningsideer. For å unngå kostnadene forbundet med avvikling av etablert virksomhet som ikke er lønnsom er det tilsvarende gunstig at svakt funderte ideer skrinlegges før de kommer til etableringsfasen. Dette krever en grundig evaluering av forretningsideen, noe som igjen krever kunnskap. 9

10 Intensjon Utviklingsfasen Etableringsfasen Drift/utvikling/vekst Figur 2: Faser i etableringsprosessen. Et godt beslutningsgrunnlag gir færre mislykkede og kostbare etableringer. Studier som har undersøkt overlevelse blant nystartede bedrifter peker på utdanning, arbeidserfaring og bransjespesifikk erfaring som viktige kunnskapsfaktorer. Disse viser en positiv sammenheng med sannsynligheten for at en bedrift overlever de første årene etter etablering (Brüderl et al., 1992). Selv om det er flere forhold som kan medvirke til at en bedrift avvikles har overlevelse i stor grad sammenheng med evnen til å oppnå lønnsomhet, og i forhold til lønnsomhet er kunnskap, spesielt bransjespesifikk kunnskap viktig. Bransjespesifikk kompetanse kan komme til nytte ved etablering av næringsvirksomhet innenfor samme bransje. Bosma et al. (2004) finner at bransjespesifikk kunnskap er den mest entydige kunnskapsfaktoren som påvirker overlevelse, lønnsomhet og vekst i antall arbeidsplasser. Slik kunnskap blir derfor en konkurransefordel også ved nyetablering. Knyttet til etablereropplæring er lærdommen av dette at etablereren må oppfordres til å skaffe seg god bransjekunnskap. Et etablererkurs kan ikke gi slik kunnskap, men det kan fokuseres på at dette er en viktig ressurs som etablereren bør skaffe seg tilgang til gjennom egen erfaring eller gjennom samarbeidspartnere eller nettverk. En annen kategori av kunnskap er entreprenørskapsspesifikk kunnskap. Dette er kunnskap knyttet til det å etablere eller drive næringsvirksomhet. Slik kunnskap kan erverves gjennom utdanning eller erfaring. I dag er entreprenørskap tatt inn som fag på flere nivå i skolen, og etablererkurs er et tilbud for å øke entreprenørskapskunnskapen i forkant av en etablering. Antakelsen om at erfarne entreprenører i større grad lykkes med nye etableringer har ført til forsking på de som gjentatte ganger etablerer nye bedrifter man kan lære noe av å studere erfarne entreprenører (MacMillan, 1986). Et etablererkurs som henvender seg til ikke erfarne etablerere har mulighet til å benytte slik kompetanse i kursopplegget, men også til å fokusere på etablerernes mulighet til å knytte til seg denne erfaringen gjennom nettverk. Kunnskap er en ressurs som kan illustreres gjennom et ressursperspektiv på entreprenørskap der også andre ressursformer inkluderes. Dette er vist i figur 3 der entreprenørskapsprosessen er illustrert som oppdagelse, utvikling og utnyttelse av entreprenørielle muligheter, og der ulike kategorier av ressurser er nødvendig for å gjennomføre prosessen og etablere ny næringsvirksomhet. Vi kan skille mellom to kategorier av ressurser (Rønning, 2008). Det ene er ressurser som er generiske i forhold til entreprenørskapsprosessen. Dette er entreprenørens kunnskap og kompetanse til å oppdage forretningsmuligheter, til å evaluere og utvikle disse, og til å gjennomføre en etableringsprosess. Til denne kategorien hører også sosiale ressurser. Gjennom et stort nettverk og nyttige relasjoner kan entreprenøren få tilgang på informasjon som kan være kilde til nye forretningsideer. Gjennom nettverket kan entreprenøren også skaffe samarbeidspartnere eller få tilgang til verdifulle ressurser. 10

11 Den andre kategorien ressurser er spesifikk i forhold til den bedriften og produksjonen som skal startes. Det trengs kunnskap om alt fra produkt til markedsføring, og det trengs fysiske og finansielle ressurser. Entreprenøriell human kapital: - entreprenøriell erfaring - entreprenøriell utdanning og kompetanse Entreprenørskapsspesifikke ressurser Entreprenøriell sosial kapital: - sosiale nettverk - sosiale relasjoner - sosiale normer og verdier Entreprenørielle muligheter Oppdage muligheten Utvikle muligheten Utnytte muligheten Lønnsom næringsvirksomhet Menneskelige ressurser: - produkt og teknologisk kompetanse - ledelseskompetanse - markedskompetanse Bedriftsspesifikke ressurser Fysiske ressurser: Finansielle ressurser: - bygninger/lokaler - egenkapital - maskiner og utstyr - gjeld - råmaterialer Figur 3: Kategorisering av ressurser som inngår i entreprenørskapsprosessen. Hentet fra Rønning (2008). Figuren synliggjør skillet mellom entreprenørielle og bedriftsspesifikke ressurser, derav også entreprenøriell og bedriftsspesifikk kompetanse. Etablererkurset skal gi økt kompetanse om etableringsprosessen og bidrar således til entreprenøriell kompetanse. Kurset samler deltakere med forretningsideer innen et vidt spekter av bransjer og kan i mindre grad bidra med bedriftsspesifikk kompetanse, selv om en del temaer som generell markedskunnskap, ledelse og økonomisk styring er felles for de fleste bedrifter. Ressursperspektivet er særlig relevant med tanke på å forstå konkurranseevne og lønnsomhet. En forståelse av produkt/markedsmatrisen gir innsikt i det grunnleggende ved å drive næringsvirksomhet, nemlig å produsere en vare eller tjeneste som noen er villig til å betale en tilstrekkelig pris for. De fleste som starter en bedrift vil imidlertid være utsatt for konkurranse fra like eller komplementære produkter/tjenester. Her gir ressursperspektivet et grunnlag for å forstå hvordan egen bedrift kan betjene dette markedet mer effektivt enn konkurrentene, og derigjennom oppnå lønnsomhet. Konkurranseevnen kan ligge i alt fra naturressurser til unik kompetanse som andre ikke så lett kan skaffe seg. 11

12 3 DATAKILDER OG METODE Evalueringen har benyttet ulike datakiler inkludert spørreundersøkelse, intervjuer og sekundære datakilder. 3.1 DELTAKERE PÅ ETABLERERKURS Alle deltakere på etablererkurs i perioden 2007 til 2009 er målgruppe for den kvantitative datainnsamlingen i evalueringen. Lister over deltakere på etablererkursene ble oversendt fra Hedmark fylkeskommune i startfasen av evalueringen. Presisering: Ved oppdragsgivers gjennomlesning av rapportutkast i evalueringens sluttfase oppdaget oppdragsgiver at opprinnelig lister over deltakere som ble sendt evaluator var ufullstendige. I vedlegg 1 er det gjengitt tabell med oppdatert informasjon om antall deltakere og antall som har fullført. I alt er det 68 deltakere som har blitt utelatt. Det er særlig deltakere fra kurs i Trysil og på Koppang som har uteblitt fra listene. Dette påvirker beregningen av populasjonen undersøkelsen skulle omfatte, og det endrer noe på grunnlaget for å analysere hvorvidt utvalget som har svart på spørreundersøkelsen er representativ for populasjonen. Etter våre opplysninger og vurdering er det imidlertid ingen ting som skulle tilsi at de utelatte deltakerne skiller seg vesentlig fra de øvrige deltakerne og således bør endre konklusjonene fra undersøkelsen. Denne korrigeringen må tas i betraktning når rapporten leses. Blant annet refererer rapporten til den opprinnelige oversikten når det henvises til populasjonen av kursdeltakere. Mottatte lister med navn og e-postadresser var basert på deltakernes registrering på nettstedet Mottatte lister inneholdt i alt 321 registreringer. 2 personer var registrert 2 ganger med forskjellig kurssted. Eventuelt har disse fulgt kurset 2 ganger. Fem registrerte deltakere meldte underveis i undersøkelsen at de ikke hadde deltatt på kurset, eller hadde deltatt som representant for virkemiddelapparatet. Disse er ikke blant målgruppen for undersøkelsen og tas derfor ut av populasjonen. 21 registrerte e-postadresser var ikke knyttet til noe navn på deltaker, men vi har ingen informasjon som tilsier at disse ikke deltok på kursene. Antall deltakere ut fra tilsendt oversikt antas derfor å utgjøre 314 personer. Bakgrunnsinformasjon knyttet til registreringen av deltakere var begrenset til årstall og semester (vår eller høst) for deltakelse på kurset og kurssted. Tabell 2 viser en oppsummering av årstall og kurssted der disse deltok på kurs. Ut fra navn er det også vist en fordeling med hensyn til kjønn. Tabell 2: Fordeling av deltakerne på etablererkurs etter år, kurssted og kjønn. Basert på liste over deltakere tilsendt fra oppdragsgiver. Antall Prosent År for deltakelse på etablererkurs , , ,8 Kurssted Kongsvinger 94 29,9 Hamar ,9 Elverum/Trysil/Koppang 54 17,2 Tynset 47 15,0 Kjønn (bestemt ut fra navn) Kvinner ,5 Menn ,5 12

13 Ut fra tabell 2 ser vi at antall deltakere på etablererkursene har økt fra 2007 til (Jamført med Vedlegg 1 har det imidlertid vært flere deltakere i 2007 enn opprinnelig registrert, og antall deltakere har vært relativt stabilt i perioden.) Av de deltakerne som har vært gjenstand for spørreundersøkelsen har 25 prosent deltatt i 2007, 34 prosent i 2008 og 40 prosent siste år. Kursene på Hamar har tiltrukket flest deltakere, mens det har vært færre deltakere på Tynset. Det er også flest kvinner blant kursdeltakerne. 3.2 SPØRREU DERSØKELSE En spørreundersøkelse ble rettet til deltakerne på etablererkurs ved bruk av e-postadresser som kontaktinformasjon. Det ble ikke trukket noe utvalg og hele populasjonen (dvs. alle deltakere)var derfor utgangspunkt for undersøkelsen. Av de 314 registrerte deltakerne var fem ikke registrert med e- postadresse og undersøkelsen ble derfor adressert til 309 kursdeltakere. For utsending av spørreskjema ble det benyttet et Internettbasert verktøy, Questback, der respondentene inviteres til å delta i undersøkelsen via e-post og deretter svarer på et elektronisk skjema. Svar registreres automatisk og eliminerer registreringsfeil som feilkilde. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 309 e-postadresser 16. mars adresser returnerte melding om at e-posten ikke kunne leveres til mottaker. Dette medfører at 240 ble nådd med invitasjon og henstilling om å delta i undersøkelsen. De som ikke hadde svart ble sendt en påminnelse etter henholdsvis 6 og 10 dager Hvem har svart på undersøkelsen? Undersøkelsen ga til sammen 75 svar. Dette utgjør en svarprosent på 31 prosent av de som mottok invitasjon. For å undersøke om utvalget som har svart på undersøkelsen er representativ for populasjonen er det gjort en bortfallsanalyse basert på tilgjengelig informasjon om hele populasjonen. Med begrenset registrering av bakgrunnsinformasjon om deltakerne er denne analysen begrenset til kjønn samt hvilket år og på hvilket kurssted deltakerne fulgte etablererkurset. Dette viser at det er forholdsvis flere blant de som deltok på kurs i 2009 som har svart på undersøkelsen. Forskjellen er signifikant. Årsaken kan være at de som nylig har deltatt på kurs husker bedre og er mer opptatt av å gi tilbakemelding om kurset enn de som deltok tidligere. Når det gjelder kurssted og kjønn er det ingen signifikant forskjellig fordeling mellom de som har svart og de som ikke har svart. Med lite bakgrunnsinformasjon og dermed begrensede muligheter til en statistisk bortfallsanalyse er utvalget også sammenlignet med tilsvarende utvalg undersøkt av Østlandsforskning ved evalueringen av etablererkurset for perioden (Køhn and Grefsrud, 2006). Heller ikke den undersøkelsen har kunnet foreta noen omfattende bortfallsanalyse, men har oppnådd en tilsvarende svarprosent (30 %) og konkluderte med at utvalget ga et tilfredsstillende bilde på deltakernes oppfatning om kurset. Tabell 3 sammenstiller de to utvalgene for noen demografiske variabler. I forhold til utvalget ved Østlandsforsknings undersøkelse er andelen kvinner økt fra 55 til 62 prosent i Nordlandsforsknings utvalg. Aldersmessig er fordelingen forholdsvis lik, men der Nordlandsforsknings utvalg har noe større andel deltakere mellom 20 og 30 år og færre mellom 30 og 39 år. Også med hensyn til utdanning finner vi en tilsvarende fordeling der flertallet i utvalget har høyskole eller universitetsutdanning. Geografisk er det færre deltakere fra Nord-Østerdal i Nordlandsforsknings utvalg og med noen flere fra Glomdalen og Sør-Østerdalsregionen. 13

14 Tabell 3: Sammenligning mellom utvalg av deltakere på etablererkurs undersøkt av Østlandsforskning i 2006 og ordlandsforskning i Utvalg ordlandsforskning 2010 Utvalg Østlandsforskning 2006 Prosent Prosent Kjønn Andel kvinner Alder år år år Over 50 år Høyeste utdanning Grunnskole 3 4* Videregående skole 41 35* Høgskole/universitet 56 61* Geografisk tilhørighet Glomdalsregionen Hamarregionen Sør-Østerdalsregionen Nord-Østerdalsregionen * Tallene er ikke eksakt, men lest ut av figur 5.4 i Østlandsforsknings rapport (Køhn and Grefsrud, 2006). T-tester av Nordlandsforsknings utvalg viser at utvalget ikke er signifikant forskjellig (5 % nivå) fra Østlandsforsknings utvalg for noen av disse variablene. Med sammenlignbare utvalg på tvers av to undersøkelser blant deltakere på etablererkurs i Hedmark (tilsvarende kurs over to anbudsperioder), styrker dette sannsynligheten for at utvalget også er representativt for populasjonen. Ut fra analyse av tilgjengelige data for bortfallsanalyse og sammenlignbar informasjon fra tidligere evaluering har vi sannsynliggjort at utvalget som har svart på spørreundersøkelsen er tilstrekkelig representativt for populasjonen av deltakere på etablererkurs. Dette gir et akseptabelt grunnlag for videre analyse av deltakernes vurderinger vedrørende kurset, men det ville styrket konklusjonene om bortfallsanalysen var basert på bedre bakgrunnsdata der en med større sikkerhet kunne fastslå utvalgets representativitet. Evaluator vil anbefale at det etablerers rutiner som sikrer en bedre og mer systematisk registrering av deltakere. Dette blant annet som en tilrettelegging for framtidig evaluering. Offentlige virkemidler blir som hovedregel evaluert for å finne ut hvilken nytteverdi virkemiddelbruken har, og som grunnlag for utvikling av framtidige virkemidler. Spørreundersøkelser rettet til mottakere av direkte økonomisk støtte, eller i dette tilfellet indirekte støtte gjennom et gratis kurstilbud, er en vanlig evalueringsmetode. Tilrettelegging for evaluering gjennom bruk av spørreundersøkelse medfører som et minimum at deltakerne på etablererkurset burde vært registrert slik at populasjonen av reelle kursdeltakere kunne defineres. I tillegg er det ønskelig at det registreres tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon til at det kan foretas en sikker bortfallsanalyse for å fastslå hvorvidt utvalget som svarer på spørreundersøkelsen er representativ for populasjonen som undersøkes. Spørreundersøkelser generelt sliter med å oppnå høye svarprosenter. Dette øker behovet for sikre bortfallsanalyser. 3.3 I TERVJUER Noen deltakere på etablererkurs har blitt intervjuet for å få mer dybdekunnskap om etablererkurset og dets betydning. Denne delen av undersøkelsen har omfattet tre grupper. Dette inkluderer de som har oppgitt at de ikke fullførte kurset, men sluttet underveis, deltakere på etablererkurs tidlig i 14

15 evalueringsperioden (2007), samt deltakere på etablererkurs i forrige periode ( ). Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Det vil si at respondentene i størst mulig grad fikk fortelle sin historie, men innenfor de sentrale temaene for undersøkelsen. De som sluttet underveis i kurset ble bedt om å utdype hvorfor de hadde sluttet ut fra en antakelse om at disse i større grad har vært kritisk til kursets faglige innhold eller har erfart at det praktiske kursopplegget ikke fungerte for dem. Målet var å få mer kunnskap om mulige forbedringspotensialer. Blant de som hadde deltatt på kurs for noen år siden ble det spesielt fokusert på hvordan de evaluerte kurset i lys av de utfordringene de hadde støtt på i egen etablering. Dette for å få mer kunnskap om hvordan kursinnholdet svarer til de faktiske utfordringene etablererne støter på. Alle intervjuene ble foretatt per telefon. Tabell 4 viser antall intervjuer i de forskjellige kategoriene. Tabell 4: Oversikt over antall intervjuer fordelt på kategori. Kategori Antall intervjuer Antall kvinner/menn Deltakere som sluttet 3 2/1 underveis i kurset Deltakere på kurs i /2 Deltakere på kurs i perioden /2 I tillegg til intervjuer blant kursdeltakere ble det gjennomført ett personlig intervju med en av kursarrangørene i Bedriftsetablereren DA. Evalueringen hadde tilgang til evalueringer som ble gjennomført av kursarrangøren selv. Fra høsten 2008 ble deltakerne gitt et evalueringsskjema der de ble bedt om å gi en totalvurdering av hver kurskveld. Dette ble samlet inn siste kurskveld. Aggregerte data fra arrangørenes evaluering har vært tilgjengelig for vår evaluering. 15

16 4 ANALYSE AV DATA I dette kapitlet skal vi presentere data og analyser. Kapitlet er strukturert tematisk. Data fra den kvantitative spørreundersøkelsen og intervjuene er benyttet sammen sekundære data. I analysen diskuteres resultater fra undersøkelsen, også opp mot annen tilgjengelig kunnskap, jamført teorikapitlet. Kapitlet starter med en gjennomgang av deltakerne på etablererkurset ut fra demografiske variabler. Deretter fokuseres det på etablererkurset og deltakernes vurdering av kurset. Til slutt gis en oversikt over deltakernes forretningsideer og bedriftsetableringer. 4.1 DELTAKERE PÅ ETABLERERKURS Basert på spørreundersøkelsen presenteres statistikk som beskriver hvem som har deltatt på etablererkurs. 62 prosent av deltakerne er kvinner. Kvinneandelen har variert fra 55 prosent i 2008 til 67 prosent i Figur 4 viser fordelingen av deltakerne på alder og kjønn. Det er like mange kvinner og menn blant deltakerne mellom 20 og 30 år. For alderskategoriene fra 30 til 50 år er det en overvekt av kvinner, mens det er flere menn i alderen 50 til 60 år. Kvinner Menn 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 4: Deltakerne på etablererkurs fordelt på alder og kjønn. Prosent av alle deltakere. (n = 45 kvinner og 28 menn.) Etablererkurset tiltrekker seg flere kvinner enn menn, og flere deltakere over enn under 40 år. Sammenligner vi dette med den norske Global Entrepreneurship Monitor (GEM) rapporten for 2008 (Bullvåg et al., 2008) som måler entreprenørskapsaktiviteten i den norske befolkningen finner vi der at langt flere menn enn kvinner er entreprenører, og at det er flest entreprenører i alderskategorien 25 til 34 år. GEM-rapporten viser entreprenørskapsaktiviteten for hele landet og gir ikke svar på om Hedmark skiller seg fra landsgjennomsnittet. Om vi forutsetter at Hedmark har en tilsvarende fordeling av entreprenører med hensyn til kjønn og alder som landet for øvrig, indikerer dette at det i størst grad er kvinner og folk i godt voksen alder som velger å gå etablererkurs når de har planer om å starte egen bedrift. Eksempelvis er 62 prosent av deltakerne på etablererkursene i Hedmark kvinner, mens mindre enn 30 prosent av alle entreprenører i Norge er kvinner, og 15 prosent av kursdeltakerne er i alderen 25 til 34 år, mens over 30 prosent av alle entreprenører i Norge tilhører denne alderskategorien. Forskjellene mellom de som deltar på etablererkurs og gjennomsnittet av entreprenører i Norge viser at kurset når ut som tilbud til bestemte kategorier etablerere og at andre etablerere ikke oppfatter 16

17 tilbudet som interessant. Det kan være flere mulige årsaker til dette. En årsak kan være at fokuset på entreprenørskap i skole og utdanningssystemet har vært økende de senere årene, og at yngre etablerere derfor i større grad har fått den kunnskapen et etablererkurs gir tilbud om. En annen årsak som berører kjønnsforskjellen kan være at flere menn enn kvinner er gjentagende entreprenører, det vil si etablerer flere bedrifter. Disse teller med i entreprenørskapsstatistikken, men har ikke samme behov for kurs som førstegangsetablerere. Deltakelse på etablererkurs kan også ha sammenheng med tiltro til egne evner og tiltro til at man har den kunnskapen som er nødvendig for å etablere en bedrift. Personer med samme reelle kompetanse kan ha ulik tiltro til egne ferdigheter, men har samme reelle behov for å delta på et etablererkurs. Hvis forskjellene i kjønns- og aldersfordeling mellom kursdeltakere og entreprenører generelt også avspeiler at yngre etablerere og menn i større grad overvurderer egne ferdigheter utgjør dette en målgruppe for framtidig rekruttering til etablererkursene. Også ut fra et generelt ønske om å nå ut med tilbud om etablererkurs til flest mulig potensielle etablerere gir sammenstillingen kunnskap om hvilke kategorier etablerere som i minst grad benytter kurstilbudet. En nærmere analyse av hvorfor enkelte grupper i større grad enn andre velger å benytte tilbudet om etablereropplæring ville kreve en undersøkelse av kompetansegrunnlag og behov blant et utvalg av alle entreprenører i Hedmark. Dette ligger utenfor denne evalueringen Utdanningsnivå Figur 5 viser andelen blant kvinner og menn som har grunnskole, videregående eller høyere utdanning. Utvalget er her sammenlignet med tilsvarende tall for befolkningen generelt (gjelder hele landet). Mørke farger angir utvalget, mens lyse farger angir befolkningen generelt. Tall for utdanningsnivået i befolkningen er hentet fra SSB ( For å gjøre tallene sammenlignbare er utdanningsstatistikken for befolkningen vektet tilsvarende alderfordelingen i utvalget. Høgskole/universitet 28 % 38 % 43 % 63 % Videregående skole 33 % 41 % 57 % 49 % Kvinner Menn Grunnskole 4 % 21 % 23 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Figur 5: Høyeste utdanning blant deltakerne på etablererkurs (mørke farger) sammenlignet med befolkningen generelt (lyse farger). Prosent innenfor kategori. (n = 46 kvinner og 28 menn.) Den generelle kompetansen er høy blant de som har deltatt på etablererkursene. 63 prosent av kvinnene har høgskole eller universitetsutdanning, mens for menn er dette 43 prosent. Som en motsats har flere menn enn kvinner videregående skole som sin høyeste utdanning. Også i befolkningen generelt er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning, men andelen er langt lavere sammenlignet med utvalget av kursdeltakere. Forskjellene forsterkes også av at Hedmark generelt har noe lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. 17

18 Det er kjent også fra andre undersøkelser at etablerere har forholdsvis høy utdanning. En nasjonal evaluering av Innovasjon Norges stipendordninger viste at stipendmottakere generelt har høy utdanning, men at dette varierte mellom de ulike støtteordningene (Alsos et al., 2006). Eksempelvis hadde 77 prosent av mottakerne av etablererstipend høyskole/universitetsutdanning, mens for mottakere av etablererstipend fra bygdeutviklingsmidlene var tilsvarende tall 53 prosent. Vi vet at kvinner ofte har utdanning innenfor andre sektorer enn menn, og i større grad rettet mot offentlig sektor (Alsos and Ljunggren, 2006). Dette betyr at etablering og næringsvirksomhet kan være et helt nytt område og fagfelt. Dette underbygger behovet for grunnleggende kunnskap. Samtidig ser vi at utdanningsnivået er høyt, noe som kan vise at utdanning generelt øker bevisstheten om behovet for å skaffe seg formel kunnskap i forkant av nye oppgaver, som bedriftsetablering er for mange. For etablererkurset gir dette signaler om at de i stor grad har svært kompetente studenter på kursene. Dette åpner for effektiv læring, og for at kurset kan tilby et kursopplegg som spenner over et større spekter av kunnskap fra det grunnleggende til mer avanserte temaer Arbeidssituasjon Arbeidssituasjonen vedkommende er i kan utgjøre en viktig motivasjonsfaktor for å starte egen bedrift. Figur 6 gir et bilde av deltakerne med hensyn til arbeidssituasjon før deltakelse på etablererkurset. Det er skilt mellom arbeidssituasjon blant kvinner og menn. Flest kursdeltakere var i fast arbeid, og det var flere menn enn kvinner som hadde fast arbeid da de begynte på etablererkurs. Det var også flere menn enn kvinner som var selvstendig næringsdrivende. Forholdsvis flere kvinner enn menn oppga at de var arbeidsledig eller på attføring. For de andre kategoriene var det kun mindre prosentandeler. I fast arbeid 44 % 54 % Arbeidsledig/attføring 11 % 24 % Selvstendig næringsdrivende I tidsbegrenset stilling / forventet å bli arbeidsledig Student/skoleelev Hjemmeværende Trygdet 11 % 18 % 7 % 7 % 4 % 11 % 4 % 4 % Kvinner Menn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 6: Arbeidssituasjon før deltakelse på etablererkurs. Prosent innenfor kategori (n = 46 kvinner og 28 menn) Kategorisering for videre analyse Demografiske variabler som kjønn, alder og utdanning gir grunnlag for å kategorisert utvalget. I spørsmål om etablererkursets faglige innhold og praktiske opplegg, samt forretningsideene og etableringene blant kursdeltakerne, gir det mulighet for å undersøke om det er forskjeller mellom ulike grupper deltakere ut fra disse variablene. I den videre analysen er det undersøkt forskjeller ut fra flere kategoriseringer. Kvinner og menn utgjør hver sin kategori. For alder er det dannet to kategorier henholdsvis over og under gjennomsnittet. Utdanning skiller mellom høgskole/universitet og andre. Det er også skilt mellom ulike typer forretningsideer med hensyn til vare eller tjenesteproduksjon og 18

19 hvorvidt deltakerne har etablert en bedrift eller ikke. Ikke alle kategoriseringer er relevant for ett hvert spørsmål, men der det er signifikante forskjeller er dette rapportert. Tabell 5 gir en oversikt over antall og fordeling av respondenter i de ulike kategoriene. Tabell 5: Antall og fordeling av respondenter i ulike kategorier etter kjønn, alder, utdanning, forretningsidé og etablering. Kategoriseringsvariabel Antall Prosent Kjønn Kvinner 46 62,2 Menn 28 37,8 Alder Under gjennomsnitt (mindre enn 42 år) 33 44,6 Over gjennomsnitt (43 år og eldre) 41 55,4 Høyeste utdanning Grunnskole og videregående skole 33 44,0 Høgskole eller universitet 42 56,0 Type forretningsidé Vareproduksjon 21 29,2 Tjenesteyting / service 51 70,8 Etablering Ja 33 44,0 Nei 42 56,0 4.2 VURDERI GER AV ETABLERERKURSET Av 75 som har svart på spørreundersøkelsen har 65 oppgitt at de fullførte kurset og fikk kursbevis. Kriteriet for å få kursbevis var deltakelse på minst 6 av 8 kurskvelder, derav presentasjon av forretningsplan på siste kurskveld. 1 hadde fullført kurset og presentert forretningsplan, men ikke deltatt tilstrekkelig til å få kursbevis. 9 oppga at de hadde sluttet på kurset underveis. Dette gir en gjennomføringsprosent på Vurdering av kursinnholdet Spørsmål knyttet til vurdering av kursinnhold og praktisk gjennomføring er bare besvart av de som hadde fullført kurset, dvs. 66 respondenter. Dette er spørsmål om kursets faglige innhold og i hvilken grad dette har vært nyttig for den enkeltes etableringsprosjekt, og det er spørsmål knyttet til det praktiske kursopplegget. Figur 7 belyser en rekke utfordringer med hensyn til å starte bedrift, og kombinerer informasjon om hvorvidt deltakerne oppfatter eller har opplevd dette som vanskelig med informasjon om hvorvidt deltakerne opplevde at kurset ga nyttig kunnskap om temaet. Figuren rangerer temaene etter opplevd nytteverdi av kurset. Figuren angir gjennomsnittsverdier på en femdelt skala der 1 er svært liten grad og 5 er svært stor grad. 1 Med oppdatert oversikt over deltakere, jamfør vedlegg 1, ser vi at gjennomføringsprosenten der er beregnet til 79. Dette viser ikke overraskende at de som har fullført kurset også har vært mer motivert til å delta i spørreundersøkelsen. 19

20 Oppleves som vanskelig ved bedriftsetablering Kurset ga nyttig kunnskap Utvikling av forretningsplan Økonomisk planlegging og styring Valg av selskapsform Markedsføring og salg Gjøre bedriften konkurransedyktig Utvikle produkt eller tjeneste Forholdet til offentlig myndighet Skaffe kompetanse og nettverk Administrere egen tid og privatliv Skaffe finansiering Skaffe fysiske ressurser Figur 7: Vurdering av i hvilken grad kurset har gitt nyttig kunnskap om temaer knyttet til bedriftsetablering. (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad) Deltakerne på etablererkurs opplever i størst grad at kurset har gitt nyttig kunnskap om utvikling av forretningsplan. Dernest følger økonomisk planlegging, valg av selskapsform, markedsføring og slag. Dette er temaer knyttet til etablererens eget planarbeid der forretningsplanen er den overordnede planen som forventes og forlanges når det søkes økonomisk støtte og finansiering. Økonomiske kalkyler og markedsvurdering er planlegging og dokumentasjon av forretningskonseptet som mange har opplevd det som nyttig å få mer kunnskap om gjennom etablererkurset. De temaene der deltakerne har opplevd kurset som nyttig har de i mindre grad opplevd som vanskelig. Spørreundersøkelsen gir et bilde av respondentenes oppfatning i etterkant av deltakelsen på kurset. Vi kan derfor tolke dette som at kurset også har bidratt til at disse temaene oppleves som mindre vanskelig, og kurset har således fylt en viktig funksjon. Men vi ser også at for eksempel markedsføring og salg fortsatt oppleves som forholdsvis vanskelig selv om deltakerne er godt fornøyd med nytten av kurset på dette området. Temaer hvor differansen mellom opplevd nytteverdi av kurset og opplevde vanskeligheter med å etablere bedrift er minst er temaer en kan vurdere om kurset bør fokusere mer på. Å gjøre bedriften konkurransedyktig samt forholdet til offentlige myndigheter er eksempler. Dette må imidlertid vurderes i forhold til om det er mangel på kunnskap som gjør temaet vanskelig eller om det er andre forhold som gjør at dette oppleves som vanskelig. Eksempelvis oppleves det å skaffe finansiering som forholdsvis vanskelig, mens kurset her i mindre grad har bidratt med nyttig kunnskap. Kurset kan her gi kunnskap om finansieringsformer og prosessen med å skaffe finansiering, men finansiering kan fortsatt være vanskelig å skaffe hvis for eksempel forretningsideen er for dårlig. I spørsmålet om nytteverdien av kurset er det noen forskjeller med hensyn til alder. De yngste deltakerne opplever i større grad at kurset har gitt nyttig kunnskap om utvikling av forretningsplan, valg av selskapsform, markedsføring og salg, og i forhold til å gjøre bedriften konkurransedyktig. Med hensyn til å gjøre bedriften konkurransedyktig er det også de som utvikler en tjenesteytende bedrift som synes kurset har vært mest nyttig. I disse spørsmålene er det ingen klare forskjeller med hensyn til kjønn, utdanning eller hvorvidt de har etablert en bedrift. Angående forskjeller med hensyn til hva som oppleves som vanskelig med å starte bedrift er det ikke uventet de som har skrinlagt prosjektet eller fortsatt er i en etableringsfase som i større grad opplever utfordringer. Dette gjelder økonomisk planlegging og styring, gjøre bedriften konkurransedyktig, forholdet til offentlige myndigheter og å skaffe ressurser. I tillegg opplever den eldre delen av 20

21 deltakerne det som mer krevende å administrere egen tid og privatliv i kombinasjon med bedriftsetablering, mens kvinner i større grad enn menn opplever produktutvikling som vanskelig. Listen over temaer vedrørende bedriftsetablering i figur 7 er ikke uttømmende, og respondentene ble også bedt om å skrive ned temaer de savnet på kurset. Kun seks respondenter kommenterte temaer de savnet. Det som ble gjentatt oftest (tre ganger) var ønske om mer råd om hvordan man kan skaffe finansiering, og spesielt støtteordninger. Offentlig saksbehandling, regnskapsregler, og kunnskap om administrative systemer/teknologi var de andre temaer som ble nevnt Kursopplegget I spørreundersøkelsen er også det praktiske kursopplegget undersøkt. På et åpent spørsmål om hvordan kursopplegget eventuelt kan forbedres har 13 gitt et svar med indikasjoner på dette. To tydelige ønsker kan leses fra disse utsagnene. For det første ønsker flere deltakere et enda mer praktisk fokus, og opplever at mye av kursinnholdet er for generelt. Dette gjelder både større fokus på den enkeltes forretningsidé gjennom gruppediskusjon og praktiske råd fra lærerne på kurset, eventuelt erfarne etablerere som kan gi råd og vise til egen praksis som eksempel. Det er også ønske om mer praktisk og individuell rådgivning av den enkeltes etableringsprosjekt. Det andre ønsket er mer tid til kurset gjennom flere kurskvelder. Noen opplever at kurset blir for intenst med for mange faglige tema og at det ikke blir nok tid til å fordøye alt dette på de avsatte kurskveldene. Begge disse ønskene vil kreve mer ressurser i form av samlinger og lærerkrefter. Det tydelige ønsket om mer praktisk fokus gjennom andres eksempler og erfaringer gjør at dette også kan løses utenom det etablerte kursopplegget. Mens kurset gir en innføring i overordnede temaer på en måte som i stor grad er relevant for alle typer etableringer, ser vi her et behov for oppfølging når den enkelte etablerer støtter på konkrete utfordringer knyttet til egen etablering. Både underveis i kurset og etterpå kan nettverk med andre etablere og bedriftseiere/-ledere, samt virkemiddelapparatet gi tilgang til den kompetansen som her etterlyses. En tettere kobling til det lokale virkemiddelapparatet kan hindre at enkelte deltakere opplever et vakuum etter endt kurs der de står igjen med ubesvarte spørsmål og en opplevelse av at den kompetansen de har fått på kurset er for generell. Kurslederen etterlyser en sterkere kobling til førstelinjetjenesten i kommunene, og mener at i den grad næringsrådgiverne ikke har rekruttert deltakerne til kurset kan etablererkurset være en god anledning for disse til å bli bedre kjent med etablererne i egen region, også med tanke på videre oppfølging og for å få etablererne bedre integrert i det lokale næringsmiljøet. Med hensyn til integrering i relevante nettverk bidrar kurstilbudet i seg selv til å samle etablerere fra samme region, og større nettverk kan være en sideeffekt av etablererkurset. Kurset har vært holdt på i alt 6 kurssteder i Hedmark og selv om avstandene fortsatt kan være store medfører dette at etablerere innen samme region har vært samlet. Dette har likevel hatt en begrenset effekt på etablerernes nettverk. Tabell 6 viser at de fleste har hatt lite eller ingen kontakt med andre deltakere etter kurset. Tabell 6: Etablererkursets effekt i forhold til utvidelse av deltakernes nettverk. ettverkseffekt Antall Prosent Har hatt liten eller ingen kontakt med andre deltakere 50 75,8 etter kurset Har kun hatt kontakt med personer jeg kjente fra før 7 10,6 kurset En eller flere av kursdeltakerne har eter kurset blitt en del av mitt nettverk 9 13,6 Det er bare 14 prosent som oppgir at andre deltakere de ikke kjente fra før i etterkant av kurset har blitt en del av deres nettverk. De øvrige har hatt lite eller ingen kontakt med andre kursdeltakere etter kurset annet enn personer de kjente fra tidligere. Dette kan skyldes avstander men også at kurset samler etablere innenfor mange forskjellige bransjer der de har mindre til felles. Dette ble bekreftet i 21