HSAMU 07/11 Årsrapport og regnskapsavslutning 2010 (orientering)

Transkript

1 møtereferat MR Tema: Møte i Hovedsamarbeidsutvalet Tilstade: Arbeidsgivarsida: Per Hoem Dag Lervik Arvid Blindheim Morten Larsen (vara) Blir også sendt: Hjelp24 v/ Venke Dale Referent: Richard Muller Arbeidstakarsida: Viggo Jordahl Ole Bjørn Helberg Einar Skjegstad Finn Marstrander Stein Ove Lianes Saker: 07/11 Årsrapport og regnskapsavslutning 2010 (orientering) 08/11 HMS-årsrapport /11 Framdrift arbeidsmiljøkartlegging prosessomtale 10/11 OU-midlar 2011 Andre: Rådgivar Richard Muller Økonomisjef Gro (sak 07/11) Rådgivar Svein Magne Harnes (sak 07/11) Hjelp24 v/venke Dale Forfall: Ottar Brage Guttelvik/Willy Loftheim Anthony N. Valen Sted og tid: Møterom 103 Fylkeshuset, kl Neste møte: Fylkeshuset, møterom 700, kl /11 Status på utvikling av HMS-verkty Ny HMS-retningslinje 09 Risikovurdering 12/11 Ny IA-avtale vidare oppfølging av delmål i rammeavtalen Godkjenning av møteinnkallinga og referat frå førige møte Møteinnkallinga og referat frå HSAMU-møte vart godkjent. HSAMU 07/11 Årsrapport og regnskapsavslutning 2010 (orientering) Svein Magne Harnes orienterte om årsrapporten for Årsrapport 2010 for Møre og Romsdal fylkeskommune skal gje ei samla framstilling av verksemda i Rapporten skal oppfylle krav til rapportering i lover og forskrifter, og gje eit oversyn over drift, utvikling og resultat for

2 organisasjonen. Dette blir gjort gjennom ein presentasjon av område som korresponderer med satsingsområda i den gjeldande fylkesplanen, rapportering frå dei einskilde avdelingane samt driftsoversikt og resultatrekneskap. Årsrapporten 2010 vart omdelt i møtet. Gro Kosberg orienterte vidare om årsrekneskapet for I samsvar med budsjettreglementet for Møre og Romsdal fylkeskommune inneheld rekneskapssaka for 2010 følgjande: Oversikt over fylkeskommunen sitt økonomiske resultat for året Omtale av fylkeskommunen sine prinsipp for økonomistyring fastsett gjennom budsjettreglementet. Særleg omtale av prinsipp for inndekning av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat for den enkelte sektor og verksemd. Tilråding når det gjeld krav om inndekning av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. Oppsummert vart det eit driftsresultat på 249,229 mill. kroner. Driftsresultatet kjem som ein følgje av eit mindreforbruk på rammeområda tilsvarande 85,957 mill. kroner, meirinntekt inntekter til fordeling 46,690 mill. kroner, meirinntekt finans 17,634 mill. kroner, og mindre behov for avsetning 98,948 mill. kroner. Når det gjeld finansiering av investeringar var det i budsjettet for 2010 ført opp 121,9 mill. kroner i bruk av frie midlar til finansiering av årets investeringsutgifter. Kommunal- og Regionaldepartementet har uttalt at frie midlar i driftsrekneskapen ikkje kan bindast til investeringsformål. Dette inneber at det ikkje skal overførast midlar frå drift til investering utover det som er nødvendig for at investeringsrekneskapen skal ha finansiell dekning. Årsrekneskapen 2010 vart omdelt i møtet. Hovudsamarbeidsutvalet tek orienteringa til vitande. HSAMU 08/11 HMS-årsrapport 2010 Martin Hauge orienterte om HMS-årsrapporten for I samsvar med HMS-systemhandboka, kap. 5, skal driftseiningane årleg rapportere HMS-status i eininga per HMS-årsrapporten skal bidra til å: kartlegge kva for standard driftseiningane har i høve til HMS-krav som er fastsett i lover, forskrifter og fylket sine eigne retningslinjer analysere avvik frå standard prioritere tiltak HMS-årsrapporten dekkjer samtidig arbeidsmiljølova 7-2 (6) sitt krav til årsrapport for arbeidsmiljøutvala. Alle 39 fylkeskommunale driftseiningar har levert årsrapport (25 skolar, 5 tannhelsedistrikt, 9 avdelingar i sentraladministrasjonen). Den vedlagte HMS-årsrapporten er ei oppsummering av alle rapportane, og beskriv hovudtrekka i arbeidsmiljøsituasjonen i verksemda. Sjukefråværsdata inngår i rapporten. Følgjande element inngår i årsrapporten frå driftseiningane: 1. Status for driftseininga sitt systematiske HMS-arbeid

3 2. Status i forhold til HMS-resultatmåla som er gitt av fylkesrådmannen 3. Status i forhold til arbeidsmiljøfaktorane med dokumentasjon av avvik som ikkje er retta opp pr. 31. desember. 4. Statistisk informasjon om HMS-arbeidet (sjukefråver, arbeidsulykker, rehabilitering, uførestønad, AFP). HMS-årsrapporten 2010 vart omdelt i møtet, men nokre punkter utpeikar seg. Vernerunder og risikovurderingar: Det var gjennomført få risikovurderingar i Det var også få utarbeidde handlingsplaner for siste år noko vi trur kan ha samanheng med få utførte risikovurderingar. Oppdateringa av HMS-arbeidsbok kunne ha vore betre, men det er registrert ein aukande tendens til at HMS-arbeidsbøkene blir oppdatert. Det var også noko nedgang i gjennomførte vernerundar, samt manglande opplæring i Einar Skjegstad kommenterte at det var mange som ikkje hadde nødvendig opplæring. Dag Lervik kommenterte vidare at driftseiningane kanskje har størst fokus på å overhalde rapporteringskrava noko som kan gje seg utslag i stor aktivitet i rundt årsavslutninga framføre eit løpande systematisk HMS-arbeid gjennom året. Venke Dale supplerte med at hun ikkje synes at avdelingane er operative nok. Med bakgrunn i eigne erfaringar stadfestar Einar Skjegstad dette inntrykket, men meiner at dette har samanheng med mangel på kapasitet og manglande interntilsyn i fylkeskommunen. Martin Hauge kommeterte at han jobbar med eit nettbasert HMS-system skal gjere HMS-arbeidet blir meir operativt, interaktivt og brukarvennleg. Verktyet som byggjer på den nye intranettplattforma vil vere open for alle noko som også vil gjere det lettare å gjennomføre interntilsyn. Stein Ove Lianes kommeterte at det er lite operativt arbeid med HMS i skulane, til tross for at systemet er ganske bra. Venke Dale var opptatt av at vi må få opp aktivitetsnivået og systematikken i HMS-arbeidet. Einar Skjegstad var opptatt av konsekvensar ved manglande oppfølging (for eksempel amu-referat som ikkje blir lagt sjølv etter mange pålegg). Dag Lervik orienterte om at Martin Hauge har fått rollen som HMS-koordinator for fylkeskommunen etter Morten Larsen og jobbar med fleire av desse problemstillingane. HMS for elevane: Når det gjeld elevene sitt arbeidsmiljø så er det satt i gang eit utviklingsarbeid som skal sikre at vi har eit HMS-system for elevane frå skolestart hausten Viggo Jordahl lurte på kvifor nokre skular ikkje er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Per Hoem svarte at dette er lavt prioritert frå kommunelegane og at ein del skoler er omfatta av større ombyggingsprosessar. Einar Skjegstad meinte at forskrifta om miljøretta helsevern er ein føresetnad for å drive skoleverksemd. Dette må takast på alvor. Stein Ove Lianes kommenterte at vi framleis har store utfordringar i høve bygningsmasse, men at det tross alt har skjedd mykje med skolebygga. Medarbeidersamtalar: Det er rapportert få gjennomførte medarbeidarsamtalar i tannhelse. Manglande samtaler kan ha noko med organiseringa å gjere (forholdet mellom overtannlege klinikkleiar og mange små

4 klinikkar). Dag Lervik kommenterte at det i lys av arbeidsgivarpolitikken er ei klar forventning og ei plikt til at alle leiarar skal gjennomføre medarbeidarsamtalar med alle sine tilsette. Dette er et viktig punkt i etablering og utvikling av en god relasjon mellom leiar og medarbeidar basert på tillit, samt at medarbeidar blir sikra ei utvikling i samsvar med einingane sine krav, behov og ressursar. Viggo Jordahl lurte på om det finnes mørke tall. Dag Lervik svarte at vi har verkty for gjennomføring og registrering av medarbeidarsamtalar, men at det enno står litt igjen før dette fullt ut er implementert i organisasjonen. Einar Skjegstad kommenterte at talla begynner å bli bra. Hovudsamarbeidsutvalet tek orienteringa til vitande HSAMU 09/11 Framdrift arbeidsmiljøkartlegging prosessomtale Dag Lervik orienterte om opplegget for arbeidsmiljøkartlegging og økonomiske rammer for bedriftshelsetenester. Det er lagt opp eit løp for totalkartlegging av arbeidsmiljøet i alle våre driftseiningar. Den vart det i ein eigen HMS-modul gjennomført opplæring i arbeidsmiljøkartlegging med vekt på bruk av risikovurdering som metode. Eit anna mål med temamodulen var å utvikle bestillarkompetanse for bruk av bedriftshelseteneste. Hjelp24 vil kunne bistå med planlegging og gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegginga. Det er tilrådd at kartlegging av fysisk arbeidsmiljø blir gjort før sommarferien. Arbeidstilsynet gjennomførte hausten 2010 eit tilsyn i Møre og Romsdal fylkeskommune der oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet var vektlagt. Etter dette tilsynet har vi fått pålegg om å gjennomføre ei kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet i dei driftseiningane som var omfatta av tilsynet. Som eit element i ein totalkartlegging av arbeidsmiljøet i fylkeskommune skal gjennomførast ei felles kvantitativ kartlegging av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet i heile organisasjonen. Dette betyr at alle tilsette vil bli omfatta av denne undersøkinga som er tenkt gjennomført i september Eit felles informasjonsskriv om framdrift og opplegget for kartlegging blir sendt alle einingar etter HSAMU-møtet. Viggo Jordahl lurte på om verneomboda var inkludert i prosessen rundt psykososial arbeidsmiljøundersøking. Dag Lervik kommenterte at ei kvantitativt psykososial arbeidsmiljøundersøking blir sentralt styrt.

5 Det vil bli vurdert ein ny temamodul i haust med fokus på tolking og oppfølging av resultat frå den kvantitative undersøkinga. Med tanke på framtidige undersøkingar er det avgjerande at resultata blir følgt opp med handlingsplanar som inneheld konkrete forbetringstiltak. Einar Skjegstad lurte på om ei kvantitativ psykososial arbeidsmiljøundersøking kan delast opp sektorvis slik at det blir stilt forskjellige spørsmål ut frå kva sektor respondentane er tilsett (bransjetilpassing). Dette vart ikkje tilrådd ut frå både faglege og administrative forhold. Det vart tatt avgjerd om å etablere ei referansegruppe for det vidare arbeidet fram mot den kvantitative psykososiale arbeidsmiljøundersøkinga. HSAMU tek prosessomtalen til vitande. HSAMU 10/11 OU-midlar I vedtatt budsjett for Møre og Romsdal fylkeskommune for 2011 er det avsett kr ,- til organisasjonsutvikling (OU-midlar). Fylkesrådmannen tildeler OU-midlar etter uttale frå hovudsamarbeidsutvalet. OU-midlane blir tildelt prosjekt og tiltak ut over ordinær drift etter søknad frå driftseiningane. Gjennom 2010 har Møre og Romsdal fylkeskommune hatt stor merksemd retta mot iverksetting av vår nye arbeidsgivarpolitikk. Vedtekne innsatsområder er gitt innhald, og stor del av våre tilsette har deltatt på mange av tiltaka. Under blir det lista opp tiltak som er del av vår store satsing: årleg arbeidsgivarpolitisk konferanse for alle leiarar, tillitsvalte og verneombod introduksjonsdagar for alle nye medarbeidarar og leiarar, omdømeprosjekt med produksjon av profilmateriell og arbeidsgivarpolitiske verkstader for alle tilsette fylkesakademi med og stor satsing på kompetanseutvikling innan HMS og leiarutviklingsprogram. Innsatsområde, identitet og omdøme, hadde stor aktivitet i Møre og Romsdal fylkeskommune var einaste fylkeskommune i landet saman med 7 kommunar som deltok i KS sitt omdømeprosjekt. Vårt omdømearbeid har i første fasen hatt eit internt perspektiv, og mål om å styrke vår felles identitet. I det vidare arbeid med å styrke omdøme til fylkeskommunen som attraktiv arbeidsgivar, vil aktivitet bli retta mot marknaden. Under perspektiv rekruttering skal fylkeskommunen skal ta plass i det offentlege rom. Målretta marknadsføring og profilering blir viktig del av dette arbeidet. Av dei budsjetterte OU- midlane, er kr ,- øyremerkt profilering. Det vil også vere behov for å halde igjen midlar til kjøp av konsulent-tenester i samband med vidare iverksettingsprosessar og til internkonsulentar. Det ble foreslått at ,- av dei budsjetterte OU-midlane for 2011 blir lyst ledig for alle avdelingar og einingar å søkje på innan 6. mai 2011.

6 Prosjekt eller tiltak som konkret støtte opp under arbeidet med iverksetting av ny arbeidsgivarpolitikk vil bli prioriterte. Hovudsamarbeidsutvalet godkjenner at kr ,- av dei budsjetterte OU-midlane for 2011 blir lyst ledig for alle avdelingar og einingar å søkje på med frist 6. mai 2011 med dei føringar nemnt over. HSAMU 11/11 Status på utvikling av HMS-verkty Ny HMS-retningslinje 09 Risikovurdering Martin Hauge orienterte om ny HMS-retningslinje 09 risikovurdering. Gjennom HMS-årsrapporten er det avdekt få gjennomførte risikovurderingar i 2010, mellom anna på denne bakgrunn er risikovurdering eit satsingsområde i Det er utarbeidd nye retningslinjer for risikovurdering i organisasjonen. Desse retningslinjene erstattar tidlegare dokument 09 Risikoanalyse. Det nye Dokument 09 vil også erstatte Dokument 12 Risikovurdering av maskiner og utstyr. Einar Skjegstad lurte på ECO-online kan samanliknast med den nye risikovurderinga til fylkeskommunen. Venke Dale kommenterte at kriteriene er forskjellige og dermed ikkje kan være lik ECO-onlines inndeling. I tillegg til denne skalaen er det også lagt inn egen skala for ergonomi i risikovurderingsskjemaet. Martin Hauge orienterte da om kurs i ECO-online som skal arrangeras til hausten. Saka vart drøfta og HSAMU godkjenner verktøyet risikovurdering, med atterhald om at det blir kontinuerlig vurdering av kvalitet på verktøyet. HSAMU 11/11 Ny IA-avtale vidare oppfølging av delmål i rammeavtalen Viser til sak HSAMU-06/11 der det vart drøfta ny IA-rammeavtale mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Nav Møre og Romsdal. Som følgje av drøfting i HSAMU skulle administrasjonen arbeide vidare med målformuleringane i utkast til rammeavtale. Utkast til rammeatale er lagt fram for Nav som har gitt tilbakemelding at dei ønskjer å inngå ein slik rammeavtale som det her blir lagt opp til. Endringane i rammeavtalen omfattar delmål 1 og Delmål 1 omfattar ikkje overordna måltall, men at driftseiningane skal jobbe systematisk med førebygging og oppfølging av sjukefråvær. 2. Delmål 2 tek føre seg at fylkeskommunen i samarbeid med NAV skal tilby tre IA-plasser

7 Viggo Jordahl kommenterte at fylkeskommunen bør kunne tilby minst tre IA-plassar og ikkje avgrense seg til berre tre plassar. Per Hoem kommenterte at det ikkje kan være IA-plassar som er elevretta, men retta mot drifts-, tekniske- og administrative oppgåver. Einar Skjegstad lurte på om IA-plasser var arbeidstrening eller om dette var eit jobbtilbud. Dag Lervik kommenterte at i utgangspunktet er IA-plassar arbeidstrening, men at dette også ein måte å trene opp seinare potensiale søkjarar til arbeid i fylkeskommunen. Hovudsamarbeidsutvalet godkjenner rammeavtalen med endring i forslag til delmål to om at MRFK vil i samarbeid med NAV kunne tilby minimum tre IA-plassar til utprøving av arbeidsevne i året, med ein plass i sentraladministrasjonen og to plassar i utdanningssektoren. Eventuelt/orienteringar Viggo Jordahl spurte om fylkeskommunen, på bakgrunn av det som står om innkjøp i Årsrapport 2010, har eller planlegger å innføre ILO-konvensjonen nr 94. Fagforbundet ønskjer svar på dette på neste HSAMU-møte. Møtet slutt.