Fritt, uavhengig tidsskrift på evangelisk-luthersk grunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fritt, uavhengig tidsskrift på evangelisk-luthersk grunn"

Transkript

1 BIBELSK Hele Skriften er inspirert a v Gud 2 Tim 3,16 TRO 5/ 2013 Fritt, uavhengig tidsskrift på evangelisk-luthersk grunn 22. årgang I dette nummeret: Valget Å dele evangeliet med muslimer Noen tanker om lekmannsarbeidet og veien videre

2 utgir tidsskriftet Bibelsk Tro Formål og grunnlag: Stiftelsens formål er å fremme bibeltro kristendomsforståelse etter Guds Ord på den evangelisk-lutherske bekjennelsesgrunn. Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt nedenfor ved litterær virksomhet og på andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut til menneskene og nådegavene få sin naturlige funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften. Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk. Bibelens ord - slik det opprinnelig ble gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine uttalelser når det forstås i samsvar med dens egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige, klare og absolutte autoritet og norm i alle spørsmål som angår kristen tro, lære og liv. Den evangelisk-lutherske lære som er nedfelt i Den norske kirkes bekjennelses-skrifter er i samsvar med Skriften og følge lig bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. Sentralt i denne lære står overbevisningen om Skriften alene, rett ferdiggjørelsen ved tro på Kristus alene og den evangeliske kirkeforståelse som legger vekt på det alminnelige prestedømme og nådegavehusholdningen. Styret: Pensjonert lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland (formann), baker Erik Nordbø (nestformann), avd.leder Olav Stokka, tømrer Jostein Vedøy og eiendoms megler Edvard Jekteberg. Varamenn: Pensjonert adjunkt Gunnar Holth, tømrer Magne Sunde, pensjonert prosjektleder Livar Wetteland. Rådet: Pensjonert lastebilsjåfør Tor Landro, misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. Arvid Joramo, tidligere maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, næringsdrivende Eivind Nilsen, vaktmester Dafinn Natland. Faste medarbeidere i Bibelsk Tro: Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, tidl. kretssekretær Erik Høiby, rektor Finn-Widar Knutzen, lærer Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang (Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige), tømrer Eivind Ydstebø. BØNNEVAKT FOR NORGE Ønsker dere bønnesedler tilsendt, skriv til: Bønnevakt for Norge, Postboks 264, 4367 Nærbø

3 5/2013 Innhold Fritt, uavhengig tidsskrift på evangeliskluthersk grunn Redaksjon: Eivind Gjerde Olav Hermod Kydland Redaksjons- og ekspedisjonsadresse: Postboks 264, 4367 Nærbø Internett: Abonnement og gaver: Persokkrossen Hafrsfjord Postgiro: Bankgiro: Dansk postgiro: Svensk postgiro: Kasserer: Edvard Jekteberg Tlf: Utkommer 6 ganger i året. Årsabonnement: Norge og Norden kr. 180,- Til andre land kr. 210,- Skoleungdom kr. 160,- Bibelsk Tros kassettjeneste Tlf: Redaksjonen er ansvarlig for alt som kommer fram i lederspalten. Konkrete synspunkter forøvrig står de respektive forfattere ansvarlig for. Red. deler nødvendigvis ikke alle disse, men er ansvarlig for at ikke noe bryter med stiftelsens formål og grunnlag. Unntak fra dette kan være ytringer i klipp- og leserbrevspalten. Ettertrykk kan skje ved kildeangivelse. Layout: Rune Hegle Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Tlf: Valget Leder. Av Eivind Gjerde... 4 Bare Andakt. Av Gunnar Holth... 5 Grunnvollen Bokklipp. Av Nils Petter Madsen... 6 Å, tenk hvor stort! Sang. Av Carl Breien... 7 Carl Breien ( ) Portrett. Av Gunnar Holth... 8 Det håp som Skriftene gir Trossannhet. Av Axel Remme... 9 Som lys og salt i verden Troslivet. Av Erik Høiby Hvordan får jeg en nådig Gud? Bokklipp. Av Niels Ove Vigilius Betre heime! Dikt. Av Henrik O. Stokkenes Vokt deg for den åndelige søvnen! Bokklipp. Av Carl Olof Rosenius Å dele evangeliet med muslimer Kristen misjon. Av Hans-Henrik Brix Hold fast ved Guds Ord! Referat. Av Olav Hermod Kydland Hva skjer når du ber? Bokklipp. Av Hans Erik Nissen Noen tanker om lekmannsarbeidet og veien videre Vitnesbyrd og tjeneste. Av Olav Hermod Kydland Frafall Bokklipp Den store, hvite flokk å se som tusen berge full av sne med skog omkring av palmesving, for tronen hvem er de? Det er den helteskare som fra verdens store trengsel kom og har seg todd i Lammets blod til himlens helligdom. Der holder de nå kirkegang med uopphørlig jubelklang i høye kor, hvor Gud han bor blant alle englers sang. (Hans Adolph Brorson Nr 854 v. 1 i Sangboken.) Neste nummer av Bibelsk Tro kommer i desember. 3

4 Leder 5/2013 Valget Av Eivind Gjerde Livet er fylt med mange valg. Hver dag i våre liv må vi velge. Valgene våre kan få store konsekvenser. Et valg krever ulike alternativer. Egentlig kan ikke mennesker undra seg valget. Vi må velge uansett. Det å ikke ville velge, er også et valg. Det er påstått at det å kunne velge er menneskets adelsmerke. Det at et menneske har en reell mulighet til å velge mellom ulike alternativer, viset dets enestående stilling på jorden. På den annen side kan det å velge oppleves som en forbannelse. Mange mennesker vil helst ikke ta selvstendige valg, men la andre velge for seg. Den danske forfatteren og filosofen Søren Kierkegaard ( ) kalte slike mennesker for dusinmennesker. Menneskene i dag er ikke annerledes enn på Søren Kierkegaards tid. Det oppleves som mest behagelig og trygt å følge andre og velge som dem. Det er lettest å følge det man tror er flertallets oppfatning i de valgene man foretar seg. I høst har det vært politisk valg i Norge. Det norske folk har valgt medlemmer til Stortinget. Dette valget er veldig viktig, for fordelingen av de 167 stortingsmandatene, vil danne utgangspunktet for hvilken og hva slags regjering vi vil få. Stortinget er Norges lovgivende makt, og de vedtakene Stortinget fatter, kan få stor innvirkning på det enkelte menneskets liv. På det rent personlige plan, er de fleste valgene små og har få konsekvenser. Hvilke klær jeg bruker, eller hvilke pålegg jeg har på nistematen, har liten betydning i den store sammenhengen. Men flere valg er store og har følger for resten av livet. De fleste unge i vårt land har i høst startet på studier. Utdannings- og yrkesvalg er viktige valg. Det samme gjelder valg av ektefelle. Hvem du skal dele livet sammen med, kan ha en helt avgjørende betydning for hvordan resten av livet skal bli. Det viktigste av alle valg er det valget som Guds Ord stiller fram for oss. I hele Bibelen fra begynnelsen til slutten roper Gud til hvert menneske. Kom til meg og la deg frelse! Gud tvinger ingen inn i samfunnet med seg, men Han kaller på det enkelte mennesket gjennom sitt ord. Gud vil at ethvert menneske skal velge Ham og frelsen i Hans Sønn, Jesus Kristus. I slutten av ørkenvandringen ble Israelsfolket stilt framfor et avgjørende valg. Løfteslandet lå og ventet foran dem. Moses hadde på Guds vegne holdt en veldig tale om den velsignelse som ville følge folket om de hørte på Guds røst, og om den forbannelsen som ville ramme dem om de ikke ville høre (5 M 28). Like etter denne talen fornyet Gud pakten fra fjellet Horeb (5 M 29) og Han legger gjennom Moses, livets og dødens vei fremfor folket (5 M 30): Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt (M 30,19). Gud åpenbarer i sitt ord at det er bare to veier et menneske kan gå. Den ene veien er livets vei. Den andre er dødens vei. Noe tredje alternativ finnes ikke. Et menneske kan bare velge den ene eller den andre veien. Det er tale om et absolutt enten - eller. Alle mennesker som har fått høre Guds ord og budskapet om Jesus Kristus, har fått en reell valgmulighet. De har fått mulighet til å velge livets vei i samfunn med Jesus Kristus og de andre troende, eller dødens vei borte fra frelsen i Jesus Kristus. De som enda ikke har fått høre Guds ord, går enda på dødens vei. De har ikke hatt noen virkelig mulighet til å velge livets vei. Du som har hørt budskapet om Jesus Kristus har hatt ett reelt valg. Hva har du gjort med de aller viktigste av alle valg? På pinsedag stod apostelen Peter fram og forkynte evangeliet om Jesus Kristus. Han sa at 4

5 5/2013 Andakt alle som påkalte Herrens navn, skulle bli frelst (Apg 2,21). Han bad folket omvende seg og la seg døpe på Jesu Kristi til syndenes forlatelse (Apg 2,38), og han ba folket la seg frelse fra denne vrange slekt (Apg 2,40). Peter stilte folket på valg. Han bad dem vende seg til Jesus og la seg frelse mennesker tok budskapet til seg og flyttet over fra dødens vei til livets vei. Her er det noe viktig å si. Et menneske blir ikke frelst på grunn av sitt valg i og for seg. Det er ikke valget som frelser, men det er personen Jesus som frelser. Men like sant er det å si at et menneske vil aldri bli frelst om de ikke velger å la seg frelse. Et menneske kalles til å tro på Jesus. Vår oppgave er å si ja til Jesus, og så er det Han som frelser og skaper troen i hjertet. Jesus frelser ikke det mennesket som velger å si nei til Ham. Valget om å ta imot Jesus som frelser, har de aller største konsekvenser. Sier du ja til Jesus og lar deg frelse av Ham, vil du få evig liv. Sier du nei til Jesus og avviser Hans frelse, vil du gå evig fortapt. Ingen valg har større konsekvenser. Valget skulle ut fra Guds Ord være enkelt: Velg livets vei ved troen på Jesus Kristus. Avvis ikke i trass, menneskefrykt eller feighet det evige livet. Velg rett. Velg i dag! o Bare Av Gunnar Holth Et lite ord kan ofte ha stor betydning. Slik også med ordet bare. Helsvart La meg først nevne et par sanger hvor vi finner dette uttrykksfulle lille ordet. (Uthevelser av meg.) Først en gjendiktet på svensk av Lina Sandell. Den kom dessverre ikke med i siste utgaven av sangboken (1983): Deg eg eiga må, min Jesus! Det er bare synd i meg. Og fra enda en svensk forfatter, Anna Ølander: Akk, hvor tomt er alt i denne verden uten Jesus bare synd og nød. Uten Jesus blir og evigheten bare mørke, gråt og evig død. Kan det virkelig være så helsvart som det uttrykkes i disse to sangene? Svaret er ja! Man kan like det eller ikke, men det rokker ikke sannheten. Om vår syndige natur åpenbarer Gud blant annet dette i sitt ord: For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt (Rom 7,18) Du har bare trellbundet (trettet) meg med dine synder, og plaget meg med dine misgjerninger (Jes 43,24) Om vår motstander, Djevelen, leser vi: Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. (Joh 10,10) Livets lys Men på denne mørke bakgrunn er jeg glad for å kunne presentere hva Ordet videre vitner om sannheten: I Joh 10,10 fortsetter det slik: Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. I Jes 43 leser vi videre dette i v. 25: Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. Vårt lille ord sumerer det opp slik i Salme 23: Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider. Dette vil jeg satse alt på! Stole på. Tro på. Tro på Han som er kommet for å utslette mine misgjerninger og gi liv og overflod! 5

6 Andakt 5/2013 Om denne troen skriver Jesper Krogedal: Eg ville gjerne eiga ei tru så sterk og stor, ei tru som kunne synast i gjerning og i ord. Men når mi tru sig saman og alt mitt eige verk, då har eg bare Jesus, og då er trua sterk. Og han avslutter slik: Her i mitt eige hjarta er bare synd og mein, men ved det verk du gjorde, er eg fullkomen rein. Om vår Frelser avslutter Anna Ølander så gripende: Om jeg eier Jesus, bare Jesus, og i hele verden intet mer, å, så eier jeg dog alt i Jesus, han som liv og overflod meg gir. Lammets lys Om det himmelske Jerusalems store herlighet og hvem som skal komme inn der, står det slik i Åp 21,23 og 27: Staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys. Og ikke noe urent skal komme inn i byen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet. Forenklet og radikalt lar vi vårt lille ord samle det hele slik: Vår syndige natur Bare synd. Frelste syndere, i tiden Bare Jesus. Frelste syndere, i Himmelen Bare de som er innskrevet i Livets bok. Ett spørsmål blir viktig, bare ett: Er mitt navn skrevet der, i din bok, Herre kjær, der hvor dine står tegnet, er mitt navn skrevet der? o Grunnvollen Av Nils Petter Madsen Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt 1 Kor 3,11 Grunnvollen er Kristus - hans fullbrakte verk. Alle mennesker bygger seg noe som vi kunne kalle et salighetshus det vil si de tror eller håper på en salighet etter døden. Men de fleste byger dette håpet sitt på en falsk grunnvoll, for de bygger det på sine egne døde gjerninger. Derfor kan huset ikke bli stående. Og faller det ikke før, så faller det i hvert fall under usigelig forferdelse den dagen slike mennesker dør. Det er verdens store synd at den vil legge en annen grunnvoll enn den som er lagt. Det er dens synd og dens ulykke. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Denne grunnvollen holder både i liv i og i død. Vi som bygger vårt håp på ham, skal ikke bli rokket i evighet. Vi tror at Gud har slettet ut vår synd, at han vil bevare oss og gi oss seier, ja evig salighet, bare for Jesu skyld. I dette er det visshet, hvile og trygghet. Huset kan vel ryste i stormen, men grunnvollen ryster ikke. For den er den evige klippen Kristus. (Fra andaktsboka Ordet, 5. september.) 6

7 5/2013 Å, tenk hvor stort! Av Carl Breien (Første mannlige frelsesoffiser i Norge.) Å, tenk hvor stor at jeg har smakt Guds nåde, Får tro at han min synd har glemt, forlatt. Jeg fikk se inn i korsets store gåte, Nå lyser dagen etter mørke natt. Å, tenk hvor stort, nå har jeg funnet hvile, Mitt sinn er legt, og fylt de dype savn. På Herrens veier nå jeg glad vil ile, Mot målet fram i min gjenløsers navn. Å, tenk hvor stor, mitt liv er i Guds hender, Hva enn som skjer, meg intet skade kan. Det onde til velsignelse han vender, Og jeg er trygg, skjønt gjest i fremmed land. Å, tenk hvor stort, at jeg har smakt Guds nåde, I liv, i død han er min fred, min skatt. Jeg fikk se inn i korsets store gåte, Nå lyser dagen etter mørke natt. 7

8 Portrett 5/2013 Carl Breien ( ) Av Gunnar Holth (Se sangen på forrige side.) Carl Breien var født i Moss hvor han var bakerlærling i sin fars bakeri. Han var lyrisk anlagt fra sin tidligste ungdom, men var alt for beskjeden til å la andre få del i de sanger og vers han skrev. Mistet sin mor 12 år gammel. Dette var et forferdelig slag for den unge gutten. Han var så sterkt knyttet til moren. Men i forbindelse med morens dødsfall, ble hans far omvendt, og det ble et dypt tillitsforhold mellom far og sønn. Han fikk hjelp av far når det gjaldt å finne fred med Gud. Det var i følge med far at Carl første gang besøkte et Frelsesarmé-møte. Dette var kort tid etter at Frelsesarméen. hadde kommet til Norge. Bare et par måneder etter dette, våren 1888, ble Carl tilsluttet denne organisasjonen. Han ble divisjonssjef ( biskop ) bare 22 år gammel, og var Norges første mannlige frelsesoffiser. Breien fikk sitt virke både i Finland, Danmark og Norge. Han hadde betrodde stillinger som krigsskolesjef, sjefredaktør og feltsekretær, for å nevne noen. Han var ellers regnet som en fremragende taler. Han var, som nevnt, lyriker. Hvor mange sanger hans skrev nevnte han aldri noe om, men det var mange. Noen er også oversatt til andre språk. Kommandør Haakon Dahlstrøm gir oss dette glimtet i boken Ord i samklang : Oberst Breien var en produktiv sangforfatter, men av en eller annen grunn har han ikke fortalt særlig mye om omstendighetene som førte til at han skrev sine sanger. Mange sanger er blitt til etter en tale. Hos Breien tror jeg sangen ofte ble født før talen. Flere ganger kom han meg i møte med et ark i hånden. Da var en ny sang skrevet. Og så sang han den ofte med tårevått ansikt. Når så mange av Breiens sanger stadig lever, kommer det sikkert av at de ikke ble skrevet for å skrive en sang, men fordi de er frukten av en opplevelse i bønnerommet. Carl Breien døde på 70 års-dagen for sin tilslutning til Armeen. o Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Åp 21,3 8 8

9 5/2013 Trossannhet Det håp som Skriftene gir Av Axel Remme Vi må bygge vårt håp på noe som er fast og sikkert. Ikke på egne tanker, eller på våre meninger og ønsker. Heller ikke på våre følelser. Og selvsagt ikke på forkynnelsen fra liberale teologer, som enten fortier eller fornekter Herrens ord om fortapelsen. Ofte hører en i samtale om trosspørsmål: Jeg har nå den tanke om.., den mening.., den tro at Når en sier det slik, viser det seg iblant at disse tanker, meninger og den tro det tales om, ikke har med betydelige deler av det bibelske budskap. Særlig det som er krevende og ubehagelig. Det røpes dessuten likegyldighet til og endog avvisning av en del av Skriftens innhold. Dette tar en ikke stilling til eller vil ikke høre noe om. Det er på holdningen til helheten, den hele Skrift, det avgjøres om en forholder seg sant til Bibelen eller om det er folkereligiøsitetens utvelgelsens bibelsyn en forfekter. Denne sorteringsinnstilling overfor Guds ord er en utbredt villfarelse, som dessverre ikke tas på alvor. Det viktigste nå er at en tror hva og ikke en tror. Derfor lar en ikke sin tro innordnes under Bibelens ord og lære. Men Rom 15,4 gir både en tydelig beskjed og en grunnleggende formaning. Skriftordet sier følgende: Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir. Vi skal lære å fastholde håpet selv under motgang og forsakelse. Ved den rike trøst som Guds ord gir, også med sine mange eksempler på den håpefulle tro. Det håp som Skriftene gir er tillitsfull forventning til fremtiden i Guds herlighet. Men før det har en kristen det håp som er knyttet til alle Herrens løfter også for dette livet. Av de mange løfter er fremfor noe frelsesløftet. Det gjelder først for livet her på jord. Tro på Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! (Apg 16,31) For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (Rom 10,13) Eller løftene til sitt folk om at Gud er med: Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes 41,10) Og Jesus lover det samme til sine disipler: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! (Mat 28,20) Dette er noe av det håp som Skriftene gir for dette liv. Fremtidsløftene er også mange. De er alle knyttet til troen på Jesus Kristus. For slik talte han: Den som har Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham. - Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. - Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv! (Joh 3,36; Joh 6,37; 6,47) Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. (1 Joh 5,12-13) Hvilket håp og hvilken trøst Skriftene gir! Og dette håp kan ikke omstyrtes, kullkastes, forandres eller trekkes tilbake. Det er beseglet ved Jesu død og blod. Han, Messias, den levende Guds Sønn, er håpets legitimasjon og garanti. Derfor er vi glade i håpet og priser Gud for det. o NB! Husk å melde adresseforandring når du flytter! 9

10 Troslivet 5/2013 Som lys og salt i verden Av Erik Høiby Mat 5, Alle Helgens Dag har alltid stått for meg som en spesiell dag i vårt kirkeår. Årsaken kan være så mangt, men noe av det vesentligste ved denne søndagens budskap, er vel å fremheve hvor sterkt tiden og evigheten er knyttet til hverandre. Ja, Alle Helgens Dagen forteller oss om Guds evige herlighet, om hva Gud har beredt for alle sine, og ansikt til ansikt med hva Bibelen sier oss om himmel og salighet, burde på denne søndag få skape noe av himmel og himmeltoner i hjertene våre. På en særskilt måte minnes vi de som har stridt den gode strid, bevart troen og fullendt løpet og nå har nådd sitt seiersmål, evig frelst. Derfor burde ikke Alle Helgens Dagen bli verken savnets eller de såre minners dag, men heller få lyde som hjertets takknemlighet fra hver og en av oss, slik det også fremgår av den gamle kirkebønnen: Vi lover og priser ditt hellige navn og takker deg for et hvert kristent menneske som i din tro og din frykt har forlatt dette liv og nå er hjemme hos deg, og vi ber deg i ydmykhet at du vil gi oss med dem å leve i Herren og dø i Herren så vi og med dem kan nå til livets oppstandelse! Ja, vi tenker hver på våre og stille signer dem. Vi tørrer av en tåre og ser mot gjensyn frem. I lys av denne søndagsteksten og hva Alle Helgens Dagen i sin helhet beretter om det evige liv, har vi et ord eller et uttrykk i vår Bibel som klart viser den troendes liv i samfunn med Gud både her i verden og i den kommende. Og det uttrykket vi da stanser opp for, er dette: Å være salig. Legg merke til at ordet salig peker ikke bare henimot noe vi skal bli en gang, men Jesus sier i Bergprekenen at å være salig, det er også noe vi er for Jesu Kristi skyld, det vil si at grunnlaget for vår salighet er Jesu død og Lammets blod. I dagens tekst har Jesus utdypet salighetsspørsmålet nærmere ved å peke på hva som vil prege den som i følge Guds Ord er salig. Derfor taler Jesus aller først til sine venner om å være jordens salt. Dersom vi leser Bergprekenen i sammenheng, vil vi legge merke til at Jesus flere ganger i sin forkynnelse understreker at verden er ond. Det er den samme tanke som kommer til uttrykk også gjennom dette bildet. På grunn av syndens makt og syndens vesen er verden i ferd med å gå i forråtnelse. Derfor trenger den krefter utenom seg selv for å bli bevart. Det er her at Jesu disipler har sin oppgave. Jesus sier ikke at disiplene skal være jordens salt, men at de er det. Dersom du og jeg hører til flokken av Jesu venner, blir spørsmålet ikke om vi er salt, men hva slags salt vi er. Skal saltet kunne øve sin innflytelse, så må det i berøring med det som skal bevares. Slik skal også vårt forhold til verden være. Jesus tenker ikke først og fremst på disiplenes forkynnelse eller forbønn for verden i den tekst vi har framfor oss i dag, men han retter søkelyset mot deres livsvandel. Deres eksempel som kristne bør tale til menneskenes samvittighet og mane dem til omvendelse. Når Jesus taler om muligheten av at saltet kan miste sin kraft, så tenker han på det salt som den gang var alminnelig i husholdningen. Det var ofte oppblandet med andre stoffer som innvirket både på smaken og kraften. I visse tilfeller kunne sikkert saltinnholdet gå helt tapt, og slikt ubrukelig salt ble kastet ut av huset og på gaten sammen med annet avfall. Det er derfor et alvorsord Jesus stiller oss overfor ved sin tale om saltet. Den svenske lekpredikant Carl Olof Rosenius sier et sted i sine skrifter følgende, og jeg siterer han: En kristendom som ikke 10

11 5/2013 Troslivet svir som salt i verdens øyne, den mangler selve saltet, kraften i fra Gud. Gjennom Bergprekenen vil Jesus ha sagt at det gjenfødte menneske skal virke som saltet her på jord. Det står i kontrast til denne verden. Den salighet som Jesus taler om vil vise seg gjennom et liv i frihet, men samtidig under det høyeste ansvar og med kjærlighetsflammen brennende i hjertet sitt. Den kristne skal være i verden, men ikke av verden, og her stilles vi overfor den store oppgave som Jesus har lagt framfor oss. Hemmeligheten ved å være jordens salt er å la livet som Jesus har plantet i oss ved evangeliets ord, få utfolde seg til ære for Gud og hans rike. Saltets oppgave er i første rekke å motvirke forråtnelse, det vil si at de troende skal i åndelig mening motvirke syndens fordervende krefter blant mennesker, gjennom sin tale, sin ferd og sin holdning. Ved sitt liv dømmer de synden som synd og hindrer verden i å gå i forråtnelse og oppløsning. I dagens tekst taler Jesus til sine venner om det med å være verdens lys. Mens saltet virker stille og ubemerket, virker lyset synlig for omgivelsene. Derfor er det en dyp sammenheng i Jesu tale om jordens salt og verdens lys. Lyset som Jesus har tent i oss, skal åpenbare det liv som han får leve gjennom oss som troende. Byen på fjellet kan ikke skjules, sier Jesus. En hver som har gått over fra mørke til lyset og som lever i den daglige fornyelse, er et lys i verden. Så stort er det å være et Guds barn. Vi er ikke selvlysende, vi er bare et gjenskinn av selve lyset som er Jesus. Apostelen uttrykker dette så klar i 2 Kor 4,6: For Gud som bød at lys skulle skinne fram i mørke, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram. De troendes gode gjerninger er det lys verden skal se. Ved det skal menneskene komme til troen og bli frelst. Det er Jesu klare ord. Hvor ofte skinner ikke lyset hos deg og meg så sørgelig svakt. Vi skammer oss for å vedstå hvem vi tror på. Av den grunn settes lyset under skjeppen fremfor i staken. Vi trenger å be med sangeren: Gud la ei synden slukke det brudebluss jeg bær! Kjære venn! Vi lever alle i en sammenheng med de troende som levde før oss. Alle Helgens Dagen vil minne oss om dette. De var sin tids lys og salt, selv om de nok kjente på at det var i skrøpelighet. Likevel maktet de sin oppgave og førte kristenarven inn i vår generasjon, ved troskap og offer for Jesu navns skyld. I dag står du og jeg med ansvaret. Spørsmålet blir bare om vi vil makte oppgaven som lys og salt i verden? La meg nevne et eksempel til slutt: En fyrvokter passer sitt fyr uansett. Han vet ikke hvor mange mennesker ute på havet som får hjelp av fyret hans. Han bare sørger for at det fyller sin oppgave, at det lyser. Slik skulle det også være for deg og meg. Vi vet ikke rekkevidden av vårt kristenlivs innflytelse. Noe får vi kanskje se, men først i evigheten vil det bli åpenbart det livs frukter som i offer og troskap var levd for Jesus som salt og lys i verden. Amen! o 11

12 Bokklipp 5/2013 Hvordan får jeg en nådig Gud? Av Niels Ove Vigilius Når Gud kommer til oss i sitt ord og ved sin Ånd, blir bare en ting av betydning for oss: Skal jeg leve eller dø? Hva vil Gud meg? Forbanne eller velsigne? Ramme meg med sin vrede, eller bevise meg sin kjærlighet? Når vi står for Guds domstol på den ytterste dag, blir alt annet likegyldig i sammenligning med det ene: Skal jeg fordømmes eller frikjennes? Frelses eller fortapes? Hvilket ord skal jeg høre av Hans munn: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. (Mat 25,34) eller: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild. (Mat 25,41)? Hva avgjør det spørsmålet for deg og meg? Det gir Paulus oss svar på både negativt og positivt i Romerbrevets første kapitler. Ved troen alene Hele fremstillingen og språkbruket i Romerbrevets første hoveddel er bestemt av den situasjon som Paulus ser for sitt indre blikk, og som vi også må ha for øye for rett å forstå det som her står skrevet. Den situasjon som Paulus hele tiden har i tanken er: Mennesket for Guds domstol. Så føres først hedningene (1,18-32), så jødene (Rom 2,1-3,8) og til slutt hele slekten under ett (3,9-20) fram og får sin sak prøvet før kjennelsen blir avsagt: De finnes skyldige og står under anklage alle sammen! Hele slekten står straffeskyldig for Gud uten forskjell og uten unntagelse! Alle har syndet og står uten ære for Gud. (3,23). Det vil si: Vi har mistet alt det som er ære verdt for Gud. Der er intet hos oss som holder mål i Guds øyne. Derfor kan heller ingen av oss bestå for Gud, men er utelukket fra Hans samfunn. Heller ikke i kraft av noe av det vi selv anstrenger oss med å være og gjøre, har vi noen som helst mulighet for noen gang å skue Gud i hans herlighet og få del med Ham i den. Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger (3,20). Når Gud i sin hellige lov har sagt: For jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig (2 M 23,7) og så skal en dømme den som har rett til å ha rett, og den som har urett til å ha urett (5 M 25,1) hvordan skal vi da kunne bestå for Guds domstol og unngå å bli fordømt til syndens bitre lønn: den evige død og pine? Det er alene mulig i kraft av den rettferdighet fra Gud vi verken selv har utført eller i noen måte medvirket eller bidratt til, men som Gud selv har tilveiebrakt for oss. Det er den rettferdighet som nå er åpenbart og gitt oss i evangeliet at Gud lar oss høre at vi blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen (3,21-25). I disse ord er sagt oss noe helt avgjørende 1) om frelsens innhold, 2) om frelsens grunn og 3) om frelsens vei eller måten den blir oss til del på. Frelsens innhold Om frelsens innhold sies det her ganske klart at den består i Guds rettferdiggjørelse av mennesket. Det greske ord for rettferdiggjørelse er et juridisk begrep som brukes om den frifinnelsesdom som avsies i retten over den som er funnet ikke skyldig. Han anses, dømmes og erklæres for å være rettferdig. Den betydning har ordet også i Romerbrevets sammenheng. Guds rettferdiggjørelse av oss består altså ikke i at Han virker en forandring av oss fra å være urettferdige til å være rettferdige i oss selv. Den består derimot i at Gud anser og erklærer oss, som i oss selv er ugudelige og urettferdige, for å være uten synd og skyld og for å stå fullkomment rettferdige for seg i Kristus. Det sies direkte i Rom 4,5 og tydeliggjøres av Paulus 12

13 5/2013 Bokklipp i hele dette kapittel. Den rettferdighet som det her er tale om, og hvor vi alene kan bestå for Gud, er ikke vår egen frembringelse eller besittelse, men en fremmed rettferdighet som blir oss tilregnet for Jesu Kristi skyld. Denne Guds rettferdiggjørelse av oss omfatter både et negativt og et positivt moment: 1) en ikke-tilregning av synd = syndenes forlatelse (4,7-8) og 2) en tilregning av rettferdighet = Kristi rettferdighet (4,5-6). Det er to sider av samme sak. Det er i dette frelsens innhold og selve saligheten består. Frelsens grunn Om rettferdiggjørelsen og frelsens grunn sies tre helt avgjørende ting i Rom 3,24: Den blir oss til del 1) uforskyldt 2) av Hans nåde og 3) ved forløsningen i Kristus Jesus. Uforskyldt: Det greske ord som her er oversatt med uforskyldt, er i Joh 15,25 gjengitt med ordene uten grunn. Det vil si at Gud ifølge det som her står skrevet, feller frifinnelsesdom over oss, ugudelige og urettferdige syndere og erklærer oss for fullkomment rene og rettferdige for seg, uten at det fins noen grunn til det hos oss. Det skjer ikke på grunn av hva vi selv har vært eller gjort. Det skjer uten at det fins noe grunnlag i noe av det vi nå er og gjør. Det skjer også uten å ta hensyn til hva vi engang ved Guds nåde og Den Hellige Ånds kraft skal bli. Den syndstilgivelse og den rettferdighet det her er tale om, gis oss av Gud som en ufortjent gave. Av Hans nåde: Dette uttrykk understreker enda mer at Guds rettferdighet blir tilregnet oss og gitt fritt og for intet = gratis, uten noen form for motytelse fra vår side. Guds rettferdiggjørelse av oss har sin grunn alene i Guds eget hjerte, i Hans helt ufortjente godhet og gunst imot oss. Ved forløsningen i Kristus Jesus: Om enn vi rettferdiggjøres gratis og uten grunn til det i oss selv, så skjer det likevel ikke uten grunn i det hele tatt eller uten å ha kostet noen noe som helst. Tvert imot! Guds frifinnelsesdom over oss har kostet dyrt og kan alene finne sted fordi prisen for det er betalt! Det skjer alene i kraft av forløsningen i Kristus Jesus, dvs. den løskjøpelse av oss fra syndens, dødens og Djevelens makt som fant sted da Menneskesønnen gav sitt liv som løsepenge for oss (jvf. Mat 20,28). Det var den pris det kostet Faderen og Sønnen å frelse oss fra alle våre synder og fra alle syndens følger i tid og evighet. Det er alene i kraft av Kristi blods utgytelse til soning for våre synder (3,25) at Gud nå på fullt rettferdig grunnlag kan rettferdiggjøre den som har troen på Jesus (3,26). Frelsens vei I kraft av Kristi stedfortredende aktive gjerning å fullføre all rettferdighet (jvf. Mat 3,15 og Gal 4,4-5) og Hans passive fyldesgjørelse for alle våre synder ved sin uskyldige lidelse og død i vårt sted, Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom 8,1). Hvem er så det: hele slekten eller bare en del av den? Alle mennesker simpelt hen eller bare noen iblant dem? Skriftens svar på det spørsmål er helt entydig og klart: Forløsningen i Kristus Jesus er gjort for alle og har gyldighet for alle uten forskjell og uten unntagelse (Rom 5,18-19; jvf. 2 Kor 5,14 og 19 samt 1 Joh 2,1-2). Men den får ikke samme frelsende virkning for alle. Mange får ingen frelsende gave og glede av den. Hvorfor ikke? Når Gud i Kristus har tilveiebrakt forløsning for alle og i evangeliet kunngjort denne frelse som fullbrakt for alle, hvorfor blir så allikevel ikke alle mennesker frelst? Svaret er ganske enkelt dette: Fordi de fleste ikke tror, men håner det de hører. Andre vet gjerne ganske godt om Kristi fullbrakte frelse og holder også det de har hørt for sant. Men selv bryr de seg ikke om det. Den rette kunnskap de 13

14 Dikt 5/2013 har og holder for sant, har ikke ført dem inn i troens frelsende samfunn med Jesus, og så får de heller ingen frelsens gave og glede av det Gud selv har tilveiebrakt for og gitt oss i og med Ham (jvf. Heb 2,1-3 og 10,38-39; Joh 3.36 og 1 Joh 5,11-13). De som det er tilfelle med, står ikke rettferdige for Gud i Kristus, men som fortapte og fordømte for Gud i Adam (jvf. Rom 5,12-21). Det helt avgjørende spørsmål for oss er derfor om vi for Guds åsyn finnes i Adam eller i Kristus for alt, etter om det ene eller det andre er tilfelle med oss, så står vi enten i nåde hos Gud eller også under vrede. Det er derfor intet mindre enn vår evige frelse eller fortapelse som hermed står på spill. Av naturlig fødsel er vi alle i Adam og står dermed i vredens stand hos Gud. Alene ved gjenfødelsens under, dvs. ved troen på Jesus, går et menneske over fra å være i Adam til å være i Kristus og dermed også fra å stå fortapt og fordømt i vredens stand til å stå rettferdig og salig for Gud i nådens stand. Denne avgjørende sannhet kommer entydig og klart til uttrykk gjennom hele Skriften. Hvordan blir så den enkelte av oss på frelsende måte delaktiggjort i den rettferdighet fra Gud som i Kristus er tilveiebrakt for oss alle og i evangeliet kunngjort for oss og gitt til oss alle? Det skjer ved troen alene! (jvf. Rom 3,22,25 og 26). Vel å merke: ikke på grunn av troen, men ved troen på Jesus Kristus. Troen i seg selv er ingenting og makter ingenting. Den har frelsende betydning alene i kraft av Kristus og Hans fullbrakte verk, som vi i troen tar vår tilflukt til, griper og holder om, henger ved og stoler på. Den som gjør det, blir aldri gjort til skamme (Rom 10,11-13). Han har intet å frykte ansikt til ansikt med Gud verken her og nå eller for Guds domstol på den ytterste dag. For den som tror på Jesus, har en nådig Gud og blir rettferdiggjort uforskyldt av nåde ved forløsningen i Kristus Jesus! Ren og rettferdig, Himmelen verdig er jeg i verdens Frelser alt nu. Ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mere i hu. Å, jeg er frelst og salig fordi Sønnen har gjort meg virkelig fri! Fri ifra nøden, dommen og døden. Amen, halleluja! (Ole Brattekaas 1895) (Fra Vejen mellem afvejene DBI 1981, Shafan Oversatt fra dansk) o Betre heime! Av Henrik O. Stokkenes Vi slepp ikkje unna sorger, Bekymringar kjenner vi vel! Det finst så mykje i livet, Som vil forstyrre og plage vår sjel! Uro for framtida har vi. Vi ynskjer å jage det bort. Men så kjem det snikande på oss, Og freden vår kjem så til kort. Kast suta for morgondagen På Han som har alt i si hand! Han tok på seg syndeskulda Og set det brotne i stand! Det fins ikkje sorger i Himlen! Det fins ikkje vondskap og svik! Der får vi kvite klede Og vert vår Frelsar lik! Der skal vi syngje i koret, Eit jublande lovsongsbrus! Dei frelste er samla heime, For alltid i Herrens hus! 14

15 5/2013 Bokklipp Vokt deg for den åndelige søvnen! Av Carl Olof Rosenius I Mat 25,5 sier Jesus om de ti jomfruer - både om de kloke og de dårlige - at da brudgommen ga seg tid, slumret de alle inn og sov. Dette ser vi også nå: Det hersker en ubegripelig søvnaktighet og lunkenhet iblant oss. Verden er død, sikker og forstokket. Hykleren bedrar seg selv år etter år med falsk kristendom og falskt håp. De vakte og troende blir glemsomme, søvnige og gjør usikre skritt, stanser på halvveien eller vender helt tilbake til åndelig død. Og årsaken er at brudgommen gir seg tid. Tiden faller lang og ensformig. Det skjer ikke noe underlig og usedvanlig, den ene dag er som den andre, det ene år som det andre, og det skjer ikke noen tegn på Herrens gjenkomst. De ugudelige trives og fryder seg i medgang, ser lykkelige, glade og trygge ut. Det blir gjort narr av dem som frykter Herren, de kommer ut for ulykker og motgang. Man forsømmer Guds ord og bønnen. Når de levende kristne blir søvnige, viser det seg på den måten at det åndelige synes ringe og mindre viktig for dem. De blir tilfreds med seg selv og stoler på seg selv. De er ikke tynget av synden, det er ikke noen strid mellom ånd og kjød, ingen frykt for fienden, ingen mistanke til seg selv -- som Peter hadde det da han forsikret om at han ikke skulle fornekte Jesus, eller David, som kastet lettsindige blikk på kvinnen uten å frykte noen fare. Men det som skiller den levende kristne fra den døde, er: Den første blir snart bekymret over seg selv, de får et blikk fra Frelseren som vekker dem, og går ut og gråter bittert. Når Gud må bruke utvortes ting som skal tukte dem, tar de advarslen og til hjerte, bekjenner sin synd og vil bli annerledes. Derimot er det tegn på at søvnen og sikkerheten er gått over til død, eller er tegn på falsk kristendom, når man fremdeles er tilfreds og trygg, ikke lar seg advare, men gjemmer, nekter og forsvarer synden. Eller de kan som de dårlige jomfruer ligne de kloke i alt det utvortes, men har ikke nådens liv og erfaring. De hører, de leser, de tror at tusen andre er bedratt, men de frykter ikke forat det kanskje kan være dem selv. De hører om tegnene på denne tilstand, men slår det bort. Det mest slående eksempel på denne tilstand er vel Judas. Han var en Jesu disippel. Han ble forherdet på den måten at han litt etter litt vendte seg til synden.tyveriene hans økte litt etter litt. For en Jesu disippel må først begynne med en liten synd, før han er i stand til å begå de største. Således er han den siste kvelden så forblindet at han kan høre Jesu ord: Ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født - uten å forskrekkes, kunne holde fast på sin forferdelige beslutning, kunne hilse sin herre med et kyss da bødlene la hånd på ham. Her ser vi hvordan forstanden er helt koblet ut når hjertet er forstokket. Av dette kan vi lære det som Luther uttrykker slik: Den som ikke frykter for seg selv, har mest grunn til å frykte. Han burde forskrekkes. For det er et forferdelig tegn på åndelig død når man ikke har mistanke til seg selv, når man lever i en hemmelig synd, når man ikke anser synden som noe betydningsfullt, eller når man er tilfreds med seg selv. På den annen side er det et utmerket tegn på at man er så våken, at man frykter for seg selv. Ja, de frykter også da når det ingen fare er, de har mistanke til seg selv, er engstelige for å bedra seg selv, er utilfredse med seg selv, og når de holder på å sovne inn, er de mest bekymret. Denne fryktens ånd har man når man våker, og den gjør at fårene holder seg nær til hyrden og kyllingene er bestandig under hønens vinger. De søker daglig Kristi rettferdighet, derfor er de bevart for det som skal komme, og er beredt til en dag å stå for Menneskesønnen. 15

16 Kristen misjon 5/2013 Hva sier Paulus? Derfor er det mange skrøpelige og syke iblant eder; og mange sovner inn. Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. Men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden (1 Kor 11,30-32). Og Jesus sier: Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam (Åp.16,15). Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk! (Mark 13,37). (Fra Veiledning til fred af C. O. Rosenius - Lunde Forlag) o Å dele evangeliet med muslimer Av Hans-Henrik Brix Sharing the Gospel with Muslims ( Å dele evangeliet med muslimer ) er tittelen på en bok av John Gilchrist fra Her noen tanker fra boken som forhåpentligvis kan bli til hjelp for kristne som er opptatt av å bringe evangeliet til muslimene. Gud alene gir vekst Gilchrist konstaterer innledningsvis at det er tøft å drive misjon blant muslimer. Gjennom de siste to århundrer har kristne prøvd å vinne muslimer for Kristus, bare for å erfare at det er ekstremt vanskelig å overbevise muslimer om at Jesus Kristus er deres Herre og Frelser. Mange metoder har blitt foreslått for å gi de ønskede resultater. Vennskapsevangelisering, kontekstualisering og følt-nød-tilnærminger er noen av metodene som er blitt presentert som den beste måten å nå muslimene på. Mens enkel forkynnelse av evangeliet har vunnet mange millioner hinduer og andre folkeslag for Kristus, så synes den å komme til kort overfor muslimer. En uttalelse i en preken understreker det som ifølge Gilchrist er poenget: Du kan ikke bygge Guds rike. Det kan bare Gud, men du kan reflektere Guds rike gjennom ditt vitnesbyrd og liv, jfr. Salme 127,1: Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. Misjonsarbeidet blant muslimer tester kristne alvorlig på dette punkt, sier Gilchrist. Stoler de på at Gud kan gjøre sin fornyende gjerning ved å kalle Ismaels sønner til tro på Jesus Kristus, eller vil de tvinge fram resultater ved å finne menneskelige måter å overtale muslimer til å bli kristne, ofte gjennom metoder som synes å svekke omkostningene ved sann etterfølgelse av Kristus? Apostelen Paulus var meget bevisst på det faktum at bare Gud kan dra mennesker til seg ved sin Ånd, 1 Kor 3,6: Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Gud alene kan gi vekst, Gud alene kan bygge huset, jfr. Jesu lignelse om såkornet i Mark 4, I evangeliseringsarbeidet blant muslimer trenger vi å vende tilbake til det enkle vitnesbyrd om evangeliet hvor man på tomannshånd deler den gode nyhet om frelsen i Jesus Kristus. Det gjelder å gi muslimer evangeliet ved å bruke Guds Ord rett, men det er ingen garanti for resultater. Det må overlates til Gud. Viktige lærdommer fra Areopagos Da Paulus gikk inn i de jødiske synagoger som var spredd utover Hellas og Lille-Asia, kunne han ut fra Skriftene forklare og bevise at Jesus var den lenge ventede Messias. Men da han ankom Aten, befant han seg i helt andre omgivelser. Byen var full av avgudsbilder, og epikureere, stoikere og andre filosofer besøkte ofte markedene. Han var ikke lenger på hjemmebane. Hvordan skulle han forkynne evangeliet for mennesker i et helt annet land, med en helt 16

17 5/2013 Kristen misjon annen kultur og religiøs arv? Da han stod på Areopagos og ble utfordret til å presentere sitt budskap for lokalbefolkningen som oppfattet innholdet i hans preken som en ny, merkelig lære, sa han: Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskrift: For en ukjent Gud. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere (Apg 17,22-23). Det er flere viktige lærdommer i dette korte avsnittet. For det første: Paulus gjorde seg kjent med troen til de menneskene som han ønsket å forkynne evangeliet for. Paulus tok seg tid til å bli fortrolig med bakgrunnen til folket han ønsket å nå. Han så, gikk omkring og fant. For kristne som er engasjert i misjonsarbeid blant muslimer er det derfor viktig å bli kjent med Koranen og deler av Hadith, dvs. normerende overleveringer om profeten Muhammed. Det andre punktet er behovet for å finne en felles plattform for å samtale med muslimer. Her kan vi etablere et kontaktforum og antagelig få større lydhørhet og presentere evangeliet på den trosmessige bakgrunn muslimene har. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere, erklærte Paulus. Et meget fint eksempel på hvordan Jesus selv brukte denne tilnærming, finner vi i hans samtale med den samaritanske kvinnen i Joh 4. Her talte Jesus rett inn i hennes kontekst (begrensede/ ubegrensede ressurser: vann - levende vann). Her ser en hvordan evangeliet kan kommuniseres når det blir presentert på den bakgrunn muslimske troende har og i de forskjellige sammenhenger man kan finne dem. Det er også en tredje viktig lærdom vi kan trekke av Paulus sin samtale med jødene i de lokale synagoger. Han talte med dem ut fra Skriftene (Apg 17,2). Han benyttet seg ikke av illustrasjoner, teologiske forelesninger eller menneskelig fornuft. Han baserte sitt budskap på Guds Ord som er Åndens sverd. Det er levende og aktivt, det trenger gjennom sjelens og åndens dybder, og det er Guds beste middel til å dra de uomvendte til seg. Kraften ligger i Guds ord Paulus la ikke stor vekt på skapelse, kultur eller følsomheten hos sine tilhørere. Han arbeidet med utgangspunkt i Guds Ords kraft, med Den Hellige Ånd som sitt vitne, men han gjorde det på den måten Bibelen selv gjør det. Det kristne vitnesbyrd er ikke i første rekke et forsøk på å overbevise mennesker til å tro på evangeliets sannhet, men det er et kall til alle mennesker om å la seg forlike med Gud ved troen på Jesus Kristus. Akkurat som vi må angre våre synder for å bli Jesu sanne disipler, slik må også muslimer komme til Jesus i sann anger. Det dreier seg ikke bare om et enkelt bytte av lydighet fra Muhammed til Jesus. Det er også å vende seg fra mørket til lyset, fra selvopptatthet til Kristuskonsentrasjon, fra åndelig død til evig liv. Et ekte bibelsk vitnesbyrd vil avsløre muslimens hjerte og sinn og gi ham liv og håp i Jesus. Abrahams eksempel I sin bok gjennomgår Gilchrist systematisk en rekke bibelske personer for å vise hvordan kristne kan vitne for muslimer. I bokens første kapittel om Adam viser forfatteren hvordan Bibelens og Koranens omtale av Adam gir kristne et godt utgangspunkt for å vitne om Jesus som vår stedfortreder, et budskap som er fremmed for islam og den menneskelige natur. Gilchrist sier videre at Abraham og Isak i GT, og Jesu person i NT, er det beste utgangspunkt for en kristen som skal vitne for en muslim. Både Bibelen og Koranen omtaler Abraham som Guds (Allahs) venn, (jfr. 2 Krøn 20,7; Jes 41,8 og Jak 2,23; sura 4:125). Vi skal kort se på hvordan Abrahams liv og eksempel kan være med å åpne muslimenes øyne for evangeliet. I islam er Abraham først og fremst kjent under navnet Allahs venn (Khalilullah). Hvorfor ble Abraham kalt Guds (Allahs) venn? Det gir ikke Koranen noe svar på, men Bibelen lærer oss at det var fordi Abraham trodde Guds løfte om en sønn (1 M 15,6 og Rom 4,18ff). Det var ikke gjerninger, men Abrahams tillit til løftet som førte ham inn i et tillitsfullt vennskap med 17

18 Referat 5/2013 Gud. Dette gir en kristen anledning til å vitne for muslimene om den frelsende tro. Bibelens undervisning om Abraham og Isak gir i det helt tatt mange gode muligheter til å peke på sentrale sannheter i evangeliet. Det gjelder ikke minst beretningen i 1 M 22 der Gud setter Abraham på prøve gjennom befalingen om å ofre Isak, din sønn, din eneste, ham som du har så kjær (v. 2). På Guds befaling ofret Abraham forbilledlig sin eneste sønn, Isak, i tro. Gud sparte Isaks liv i siste liten, men måtte ofre sin egen dyrebare Sønn for vår skyld (1 M 22, v. 8,12 og 16; Rom 8,32). Dette er ifølge Gilchrist det beste eksemplet i GT på Guds frelsende nåde i Jesus Kristus. Én gang i året har muslimene en stor offerfest (Eid ul-adha) der det ofres et dyr til minne om væren Abraham ofret i stedet for sin sønn. Men hver dag minnes vi (kristne) den kjærlighet Gud har til oss, og som viser seg ved at han gav sin egen Sønn som et fullkomment offer for våre synder. Dette evangelium må også muslimene få høre, for det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved. (Apg 4,12). John Gilchrists bok er full med eksempler på hvordan en kristen kan formidle evangeliet til muslimene, og den bekrefter hvor viktig det er for en kristen å leve i Guds Ord og samtidig ha et grunnleggende kjennskap til islam. o Hold fast ved Guds Ord! Av Olav Hermod Kydland Rapport fra Audnastrand Stiftelsen På Bibelens Grunn (Bibelsk Tro) holdt sin årlige Bibelsamling på Audnastrand leirsted i Lindesnes kommune juli 2013 for 18. gang. Både innmeldte deltakere og folk fra bygdene omkring var samlet for å høre Guds ord. Talere var Gunnar Nilsson fra Sverige og Immanuel Fuglsang fra Danmark. Torvald Kjetilstad fra Suldal i Rogaland deltok med sang. Vi er takknemlige til Herren Gud for at vi fikk anledning til å lytte til en klar forkynnelse av Guds hellige ord ved taler, vitnesbyrd og sang i disse dager. Ordet ble forkynt til oppbyggelse, formaning og trøst. Det er et mål for Stiftelsen På Bibelens Grunn å stå på samme grunn som de kristne i aposteltida ved å holde fast ved apostlenes lære, samfunnet av de hellige, nattverden og bønnene slik som det står skrevet i Apg 2,42: De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Noe av det viktigste i dag, hvor sekulære ideologier og kristendomsfiendtlige religioner og livssyn kjemper om gunst og innflytelse, er å holde fast ved apostlenes lære. I dag oversvømmes vi av bibelkritisk teologi hvor Bibelens lære omtolkes, tilsidesettes og forkastes både på det dogmatiske og etiske plan. Men Bibelen advarer både mot å legge noe til Skriften eller trekke noe fra (Åp 22,18-20). - Guds ord sier nei til kvinnelige prester og hyrder. Å leve i homoseksuelle forhold fører til tap av Guds rike (1 Kor 6,9-10). I stedet for å bøye seg for Herrens profeter og apostler, diskuterer mange i dag med dem og bringer fram tidsåndens utallige løsninger som er i samsvar med det gamle menneskets tanker. Syndens alvor avsvekkes og bagatelliseres. Guds hellighet devalueres, og lovens krav avsvekkes eller er helt fraværende i forkynnelsen (antinomisme). Følgelig har ikke mange bruk for frelsens budskap. Lignelsen om såmannen, som det også ble 18

19 5/2013 Referat talt om, avspeiler Ordets skjebne i de forskjellige hjertene hvor den onde røver det som er sådd, og tidens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet slik at det blir uten frukt. Bare det som er sådd i den gode jord, bærer frukt (Mat 13,18-23). Et sunt og sant kristenliv må alltid ha sin basis i Den hellige Skrift, hvor Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, og hans forløserog stedfortredergjerning er sentrum til frelse for enhver som tar imot evangeliet ved tro. Men den som ikke vil tro på Jesus Kristus, kommer til å gå fortapt uten håp om frelse. Evangeliet må forkynnes rent og klart, synd og nåde, i form av lov og evangelium til vekkelse og nytt liv, oppbyggelse, tukt, trøst og evig salighet. Nikodemus fikk høre av Jesus at menneskene måtte fødes på ny. For uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike (Joh 3,5). Himmelforventingen preget bibelsamlingen både i taler, vitnesbyrd og sang. Vi er gjester i denne verden, men målet er himmelen. Vårt håp er en dag å møtes i det nye Jerusalem. Sangeren sier det slik: Skal vi møte våre kjære, Se dem glade der igjen? Evig sammen med dem være, Aldri i skilles venn fra venn? (Nr 919 v. 5 i Sangboken). Jesus, styr du mine tanker, Jesus, la meg leve så at hvor jeg i verden vanker, et Guds barn jeg være må! La meg leve mine dager deg til ære, meg til gavn, Og så dø når deg behager, i ditt kjære frelsernavn. (Elen Opdal Bemhøft, ca Nr. 911 i Sangboken) NY! Jesus er veien til himmelen 3. utgivelse med Unge Røster fra Namsos. Kan bestilles via våre nettsider: Kan også bestilles ved å skrive til: Bibelsk Tros kassettjeneste Postboks 116, 4311 Hommersåk Kr 200,- 19

20 Bokklipp / Vitnesbyrd og tjeneste 5/2013 Hva skjer når du ber? Av Hans Erik Nissen Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen seg (Luk 3,21). Hva skjer når du ber? Du må ikke gi etter for fristelsen til å tro at bønn bare er ord. Kanskje synes fornuften at det er slik. Kanskje føler du det slik. Men Guds ord sier noe annet. Da Jesus bad, åpnet himmelen seg. Slik var det i Jesu liv, og det er om å gjøre for ham gjennom sitt ord å forsikre oss om at hvert eneste Guds barn lever under en åpen himmel. Jesus sier til Natanael: Dere skal se himmelen åpnet. Da den rasende folkemengden steinet Stefanus, gikk dette Ordet i oppfyllelse. Da så han himmelen åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd. Og Johannes opplevde det samme da Jesus gav ham de mektige synene på PatMos En dør var åpnet inn til himmelen. Det er Jesus som har åpnet himmelen. Vi kan ikke gjøre det. Men det er heller ikke nødvendig. Det er allerede gjort. Det hindrer oss ikke i å se sammenhengen mellom bønnen og den åpne himmelen. Det er ikke ditt og mitt navn som åpner den. Gud har gitt deg navnet Jesus. I det navnet får du komme. Kom derfor frimodig. Hold deg ikke tilbake, for du er ventet av Gud. Johannes så bønnene til de hellige samlet i gullskåler i himmelen. Dette er uttrykk for hvor dyrebar bønnen er for Gud. Mon det ikke er en sammenheng mellom åndsfattigdom og manglende bønn? Når bønnen forstummer på en kristens lepper, holder den åndelige fattigdommen sitt inntog. Lær av Jesus. Bare én gang blir det nevnt at himmelen åpnet seg mens han ba. Men han visste at hans Far alltid hørte ham. Derfor var livet hans gjennomtrengt av bønn. I himmelen vil du få se at bønn i Jesu navn setter himmelske krefter i bevegelse. Her på jord må du vandre i tro. Stol på alle Guds løfter. Gjør bruk av bønneretten. Du ber under en åpnet himmel, og den som ber, han får. Det har Jesus sagt. (Hentet fra Ett er nødvendig 2. juli side 230. Lunde forlag 1991) o Noen tanker om lekmannsarbeidet og veien videre Av Olav Hermod Kydland Innledning Det frivillige lekmannsarbeidet har fra Hans Nilsen Hauges dager gjort en betydelig innsats på flere områder og vært til velsignelse for land og folk. Det karakteristiske for denne bevegelse har vært en usvikelig troskap mot Guds Ord og arbeidet for sjelers frelse. Vi har mye å lære av våre tidligere veiledere og forkynnere. Guds ord minner oss også om dette i Heb 13,7: Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere. Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter deres tro. Guds ord oppfordrer oss til å legge merke til hvordan det gikk dem til slutt. De holdt fast ved Jesus Kristus til den dagen de døde. Vi må følge etter dem i den samme og sanne tro. I dag må vi konstantere at lekmannsbevegelsen er i krise. Liberale eller bibelkritiske tanker har fått innpass og gjør sin nedbrytende gjerning, både hos den enkelte og i de troendes forsamling. 20

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9) Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek. 1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

I. MOTTAKELSE TIL DÅP

I. MOTTAKELSE TIL DÅP Forslag til dåpsliturgi i hovedgudstjenesten til KR sept 2010 etter BM-vedtak I. MOTTAKELSE TIL DÅP Dåpssalmen kan synges her, før skriftlesningen, før forsakelsen og troen som avslutning på dåpshandlingen.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kap. 32 Ved Faderens høyre hånd

Kap. 32 Ved Faderens høyre hånd Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 32 Ved Faderens høyre hånd Etter sin død og oppstandelse hadde Jesus tilbrakt 40 dager sammen med de menneskene som trodde Han var den lovede Messias (Apg. 1,

Detaljer

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham. *JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017

Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017 1 Mottakelse til dåp L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede bringer vi i dag dette barnet/disse barna til Gud

Detaljer

Ordinasjon. Fremstilling. Bønn

Ordinasjon. Fremstilling. Bønn Fremstilling Leddet ledes fra prekestolen. Ordinasjon Prost En ny arbeider i vår kirke fremstilles for oss i dag: Kandidat i teologien, Hanne Kristin Sørlid er kalt til tjeneste som kapellan i Oslo bispedømme.

Detaljer

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN

EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN Jesus sa:< Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør> Kol.2:13. Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

10: For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

10: For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Rom 10, 10 10: For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Først legger en merke til hvordan Paulus nå nevner troen og bekjennelsen i deres rette rekkefølge. Når han

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet: Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes 1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

VÅR TRO OG BEKJENNELSE

VÅR TRO OG BEKJENNELSE VÅR TRO OG BEKJENNELSE På denne siden vil du finne vår tro og bekjennelse. Det som er viktig for oss er at vår tro er den samme som den Bibelen representerer. Den Hellige Skrift (2 Tim 3:16, 2 Pet 1:20-21)

Detaljer

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2017 1 Mottakelse til dåp L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. ELLER L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn: Vår skaper,

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.

26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob. Rom 11, 26-27 26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob. 27: For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort

Detaljer

Job 30,26 26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke.

Job 30,26 26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke. 1. Mos 1, 1-5 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud så at lyset

Detaljer

SIONS BERG DET NYE JERUSALEM PÅ JORDEN-

SIONS BERG DET NYE JERUSALEM PÅ JORDEN- - SIONS BERG DET NYE JERUSALEM PÅ JORDEN- - En usynlig Stad, men likevel virkelig- -Men den er ikke av denne verden- Johannes skrev: At han så den hellige Stad, Det nye Jerusalem komme ned fra Gud og ut

Detaljer

Dåp Skaunmenighetene

Dåp Skaunmenighetene Dåp Skaunmenighetene Revidert dåpsliturgi 2015 Revidert dåpsliturgi 2015 1 1 Mottakelse til dåp I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. I dag skal NN/(antall) barn bli døpt. I tillit og glede bringer

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Storsøndag. Misjonshuset. En stor familie sammen Far og mor, søster og bror, liten og stor? Søskenfellesskap? Gud som Far!

Storsøndag. Misjonshuset. En stor familie sammen Far og mor, søster og bror, liten og stor? Søskenfellesskap? Gud som Far! Storsøndag Misjonshuset En stor familie sammen Far og mor, søster og bror, liten og stor? Søskenfellesskap? Gud som Far! Dåp inngangen til Livet Israelsfolkets dåp «Alle ble døpt til Moses i skyen og i

Detaljer

Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017

Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017 Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017 1. lesning 5 Mos 8,2 3.14b 16a Han gav deg en mat som hverken du eller dine fedre kjente til Moses talte til folket og sa: Kom ihu

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme.

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Hvordan får vi Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Jeg kunne kanskje ha holdt en undervisning og foredrag om aktiviteter vi kan gjøre for å vinne mennesker

Detaljer