Færre får morsmålsopplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Færre får morsmålsopplæring"

Transkript

1 Nr 9 - november 2012 Færre får morsmålsopplæring side år SL-prosjekt i Romania side 4 Ny etisk plattform for lærere side 6 7

2 leder I skolen SL i Romania 4 Morsmålslærere I reportasjen om morsmål i dette nummeret av I skolen forteller morsmålslærere i Bergen om sin hverdag, som ofte er et kappløp med tiden for å rekke over alle oppgaver. De har også tett kontakt med foreldre utenfor klasserommet, ofte etter ordinær arbeidstid. Skolenes landsforbund (SL) har mange morsmålslærere som medlemmer. Forbundet jobber for at de skal få bedre lønn og arbeidsforhold, og har bistått flere av dem i vanskelige saker knyttet til oppsigelser og overtallighet. En ny veileder til tillitsvalgte omkring i landet gir råd om hva som kan gjøres for å verne om morsmålslærerne. Den er nå ferdig og presenteres i dette bladet. Antall elever i Norge som får morsmålsundervisning er på få år omtrent halvert. Det går fram av tall fra Nasjonalt kompetansesenter for flerkulturell opplæring (Nafo) i et intervju med I skolen. Utviklingen skjer til tross for at morsmålsopplæring ifølge forskning er gunstig for barns utvikling. Kunnskapsdepartementet kan ikke forklare årsaken til denne utviklingen, men peker på at det i dag trolig satses mer på tospråklig assistanse i barnehagene. Blant fagfolkene er det ulike syn på betydningen av morsmålsundervisning. Våre naboland Sverige og Danmark går ulike veier. I Sverige, som satser mer på morsmålsundervisning i skolen, gjør minoritetselever det bedre i Pisa-tester enn i Danmark, som i likhet med Norge satser mer på at barn skal lære landets offisielle språk i barnehagen. Hva mener egentlig politikerne, og hvorfor skjer den utviklingen vi registrerer uten at Kunnskapsdepartementet har gitt noen offisielle føringer på hva norske myndigheter vil med morsmålsundervisningen? november går tidenes første nasjonale konferanse om morsmål i Norge av stabelen i Bergen. Det er å håpe at den vil bidra til å skape en offentlig debatt om et viktig tema. Sidsel Valum Dronning Sonjas skolepris 2012 Dronning Sonjas skolepris for 2012 er tildelt Fagerlund skole i Ringsaker kommune i Hedmark. Skolen arbeider systematisk for å gi gode utviklings- og læringsvilkår for alle elever. Samtidig legger den stor vekt på forebyggende arbeid. Tv-aksjonen 2012 Arbeidsutvalget (AU) i forbundsstyret til Skolenes landsforbund (SL) har bevilget én krone per medlem til årets tv-innsamling til Amnesty, til sammen 6162 kroner. SL Karmøy har bevilget 2000 kroner til tv-aksjonen. Ny leder i Alta Merete Kurrak, lærer ved Alta videregående skole, er valgt til ny leder for SL Forening Alta i SL Finnmark. SL får nytt telefonnummer Skolenes landsforbund i Oslo får nytt telefonsystem og nytt sentralbord. Det nye telefonnummeret til forbundets kontor i Folkets Hus er Det nye nummeret vil også være å finne på hjemmesidene til SL: Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Morsmål i skolen Side 7 11 SL-støtte til Romania Side 4 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Foto: Fsli Slåss for naturbruk Side Redaktør: Sidsel Valum Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Foto: eivind senneset Foto: sidsel valum Annonser: Lillian Lindberg Tlf / Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Forbundslederen mener 6 Profesjonsetikk 6 Språkpris 12 Tillitsvalgt 13 Spør SL 19 Yrkes-NM 20 Nr 9 - November 2012 Færre får morsmålsopplæring side 7 11 SL-prosjekt i Romania side 4 Ny etisk plattform for lærere side år FORSIDEN: I Bergen har morsmålslærere travle dager med jobb på flere skoler, og dårligere ordninger enn mange andre lærere. Bruken av morsmålslærere i skolene er kraftig redusert siden Er det riktig vei å gå? Redaksjonen avsluttet: 6. november Neste nummer: 12. desember 2012 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Foto: evind senneset 2 I skolen I skolen

3 internasjonalt internasjonalt Soldaritet med land i krise 15 prosjekter i regi av LO og LOs forbund har fått tilsagn om støtte fra EØS-finaniseringsordningen. Støtten er i underkant av 20 millioner kroner. LO har i mange år jobbet for at en større del av den norske «EØS-kontingenten» skal tilfalle våre samarbeidspartnere i nye EUland. Vi er LÆRERE: Rumenske lærere i protest mot nedskjæringer i desember Foto: FSLI glad: Vi er svært glad for at våre prosjekter ble godkjent, sier LO-leder Roar Flåthen. derfor svært glad for at alle våre prosjekter ble godkjent, sier LO leder Roar Flåthen. Det er stor spennvidde i ulike aktører som får tilgang på midlene. Det er ingen tvil om at regjeringen har gjort ord til handling for å sette anstendig arbeid på den europeiske dagsorden. Dette er midler som kan bidra til å styrke arbeidslivet i europeiske land som opplever krisetid og press på faglige rettigheter. Gjennom denne satsingen vil vi eksempelvis støtte tillitsvalgtsopplæring, helse-, miljø- og sikkerhetsopplæring, sosial dialog og ikke minst to viktige prosjekt som rører ved krisens kjerne, hvordan ungdom kan få et liv i arbeid, sier LOlederen. Tekst: TORGNY HASÅS/LO-AKTUELT Foto: bjørn a. grimstad, lo media Støtte til lærere i Romania Skolenes landsforbund skal delta i et toårig LO-prosjekt i Romania i samarbeid med rumenske fagorganisasjoner for å bygge opp HMS-arbeid og sosial dialog på arbeidsplassene i barnehager og skoler. Tekst: SIDSEL VALUM Innovasjon Norge bevilget i slutten av oktober nær 1.7 millioner kroner til det toårige LO-prosjektet rettet mot skoler og barnehager i Romania, som Skolenes landsforbund skal delta i. Prosjektet er ett av 15 prosjekter som LO har mottatt støtte til gjennom EØS-finaniseringsordningen. Vi synes det er veldig fint at dette prosjektet ble innvilget. Det kan bli et spennende prosjekt. For Skolenes landsforbund er det interessant å delta i et nytt land for oss, og å være med å bygge opp noe som kan gi bedre arbeidsmiljø for lærere, sier forbundssekretær Gunnvor Sen. Hun deltok på et forberedende møte i Bucuresti med de rumenske samarbeidsorganisasjonene på nyåret. Arbeidsutvalget i forbundsstyret har vedtatt at Gunnvor Sen skal representere SL på oppstartsmøte for prosjektet i Bucuresti 27. november. Gunnvor Sen Foto: Erik M. Sundt HMS-håndbok Målet for prosjektet er blant annet å styrke arbeidet med HMS og dialog på arbeidsplassen i skoler og barnehager, hvor medlemmer av den rumenske lærerorganisasjonen FSLI jobber. Det er FSLI som har ønsket seg temaet for prosjektet. LO inviterte rundt nyttår Skolenes landsforbund til å delta som medpartner. Hovedpartnere i prosjektet skal være norsk LO og rumenske CSDR, som tilsvarer LO i Romania. FSLI er tilknyttet CSDR, og deltar som medpartner i Romania. Det er kjekt å kunne være med på å dra i gang et prosjekt hvor vi kan bruke noen av våre erfaringer fra HMS-arbeid i undervisningssektoren. Det er bra hvis vi kan gjøre en forskjell for et personale som vi skal ha prosjektet sammen med, i et land med svak lovgivning og vanskelige arbeidsforhold, sier forbundsleder Stein Grøtting. Han understreker at lærerorganisasjonen FSLI i Romania er et søsterforbund innenfor de samme internasjonale organisasjonene som Skolenes landsforbund er medlem av. Vi er engasjert i alle spørsmål som gjelder våre kollegers lønns- og arbeidsforhold også internasjonalt, sier forbundsleder Stein Grøtting. Krisa rammer utdanning i Europa Arbeidsvilkårene til lærere og kvaliteten på utdanningen er alvorlig svekket i mange land som følge av den økonomiske krisa, ifølge lærerorganisasjonen European Region of Education International (ETUCE). Tekst: SIDSEL VALUM Den europeiske grenen av den verdensomspennende lærerorganisasjonen Educational International (EI) European Region of Education International (ETUCE) bistår lærerorganisasjoner i mange land i kampen for å bevare faglige rettigheter og kvaliteten på utdanningen, og jobber aktivt for å finne andre strategier enn økonomiske nedskjæringer for å hjelpe landene ut av krisa, som for eksempel å modernisere yrkesopplæringen. ADVARER: Plakat fra den internasjonale lærerorganisasjonen Educational International (EI) som distribueres på flere språk, også på norsk. «Ekstremt urovekkende» Mens økonomien i USA og en del land som beskrives som «emerging economies» (for eksempel Brasil, India, Kina, Russland og Tyrkia) viser tegn til en forsiktig bedring, forblir situasjonen i Europa ekstremt urovekkende. Det slås fast i aktivitetsrapporten til ETUCE for årene Rapporten legges fram på en ETUCE-konferanse i Budapest i Ungarn i slutten av november, hvor leder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund er blant de norske deltakerne. Alle kriserammede europeiske regjeringer synes å ha møtt krisa med å kutte i offentlige utgifter noe ETUCE mener har vært fruktesløst til nå og som ifølge rapporten også er blitt en trussel for offentlige tjenester, og da i særdeleshet utdanningssektoren og framtida for den oppvoksende generasjon. Degradering av lærerprofesjonen ETUCE har nøye overvåket utviklingen i alle de europeiske landene siden begynnelsen av den globale økonomiske krisa i «Den nåværende økonomiske og finansielle krisa synes endeløs. Kolleger i mange land har blitt rammet av kutt i lønninger og pensjoner, så vel som av nedskjæringer i andre goder. Denne rapporten refererer til en rekke undersøkelser som ikke bare avdekker økonomiske nedskjæringer, men også en begynnende dedgradering av vår profesjon,» skriver direktøren for ETUCE, danske Martin Rømer, i forordet til rapporten. Rapporten forteller også om skolenedleggelser, svekking av fagforeninger for lærere og angrep på framforhandlede rettigheter i mange land, som følge av den økonomiske krisa. Plakatdesign: Natacha Bustos Magalhaes 4 I skolen I skolen

4 forbundslederen mener morsmål Profesjonsetikk på dagsordenen Forbundet har i lang tid arbeidet sammen med de andre lærerorganisasjonene med sikte på å utarbeide en felles etisk plattform for lærerprofesjonen. Dette arbeidet er nå fullført, og landsstyret vårt vedtok i september tilslutning til plattformen. Vi har lenge hatt yrkesetiske retningslinjer nedfelt i vårt utdanningspolitiske handlingsprogram. Det som er nytt er at vi nå har fått en felles plattform for etisk refleksjon over yrkesutøvelsen som gjelder hele lærerprofesjonen uavhengig av fagforeningstilknytning. Forpliktelse på plattformens og våre prinsipprogrammer verdier ligger til grunn for å holde fast på og utvikle vår profesjonalitet for å gi god opplæring og sikre at utdanningssystemet fungerer demokratisk og inkluderende. Nå som plattformen er vedtatt starter det virkelige arbeidet med å ta den i bruk. Jeg er overbevist om at det vil skje med stort engasjement ute på arbeidsplassene, og jeg ønsker dere alle lykke til! «Det som er nytt er at vi nå har fått en felles plattform for etisk refleksjon over yrkesutøvelsen som gjelder hele lærerprofesjonen uavhengig av fagforeningstilknytning.» Stein Grøtting, leder i sl Foto: Bo Mathisen Lærerprofesjonens etiske plattform Vi er én profesjon av førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med. Plattformen er et felles grunnlag for å videreutvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet. Alle førskolelærere, lærere og ledere har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper. Lærerprofesjonens grunnleggende verdier Menneskeverd og menneskerettigheter Vårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole. Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for trygghet og omsorg er grunnleggende. Profesjonell integritet Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte. Respekt og likeverd Den enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer. Personvern Overholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er avgjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopplysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet. Lærerprofesjonens etiske ansvar I møte med barnehagebarn, elever og foresatte Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende. Førskolelærere, lærere og ledere: fremmer alle barnehagebarn og elevers muligheter for lek, læring og danning arbeider for å være faglig og pedagogisk oppdatert er omsorgsfulle og bevisste makten en har i kraft av rolle og posisjon er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering fremmer likestilling og likeverd møter barnehagebarn, elever og foresatte med respekt griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem møter kritikk med åpenhet og faglige argumenter For arbeidsplassen Vi er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværende voksne i barnehagebarn og elevers liv. Som kollegium har vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet. Kollegiet: tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings- og forskningsmiljøer skaper og deltar i en positiv samhandlingskulturder alles synspunkter lyttes til og tas på alvor er lojale mot egen institusjons mål og retningslinjer så langt disse samsvarer med samfunn mandatet og vår profesjonsetiske plattform arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra berørte parter respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene for egen faglighet støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige utfordringer i arbeidet tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner Vi er forpliktet av verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov- og planverk. Den enkelte førskolelærer, lærer og leder deler profesjonens ansvar for å fremme barnehagen og skolens formål. Profesjonen: viser mot og målbærer tydelig samfunnsmandatet bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander tilstreber godt samarbeid, uten at vi påtar oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fag- og kompetansefelt går ikke på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskapsgrunnlag eller lærerprofesjonens etiske plattform Førskolelærere, lærere og ledere er forpliktet på denne plattformen og kan aldri unndra seg sitt profesjonelle ansvar. Frykter «hvitvasking» av lærerstanden Skolenes landsforbund (SL) har laget en veileder til tillitsvalgte, med forslag om hva som kan gjøres for å sikre morsmålslærerne forutsigbare tilsettingsforhold. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ERIK M. SUNDT Vi merker at morsmålslærere mange steder presses ut av stillingene sine. Det foregår en «hvitvasking» av personalet når morsmålslærere som kan ha jobbet i skolen i opp til 18 år, må gå over til å jobbe som for eksempel assistenter i SFO, sier nestleder Anne Finborud i SL. Anne Finborud Veileder Skolenes landsforbund har mange morsmålslærere som medlemmer. Anne Finborud har ledet arbeidet med å lage veilederen. Forbundsstyret vedtok 2. november enstemmig å gi sin tilslutning, og veilederen blir nå sendt ut til tillitsvalgte omkring i landet. Jeg håper at tillitsvalgte leser den nøye, og gjerne tar den opp til skolerende drøfting på foreningsog fylkesstyremøter. Vi ønsker med dette å oppfordre til at tillitsvalgte skal jobbe mer forebyggende. Det kan i noen tilfeller skje ved å fremme krav om etterutdanning for morsmålslærere, slik at de får fullført utdanninga si og søkt seg over på ordinære lærerstillinger, sier Finborud. Hun legger til at mange av morsmålslærerne mangler kun få studiepoeng for å oppnå godkjent lærerutdanning. Skolenes landsforbund ber tillitsvalgte ta kontakt med morsmålslærere og kartlegge den enkeltes utdanning, praksis og tilsettingsbrev. Bakgrunn «Skolenes landsforbund får stadig oftere henvendelser fra tillitsvalgte om morsmålslærere som blir utsatt for en urettmessig personalpolitikk,» heter det i begrunnelsen til SL for at det nå legges fram en slik veileder. Det vises til at rektorer og kommuner som har hatt bruk for en morsmålslærer i drøyt ti år, plutselig hevder at det ikke er bruk for dem lenger og begrunner dette med at de har for smal utdanning. «I enkelte av disse tilfellene blir det også begrunnet med at de kan for dårlig norsk. Mange morsmålslærere har unnlatt å søke overføring til annen lærerstilling når dette har vært ledig og nå blir det brukt mot mange av dem at skolen trenger andre med bredere kompetanse,» skriver SL. Rektorer i flere kommuner har på dette grunnlaget foreslått å overføre morsmålslærere til assistentstillinger, overført til andre skoler eller gitt varsel med påfølgende oppsigelse. Forbundet har bistått en rekke tillitsvalgte i slike saker og viser til at det gjøres mye bra arbeid av lokale tillitsvalgte. 6 I skolen I skolen

5 morsmål morsmål Lite tid, mykje arbeid FRÅ RUSSISK TIL NORSK: Vasilisa (10) og morsmålslærar Galina Bjugan. Morsmålslærarar havnar ofte mellom to stolar, seier Rune Nielsen, hovudtillitsvalt i SL Hordaland. Fleire arbeider på meir enn 10 ulike skular, men får ikkje kompensasjon for byrdene dette medfører. Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: EIVIND SENNESET Morsmålslærar i russisk Galina Bjugan brukar kroppsspråket sitt flittig, for å vise kva «store øyrer» og «tynne bein» er. Elevane i klasserommet pendlar mellom kyrillisk og latinsk alfabet i skrivebøkene sine. På timeplanen i dag står norsk grammatikk, og dei tre jentene Anastasija (10 år), Anastasija (11 år) og Vasilisa (10 år) undrar seg over at ein brukar rare verb som «er» og «har» på norsk. På russisk seier ein nemleg «eg elev» og «hos meg ei syster» utan desse uvante verba. Grieghallen med si markante arkitektur er nærmaste nabo, og snøen glitrar på fjelltoppane rundt byen. I naboklasserommet underviser Barbara Melander i engelsk. Me har fem timar som skal strekke til både morsmålsopplæring, fagopplæring på morsmål og norsk, og dette er knapt, seier Barbara Melander, og får støtte frå kollega Bjugan. Både Galina Bjugan og Barbara Melander er medlem av Skolenes landsforbund (SL). Fem knappe timar Timane me har til rådigheit har blitt færre og færre, meiner Melander, og viser til at det er mange behov som FLEIRE SPRÅK: Noppakun (11) og Sinsarut (12 år) har undervisning i thai. Til høgre Tijesuni (8) og morsmålslærar Barbara Melander. skal dekkast innanfor den tilmålte tida. Morsmålslærarane skal hjelpe elevane dersom det oppstår språkhindringar i høve til leksene, og dei skal introdusere sentrale omgrep i fag som norsk og matte, i samarbeid med faglærarane. I tillegg underviser dei i morsmål, ofte med bruk av eit anna alfabet enn det latinske. Me er også bindeleddet mellom foreldre og skule, og me tar ofte telefonen heim dersom det har skjedd ei episode på skulen ettersom me kan språket til foreldra, legg Galina Bjugan til. Ho meiner at mange morsmålslærarar har ein byrdefull arbeidssituasjon, men at dei ikkje får kompensasjon for dette. Rektorane på dei ulike skulane administrerer ressursar til lærarar som har særskilde byrder i arbeidet. Mange av oss morsmålslærarar opplever at talet på undervisningstimar er for stort, ettersom mange arbeider på fleire ulike skular, fortel ho. I tillegg står me som arbeider med morsmålsopplæring overfor ein situasjon der få undervisningstimar skal strekke til mange oppgåver. Byrdefullt arbeid SL Hordaland arbeider for at morsmålslærarar skal få økonomisk kompensasjon dersom dei arbeider på meir enn to skular, og at kompensasjonen skal auke for kvar skule. I tillegg arbeider SL Hordaland for redusert undervisningstid dersom talet på skular er høgt. Talet på undervisningstimar er 26, uavhengig av om morsmålslæraren arbeider på to eller ti skular, seier hovudtillitsvalt i SL Hordaland Rune Nielsen, og meiner at denne situasjonen er lite haldbar. Korleis skal morsmålslærarar få tid til å samarbeide med kontaktlærarane i dei ulike faga når dei dreg til og frå så mange skular? undrar Nielsen seg. Morsmålslærarane er generelt sett lite inne på kvar skule, og får i liten grad gjort arbeidssituasjonen sin synleg for rektorane. Konsekvensen er at dei i liten grad får kompensasjon, seier Rune Nielsen. I klasserommet Er det vinter eller er det haust? spør ein morsmålslærar i thai elevane sine i eitt av klasseromma på Nygård skule. Elevane frå Thailand har aldri opplevd vinter i Noreg tidlegare, og er ikkje sikre. Det kjennes kaldt ute, men er det vinter? Det er mange ting som skal lærast det komande året. LÆRELYST: Frå venstre Supharat (11) og Nunipat (11). SNART VINTER: Nye ord skal lærast. 8 I skolen I skolen

6 morsmål morsmål Minoritetselevar i Sverige gjer det bra Forsking viser at morsmålsopplæring er gunstig for minoritetsspråklege barn. Likevel ser ein at talet på elevar med morsmålsopplæring går ned. Kvar går vegen vidare? Tekst: INGELIN WESTEREN Svensk som andrespråk er eit sjølvstendig fag som ein kan gå opp til eksamen i, seier seniorrådgjevar Sunil Loona ved Nasjonalt kompetansesenter for fleirkulturell opplæring (Nafo). Han legg til at svenske kommunar pliktar å gje morsmålsundervisning dersom fleir enn fem elevar med same morsmål ynskjer det. NEDGANG: Talet på elevar med morsmålsopplæring går ned. Ber frukter Minoritetsspråklege elevar i Sverige oppnår betre resultat på Pisa-undersøkingar, samanlikna med til dømes i Danmark, der morsmålsopplæring har vore nedprioritert av omsyn til opplæring i dansk og dansk kultur. Dette kan tyde på at morsmålsopplæring ber tverrfaglege frukter. All forsking viser at morsmålsopplæring er gunstig for barnet si utvikling, og eg tvilar på om ein finn forskingsbaserte argument som hevdar at morsmålsopplæring er ei byrde for minoritetseleven, seier han. Sunil Loona er bekymra over at talet på elevar med morsmålsopplæring har gått ned frå 6503 i skuleåret til 2484 i Færre elevar med morsmålsopplæring Kunnskapsdepartementet har ingen sikre svar på kvifor morsmålsundervisninga har gått ned, seier seniorrådgjevar Siri Baastad i kommunikasjonsavdelinga til Kunnskapsdepartementet. Men, det er eit sterkt fokus på at minoritetselevar skal beherske norsk, både på lokalt og nasjonalt plan, og dette kan vere årsaka til at det prioriterast tospråkleg assistanse framfor morsmålsopplæring, seier ho, og fortset: Hovudmålsetnaden bak morsmålsundervisning i Noreg er at barnet skal få auka ferdigheiter i norsk, slik at han eller ho kan delta i ordinær undervisning. Fleirspråklegheit: ein ressurs Sunil Loona og kollegane hans i Nafo arbeider med digitale fagressursar i prosjektet Tema morsmål (morsmal. no), der tospråkleg materiell i ulike språk, forsking og informasjon distrubuerast. Nettsidene skal nå fram til både barnehagar, skular og foreldre. Når det gjeld barn og foreldre, ser ein at mange opplever signal frå samfunnet om at morsmålet deira ikkje er noko verdt, og ein kan risikere at barna utviklar mangelfulle ferdigheiter i morsmålet, fortel han. Nafo vil formidle til foreldra at dei skal prate med barnet på morsmålet, og at dei samstundes kan gjere norsk tilgjengeleg for barna i heimen på andre måtar. Når det gjeld arbeid i barnehage og skule skal Tema morsmål profilere seg tospråkleg, slik at pedagogar med norsk bakgrunn kan hente ressursar på språk dei ikkje kjenner. «Fleirspråklegheit er ein ressurs, og mangfald skal fremjast i skuleverket. Me oppfordrar kommunane til å tilby ikkje-vestlege språk som framandspråk i grunnskule og vidaregåande.» Seniorrådgjevar Siri Baastad, Kunnskapsdepartementet illustrasjonsfoto: colourbox.com Fleirspråklegheit må sjåast på som ein ressurs, særleg i den globaliserte verda me lever i, sier Sunil Loona. Dette får han støtte i frå Kunnskapsdepartementet. Fleirspråklegheit er ein ressurs, og mangfald skal fremjast i skuleverket. Me oppfordrar kommunane til å tilby ikkje-vestlege språk som framandspråk i grunnskule og vidaregåande, seier Siri Baastad. På spørsmål om morsmålsopplæring kan tenkast å få ein meir sjølvstendig status i Noreg, på liknande måte som i Sverige, svarer Baastad at det ikkje er nokon planer om dette frå departementet si side. Nasjonal konferanse I slutten av november arrangerast for fyrste gong ein nasjonal konferanse om morsmålsopplæring. Er morsmålsopplæring ein menneskerett? Kva tyding har morsmålet for barnet si faglege og språklege utvikling? Dette er blant spørsmåla som skal diskuterast på den nasjonale konferansen i Bergen november. Kunnskapsminister Kristin Er ikke morsmål morsmål og folk folk? Mange ganger i diskusjoner om morsmål og morsmålets betydning, tenker jeg tilbake på et revynummer som en av datidens fremste skuespillere, Liv Strømsted seinere Dommersnes framførte på Chat Noir tidlig på 1960-tallet. Hun framstilte en ungutt i 16-årsalderen, som forundra og irriterte seg skrekkelig over at han måtte ha norsk på skolen hans motargument var jo «at jeg kan da norsk! Jeg snakker norsk hele tida! Så hva skal jeg da med det?» Og det dannede publikum som den gang frekventerte Chat Noir, ristet samstemmige på sine velfriserte og kloke hoder og lo oppgitt av denne ungdommen som ikke skjønte hvilken enorm betydning morsmålsundervisning har for et menneske både med hensyn til læring generelt og samfunnsbygging. Jeg har aldri møtt verken skolefolk eller politikere som mener at det ikke skal være norskundervisning i norske skoler, selv for elever som snakker norsk hele døgnet og for hvem norskundervisning er det samme som morsmålsundervisning. Jeg har heller aldri møtt argumentet om at siden vi har fremmedspråksundervisning gjerne i engelsk, spansk, fransk eller tysk så må vi slutte med norskundervisningen for den står på en måte i veien for læringen av andre språk. Men! Jeg har møtt alt for mange både skolefolk og politikere, som i forhold til barn og unge med andre morsmål enn norsk, inntar holdningen til revyfiguren jeg beskrev foran. De mener morsmålsundervisningen for elever med andre morsmål enn norsk er uten betydning for deres framtidige læring. De mener at morsmålsundervisningen og utvikling av Halvorsen opnar dagane. Konferansen arrangerast av Nasjonalt kompetansesenter for fleirkulturell opplæring (Nafo) og Bergen kompetansesenter for fleirkulturell opplæring (Befo). Tema er fleirspråkleg arbeid i barnehage og skule, forsking på tospråkleg utvikling, samt praktisk bruk av fleirspråklege fagressursar på nettsidene Tema morsmål (morsmal.no). (Kjelde: morsmal.no) morsmålet vil representere en bremsekloss for deres læring av norsk. Oslopolitikerne, for eksempel, mener (heldigvis) at det er riktig å tilby fagundervisning på ulike morsmål for elever som ikke forstår norsk men de innser (dessverre) ikke at slik fagundervisning og norskundervisningen ville blitt styrket, dersom den også hadde vært kombinert med morsmålsundervisning! Det framføres alt for ofte argumenter som tyder på at det har utviklet seg en teori om at for innvandrere står morsmålet i veien for norskinnlæringen (selv om norsk morsmålsundervisning ikke står i veien for innfødte som skal lære engelsk). I debatten melder det seg på stadig flere skolefolk som forstår at morsmål er morsmål, og som gjør mye for at elever med innvandrerbakgrunn også skal få morsmålsopplæring ved siden av norskopplæringen (som er uhyre viktig, den også!). Mennesker som innser dette, innser i realiteten at folk er folk også når det gjelder morsmålets betydning for læring og samfunnsbygging. Og så er det jo rett og slett ressurssløsing ikke å anstrenge seg for å ta vare på alle den språkkompetansen folket vårt samlet innehar! Min mening Gro Standnes, rådgiver (Nafo) 10 I skolen I skolen

7 språkpris tillitsvalgt i sl Mitt språk ditt språk Foto: Eirik Dahl Viggen, lo media Et norsk prosjekt rettet mot barn og unge vant språkpris i EU for å bruke innovativ språkopplæring til å forstå andre kulturer. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Språkprosjektet «Mitt språk ditt språk» fikk i slutten av september EUs «European Language Label of the Labels»-pris, under en utdeling på Kypros. Prosjektet var et av fem prosjekt som ble belønnet. Totalt kunne 1500 prosjekt nomineres til utmerkelsen. Et mangfoldig tilbud Det var en fantastisk opplevelse å være på Kypros og motta utmerkelsen. Å bli valgt ut blant 1500 andre Leksikon fra perm til skjerm Norge er «verdensmester i leksikon». Produksjonen av leksikon kom seint i gang i Norge sammenliknet med våre naboland. Den «gylne leksikonepoken» i Norge ble innledet av Aschehoug forlag i 1907 med utgivelsen av «Illustreret norsk konversationsleksikon». Det viste seg raskt at behovet var stort, og snart tok andre forlag opp konkurransen, forteller forskningsbibliotekar Øivind Berg ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. I løpet av 1900-tallet fantes det ingen land i verden hvor det ble solgt flere leksikon per innbygger. I dag er papirleksikonet historie, mens nettleksika lever i beste velgående. Gjennom utstilling, bok og fagseminar retter Nasjonalbiblioteket et kritisk blikk på leksika i samarbeid med forskningsprosjektet «Encyklopedien i et paradigmeskifte» ved Universitetet i Oslo. Hva slags kunnskap ble samlet mellom skinnpermene fra A til Å, hvilke oppslagsord skulle med, hvordan ble leksika markedsført og hvem kjøpte dem? Hvordan løste man utfordringen med å holde leksika oppdatert? I et trykt leksikon garanterte redaksjonen for kvaliteten mens dagens nettleksikon åpner for dugnad og brukermedvirkning. Dette er problemstillinger som belyses i utstillingen «All verdens kunnskap. Leksikon fra perm til skjerm» og boken «All verdens kunnskap. Leksikon gjennom to tusen år.» Utstillingen åpnet samtidig som boken ble lansert 30. oktober i Nasjonalbiblioteket i Oslo. (Kilde: Nasjonalbiblioteket) prosjekter er en enorm anerkjennelse, sier leder Siri Tidemann-Andersen ved Det flerspråklige bibliotek til regjeringen.no. Som leder for Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek står hun bak prosjektet «Mitt språk ditt språk», som er rettet mot barn i førskole, grunnskole og videregående skole. Prosjektet skal hjelpe barn og unge til å bli bedre i stand til å orientere seg og delta i det flerkulturelle samfunnet, ved å lære både sitt eget og andres språk å kjenne. Dette blir gjort blant annet ved å tilby språkkurs til asylmottak, flerspråklige barnebøker, en vandreutstilling om islam og flerspråklige nettsteder med informasjon om norsk kultur og samfunn. Flerspråklighet på dagsorden Statistisk Sentralbyrå anslår at det om 30 år kan være en million minoritetsspråklige i Norge, derfor er det viktig med kontinuerlig utvikling på språkopplæringsfeltet. Prisen er opprettet av Europakommisjonen for å sette fokus på flerspråklighet. Deltagerlandene i EUs program for livslang læring, som Norge er del av gjennom EØS-avtalen, inviteres til å nominere prosjekter til å konkurrere om utmerkelsen. De fire andre prisvinnerne i år var prosjekter fra Belgia, Italia, Litauen og Romania. Det flerspråklige bibliotek håper prisen betyr at de styrker sin posisjon i Norge, samtidig som det åpner dører for europeisk samarbeid. På Sogn videregående skole er medlemmer av Skolenes landsforbund opptatt av hva som skal skje med de ulike fagene, og med lærerne, når skolen legges ned ved slutten av skoleåret. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Petter Mortensen overtok vervet som klubbleder i juni, og er opptatt av å ivareta medlemmenes interesser i den store omorganiseringen som følger med at Sogn videregående skole blir nedlagt. Dét er den viktigste saken for SL-klubben, og er blant annet tema i møter mellom medarbeiderutvalget (MBU) og rektor, som klubblederen deltar i. 39 av de rundt 200 lærerne på skolen er medlemmer av Skolenes landsforbund. Usikkerhet Petter er tømrer med svennebrev, og har jobbet som lærer på bygg- og anlegg på skolen de siste ti årene. Han er en av de lærerne som får sin nye arbeidsplass på den nye Kuben yrkesarena på Økern nederst i Groruddalen, som er under bygging. Det er stor usikkerhet. Vi vet ikke ennå om det blir overtallighet. Vi samarbeider nå med Utdanningsforbundet for å få opp andelen organiserte blant lærerne, sier Petter. For noen av fagene er det også en usikker framtid, som for eksempel naturbruklinjen på Vg1 og anleggsgartnerlinjen på Vg2. LO-tilhørighet Siste år på Sogn Hvorfor SL? Jeg ville være med i et LO-forbund, og ikke i et gult forbund. Det er viktig at folk i Norge er organisert for at vi skal ha gode lønninger og godt arbeidsmiljø. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg vet ikke helt ennå! Jeg tok på meg vervet fordi vi ble enige om at det er viktig å få opp aktiviteten i SL-klubben nå, men jeg skal ikke være alene om ansvaret for dét. Jeg tror det kan bli inspirerende å være litt nærmere der beslutningene blir tatt, og det er positivt å få mulighet til å påvirke. Utdanningsforbundet er største fagforening på skolen, men de vil gjerne ha oss med. Yrkesfagenes status Største utfordringen som tillitsvalgt? Å få flere til å organisere seg, og da helst i SL. Jeg ønsker også flere innspill til hva jeg skal ta opp i MBU-møter med rektor. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune og fylkeskommune? Vi er en liten organisasjon, men SL er likevel med på å påvirke hverdagen til lærerne. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? UVISSHET: Mange lærere kjenner usikkerhet. Vi vet ikke ennå om det blir overtallighet når Sogn videregående skole legges ned fra neste skoleår, sier SL-klubbleder Petter Mortensen. Som lærer brenner jeg for at yrkesfagene skal løftes opp og få større status. Det mener jeg vi gjør nå på Sogn videregående skole gjennom en ny vekslingsmodell som innebærer at elevene på bygg og anlegg allerede i femte uke på Vg1 kommer ut i praksis i bedrift, som alternativ til modellen. Hvilken bok leste du sist? «Blodmeridianen» av Cormac McCarty. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg lever et ganske vanlig liv! Jeg trimmer litt og prøver å få med meg kulturopplevelser, som for eksempel konserter. Vi lærere har også lange ferier, og jeg liker å reise. Peter Mortensen Alder: 52 Sivilstatus: Skilt. Har en sønn på 19 og datter på 12 Arbeidsplass: Lærer i byggfag på Sogn videregående skole i Oslo Tillitsverv: Leder i SL-klubben på skolen 12 I skolen I skolen

8 naturbruk naturbruk PRAKSISJOBB: Lasse Røed og noen av elevene hans på anleggsgartner- og idrettsanleggslinja på Sogn videregående skole. Privatiserer naturbruksfaget Sogn videregående skole har fått ett år til på seg til å videreføre Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggslinja etter skoleåret , før den private skolen Natur videregående blir alene om å tilby faget i Oslo. Tekst og foto: SIDSEL VALUM I år er det ikke tatt opp elever på Vg1 i naturbruk på Sogn videregående skole, fordi bystyret har vedtatt å legge ned linja etter skoleårets slutt. Cirka 15 elever fra forrige kull på Vg1 naturbruk går på Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag. De er kanskje de aller siste som utdannes til anleggsgartnere i offentlig regi i hovedstaden som ifølge Norske anleggsgartneres forening (NAML) er den regionen i Norge med flest jobber som krever anleggsgartnere. Hjelper hageeiere Mange av elevene som nå går på Vg2 skal skaffe seg lærekontrakter med bedrifter i løpet av skoleåret. Noen skal gå ett år til på skole før de skal ut i lære. Elevene på anleggsgartnerlinja har vært populære blant byens hageeiere. I en privat hage nær Sogn videregående skole, er en gruppe av dem i ferd med å legge skifer. De viser stolt fram den flotte plattingen som er i ferd med å ta form, men de har nesten ikke tid til å stoppe opp i arbeidet for å posere for kameraet. Vi har gjort jobber for hundrevis av hager i hele Oslo gjennom de 17 årene jeg har jobbet som lærer her, forteller Lasse Røed, som er leder for naturbruksteamet på Sogn videregående skole og kontaktlærer. Han er også medlem av Skolenes landsforbund (SL), og er vararepresentant for SL i faglig råd for naturbruk. Lukket prosess Snart ser det ut til at det blir slutt for Lasse og elevene hans med å henge opp lapper til hageeiere som trenger hjelp til å klippe gress, legge brustein eller skifer, eller som ønsker kyndig hjelp til beskjæring av trær. Lasse Røed mener flere faktorer har bidratt til gradvis å utarme naturbrukslinja ved Sogn. Konkurrenten Natur videregående skole har for eksempel hatt elevopptak flere uker tidligere enn Sogn videregående skole, og elevene som har søkt seg dit har måttet svare ja eller nei før de har visst om de har fått et tilbud på Sogn. Bystyret har vedtatt å ikke videreføre Vg1 naturbruk og Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfaget på nye Kuben yrkesarena som åpner høsten 2013, etter at Sogn videregående skole legges ned. Det er dit de fleste andre linjer på Sogn skal overføres. Jeg mener prosessen har vært lukket og grumsete, sier Lasse Røed om den politiske gangen i saken. «Ingen betenkeligheter» «Jeg ser ingen betenkeligheter ved at Natur videregående skole blir eneste videregående skole som tilbyr utdanningsprogrammet naturbruk i videregående opplæring i Oslo. Natur videregående er godkjent etter privatskoleloven og er forpliktet på det samme innholdet (læreplanene) i opplæringen som offentlige skoler,» skriver byråd Torger Ødegård i et svar til Rødtrepresentantene i bystyret Elin Volder Rutle og Reza Rezaee i februar i år. De to bystyrerepresentantene ba i et brev datert 23. januar i år om svar på en rekke spørsmål knyttet til nedleggelsen, og har etterlyst en utredning av spørsmålet som bystyret skisserte i skolebehovsplanen som ble vedtatt i desember I sitt svar til dem skriver Torger Ødegård at «direktøren for Utdanningsetaten har myndighet til å fastsette aktivitetsplanen (skoletilbudet) for videregående opplæring etter delegert fullmakt.» Når det gjelder utredningsarbeid viser han til «avklaringer i 2011 i forbindelse med fastsettingen av aktivitetsplanen for neste skoleår». Litt pusterom For kort tid siden fikk Sogn videregående skole og lærerne der beskjed om at det vil bli fortsatt drift av noen linjer i skolebygningene på Sogn videregående skole også etter at skolen er formelt nedlagt ved avslutning av inneværende skoleår. Fram til 2019 vil skolen fortsatt være delvis i bruk til samme formål som i dag, fordi de nye undervisningslokalene til Kuben yrkesarena på Økern i Oslo øst ikke har plass nok. For anleggsgartnerlinja på naturbruksfaget er det imidlertid varslet nedleggelse. Lasse Røed er glad for at teamet hans tross alt har fått ett år til på seg, og kan fortsette med å gi et tilbud i skoleåret til elver som nå går på Vg1. Han vil fortsatt slåss for å bevare tilbudet i offentlig regi. Ønsker fortsatt kommunalt tilbud Fylkesstyret i SL Oslo går inn for at naturbrukslinja på Vg1 og anleggsgartner- og idrettsanleggslinja på Vg2 skal videreføres i kommunal regi. Fylkesstyret har behandlet forslag til aktivitetsplan for videregående skoler i Oslo for skoleåret I den er det foreslått uendret antall på 16 elevplasser på Sogn og Kuben videregående skoler i skoleåret Det skyldes trolig at Utdanningsetaten i Oslo ønsker å sikre at de elevene som går på linja i dag får fullført sin fagopplæring. Høringsfristen er 9. november. Naturbruk på Vg1 er ikke på aktivitetsplanen. Vi i SL Oslo skal delta på drøftinger i Medbestemmelsesutvalget (MBU). Vi vil gå inn for at kommunen skal tilby denne linja i egen regi, sier fylkesleder Ulrich Vollmerhaus. Han legger til at SL også vil følge nøye med på hvordan den private videregående skolen Natur videregående skole følger opp elever med særskilte behov. Dette er en gruppe Sogn videregående skole til nå har vært alene om å gi et tilbud til på naturbruklinja. SKUFFET: Lasse Røed er skuffet over at politikerne i Oslo velger å legge ned offentlig utdanning av anleggsgartnere til fordel for en privat skole. 14 I skolen I skolen

9 kunnskapsløftet debatt Mer nasjonal styring etter 2006 Kunnskapsdepartementet la i slutten av oktober fram de siste rapportene fra evalueringen av Kunnskapsløftet. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Utdanningsdirektoratet avholdt 31. oktober avslutningskonferansen Evaluering av kunnskapsløftet i Oslo, med rundt 480 representanter fra blant annet skoler, lærerorganisasjoner, kommuner, fylkeskommuner, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet blant deltakerne. En rekke forskere la fram resultater fra evalueringen. Alle rapporter er tilgjengelige på internett: www. udir.no/evakl. Prislapp 60 millioner Har det vært en god investering for skolenorge at Kunnskapsdepartementet har brukt rundt 60 millioner kroner på å evaluere Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet Omfatter hele grunnopplæringen (grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen) og trådte i kraft i august Overordnet mål for reformen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i samfunnet. Skolen skal være inkluderende, passe for alle, og alle elevene skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Endringer som følge av reformen: Grunnleggende ferdigheter i alle fag Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første trinn Nye læreplaner med tydelige kompetansemål Ny fag- og timefordeling Ny struktur i videregående opplæring Ansvar for valg av arbeidsmåter, læremateriell og organisering ligger på den enkelte skole/skoleeier (Kilde: Wikipedia) FORNØYD: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mente det har vært vel verdt pengene å bruke 60 millioner kroner på evaluering av Kunnskapsløftet. Evalueringen har resultert i 40 rapporter, som ti ulike forskningsmiljøer står bak. De avsluttende rapportene ble lagt fram på konferansen, og skal senere brukes som grunnlag for stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet som regjeringen legger fram våren Et løft for utdanningsforskningen, sa direktør Dag Thomas Gisholt i Utdanningsdirektoratet, som fikk støtte fra flere av innlederne i at Norge gjennom resultatene av all denne forskningen nå har fått mye ny og viktig kunnskap om skolen. Økte forskjeller Som omtalt før i I skolen, har Nova i forbindelse med evalueringen avdekket at forskjellene i skolen øker. Flere elever skårer veldig bra, men det er også flere som gjør det dårlig, og forskerne finner en klar sammenheng mellom elevenes resultater og foreldrenes økonomi og utdanning. Forskerne kan ikke si sikkert at det er en direkte følge av reformen alene, men har påpekt at Kunnskapsløftet ikke har hatt virkemidler med sikte på å utjevne forskjeller. Intensjoner og resultater Hvorfor var det nødvendig med en reform så kort tid etter R94 og R97? Professor Petter Aasen ved Høgskolen i Vestfold pekte på store endringer i samfunnet da Kristin Clemet tok initiativ til Kunnskapsløftet, som økt etnisk mangfold, samt at utdan- FORSKER: Professor Petter Aasen har ledet ett av mange prosjekter som del av evalueringen, og har påvist mer nasjonal styring med grunnopplæringen. ning var blitt en faktor som hadde fått større betydning for både den enkelte og for nasjonene. Dessuten hadde Norge som mange andre land fått Pisa-sjokk ved juletider i Aasen har ledet et prosjekt i regi av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, som siden 2006 har hatt i oppdrag å evaluere Kunnskapsløftet som styringsreform og forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. Hvordan har sentrale myndigheter håndtert reformen? Intensjonen var desentralisering av beslutningsmyndighet og forvaltningsmyndighet. Vår forskning viser imidlertid at i perioden etter innføring av Kunnskapsløftet er nasjonal styring blitt styrket, sa Aasen. Sentrale myndigheter har tatt sterkere grep om grunnopplæringen, slo han fast. Det ser også ut til at Kunnskapsløftet har vært bedre mottatt i store enn i små kommuner, og store kommune mener i større grad enn små at lokalt læreplanarbeid har styrket kvaliteten i skolen. Slipp elevene inn! Senterpartiet vil fjerne kravet om at elever må ta ut sin rett til videregående opplæring (ungdomsretten) sammenhengende i løpet av fem år. I dag har alle elever rett til treårig videregående opplæring. (Fire år dersom du er lærling). Reglene sier at denne treårige «ungdomsretten» må tas ut sammenhengende i løpet av fem år. Det vil si at dersom eleven går to år i skole, blir lei og jobber et år eller to, så mister eleven retten til skoleplass fordi en ikke rekker å ta tre år med utdanning innenfor femårsperioden. Det betyr at vi som myndigheter bevisst styrer tusenvis av ungdom over i dropout-statistikken, vekk fra skolesystemet og gjerne over i trygdesystemet. Senterpartiet mener at elever som ønsker det må få anledning til å fullføre sin utdanning når de er motivert. De skal ikke behøve å vente til de er «gamle nok» til å bruke «voksenretten», det vil si til de blir 25 år. I dag er det bare Oppland som har regelfestet en slik utvidet rett. Nå må resten av landets fylkeskommuner følge etter. Vi vil ha system som er til for elevenes skyld! Det er for dyrt å la være! Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talskvinne i Senterpartiet illustrasjon: colourbox.com Resten av vegen nokre kjensler kjem til deg sakte med god tid til å vekse seg sterke som ei ferje på fjorden du kan fylgje med augo med eit smil over styrhuset veit at nokre ventar innved land du står og berre tar imot viss på at dette har eg venta på lenge eit heilt liv er ikkje for mykje om ein ventar på slikt stilt går du med ei sol mellom hendene lyser på resten av vegen du skal gå Hans Anton Grønskag Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo illustrasjon: colourbox.com 16 I skolen I skolen

10 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , Fortrinnsrett som deltidsansatt Mens jeg var i permisjon fra min deltidsstilling, sa en av mine kolleger opp sin fulle stilling. Etter det jeg har forstått, skal arbeidsgiver i slike tilfeller tilby høyere stilling til den som er deltidsansatt. Gjelder dette også mens deltidsansatt er i permisjon? Deltidsansatt lærer SVAR: Det er helt riktig at deltidsansatte har rett til å få utvidet sin stilling før man ansetter nye, så fremt man er kvalifisert til jobben. (Arbeidsmiljøloven 14-3 og Hovedtariffavtalen Kap ) Hvorvidt arbeidsgivers ansvar strekker seg så langt som til at han skal gjøre alle som er i permisjon oppmerksom på denne muligheten, er et skjønnsspørsmål. I tariffavtalen står det «gjennom intern utlysning». Dersom du sa ifra før du tok permisjon om at du var interessert i utvidet stilling, så burde det forventes at rektor sendte deg beskjed. Dersom du aldri har signalisert slik interesse, så vil det være et skjønnsspørsmål om rektor likevel burde kontaktet deg. Det er Arbeidstilsynets tvisteløsningsnemnd som avgjør om man har blitt forbigått i slike tilfeller som dette, så du kan eventuelt klage til dem. Jeg tviler likevel på at du vil få medhold, hvis du verken har gitt beskjed eller har fulgt med på utlysningene selv. Gunnvor Sen Videreutdanning Jeg skal ta engelsk videreutdanning frem til jul. Tilbudet har jeg fått i kommunen, og vi har seks seminardager i dette halvåret. De seminardagene har jeg fått fri, da disse er obligatoriske. Jeg tar utdanningen for å supplere min lærerutdanning slik at jeg blir adjunkt med opprykk. Jeg søkte skolen om å få studiedager ut over dette, men fikk nei grunnet at andre ikke tidligere har fått dette. Jeg kunne jo selvfølgelig fått studiedager uten lønn, men med lønn var uaktuelt ifølge min rektor. Er dette riktig? Lærer SVAR: Arbeidsgiver kan ikke nekte deg utdanningspermisjon uten lønn hvis du har vært i arbeidslivet minst tre år, derav to hos ham, så den saken er grei. Når det gjelder utdanningspermisjon med lønn, så står følgende i Hovedtariffavtalen Kap 1, 14.2 Utdanningspermisjon: I den utstrekning det etter kommunens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal det gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter. Siden du har fått tilbudet av kommunen, så bør du bruke denne bestemmelsen for alt den er verdt. Det er ikke noe godt argument at «ingen tidligere har fått det». Det er likevel litt uklart for meg i hvor stor utstrekning kommunen egentlig har vært involvert for å få deg til å ta dette kurset. Du skriver selv at du tar det for å supplere din egen adjunktutdannelse, ikke fordi kommunen mener det er «nødvendig å heve kunnskapsnivå og så videre». Akkurat det kan være avgjørende for om kommunen føler seg forpliktet til å tilby deg lønnet permisjon. Du skulle selvsagt avklart dette før du begynte studiene, for da hadde det nok vært lettere å få arbeidsgiver til å innrømme deg flere dager. Det er, med andre ord, ikke noe klart svar på ditt spørsmål om «dette er riktig». Det er riktig hvis studiet er kommet i gang uten at kommunen mener det er «nødvendig for å heve kunnskapsnivå osv». Men det synes jeg står helt i motstrid til alt både KS og regjeringen stadig holder fram, nemlig at kunnskapsnivået hos lærere må heves og at det må ha høy prioritet. Du bør derfor bruke dette som argument, og også vise til at det som står i Hovedtariffavtalen er en «skal»-bestemmelse. (skal gis permisjon med lønn osv»). Gunnvor Sen Hvilken lønn? Jeg jobber i Oslo-skolen og lurer på hvordan reglene er for vikartimer. Får man betalt ut fra utdannelsen slik som på videregående skole, eller er det andre lønnsbestemmelser på barne- Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: og ungdomsskoler? Er det forskjell mellom Oslo og resten av landet? Lærer SVAR: Man får betalt etter utdannelse, uansett skoleslag, dvs en lektor får lektorlønn enten han jobber på vgs eller på barneskolen. Forskjellen er at du har høyere undervisningsplikt på barnetrinnet enn på ungdomsskolen og vgs. Dette gjelder for hele landet. Oslo kommune og KS-området har litt forskjellig utregning av vikartimer, der KS blant annet trekker fra feriepenger. Det kan faktisk føre til at man kan få høyere timelønn i Oslo enn utenfor Oslo, selv med bedre årslønn i sistnevnte område. På den annen side får man de tre første ukene i Oslo kun 80 prosent av vikarlønnen, en bestemmelse som ikke finnes i KS-området. Det blir med andre ord et regnestykke! Reglene for betaling av vikartimer: KS: Årslønn x 1400 x 100 Årsramme x 1687,50 x 112 Oslo kommune: Årslønn x 1500 Årsramme x1687,50 Timelønn for tilfeldige vikartimer det vil si vikartimer inntil tre ukers varighet er 80 prosent av dette. NB! Årsrammen (undervisningsplikten) er den samme i Oslo og KS. Begge områder har også samme bestemmelse om at man går over til månedslønn etter en måneds sammenhengende vikartjeneste. Tilsettes man i vikariat som varer lenger enn en måned, får man månedslønn fra begynnelsen. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo PÅ PALLEN: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen gir applaus til vinnerne i trevare- og møbelsnekkerfagene i Yrkes- NM: Håkon Sødal (førsteplass), Heidi Lossius (andreplass) og Kasper Sveen (tredjeplass). WorldSkills Norway Søker om Yrkes-EM til Norge Det var medaljedryss til mange flinke elever og lærlinger under Yrkes-NM på Lillestrøm og nå skal Norge søke om å arrangere Yrkes-EM i Tekst og foto: KRISTIAN HANSEN/WORLDSKILLS NORWAY Rundt 280 ungdommer fra hele Norge deltok under årets Yrkes-NM på Lillestrøm 31. oktober 2. november. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen understreker at konkurranser som Yrkes-NM bidrar til å øke både skolemotivasjonen og kvaliteten på fagene. Vi vil starte arbeidet med forberedelsene til en søknad om europamesterskapet i yrkesfag, Euroskills, i Yrkeskonkurranser fremmer fag- og yrkesopplæringens status, sier Kristin Halvorsen. Norge har aldri tidligere arrangert Yrkes-EM. Ved å arrangere Euroskills i 2018, vil vi sette både Norge og kvaliteten på yrkesfagene på kartet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Søknadsfristen er senest mars En ideell organisasjon som arbeider for å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. Bak organisasjonen står Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Utdanningsdirektoratet, Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS) og en rekke landsforeninger, fagforbund, opplæringskontorer, skoler og fylkeskommuner. WorldSkills Norway har ansvar for det norske Yrkeslandslaget som hvert annet år deltar i de internasjonale konkurransene WorldSkills Competition (Yrkes-VM) og EuroSkills (Yrkes-EM). I tillegg arrangerer WorldSkills Norway Yrkes-NM hvert annet år i samarbeid med en fylkeskommune. Organisasjonen arbeider aktivt for å få skolekonkurranser (yrkeskonkurranser for elever i skolen) inn som en metode, spesielt i videregående skole. (Kilde: WorldSkills Norway)

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13 Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider Askvoll 02.10.13 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: KS, Virke og Spekter Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer