Førstehjelp for tette rør side 6 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Førstehjelp for tette rør side 6 11"

Transkript

1 Kultur som kontaktmiddel Stavanger kommune har utdannet veiledere for å bistå dem som jobber i en flerkulturell virksomhet Grønne framtidsutsikter Nye Lassamyra barnehage dyrker grønnsaker i hagen på taket. Levekårsundersøkelsen Fjerde utgave av levekårsundersøkelsen er snart ferdig. Rapporten tar tempen på byen vår Førstehjelp for tette rør side 6 11 Magasin for ansatte i Stavanger kommune

2 ? Innhold Komposten 3/2010 Selvfølgeligheter? Jeg er blant dem som ser på vannet i springen som en selvfølge. Som så mange andre mottakere av kommunale tjenester, vil jeg bare at alt skal virke. Uteblir tjenestene, er krisen et faktum. 4 Kommunal pausegym 6 Førstehjelp for tette rør Derfor jobbes det iherdig for å hindre at det skjer. Kontinuerlig overvåking og vedlikehold eller forebygging, er vesentlig i mye av arbeidet Stavanger kommunes ansatte utfører hver dag. I denne utgaven av Komposten kan du blant annet lese om hvordan vi driver førstehjelp for tette rør. Å lese om en kameravogn som sendes ned i rørene for å inspisere eventuelle feil og mangler, er fascinerende. Filmsnuttene som produseres er ikke nødvendigvis veldig underholdende, men de er utrolig nyttige verktøy. Mange av oss synes det er åpenbart at blant annet T-skjorter ikke har noe i toalettet å gjøre, men flere funn tyder på at vi også kan bli flinkere til å få med innbyggerne i forebyggingsarbeidet. 10 Kultur som kontaktmiddel 12 Brannstasjon med historie 14 Grønne framtidsutsikter Avdelingsleder på Kvaleberg skole løper, og i KBUs ganger trimmes det litt hver dag. Mye kan forebygges gjennom økt fysisk aktivitet, og gjennom rådgivning og seksuell helse satt i sentrum på Ungdommens helsestasjon. Bevissthet omkring kulturelle forskjeller kan forhindre konflikter, og økologiske gulrotbrød gleder både barn og miljø. Når de kommunale tjenestene ikke virker, får de ofte stor oppmerksomhet. Alt som gjøres for å forhindre det, blir ofte langt mindre synlige selvfølgeligheter. 18 Birgit snakker med de unge om sex 20 Hvordan har vi det egentlig? Det gjør vi noe med i denne forebyggende utgaven av Komposten god lesning! Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør 22 Portrettet: Henning Furu Verstegen 24 Kmpst! Redaksjonen 25 Rådmannens side 26 Stafetten Carl Rees Halvorsen Gabriele Brennhaugen Christian Buch Hansen redaktør Bidragsytere til denne utgaven: Knud Helge Robberstad, Ingvild Stafsnes, Vigdis By og Siv Egeli. Kristin Høie Walstad Thommas Bjerga Forsidebilde: Torjan Heradstveit Foto: Minna Soujoki Grafisk idé og design: FASETT Trykk: Gunnarshaug

3 Fra venstre: Reynaldo Mendoza, Nicola Louise Herbert, Mona Hjemlestad Lohne, Eirik Strøm, Per Aspøy, Maren Feyling, Liv Gro Fjellheim Ingvaldsen, Siv Egeli og Sofia Ifzaal. Gymgeneral Siv Egeli Klokken er og i tredje etasje i Olav Kyrres gate 23 er det fortsatt kontorstille mens lunsjen finner sin vei ned gjennom tarmsystemet. Plutselig begynner det å knirke i sko og subbe i såler. Om lag 20 personer samles foran heisen. Det er gymtime. Kommunal pausegym TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN FOTO: MINNA SUOJOKI HVER DAG KL samles det en gjeng til fem minutters gym i gangen. Det varierer jo selvsagt litt hvor mange som møter opp, sier initiativtaker Siv Egeli. Noen av mennene syntes også at det var litt flaut med en gang, men det har gitt seg. Og som du ser er det flere menn som nå er med. De svinger på armene, marsjerer på stedet, strekker seg mot nye høyder mens musikken strømmer ut av kassettspilleren som de kaller det. TILTAKET ER EGENTLIG ikke nytt. De har holdt på i nærmere ti år i følge Siv Egeli som har vært primus motor helt fra starten av. Egeli har bakgrunn som aerobicinstruktør, og legger vel forholdene til rette for at treningen skal bli så god som mulig? Opp gjennom årene har vi vært på litt forskjellige steder og gymmet, men nå har vi funnet den optimale plassen rett utenfor heisen i tredje etasje. Da blir vi synlige og lett tilgjengelige for folk som sitter på kontoret, sier Egeli. Vi setter stor pris på den velviljen vi har fått fra ledelsen. Vi får lov til å kjøre dette opplegget hver dag i gangen. Litt taktiske var vi med tidspunktet siden mange har møter som begynner kl Da kommer det ofte folk utenfra, og vi venter med å starte til de har fått kommet i gang med møtene sine. DET BEGYNTE MED en kassett. For år siden var det fortsatt kassetter som gjaldt. Nå har de heldigvis kommet seg over til cd-formatet. Cden fikk vi av bedriftsidrettslaget, og da var det bare å komme i gang, mimrer Siv Egeli. Bevegelsene er veldig enkle, samtidig som det får folk til å gjøre noe sammen. Noen av mennene synes nok at bevegelsene kan virke litt feminine ser det ut som. Men etter kort tid er blygsel lagt bort til fordel for puls og bevegelse. DU TRENGER IKKE være en aerobicinstruktør for å dra i gang denne trimmen, forteller Egeli engasjert. Dersom ingen tar på seg instruktørrollen fås cden med musikk og instruktør som forteller hva du skal gjøre. Det blir ikke lettere! Husk på at trim er kjekt, og gjør godt i en sliten kontorkropp! 4 5

4 TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN FOTO: MINNA SUOJOKI Med stetoskop og kikkhullskamera: Førstehjelp for tette rør Ikke bare den lysende gule fargen, men også inventaret gir assosiasjoner til en ambulanse. Overvåkingsmonitorer, hansker og desinfeksjonsmiddel, og et kamera som kan stille innvendige diagnoser. DET ER HELDIGVIS ikke syke mennesker, men avløpsrør som er pasienten denne gangen. Den nye kamerabilen til vann- og avløpsverket gjør det lettere å forebygge og finne feil når kloakkrør har gått tett. Rundt 30 cm lang og 10 kg tung er selve kameravognen. Den går på hjul og kobles til en 400 meter lang kabel. Tre monitorer i bilen viser nøyaktig hva kameraet ser. I DRIKKEVANNSRØRENE avdekkes lekkasjer ofte via lytteutstyr, mens spyling og kamerabil må til ved forstoppelser i kloakkrørene. Hele 630 kilometer med vannledninger og 996 kilometer avløpsrør ligger i bakken under siddisenes føtter. Lagt etter hverandre i rett linje ville de rekke helt til Alta. Vi har investert mye i kamerabilen med den aller nyeste teknologien, forteller Trygve Nordbø, som er produksjonsleder for Avløp ledningsdrift i vann- og avløpsverket i kommunen. Bare i fjor sendte vi 29 millioner kubikkmeter spillvann gjennom rørene, så vi må regne med at det blir propper av og til, sier han. NÅR VI FÅR MELDING om tette rør, rykker vi først ut med spylebil for å åpne proppen, og etterpå kjører vi inn kameraet for å inspisere rørene og se om det behøves reparasjoner, forteller Nordbø. Men han ser likevel på forebygging som det viktigste. Tre spylebiler spyler rørene over hele byen etter en fastsatt turnus, og to ytterligere kamerabiler leies også inn. Tilbakeslag i boliger eller kloakklekkasje er lite hyggelige scenarier. Men på tross av det jevnlige vedlikeholdet skjer det rundt 70 små kloakkstopp hvert år. I verste fall kan skadene etter tette avløpsrør beløpe seg på flere hundre tusen kroner for en bolig, når kloakkslam dekker badet og kanskje mer til. Noen ganger har entreprenører gjort for dårlig håndverk da de la rørene, andre ganger er det folks egen skjødesløshet som må ta skylden, sier Nordbø. 6 7

5 VI FINNER BÅDE t-skjorter og mopper i rørene, og merkelig nok dukker det stadig vekk opp støttestrømper på en av pumpestasjonene våre, forteller han. Han skulle ønske folk var mer bevisste på hva de tømmer i toalettet eller i gatesluket. Ser vi at noen tømmer olje i sluket, ringer vi politiet med én gang, og synderen får regningen for opprenskningen. Også rester av kjemikalier, maling, medikamenter og andre miljøskadelige stoffer kan være en utfordring. På tross av informasjonskampanjer havner stadig for mye i avløpet. Kloakken fra Stavanger sendes til Sentralrenseanlegget for Nord-Jæren på Mekjarvik, som drives av IVAR. Kloakkslammet blir tørket og omdannet til biopellets 3000 tonn i året. Disse brukes til jordforbedring på plener og i parker, men hvis innholdet av farlige stoffer, som tungmetaller og visse bakterier, er for høyt, kan de ikke brukes på åkre for matproduksjon. Både privatpersoner og næringsliv må ta ansvar for at ikke miljøgifter havner i avløpet det skal uhyre små mengder skadelige stoffer til før store vannmengder blir forurenset. Gode vann- og avløpstjenester er noe som tas for gitt av de fleste. Rørene ligger under bakken, man ser dem ikke, de skal bare virke. KOMMUNEN HAR NETTOPP utarbeidet en ny hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp, som skal vedtas politisk i løpet av høsten. Den skal gjelde helt til 2022, og ett av de viktigste målene er å redusere lekkasjene i ledningsnettet. Faktisk forsvinner hele 40 prosent av det friske vannet vi kjøper av IVAR før det når forbrukerne våre. Dette svinnet skal vi få halvert. Det er dårlig ressursutnyttelse med drikkevann på avveie, sier Svein Håkon Høyvik, som er fagsjef for vann og avløp i kommunen. Han framhever at drikkevannskvaliteten i Stavanger er god, men minner om at det ikke er noen selvfølge. Gode vann- og avløpstjenester er noe som tas for gitt av de fleste. Rørene ligger under bakken, man ser dem ikke, de skal bare virke. Men faktisk er det investert milliarder av kroner i disse systemene, påpeker Høyvik. Vi skal sikre levering av godt og tilstrekkelig drikkevann, håndtere avløpsvann på en miljøriktig måte og sikre badevannskvaliteten på plassene kommunen har ansvaret for. Da må vi holde fokus på stadig overvåking og vedlikehold, avslutter han. VANNFORSYNING, VANNMILJØ OG AVLØP I Stavanger er det 630 km vannrør og 996 km avløpsrør. 140 pumpestasjoner sender vann og kloakk videre i systemet. Kommunen har ansvar for rørene fram til nærmeste påkoblingspunkt ved en bolig, derfra er det huseiers ansvar. Ny hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp vedtas i høst. Hvert år skal 120 km vannrør og 120 km avløpsrør skiftes ut. Rørene skal vare i 100 år. Lekkasjene i vannrørene på 40% skal halveres, og totalt innkjøpt vannmengde fra IVAR reduseres fra 21 til 19 mill. m3 innen Vann- og avløpsverket har 13 medarbeidere på bestilling, forvaltning og myndighet i Olav Kyrres gate 19, og ca. 30 utførere på Forus. PÅ FORUS er arbeidsstokken i VA-verket opptatt av både eget arbeidsmiljø og det ytre miljøet. Verken visuelt eller luktmessig er det noe som tyder på at det er andres etterlatenskaper som håndteres av medarbeiderne og bilene. Hygienekravene er veldig strenge her. Vi bruker masker og hansker når vi håndterer kamera eller spyleutstyr, og vi desinfiserer hendene grundig etter arbeidet. Utstyret må også rengjøres skikkelig hver gang, sier Trygve Nordbø. Vi vil for all del unngå at noen skal få smittsomme sykdommer på jobben. VA-verket vil også bidra til å få ned klimagassutslippene i Stavanger. Å redusere lekkasjer i vannledningene sparer energi. En naturgassbil sto øverst på ønskelisten da kamerabilen ble kjøpt inn, men de som fantes, hadde for svak motor. Neste generasjon blir nok bedre i så måte, spår Nordbø. Han skryter ellers uhemmet av arbeidsmiljøet og fellesskapet blant de rundt 30 VA-medarbeiderne på Forus. Det eneste vi savner her er flere kvinnelige medarbeidere, det ville gitt et enda større mangfold, sier han. Torjan Heradstveit (til venstre) og Arild Eriksen (til høyre). 8 9

6 Et internasjonalt arbeidsmiljø byr på muligheter og utfordringer. Stavanger kommune har derfor utdannet veiledere i etnisk mangfold for å bistå dem som jobber i en flerkulturell virksomhet. Bergåstjern sykehjem og omsorgsboliger takket ja til tilbudet. Kultur som kontaktmiddel TEKST: KRISTIN HØIE WALSTAD FOTO: ELISABETH TØNNESSEN, MINNA SOUJOKI Det handler blant annet om å kunne nyttiggjøre oss den ressursen vårt mangfold utgjør FOR Å LEVERE best mulige tjenester til våre brukere, må vi kunne jobbe godt sammen, fastslår virksomhetsleder Kari Åmodt. Det handler blant annet om å kunne nyttiggjøre oss den ressursen vårt mangfold utgjør, fortsetter hun. Tyve prosent av de som jobber på sykehjemmet er av utenlandsk bakgrunn. Med felles ønske om å bli bedre kjent med hverandre, var det derfor naturlig at kulturelt mangfold var ett av temaene på planleggingsseminaret for alle ansatte. Det var veldig praktisk å få faglig bistand med et overordnet blikk til å dra denne prosessen for oss, sier Kari Åmodt. ET AV HOVEDMÅLENE med veiledningstjenesten er å stimulere til positiv nysgjerrighet. Dette er ikke noe hokus-pokus, sier Kim Malmin, en av veilederne som også fasiliterte samlingen på Bergåstjernet. Vi legger opp til aktiviteter som kan luke ut kulturelle misforståelser, øke bevisstheten hos den enkelte, og ikke minst fungere som utgangspunkt for praktisk problemløsning i hverdagen, legger hun til. Veilederne tilbyr både lederstøtte i planlegging av tiltak, og prosjektarbeid knyttet til etnisk mangfold. På menylista står også veiledning rundt tjenesteyting til brukere med ulik etnisk bakgrunn. I SEMINARET TIL Bergåstjernet holdt veilederne et kort innlegg før diskusjonene ble sluppet løs i grupper. Samtalene var åpne og berørte mange kulturelle fellesnevnere. Vi var innom alt fra mat, kropp og helse, til familie, kjønnsrollemønster og ulike skikker, forteller Eliana fra Chile, som har jobbet 21 år ved sykehjemmet, og har stortrivdes fra første dag. VEILEDNING I FLERKULTURELT ARBEID Kommunen har utdannet 11 veiledere innen flerkulturelt arbeid Ordningen trådte i kraft mars 2010 og er et tilbud til virksomhetsledere og fagsjefer Veiledningen er rettet mot arbeidsmiljø og kompetanse- og tjenesteutvikling Utfyllende informasjon og bestilling via kursbasen Selv om vi kjenner hverandre godt gjennom arbeidshverdagen, og egentlig merker lite til det som måtte være av kulturelle forskjeller, ble arbeidsrelasjonen tilføyd noe ekstra som gjorde at vi forsto hverandre på en litt annen måte, bekrefter Kerstin fra Tyskland. SEMINARET I MAI var kun første steg på veien. Nå skal en bredt sammensatt gruppe jobbe videre med konkrete forslag til tiltak, basert på den input de fikk under samlingen. Ansatte og beboere på Bergåstjernet har mye å se fram til: Blant forslagene som kom inn er kulturaften med mat og musikk, internasjonal dag, motevisning og temakvelder som omhandler alt fra religion til fortellinger fra fjerne land. Med disse aktivitetene ønsker vi å investere i gode arbeidsrelasjoner med kultur som kontaktmiddel, sier Kari Åmodt, og tilføyer: Jeg er sikker på at de fleste virksomheter har mye spennende ressurser til rådighet. Og veilederne er kun et bestillingsskjema unna. Bak fra venstre; Kari Bang Jacobsen, Reidun Vevle, Anne Grethe Ness, Anne Synnøve Børtveit, Reidunn Jochumsen Hanasand, Anne Merethe Skogland og Ioana Ghercu Busch. Fra venstre: Eliana Mandic, Kari Åmodt og Kerstin Löbel. Foran fra venstre: Unni Rostøl, Kristin Høie Walstad og Kim Malmin

7 DAGENS HUS Stavanger brannstasjon ble tatt i bruk i Da dro byens brannkorps fra den gamle stasjonen på Domkirkeplassen til de nye lokalene i Lagårdsveien 32. I denne faste spalten presenterer vi et utvalg av Stavanger kommunes mange bygninger. Brannstasjon med historie TEKST: KNUD HELGE ROBBERSTAD FOTO: KNUD HELGE ROBBERSTAD BYGNING: Murbygning i etterkrigsfunksjonalisme BYGGEÅR: 1956 DAGENS BRUK: Stasjon for brannvesenet i Sør-Rogaland FLYTTINGEN BLE MARKERT som en symbolsk utrykning, og alle brannvognene kjørte i kortesje rundt Breiavatnet og ut til den nye brannstasjonen. Dagens brannstasjon er den tredje i rekken, og den første som ble bygget spesielt for formålet. De to første stasjonene lå ved domkirken i byg ninger som hadde huset helt andre funksjoner. stasjonen ble innredet i byens gamle rådhus som igjen var innredet i den nedlagte Mariakirken på nordsiden av domkirken, der dagens kirkeruin viser på Domkirkeplassen. Brannkorpset besto av brannmesteren og 12 mannskaper. Brannfolkene bodde på stasjonen med hele familien, og var nesten alltid på jobb. En brannkonstabel i full mundur paraderte med brannøksen på skulderen fram og tilbake foran stasjonen. Etter 17 år flyttet brannkorpset sammen med politiet inn i Kongsgaten 8, der Norges Bank- FRAM TIL 1866 besto byens brannvakttjeneste av frivillige mannskaper, men fra 1. april 1866 fikk Stavanger et fast brannkorps. Den første brannbygget ligger i dag. Heller ikke disse lokalene var nye, den eldste delen var fra Huset skulle egentlig vært brukt til hotell, men omkostningene ble så store at eierne brennevinssamlaget valgte å selge til kommunen i stedet. Det var en stor begivenhet da brannkorpset kunne flytte inn i den nye, spesialbygde brannstasjonen 18. desember DAGENS BRANNSTASJON er tegnet av byarkitekt Jan Jæger i en stil som kalles etterkrigsfunksjonalisme. Bygningen fikk et moderne uttrykk i materialbruk og form, men den er tradisjonell i organiseringen av de ulike funksjonene. Stasjonen er utformet med tydelige signaler om hvor utrykningen skjer og hvor kontordelen er. Slangetårnet er viktig som funksjon, men det har også en viktig symbolverdi, forklarer byantikvar Anne Merethe Skogland. Stasjonen fikk også en sentral plassering langs en viktig hovedinnfartsåre som gir lett tilgang til innsatsområdene i byen. stasjoner utenom. Dagens planer peker i retning av en hovedstasjon ved hoved trafikkårene gjennom Sandnes. Utryknings beredskapen for Stavanger kan bli flyttet til andre deler av byen, da blir hovedbrannstasjonen på Lagårdsveien overflødig. I reguleringsplanen for Paradis er området med dagens brannstasjon regulert til utbygging. Dermed kan stasjonen bli revet, og flere interessenter har allerede vært på banen for den attraktive tomten. Byantikvaren går imidlertid inn for at stasjonen bevares som et verneverdig institusjonsbygg fra etterkrigstiden og et viktig eksempel på Stavangers nære historie. I DAG ER det tre brannstasjoner i Stavanger kommune; på Lagårdsveien, i Kvernevik og på Forus. Stasjonene betjenes av Brannvesenet Sør-Rogaland, som dekker kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Klepp, Time, Gjesdal, Kvitsøy og Rennesøy. I HØRINGSUTKASTET til kulturminneplan for perioden er brannstasjonen beskrevet som et interessant og verneverdig kulturminne fra etterkrigstiden. Det er særlig de delene av bygningen som vender ut mot Lagårdsveien som har verneverdi. Portene fremstår som tydelige uttrykk for utrykningen og gir brannstasjonen et effektivt preg som har en trygghetskapende funksjon i bybildet, mener byantikvaren. BRANNVESENET ØNSKER å samle all sin virksomhet i én hovedbrannstasjon, og kun beholde utryknings- BRANNBEREDSKAP I STAVANGER Den organiserte brannberedskapen i Stavanger startet i Da ble borgerskapet beskattet for å dekke lærspann, og to brannkroker og ti økser ble oppbevart i og ved byens rådstue. Rundt i byen dagens sentrumshalvøy hang ti brannstiger i beredskap. Det første brannvarslingstårnet på Valberget ble bygget i

8 TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN FOTO: MINNA SOUJOKI Hvorfor stå nede i jorda når man kan nyte utsikten på taket? Omtrent sånn tenker nok jordskokken og kruspersillen som vokser i den nye kjøkkenhagen i Lassamyra barnehage. Takbalkongen med utsikt over Lassabanen er blitt til en grønn oase. Grønne framtidsutsikter BARNEHAGEN, SOM BLE ferdig i fjor høst, har lagt vekt på grønne verdier fra dag én. Allerede før de første barna begynte, hadde den splitter nye personalgruppa utarbeidet en miljøhandlingsplan, og økologisk mat var ett av elementene i den. Så hadde vi denne flotte takbalkongen, og flere av oss drømte om å skape en grønn oase her, forteller virksomhetsleder Kjersti Lothe. Vi så for oss en herlig hage der barna kunne være med å dyrke maten de skulle spise. Og her oppe, flere meter over bakken, ville det jo være garantert hærverksfritt, sier hun

9 Store og små er i undring over alt det merkelige som dukker opp Vi så for oss en herlig hage der barna kunne være med å dyrke maten de skulle spise DRØMMEN GIKK I oppfyllelse fortere enn hun kunne ane. Kommunen satser på økt bruk av økologisk mat i sine egne virksomheter, og flere barnehager er med i Økoløft-prosjektet. De deler erfaringer, får delta på kurs og blir oppmuntret til å gå enda noen skritt videre. Å bygge plantekasser til kjøkkenhage var ett av kursene. På taket til Lassamyra. Rundt 20 par flittige hender, noen av dem veldig små, saget og spikret og fylte i jord. I løpet av en kurs-ettermiddag i vår sto sju svære kasser ferdige, og da den første varmen kom, kom plantene i jorda. Vi har sju avdelinger her, og alle har hver sin kasse å passe på. De er så fine fordi alle barna har plass rundt dem, og det er en god arbeidshøyde. De koser seg med de små spadene sine, forteller Lothe. Det har blitt et spennende og stort utvalg som har kommet opp, alt fra poteter til gresskar. Store og små er i undring over alt det merkelige som dukker opp. Plantene trives veldig og har vokst godt over kassene, og nå gleder vi oss masse til å bruke dem i hverdagen vår. På FN-dagen i oktober er temaet vennskap, og da inviteres foreldrene til et måltid med egenproduserte grønnsaker, sier hun. ØKOLOGISK MELK FRA 10-liters dispensere, økologisk brød, frukt og grønnsaker står også på barnehagens faste meny, i tillegg til egenproduserte urter og grønnsaker. Rundt 70 prosent av det totale matvolumet er dermed økologisk. Det økologiske gulrotbrødet er veldig populært, blant ettåringer så vel som femåringer. De fascineres av de små oransje prikkene, og får ekstra god appetitt av dem, sier Lothe. Hun roser den entusiastiske personalgruppen, og framhever at foreldrene er glade for å vite at barna spiser sunn og bærekraftig mat. Vi vil gi ungene et håp om en bedre verden, vi må jo tro at det nytter, avslutter hun. ØKOLOGISK MAT Økologisk mat dyrkes uten bruk av kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel. Mindre klimagassutslipp og bedre dyrevelferd er andre fordeler med økologisk produksjon. Regjeringen har som mål at 15 prosent av norsk matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen Stavanger er med i Økoløft-prosjektet sammen med over 50 andre kommuner. Skoler, barnehager, sykehjem og kantiner får informasjon, veiledning og oppmuntring til å bruke mer økologisk mat

10 Birgit snakker med de unge om sex Birgit Hegge jobber som sexolog ved Ungdommens helsestasjon en dag i uken. Det er utrolig kjekt å snakke med ungdom om seksualitet fordi de er så åpne og reflekterte, sier hun. Ungdommenes endrede sexmønster skapte nye utfordringer for helsesøstrene. Leder Ingrid Andreassen ved Ungdommens helsestasjon er glad for å kunne tilby samtale med sexolog. PÅ UNGDOMMENS HELSESTASJON kan ungdom i alderen 16 og opp til 20 år bare droppe innom eller ha timeavtale og stille alle spørsmålene om kropp og helse de ikke får svar på andre steder. De fleste handler om seksuell helse. Både gutter og jenter kommer til helsestasjonen alene, sammen med venner eller kjærester. Ungdoms seksuelle liv har forandret seg ganske radikalt på få år. De er mer fornøyde med sin seksualitet og har tidligere sex. Disse endringene skaper nye utfordringer for oss på helsestasjonen, derfor ønsker vi å tilby ungdom råd fra en sexolog, sier helsesøster Ingrid Andreassen som er leder for Ungdommens helsestasjon. UNGDOMMENS HELSESTASJON Holder til på Nytorget 1 For all ungdom som bor i Stavanger fra 16 og opp til 20 år For alle elever i videregående skole. Omfatter 7000 ungdommer. Åpent tirsdag, onsdag og torsdag kl Hadde 5533 konsultasjoner i VED HJELP AV PENGER fra Helsedirektoratet har helsestasjonen anledning til å prøve ordningen med å ha sexolog en ettermiddag i uken dette skoleåret. Hver onsdag ettermiddag sitter Birgit Hegge klar til å svare på spørsmål. De er utrolig åpne i forhold til seksualiteten sin. De spørsmålene jeg har hatt så langt har gått rett på seksuelle situasjoner, for eksempel hvordan de skal håndtere seksualitet etter å ha hatt dårlige erfaringer, forteller hun. MANGE UNGE FINNER mye informasjon på nettet. Ungdom vet mye om sex, samtidig vet de lite om helt basale ting. For eksempel hvordan man flørter, hvordan man tar kontakt, sier Birgit. Mytene florerer. De tror de kan bli sterile av p-piller, andre at de blir sterile etter å ha hatt ubeskyttet sex flere ganger. De vanligste årsakene til at ungdom oppsøker helsestasjonen er fortsatt for å spørre om prevensjon, graviditet og mistanke om kjønnssykdom. Noen har vansker i forhold til seksuell legning, seksuelle overgrep, vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De ønsker å komme til en voksen person med kompetanse som de har tillit til, og som tar ungdommen på alvor, sier Ingrid. TEKST: VIGDIS BY FOTO: VIGDIS BY Ungdoms seksuelle liv har forandret seg ganske radikalt på få år. Sexolog Birgit Hegge synes de unge er åpne og reflekterte i forhold til sin seksualitet. BEGGE TO ER NØYE med å understreke at seksualitet og seksuell helse handler om mye mer enn samleie og evnen til å få orgasme. Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Den finnes i den energien som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet, siterer Ingrid fra WHOs definisjon av seksualitet. Med vårt prosjekt ønsker vi å øke kompetansen i seksuell helse, og å gi ungdom lettere tilgang til den kompetansen. De trenger å vite hvordan de for eksempel skal håndtere sexpress og andre situasjoner der de får uønsket seksuell oppmerksomhet, fremhever hun. BIRGIT HEGGE ER UTDANNET klinisk vernepleier og ansatt i Helse Vest som det. I jobben sin havnet hun i mange situasjoner der hun følte at hun kom til kort, derfor videreutdannet hun seg til sexolog. Jeg følte meg helt handlingslammet for eksempel i situasjoner der mennesker jeg hadde ansvar for var seksuelt utagerende. Men det meste går på vår holdning til seksualitet, det sitter i hodet, sier Birgit. SEKSUELL OG MENTAL HELSE henger sammen. I tillegg til å tilby gratis seksuell veiledning til ungdom skal hun drive med informasjon og veiledning av ansatte på helsestasjonen og uteseksjonen. Samt informere og undervise grupper av ungdommer med særskilte behov, som fysisk funksjonshemmede, homofile, etnisk minoritetsungdom og sårbar ungdom generelt. Seksuell helse og mental helse henger nøye sammen. Jeg tror at helsestasjonen fanger opp flere av de som kanskje burde hatt et møte med barne- og ungdomspsykiatrien, sier Birgit Hegge

11 TEKST: THOMMAS BJERGA FOTO: SIV EGELI Hvordan har vi det egentlig? INDIKATORER Barneandel Ikke-vestlige innvandrere Barneflyttinger Flyttinger Lav utdanning Høy utdanning Nettoinntekt Fattige Gjeld Levekår i Stavanger, fjerde utgave er snart ferdig. Rapporten tar tempen på byen og forteller oss hvor det kan oppstå negative kulturer knyttet til levekårsproblemer. Arbeidsløshet Sosialhjelp Attføringspenger Uførepensjonister Overgangsstønad Helsetilstand Barnevern Kriminalitet Ungdoms kriminalitet Einar Skjæveland Hva skal vi med alle disse rapportene? Einar Skjæveland,C rådgiver ved kommuneplan avdelingen prøver å gi svar. Rapporten er etm hjelpemiddel i arbeidet med å få redusert geografiske ulikheter i byen. Vi kan godt Y snakke om forebygging. Kriminalitet, rusmisbruk og ugunstige oppvekstvilkår for barn er eksempler CM på forhold som kan forsterkes gjennom konsentramy sjon av husholdninger med slike problemer. Boligmarkedet sorterer hensynsløst sjettedelen CY av befolkningen som flytter hvert år. Økonomiske CMY ønskene om boligkarriere og forhold torpederer bedre levekår. Dårlig økonomi kan også tvinge K folk til uønsket flytting. Utfordringen er å avdekke områder med konsentrasjon av levekårsproblemer slik at tiltak kan settes inn. Bystyret har bestemt at disse rapportene skal brukes både ved planlegging og drift. Både administrasjon og folkevalgte har nytte av informasjonen. For eksempel er det mulig å sammenligne utviklingen i levekårssoner over tid. Da vil vi kunne se tendenser til endring, både i positiv og i negativ retning. HVA ER LEVEKÅR? Levekårene våre sier noe om hvordan vi har det og er viktige for velferden til den enkelte. Levekår er påvirket av ressurser som individene kan bruke til å styre sine liv. Hvordan fant dere på å rapportere om levekår? Levekårsundersøkelsen ble født etter samarbeid mellom Kultur og byutvikling og Oppvekst og levekår. Kommunalutvalget godkjente opplegget i Undersøkelsen skulle gi premisser til handlings- og økonomiplanen og danne grunnlag for mål og virkemidler for å redusere ulikheter i levekår, forteller Skjæveland. Vanligvis er det konsulenter eller forskere som lager denne typen undersøkelse, fortsetter Skjæveland. Men vi bestemte oss for å gjøre jobben selv, fire fagfolk fra forskjellige avdelinger i kommunen ble samlet: spesialkonsulent Bente Gunnarshaug, overlege Emile Saad, daværende helsesjef Harald Bjørnestad og meg selv. Det var flere ting å gripe fatt i. Første utfordring var å danne 68 levekårssoner. Mange kolleger i bydelene deltok i denne prosessen. Neste utfordring var å finne hvilke indikatorer som burde være med. Vi endte opp med en ganske lang liste. Hvert levekårstema fikk poeng, og til slutt ble poengene summert. Kan hvem som helst forstå det som står i rapporten? Ja, alle kan forstå dette. Kartet med levekårs sonene i Stavanger er som et lappeteppe, der ulike levekårsforhold fordeles seg over hele byen. Vi har ikke noen klar øst-vest grense eller noen bydel med utpreget dårlige levekår. Rapporten inneholder mange kart, men fargekoden er enkel. Lys farge betyr gode levekår, mørk farge betyr dårligere forhold. Rapporten viser soner hvor en betydelig andel av befolkningen har levekårsutfordringer, men også her er det store flertallet uten levekårsproblemer. Disse områdene er ofte fargerike, og for mange er det de mest attraktive boligstrøkene i byen. Mange beskriver områdene uten levekårsproblemer som pregløse og lite spennende. Skjæveland understreker med disse eksemplene at fargekoden ikke sier noe om hvor i byen det er godt eller dårlig å bo. Ved presentasjon av de tidligere rapportene har vi stresset at de ikke evaluerer bokvalitet. Under søkelsen baserer seg kun på statistikk, og ikke intervju. Likevel har avisene slått opp hvilke bydeler som er best og dårligst å bo i, som om dette var en konkurranse i bymiljø! Beboere i soner med mørk farge, og som selv har gode levekår, opplever jo helst positive sider ved boligområdet sitt. De kan bli både indignerte og sinte over avisoppslagene. Indeks Dette kartutstnittet er hentet fra Levekår i Stavanger, Rapport nr 3, og viser levekårsoner pr 2006 ved bruk av fargeskala Visste du egentlig hva dere gikk til da den første levekårsrapporten var klar i 2004? Nei. Da vi leverte den første rapporten til politikerne, hadde vi ikke drømmer om hvor stor interessen og oppmerksomheten ville bli. Dette har jo tatt helt av, smiler Einar Skjæveland. Han har fått mange henvendelser om levekårsrapportene, både fra andre byer som vil starte tilsvarende arbeid, og fra universitetsmiljøer. Til og med stortingsmeldinger viser til våre rapporter. Det har blitt noen møter etter hvert der metode og arbeidsopplegg har vært tema, sier han med et smil. Kartet med levekårs sonene i Stavanger er som et lappeteppe, der ulike levekårsforhold fordeles seg over hele byen. Helt til slutt spør vi forsiktig Einar Skjæveland om han vil røpe noe av resultatene fra den kommende levekårsrapporten. Helst ikke, kommer det kontant, men noen overraskelser blir det garantert denne gangen også. Dere får vente og se

12 PORTRETTET Kommunemenn og kommunedamer gjør ukommunale ting NAVN: Henning Furu Verstegen ÅRGANG: 1971 STILLING: Avdelingsleder på Kvaleberg skole ANSATT SIDEN: 1993 Løpende inspeksjon Ok, så heter det ikke inspektør lenger, men avdelingsleder. Like fullt, avdelingsleder på Kvaleberg skole Henning Furu Verstegen løper langt. Marathonlangt. Om akkurat det er en egenskap som kan brukes i skolehverdagen er nok heller tvilsomt. TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN FOTO: MINNA SUOJOKI 22 REGNFULLE SKYER presser seg truende fram uten at det legger noen demper på iver og løpsgleden for Henning Verstegen. Jeg tok opp igjen løpingen i 2003 etter mange års pause. Du vet, med småbarn i huset må man prioritere litt annerledes, sier Henning. Når du skal trene deg opp til en marathon kreves det minimum tre lengre treningsøkter per uke, og det er klart at det ikke alltid lar seg kombinere med små barn. OM DET ER en snikende 40-års krise eller bare et sugende behov for selvpining er noe uklart. To helmarathon har det blitt i løpet av løpskarrieren. Det første for hele 20 år siden, det andre var i år. 28. september ble Stavanger marathon fortært og et mål som ble satt var nå blitt nådd. Jeg hadde bestemt meg i fjor for å delta. Vi er en kameratgjeng som springer, men de andre er bare med på halvmarathon. Jeg kjente at det var mulig å ta det et hakk lengre. De halve gikk jo som en lek! Men det er jo åpenbart at du må være glad i å løpe for å komme deg gjennom. For Henning handler det også om at løping krever minimalt med forberedelse og utstyr. Gode sko er imidlertid en forutsetning. Men det er nesten det eneste du trenger, i tillegg til det sedvanlige pågangsmotet og psykiske styrken til å tåle påkjenningen, forklarer Henning. Jeg trener stort sett bare løping, men ved siden av løpingen er jeg også fotballdommer i 3. og 2. divisjon. Det har jeg holdt på med i mange år, og det krever god fysisk form for å holde følge på så pass høyt nivå. KOLLEGAENE PÅ KVALEBERG har fortsatt til gode å bidra på løpsfronten. Henning innrømmer vel å ha ligget litt lavt i terrenget. Mange kommer nok til å bli overrasket når de får lese at jeg faktisk løper så mye og så langt som jeg gjør, humrer han. Det er jo alltid kjekt å vise sider av seg selv som de ikke visste om. Det må legges til at jeg begynte på Kvaleberg på nyåret, så det er jo ikke all verdens av tid å bli kjent med kollegers ivrige fritidssysler. NOEN TOPPIDRETTSUTØVER vil ikke Henning kalle seg. Han løper fordi det er kjekt, for å komme seg ut i naturen og få koblet av. Akkurat marathonløpingen har jo en noe begrenset glede over seg. Da jeg var kommet godt over halvveis denne gang fikk jeg en kjempesmell. Når det da er over en mil igjen, krever det vilje for å holde helt inn. Men det går an å løpe en marathon uten å være løpsfanatiker. Det er viktig å få frem. Det viktigste med løpingen er jo ikke nødvendigvis å prestere, men det å komme seg ut og i god form, poengterer Henning. Jeg merket det i vinter da det var en lang kuldeperiode med mye snø og is. Da sprang jeg inne på tredemølle, og det var helt pyton! Jeg gledet meg sikkelig til å få komme ut igjen etter det. LØPING ER STORT SETT en aktivitet som passer for alle, og noen frynsegoder kommer det vel med som avdelingsleder på en skole? Det er i hvert fall ingen rampeunger som klarer å springe fra meg, gliser Henning. Men sørger raskt for å legge til: Nei, nei. Ungene her er kjempe snille. Ingen her som ville prøvd å løpe fra en gammel inspektør. 23

13 KMPST! Leverandør tar miljøhensyn Skole-stoler i en ny serie fra firmaet Kinnarps har nå fått resirkulert ull som fyllmateriale, i stedet for polyuretan. Firmaet har avtale med Stavanger kommune om levering av møbler til skoler og barnehager. Bernt Krogh i Stavanger eiendom mente det måtte finnes bedre materialer enn polyuretan, ettersom denne plasttypen avgir helseskadelige isocyanater i produksjon, ved bruk og senere forbrenning. Jeg foreslo at de skulle bruke ull i stolsetene i stedet den har naturlig innebygd brannhemmende stoffer og er som kjent fullstendig nedbrytbar i naturen, sier han. Det er veldig kjekt å se at de tok det på alvor, og Skeie skole på Hundvåg er nå med i et prøveprosjekt for å teste ut stolene, sier han. I tillegg har bordene fått en mer miljøvennlig lakk enn det som først var tiltenkt. Det har i de siste årene vært en positiv utvikling der miljøvennlige lakker har fått bedre holdbarhet og slitestyrke. Hint blir Glimt Nylig kom psykisk helseavisen Glimt ut til brukerne av psykisk helsetjenester i Stavanger kommune. Glimt er en bydekkende avis, i motsetning til forløperen Hint som var en avis for Hinna hjemmebaserte tjenester, Avdeling psykisk helse. Det er brukerne selv som lager Glimt. Redaktør og initiativtaker Stig Erlend Midtgård er stolt over resultatet. Jeg synes Glimt er blitt veldig bra. Bladet har fått et skikkelig ansiktsløft og er blitt mye mer proft. Det første nummeret inneholder blant annet reportasjer om Verdensdagen for psykisk helse, Fontenehuset og brukererfaringer om tvang. Glimt skal komme ut to ganger i året og distribueres også til sykehuset, psykiatrisk klinikk, DPS`er og alle fastlegekontorene i Stavanger. Øko-matboks til sjetteklassinger Ett tusen elever på sjette trinn i Stavanger og Sandnes skal få smake økologisk brød, pålegg, gulrot og en søt liten energibombe i begynnelsen av oktober. Mer enn 20 skoler har meldt seg på til kampanjen, hvor elevene skal lære om økologisk produksjon i Mat og helse-timen, før de får hver sin velfylte øko-matboks som en hilsen fra kommunenes Økoløft-prosjekt. Ifølge læreplanen skal elevene lære om økologisk mat og bærekraft, og lærerne setter dette i sammenheng med skolenes generelle miljøengasjement og miljøsertifisering som de aller fleste nå har på plass. Totalgjennomgang av medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen skal nå revideres. En tverrfaglig prosjektgruppe er i gang med en systematisk gjennomgang av undersøkelsen slik den foreligger, og skal gjennomgå alt fra formål, prinsipper og innhold til praktisk gjennomføring. Alle avdelinger er blitt oppfordret til å komme med innspill og tilbakemeldinger i denne prosessen. I arbeidet med å videreutvikle undersøkelsen vil gruppen vektlegge at denne er relevant og av verdi for de ulike virksomhetsområdene. Det vil bli en ordinær høring i organisasjonen når et ferdig bearbeidet forslag foreligger i februar Årets medarbeiderundersøkelse gjennomføres som normalt i perioden november. Dersom du har innspill eller spørsmål som gjelder medarbeiderundersøkelsen, kan du kontakte prosjektleder Carl Rees Halvorsen Hva forteller statistikken? Å forebygge er å forhindre. For å kunne forebygge, må vi se framover. Derfor ønsker vi mest mulig kunnskap om tendenser og hvordan utviklingen kan komme til å skje. De viktigste spørsmålene er knyttet til hvordan vi vil at framtiden skal se ut, og hvordan vi kan være med å skape den. Når har vi nok kunnskap til å handle, og på hvilken måte handler vi? Hvert andre år utarbeider Stavanger kommune en undersøkelse av levekårene i byen vår. Fjerde utgave vil være klar nå i høst og skal være et viktig hjelpemiddel for å redusere ulikheter mellom boligområdene. Kunnskap forplikter i arbeidet med å forebygge. Levekårsundersøkelsen viser endringer over tid, og denne kunnskapen danner grunnlag for hvor kommunen kan sette inn tiltak for å snu en uheldig utvikling. Tiltakene er mange, enten det gjelder lokalisering av både boligtyper og næringsprosjekter, anlegg av grøntområder, trafikkregulering eller utvikling av tjenestetilbudet i de ulike byområdene. Vi ser at bevisst planlegging og iverksetting av tiltak gir resultater. Hver ny levekårsundersøkelse avdekker utfordringer som vi må følge opp. Slik har Stavanger unngått å få den samme opphopningen av levekårsproblemer som vi kan se i andre storbyer. Levekårsundersøkelsen baserer seg kun på statistikk. Den spør ikke innbyggerne om hvordan de trives der de bor. Områder med statistiske levekårsutfordringer kan oppleves som attraktive og med et godt bomiljø av dem som bor der. Derfor må vi se levekårsundersøkelsen i sammenheng med annen kunnskap vi har om byen og innbyggerne, og bruke resultatene i det viktige forbyggingsarbeidet vi gjør på alle områder. Hvordan vi handler for å forhindre, må alltid ses sammen med tilgjengelige ressurser. I økonomisk utfordrende tider, er det viktig at Stavanger kommune har best mulig kunnskap for å kunne prioritere riktig - både for nåtid og framtid. Jeg ønsker dere alle en fin høst! Inger Østensjø, rådmann 25

14 Mayang Adnin STAFETTEN I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten til å utfordre en kollega til neste nummer av magasinet. Spontankomikk TEKST: INGVILD STAFSNES, LENDEN SKOLE OG RESSURSSENTER FOTO: INGVILD STAFSNES VET DU HVEM av dine venner som vil deg vel? Med noen ubetenksomme tastetrykk fant jeg sannheten. Et innfall i en e-post som skulle motivere venner med på stand-up. For moro skrev jeg mitt eget navn inn i annonseteksten innimellom navnene på dem som skulle opptre. Tanken var at mine venner skulle le av spøken. Det gjorde de ikke. De viste stor iver etter å se meg, en venn, antagelig dø langsomt på scenen. Slikt er ondskap. Jeg tok selvfølgelig umiddelbart avstand fra disse menneskene som i mange år har simulert vennskap. De er nå erstattet av mennesker som ville ringt umiddelbart og nektet meg å dumme meg ut på en stand-up-scene. JEG ELSKER GOD stand-up. Det er derfor viktig for meg å være foran scenen, ikke oppå den. Stand-up-talent er sjeldent. Mennesker som står på scenen og forteller vitser som de kobler sammen med vittige overganger, burde heller meldt seg på Du skal høre mye. Det samme gjelder dem som kompenserer for dårlig stand-up med grovhet som kamuflerer platte poenger. God stand-up handler om å skape et nytt univers og dra publikum med til et sted der man ser sin verden fra en ny vinkel. Og DA, når publikum er omsluttet av nye naturlover, ser og innser vi plutselig ting vi aldri har sett før, selv om vi opplever dem hver dag. Da blir komikk kunst. ED BYRNE, verdens nest beste spontankomiker, opptrer her i byen nå 9. oktober. Håper humorfestivalen inviterer Dylan Moran til neste år. Jeg tror nemlig verden blir et bedre sted, jo flere som forstår setningen: Look how good I am at lifting things!, som kritikk til velgerne i California. NÅ SOM JEG er kvitt venner som gladelig ville dyttet meg opp på en stand-up-scene, må jeg pønske ut en passende straff til Terje og Kini, som sammen lempet meg uti denne komposten... Ingvild Stafsnes utfordrer Mette Sømme, fagstab barnehage til å si hva hun er opptatt av akkurat nå

15 Rådmannen Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon: Telefaks: E-post: - Utgitt september 2010

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

November brev fra sommerfuglen

November brev fra sommerfuglen November brev fra sommerfuglen Hei. Oktober måned er nå nesten over. Vi har i denne måned hatt fokus på FN-dagen og FORUT sitt opplegg. Barna har blitt kjent med Puspa, Nischal og Biswas som bor i Nepal.

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland 2013 1 Kjære student Velkommen til oss som student. Vi gleder oss til denne praksisperioden/ blikjent perioden sammen

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Oktober/november brev fra Saltkroken, 2015.

Oktober/november brev fra Saltkroken, 2015. Oktober/november brev fra Saltkroken, 2015. Tilbakeblikk på september måned: Gjennomgangs-tema vårt innen prosjekt i år er «Etikk, religion og filosofi». Vi har kommet godt i gang med prosjektarbeid innen

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Oktober 2013. Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er

Oktober 2013. Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er Månedsbrev for Nordlys Oktober 2013 Hei alle sammen Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er vel overstått så langt. Det er nå begynt 21 barn på basen vår og vi har

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten SOMAH appen 1. Innledning SOMAH er et akronym for Samtaler Om Mat på Helsestasjonen. Den er utformet i samarbeid med helsesøstre og jordmødre i respons til

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

FØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016.

FØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016. FØRSKOLEOPPLEGG FOR Se og Hør klubben September, oktober og november 2015. Vi er klubben for de store SE OG HØR, SE OG HØR. Vi er klubben for de store SE OG HØR. For vi bøyer og vi tøyer, og gjør masse

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Informasjon fra Loppa november 2015.

Informasjon fra Loppa november 2015. Informasjon fra Loppa november 2015. Hva er gjort siden forrige plan, gjennomførte aktiviteter. Vi har jobbet i realfagsgruppene våre, og vi har kommet ett hakk videre på vår ferd. Når vi jobber i disse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Velkommen til brannvernopplæring

Velkommen til brannvernopplæring Velkommen til brannvernopplæring Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Ståle Fjellberg- avdelingsleder Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende tiltak hva dere bidra med?

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Kursplan for TeglA 3. og 4. trinn. Våren 2016.

Kursplan for TeglA 3. og 4. trinn. Våren 2016. Kursplan for TeglA 3. og 4. trinn. Våren 2016. Her er en kursoversikt for 3 /4 trinn på Tegla vinter/vår 2016 Skriv opp i en prioritert rekkefølge over hvilke kurs ditt barn ønsker å delta på. Alle elevene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring

Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring Ordføreren overrakte gave til skolen. På bildet står Gøril Skeie, Bente Mosbakk, Per Ove Dahl og Ståle Refstie. Foto: Marina Brakstad Rana Abukhader, Saba Asefaw,

Detaljer

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE YTRE ENEBAKK BARNEHAGE Der lek og læring går hånd i hånd HALVÅRSPLAN FOR BJØRNEHIET Våren 2016 Side 1 av 11 INNHOLD Innledning 3 Satsningsområde 3 Bjørnehiet våren 2016 3 Datoer ser vi fram mot 4 Bursdager

Detaljer

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer