Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl TIL BEHANDLING: KST-40/07 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN KST-41/07 HELHETLIG STYRING - UTVIKLING OG FORBEDRING I SKI KOMMUNE KST-34/07 EVALUERING AV RENHOLDSAVDELINGEN, SKI KOMMUNE KST-36/07 RULLERING AV HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEVERN I SKI KOMMUNE KST-38/07 LÆRLINGEORDNINGEN I SKI KOMMUNE KST-42/07 DIALOG MED INNBYGGERE OG BRUKERE Ski, Amund Kjernli ordfører

2 Saksbehandler: Richard E. Malinowski Arknr.: 141 Arkivsak: 07/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 37/ Formannskapet 37/ Kommunestyret 40/ FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN Forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20 vedtas Ski kommuneplan I kommuneplans del l Mål og strategier, føres merknader fra Lokal Agenda 21- forumet (brev av ) inn under Hovedmål: Miljøforvaltning og nærmiljø. For øvrig gjøres bare mindre og ikke prinsippielle justeringer. 2. I kommuneplans del ll Arealplan, gjøres slike endringer/presiseringer: 2.1 Utbygging av Parkveien 2-6 Langhus, boliger, opprettholdes 2.2 Nytt næringsareal ved Kjeppestadveien, omdisponering fra landbruksområde til næring. Forslaget opprettholdes. 2.3 Omregulering til bolig av tomten til Revheim Møbelfabrikk. Omregulering til boligformål opprettholdes. Tas ikke inn i boligprogrammet. 2.4 Omregulering av et felt ved Ramstadfaret til bolig/barnehage opprettholdes 2.5 Felt Q4 omreguleres fra bolig til næringsformål 2.6 Stasjonsveien 4, Kråkstad, omreguleres fra industriformål til boligformål 2.7 Ny barnehage på Siggerud. Alt. syd opprettholdes. Alt. nord vurderes ikke. 3. I kommuneplans del lll Boligprogram, gjøres slike endringer/ presiseringer: 3.1 Gjennomsnittlig årlig boligproduksjon i perioden økes fra 175 til 188 boenheter. 3.2 Kvartal 19 innlemmes i boligprogrammet med 130 boenheter og med ferdigstillelse 2009/ Utbygging av felt C1/B3 på Finstad økes med 50 boenheter til 450 i boligprogrammet, med ferdigstillelse av de første boligene i Utfyllende bestemmelser og veiledende retningslinjer datert inngår i planen. 5. Etter at kommunestyrets vedtak er fattet og eventuelle innsigelser er ferdigbehandlet, foretar rådmannen overensstemmende med dette justeringer/opprettinger og nødvendige endringer i foreliggende forslag til kommuneplan for planperioden med underliggende dokumenter og kart. 6. Den ferdigbehandlede kommuneplanen sendes av rådmannen til offentlige høringsorgan til orientering og gjøres kjent for befolkningen i Ski kommune. Side 2

3 Saksopplysninger: I. Bakgrunn og fremdrift. Kapittel V i plan- og bygningsloven pålegger hver enkelt av landets kommuner å utarbeide en kommuneplan for samordning av kommunens fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Planen skal omfatte en langsiktig del som omfatter mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. og en kortsiktig del som omfatter samordnet handlingsprogram for etatenes virksomhet de nærmeste år. Den langsiktige delen som er selve Kommuneplanen skal omfatte en periode på ca år, mens den kortsiktige delen som er kommunens økonomiplan skal favne de nærmeste 4 årene. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring av planen, og kan omfatte både arealplaner, handlingsprogram for en del av kommunen og for bestemte virkeområder. Kommunestyret er gjennom lovverket pålagt minst en gang hver valgperiode å vurdere kommuneplanen samlet og å foreta nødvendige endringer i denne. Med dette legges den langsiktige delen Kommuneplanen for perioden frem til behandling/for vedtak. Denne omfatter kommunens Mål og strategier, Arealplan med tilhørende arealdelkart og Boligprogram for perioden. Planprosessen Justert planprogram for rullering av kommuneplanen ble vedtatt i formannskapets møte (sak 117/06). Planperioden er senere utvidet til 2019 slik at den er koordinert med kommuneplanene i de andre kommunene i Follo regionen. I samsvar med vedtaket fra sak 117/06 engasjerte rådmannen Asplan v/ Arthur Wøhni for å foreta en konsekvensutredning av de nye arealer i arealdelen av kommuneplanen. Utarbeidelse av konsekvensutredninger er hjemlet i forskrift om konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven som trådte i kraft Konsekvensutredningene omfattet følgende arealer: - Utbygging av Parkveien 2-6 Langhus, boliger - Nytt næringsareal ved Kjeppestadveien - Omregulering til bolig av tomten til Revheim Møbelfabrikk - Omregulering av et felt ved Ramstadfaret til bolig/barnehage - Q4, omregulering fra bolig til næring - Omdisponering fra industriformål til boligformål, Stasjonsveien, Kråkstad - Nytt næringsareal Taraldrud, Åsland Næringspark. - Ny barnehage på Siggerud Kommuneplanens mål og strategier ble justert, og omfatter nye del-mål angående regionalt samarbeid og næringsutvikling. Det ble for øvrig foretatt en oppdatering og justering av teksten for kommuneplanperioden med utgangspunkt i den eksisterende kommuneplan for Side 3

4 Forslag til kommuneplan ble behandlet av formannskapet som Ski kommunes planutvalg (sak 2/07). Når det gjelder arealinnspillene, vedtok kommuneplanutvalget ikke å gå videre med nytt næringsareale Taraldrud, Åsland Næringspark. Videre vedtok utvalget å innarbeide 125 boliger i kvartal 19 i Ski sentrum i tillegg til det foreslåtte boligprogrammet. Rådmannen ble i den forbindelse bedt om å utrede konsekvenser ved utbyggingen innen kommuneplanens endelig behandlingstidspunkt. Kommuneplanforslaget ble sendt ut til høring med uttalelsesfrist satt til For å sikre lokal medvirkning av planen ble det annonsert i to aviser og lagt ut på Ski kommunes hjemmeside i høringsperioden. I tillegg ble det arrangert 4 folkemøter i perioden Ski kommune mottok 43 høringsuttalelser innen fristen. Disse er lagt ved saken og kommentert i saksfremlegget. Det er mottatt høringsuttalelser og tilleggsuttalelser etter fristens utløp som er lagt ved saksfremmlegget. II. Innkomne merknader/uttalelser til forslag til kommuneplanen, samt rådmannens kommentarer med forslag til endringer/behandling/vedtak. 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samordningsstaben, brev av Fylkesmannen uttaler følgende: - Forslaget til kommuneplan med tekstdel, areal og boligprogram er godt gjennomarbeidet med mål og ambisjoner som følger opp nasjonale og regionale retningslinjer. Det er god kobling til andre styringsdokumenter, og det er positivt at Ski (kommune) gir tydelige signaler om betydningen av regionalt samarbeid. -..Kommunen står overfor betydelige utfordringer i tilknytning til utbedring og fornying av avløpsnettet. Disse utfordringene forsterkes av befolkningsvekst, begrenset kapasitet i renseanlegg og det at Ski er oppstrømskommune i forhold til flere vassdrag. - Landbruksdirektøren anbefaler at fylkeslandbruksstyret fraråder sterkt forslaget om utvidelse av næringsområdet Ski næringspark øst. Forslaget medfører at 45 daa lettbrukt, fulldyrket jord som er godt egnet for matproduksjon, må omdisponeres. Parkveien 2-6. Det forutsettes at støy utredes nærmere på neste plannivå og fylkesmannen forbeholder seg retten til å fremme innsigelse dersom det ikke oppnås akseptable støynivåer. Revheim møbelfabrikk. Det anbefales å undersøke grunn for forurensning. Ramstadfaret. Hensyn til skiløyper/turveier må ivaretas. Q4 næringsområdet. Området er mer gunstig lokalisert i forhold til næringsetablering enn boligbygging. Fylkesmannen forbeholder seg retten til å fremme innsigelse dersom forhold til biologisk mangfold og friluftsliv ikke blir godt nok ivaretatt i reguleringsplanen. Stasjonsveien Kråkstad. Det forbeholdes retten til å fremme innsigelse dersom akseptabelt støynivå ikke oppnås. Side 4

5 Ny barnehage på Siggerud. Ut fra formål, tiltakets størrelse og lokalisering inntil byggesonen på Siggerud tettsted, kan ikke Fylkesmannen se at barnehagene er i vesentlig konflikt med intensjonene bak dagens markabestemmelser eller innføringen av ny Markalov. Utfyllende bestemmelser og veiledende retningslinjer. Fylkesmannen bemerker at retningslinjene er kun veiledende og ikke juridisk forankret i PBL 20-4 og dermed ikke rettslig bindende. Det foreslås utfyllende bestemmelser med byggeforbud i LNF-områder og plankrav eller byggeforbud i 100-metersbeltet langs vassdrag i byggeområder. Fylkesmannens bemerkninger til støykartlegging tas til foreløpig orientering. Støykartlegging og virkemiddel for ivaretakelse av støyforhold vil bli vektlagt i videre arealplaner og skal vurderes spesielt ved all ny regulering. Parkveien 2-6. Ved regulering vil det bli krevd støyutredning slik at en sikrer at støynivåene blir i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinjer i rundskriv T Utvidelse av Ski Næringspark. Ski kommune tar fylkeslandbruksstyrets innsigelse til følge. Forslag til utvidelse av næringsområde fremmes ikke ved denne rullering av kommuneplanen. Kommunen forbeholder seg muligheten til å vurdere disse områdene på nytt når/dersom tilgang på næringsarealer tilsier dette. Revheim Møbelfabrikk. Ved regulering vil det bli stilt krav om undersøkelse for å avdekke evt. forurensinger i grunnen. Q4, omdisponering fra bolig til næring. Hensynet til friluftslivet må ivaretas ved regulering og utbygging. Dette blir nærmere vurdert i andre merknader og i samlet vurdering avslutningsvis. Ny barnehage på Siggerud. Barnehageavdelingen prioriterer tomten i syd, og er skeptiske til terrengforholdene ved alt. nord. På denne bakgrunn foreslås at kun barnehagen i syd legges inn i kommuneplanen. Etter offentlig ettersyn er det utarbeidet et nytt forslag til utfyllende bestemmelser og veiledende retningslinjer, basert på uttalelsene fra fylkesmannen og fylkeskommunen. 2. Fylkeslandbruksstyret, brev datert Fylkeslandbruksstyret fattet følgende vedtak (utdrag): Akershus landbruksstyret fremmer innsigelse til Ski næringspark, Kjeppestadveien. Forslaget medfører nedbygging av ca. 45 daa lettbrukt, fulldyrka jord, godt egnet for matproduksjon. Området vurderes å være av nasjonal eller regional verdi. Næringsområdet er en naturlig utvidelse av Ski Næringspark, men med bedre eksponering mot Kjeppestadveien og Ski tettsted for øvrig. Dette er også viktig for attraktiviteten for hele Ski Næringspark. Forslaget har positive konsekvenser overfor samordnet areal og transportplanlegging. Det forelås omdisponert et betydelig mindre areal enn ved tidligere kommuneplan rulleringer. Forslaget opprettholdes og fremmes med innsigelse. Side 5

6 3. Akershus fylkeskommune, brev datert Fylkesutvalget støtter de mål og strategier som trekkes opp i Ski kommuneplan og mener disse gir klare føringer for den videre utvikling av Ski kommune. Når det gjelder barnehage alternativene på Siggerud uttaler fylkesutvalget at- inngrepet i marka er forholdsvis beskjedne og vil ikke motsette seg at markagrensen justeres fordi forslaget er viktig for å oppnå målet om full barnehagedekning. Det anbefales at Ski kommune klargjør og presiserer hva som er bestemmelser og hva som kun er retningslinjer i utfyllende bestemmelser, samt at kommunen bør vurdere å bruke planbestemmelser i større grad. Fylkeskommunen har følgende merknader til kulturminner: Parkveien 2-6: Ny bebyggelse i området bør ta hensyn til gårdstunet, Langhus Gård Revheim møbelfabrikk: Fylkesmannen støtter vurderingen av at det må foretas en registrering av det tidstypiske og autentiske industribygget. Det må gjennomføres i forkant av omreguleringen. Felt Q4: Fylkesmannen anbefaler at eventuelle rester etter husmannsplassen Dammyr og gamle veifar ivaretas som historiske lesbare elementer ved regulering av området. Fylkeskommunens anbefaling om klargjøring av bestemmelser og retningslinjer er tatt til følge i det videre arbeidet med planen, jfr. også merknaden fra fylkesmannen. Hensynet til kulturminnene ved Parkveien 2-6, Revheim møbelfabrikk og Q4, forutsettes vurdert ved regulering av områdene. Kommunen vil følge dette opp. Fylkeskommune vil også kunne komme tilbake til disse spørsmål når reguleringsarbeidene igangsettes. 4. Husbanken brev av og 5. Skanska, brev av Husbanken peker på at prosjektet på C1/B3 utbygges i samarbeid mellom Skanska Bolig Statens Bygningsteknisk etat, Husbanken, Byggekostnadsprogrammet og Ski kommune. Prosjektets fokus på universell utforming har resultert i økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet. Samarbeidet og forventningene som er skapt tilsier at prosjektets opprinnelig fremdrift opprettholdes med byggestart i 2007, (innflytting 2008). Merknadene til utbyggingstakt ved nye boligfelt på Nordre Finstad er tatt til følge i revidert boligprogram. Side 6

7 6. Statens vegvesen, brev datert Statens vegvesen anbefaler at: - rammeplan for avkjørsler tas inn i kommuneplanens utfyllende bestemmelser som i gjeldende kommuneplan - støysonekart for hovedveinettet i kommunen vedlegges kommuneplanen - det utarbeides et temakart for hovedsykkelveinettet i kommunen med spesielt fokus på Ski sentrum. Kommunen følger den utbyggingstrategi Vegvesenet anbefaler med vekt på fortetting i områder med god tilgang på kollektive reisemidler. En endret parkeringspolitikk i de mest sentrale områder kan vurderes ved forestående behandling av plan for Ski sentrumsområde. Kommunen vil i planperioden også vurdere om kommunal vedtekt til pbl om parkering skal tas opp til revisjon. Støy og annen forurensing langs sterkt trafikkerte veger vil bli vektlagt ved alle planarbeider samt bygging i nærområdene. Rammeplan for avkjørsler vil bli innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Det har innenfor tilgjengelig tid ikke vært mulig å følge opp forslaget til et temakart for hovedsykkelvegnettet i kommunen, men spesiell fokus på Ski sentrum. Dette bør imidlertid vurderes ved andre planarbeider. Her tenkes spesielt på plan for Ski sentrum. 7. Jernbaneverket, brev datert Jernbaneverket støtter kommunens strategi mht. fortetting i eksisterende tettsteder og særlig opp mot jernbanestasjonene. Parkveien 2-6 og Stasjonsveien 4 i Kråkstad er begge plassert nær jernbanen. Det er viktig å kontrollere at forholdet til støy er ivaretatt i henhold til dagens regelverk. Det er ønskelig å få inn en bestemmelse i reguleringsplaner og saksbehandling langs jernbanen at det unngås bygging nærmere enn 30 meter fra midt nærmeste spor. Støyforholdene utredes i detalj ved reguleringsplan behandlingen. 8. NSB, persontog, plan, brev av NSB har ingen innvendinger mot planforslaget. De understreker imidletid viktigheten av tilstrekkelig kapasitet for innfartsparkering ved Ski stasjon. Etterspørselen ventes å øke som et resultat av utbyggingen. Gjeldende reguleringsplan krever minst 500 p.plasser for innfartsparkering ved Ski stasjon. 9. Rom Eiendom AS, brev datert Støtter i utgangspunkt forslag til retningslinjer for lokalisering av handelsvirksomhet. I tillegg bemerkes det at det må sikres tilstrekkelig plass til kollektivknutepunktets funksjoner. Se merknaden til NSB. Uttalelsen følges opp gjennom sentrumsplanarbeidet. Side 7

8 10. Nordre Follo Renseanlegg, brev datert Ski kommune mangler allerede i dag betydelig rensekapasitet i forhold til eierandel i Nordre Follo Renseanlegg, (disponerer p.e. kapasitet, leverer p.e.) og Ski kommunes rensekapasitet må settes på dagsorden omgående. I tillegg må arbeidet med å skille overvann og kloakk forseres. Ski kommune vil ta kontakt med Nordre Follo Renseanlegg med henblikk på å arbeide for både en kortsiktig og en langsiktig løsning på situasjonen. Resultatene av samarbeidet legges frem til politisk behandling og inkluderes i økonomiplanarbeidet. 11. Oslo og omegn friluftsråd, brev av Ski kommune berømmes for sitt arbeid for en bærekraftig utvikling av kommunen, samt for kartleggingsarbeidet for å bevare biologisk mangfold. Det tas til ordet for en enda sterkere vern av LNF-områdene utenfor markagrensen. OOF foreslår at planen for Åsland Næringspark avvises og at Q4 innlemmes i Marka. De støtter kommunens forslag til utbyggingsstruktur med fortetting i eksisterende tettsteder for å sikre gode kollektivløsninger, gang- og sykkelveier, grøntstruktur og tilgang til LNFområdene. Åsland Næringspark er tatt ut av planen. Synspunkt vedr. omdisponering av Q4 vurderes samlet Vern av LNF-områdene tas opp i forbindelse med arbeidet med tettsteds/sentrumsutvikling av Ski og Langhus. 12. Energi 1, brev datert Energi 1 bemerker at alle nye elektriske anlegg, som for eksempel nettstasjoner og ledningsanlegg, skal bygges etter Energi 1`s spesifikasjoner. Ski kommunes utbyggingsmønster er rettet mot å begrense infrastrukturkostnader i størst mulig grad, samt å utnytte eksisterende anlegg. 13. Hafslund Nett, e-post datert Utbyggingsplanene i kommuneplanen vil høyst sansynlig føre til etablering av nye eller forsterkede nett fra en eller flere av transformatorstasjonene. Det er viktig å opprettholde nødvendig byggeforbuds-/ryddebelte langs de regionale linjene. Tas til etteretning. Side 8

9 14. Frogn kommune, brev datert og Frogn kommune støtter Skis prinsipper for utbygging, noe som gir mulighet til å øke utbyggingstakten uten at det går på bekostning av bærekraftig utvikling. Frogn støtter Skis rolle som senter i Follo. Tas til etteretning. 15. Høegh Eiendom, brev datert Det fremføres at utviklingen av Ski næringspark har stått stille til tross for eierens anstrengelser. Utvikling av det foreslåtte området vil gjøre hele næringsparken mer synlig og derigjennom mer attraktiv. Det er store arealreserver i nærheten av Høegh eiendoms forslag, men eieren Arne Drømtorp har erklært at han har ingen planer om å bruke disse til noe annet enn til jordbruksformål i umiddelbar fremtid. Høegh Eiendom AS aksepterer å sikre skolevei med gang- og sykkelvei på Kjeppestadveien. Eiendommen er en del av et område Ski kommune har ønsket omregulert til næringsformål i over 15 år. I denne omgang er omdisponeringsforslag av et mindre areal beskjedent, og vil utgjør en naturlig avgrensning mellom utbyggingsarealer og LNF-området. Trafikken vil ledes i stor grad over Søndre Tverrvei. Tilbudet om sikring av skoleveien fra Ski sentrum langs Kjeppestadveien, er viktig for alle tiltak i området. Utvidelsen forventes å gi grunnlag for en bedre utvikling av hele Ski næringspark. Forslaget foreslås opprettholdt til tross for innsigelsen fra Fylkeslandbruksstyret. 16. OPAK, pva. Taraldrud Sameie og Karl Ragnar Rimfelt AS/ Rimfelt Eiendom AS, brev datert Det foreslås utbygging av Taraldrud vest med nærmere 1000 nye, fremtidsrettede og nesten forurensningsfrie arbeidsplasser. Det er ikke mulig å innarbeide nye arealplanforslag som ikke er konsekvensutredet. For øvrig vises til at de omtalte områder ligger i marka, hvor Miljøverndepartementet har bedt kommunene avstå fra å fremme nye planforslag. Innspillet kan ikke tas til følge. 17. ProCorp ASA, e-post datert Det foreslås utviklet Flatåsen Næringssenter med en skjermet, estetisk lokalisering av varehandelsfunksjoner, større enn m2, langs E6. Forslaget er å betrakte som både et planinitiativ og høringsuttalelse til kommuneplanen. Innspill om et nytt Flatåsen Næringssenter kan ikke tas til følge, da dette ikke er konsekvensutredet. Området ligger også i marka, hvor Miljøverndepartementet har bedt kommunene stille alle planarbeider i bero. Side 9

10 18. Norconsult, brev datert Åsland Næringspark er et av områdene konsekvensvurdert av rådmannen før 1. gangsbehandling av kommuneplanen. Forslaget innebærer at ca daa som i dag er LNF-område utvikles til utbyggingsområde for næringsformål. Planutvalget vedtok å ikke legge planen om utvikling av Åsland Næringspark til offentlig ettersyn ved 1. gangsbehandling av kommuneplanen. Planutvalgets vedtak opprettholdes. 19. Byggholt AS, brev datert Forslag til boligprogrammet tilsier en utbygging på Langhus Gård på 35 enheter i 2016 og deretter 45 enheter årlig i perioden Utbygger argumenterer for at utbygging kan starte i 2011 med innflytting i begynnelsen av Dette for å påbegynne reguleringsarbeidet umiddelbart i etterkant av reguleringsarbeidet for jernbanens nye dobbel spor som er ventet ferdig i Boligbygging i dette sentrale område vil bli prioritert. Det er viktig at reguleringsarbeidet samstemmes med fremføring av nytt dobbelspor. Det er så stor usikkerhet ifm. fremdriften av dobbelt sporet og samtidig stor press på boligprogrammet, slik at oppstart av boligbygging på Langhus Gård opprettholdes. Endret fremdrift tas opp i forbindelse med den neste rullering av kommuneplanen i 2010/ Profier, brev av vedr. Revheim Møbelfabrikk Profier slutter seg til hovedinnholdet i kommuneplanforslagets vurderinger av områdets egnethet til boligformål. Området må reguleres før det kan bebygges. Det foreslås å bebygge området med leiligheter i hovedsak på 3-4 etasjer. Det fremføres at en snarlig utbygging av hele området kan gi en løsning på flere utfordringer: - Avvikling av næringsvirksomheten på tomten - Fornyelse av hele området både mht. bygninger og utearealer - Etablering av adkomst langs Grenseveien mot Søndre tverrvei vil gi god adkomst til Revheim området og sanerer trafikken gjennom Finstad boligfelt. - Dagens høyspentledning kan legges i kabel med betydelige miljøgevinster. Omdisponering til boligformål innarbeides i kommuneplanen. Detaljene fastlegges ved senere regulering. I dette området som omsluttes av eneboliger og annen småhusbebyggelse, bør boligene ikke være over to etasjer, muligens kan tre etasjes vurderes i mindre del av området. Dette vurderes ellers på samme måte som utbyggingen ved Parkveien, Langhus. Det boligtallet som er foreslått av grunneierne virker umiddelbart for høyt, og kan gi urealistiske forventninger hos grunneierne eller ubegrunnet frykt hos naboer. Det forslag til avtale som skisseres vil tendere mot å kunne vurderes som en utbyggingsavtale. En utbyggingsavtale som medfører økonomiske overføringer mot løfte om at kommunen utøver sin reguleringsmyndighet på en spesiell måte vil være ulovlig. Kommunen vil søke samarbeide med aktuelle grunneier og andre aktører med sikte på å få lagt hele høyspentlinjen gjennom Ski tettsted som jordkabel. Dette må imidlertid skje på annen måte enn ved å gi en utbygger spesiell preferanse ved behandling av arealplan og boligprogram. Innspillet tas ikke til følge. Side 10

11 21. Øyvind og Claus Østby, Ulf Indahl, brev av Det bes om at antall boliger på Parkveien 2-6 økes fra 60 i perioden 2008/2009 til 80 boliger i perioden Boligtallet vil avhenge av de fysiske rammer som fastsettes ved senere reguleringsbehandling, hvor særlig høyder vil være sentralt. Det boligtallet som er foreslått av grunneierne virker umiddelbart for høyt, og kan gi urealistiske forventninger hos grunneierne eller ubegrunnet frykt hos naboer. Boligprogrammet endres ikke. Innspillet tas ikke til følge. 22. TR- Byggutvikling, brev av Reguleringsplanen for kv. 18 åpner for en utvikling av området med forretninger og kontorer, samt 5 boliger. Eieren har forsøkt å realisere planene, men ser at de ikke har muligheten til å utvikle eiendommen i samsvar med gjeldende regulering. Det foreslås å endre plangrunnlaget ved at det reguleres inn flere boliger og at ca. 30 boliger innarbeides i boligprogrammet. Gjeldende reguleringsplan åpner for 5 boliger i inntrukne toppetasjer. Med tanke på at det for øvrig i Ski sentrum foreligger omfattende planer om boligbygging, vurderes det ikke som ønskelig å åpne for ytterligere boligbygging i kvt. 18. Innspillet tas opp i det pågående arbeidet med sentrumsplanen. 23. Deltahus, brev av Bygging av Røis II feltet er igangsatt og 17 boliger av i alt 66 boliger er solgte. Innflytting av boligene i byggetrinn 1 forutsettes å skje utover i Byggetrinn 2 og 3 er under planlegging og prosjektering. På vegne av grunneier Oddmund Hjemmen foreslås det at et 35 meter bredt område på nordsiden av Mørkveien (Skotbu), vis à vis Røis II utbyggingen, bygges ut med boliger. Forlag til nytt boligområde ved Skotbu er ikke konsekvensutredet og må derfor avvente til senere rullering av kommuneplanen. I overskuelig framtid er det tilstrekkelig kapasitet for ny boligbygging innenfor allerede regulert område. 24. Lokal Agenda 21., brev av Lokal Agenda forumet går imot omdisponering av området ved Ski Næringspark fra LNFområde til næring og omdisponering av Q4-feltet til utbyggingsformål. Det er viktig at den gode turveiforbindelse gjennom Revheim området, mellom Nøstvedtmarka og holstadmarka opprettholdes. De argumenterer for ivaretagelse av lysløyper forbindelsen ved Ramstadfaret. LA21- forumet mener at kommuneplanen bør bli langt mer konkret på de mål ang. bærkraftig utvikling. LA21-forumet savner omtale av landbruket som en viktig del av næringslivet i Ski. Det foreslås at de europeiske landskapskonvensjonen innarbeides under pkt. utbygging og inntekter og nevnes under pkt.2 Rammer og forutsetninger. Side 11

12 LA21-forumet foreslår flere redaksjonelle endringer for å fremheve LNF- områdene, grønnstruktur, friluftsliv og bærekraftigutvikling og særlig reduksjon av klimagassutslippene. Opprettholding av god turvegforbindelse mellom Nøstvedtmarka og Holstadmarka vil være en grunnleggende planforutsetning ved regulering av området ved Revheim Møbelfabrikk. Grøntdraget ligger imidlertid i Ås kommune, slik at dette må følges opp av begge kommunene. I Ås kommune er passasjen nå regulert som friområde, nettopp for å ivareta turveien. Turveien vil bli ivaretatt ved regulering av området ved Ramstadfaret. Synspunktene på disponering av felt Q4 vurderes samlet. Kommunen er innforstått med at barnehagetomtene delvis ligger i marka, men konflikten med friluftslivet er begrenset og behovet for barnehagetomter stort. De andre forslag innarbeides i kommuneplanteksten. 25. Naturvernforbundet i ski, brev av Naturvernforbundet foreslår følgende: - Beltet med grønt mellom Ski og Oslo opprettholdes - Assurdalen reguleres tilbake til LNF-området fra motorcross og innlemmes i Marka - Q4 omreguleres til LNF formål og innlemmes i Marka - Går imot E18 Ski øst trasè - Markagrensen utvides til å omfatte hele Sørmarka samt andre friområder som ligger utenfor Markagrensen. - Vern av Gaupesteinmarka - Går imot utvidelsen av Ski næringspark i jordbruksområdet langs Kjeppestadvn. - At grøntsoneplanene for Ski og Langhus åpner kulturlandskapet for innbyggerne. Reguleringsplan for motocrossbane i Assurdalen er behandlet av kommunestyret i møte Videre disponering av dette arealet ses på i denne sammenheng. Synspunktene på Q4 vurderes samlet. Kommunedelplan for E18 vil bli behandlet ved egen kommunedelplan, der Ski kommune er planmyndighet. Dette tema er derfor ikke drøftet særskilt ved rullering av kommuneplanen. Synspunktene på markagrensen tas til foreløpig orientering. En antar at avgrensing av marka blir sentralt ved Miljøverndepartementets videre arbeide med lov om marka. En er enig i at det er behov for et sterkere vern av de tettstedsnære friluftsområdene som ikke ligger i marka. Videreføring av dette må imidlertid tas opp på regionalt nivå i Follo, da bruken områdene skjer uavhengig av kommunegrensene. Muligheten for å anlegge nye turstier langs Dalsbekken og Assurbekken kan utredes. Naturvernforbundet må selvsagt være innforstått med at det i enkelte områder kan være riktig å prioritere hensynet til biologisk mangfold foran tilrettelegging for friluftsliv. 26. Langhus Idrettslag, brev av SKIMT, brev av Einerveien Borettslag, brev av Lyngåsen Borettslag, brev av Langhus Velforening, e-post datert Protestskriv fra beboerne på Bøleråsen, datert Side 12

13 32. Roar Midtbø Jensen, Tømmerveien 8, brev av Erik Mørstad, Vevelstadåsen 13, Langhus, brev av Alle disse mener felt Q4 bør forbli ubebygget, gjerne disponert som friluftsområde, og evt. innlemmet i Marka. Synspunktene på disponering av felt Q4 vurderes samlet. 34. Sigurd Løtveit, Sloratoppen 141, Langhus Løtveit mener også at Q4 bør forbli utbebygget, også av hensyn til fremtidig boliger på felt C1/C3 på Bøleråsen. Videre foreslås det Markagrensen justeres i nært samarbeid med Oslo og omegn friluftsråd og Miljøverndepartementet. Markagrensen bør trekkes ned til Vevelstadveien og bebyggelsen på Bøleråsen. Taraldrud området tas ut av Marka. Løtveits synspunkter på disponering av felt Q4 vurderes samlet. Når det gjelder forslaget om at kommunen søker et samarbeide med overkommunale myndigheter og Oslo og Omegn friluftsråd for å vurdere justeringer av markagrensen andre steder, anser rådmannen at det er liten mulighet for å få gjennomslag for en slik strategi. 35. Norsk Forbund for Utviklingshemmede, brev datert Det foreslås at boligbehov for psykisk utviklingshemmede bør spesifiseres bedre enn behov for ytterligere 11 boliger i perioden. Videre foreslås det at det bygges boliger for psykisk utviklingshemmede på tomten til Vevelstad ungdomsskole tidlig i planperioden. Kommunen må legge til rette for at personer med utviklingshemming gis mulighet til å leie/eie boliger utenfor bofellesskap. Det planlegges 10 boliger for psykisk utviklingshemmede i Det bør høstes erfaring med disse før de neste boligene bygges. Tas med i neste rullering av kommuneplanen. Forslag om bruken av tomten til Vevelstad ungdomsskole tas til etterretning. Kommunen har gjennomført bygging av ungdomsboliger både på Langhus og Ski som en del av større utbyggingsprosjekter. Erfaringen viser at disse er ofte svært kostbare. Dette bør være et viktig tema i kommunens boligpolitikk fremover. 36. Siggerud, Gjedsjø ogfjell Arbeiderlag v/olaf Nilsen, brev datert Arbeiderlaget har tatt initiativ til at boligområdet Si1, på Siggerud, skal bygges ut med 40 boliger årlig i perioden I første omgang etableres terrasserte seniorboliger. Videre foreslås det at frittliggende småhusbebyggelse fjernes fra reguleringsbestemmelsene for Siggerud. Side 13

14 Synspunktene på evt. omdisponering av del av felt Si-1 fra frittliggende småhusbebyggelse til mer tettbygde boligområder tas til foreløpige orientering. Slike endringer kan vurderes når det foreligger konkrete utbyggingsplaner. Kommuneplanen vil ikke være til hinder for slike endringer av reguleringsplaner, men dette må også vurderes i forhold til boligprogrammet, altså ved særskilt behandling av kommunestyret eller formannskapet. 37. Grendelaget Nordre Finstad II, brev av Grendelaget har uttalt seg om følgende: - Miljøforvaltning. Energibruk til offentlige og private bygninger løses ved fjernvarmeanlegg - Revheim Møbelfabrikk. Utbygging av området kan ikke skje før adkomsten til S.tverrvei via grenseveien etableres. Bygging av boliger vil gi en boligmasse som sterkt fraviker fra eksisterende miljø. - Man er bekymret for trafikkstøyen fra S.Tverrvei og Grenseveien, og særlig i området der disse krysses. - Det bes om praksisen ved å avsette arealer til turveier for å erstatte gamle turstier i områdene C1/B3 videreføres på områdene A1/B4 - Det er ikke samsvar med boligprogrammets mål når det gjelder fordeling av boligtyper og byggeprogrammet - Barnehage- og skolekapasitet må være tilstede før utbygging igangsettes, noe som må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser - Man er usikker på bruken av områdets gangvei, som også brukes som bilvei i dag, når Grenseveien etableres. Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg framgår av konsesjonen som er gitt. Det er ikke aktuelt ved boligbygging ved Revheim Møbelfabrikk før området har kjøreatkomst fra Søndre Tverrvei. En er enig i at boligtallet i området må vurderes nærmere ved regulering, jf. merknaden fra Profier. Før Grenseveien kan bygges må den reguleres. Ved denne regulering vil synspunktene på beliggenhet og utforming bli vurdert. Grendelagene vil være en viktig høringsinstans. Synspunktene på turvegforbindelser ved feltene A1/B4 må vurderes i tilknytning til det reguleringsarbeide som nå er igangsatt for disse feltene. Planene for utbygging av felt C1 og B3 behandles nå som bebyggelsesplaner. Enkelte avvik fra reguleringsbestemmelsene er imidlertid så omfattende at dette krever full reguleringsbehandling, altså vedtak i kommunestyret. En slik behandling vil skje høsten 07. Sammenhengen mellom boligprogrammets målsetting om fordeling av boligtyper og arealplanen/faktisk utbygging må utredes. Kommunen er innforstått med at senere behandling av reguleringsplaner i Ski vest har gitt høyere boligtall enn det som ble anslått i kommunedelplanen av Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale skal sikre at boligbygging skjer på en måte som er tilpasset skolekapasitet og annen infrastruktur. Når det gjelder kjøreadkomster, ble dette vurdert ved behandling av kommunedelplanen. Dette bør ikke være til hinder for at kommunen ved gjennomføring kan vurdere tilpasninger med vekt på tilgjengelighet til nærbutikk, skole og barnehage. Side 14

15 38. Beboere i Solfallsveien, brev av Uttalelsen tar for seg utbyggers forslag om å bygge boliger på Revheim området. Dette påpekes vil være et radikalt brudd med eksisterende bebyggelse. Det fremføres at området bør bygges med eneboliger. I tillegg representerer området et sammenhengende grøntområde med Nøstvedtmarka med turvei til både Hebekk- og Finstadmarka. Utbygging i foreslått omfang vil føre til en betydelig trafikkbelastning, og særlig i form av støy og forurensning. Naboene til Revheim området er bekymret for faren foroversvømmelse/vanninntregning under og etter utbygging. En er enig med beboerne at nytt boligområde må tilpasses omgivelsene. Det bør derfor ikke bygges i mer enn to etasjer, men gjerne tettere enn ved eneboligfeltene i tilstøtende område. Ved regulering må en også vurdere om en del av området skal holdes fritt for bebyggelse, som en grønn lunge, slik beboerne ber om. Ved regulering og utbygging må grunnforholdene kartlegges slik at utbygging kan skje på en forsvarlig måte, både med tanke på nybygg og eksisterende bebyggelse. 39. Ingri og Stein-Arne Nalstad, brev av Nalstad bemerker at området som foreslås omdisponert fra LNF-område ved Ski Næringspark er del av et større område mot Løkkenveien. Hele området er tidligere foreslått utbygget i kommuneplanen men har blitt stoppet av overkommunale myndigheter. Hele området bør tas med i kommuneplanen. Deres anmodning om utvidelse av næringsarealene i Ski øst må vurderes ved senere rullering av kommuneplanen samtidig som den langsiktige utviklingen av Ski tettsted planlegges. 40. Arne Høgenes, Siggerud, brev av Tomteareal på nordsiden av nåværende bebyggelse må tydelig inn som et utbyggingsområde i kommuneplanen, slik at man ikke risikerer at området blir oppslukt av den forestående justering av markagrensen, og innlemmes i Marka. Det bør etableres en god bussforbindelse mellom Siggerud og Langhus. De allerede regulerte boligområder nord for Siggerud vil ikke bli vurdert innlemmet i marka. Her har man en arealreserve for videre utvikling av Siggerud tettsted. Utfordringene så langt at utbygging forutsetter tunge investeringer i teknisk infrastruktur. Synspunktene på bussforbindelser og veibelysning må tas opp i annen sammenheng. 41. Anders Back. Myrvangveien 10, Ski, brev datert Det er positiv med mer fortetting i Ski sentrum, men Waldemarhøy må bevares som et friområde selv om det virker noe stengt i dag. Side 15

16 Alle fysiske tiltak i området ved Waldemarhøy må ta utgangspunkt i at området er regulert for bevaring og har innslag av fredete fornminner. Det er for eksempel ikke aktuelt å fjerne deler av steingjerdet selv om noen måtte oppfatte det som en barriere. 42. Halfdan Wiig, brev mottatt Ber på vegne av utbyggerne i kvartal 19 at prosjektet tas inn i boligprogrammet med ferdigstillelse 2009/2010. Forslaget er etterkommet i justering av boligprogrammet. 43. Dag A. Fedøy, e-post datert Det foreslås å bygge et lekeslott for de mindre barna på sletten/lekeområdet nedenfor Waldemarhøy mot Kirkeveien. Forslaget vurderes av kulturetaten. SAMLET VURDERING a) Arealinnspill Felt Q4, Langhus Dette området ble disponert til boligformål allerede i generalplanen utarbeidet i 1968, vedtatt av kommunestyret i Generalplanen ble lagt til grunn da miljøverndepartementet i 1986 la fram forslag til arealdisponeringsgrense for marka. Marka skulle bevares ved at den ble innarbeidet i de enkelte kommuneplaner. Departementets markagrense ble innarbeidet i kommuneplanen av sept og ved senere rulleringer. Det har følgelig ikke tidligere gjennomført noen grundig avveining mellom utbygging og friluftsliv ved felt Q4. Behovet for nærfriluftsområdet er knyttet til boligbyggingen i Bøleråsen. Kommunen ser konflikten med friluftslivet, men legger samtidig vekt på at det bør være noen tilgjengelige næringsområder hvor tilkjøring kan skje fra stamvegnettet uten at trafikken belaster eksisterende tettsteder. Omdisponering til næringsformål opprettholdes. Ved regulering må det legges inn rimelige buffersoner mot eksisterende og planlagte boligområder, særlig med tanke på planlagt utbygging av C-feltet. Langs eksisterende turveger må det reguleres grøntsoner som sikrer at ferdselen kan skje i grønne omgivelser, ikke gjennom et industriområde. Kryss mellom eksisterende gang/sykkelveg mellom Langhus og Siggerud og ny veg til næringsområdet bør anlegges planfritt. I det småkuperte terrenget bør det også prioriteres mindre virksomheter slik at en unngår planering av store områder. Detaljene vurderes nærmere ved regulering. Kvartal 19, Ski sentrum. Grunneierne i området har fremmet forslag om å utvikle kvartal 19 til et utbyggingsområde for kontor, forretning og boliger. Det foreslås bygget 130 leiligheter med ferdigstillelse i 2008/2008. Det er en økning på 5 leiligheter i forhold til det som lå til grunn for planutvalgets vedtak Side 16

17 Prosjektet ligger i Ski sentrum og har dermed ingen konsekvenser for miljø og naturressurser. Området inngår i planområdet for håndtering av overflatevann i Ski sentrum. Utbyggingsforslaget følger opp utviklingsstrategien for Ski sentrum, og er i samsvar med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet transport og arealplanlegging. Det legges til rette for en høy andel kollektivreisende siden prosjektet er innen kort gangavstand fra knutepunktet Ski stasjon. Prosjektet er ventet å generere mer trafikk, men med flytting av eksisterende industrivirksomheten vil økningen være beskjedent, med en reduksjon av tungtrafikken. Spørsmålet om parkeringsdekning for kvartal 19 bør tas opp i forbindelse med det forestående arbeidet med sentrumsplanen. Befolkningsprognosene (mai 2007) viser at økningen i antall barn vil ikke overstige skolekapasiteten i Kontra skolekrets, ( jfr. Boligprogrammet). Det er ingen større konsekvenser i forhold til risiko- og sårbarhetsforhold, (ROS). b) Boligprogrammet Det er foretatt følgende justeringer: - Gjennomsnittlig antall boliger årlig er økt fra 175 til Utbygging av 130 boliger på kvartal 19 i 2008/2009 er lagt til programmet - Utbygging av felt C1/B3 på Finstad er skøvet frem i tid i samsvar med innspillene i høringsrunden hvor bl. a. Husbanken fremhever viktigheten av at dette prosjekt er støttet av Nordisk Ministerråd - Utbygging på Nordre Langen er justert i samsvar med fremførsel av vei og avløp Folke- og boligtellingen i 2001, viser at det i Ski kommune var ca. 48% eneboliger, 36% tett/lav bebyggelse, 13% blokkbebyggelse og 3% annet. Utviklingen etter 2001 og konsekvensene av boligprogrammet , vil endre boligmassens sammenstning til ca. 44% eneboliger, 34% tett/lav bebyggelse og 22% blokkbebyggelse på slutten av planperioden. Boligprogrammet omfatter bygging av 2455 boenheter i perioden frem til Av disse er 57% blokker, 20% tett/lav og 23% eneboliger. En vesentlig del av eneboligbyggingen er fortetting. Ca. halvparten av blokkleilighetene er lokaliserte på felt C1/B3 på Finstad og Kvartal 6 i Ski sentrum. Kommunens andel av blokk leiligheter i boligmassen vil dermed økes i forhold til målsetting om å oppnå ca. 33%. Til tross for at ikke målsettingen er oppnådd, har det vært en betydelig økning i antall blokkleiligheter de siste årene. Dette må ses på bakgrunn av den bymessige utvikling av Ski sentrum og vektlegging av fortetting i sentrale områder i samsvar med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Dette har resultert i en større andel blokkleiligheter og eneboliger i Ski`s boligmasse enn målet om boligfordelingen tilsier. Det må bestrebes å utvikle flere prosjekter med småhus under rulleringen av boligprogrammet. Side 17

18 c) Befolkningsprognoser Det er utarbeidet nye befolkningsprognoser etter høringsprosessen og justeringene foretatt i kommuneplanforslaget. Prognosene viser: - Antall innbyggere i Ski kommune øker fra personer i 2007 til personer i Antall eldre over 67 år vokser fra 3047 i 2007 til 4465 i 2019, en vekst på 46%. De over 80 år øker fra 827 til 1179 personer. - Det er ledig kapasitet på samtlige skoler i kommunen. Det er imidlertid begrenset ledig kapasitet og underkapasitet på enkelte klassetrinn på Siggerud skole og Finstad skole. - Antallbarn i barnehage alder er forholdsvis stabil i hele perioden med en svak økning fra 2235 barn i 2007 til 2310 i slutten av planperioden. d) Utfyllende bestemmelser og veiledende retningslinjer Etter offentlig ettersyn har kommunen arbeidet videre med bestemmelsene og retningslinjene, mellom annet på bakgrunn av merknadene ved offentlig ettersyn. Bestemmelsene er nå mer egnet som grunnlag for beggesaksbehandling. Veildende retningslinjer for lokalering av forretningsvirksomhet i Ski tettsted- er tatt inn slik de forelå ved offentlig ettersyn, men avgrensning av sentrumsområde er justert. Det foreligger allerede private reguleringsforslag som åpner for forretninger med plasskrevende varer i del av næringsområdene i Ski øst. Ved offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for Ellingsrud industriområde, har Statens Vegvesen varslet innsigelse dersom det ikke tas inn i rekkefølgebestemmelser knyttet til gang-/sykkelvei til Ski sentrum. Slike utfordringer forutsettes løst ved regulering, jfr. plankravet i retningslinjenes pkt. 6, hvor det inngår Ved regulering skal evt. rekkefølgebestemmelser knyttet til teknisk infrastruktur vurderes. Ved behandling av reguleringsplanene må kommunestyret ta stilling til om kravene til teknisk infrastruktur og trafikkavvikling ivaretas på en forsvarlig måte, før det åpnes for forretninger med plasskrevende varer i disse områdene. I bestemmelsenes 3 om universell utforming angis: Universell utforming skal være et grunnleggende prinsipp i all planlegging. I alle plansaker skal det gjøres rede for hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt. e) Motorcrossbane, Assurdalen Uttalelse fra Oppegård kommune, datert , ligger ved høringsuttalelsene. Her opprettholder Oppegård kommune innsigelsen mot motorcrossbanen, fremmet ved forrige kommuneplanbehandling. Denne ble imidlertid trukket under forutsetning av et aktivt samarbeid mellom kommunenenes administrasjoner ved behandling av reguleringsplanforslaget. Oppegård fremmet imidlertid innsigelse til reguleringsplanforslaget i brev av Det vises til reguleringsplansak for motorcrossbane i Assurdalen, KS sak 35/07 behandlet i møte Rådmannen mener at innsigelsen må anses ivaretatt ved behandlingen av reguleringssaken. III. Videre fremdrift sluttføring av kommuneplanarbeidet. Ordinært vil kommuneplanen vært endelig avklart og vedtatt ved kommunestyrets sluttvedtak. I så tilfelle vil rådmannen følge opp de vedtak som fattes, justere kommuneplanen med underliggende dokumenter overensstemmende med vedtaket, trykke opp endelig vedtatt kommuneplan med tilhørende kart, samt sende melding til offentlige Side 18

19 høringsorganer og andre som direkte blir berørt av vedtaket. Den vedtatte kommuneplanen må også gjøres kjent for befolkningen i Ski kommune på en tilfredsstillende måte. Imidlertid ble det i høringsrunden sendt inn en innsigelse til enkeltforhold (Akershus Landbruksstyrets innsigelse mot omregulering av jordbruksområdet langs Kjeppestadveien til næringsformål). I den grad kommunestyret tar hensyn til innsigelsen og gjør endringer i kommuneplandokumentene for å etterkomme denne, vil sluttbehandlingen av kommuneplanen bli foretatt slik dette er beskrevet ovenfor. Finner kommunestyret imidlertid å ville opprettholde forslaget til kommuneplanen på det området som det foreligger innsigelse mot, vil dette måtte løses gjennom megling hos fylkesmannen. Kommer partene ikke til enighet der, sendes kommuneplanen/kommuneplanvedtaket til departementet for godkjenning. Departementet (Miljøverndepartementet) avgjør om innsigelsen skal tas til følge. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som departementet finner påkrevet. Først da foreligger en endelig vedtatt kommuneplan. Dersom innsigelser ikke blir tatt til følge av kommunestyret vil det trekke vesentlig ut i tid før endelig kommuneplan foreligger. Økonomiske konsekvenser. Kommuneplanen trekker opp inntil annet måtte bli bestemt - kommunens handlinger i planperioden De økonomiske konsekvensene og nødvendige bevilgninger blir fastsatt i de 4-årlige økonomiplanene. Konsekvenser for den bærekraftige utviklingen. Kommuneplan er det viktigste grunnlagsdokument for å oppnå Ski kommunes hovedmål om at kommunen skal være en miljøkommune hvor balanse mellom biologisk mangfold, friluftsmuligheter og nærings- og bofunksjoner ivaretas. Prinsippene om bærekraftig utvikling skal gjenspeiles i alle deler av kommuneplanen. Kommuneplanen har et hovedmål som spesielt fokuserer på dette; Ski skal ha en bærekraftig utvikling som gir økonomisk grunnlag for tilstrekkelig service, tjenesteyting og kulturtilbud til innbyggerne. Ski, Unni Elisabeth Skaar rådmann May Britt Chrisstoffesen Assisterende rådmann Vedlegg som følger saken: 1. Forslag til kommuneplan Del 1: Mål og strategier 1.2 Del 2: Konsekvensvurdering av arealinnspill til kommuneplanen 1.3 Del 3: Boligprogram 1.4 Plankart 2. Forslag til utfyllende bestemmelser og veiledningen retninglinjer datert Høringsuttalelser ved offentlig ettersyn. Side 19

20 Vedlegg som ligger i saksmappen 4. Skolekapasitet, datert Formannskapets behandling : Janne Britt Myrmo (SV) ba om å få sin habilitet vurdert. Formannskapet vurderte henne som inhabil i saken og hun fratrådte. Anders Baumberger (AP) tiltrådte. Saken ble utsatt i påvente av avklaringer med henhold til det som er lagt ut til høring. Kommuneplanutvalgets (Formannskapet) behandling : Innstillingen fra kommuneplanutvalget (formannskapet) fremlegges i møtet. Side 20