Tredreiing i store format

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tredreiing i store format"

Transkript

1 = Tollef Thorsnes Tredreiing i store format Kunstnerisk utviklingsarbeid rettet mot tredreiing, skulptur og bruksform, skole og undervisning Rapport 6/2000 Høgskolen i Vestfold

2 Tollef Thorsnes Tredreiing i store format Kunstnerisk utviklingsarbeid rettet mot tredreiing, skulptur og bruksform, skole og undervisning Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000 Rapport 6/2000

3 Rapport 6/2000 Copyright: Forfatteren/ Høgskolen i Vestfold ISBN: ISSN:

4 FORORD Denne rapporten presenterer et kunstnerisk utviklingsarbeid i Kunst og håndverk. Prosjektet har sin bakgrunn i reformene for faget Kunst og håndverk i L97 og Kunst og håndverk i LR 98. Et hovedmål er videreutvikling av egen form og uttrykksevne, og tredreiing tilpasset skoleplanene, blant annet skulptur og bruksformsområdet. Den første ideen til arbeidet kom i 1992/93 i forbindelse med hovedfagsstudier med skulptur i tre som tema. Prosjektet ble påbegynt for alvor i 1996 som FoU-arbeid ved Høgskolen i Vestfold. Arbeidet er utført med støtte fra Høgskolen i Vestfold gjennom stipend i tillegg til vanlig FoUfordeling. En stor takk til Høgskolen som våger å tro på et relativt smalt og individuelt arbeid. Tre andre skal også ha stor takk. Faglig sett gjelder dette førstelektor Tom Teigen som har vært en samtalepartner siden Det samme gjelder førsteamanuensis og hovedfagsleder Ella Melbye som siden 1998 har veiledet og gitt respons på alle deler av arbeidet. Fra januar 2000 har høgskolelektor Bitten Stenersen også meget velvillig lest rapportmanus og gitt verdifull veiledning og respons. Jeg er også meget glad for at avdeling for lærerutdanning, som jeg er tilsatt ved, har gitt rom for hjemmekontor til det praktisk skapende arbeidet og rapportskrivingen. Det samme gjelder seksjon for Kunst og håndverk som jeg hører til. Den største takken skal likevel mine nærmeste få, som står ut med at ektemann og pappa vier så mye fritid til faglige formål.

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innholdsfortegnelse...3 Innledning...5 Kap 1, Kunst og håndverk i grunnskole og lærerutdanning Om kunnskapstilegnelse i kunst og håndverk...8 Tre taksonomier...8 Teori, praksis og poesi som grunnleggende forståelsesformer...8 Opplevelse, uttrykk, refleksjon, intuisjon og analyse som redskap i praktisk skapende arbeid...10 Fortrolighets - førstehånds - og taus kunnskap, resultat av praktisk skapende arbeid? Forskning og utviklingsarbeid i kunst og håndverk Bilde som «pedagogisk tekst»...14 Kap 2, Skulptur og bruksform i L97 og som begreper i dette utviklingsarbeidet Skulptur...17 Formspråket...18 Rom og volum...20 Proporsjonalitet...21 Den endelige løsningen på skulpturproblemet?...22 Presisering av skulpturbegrepet i dette utviklingsarbeidet Bruksform...27 Et kort riss av gjenstandskulturen i Norge...27 Kunsthåndverk...28 Presisering av bruksformsbegrepet i dette utviklingsarbeidet...31 Kap 3, Problemavgrensning, problemformuleringer og metoder Problemavgrensning Problemformuleringer Metoder...34 Formingsforskning; Å produsere og bearbeide et felt...34 Formundersøkelser...36 Utvikling av tredreiebenk til store format...36 Tredreiing av skulptur og bruksform i store format

6 Dokumentasjon av det kunstneriske arbeidet gjennom utstilling...36 Arbeide med foto og data med bilde som «pedagogisk tekst»...36 Kap 4, Formundersøkelser Grafler som formmessig utgangspunkt...38 Vurderingskriterier...39 Formserier...40 Oppsummeringer, vurderinger og konklusjoner...45 Kap 5, Innføring i tredreiebenken og dreiing i store format 5.1 Tredreiebenken Tredreiing i store format...50 Kort oppsummering...55 Kap 6, Dreiing i store format i bruksform og skulptur Eget ståsted i det praktisk skapende arbeidet Utstillingen Produkter fra et bruksformsperspektiv, frukter og kar Produkter fra et skulpturperspektiv...67 Jakten på Den Rette Oppstillingen, ask...67 Askblomst...72 Jakten på Den Rette Oppstillingen, furu...74 Furublomst...77 Den største stokken...78 Granegg...80 Tre gratier...82 Vaktpost...84 Kompass...87 Kap 7, Refleksjoner og konklusjoner Formundersøkelsene Tredreiebenken Produkter fra bruksform og skulpturområdet Bilde som «pedagogisk tekst»...94 Avsluttende betraktninger...95 Bildeliste Litteraturliste

7 INNLEDNING Bakgrunnen for dette kunstneriske utviklingsarbeidet er læreplanen i Kunst og håndverk i L97 for grunnskolen, og Kunst og håndverk i allmennlærerutdanningen i LR98. Kunst og håndverksfaget er i plandokumentene delt i to hovedområder, henholdsvis bilde-bildekunst som todimensjonal form og skulptur-bruksform som tredimensjonal form. Innholdet i denne boken er rettet mot tredimensjonal form. «Faget Kunst og håndverk har sitt tyngdepunkt i praktisk skapende arbeid med form og farge i ulike materialer.»(l97:190) En slik arbeidsmåte kan gi praktiske ferdigheter, teoretiske kunnskaper og en poetisk forståelsesform. Christian Norberg-Schulz har bidratt til utviklingen av faget, blant annet med artikkelen «Den poetiske forståelsesform»(norberg-schulz 1994) Kort sagt viser Norberg-Schulz at mennesket utvikler seg helhetlig først når både teori, praksis og poesi vektlegges som forståelsesformer i skole og samfunn. I undervisning i Kunst og håndverk er det tenkt at elevene gjennom arbeid med ulike temaer skal utvikle seg i et slikt helhetsperspektiv. Det er meningen at elevenes møter med kunst og formkultur skal stå i nær forbindelse med det praktisk skapende arbeidet og hvor opplevelser utvikles sammen med teori og refleksjon. I Kunst og håndverksplanen er dette formulert slik: «Begrepene oppleve-uttrykke-reflektere er i kunst og håndverksplanen i L97 overordnet fagstrukturen og skal prege opplæringen i faget.»(l97:192) I undervisning i skolen er det en rekke praktiske ferdigheter det har vært vanlig å gi elevene opplæring i. Dette har spesielt vært innen tekstil og treområdet. Denne opplæringen skal elevene fremdeles få, men ikke på den måten f.eks. jeg selv møtte på ungdomstrinnnet etter formingsplanen M74. Da sa læreren noe slikt som : «Nå skal dere få lære å dreie i tre, og så kan dere lage hva dere vil.» Tredreiing står ikke nevnt spesielt i kunst og håndverksplanen, men etter 7 år på skolen er tredreiebenk sammen med bormaskin de maskinene elevene kan få lov til å arbeide med i treverkstedet. Tredreiing er derfor attraktivt for elevene og kan være en aktuell arbeidsmåte om den knyttes nærmere til hovedmomenter i Kunst og håndverksplanen. Etter Kunst og håndverksplanen i L97 kan altså tredreiing som ferdighetstrening ikke stå alene, men knyttes til hovedmomenter og danne en helhet gjennom en praktisk skapende arbeidsform som integrerer teori, praksis og poesi - og det å oppleve, uttrykke, reflektere. Et hovedmål med utviklingsarbeidet er å utvikle et bidrag som kan fornye tredreiing i den retningen. Et annet hovedmål med prosjektet er videreutvikling av egen form- og uttrykksevne. Siden guttedagene har jeg kontinuerlig arbeidet i området fordi det gir så mye tilbake. Slik jeg ser det det, gir det også mye til undervisningssituasjonen at jeg selv er levende opptatt av de oppgaver og prosesser studentene står ovenfor. Dette gjelder både i formidling av kunnskapsstoff, i 5

8 veiledning av studentenes praktisk skapende arbeid og i ferdighetsopplæring. Et tredje mål er å utvikle foto og datakompetanse som hjelpemiddel for å kunne fremstille bilde som vesentlig del i formidlingen av prosjektets innhold, som «pedagogisk tekst». I rapporten vil derfor resultatfremstillingen veksle mellom ulike fremstillingsformer, og hvor bilde stadig er en hovedaktør. Som mål nummer fire står redskapsutvikling. Tredreiing i store format krever redskap som går utover vanlige tredreiebenker. Rapporten gir en enkel innføring for å kunne utvikle en stor tredreiebenk og dreiing i store format. Et femte mål er presentasjon av egne produkter i bruksform og skulptur gjennom utstilling, og gjennom bilder sammen med tekst. Rapporten gir dermed en systematisk og ordnet presentasjon av et kunstnerisk utviklingsarbeid hvor følgende begreper fra tredimensjonal form i læreplanene berøres: - skulptur og bruksform - formundersøkelser - arbeid i tre, tredreiing - foto og data med bilde som pedagogisk tekst. - utstilling og presentasjon av skulptur og bruksform 6

9 KAP. 1, KUNST OG HÅNDVERK I GRUNNSKOLE OG LÆRERUTDANNING Kunst og håndverk er et relativt nytt fagnavn i grunnskolen og allmennlærerutdanningen. I grunnskolen ble navnet og faget innført gjennom læreplanen L97. I allmennlærerutdanningen ble navnet og faget innført ved rammeplanen LR 98. Kunst og håndverk i rammeplanen LR98 er utviklet med referanse til og bygger for en stor del videre på Kunst og håndverksplanen i L97 med tillegg av fagdidaktikk. I fortsettelsen forholder jeg meg til grunnskoleplanen. Et sentralt grep i reformene er krav til nye arbeidsformer gjennom føringer som: Læreplanane for faga legg vekt på at elevane skal vere aktive, handlande og sjølvstendige. Dei skal få lære ved å gjere, utforske, og prøve ut i aktivt arbeid fram mot ny kunnskap og erkjenning.(l97:75) I kunst og håndverksplanene er det innholdsmessig likevel ikke de store endringene fra Forming i M87. Faget het Forming og plandokumentene tok grovt sagt for seg 4 hovedområder, henholdsvis bilde, skulptur, bruksform og forstå og vurdere bilde,skulptur og bruksform. I tillegg kom Forming i temasammeng, som idag kan knyttes til L97`s generelle sterke fokusering på tema og prosjektarbeid. Planene for Kunst og håndverk kjennetegnes av de samme begrepene. Det handler om bilde og bildekunst som todimensjonal form, det handler om skulptur og bruksform som tredimensjonal form og det handler om kunst og formkultur. Begge planene, Forming i M87 og Kunst og håndverk i L97, særpreges av at praktisk skapende arbeid utgjør hovedtyngden i faget. En forskjell er knyttet til hovedområdet kunst og formkultur. I Forming i M87 ble det lagt stor vekt på lokalt stoff i denne forbindelse, mens i Kunst og håndverk er det lagt vekt på sentralt valgt stoff. Det betyr at planen gir spesifikke føringer for hvilke uttrykksformer elevene skal møte, og ofte eksempler på relevante kunstnere i den forbindelse. Kunst og håndverksplanen gir også navn på konkrete kunstnere elevene skal bli kjent med. Dette er særlig utbredt i hovedområdet todimensjonal form. I bruksform er det nevnt endel personer fra 6. til 10. klasse, ialt 8. I skulptur er kun en nevnt, Gustav Vigeland, som elevene skal bli kjent med i 9. klasse. Det lokale kulturmiljøet er imidllertid ikke helt fjernet fra planen, noe dette sitatet fra L97 viser: I opplæringen skal elevene - bli kjent med ulike stilarter og hustyper i nærmiljøet, og få anledning til å møte og samtale med lokale utøvere, f eks arkitekter, kunsthåndverkere og håndverkere.(l97:198) 7

10 1.1 Kunnskapstilegnelse i kunst og håndverk Tre Taksonomier En vanlig modell i forbindelse med undervisning er å sette opp ulike mål, som kognitive mål, affektive mål og ferdighetsmål. Innenfor hver av målttypene er det igjen utviklet forskjellige taksonomier, for eksempel Blooms taksonomiske system for ulike nivåer av kunnskapstilegnelse innenfor kognitiv kunnskap. Det laveste nivået er hukommelse. De høyeste nivåene er å kunne vurdere stoff, bla. drøfte og bedømme, og kunne sette det i syntese med annet stoff. Slike taksonomier finnes også innenfor utvikling av ferdigheter, som Simpsons taksonomi. Her er laveste nivå persepsjon som blant annet går ut på å oppdage, gjenkjenne og registrere. Deretter følger handlingsberedskap, imitasjon og planløs prøving, vanemessig handling, komplekse ferdigheter og som høyeste nivå bearbeidede og utviklede ferdigheter. Krathwohl har laget en taksonomi for affektive mål. Laveste nivå er mottakelighet som å sanse, merke, være følsom overfor. De neste nivåene er reagering, verdsetting, organisering og som høyeste nivå karaktersetting ved verdi eller et verdisystem. (Bjølseth 1993) I Kunst og håndverk er begrepene oppleve -uttrykke - reflektere overordnet fagstrukturen og skal prege opplæringen og arbeidet i faget. Begrepet opplevelse er knyttet til det affektive, uttrykke til det affektive, kognitive, ferdighetsmessige og reflektere til det kognitive. På denne måten sikrer kunst og håndverksplanen at opplæringen i faget skal bidra til utviklingen av hele mennesket. Teori, praksis og poesi som grunnleggende forståelsesformer En annen måte å nærme seg kunnskapsbegrepet på, har seniorforsker Christian Norberg Schulz i sin artikkel «den poetiske forståelsesform» som er utgitt i Lærerutdanningsrådets temahefte «Hovedfag i lærerutdanningen» fra (Norberg-Schulz 1994) Norberg Schulz tar her for seg praktisk arbeid som en vei til kunnskap og forståelse, teori som en annen vei og poesi som en tredje. Den poetiske tilnærmingen er her noe helt annet en romantisk føleri. Det handler mer om en direkte åpenhet mot alle sansbare forhold, og hvor du i et direkte møte med for eksempel en fugls flukt kan erfare luft, vind, lys osv. Når vi ser, forstår vi på en annen måte enn når vi tenker og handler. Vi oppfatter spontant «noe» som ting og mening, og sier: «fugl», «tre», «himmel», «jord»... Og straks kommer en rekke sammenhenger inn i bildet: fuglen oppleves både i sin flukt, som form, og i sin fargeprakt, ja, kort og godt som en kompleks kvalitet mellom andre ting.(...) I allminnelighet er opplevelsen av kvalitet vårt mest opprinnelige forhold til verden.(norberg- Schulz 1994:13) 8

11 Videre i artikkelen tar Norberg-Schulz for seg at teori er den forståelsesformen som idag har overvekt i forhold til det praktiske og poetiske. Teorien og naturvitenskapen ser ikke helheten, men setter hvert forhold i vår komplekse verden opp som eget forskningsemne. På den måten isolerer vi tingene fra hverandre, mister helhetsfortåelsen og utvikler de verst tenkelige og truende produkter. Teoretisk eller vitenskaplig tenkning tar i prinsippet for seg kvantiteter, mens praksis snarere enn å fastholde en kvalitet, går ut på å frembringe noe som kan være mer eller mindre brukbart. Hvilken forståelsesform er det da som fastholder de kvaliteter som er verdens mest opprinnelige innhold? Min tittel antyder svaret: den poetiske forståelsesform. En kvalitet er noe som ikke kan måles og veies; den må gripes i et bilde som direkte forteller oss hva den «er». (Norberg-Schulz 1994:14) I dag har vi stort sett mistet den poetiske forståelsesform, og Norberg-Schulz trekker altså opp et dystert fremtidsbilde om vi ikke vinner den tilbake: Det er min overbevisning at bare en gjenoppvekkelse av den poetiske, kvalitative forståelsesform kan overvinne omverdenskrisen. For mennesket gjør det det er, og blir det det gjør. Når det poetiske går tapt, reduseres alt til «behov» og «ressurs», det vil si, til det som er målbart! Men det kvalitative er jo ikke målbart! Hvordan skal vi da kunne gripe det, uten selv å bli diktere? Hvordan kan vi med andre ord gjenoppvekke den poetiske forståelse? Etter mitt skjønn viser erfaringene fra kunst- og arkitekturskolene at en lekende «sensitivitetstrening» ikke er tilstrekkelig. En vesentligere kontakt med tingene kreves. Derfor må fenomenologien komme inn i bildet som det systematiske studium av det kvalitative, eller med Husserls ord, som «vitenskapen om tingenes vesen».det er den fenomenologiske metode som åpner for poetisk forståelse og dermed for vår daglige livsverdens ting og betydninger. Slik får også naturvitenskaplig teori og samfunnsmessig praksis et grunnlag. Fenomenologien må følgelig inn i skolen helt fra begynnelsen av, ikke bare som «forming», men som undring. (Norberg-Schulz 1994:23) Norberg-Schulz ønsker altså en bedre balanse mellom forståelsesformene ved at den poetiske forståelsesformen må få større vekt i skolen, ikke bare som «forming» men også gjennom undring. Faget Kunst og håndverk har fått prioritet som det 4. største faget i grunnskolen. Vår oppgave blir gjennom helhetlige prosesser, med opplevelse og undring, uttrykk gjennom praktisk skapende arbeid og ikke minst refleksjon å bringe den poetiske forståelseform videre til neste generasjon. 9

12 I forhold til de omtalte målkategoriene om kognitive, affektive og ferdighetsmål ser vi at kunnskapsområdene poesi, teori og praksis sammenfaller godt, teori mot det kognitive og det praktiske med ferdighetene, mens det affektive kan sies å ha med det poetiske å gjøre. I skolesammenheng er affektive mål også ofte kalt holdningsmål, og på den måten passer det godt med en poetisk forståelsesform, for den poetiske forståelsesformen handler om å trene seg i å møte helheten åpent, se, sanse og erfare de ulike delene og gripe virkeligheten gjennom tingenes «vesen». At det å utvikle seg i denne forståelsesformen vil påvirke holdninger og følelser i en positiv retning, kan ikke betviles. I Krathwohls taksonomi for holdningsmål finner vi under nivå 1, mottagelighet, stikkord som «være innstilt på», «være følsom overfor», «se», «smake», «lukte», «sanse». Premissen for å lykkes i de andre kategoriene ligger i at du mestrer nr. 1. Dette er på samme måte som Norberg-Schulz forutsetter poesien for at teori og praksis skal ha mening. Opplevelse, uttrykk, refleksjon, intuisjon og analyse som redskaper i praktisk skapende arbeid Kunst og håndverksplanen i L97 setter altså opp begrepene oppleve, uttrykke og reflektere som overordnet fagstrukturen. Vi har nå sett at det innebærer et helhetlig læringssyn, og vi har også sett at begrepene fungerer som en operasjonalisering av en fenomenologisk tilnærming gjennom bla. opplevelse og undring, praktisk arbeid og refleksjon. I fortsettelsen av rapporten er begrepet praktisk skapende arbeid viet dette forholdet. Praktisk skapende arbeid vil derfor kunne bidra til at elevene utvikler både en teoretisk, praktisk og poetisk forståelsesform. I undervisning er det ofte vanlig å benytte modellen oppleve-uttrykke-reflektere som ulike stadier i en skapende prosess. Opplevelsen blir da inntrykksfasen, hvor du gjennom møter med kunst og formkultur, materialer, redskap, ytre eller indre natur får impulser eller inntrykk til å ville skape selv. Med bakgrunn i dette går du inn i et praktisk skapende arbeid-uttrykksfasen- hvor du produserer egne arbeider. I etterkant er det tid for refleksjon rundt prosessen du har gjennomgått. Dette kan være en måte å arbeide etter modellen, men kanskje en nokså grunn måte. Opplevelser, undring og refleksjoner er vel en mer en del av hele den praktisk skapende prosessen. Men det er naturligvis noen impulser og inntrykk som representerer idesiden, ideer som gir vilje til uttrykk, kraft, trøkk. Det kan være forhold knyttet til indre natur -den indre verden- dine egne følelser og erfaringer. Det kan være forhold knyttet til ytre natur -den ytre verden- som for eksempel møter med naturens storhet. Det kan være et materiale som driver deg, eller redskaper og ikke minst kan det være møter med kunst og formkultur. Men alle disse (poetiske) impulsene/inntrykkene/ opplevelsene gir jo tanker og erfaringer der og da, som det er naturlig å reflektere over så og si i samme tid. Det er vel få som får en ide som han ikke vurderer(reflekterer over) før han går igang med å realisere den. På samme måte er det i uttrykksfasen. Kontinuerlig i en skapende prosess utfordres den opprinnelige ideen, du må tenke og reflektere igjen. Tegneren 10

13 og læreren på SHKS i Oslo Gunnar Aune sier det slik: Utgangspunktet for mitt motiv kan være et begrep, en tanke, en gjenstand, et landskap, - kort sagt er motivet bare et påskudd for å lage et bilde. Når man derfor opplever at bildet tar en annen vei enn man forestilte seg, føyer man seg og forsøker å komme i dialog med bildet. Jeg har også opplevd å være så fascinert av et motiv at jeg har tvunget et bilde i kne hvis det søker å unnslippe, men jeg er også åpen for følgende freidige uttalelse fra en fransk billedkunstner: «Bildet er ikke ferdig før den opprinnelige idéen er fullstendig ødelagt.»(teigen og Thorsnes 1998:17) Kunsthåndverkeren Konrad Mehus beskriver det på denne måten: Jeg har et mentalt bilde på hvordan jeg arbeider med idéene; «jeg leter og finner». Det er ingen forskjell på om jeg arbeider med et spill, et smykke eller en kniv. Utfordringene og problemene er forskjellige, men måten å arbeide på er den samme. Det er form, innhold, kunstneriske uttrykk, farve, tekniske egenskaper, og materialkvaliteten som bestemmer mine valg. Et eksempel: å lage kniv. En kniv er fra gammelt av et verktøy, et redskap, i dag en del av finkulturen. Det er mannen som bruker kniv. Form og funksjon er viktig. Jeg ville lage en kniv, et verktøy, til eget bruk, ganske alminnelig. Men mye kan skje underveis, ideen kan endre seg, det skjer noe uventet, noe du ikke hadde tenkt på, og resultatet blir noe annet enn du planla, for ekempel en banankniv. Bananformen oppstod i prosessen! Folk ser en banankniv og sier: En banan kan ikke være en kniv! TULL, ser de ikke at det er en svært god kniv! Arbeidet med kniv førte til mange kniver: foldekniver, nebbkniver, slirekniver og skulpturale kniver. (Teigen og Thorsnes 1998:18) Sitatene fra Aune og Mehus representerer kvalitative utsagn fra praktisk skapende arbeid i både to- og tredimensjonal form, både bilde, bruksform og skulptur. Utsagnene handler mye om det samme, blant annet at det å uttrykke innenbærer en stadig vekselvirkning mellom oppleve-uttrykke-reflektere. Å separere begrepene til å gjelde ulike faser av en skapende prosess, vil derfor være lite hensiktsmessig. I undervisning gjelder det heller å aktivt tilrettelegge og veilede elevene til å bruke de ulike tilnærmingsmåtene alt etter hvor de til enhver tid står. Noen ganger står elevene fast i praktiske problemer, andre ganger med kognitive utfordringer osv. En annen vekselvirkning som kjennetegner kunstnerisk virksomhet er interaksjonen mellom intuisjon og analyse. Intuisjon kan i denne forbindelse beskrives som en persons indre søken etter å gi en idé form. Der Mehus beskriver at bananformen oppstod i prosessen, og Aune beskriver at bildet tar enn annen vei enn han forestilte seg, finner vi treffende utsagn på at intuisjonen har vært drivkraften. Intuisjon er ikke en idé som faller deg inn etter innfallsmåten, men kommer oftest som resultat av personens intensive og konsentrerte fokusering i et område over tid. Både Aune og Mehus har 11

14 lang erfaring fra arbeid med ideer, form, redskaper og materialer. Denne kunnskapen ligger i bunnen når de på nytt gir seg i kast med et bilde, en bruksform eller skulptur. Det handler om å være vár, gå inn i en idé på en åpen måte, lytte til materialet, formen og idéen - en affektiv kunnskapstilegnelse, en opplevelsesbasert kunnskapstilegnelse eller mer presist, utvikling og anvendelse av en poetisk forståelsesform - gjennom praktisk skapende arbeid Analyse er mer den siden av den praktisk skapende prosessen hvor logikken, analysen og refleksjonen er hovedingrediens. En praktisk skapende prosess går over tid. Etter en arbeidsøkt hvor du oppdager at «bananformen» er oppstått, er det tid for analyse. Det er ikke vanskelig å tenke seg at Mehus var overrasket over banankniven han endte med når han i utgangspunktet hadde bestemt seg for å lage en god, ganske alminnelig kniv. Med banankniven i hånden kom tid for analyse, refleksjon, og arbeidet førte, som Mehus sier, til mange kniver. Billedkunstneren og professoren Axel Tostrup beskriver en praktisk skapende prosess slik: Temaet i arbeidene mine er livssyklusen, fødsel, det erotiske og døden. Jeg bruker alle tilgjengelige verktøy for å oppnå det jeg ønsker av uttrykk spor. Sporene er viktige. Kunstverkene fødes i en rask, fysisk dialog hvor intuisjon og det ubevisste er sentrale ingredienser i symbiose med det reflektive, bevisste. (Teigen og Thorsnes 1998: 17) Tostrup beskriver her en praktisk skapende prosess som en fysisk dialog mellom han og form, redskap og materiale- og hvor intuisjonen som intensjonal fenomenologisk tilnærmingsmåte arbeider i symbiose med refleksjonen som teoretisk forståelsesform. I Kunst og håndverk er altså hovedtyngden av arbeidet lagt til en slik praktisk skapende arbeidsform, hvor annet teori- og ferdighetsstoff bør tilknyttes det praktisk skapende arbeidet. Det betyr for eksempel at teoretisk kunnskap om og i kunst og formkultur, form, farge og komposisjon, - og teoretisk og praktisk kunnskap i materialer, redskaper og teknikker skal knyttes til det til enhver tid praktisk skapende arbeidet. Dette er formulert slik i kunst og håndverksplanen: Komponentene kunst og formkultur, form, farge og komposisjon, materialer, redskaper og teknikker danner en helhet som skal inngå i alt arbeid med faget. (L97:192) Fortrolighets- førstehånds- og taus kunnskap, resultat av praktisk skapende arbeid? Kjell S. Johannesen har utviklet begrepet fortrolighetskunnskap og kunsthistorikeren Gunnar Danbolt er blant de som anvender begrepet i Norge. Mens vitenskapen hyller påstandskunnskapen, den kunnskap som lar seg uttrykke klart og konsist, og som kan underbygges og begrunnes med argumenter, er det ferdighets- og fortrolighetskunnskapene som står i fokus innenfor kunstsfæren. 12

15 Det er kunnskaper som ikke lar seg verbaliseres helt ut.(...) Å bli kunstkjenner er gjennom perseptuell trening å oppøve fortrolighet med form og farge, strøk og pigment, rom og dybde, komposisjon og harmoni etc. Slikt tar tid og krever tålmodighet, og når man først er blitt kunstekspert, har vi ikke bare kunnskaper - vi er den også. Vi har påstandskunnskaper om fødselsår og perioder, men er fortrolige med form og farge. (Danbolt 1989:131) Fortrolighetskunnskap, slik Danbolt her beskriver det, er på mange måter et treffende kunnskapsbegrep på hva som er resultatet av en praktisk skapende prosess. Professor Søren Kjørup bruker begrepet førstehåndskunnskap, et begrep som tangerer Norberg-Schulz og Danbolt sine. De er alle innom at du gjennom en en helhetlig tilnærming til «tingen» gjennom opplevelse og undring, uttrykk og refleksjon utvikler deg helt som menneske. Deler av den kunnskapen som utvikles gjennom en slik tilnærmingsmåte, er det som kalles taus kunnskap - du er kunnskapen. En stor pedagogisk oppgave blir stadig å utfordre denne tause kunnskapen og se om den kan artikuleres. Professor Frøydis Hertzberg sier dette om taus kunnskap og antyder at deler av den tause kunnskapen faktisk ikke kan det: Taus kunnskap kan imidlertid være ett av to: Det kan være kunnskap som i utgangspunktet ikke lar seg artikulere(wittgensteins betydning) eller kunnskap som kan artikuleres, men som ennå ikke er blitt det(polaniys betydning) (Hertzberg 1994:54) Den utlærte kunstneren eller håndverkerens førstehånds-, fortrolighets- og tause kunnskap er overført til han gjennom en annen læringsform enn det skolen vanligvis byr på, nemlig i «verkstedet sammen med mesteren». Kunst og håndverksplanen nærmer seg dette gjennom at elevene hovedsaklig skal arbeide praktisk skapende. For at arbeidet virkelig skal være praktisk skapende settes det etter min mening store krav: - til læreren, som på en måte må ta mesterrollen, gjøre, presentere, vise, veilede og forelese. - til undervisningslokalene som verkstedpregede undervisningsrom - til læremidler, som gjennom sin formidlingsform makter å nærme seg fortrolighets- førstehånds- og det tause kunnskapsområdet. 1.2 Forskning og utviklingsarbeid i kunst og håndverk I faget Kunst og håndverk er det en rekke måter å tilnærme seg FoU-virksomhet på. Som vi har vært inne på, representerer faget et stort felt innen både teoretiske, praktiske og poetiske forståelsesformer. En kan derfor tenke seg prosjekter som er av ren teoretisk karakter for eksempel innen kunstteori eller fagdidaktisk teori. En kan tenke seg prosjekter som er av mer kvantita- 13

16 tiv karakter i for eksempel redskaps- og materialundersøkelser. Og ikke minst, en kan tenke seg prosjekter som er av mer poetisk karakter som kunstnerisk arbeid innenfor et avgrenset tema, for eksempel som kunstnerisk arbeide med volum og rom som estetiske formelementer. Høgskolene i Oslo og Telemark, som kan tilby hovedfagsutdanning i Forming, har siden midten av 1970-tallet utviklet et innhold for hva hovedfag som et forskning og utviklingsarbeid i Forming/Kunst og håndverk bør inneholde. Det er vel ingen overraskelse at et hovedfagsarbeid skal ha både en teoridel, en praktisk og en estetisk komponent. Delene skal tilsammen utfylle hverandre som en helhet. Innenfor «hovedfagstradisjonen» er det altså ikke rom for å drive utviklingsarbeid som separerer teori, praksis eller poesi fra hverandre. Komponentene skal integreres i enhver hovedfagsoppgave, noe som sammenfaller godt med Norberg-Schulz betraktinger om danningen av det hele mennesket. Ved FoU-arbeid i Kunst og håndverk i allmennlærerutdanningen blir det også både i forhold til fagets egenart og intensjoner for faget, viktig å arbeide på samme måte i FoU-arbeid. Dette kunstneriske utviklingsarbeidet er laget i et slikt perspektiv. 1.3 Bilde som «pedagogisk tekst» Til nå har vi sett at Kunst og håndverksfagets egenart knytter seg til en helhetlig kunnskapstilegnelse gjennom praktisk skapende arbeid, noe som innebærer utvikling av både en teoretisk, praktisk og en poetisk forståelsesform, eller som L97 sier det gjennom oppleve, utrykke og reflektere. Gjennom en slik praktisk skapende arbeidsmåte kan det utvikles førstehåndskunnskap eller fortrolighetskunnskap. Enkelte kaller slik kunnskap som kunstnere eller håndverkere bærer på, for taus kunnskap. Det er kunnskap som tidligere ble overført fra far til sønn, mor til datter, eller fra mester til lærling. Noen kaller dette også for handlingsbåren kunnskap. Alle begrepene tangerer hverandre i dette å prøve å belegge med ord en type kunnskap som ikke lett kan teoretiseres. Som nevnt er det en av våre hovedoppgaver - stadig å utfordre mulige måter å artikulere kunnskapen på. Det er ikke lite av en pedagogisk utfordring. Hvordan skal vi gjennom pensumlitteratur til studenter prøve å nærme oss dette? Vi har kunstteori, pedagogisk, filosofisk, psykologisk og fagdidaktisk teori. Vi har material-, teknikk- og redskapsteori. All denne teorien er relevant og tangerer fagets innhold, men kommer ikke til essensen av fagets egenart. Felles mål for faget Kunst og håndverk i L97 er: At elevene utvikler identitet og forståelse for kulturarven gjennom innsikt i egen og andres kunst og formkultur 14

17 At elevene utvikler ferdigheter skaperglede, observasjonsevne, og estetisk sans gjennom praktisk skapende arbeid At elevene utvikler sin evne til visuell kommunikasjon gjennom praktisk arbeid med ideutvikling, problemløsing og symbolbehandling At elevene gjennom praktisk arbeid og refleksjon blir oppmerksom på hvordan økologi, miljøvern og vårt estetiske miljø er viktig for vår livskvalitet.» (L97:194) Målformulering nummer 1 er den eneste som ikke nevner praktisk skapende arbeid, men hvis man vil, er det ikke vanskelig å lese de 3 neste fellesmålene som innhold for å nå mål nr. 1. Uansett er den praktisk skapende dimensjonen så sterk at vi må inn i den vanskelige verden av kombinasjon med teori/ praksis/poesi, og utvikling av fortrolighet og førstehåndskunnskap. Læremidler i Kunst og håndverk kan derfor være av en annen karakter enn de tradisjonelle lærebøkene i teori eller material, teknikk og redskapsbøker. Læremidler i Kunst og håndverk må i tillegg prøve å fremstille fortrolighetskunnskap, handlingsbåren kunnskap og den tause kunnskapen som kan artikuleres, slik at elever og studenter kan se den, øve i den og etterhvert etablere den. Jeg har arbeidet som tømrerlærling og vet noe om hvordan dagens håndverkskunnskap overføres. Jeg har vært aktiv i kystkultur, blant annet som leder av Loggen kystlag og kan noe om hvordan fortidens håndverk kan gjenvinnes, etableres og videreføres. Ved noen kystkultursentra i Norge foregår det idag kunnskapsoverføring fra gamle båtbyggere til idealister som eier verneverdige fartøyer. Jeg er selv eier av en Risørskøyte fra Ved et uhell sank hun i I forbindelse med å få henne sjødyktig engasjerte jeg en eldre båtbygger til å arbeide sammen med meg. Dette er en vanlig arbeidsmåte i dette miljøet. Kunnskapsoverføringen som skjer kan ikke beskrives med ord i noen bok. Slik er det også med kunstnerisk arbeid. Tradisjonen har også her vært relasjonen lærling-mester i et verksted. Selv om denne tradisjonen ikke lenger er autorisert i laug med mestere, er det ikke få «lærlinger» som har hatt læretid hos ulike kunstner- og håndverksmestere. En av de mest kjente som aktivt i vår tid har arbeidet slik i en årrekke, er Odd Nerdrum. En vanlig arbeidsmåte i kunstutdanningen er at studenter arbeider individuelt med en oppgave i et fellesverksted og hvor læreren er veilederen. Dette er ikke fjernt fra mester-svenn modellen med unntak av det vesentlige grep at også mesteren-kunstneren selv arbeider aktivt i verkstedet. I grunnskole og lærerutdanning er det dessverre langt fra ønsker til realitet i denne forbindelse. Ikke minst mangler vi gode læremidler i denne sammenheng. I kystkultursammenhenger er det fra tid til annen laget videoer som for eksempel dokumenterer prosessen å restaurere kjøl, stevner, spanter og hud 15

18 på en skøyte. Slike videoer, med kombinasjonen bilde/tekst er læremidler som aktive medlemmer i kystlag benytter seg av. Her kan de studere hvordan de ulike teknikkene utføres og de kan høre båtbyggernes betraktninger underveis. Bildet blir sammen med båtbyggernes kommentarer og arbeid en vesentlig del av den pedagogiske teksten «restaurering av kjøl og stevn i tradisjonelle trefartøyer.» Et slikt læremiddel blir på en måte det nest beste. Nå er det vel fremdeles en stund til video, internett, cd og dvd blir de mest sentrale læremidlene i Kunst og håndverk, så et annet formål med dette utviklingsarbeidet har vært å forsøke å utvikle bilde som «pedagogisk tekst» på en slik måte at det konkretiserer fortrolighetskunnskap innen et avgrenset felt. Bilde som «pedagogisk tekst» i denne sammenheng er altså bruk av bilde hvor avlesing av bildet konkretiserer sentrale kunnskaper i utviklingsarbeidet, som ellers er tunge eller umulige å belegge med ord, og i det minste blir en «oversettelse». Jeg har gjennom foto og IKT arbeidet med bilde som «pedagogisk tekst» på flere måter, med bilde som hovedtekst til å formidle en formundersøkelse, bilde som hovedtekst i innføring i en tredreiebenk og dreiing i store format, og bilde som hovedtekst i tilknytning til presentasjon av egne produkter i skulptur og bruksform. 16

19 KAP. 2, SKULPTUR OG BRUKSFORM I L97 Skulptur og bruksform utgjør som nevnt ett av to hovedområder i Kunst og håndverk under samlebetegnelsen tredimensjonal form. De to hovedområdene er likeverdige størrelser. I LR98, Kunst og håndverk, kommer dette frem som tekst, mens det i Kunst og håndverk i L97 er satt opp som visuell modell med områdene som fysisk like store Det betyr at arbeid med skulptur og bruksform skal utgjøre omlag 1/2 del av faget hvert år med like stor vekt. 2.1 Skulptur Skulptur er som fagbegrep et stort område. Vanligvis regnes skulptur som ett av de tre store områdene i billedkunsten, sammen med maleri og arkitektur. I Norge har vi ingen lang skulpturtradisjon. Profesjonelle billedhuggere utdannet i Norge fikk vi først etter 1909, hvor Statens kunstakademi ble opprettet. Skulptur i grunnskolen er rettet mot at elevene skal få prøve seg i dette store området, hovedsaklig gjennom praktisk skapende arbeid. I forhold til hovedområdet bilde-bildekunst hvor det er presisert en rekke uttrykksformer og kunstnere, er det i skulptur mer beskjedent. Som tidligere nevnt er det bare Gustav Vigeland som er nevnt. Det er ingen eksempler på andre billedhuggere og heller ikke nevnt spesielle uttrykksformer. Skulpturdelen i Læreplanen kjennetegnes ellers av ulike utsagn som følger. På småskoletrinnet skal elevene i 1. og 2. klasse samtale og bli kjent med skulptur og i 3. klasse blir kjent med varierte uttrykk i skulptur (L97:195). På mellomtrinnet i 5. klasse er det nevnt at elever skal møte eksempler på skulptur fra egen og andres kultur, og i 7. klasse skal elevene utvikle forståelse for kulturelt mangfold gjennom samtale og drøfting av ulike uttrykksformer, bla. skulptur. (L97:200) I ungdomstrinnet fortsetter det omtrent som på de andre trinnene, i 9.klasse skal elevene møte kunstnere som har brukt mennesket som motiv, blant andre Gustav Vigeland. I 10. klasse skal elevene søke informasjon om ulike kulturers samtidskunst og utforske hvordan kunst, kunsthåndverk og håndverkstradisjoner har utviklet seg og danner grunnlag for nye former og uttrykk.(l97:202-3) Dette er beklagelig tynt. Det betyr at lærerens oppgave blir stor i forbindelse med selv å velge relevante uttrykksformer og kunstnere. Dette kan imidlertid sees på som et pluss også, under forutsetning av at læreren som profesjonell utøver av læreryrket, tar ansvar for å velge selv. Den nye rammeplanen LR 98 for allmennlærerutdanning har bedre balanse i hovedområdene, bilde, skulptur og bruksform. I denne sammenheng blir det for langt å gå inn på skulpturbegrepet i sin fulle bredde. Her følger derfor en innføring i skulptur som relaterer seg til dette utviklingsarbeidet. Det innebærer også at skulpturområdet presenteres i forhold til å kunne arbeide praktisk skapende i området, og ikke som kunstteori. 17

20 Arbeid i skulptur innebærer romlige uttrykk, og har derved en tilleggsdimensjon i forhold til bilde- todimensjonal form. I barns lek er arbeid i tre dimensjoner det vanligste fordi vår virkelighet er tredimensjonal. Det betyr at hele vår natur, fra den minste plante til universet, fra den minste amøbe til det mest kompliserte liv - mennesket- er tredimensjonal og fungerer i forhold til et uendelig rom - universet. Dette er barns oppdagelsesverden. Fra rommet i mors mage, fanget og ammingen, sengen, vognen, barneværelset, huset, hagen og nærmiljøet. Hele oppveksten og hele vår tilværelse er preget av et liv i møte med tredimensjonale gjenstander og rommene omkring. Hvordan vi erobrer gjenstander, vegger og rom etterhvert som vi vokser til, er med å påvirke vår videre utvikling. En av dem som har levert pedagogiske bidrag til betydningen av barns tredimensjonale formutvikling, er Arne Trageton. Hans arbeid er en type stadietenking koblet til Lowenfelds stadietenking i barns todimensjonale formutvikling, og til Piagets modell over barns kognitive utvikling i forskjellige stadier. Et hovedpoeng hos Trageton er at barns tredimensjonale formutvikling er mer naturlig og konkret enn den todimensjonale, fordi arbeid i to dimensjoner er mer abstrakt. En lærers oppgave er å bidra positivt i denne utviklingen. Det innebærer at elevene må skaffe seg kunnskaper om, utvikle ferdigheter i og ikke minst holdninger i denne tredimensjonale verden. Her er skulptur viktig arbeidsfelt som en type grunnlagsområde. Det handler om å få møte skulpturer, oppleve og erkjenne i forhold til dem. Det handler om å få prøve seg i de ulike typiske tredimensjonale materialer og arbeidsmåter, som modellering i leire, sand og snø, hugging i stein og tre, og ikke minst konstruksjon for eksempel i papir, papp, tre og metall. Formspråket Formspråket i skulptur, de sentrale elementene skulptur fungerer under, må elevene få møte og prøve seg i. Skal du forme en skulptur som er vertikalt eller horisontalt orientert? Skal den stå mot et underlag eller skal den henge? Skal den kunne være et selvstendig uttrykk og kunne presenteres i mange typer rom, eller skal skulpturen utformes i forhold til et spesielt rom og spille mot dette rommet slik at rom og gjenstand oppleves som ett verk? Når slike grunnleggende spørsmål er besvart er det tid for å begynne det formende arbeidet. Hvilke materialer skal jeg velge? Skal det for eksempel være en modellert, hugget eller konstruert skulptur? Hvilke estetiske virkemidler skal jeg fokusere på, organisk eller geometrisk form? Eller kontraster mellom dem? Oppgaven er å skape liv for øyet. Øyet krever spenning for å oppleve liv. Kontraster gir liv. Andre typer kontraster som er med å gi skulptur kvalitet kan være tung/lett, slapp/spenstig, tynn/tykk, stor/liten, lang/ kort, svak/sterk, kompakt/åpen, tett/hullete osv. Ellers er det vanlig å si om tredimensjonal form at det meste kan utledes fra de tre grunnformene kule, kube og tetraeder. De står som basis for en hver ny skapt form. Fra grunnformene er det så utviklet formelementer som linje, flate, valør, rom, volum og farge. I et arbeid kan en for eksempel arbeide 18

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Om faget Fagets relevans Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-

Detaljer

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne? Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Fagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009

Fagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009 Fagplan BILDE Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg 1 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte i 2000 å utarbeide en rammeplan for kulturskolene, i 2003 ble den ferdig og heter på vei til mangfold.

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på

Detaljer

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Læreplanene for Kunnskapsløftet Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i Lamis Lærebokforfatter; MULTI 21-Mar-06 Intensjoner

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

DET SKAPENDE MENNESKE

DET SKAPENDE MENNESKE DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 8. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 8. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 I periode 1,3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i 3

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

FORANKRING I LÆREPLAN:

FORANKRING I LÆREPLAN: FORANKRING I LÆREPLAN: Innholdsfortegnelse OM DOKUMENTET... 2 GRUNNSKOLE... 2 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK... 2 Kompetansemål etter 4. trinn:... 2 Kompetansemål etter 10. trinn... 2 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008 Selfors barnehage SKULPTURPARKEN KORT OM PROSJEKTET Hvert år har barnehagen en skulpturutstilling på uteområdet sitt. Her deltar alle barnegruppene med sine bidrag. Et av bidragene, det fra avgangsungene,

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

KUNST KULTUR OG KREATIVITET KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM FORM & FARGE I Steinerpedagogisk perspektiv Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv er et årsstudium

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger.

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger. Kompetansemål Karakteren 5 og 6 myke god/framifrå kompetanse Utvikle ideer til produkter og Kandidaten vurderer og drøfter ulike tjenester som grunnlag for ideer, for så å velge ut en ide. egen produksjon

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer