Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 1998 Selskapets 130. år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 1998 Selskapets 130. år"

Transkript

1 Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 1998 Selskapets 130. år

2 Bergens Skog- og Træplantningsselskap 1998 Beretning om virksomheten Selskapets 130. år Sidene 3-11 Årsberetning Side 12 Innkallelse til årsmøte Side 13 Kultur, natur og planer Sidene Regnskapet 1998 Side 16 Revisjonsberetning Sidene På spor etter okkupasjonshistorien - V Sidene Ny skogbruksplan Sagen Øvre Bleken gård Tlf Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen Skogmester: Axel Ingvaldsen Redaksjon: Jo Gjerstad Axel Ingvaldsen ØIVIND ØVREBOTTEN Fotografer: AI: Axel Ingvaldsen ØØ: Øivind Øvrebotten BJ: Børre Liland JG: Jo Gjerstad Sidene Forvaltning av Byfjellene - noen betraktninger Side Løen - videre fremdrift Forsiden: Ved Storevannet på Sandviksfjellet. Foto: ØØ Vann i Norge, vann av renhet,- hvor en legger seg og drikker, det er det jeg tenker på. Nordahl Grieg (Norge i våre hjerter, 1929) SALG FRA SAGEN Fra Sagen selges det bl.a. ved, materialer, benker og hoggestabber. Vi har også et utvalg i diverse emner for treskjæring etc, og T-skjorter med Selskapets nye emblem. Salget gir Selskapet inntekter som brukes i Naturparken, samtidig som ressursene utnyttes best mulig. SAGEN, ØVRE BLEKEN GÅRD Tlf Grafisk produksjon: As Centraltrykkeriet, Bergen

3 ÅRSBERETNING FOR 1998 Årsmøtet ble holdt torsdag 23. april på Fløirestauranten. Styrets leder Erik Næsgaard ønsket de 60 fremmøtte velkommen og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsmeldingen for vel utført arbeid. Inger Sjong ble valgt til møtedirigent og Axel Ingvaldsen til referent. Styrets beretning og regnskapet for 1997 ble gjennomgått og godkjent som selskapets årsoppgjør for Valget ble ledet av valgkomiteens formann Tor Samuelsen. Nestleder Astrid Mohn og styremedlem Kjell Pedersen gikk ut av styret etter endt funksjonstid. Erik Næsgaard ble gjenvalgt som leder. Egil Hauge og varamedlem til styret Gunnar Opheim ble valgt til nye styremedlemmer. Arne Sælen ble gjenvalgt som varamedlem og som nytt varamedlem ble Ida Bjerke Olsen valgt. Tor Samuelsen og Inger Sjong ble gjenvalgt som valgkomite. Styret har oppnevnt Berit Jacobsen som sin representant. Revisor KPMG a.s. ble gjenvalgt. Som avslutning på årsmøtet holdt skogbruksplanlegger Jan Ivar Rødland et engasjerende foredrag om Selskapets nye skogbruksplan og de utfordringer dette bringer med seg. Etter årsmøtet har styret bestått av: Styreleder Erik Næsgaard, nestleder Børre Liland, styremedlemmer Øivind Øvrebotten, Ingrid Haukeland, Gunnar Opheim, Egil Hauge og Berit Jacobsen. Varamedlemmer Arne Sælen og Ida Bjerke Olsen. Det har vært avholdt ni styremøter og en befaring i løpet av året. Planting I 1998 ble det plantet 1000 gran (Picea abies), 500 Koreaedelgran (Abies koreana) og 300 bjørk (Betula verrucosa). Tilsammen 1800 planter. Den 13. mai ble 300 Koreaedelgran plantet i Selskapets juletrefelt under kraftledningene ved Munkebotsvannet. Dette var i regi av Bergenhus og Åsane Rotaryklubber som her gjorde sin årlige dugnad for Selskapet. Det er andre gang klubbene plantet i dette feltet, og resultatet av tidligere plantninger er allerede godt synlig i terrenget. Elevene ved Christi Krybber skoler plantet også i år juletrær under kraft- 3

4 Sårene etter orkanen i 1994 begynner nå å bli leget, her utsikt fra Formannskapsbakken mot Malerskaret. Foto: AI ledningen syd for Skomakerdiket. Den 28. mai ble 200 gran plantet i fortsettelse av tidligere plantninger. Som i Munkebotten begynner også her de siste års anstrengelser å gi resultater. I juletrefeltene er også naturlig lauvskog nå i ferd med å etablere seg. Dersom feltene skal bli det Selskapet håper, nemlig en fremtidig inntektskilde gjennom selvhogst, må feltene årlig stelles slik at trærne får den farge og fasong som er nødvendig for salg. Selskapets egne folk har plantet 800 gran som supplering til tidligere plantninger i Isdalen og i Skredderdalen. Langs veiene i Munkebotten og på Fløien/Midtfjellet ble resten av årets planter satt ut, 200 koreaedelgran og 300 bjørk. De senere års systematiske plantearbeid, spesielt med tanke på å lege de sår orkanen i 1994 skapte i Naturparken, begynner nå å vise resultater. Lerk og bjørk vokser raskt allerede fra utplantningsåret, mens gran trenger noen år på å etablere seg. Sammen med naturlig foryngelse håper vi at det varierte plantevalg fra de senere år vil gi en spennende fremtidsskog i Naturparken. Skogskjøtsel 1998 har vært preget av mye regn med en mild vinter og en kald sommer. Dette har ført til vanskelige forhold for skogsdrift. Det har vært nesten umulig med hogst andre steder enn i nærheten av veiene. Trærenes helsetilstand ser imidlertid ikke ut til å være påvirket av værforholdene. Det har har heller 4

5 ikke i 1998 vært stormer av slik styrke at det har ført til rotvelt utover det normale. I løpet av året er det avvirket 420 m 3 tømmer ved hjelp av Selskapets egne ansatte. 185 m 3 er solgt som sliptømmer, 160 m 3 er foredlet på eget sagbruk og 75 m 3 er blitt til 1700 sekker med ved. Det er flere grunner til at årets resultat ligger ca. 200 m 3 under siste års hogstkvantum. Fra 31. desember 1997 opphørte ordningen med sysselsatte fra arbeidsformidlingen, den såkalte KAJA-ordningen. Selskapet mistet her verdifull arbeidskraft tilsvarende ca. 4 årsverk. Som et resultat av dette har det vært nødvendig med en viss omprioritering av arbeidsoppgaver for de fast ansatte. Det dårlige været har også påvirket resultatet ved at andre skogskjøtselsoppgaver har vært prioritert. I Isdalen har 43 daa. med lauvskog blitt avstandsregulert og det er tynnet 10 daa. med granskog. Dette er arbeidskrevende oppgaver som ikke gir store tall i m 3 -regnskapet, men som gir synlige resultater i terrenget. I mars ble det i regi av Aktivt Skogbruk holdt et kurs i bruk av tømmerhenger med kran. Elever var ansatte i Selskapet og ansatte ved kommunens skogkontor. Kurset ble holdt i Skiveien på Lægdene og i den forbindelse ble det hogd og kjørt frem ca. 50 m 3 med grantømmer. 70 m 3 med gran ble også hogd i Trylleskogen på Fløien. Resten av årets hogstkvantum er plukkhogst fra ulike steder over hele Naturparken. Kalfarkollektivet, som driver med ettervern for rusmisbrukere, har etter avtale med Selskapet startet et vedprosjekt. Gjennom skogsarbeid og vedproduksjon skal ungdommer ved kollektivet aktiviseres og motiveres for tilbakeføring til samfunnet. I første omgang arbeides det i et område øst for Skomakerdiket hvor gammel furu fjernes. Selskapet får gjennom dette utført nyttig skogskjøtsel samtidig som elevene får sin trening. Selskapets veier Selv om de store stormer uteble, har været i 1998 ikke vært gunstig for Selskapets mange grusveier. Ved flere anledninger har store nedbørsmengder i løpet av kort tid forårsaket omfattende skader på veinettet. Særlig var helgen februar ille med mye regn og snøsmelting. Dette førte til omfattende skader, særlig i de nederste deler av Fløisvingene, hvor hele veibanen forsvant. Mange av grøftene og stikkrennene tåler lite nedbør før de går tette. Skal skader på veiene unngås krever dette kontinuerlig vedlikehold, noe dagens mannskaps-situasjon vanskeliggjør. Heldigvis har Selskapets mange gode hjelpere, blant annet i form av turgåere, rensket opp i grøftene når disse er i ferd med å gå tette. Denne hjelpen setter vi stor pris på. Nytt av året er at Selskapet har fått sin egen dugnadsgjeng under ledelse av Børre Liland, som på 5

6 fritiden gjør vedlikeholdsarbeid på steder der Selskapets ansatte ikke rekker. I år har alle grøftene i Fløisvingene, Hestebergveien og deler av Tippetueveien blitt grundig rensket på denne måten. All honnør til dugnadsgjengen. På slutten av året ble entreprenør O. Steindal innleid for å foreta reparasjon av jerngjerdene i Fløisvingene, slik at de ved årsskiftet var i 100% stand. Både veibanen og gjerdene i deler av Tippetueveien er i svært dårlig forfatning. Det må skaffes midler slik at dette viktige arbeidet kan igangsettes snarest. Blågran på Rundemanen. Foto: AI Styrets arbeid I løpet av året er det avholdt ni styremøter og en befaring. Tirsdag 16. juni var hele styret på befaring i Våkendalen. De videre planer for Selskapets kulturminneprosjekt ble diskutert og de ulike kulturminner ble besiktiget. Det ble også tid for en praktisk innføring i faguttrykk og innhold i den nye skogbruksplanen. Komitearbeidet, som ble startet i 1996 for å følge opp vedtakene i Strategiplanen, har fortsatt også i 1998 og er nå blitt en viktig del av styrets arbeid. Mye av tiden på styremøtene har gått med til tilbakemeldinger og diskusjon omkring det pågående komitearbeidet. Status ved årsskiftet viser at aktiviseringen av styret ved hjelp av komite- og prosjektarbeid har gitt resultater. 6

7 Nilsaplassbroen, første fase i kulturminneprosjektet i Våkendalen, ble ferdig 5. november. Foto: AI Kulturminnekomiteen med Astrid Mohn som leder kunne torsdag 5. november markere åpning av Nilsaplassbroen etter endt restaurering. I nærvær av representanter fra bidragsyterne, pressen og andre interesserte, foretok kommunaldirektør Dagfinn Øvrebotten fra Kommunalavdeling fritid og kultur den høytidelige åpningen. Det praktiske arbeidet med broen ble utført av Åge Larsen og Øivind Olsen som i august/september oppnådde å få broen tilbake til fordums prakt. Prosjektet ble muliggjort ved økonomisk støtte fra Hordaland fylkeskommune, kulturseksjonen (kr ) og fra Statens Vegvesen, Hordaland (kr ). Mot slutten av året startet arbeidet med reparasjon/restaurering av løemur på Tarlebø. Åpningen av utkragebroen ved Nilsaplassen var første fase i det store kulturminneprosjektet Selskapet har startet i Våkendalen. Videre fremdrift av prosjektet er avhengig av tilgang til eksterne midler. Kulturminnekomiteen har godt håp om fullfinansiering av kulturminneprosjektet. Løekomiteen under ledelse av Astrid Mohn og med Lasse Bjørkhaug som faglig ansvarlig har ved årsskiftet planene klare for oppussing av Selskapets 250 år gamle løebygning på Øvre Bleken Gård. I første omgang skal høyloftet settes i stand til bruk som aktivitetsrom for skoler, barnehager og Selskapets egne arrangementer. Christi Krybbe og Krohnengen skoler bruker allerede området rundt løen i forbindelse med blant annet undervisning i natur- og miljøfag. Selskapet ser positivt på samarbeid med skoler og andre for økt bruk av Øvre Bleken Gård. 7

8 Medlemskomiteen med Børre Liland som leder har igangsatt en aksjon for medlemsverving. Det er laget en ny vervebrosjyre og det er sendt ut brev med tilbud om medlemsskap til en rekke potensielle medlemmer. For å aktivisere medlemmene har komiteen igangsatt medlemsdugnader personer har rensket grøfter, ryddet utsiktssteder og foretatt annet forefallende arbeid. Det ligger et stort potensiale i en slik aktivisering av medlemmer som er glade i Naturparken og som ønsker at den skal fremstå i best mulig stand. Informasjonskomiteen har, under ledelse av Arne Sælen, arbeidet videre med planene om et informasjonssted på Fløyen. I løpet av året er tomten gravd ut, jordmasser fjernet og erstattet av stein og grus. Anleggsgartner Jan I. Askeland har vært innleid for henting, oppdeling og plassering av kantstein rundt anlegget. Det av avholdt møte med aktuelle samarbeidspartnere for informasjonsformidling, og informasjonsmaterialet er under utarbeidelse. Planene er at resten av anlegget skal komme på plass i I tillegg har styret nedsatt komiteer for skogbruksplanen, turstier og veier og Skomakerdiket. Styret gjorde ved årets utgang opp status for strategiplanen som ble utarbeidet i En stor del av tiltakene i planen er nå gjennomført eller i arbeid. PR og informasjon Den 13. oktober viste NRK-fjernsynet i serien UT I NATUREN programmet «Byfjellene i Bergen». Med Kari Amble som programleder tok det 30 minutters lange programmet for seg sider ved våre byfjell. De siste 5 minuttene var, med skogmesteren som cicerone, viet skogen og Skogselskapet med glimt fra noen av Selskapets mange gjøremål, samt bilder av mange av de ulike treslag som finnes i Naturparken. Programmet var god reklame for Selskapet og det vi driver med. Vi må derfor takke NRK for at vi fikk en så bred og positiv plass i programmet. Selv om 5 minutter kan fortone seg kort, vet vi som var med at det krevde mange dagers opptak gjennom et helt år for å få dette til. To dager før TV-programmet trykket BT en helsides kronikk om «Bergens egen naturpark» hvor Selskapets forvaltningsansvar, arbeidsoppgaver og utfordringer var beskrevet. Kulturprosjektet i Våkendalen var omtalt i en artikkel i BT 27. januar, og åpningen av broen på Nilsaplasset fikk bred pressedekning. Selskapets forvaltningsansvar ble også omtalt i forbindelse med akeulykken i Fløisvingene 6. mars. Bergens Tidende har hatt omtale av årets dugnadsaktiviter. 8

9 Reparasjonen/restaureringen av løemuren på Tarlebø var ferdig i beretningsåret. Foto: AI Bergensavisen hadde 30. august en fire siders billedkavalkade med omtale av Selskapets historie og virksomhet. Selskapet deltar sammen med Fløibanen og Fløirestauranten i profilering av Fløyen på en permanent informasjonsstand i Bergen Reiselivslags lokaler i Frescohallen. Sammen med Bergen og Hordaland Skogselskap arbeides det med å legge ut informasjon om skogsaken på internett. Mannskapssituasjonen På grunn av et bedret arbeidsmarked ble tiltaket KAJA avsluttet 31. desember Selskapet mistet derfor verdifull arbeidskraft tilsvarende 4 årsverk. Som delvis erstatning har vi vært heldige og fått tildelt en person fra Pleie- og Omsorg i Bergen kommune. Denne trenger arbeidstrening 3 dager ukentlig. I tillegg er vår mangeårige ansatte Øivind Olsen nå inne på en fastere arbeidsordning. I perioder har også Åge Larsen vært engasjert i forbindelse med kulturminneprosjektet i Våkendalen. Våre fast tilsatte, Jan Erik Nyborg og Steinar Ellertsen står for erfaringen og kontinuiteten i arbeidsstyrken. Jarle Raa har hatt ett års vikariat som skogsarbeider i Yngve Nymarks permisjonsfravær. Yngve Nymark kom tilbake 1. oktober og er nå atter i fullt arbeid i Naturparken. 9

10 Vår skogsarbeiderlærling, Kenneth Myrvold, vil etter to års læretid ta sitt fagbrev i skogsarbeiderfaget høsten Til tross for reduksjonen av KAJAmedarbeidere, har Selskapet nytt godt av ca. tre årsverk til sterkt redusert kostnad, men mange helt nødvendig arbeidsoppgaver må likevel nedprioriteres, da vedlikeholdsoppgaver som følge av vær og vind tar så pass mye tid at det blir lite tilbake for andre nødvendige/ønskelige gjøremål. Samarbeidsforhold Vi har et godt samarbeid med de øvrige aktører på Fløyen, Fløibanen og Fløirestauranten. Selskapet var representert ved Fløibanens 80 års jubileum i januar. Jubilanten benyttet anledningen til å overrekke en gave på kr ,- til Selskapets arbeid. Selskapets gave til Fløibanen var et gavekort pålydende arbeidsinnsats med hele Selskapets arbeidsstyrke til et par dagers opprydning langs banetraseen. I oktober hadde seks kunstnere med ulike kunstneriske uttrykksformer utplassert fem kunstverk i området fra Fjellveien til Rundemanen. Dette var første fase i et treårig prosjekt som har fått navnet Rhizome. Selskapet var behjelpelig med plassering av kunstverkene. Selskapet har et løpende samarbeid med Bergen Turlag i saker av felles interesse. Blant annet drøftes felles strategi som pådrivere i planarbeidet for Forvaltningsplanen for Byfjellene hvor begge organisasjoner er høringsinstans. Kommunens bidrag og mottatte gaver Kommunens bidrag for 1998 var på kr , samme beløp som året før. De årlige lønnsoppgjør og prisstigning på andre faste utgifter gjør Selskapets driftsøkonomi stadig mer problematisk uten regulering av det kommunale tilskuddet. Selskapet utfører helt nødvendig vedlikehold og forvaltningsoppgaver i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv i kommunens viktigste tur og rekreasjonsområde, blant annet med vedlikehold av 25 km grusete turveier. Skal Selskapet i fremtiden bli i stand til å opprettholde dagens aktivitetsnivå, bør kommunens årlige tilskudd stige i takt med den vanlige lønns- og prisstigningen. Det som har reddet årets regnskap er mottatte gaver fra givere som forstår behovet for en god forvaltning av Naturparken. Som nevnt i fjorårets beretning mottok Selskapet kr fra Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Allmennyttige Fond til restaurering av den gamle løen på Øvre Bleken Gård. Fra Jørn B. Erlandsen er det mottatt gave på kr til maskininnkjøp. Fløibanen A/S har gitt kr og fra to anonyme givere er det mottatt kr og kr

11 Kulturminneprosjektet i Våkendalen har tilsammen fått kr i tilskudd. Mottatte gaver er inntektsført i den grad de er anvendt til de øremerkede formål. Resten er avsatt til senere års bruk, slik det er redegjort for i note til regnskapet. Medlemstallet Selskapet har i løpet av 1998 fått 57 nye medlemmer, herav 53 årsbetalende og 4 livsvarige. Avgangen har vært på 16 medlemmer, 8 av hver kategori. Medlemstallet ved årsskiftet er derfor 1870, fordelt på 942 årsbetalende og 928 livsvarige. Regnskap I forhold til tidligere år er presentasjonen av regnskapet omarbeidet i samsvar med regnskapslovens krav. For å vise sammenlignbare tall er også regnskapstallene for 1997 omarbeidet. Utfyllende informasjon er gitt i noter til regnskapet. Årets driftskostnader beløp seg til kr ,-. Med driftsinntekter på kr ,- inkludert driftstilskudd fra Bergen Kommune, ble driftsunderskuddet på kr ,- som må dekkes av egenkapitalen. Selskapets målbevisste arbeid mot økonomisk balanse har gitt resultater, ikke minst være takket en økende prosjektfinansiering av nye tiltak. Men uten en økning av Kommunens driftstilskudd i samsvar med den generelle lønns- og prisstigning, vil det ikke være mulig å opprettholde aktivitetsnivået i årene fremover. Styret takker Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. En særlig takk til Grønn avdeling i Bergen kommune, Fløibanen og Bergen Turlag for god hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi Bergen kommune, Fløibanen og Familien Loofts gave. Vi takker også våre andre givere: Jørn B. Erlandsen, H. Westfal-Larsen og Hustru Anna Westfal-Larsens Allmennyttige fond, våre to anonyme givere, Hordaland fylkeskommune, kulturseksjonen og Statens Vegvesen Hordaland. Bergen, 18. februar 1999 Erik Næsgaard Egil Hauge Ingrid Haukeland Berit Jacobsen Børre Liland Gunnar Opheim Øivind Øvrebotten Axel Ingvaldsen 11

12 Selskapets årsmøte holdes torsdag 29. april 1999 kl på Fløien Folkerestaurant Gratis Fløibane klokken og mot fremvisning av årsberetning Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent og referent 2. Styrets beretning 3. Årsregnskap 4. Fastsettelse av kontingent 5. Innkomne saker. 6. Valg av styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer. For tur til å tre ut av styret: Børre Liland, Øivind Øvrebotten og Ingrid Haukeland 7. Valg av valgkomite 8. Valg av revisor I tilknytning til årsmøtet vil 1. lektor UiB Sven-Erik Grieg Smith kåsere om: På jakt etter forsvarshistorien i kulturlandskapet. Velkommen 12

13 KULTUR, NATUR OG PLANER av styreleder Erik Næsgaard K unstprosjektet rhizome som ble presentert med fem midlertidige installasjoner på Fløyen i høst, tok utgangspunkt i overgangen mellom urbanitet og natur. Er Fløyen avslutningen av byrommet eller en begynnelse av fjellet/naturen? Kunstnerne fokuserte på forventningene ved å gå i naturen i forhold til det å bevege seg i et byrom. Disse problemstillingene burde interessere våre bypolitikere og være en påminning om at det er like viktig med planer som ivaretar naturområdene som det er med planer for byrommets mangfoldige kulturuttrykk. Arbeidet med en forvaltningsplan for Byfjellene er endelig kommet i gang. Selskapet deltar i en referansegruppe for planarbeidet, og vi vil bidra med erfaringer fra vårt mangeårige forvaltningsansvar for naturparken. Med urbaniseringen øker behovet for å sikre tilgjengelige natur- og friluftsområder. Stadig flere brukere gir økende muligheter for konflikter mellom ulike brukergrupper. Her må planarbeidet gi rammer for en ønsket utvikling og sette grenser som sikrer at også våre etterkommere kan glede seg over Bergen Naturpark. Vi har dessverre et ferskt eksempel på ureflektert politisk behandling av et forvaltningsspørsmål i naturparken. Hovedutvalg fritid og kultur ga i vinter grønt lys for terrengsyklister i kulturminneområdet i Våkendalen. Også vi ser et behov for at terrengsyklistene må ha et område hvor de kan utøve sin idrett. Men vi må vel kunne kalle det konfliktmaksimering når politikerne vil slippe terrengsyklistene løs på et område hvor Selskapet de senere år har nedlagt betydelige ressurser for å kombinere friluftsliv og kulturvern. Prosjektet ble kåret som Bergen kommunes bidrag i kulturminnestafetten 1997, og det er - tro det eller ei - byens kulturpolitikere som overkjører oss med terrengsykler. Vedtaket er senere heldigvis modifisert, og det gir håp om en permanent avklaring i forbindelse med forvaltningsplanen. Om noen måneder går vi inn i kulturbyåret Til tross for ovenstående skremmende eksempel, velger vi å tro at Bergen Naturpark har en rolle også i en slik sammenheng. Rhizoneprosjektet som jeg nevnte innledningsvis, er en innfallsvinkel, men det er åpenbart mange ulike brukergrupper i naturparken som har kulturopplevelser. Og så kan vi alle spørre med kunstnerne: hvor slutter byrommet og hvor begynner fjellet? 13

14 Resultatregnskap pr. 31. desember Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter m.v Andre inntekter...(note 4) Sum driftsinntekter Lønninger, folketrygd og personalkostnader Andre kjøp, tilvirkning, salgs- og administrasjonskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Aksjeutbytte Renteinntekter Andre finansinntekter Andre finanskostnader Netto finansposter Årets resultat - underskudd Balanse pr 31. desember EIENDELER Omløpsmidler Innestående i bank (herav bundet ) Andre fordringer Sum omløpsmidler Anleggsmidler. Aksjer Obligasjoner...(note 1) Transportmidler, maskiner o.l Bygninger... Sum anleggsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Kortsiktig gjeld. Leverandører Skyldig folketrygdavgift og skattetrekk Skyldig feriepenger, lønn o.l Forskudd leier Annen kortsiktig gjeld...(note 2) Sum kortsiktig gjeld Egenkapital. Egenkapital 1/1...(note 3) Årets resultat Sum egenkapital 31/ Sum gjeld og egenkapital Bergen, 16. februar 1999 Erik Næsgaard Egil Hauge Ingrid Haukeland Berit Jacobsen Børre Liland Gunnar Opheim Øivind Øvrebotten

15 Noter til regnskapet 1. Obligasjoner er oppført til pari verdi. 2. Annen kortsiktig gjeld omfatter bl.a. ikke benyttede gaver og tilskudd til øremerkede prosjekter: Motatt gave til benker Benyttet Tilskudd til infosenter Fløyen Anvendt Fra Westfal Larsens Allmennyttige Fond Anvendt 1998 restaurering løen Våkendalen, bro Nilsaplasset: Fra Statens Vegvesen Fra Hordaland fylke Anvendt Mottatt anonym gave Anvendt drivstofflager, murer Sagen Andre tidsavgrensinger Grunnfond Tilført tidligere avsetninger Tilført livsvarige medlemskap Testamentariske gaver: Bonnevie Angells Fond Bonnevie Angell og hustrus gave Hildur og Harald Utnes Fond Johan Thesens Legat A. B. Halvorsens Fond H. A. Michelsens Fond Konsul J. C. Isdahls Legat D. H. Griegs Fond K. Thisted og H. G. Bentzon Thisteds Fond Birger Olav Jaasunds Fond Tilskudd Bergen kommune Årskontingenter Gave fra Fløibanen Anonym gave ( overført til 1999) Gave fra Jørn B. Erlandsen Tilskudd Våkendalen (Nilsaplasset) Tilskudd informasjonssenter ( overført til 1999) Tilskudd rehabilitering av løen ( overført til 1999) Familien Loofts gave Veiavgift Leieinntekter Annonseinntekter Kulturtilskudd Salg jubileumsbok

16 REVISJONSBERETNING FOR 1998 Vi har revidert årsoppgjøret for Bergens Skog- og Træplantningsselskap for 1998 som viser et årsunderskudd på kr Årsoppgjøret, som består av resultatregnskap og balanse, er avgitt av stiftelsens styre. Vår oppgave er å granske stiftelsens årsoppgjør, regnskaper og behandlingen av dets anliggender for øvrig. Vi har utført revisjonen i henhold til gjeldende lover, forskrifter og god revisjonsskikk. Vi har gjennomført de revisjonshandlinger som vi har ansett nødvendige for å bekrefte at årsoppgjøret ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Vi har kontrollert utvalgte deler av grunnlagsmaterialet som underbygger regnskapspostene og vurdert de benyttede regnskapsprinsipper, de skjønnsmessige vurderinger som er foretatt av ledelsen, samt innhold og presentasjon av årsoppgjøret. I den grad det følger av god revisjonsskikk har vi gjennomgått selskapets formuesforvaltning og interne kontroll. Etter vår mening er årsoppgjøret gjort opp i samsvar med regnskaps- og stiftelsesloven, forskrifter og stiftelsens formål, og gir et forsvarlig uttrykk for stiftelsens økonomiske stilling pr. 31. desember 1998 og for resultatet av virksomheten i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk. Bergen, 25. februar 1999 KPMG as Sverre Grimstad Statsautorisert revisor 16

17 Nedrediket i vinterdrakt. Foto: ØØ Det var salig Fridtjof Nansen som førte oss opp i fjellet om vinteren. Han satt i Bergen og skrev i sin dagbok da han i 1884 aktet seg hjem til premieskirennet i Husebybakken 4. februar: «Granskogen sto der lokkende hvit under sneen..., så friskt og lett i den klingende vinterkulde». Man blir lyrisk når man skuer et slikt motiv, det lille tjern mellom de høye graner. Vandringsmann, ta av fra Halfdan Griegs vei ved Nedredikets sørlige ende og gå opp Nedre Stemmedalen mot «Donald Duckén». Granskogen du passerer er over hundre år gammel og bærer preg av det. La tanken din gå til Nils Collett Vogt, hans neoromantiske lyrikk fra slutten av det forrige århundre betød for samtiden en helt ny språkmelodi; Var jeg blott en gran i skogen der, når vinterstormen kommer, - luften blekner, sneen faller - suser gjennem skogens haller, til en vidt utslagen fane, til det grønnes neste sommer. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til LAGUNEN EIENDOM A/S 17

18 Fra «Blåsesvingen». Foto: ØØ Hvem kjenner ikke «Blåsesvingen», dette utsiktspunktet i Blåmansveien hvor blikket aldri faller til ro. Det er vinter, vandringsmannen tar en pust i bakken og nyter den storslåtte utsikten; Nu ligger Bergen sund og sterk omkranset af Sjø og Tinder, et fagert Aands og Haandens Verk af gjæve Mænd og Kvinder. Saalænge Sol fra Fjeldets Rand beskinne vil din skjønne Strand, gid at vi dig paa Sjø og Land i første Række finder. Vi må ha lov til å bli lyrisk stemt av en slik ytring, forfattet av en anonym poet og offentliggjort i samlingen «Norges sjungende Mænd paa Sjø og Land» for drøyt hundre år siden. Takket være Bergens Skog- og Træplantningsselskaps virke gjennom generasjoner har vandringsmenn av alle kategorier mulighet til å velge seg sti og vei gjennom Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 18 A.S J. LUDWIG MOWINCKELS REDERI

19 Storediket, Mulelvens kilde Foto: ØØ Bergen kommune overtok Mulelv-vassdraget i Planene var store, vannet skulle brukes til å utvinne elektrisitet. Et kraftverk skulle bygges i Øvre Sandviken for å forsyne byen med strøm til de «tusen hjem». Som så mange planer ble denne aldri realisert. Heldigvis, kan vi dag si, vassdraget egnet seg nok lite til strømforsyning. I stedet ble det bygget ut til å forsyne Bergens nordligste deler med vann. Arbeidet foregikk i etapper. Første byggetrinn var ferdig i 1880 med Nedredikets oppdemning. Inntaksbassenget i Skredderdalen ble bygget i 1896 og reduksjonskammerbygningen i Fjellveien i I 1917 ble det vedtatt å bygge en ny stor dam ved Storediket. Den sto ferdig i Mulelven ble i 1998 midlertidig koblet ut som drikkevannskilde. Romantikken, derimot, har den ennå beholdt der den vill og yr kaster seg nedover Skredderdalen. Knut Christensen sa det slik for knapt hundre år siden: I måneklare kvelder med småtøsene av sted arm i arm te Fjellveien å Hannemanslåten med. Der speller opp Mikalen slik at ingen kan la bli å snu seg rundt i dansen etter denne melodi: Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til KPMG as Oppi Fjellveien, henmed Mulelven kan du tru, min venn, der e liv å spenn, der e dans å bråt, der e Hannemannslåt, oppi Fjellveien, henmed Mulelven. 19

20 PÅ SPOR ETTER OKKUPASJONSHISTORIEN - V Av Sven-Erik Grieg Smith Øvre Sandviksfjells batteri et glemt kulturminne «Sandviksbatteriet» har gjennom mange år vært et yndet utfartssted for turgåere og familiefolk. Høyt hevet over trafikken, med en storlått utsikt over innseilingen til byen kan turfolket slikke sol og gjenoppdage deler av fortidens militærhistorie. Mens ungene leker i batteristillingene, samler foreldrene seg rundt termosen og nistepakken og nyter naturen. Batteristillinger fra før århundreskifte egner seg nemlig glimrende som rasteplasser på en søndagstur. Og det er ikke bare barna som kjenner en gutteaktig kribling innvendig når vi vandrer rundt. Vi kan følge en smal vei frem til et gjenmurt ammunisjonsdepot. Meterhøye trær vokser på veien. Kan hende burde Friluftsrådet vært flinkere til å rydde? Her er skikkelig villmark enkelte steder... Men bak kratt og trær skjuler det seg mye. Restene etter en gammel ammunisjonsheis setter fantasien i sving. Originalammunisjonen til dette skytset var halvpansergranater og sprenggranater. Vekten på granaten alene var over 140 kg. Kardusladningene dvs kruttladningene som ble nyttet, var lagret separat. Alt dette måtte heises opp fra håndmagasinene. Litt av en jobb. Og tingene måtte skje raskt. Husk det måtte hele åtte mann til å betjene skytset. Hvor mange trengtes da til å lade haubitseren? Med hodet fullt av spørsmål går vi videre. På en merkestein oppe på selve batteriet er følgende hugget inn. «Jeg vil værge mit land. Nøitralitetsvakten » Noen har tydeligvis glemt å føre på sluttdatoen En steinplate på sokkelen minner oss om unionsoppløsningen. Datoen « » lyser oss i møte. Foran på selve sokkelen er det murt fast restene etter en bombe som er påmalt «Krigen ». Her burde således være stoff til ettertanke for de fleste. Men foreldrene blir alt for ofte svar skyldig når barna spør om hvilken tid denne festningen er fra eller hva anlegget har vært brukt til. Denne artikkelen tar derfor sikte på å bøte litt på dette og fortelle om anleggets historie. For Sandviksbatteriet har både vært på norske og tyske hender. Og ikke bare norske soldater innkalt på nøytralitetsvakt har stått og drømt hemmelige tanker her. Grusen har knast under tunge skaftestøvler og Mauser rifler har dunket mot stålhjelmer. De mange hustufter forteller sitt om livet på en bortgjemt utpost. Her har vært både befalsmesse og forlegningsbrakker. Noe skyldtes tyskerne. De var ikke fornøyd med det norske anlegget. I en årrekke etter krigen huset en av hyttene en oppsynsmann. Men han forsvant da haubitserne ble brent i stykker og endte 20

21 Minnestein fra nøytralitetsvakten under Første verdenskrig, Sandviksbatteriet. Foto: Sven-Erik Grieg Smith som spiker. I 1960 var det slutt. Da ble batteriet nedlagt for godt. Byen var kommet for tett innpå. «Øvre Sandviksfjell batteri» eller «Sandviksbatteriet» som det i dag heter på folkemunne ble ferdigstilt i 1898, altså for hundre år siden. Det besto av to 24 cm haubitsere og inngikk som en del av den nye Bergen festning. Sammen med batteriene på Hellen, Nedre Sandviksfjell og Kvarven skulle dette haubitserbatteriet sikre innseilingene til byen. I tillegg til den indre festning kom et omfattende ytre mineforsvar med forberedte kabelminefelt ved nordre innløp mellom Skarvøy og Haaøy, og kontaktminefelt i Indre Hjeltefjord ved Færøy, og i Korsfjorden ved Lerøy. Disse sperringene kunne etableres med få timers varsel. Bergens festning var således ingen vanlig kystfestning i ordets rette forstand. Det var et nærforsvar for Bergen by. Samtlige hovedanlegg var konsentrert omkring byen, og de ytre anleggene besto utelukkende av minefelt og bestrykningsartilleri. Festningens bestykning kom hovedsakelig til å bestå av 24 cm haubitsere og 21 cm kanoner. At mellomkalibrene på 12 - og 15 cm helt manglet, indikerer at oppfatningen den gang måtte være at det ikke var festningens oppgave å bekjempe hurtiggående, mindre fartøyer, som opererte i fritt farvann. Oppgaven skulle derimot være å sperre de nærmeste trange innløp. Skytset var derfor plassert så langt inne at ingen av de store kanonene kunne nå ut til selve fjordinnløpene. Dermed var ikke batteriene i stand til å støtte de ytre anleggene med ild. Taktisk samvirke mellom batterier og flåte var heller ikke mulig - og marine- 21

22 Haubitserbatteriet på Øvre Sandviksfjell batteri lå høyt og fint og dekket både det indre målområdet og de to fjordmunningene. Ukjent fotograf. avdelinger ble derfor ikke frigjort fra området. Ikke engang landforsvaret fikk noen vesentlig nytte av anleggene, idet de nærmeste landingsområdene - Fana og Os begge var utenfor festningens rekkevidde. Dette gjorde at en på militært hold tok opp planene om å befeste Gullstenen, (Løvstakken ) for å sikre anleggene i ryggen. Men planene ble aldri realisert. Et annet karakteristisk trekk ved disse batteriene var at de var anlagt høyt i terrenget. Dette skyldtes ikke minst tidligere forsvarsminister og festningsbygger Georg Stangs studier under den spansk - amerikanske krig på Kuba, og erfaringene fra det britiske angrepet på Alexandria i Stangs konklusjon var at høytliggende batterier var bedre vernet enn lavtliggende. Ved lav batteriplassering ville innskyting for angriperne bli lettere og skaden på personellet kunne bli større Nedre Sandviksfjellet batteri ble anlagt på en fjellhylle like sør for Neevengården sykehus. Ukjent fotograf, utlånt av Sandviken sykehus 22

23 God stemning på Nedre Sandviksfjell batteri. Bildet er tatt rundt århundreskiftet. Senere ble batteriet nedlagt og skytset flyttet lengre ut. Ukjent på grunn av rikosjettfaren. En høy plassering ville være i forsvarernes farvør fordi fartøyene da ville utgjøre større mål, samtidig som skråanslagene ville gi større virkning i målene. Samtlige batterier ble nedsprengt i fjell og de fleste kanonene var i tillegg utstyrt med skjold Men nødvendige dekningsrom manglet. Riktignok var der utsprengt en del forbindelsestuneller og disse kunne nyttes av betjeningen. Men ordningen var tungvint og lite hensiktsmessig. Batteriene var heller ikke innredet som støttepunkt, blant annet manglet nærforsvarstillinger og forberedte hindre. Men det sørget tyskerne for. Vi kan fortsatt finne spor etter enkeltmanns og lagsstillinger rundt om i terrenget. Haubitser - og kanonbatterienes plassering og utforming i terrenget gir fotsatt dagens turgåere et godt inntrykk av hvordan konstruktørene må ha tenkt og hvilke taktiske synspunkter som har kommet til uttrykk ved valg av stillingsområde. Det er også interessant å legge merke til at alle anlegg på Bergen indre festning hadde visuell kontakt med hverandre. Dette kan du selv kontrollere når du er på stedet. 23

24 Ammunisjonsmagasinet på Sandviksbatteriet i dag. Foto: Sven-Erik Grieg Smith 24 Alt skyts på Bergen indre festning ble levert fra Frankrike i tidsrommet februar - mars De to 65 mm hurtigskytende kanonene på Nedre Sandviksbatteri var ferdigmontert 18 juli 1898, mens Øvre Sandviksfjells 2 haubitsere ble tatt i land i Hesteviken i Gravdal. Derfra ble de transportert på kranpram til Storemøllen i slutten av juli 1898 og sto ferdig montert i august. Monteringsskytingen ble påbegynt i september samme år. Av de indre anleggene skulle Kvarven sikre «Vestre Byfjord» og Hellen «Nordre Byfjord». Men avsnittene grep over i hverandre, og begge skulle også kunne virke mot mål i «Indre Byfjord». Haubitserbatteriet på Sandviksfjellet dekket både det indre målområdet og de to fjordmunningene. Befestningenes oppgave var således å hindre en eventuell angriper fra å trenge seg inn på Bergen havn og erobre byen. Dette blir helt klart når en står på Sandviksbatteriet og ser ut over byfjorden. Ved krigsutbruddet i 1914 var situasjonen plutselig blitt en annen. Utbyggingen av jernbaneforbindelsen mellom Østlandet og Bergen gjorde det nødvendig å forsvare også denne og ikke bare Bergen havn. Samtidig var det sørlige forsvaret av Bergen svakt. Derfor ble det etablert et provisorisk minefelt i Lerøy - Bukkenavsnittet med et bestrykningsbatteri på Lerøy. Ubåt -krisen i 1916 førte til at skytset og vakthuset fra bestrykningsbatteriet på Nedre Sandviksfjell ble flyttet til Færøys vestside for å sikre nye minefelt. Det var ellers sparsomt med bebyggelse på disse anleggene. I følge innventarlisten fra 1930 fantes det på haubitserbatteriet Festningens første luftskyts. 8,4 cm feltkanon på luftvernstativ. Ukjent fotograf.

25 på Sandviksfjellet følgende enheter: 1 - ammunisjonsmagasin etter Moniers system.1 latrine, 1 vakthus, 433 m enkelt piggtrådgjerde med 2 porter, 2 kanonstander for 24 cm haubitser, 1 dekningstunnel 24 m lang, 2 m høy,1 telefonsentral og 1 kjøkkenbygning. To av disse innventarnumrene var bygget av soldatene under nøytralitetsvakten Opprinnelig var deler av Ammunisjonsmagasinet på Sandviksbatteriet i dag. Foto: Sven-Erik Grieg Smith besetningen på Sandviksbatteriet forutsatt å forlegges i telt. Men de klimatiske forhold fremtvang endringer her. Det ble nødvendig med innlosjering i hus. På grunn av manglende innkvarteringsmuligheter i nærheten, måtte Forsvaret selv sørge for tilfredsstillende kvarter - både til kanonbetjeningen og deknings avdelingene. Byggekostnadene for de enkelte anlegg på batteriet kan muligens være av interesse. Ammunisjonsmagasinet på eks. Sandviksbatteriet kostet kr ,- mens kanonstandene for haubitserne, nedsprengt i fjell med betongstøpninger og håndmagasiner, hver hadde en stykkpris på kr ,-. Til sammenligning kostet en krigsbarakke oppført av utvendig panelt plankelaft på grunnmur, i en etasje med skifertak, kr. 6000,-. For å forstå disse tallene bør det og legges til at det største antall skatteytere i Bergen hadde inntekter på mellom 1000 og 2000 kr. i denne perioden. Dagens turgåere vil reagere på å finne festningsverk midt i bebyggelsen. Men da anleggene sto ferdig i 1898 så landskapet helt annerledes ut. På den tiden lå både Hellen fort og Sandviksbatteriene isolerte, langt ute på landet. For å reise fra Bergen til Ytre Sandviken måtte en ta båt fra byen til Storemøllen. Derfor lot Forsvaret bygge et større kaianlegg i Biskopshavn i forbindelse med festningsanlegget på Hellefjellet. Bortsett fra «Bergens Byes Sindssygeasyl, Neevengården», var områdene rundt batteriene for en stor del nyttet som feriesteder for velstående borgere. Helleveien ble først bygget i årene, mens arbeidet med veien rundt Eidsvågneset startet opp i I følge Jo Gjerstad var turen til «festningen på Hellefjellet» i mange år en populær søndagspromenade. I dag har Sandviksbatteriet overtatt denne rollen, mens Nedre Hellen er blitt en av bydelens mest populære bade - og friluftsområder. Som tidligere nevnt var samtlige anlegg på Bergen festning bygget for å møte en trussel fra sjøsiden. Ingen hadde vel noensinne forestilt seg at faren 25

26 Detalj fra ammunisjonsheisen Foto: Sven-Erik Grieg Smith 26 kunne komme fra luften. Men ballonger, Zeppelinere og fly utgjorde en uventet og stigende trussel under Første Verdenskrig. I den norske samtiden var frykten for dette trusselalternativet reelt nok. Både i forbindelse med konflikten omkring den norske ubåtresolusjonen og de senere tonnasjeforhandlingene var faren for angrep fra luften noe som opptok den norske regjeringen. Nøytralitetsvernet manglet mottiltak. Nye kanoner som kunne beskyte mål i luften ble fremstilt. Dette skytset måtte ha en sideretning på 360 grader, en størst mulig elevasjonsfrihet og helst også en mulighet til å kunne forflyttes raskt til steder hvor behovet meldte seg. Til å begynne med ble modifiserte feltkanoner på spesiallavett nyttet. En slik 6,5 cm kanon ble bla plassert på Sandviksfjellet. Det er i dag fortsatt mulig for en søndagsvandrer å påvise stedet hvor denne kanonen sto. Videre ble det anskaffet egne stativer for mitraljøser til bruk som luftvern. Disse ble boltet fast i fjellet. Boltene finnes ennå. Til å begynne med ble befestningenes 10,5 mm mitraljøser nyttet, men disse ble snart erstattet av nye Hotschiss mitraljøser i et mindre kaliber. Samtlige mitraljøsene kunne dreies horisontalt rundt og eleveres til 60 grader. Det ble også satt opp en del mindre lyskastere. I 1940 var dette utstyret erstattet av tre batterier a to - 7,5 cm luftvernkanoner M Batteriene var satt opp på Kvarven, Øyjordet og på Slettebakken og dekket således de viktigste innflygingsaksene mot Bergen og hovedfortene Kvarven og Hellen. Til lavforsvar hadde hvert batteri en mitraljøsetropp med to - 7,92 mm mitraljøser. Automatisk luftvernskyts til bruk i midlere og lavere høyder var bestilt fra Tyskland. Lyskastere og lytteapparater inngikk ikke i luftvernoppsetningene. Men denne gangen var ingen soldater innkalt til tjeneste på haubitserbatteriet i Sandviken. Likevel hørte batteriet til de mål som skulle taes i første fase av landsettingen den 9. April Tyskerne antok nemlig at også dette batteriet var mobilisert.

27 Erobringen av Sandviksbatteriet var tildelt kp. 6, Bn II/IR 159, underlagt et bombekasterlag. Men på grunn av beskytninger fra Hellen, tok kompanisjefen feil av målet. I stedet for å angripe haubitserbatteriet ble avdelingen satt inn mot Hellen og luftvernbatteriet i Øyjordet. Slik gikk det til at Sandviksbatteriet hørte til et av de siste anlegg som ble erobret. Det falt uten kamp. Ved hjelp av utkommanderte norske soldater og befal fant tyskerne endelig frem til målet. Og det tok ikke lang tid før batteriet var operativt. Det var Mannskapet på Nedre Sandviksfjell batteri på vei til kaien i Storemøllen, i bakgrunnen Neevengården sykehus. Ukjent fotograf. nemlig rikelig med skarpe granater i ammunisjonsmagasinet og ingen hadde funnet på å ødelegge skytset. Haubitserbatteriet, på tysk betegnet som Sandviken MKB 3 / 504 sto som materialreserve gjennom mesteparten av krigen. Batteriet ble riktignok satt opp av tyskerne høsten 1942, men kort etter ble det tatt ut av oppsetningene igjen. Dette skyldtes i første rekke personellmangel - og ikke som enkelte hevder at batteriet var foreldet. Det ble nemlig bygget ut så mange batterier langs innseilingen til Bergen at det ble en følbar mangel på artillerister. Hele 36 batterier ble etablert på strekningen Nordfjord - Stord. Hellen fort derimot var fullt besatt gjennom hele krigen. I dag har asfalterte trafikkbånd og metervis av garasjer og tilliggende boligblokker fjernet det meste av fortidens militærhistorie. Kulturlandskapet er blitt fattigere. Men dagens turgjengere kan fortsatt ane en snev av denne når de beveger seg langs veien opp mot Sandviksbatteriet. Oppe i batteristillingene vil de bli slått av utsikten og de mange spennende detaljer, før de igjen samler seg rundt termos og nistepakke bak solvarme gråsteiner nedi en kanonstandplass. Etterpå er det tid for en vandring rundt på området. Enda er her et vell av interessante detaljer for den som ønsker å lete. Det er rart hvorledes de mest fredsommelige mennesker kan føle seg tiltrukket av gamle byggverk som har hatt med krig og forsvar å gjøre. Det gjelder også for vår nære historie. Kanskje er tiden nå inne til også ta vare på denne delen av kulturlandskapet? 27

28 NY SKOGBRUKSPLAN Av Axel Ingvaldsen E tter ca to års arbeid har Selskapet nå fått sin første skogbruksplan. Skogbruksplanen er en vareopptelling i skogen som gir opplysninger som skogeieren trenger for å drive og skjøtte sin skog på en riktig og god måte. Det er Hordaland Skogeigarlag ved skogbruksplanlegger Jan Ivar Rødland som har utført mesteparten av arbeidet med planen. Landbruksdepartementet er faglig ansvarlig for det landsomfattende arbeid med skogbruksplaner. Planene selges til sterkt subsidierte priser til skogeiere i de fleste av landets kommuner. Skogbruksplanen tar for seg den produktive skogen og deler denne inn i bestand. Et bestand har innenfor et avgrenset område tilnærmet samme alder, treslag og bonitet. I tilknytning til den enkelte bestand taes det en rekke målinger som gir opplysninger om areal, bonitet, hogstklasse, alder, treslag og kubikkinnhold. Utfra opplysningene i det enkelte bestand opererer planen med en rekke tabeller og oversikter som viser totalsituasjonen for eiendommen. Skogselskapet har en av de største skogseiendommer i Hordaland og har derfor fått en stor og omfattende plan med mange opplysninger. Vi vil her bare trekke frem noen nøkkeltall for å gi et inntrykk av de opplysninger planen inneholder daa av Selskapets daa er produktiv skog og det er disse planen omhandler. Totalt er den stående kubikkmasse på m 3 og den årlige tilvekst på m 3. Det er store tall og som sammenlikning kan nevnes at etter stormen i 1994 ble det tatt ut ca m 3 med tømmer tilsvarende 100 tømmervogntog. Kubikkmassen fordelt på treslag viser at gran er det dominerende treslag med hele m 3, furu følger med m 3 og tilslutt lauvskog med m 3. I tillegg er der mange kubikkmeter med lauvskog i den delen av skogen som regnes som uproduktiv. Også når det gjelder arealbruk er gran størst med daa, furu dekker daa og lauvskog daa. Dette viser at gran med 75% av kubikkmassen bare dekker 45% av arealet og at de andre treslagene med 25% av kubikkmassen dekker 55% av arealet. Av den årlige tilveksten på m 3 står gran alene for m 3. I planen for de enkelte bestand delt inn i hogstklasser fra 1 til 5. Hogst- 28

29 klassebegrepet er en måte å vise på hvilket utviklingstrinn et bestand er i. Følgende tabell viser hogstklassefordelingen av det produktive arealet med prosentvis fordeling i forhold til Selskapets skog og i forhold til hele Hordaland. Hogstklassefordeling Hogstklasse Forklaring dekar % 1 Snaumark Ungskog/plantefelt Yngre produksjonskog Eldre produksjonskog Hogstmogen/gamal skog Sum produktiv skog Hogstklassefordelingen av det produktive arealet. Prosent BST HORDALAND Hogstklassefordeling Prosentvis hogstklassefordelingen av det produktive arealet. Tabellen viser at andelen ungskog er svært liten, mens andelen eldre produksjonsskog er stor. I løpet av ca. 20 år vil i tillegg mye av den yngre produksjonsskogen, som for en stor del befinner seg i Våkendalen, gå over i hogstklasse 4. Største delen av Selskapets skoger vil da være eldre hogstmoden skog. I Strategiplanen for Bergens Skog- og Træplantningsselskap fra 1996 ble det nedsatt en skogkomite bestående av Egil Hauge, Tormod Jacobsen, Ingrid Haukeland og Axel Ingvaldsen. Komiteen fikk i oppdrag, på grunnlag av skogbruksplanen, å utarbeide målsetting for avvirkning, nyplantning og 29

30 Tirsdag 16. juni var styret på befaring i Våkendalen. F.v.: Erik Næsgaard, Ida Bjerke Olsen, Øivind Øvrebotten, Berit Jacobsen, Egil Hauge og Axel Ingvaldsen. Granskogen på Tarlebø er klassifisert i hogstklasse 3. Foto: BL vern. Selskapets hovedformål skulle danne rammen for denne målsetting. I samme strategiplan ble også Selskapets skogområder inndelt i åtte forskjellige teiger etter geografiske og biologiske kriterier. Skogbruksplanen fulgte samme teiginndeling som ble ytterligere inndelt i 400 ulike bestand. Komiteen har startet sitt arbeid og har som målsetting å få ferdig en plan i løpet av En foreløbig analyse av skogbruksplanen viser med all tydelighet at hogsten i Selskapets skoger må økes. Både for å ta vare på de store verdier som skogen representerer og for å fornye skogen gjennom nyplanting og ved naturlig foryngelse. Med en årlig tilvekst på m 3 og med dagens hogst på ca 600 m 3 vil andelen gammel skog bare øke dersom ikke hogsten trappes opp. Komiteens store utfordring blir å finne frem til hogstmetoder som både er skånsomme og økonomiske. Komiteen må også se på ulike former for skogskjøtsel sett i lys av Selskapets formålsparagraf og økonomi. Behovet for bygging av enkle traktorveier må også analyseres sett i forhold til den anbefalinger komiteen kommer med. Arbeidet med en Forvaltningsplan for Byfjellene er nå igang og vil antagelig bli fullført i løpet av Det er viktig at de konklusjoner komiteen kommer fram til blir samordnet med forvaltningsplanen slik at det blir en bred enighet rundt det som skal bli Selskapets fremtidige policy rundt hogst, nyplantning og vern. 30

31 Frost, Nedrediket (Nederste Diket) Foto: ØØ Lille Sandvigen Møllebruk kom i 1810 i hendene på mølleier Diderich Hagelsteen i Møllendal. Hagelsteen var en driftig herremann, både faglig og ingeniørmessig. Lille Sandvigens fem møllebygninger ble i hans tid totalt fornyet, likeledes satt han igang en storstilt regulering av Mulelv-vassdraget. I Skredderdalen fikk han bygget flere nye demninger. På Blåmanen anla han i 1819 den første stemme ved Tindevann, og fikk ledet vannet der over til Mulelven. Tidligere hadde de to Tindevann hatt avløp til Svartediket. Da arbeidet i 1824 var fullført lot han landmåler for Bergen Stift, Aad Knudsen Gjelle tegne et kart over vassdraget. Det viser at det var fem demninger i selve elvefaret; Lille- og Store Tinde Vand, Store Diket, Nye Diket og Nederste Diket. På Rundemanen og Blåmanen lå 10 mindre diker med utløp til vassdraget. Vår nysgjerrige fotograf har ikke problemer med å finne lyriske motiv langs Mulelv-vassdragets strender. Slik kan det se ut en vinterdag ved Nedrediket. Johan Herman Wessel, som ellers ikke var noen naturskildrer, tenkte med glede på bekken ( i Kierlighed uden strømper, 1772): Min glede er som bekken, den bek, som sagte flød, før den en demning bød, ei røre sig af flekken; Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til WESTFAL-LARSEN MANAGEMENT AS 31

32 FORVALTNING AV BYFJELLENE - NOEN BETRAKTNINGER Av varaordfører Anne-Grete Strøm-Erichsen Byfjellene er alle bergensernes stolthet og glede. Mange av oss setter pris på de utallige muligheter for rekreasjon som tilbys i byen Foto: Rune Sævig og byens umiddelbare nærhet. Det faktum at 3/4 av byens arealer utgjør landbruks-, natur og friluftsområder er ganske unikt og mesteparten av dette arealet omfattes av fjellandskap i opptil 987 meters høyde. En stor andel av byens befolkning har kort avstand og god tilgang til Byfjellene. Fjellene har stått her til alle tider og fjellområdene må bevares for etterslekten både når det gjelder allemannsretten og tilgjengeligheten. For mange kan dette høres nokså selvsagt, men det er et faktum at forvaltningen av våre naturområder krever at mange hensyn ivaretas. Allemannsretten til byfjellene må sikres ved at disse områdene bevares som vårt felleseie og til vår felles glede og nytte. Derfor kan ikke biter selges ut og «privatiseres». Byggegrenser som et er politisk enighet om må betraktes som absolutte. Praksis viser at fristelsen kan være stor for å skyve på grensen mellom bebyggelse og naturområde. Når det gjelder våre nærmeste og mest sentrale fjellområder er dette svært viktig. En aktuell sak i denne sammenheng er konflikten mellom et nytt byggefelt i Fyllingsdalen som vil gå inn i friområdet mot Løvstakken. Om denne saken er det polistisk uenighet. Det er min oppriktige mening at i denne og lignende saker må politikerne tenke langsiktig og handle deretter. Tilgjengeligheten til natur og fjellområder er et omdiskutert spørsmål. Det å gi alle grupper mulighet for naturopplevelse er viktig. Det betyr ikke at alle skal kunne trille opp til Løvstakken. Men at der noen steder er gjort tilgjengelig for bevegelseshemmede er vesentlig. Skogsveier og turveier som de som finnes på Fløyen er jo helt unike og slike turveier kunne vi nok ønsket oss flere steder. I en utbygging for å bedre tilgjengeligheten er det likevel svært viktig å ta hensyn til dyre- og fugleliv og det rike planteliv som finnes mange steder. Selv om det er gjort mye arbeid med merking av stier, kan man stadig ønske seg enda bedre merking av stier og litt flere rundløyper. Mulighetene er så mange. Tilgjengelighet dreier seg og om at ikke adkomsten til fjellene blir 32

33 Vinter i Naturparken. Foto: ØØ hindret gjennom utbygging. Gamle stier må holes i hevd og ikke hindres av hus og hager. En god forvaltning har som mål å bidra til en bærekraftig utvikling og å opprettholde det biologiske mangfoldet. Dette krever balanse mellom vern og bruk, sikring av kulturminner og vern mot uønskede inngrep eller uønsket bruk. En aktuell debatt er bruken av Hardbakkadalen som Offroad syklistene ønsker som sitt bruksområde, mens verneinteresser er bekymret for at varige kulturminner og den gamle postveien skal gå tapt. Denne saken må opp til ny politisk behandling og er derfor ennå ikke avgjort. Syklistene må så avgjort få sitt område. Vi må gi de nye idrettene muligheter til utfoldelse, og akseptere ny bruk av våre friområder. Men samtidig må våre kulturminner tas vare på. Med de store friområdene som vi har innenfor vår bygrense burde det være mulig å få til begge deler uten å skape konflikt mellom vern og ulike former for bruk av våre fjellområder. Til slutt vil jeg berømme det arbeidet som utføres på Byfjellene av Bergen Skog- og Træplantingsselskap med blant annet vedlikehold av stier, rydding og skilting og mye mer. Entusiastene er viktig for at vi skal få til en total forvaltning av våre turområder utført med kjærlighet til naturen og pietetsfølelse. 33

34 Blåbær i blomst Foto: ØØ I det 18. århundre var det ennå bare stueplantene som var gjenstand for dikternes oppmerksomhet. Edvard Storm ( ) skrev sitt «Ode til mine urtepotter» hvor det heter: Her hyacinthen smiler, hist brænder gyldenlakkens knop, der tuliproden hviler, som snart skal spire malet op. Med nasjonalromantikken rykket også blomstergleden ut i den frie natur. Jørgen Moe, vår kjente eventyrsamler, får her siste ord (1846): Naar vaaren aander paa li og fjeld og vækker urterne af dvalen, da dufter sødt fra hvert bakkeheld vel tusind blomster gjennem dalen. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 34 MOHN DRILLING A/S

35 Vinter ved Halfdan Griegs vei Foto: ØØ Nest etter fjell og sjø og fossende vann er vel skogen kanskje det mest karakteristiske for norsk natur. Kjærlighet til skogen finner vi i folkeviser, f. eks i «Jomfruva Ingjebjør»: Eg veit meg ein ædelig skog e sunna og vesta fy fjord: der veks e so mange dei ædeli tre, dei venast på jordi som gror. Blant dikterne er det antagelig Knut Hamsun som er mest kjent for sine skogsskildringer. Han lot Munken Vendt (1902) si da han skulle dø: Nu får jeg en skog som et eventyrminne der ligger min sjel og suser i blinde, i blinde, i susen, så kjærlig forlatt i hele den evige gode natt. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til MALERFIRMA EGIL KNUDSEN A/S 35

36 Utsikt fra Formannskapsbakken Foto: ØØ Formannskapsbakken går fra nordre ende av Storediket og opp til svingen øverst i Rundemansveien. Før 1910 ble dette brattlendet kalt Mollbakken. Etter Bergens formannskap dette året gikk opp her for befaring av traséen til Rundemansveien forsvant det gamle navnet, og stien ble hetende Formannskapsbakken. Vi kan i vår fantasi forestile oss byens formannskapsmedlemmer, ledet av den 51-årige ordfører, rektor ved Tanks skole, Carl Victor Emanuel Geelmuyden, klatre opp den bratte kneiken. Det må ha vært et syn for guder. Utsikten fra toppen er mektig. Den må ha inspirert Kristian Lundekvam som i 1906 satt seg opp en hytte der på toppen. Lundekvam var født på en fjellgård i Sunnfjord og kunne ikke tenke seg et liv uten kontakt med fjellet. Nu ligger Bergen sund og sterk Omkranst af Sjø og Tinder, Et fagert Aands og Haandens Verk Af gjæve Mænd og Kvinder. Saalænge Sol fra Fjeldets Rand Beskinne vil din skjønne Strand Gid at vi dig paa Sjø og Land I første Række finder. sang man rundt århundreskiftet på melodien «For Norge, kjæmpers Fødeland». Generasjoner av naturglade vandrere har i årens løp tenkt naturromantiske tanker på dette stedet, uten at vi her skal bli mer filosofiske. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til BERGENS TIDENDE 36

37 Skog og vann Foto: ØØ Vi er ved Storediket, reservoaret øverst i Skredderdalen der det gamle møllevassdraget i over hundre år har gitt drikkevann til «Hødden» og Sandvikssiden. Her, ved nordenden, går stien videre, opp det bratte Nordmannskaret, eller Malerskaret som det også heter på folkemunne. Salig maler Marius Sjursen har gitt skaret disse navnene. Han bygget rundt århundreskiftet en liten hytte ved skarets fot. Da han var ferdig malte han et rent norsk flagg på taket. På denne måten markerte han, maleren, sitt nasjonale sinnelag. Han var en ekte nordmann. La oss minnes denne pioner neste gang vi i «vårt ansikts sved» klatrer det bratte skaret opp til toppen av Rundemanen. Om Johan Sebastian Welhaven noensinne gikk opp Skredderdalen kan kanskje betviles. Sikkert er det dog, at han i sin barndom, utforsket Byfjellene. Det var nok der han fant barndomsbildet som senere kom til å speile seg i «Bergens Stift»: Har du seet Skoven hænge frodigt over Voven, fra det lune, farverige Fjeld? Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til RIEBER & SØN ASA 37

38 LØEN - VIDERE FREMDRIFT Av Jo Gjerstad beretningen for 1996 orienterte undertegnede gjennom en liten artikkel I om Selskapets ideer med bruk av den gamle løen på tunet i Øvre Bleken gård. Selskapets bygningskomite, Astrid Mohn, Lasse Bjørkhaug og Jo Gjerstad, har siden den tid arbeidet med flere problemstillinger; verksted, kunstneratelier, bolig, etc. Etter hvert ble det klart at løen måtte trekkes mere aktivt inn i Selskapets drift. Ved en rehabilitering av bygningen ville den kunne tjene som oppholdsrom/klasseværelse for barnehager og skoleklasser som i større og større grad legger deler av undervisningen sin til Naturparken. Å tilby barn og ungdom i nærmiljøet et slikt lokale ville være i Selskapets ånd. I dagens rastløse samfunn er det viktigere en noen gang å tilføre den oppvoksende slekt sterke kulturelle impulser. En rehabilitert «Løe» kunne også brukes internt av Selskapet til forskjellige sammenkomster og arrangementer. 10. november 1997 søkte Selskapets styre H. Westfal-Larsen og hustru I mars måned fikk løen ny kledning på vestveggen. Nye vinduer ble også satt inn. Foto: JG 38

39 Tømrerlærling Harald André Watten holder et av de 18 skiltene som skal pryde løens vegger. Foto: JG Skiltene får tekst både på norsk og latin. Dette er naturfagundervisning av ypperste klasse. Foto: JG Anna Westfal-Larsens Allmennyttige Fond om midler til arbeidet. Fondet ga positivt svar umiddelbart på et beløp kr ,-. I løpet av beretningsåret ble det holdt flere arbeidsmøter med representanter for personalet på Christi Krybbe og Krohnengen skoler. Begge var selvfølgelig positivt innstilt til Selskapets tilbud. Planer ble utarbeidet i fellesskap. Skolene skal få disponere gårdsbrukets gamle innmark fra Løen til Fjellveien. Der er det plass til åkrer, bygging av barhytter, aktivitet rundt bekken, etc. En hellelagt «hvileplass» med benker og bord vil bli anlagt utenfor Løen. Et biotoalett vil bli bygget, likeledes en brønn. «Stupet» ned mot Fjellveien blir sikret med et gjerde. Skolene satt i gang umiddelbart og i løpet av skoleåret 1998/1999 var det en stor aktivitet på Øvre Bleken gård. Parallelt rustet Selskapet opp deler av den gamle gårdsveien ned til Fjellveien og murene rundt Sagen. 39

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002 BA ÅRSBERETNING FOR 2002 Bedriften produserer Journalisten på nett og papir og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet

Detaljer

ÅRSBERETNING 2014/2015

ÅRSBERETNING 2014/2015 ÅRSBERETNING 2014/2015 LILLEHAMMER ISHOCKEYKLUBB KRISTINS HALL - LILLEHAMMER TORSDAG 19. MARS 2015 KL. 18.00 VEL MØTT TIL ÅRSMØTE! Lillehammer Ishockeyklubb Stiftet 2. November 1957 Postadresse: Boks 436,

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Årsregnskap 2009 for STAR-Stavanger Rock. Foretaksnr. 988689297

Årsregnskap 2009 for STAR-Stavanger Rock. Foretaksnr. 988689297 Årsregnskap 2009 for STAR-Stavanger Rock Foretaksnr. 988689297 Årsberetning 2009 Virksomhetens art STAR-Stavanger Rock er en åpen interesseorganisasjon for det rytmiske musikkmiljøet i Stavangerregionen.STAR

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Vestlisvingen Huseierlag. Foretaksnr. 992017945

Årsregnskap 2014 for. Vestlisvingen Huseierlag. Foretaksnr. 992017945 Årsregnskap 2014 for Vestlisvingen Huseierlag Foretaksnr. 992017945 Til årsmøtet i Vestlisvingen Huseierlag Oslo 10.03.2015 Revisjonsberetning for 2014. Jeg har revidert årsregnskapet for Vestlisvingen

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

STYRETS ÅRSBERETNING 2013 SARPSBORG AVISKLUB. Walther Stensgård Ketil Koppang

STYRETS ÅRSBERETNING 2013 SARPSBORG AVISKLUB. Walther Stensgård Ketil Koppang Styret har i det forløpne år bestått av: STYRETS ÅRSBERETNING 2013 SARPSBORG AVISKLUB FORMANN KASSERER/VISEFORMANN STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM VARAMENN HUSINSPEKTØR Per Kristian Ubøe Jan Wessel

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

{/a--^l Oddvar Bruun Revisor. for 20ll. Tønsberg Rotary

{/a--^l Oddvar Bruun Revisor. for 20ll. Tønsberg Rotary Tønsberg Rotary Revisj onsberetnin g for 20ll 12012. Jeg har revidert regnskapet for Tønsberg Rotary for regnskapsåret 01.07.2Afi 30.06.2012 som viser et overskudd på kr. 4.929.38 etter at det er foretatt

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Oslo og Akershus

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Oslo og Akershus Årsoppgjør 2014 for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Oslo og Akershus Foretaksnr. Resultatregnskap 2014 2013 Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen mandag 5. mars kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur. Resultatregnskap 2005. DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER

Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur. Resultatregnskap 2005. DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER Stiftelsen ROM for kunst og arkitektur Resultatregnskap 2005 DRIFTSINNTEKTER og DRIFTSKOSTNADER Note 2005 Driftsinntekter (Salg/tilskudd/støtte) 2 1 141 212,33 Sum driftsinntekter 1 141 212,33 Lønnskostnader

Detaljer

Årsmøte Oslo 21.02.2015

Årsmøte Oslo 21.02.2015 Årsmøte Oslo 21.02.2015 Saksliste 1. Konstituering av årsmøtet 2. Styrets årsmelding 3. Vedtektsendringer 4. Regnskap 5. Budsjett 6. Kontingent 7. Styrevalg Årsregnskap 2014 for Norsk Pokerforbund Foretaksnr.

Detaljer

Thorbjørg Hauge/ Bergen Senior 1's legat Org.nr. 980 423 409. Årsregnskap 2014. Resultatregnskap. Balanserapport. Noter. Revisjonsberetning

Thorbjørg Hauge/ Bergen Senior 1's legat Org.nr. 980 423 409. Årsregnskap 2014. Resultatregnskap. Balanserapport. Noter. Revisjonsberetning Thorbjørg Hauge/ Bergen Senior 1's legat Org.nr. 980 423 409 Årsregnskap 2014 Resultatregnskap Balanserapport Noter Revisjonsberetning Årsberetning 2014 Virksomhetens art Legatets virksomhet består i tildeling

Detaljer

Styrets beretning 2002. Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi

Styrets beretning 2002. Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Styrets beretning 2002 Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Fondeter opprettetav JackNelson,født 14.mars 1899- død 27. februar 1977, ved

Detaljer

Årsberetning 2008 for Tenvik båtforening

Årsberetning 2008 for Tenvik båtforening Årsberetning 2008 for Tenvik båtforening Styre og medlemsmasse Styret her bestått av: Rune Pettersen, leder (valgt i 2008 for to år) Tore Olsen, nestleder (valgt i 2007 for to år) Tor Ivar Kolpus, kasserer

Detaljer

Resultatregnskap 2014 for OSI

Resultatregnskap 2014 for OSI Resultatregnskap 2014 for OSI DRIFSTINNTEKTER Samarbeidsavtale SIO Medlemskontingenter og særavgifter Leieinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekt Note Resultatregnskap 2 0 1 4 2 0 1 3 532 597 643 200

Detaljer

JOURNALISTEN RESULTATREGNSKAP. Sum driftsinntekter kr 11.280.951 kr 11.496.763. Sum driftskostnader kr 12.482.713 kr 10.233.438

JOURNALISTEN RESULTATREGNSKAP. Sum driftsinntekter kr 11.280.951 kr 11.496.763. Sum driftskostnader kr 12.482.713 kr 10.233.438 RESULTATREGNSKAP Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER: Medlemskontingent fra NJ kr 3.238.468 kr 3.001.156 Stillingsannonser 5.633.819 5.789.684 Tekst-, bilags- og pressekontaktannonser 1.821.968 2.078.034 Abonnement

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

ÅRSREGNSKAP!2014!!!!! Organisasjonsnummer!880!349!392!

ÅRSREGNSKAP!2014!!!!! Organisasjonsnummer!880!349!392! ÅRSREGNSKAP2014 Organisasjonsnummer880349392 Resultatregnskap Østnorsk jazzsenter Driftsinntekter Note 2014 2013 Tilskudd 2 6 149 818 5 972 742 Annen driftsinntekt 582 766 205 666 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Styrets beretning 2002. Otto Løvenskiolds legat

Styrets beretning 2002. Otto Løvenskiolds legat Styrets beretning 2002 tto Løvenskiolds legat Legatet er opprettet ved gavebrev til Universitetet i slo den 3. februar 1904 av statsminister Carl Løvenskiold og hustru Else Løvenskiold til minne om sin

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Styret i NORSØK 2006 ved Stjernehuset. Fra venstre Kristin Sørheim, Erik L. Moen, Ole Syltebø, Anita Villa og Kirsty McKinnon Innhold Årsberetning

Detaljer

OSLO JOURNALISTKLUBB

OSLO JOURNALISTKLUBB RESULTATREGNSKAP Note 2002/2003 2001/2002 DRIFTSINNTEKTER: Medlemskontingent kr 0 kr 374.760 Tilskudd NJ drift (inkl. vederlagsmidler 01/02) 1.011.342 598.907 Tilskudd fra NJ vederlagsmidler 134.036 0

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 19 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen Årsregnskap Sameiet Nylandshagen 2013 Resultatregnskap Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader 2013 2013 2012 Felleskostnader 1 162 610 1 163 522 1 216 785 Leieinntekter 60 600 58 800 60

Detaljer

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus Årsoppgjør 2012 for Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus Foretaksnr. 994 268 821 Resultatregnskap 2012 2011 Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt

Detaljer

Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2002 Selskapets 134. år

Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2002 Selskapets 134. år Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2002 Selskapets 134. år Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2002 Beretning om virksomheten Selskapets 134. år Sidene 3-13 Årsberetning

Detaljer

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Tilskudd og salgsinntekter 6 3936229 3958956 Annen

Detaljer

Note 240.522 6.745.813 241.396 1.144.511 724.079 9.096.321 29.627 829.794 175.896 407.549 3.951.958 5.740.904 56.527 316.029 17.671 31.

Note 240.522 6.745.813 241.396 1.144.511 724.079 9.096.321 29.627 829.794 175.896 407.549 3.951.958 5.740.904 56.527 316.029 17.671 31. Normisjon Region Øst oéëìäí~íêéöåëâ~é Note Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Gaver for prosentberegning Gaver uten prosentberegning Testamentariske gaver (uten prosentberegning Tilskudd Annen

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Norsk Islandshest Forening. Foretaksnr. 983388922

Årsregnskap 2014 for. Norsk Islandshest Forening. Foretaksnr. 983388922 Årsregnskap 2014 for Norsk Islandshest Forening Foretaksnr. 983388922 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Medlemskontingent 8 813 673 811 513 Medlemslisenser

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Vestlisvingen Huseierlag. Foretaksnr. 992017945

Årsregnskap 2013 for. Vestlisvingen Huseierlag. Foretaksnr. 992017945 Årsregnskap 2013 for Vestlisvingen Huseierlag Foretaksnr. 992017945 Til årsmøtet i Vestlisvingen Huseierlag Oslo 10.03.2014 Revisjonsberetning for 2013. Jeg har revidert årsregnskapet for Vestlisvingen

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Årsberetning 2014. Comicopia AS

Årsberetning 2014. Comicopia AS Årsberetning 2014 Virksomhetens art og hvor den drives bedriver fremstilling og salg av produkter og tjenester som fremmer tegneseriemediet i Norge, først og fremst gjennom drift av tegneserienettstedet

Detaljer

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I Årsberetning 013- Finanskomiteen Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Menighetens totale inntekter har gått marginalt opp i 013 sammenlignet med

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Styrets beretning 2002. Annelise Jelstrups legat

Styrets beretning 2002. Annelise Jelstrups legat Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av midler testamentert av Thomas K Jelstrup Legatet er ytterligere tilført midler ved overføring av følgende legater: Disponent Otto Andersen og hustru Karen

Detaljer

Innkalling til årsmøte 2014

Innkalling til årsmøte 2014 Innkalling til årsmøte 2014 Idrett gir styrke til daglig yrke Innkalling til årsmøte, Simensbråten IL Fredag 7. februar 2014, kl. 19.00 Sted: Making Waves, Kristian IVs gate 13 SAKSLISTE 1. Godkjenning

Detaljer

Knutshø Villreinområde 2008. Årsberetning 2008

Knutshø Villreinområde 2008. Årsberetning 2008 Årsberetning 2008 Virksomhetens art Knutshø villreinområde forvalter villreinstammen i Knutshøområdet. Villreinområdet ligger i Folldal, Oppdal, Tynset, Rennebu og Alvdal kommuner. Rettvisende oversikt

Detaljer

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267 Årsoppgjør 2013 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 988 995 1 707 703 Annen driftsinntekt 51

Detaljer

Årsmøte Tekna Helgeland 2014

Årsmøte Tekna Helgeland 2014 Årsmøte Tekna Helgeland 2014 Saksliste Tekna Helgeland Avdeling sitt årsmøte 2014 Leder ønsker velkommen Sak 1: Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden Sak 2: Valg av ordstyrer Sak 3: Valg av protokollfører

Detaljer

Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 1999 Selskapets 131. år

Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 1999 Selskapets 131. år Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 1999 Selskapets 131. år Bergens Skog- og Træplantningsselskap 1999 Beretning om virksomheten Selskapets 131. år Sidene 3-13 Årsberetning

Detaljer

ÅRSMØTE 2015 NARVIK SLALÅMKLUBB

ÅRSMØTE 2015 NARVIK SLALÅMKLUBB ÅRSMØTE 2015 NARVIK SLALÅMKLUBB Scandic Hotel Narvik Torsdag 18. juni 2015 1 Saksliste til Årsmøtet i Narvik Slalåmklubb 1. Åpning og konstituering a) Godkjenning av innkalling b) Godkjenning av saksliste

Detaljer

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Årsberetning 2006 Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse er en ideell, privat stiftelse, med formål å tilgodese barn, unge og voksne med cerebral parese og lignende hjerneskader

Detaljer

Årsrapport for 2009. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2009. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Årsrapport for 2009 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2009 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 95 725 Driftskostnader Annen driftskostnad

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

STYRETS ÅRSBERETNING 2014 SARPSBORG AVISKLUB. Marius Pedersen Walther Stensgård. Flemming Børresen Walther Stensgård.

STYRETS ÅRSBERETNING 2014 SARPSBORG AVISKLUB. Marius Pedersen Walther Stensgård. Flemming Børresen Walther Stensgård. Styret har i det forløpne år bestått av: STYRETS ÅRSBERETNING 2014 SARPSBORG AVISKLUB Formann Kasserer/viseformann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamenn Revisor I Revisor II Per Kristian Ubøe Jan

Detaljer

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952 RESULTAT Normisjon Region Østfold Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 3 579 640 2 855 594 Gaver 3 918 794 4 712 576 Messer, basarer og lotteri 44 360 59 423 Tilskudd 548 798

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 079 997 1 462 602 Annen driftsinntekt 0

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer: 970022562

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer: 970022562 Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb Org. nummer: 970022562 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 8 392 037 8 998 176 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av:

Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av: Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av: Økonomiservice AS Autorisert regnskapsførerselskap Åsvn 13 7620 Skogn Registreringsnummer i Regnskapsførerregisteret: 31077 Resultatregnskap

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Årsberetning 2002 Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse er en ideell, privat stiftelse, med formål å tilgodese barn, unge og voksne med cerebral parese og lignende hjerneskader

Detaljer

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap 2014 Resultatregnskap Kvik Halden Fotballklubb Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 4 517 109 4 932 079 Annen driftsinntekt 2 194 218 2 116 665 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 13 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Lederen har ordet. Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra.

Lederen har ordet. Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra. Lederen har ordet Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra. Elektronisk bom har kommet opp. Det mangler skilting derfor er ikke bomarmen satt i drift enda. Lys og video

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Årsberetning 2001 Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse er en ideell, privat stiftelse, med formål å tilgodese barn, unge og voksne med cerebral parese og lignende hjerneskader

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Norsk Geologisk Forening - org.nr. 971 376 023 Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning RESULTATRAPPORT beløp i 1.000 kr NOTE 31.12.10

Detaljer

Å R S R E G N S K A P

Å R S R E G N S K A P Å R S R E G N S K A P 2 0 1 2 Oslo Cyklekrets Org. 980 649 008 Innhold Forside Side 2: Resultat Side 3: Balanse Side 4: Noter Side 6: Prosjektrapport Side 7: Resultatkonti 1 Resultat 2012 Noter 2012 2011

Detaljer

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr Årsoppgjør 2014 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 373 563 1 988 995 Annen driftsinntekt 42

Detaljer

Styrets beretning 2002. Christiania Spigerverks fond til støtte av geologisk forskning i Norge

Styrets beretning 2002. Christiania Spigerverks fond til støtte av geologisk forskning i Norge Styrets beretning 2002 (nedenfor betegnet Fondet) er opprettet ved Geologisk Museums femtiårsjubileum 27. oktober 1970, basert på en donasjon - stor kr. 300.000,- fra Christiania Spigerverk i anledning

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2013 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE I Medlemmer i Nordre Greverud Vel innkalles herved til ordinært årsmøte som avholdes torsdag 26. mars 2009 kl. 20.00 i Idrettshuset på Østre Greverud. Møtet blir en fin anledning

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB. DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole.

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB. DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole. INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole. 1 I henhold til vedtektenes 3-4 behandler årsmøtet følgende agenda: 1. ÅPNING Valg av møteleder.

Detaljer

Årsmøte 2015. Regnskap

Årsmøte 2015. Regnskap 3. Regnskap 3. Årsregnskap 0 Saknr ÅM 3. Saksframlegg Saktittel Årsregnskap for 0 Saksansvarlig Terje Lerberg 3 4 5 6 7 8 9 0 3 4 5 6 7 8 Sammendrag: Fylkeslagets resultatregnskap viser et overskudd på

Detaljer

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus Årsoppgjør 2013 for Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Oslo og Akershus Foretaksnr. 994 268 821 Resultatregnskap 2013 2012 Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap per 31.12.2013

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap per 31.12.2013 Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap per 31.12.2013 Sparebankstiftelsens virksomhet Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010. Formålet med etableringen av stiftelsen er; forvalte egenkapitalbevis

Detaljer

Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst

Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst g r e n d a l a g 2 0 1 0 Sted: Saksvik skole, Rom 9 (1. etasje i Hovedbygget) D a t o : 25. mars 2010 Tid: k l 2 0. 0 0-2 2. 0 0 Saksliste 1. Godkjenning av innkalling

Detaljer

Årsregnskap. Trondhjems Seilforening Havn AS. Org.nr.:981 497 821

Årsregnskap. Trondhjems Seilforening Havn AS. Org.nr.:981 497 821 Årsregnskap 2015 Trondhjems Seilforening Havn AS Org.nr.:981 497 821 Resultatregnskap Trondhjems Seilforening Havn AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Annen driftsinntekt 8 895 015 894

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

SAMEIET ILSETRA LEILIGHETER - ÅRSMØTE FREDAG DEN 24. FEBRUAR 2012 kl 17.00 på ILSETRA HOTEL

SAMEIET ILSETRA LEILIGHETER - ÅRSMØTE FREDAG DEN 24. FEBRUAR 2012 kl 17.00 på ILSETRA HOTEL SAMEIET ILSETRA LEILIGHETER - ÅRSMØTE FREDAG DEN 24. FEBRUAR 2012 kl 17.00 på ILSETRA HOTEL SAK 1. SAK 2. SAK 3. SAK 4. VELKOMMEN V/STYRELEDER DELTAKELSE GODKJENNELSE AV INNKALLINGEN VALG AV MØTELEDER

Detaljer

Årsoppgjør 2008. for

Årsoppgjør 2008. for Årsoppgjør 2008 for Foretaksnr. 981005740 Utarbeidet av Resultatregnskap Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter 1 295 123 154 165 Tilskudd 2 2 415 819 1 282 000 Sum

Detaljer

Årsregnskap. Østfold Skikrets

Årsregnskap. Østfold Skikrets Årsregnskap Østfold Skikrets 2014 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2014 2013 1 Offentlige tilskudd 2 259 736 266 117 Andre inntekter 3 601 819 511 282 Sum driftsinntekter 861 555

Detaljer

Resultatregnskap. Låter Vasslag SA

Resultatregnskap. Låter Vasslag SA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Budsjett 2013 Vannavgifter 1 094 135 1 079 280 1 100 000 Andre driftsinntekter 0 58 625 0 Sum driftsinntekter 1 094 135 1 137 905 1 100

Detaljer

Resultatregnskap. SKINN Samorg. for kunstformidling i Nord-Norge. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006

Resultatregnskap. SKINN Samorg. for kunstformidling i Nord-Norge. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006 Statstilskudd 809 000 779 000 Nordland, Troms og Finnmark 419 400 405 000 Prosjektilskudd 1 565 528 713 000 Sponsorstøtte/Prosjekttilskudd

Detaljer

Årsberetning 2008. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2008 er satt opp under denne forutsetningen.

Årsberetning 2008. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2008 er satt opp under denne forutsetningen. Nedre Buskerud krets av Norges Speiderforbund Årsberetning 2008 Virksomhetens art og hvor den drives Nedre Buskerud krets av Norges Speiderforbund driver med barne- og ungdomsarbeide i Nedre Buskerud.

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del

Detaljer

Styrets beretning 2002. Ingmund Kirkeruds legat

Styrets beretning 2002. Ingmund Kirkeruds legat Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av midler testamentert til Universitetet i Oslo av Ingmund Kirkerud, Fåberg. I 2000 ble legatet tilført midler fra Carl Lumholtz' fond og Legatet til Eilert

Detaljer