Skolelederen. Yrkesretting. Tema Sidene 6 9. Nr. 4 april 2012 Fagblad for skoleledelse. s. 8 Praktisk og realistisk. Opplæring i bedrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Yrkesretting. Tema Sidene 6 9. Nr. 4 april 2012 Fagblad for skoleledelse. s. 8 Praktisk og realistisk. Opplæring i bedrift"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 4 april 2012 Fagblad for skoleledelse Yrkesretting Tema Sidene 6 9 s. 8 s. 15 s. 18 s. 8 Praktisk og realistisk. Opplæring i bedrift s. 15 Matematikkvansker starter tidlig. Viktig med hensiktsmessig strategiutvikling s. 18 Når nasjonal utdanningspolitikk møter skoleeiernivået

2 / innhold Leder 2 Redaktørens tastetrykk Bildet Støtte i en vanskelig tid 4 Skolelederens favoritter 5 Knutepunkt Godalen 6 Fellesfagene yrkesretting og relevans er en del av overgangsprosjektet i Ny GIV. Godalen videregående skole i Rogaland er knutepunktskole. Praktisk og realistisk 8 Lunde videregående skole har flyttet maskiner, elever og lærere til opplæring i bedrift en dag i uka for VG2-elever. Skoler som seriemestere og nedrykkskandidater 10 Fagleder John Erling Moen tar en kritisk gjennomgang av hva skoleligatabeller egentlig viser. Tillitsvalgtopplæring 12 Skolelederforbundet har en tre-trinns tillitsvalgtopplæring. Vi var med på trinn 3. Matematikkvansker 15 Det som er litt overraskende er at halvparten av de som har matematikkvansker, er middels eller over middels når det gjelder prestasjoner i andre fag, sier professor Snorre Ostad. Når nasjonal skolepolitikk møter skoleeiernivået 18 Førsteamanuensis Jan Merok Paulsen leder et norsk forskningsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark som belyser nasjonal skolepolitikk og skoleledelse fra kommunenivået. Ekstern skolevurdering 20 Sonja Næss og Christin Svestad skriver om at ekstern skolevurdering er et viktig grunnlag for skoleeierens kvalitetsvurderingssystem. ELOS skoler med internasjonalt samarbeid 22 Over hele Europa er det Elos-skoler, og i 18 land er det nasjonale koordinatorer. Spørrespalten 23 Foto forside: Maria Kirkerud Matematikklærer og programfaglærer samarbeider om felles bruk av matematiske begreper, s 6 (foto: Maria Kirkerud) Fornøyde elever på Vg2 Industriteknologi har sin undervisning en dag i uka hos Bandak Group, s 8 / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 2 Skolelederen

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-setifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011: 5995 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Det er vår i luften og solen får stadig bedre tak. Frost og tele viker og gir rom for at nytt liv kan spire og gro. Sol og varme gjør ikke godt kun for planter og trær; også jeg føler at energien kommer når solen tar oppgjør med kulde og frost og gir lys og varme til kropp og sjel. Tror ikke jeg er alene om å føle slik! Våren er også tid for et annet viktig oppgjør; tariffoppgjøret. Denne våren er det hovedtariffoppgjør og mer står på spill enn bare kroner og øre. Først ut er forhandlingene i privat sektor. Det knytter seg alltid stor spenning til dette oppgjøret fordi rammen her danner utgangspunkt for de øvrige forhandlingene. Brudd i disse «frontfagsforhandlingene» før påske skapte usikkerhet om hvorvidt dette ville prege fremdriften i forhandlingene i offentlig sektor. I skrivende stund meldes det at mekling førte frem og at streik i industrien forhåpentligvis er avverget. De første krav er allerede utvekslet i oppgjørene i offentlig sektor, og forhandlingene går nå sin gang frem mot fristen 1. mai. Både stat- og kommunesektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer i forhold til å dekke arbeidskraftbehovet. YS mener at ett av flere nødvendige tiltak for å gjøre arbeidsplassene i offentlig sektor mer attraktive, er å gi et reelt lønnsløft. Dette gjenspeiles i kravene i årets oppgjør. For Skolelederforbundet har den økonomiske rammen som avtales sentralt særlig betydning for ledere som får lønn forhandlet etter bestemmelser i hovedtariffavtalens kap. 4. Men rammen gir ofte føringer for de lokale forhandlingene og får derfor også betydning for de av våre medlemmer som kun har lokal lønnsdannelse. Til tross for at innholdet i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet ikke blir del av oppgjøret for våre medlemmer, er det ikke gitt at det blir et enkelt oppgjør. Ikke bare fordi de økonomiske kravene kan være vanskelige å enes om, men fordi ulike krav om endringer i Hovedtariffavtalens bestemmelser også kan være krevende å få gjennomslag for. Et slikt krav, som er av stor betydning for våre medlemmer, er kravet som omhandler lønnsrelasjon mellom leder og dem en er satt til å lede. Om partene ikke lykkes i å finne en løsning går oppgjøret til mekling. Det innebærer at et resultat tidligst kan ligge på bordet når vi nærmer oss juni. At ledere skal tjene mer enn arbeidstakere de er satt til å lede, er ikke et urimelig krav. Det er liten tvil om at ledere i oppvekst- og opplæringssektoren har et svært krevende og komplekst lederansvar. Vårt fremtidige samfunn avhenger i stor grad av hvordan disse lederne makter å innfri de enorme krav og forventninger som stilles til dem og virksomhetene de leder. Tilbakemeldinger fra medlemmer tilsier at tross økende erkjennelse hos både sentrale og lokale beslutningstakere av at ledernes rammevilkår må bedres vesentlig, går utviklingen heller i motsatt retning mange steder. Lønn er naturligvis ikke det eneste svaret på denne utfordringen, men det er ikke vanskelig å forstå at å bli nesten eller helt forbigått i lønn av egne ansatte ikke umiddelbart gir verken motivasjon eller nødvendig energi! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Håndverkeren Helge Håndverkeren Helge vokste opp i ei lita bygd på Østlandet. Han ble tidlig interessert i snekring og praktisk arbeid. Det var tradisjon i familien for slikt. På skolen gikk det imidlertid ikke så bra. Han sleit særlig med lesing og skriving noe som førte til dårlige resultater i andre fag også. Lav måloppnåelse, ville vi vel sagt med dagens terminologi. En som trakk ned skolens gjennomsnittsresultat. Helge greide likevel å gjennomføre videregående skole og fikk fagbrev som tømrer. Han opparbeidet seg raskt et godt rykte for å være en flink og nøyaktig snekker. Han valgte å drive for seg selv. Jeg kom i kontakt med han i forbindelse med påbygning på hytta og via gode attester fra andre. Det var ikke vanskelig å oppdage at han fortsatt hadde litt angst for skjemaer og dårlig kompetanse på å formulere seg skriftlig. Men en annen ting oppdaget jeg også: Han hadde stor selvtillit på det han drev med og var sikker på sin egen kompetanse. Han var til og med så sikker at han stilte spørsmål ved arkitekttegningene og foreslo noen endringer. En løsning vi ble fornøyd med! Arbeidene er nå sluttført. Alle vinkler er rette, materialinnkjøp var godt beregnet og den fagmessige utførelsen er utmerket! Et meget godt resultat. Høy måloppnåelse. Andre har sikkert hatt liknende opplevelser som dette. Det hadde sikkert vært en fordel for Helge om han kunne skrive og lese bedre. Likevel: Høy måloppnåelse kan nås på mange områder ikke bare i enkelte fag. Trenger vi en påminning om det? I dette nummeret av bladet har vi besøkt en skole som arbeider systematisk med yrkesretting av fellesfagene. Fagene må ha relevans for elever som er såkalte teoritrøtte. Uten tvil er dette et viktig element i å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. En annen skole vi presenterer har lagt en hel skoledag for elever på mekaniske fag til en samarbeidsbedrift og læreren følger med. Elevene på begge disse skolene uttrykte at disse opp leggene var motiverende. De blir sikkert håndverkere med høy måloppnåelse! Støtte i en vanskelig tid Av Kristin Halvorsen, kunnskapsminister Tiden etter 22. juli har vært krevende for mange elever. Nå som rettsaken har startet, vil mye av det vonde komme opp med fornyet intensitet. Rettssaken de kommende ukene vil prege hverdagen til elevene som ble direkte berørt, og kaste mørke skygger inn i deres tilværelse. Denne tida vil også kreve mye av de som står rundt, både personlig og profesjonelt. Mange lærere vil være en del av hverdagen til de berørte elevene. Disse lærerne hadde en viktig rolle i tiden rett etter terrorangrepene i høst. Og mange vil igjen måtte fylle rollen 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Marianne Bye stilling Rektor skole Sentrum videregående skole, Kongsvinger skoleslag/elevtall Hovedsaklig yrkesfaglige utdanningsprogram/ca. 630 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg er strukturert, samtidig som jeg er opptatt av å være en god lytter og å se de langsiktige konsekvensene av mine beslutninger. Vår skoles verdier er tydelig, engasjert og inkluderende. Disse verdiene er også min rettesnor i arbeidet som rektor. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Bygg gode relasjoner med elevene, vær en god klasseleder og rollemodell med tydelige forventninger og rammer i undervisningen. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Han/hun er engasjert, blid, empatisk og oppriktig interessert både i sine elever og fag. Gulveis og halvveis? Gulveis finnes i hovedsak rundt søndre deler av Mjøsa, samt på Sørlandet. Sjelden. I familie med blåveis og hvitveis + en meget sjelden variant som heter halvveis. Det er faktisk sant. Den finnes i Bærumsmarka og noen få steder på østsiden i søndre del av Mjøsa. (Foto: Jan Utengen) Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Jeg møter lærere som er interesserte i hvordan jeg har det, og som gløder for faget sitt. Det er variasjon i undervisningen og jeg trives sammen med mine gode klassekamerater. som trygge, tilgjengelige voksenpersoner, som elevene opplever at de kan stole på og vende seg til. Rettssaken er berammet til ti uker. Eksamen i videre gående skole starter i mai. Det har vært viktig for regjeringen å legge til rette for at flest mulig av elevene som er direkte berørt av hendelsene klarer å gjennomføre skoleåret og ta eksamen, til tross for at dette faller sammen i tid. Kunnskapsdepartementet har den siste tiden hatt en gjennomgang av gjeldende regelverk for elevene sett i lys av situasjonen etter 22. juli. Det finnes mange muligheter innenfor dagens regelverk til å møte elevenes behov. Vi kommer derfor, etter nøye vurdering, ikke til å foreslå endringer i dagens regelverk. I brevet som jeg sendte høsten 2011, oppfordret jeg kommunene, fylkeskommunene og skolene til å strekke seg langt for at den enkelte elev skulle få tilrettelagt skolehverdagen sin ut i fra individuelle behov, og til å utøve smidighet der dette var mulig. Jeg håper at skolene, elevene og deres foreldre har god dialog om dette, også i tiden framover. Fra vår side vil vi, så godt vi kan, bidra med informasjon som vi håper kan være til hjelp i dette arbeidet. Følg derfor med på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Lærerne og skolen er viktige støttespillere for elevene som har vært utsatt for terrorhandlingen 22. juli, og som nå går en ny vanskelig tid i møte. Som kunnskapsminister vil jeg få understreke at den innsatsen som gjøres er enormt Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Det er mange steder jeg er glad i å reise til. I vinterferien for ett år siden var vi på cruise i Karibien. Det var helt herlig, og kan absolutt anbefales videre! Hvilken bok er du glad for at du har lest? Øya av Victoria Hislop gjorde sterkt inntrykk på meg. Boka handler om en familie på Kreta som ble hardt rammet av spedalskhet og deres skjebner. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg er glad i rock n roll og god popmusikk. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Langstekt indrefilet med soppsaus, brokkoli og fløtegratinerte poteter, aller helst med en god vin til viktig og den blir satt pris på. Og jeg vil oppfordre skoleledere og kollegaer til å være ekstra oppmerksomme og gode støttespillere for de lærerne som har en spesiell utfordring i tiden som kommer Skolelederen 5

6 Tema Knutepunkt Godalen Godalen videregående skole i Stavanger er an av skolene som skal gå i spissen for å utvikle undervisningsressurser i norsk, engelsk og matematikk med bedre yrkesretting og relevans. Tekst og foto / Tormod Smedstad Godalen videregående skole er en FYR-skole. FYR står for fellesfagene yrkesretting og relevans. Skolen er tildelt midler for å være knutepunktskole for dette prosjektet i Rogaland fylke, og prosjektet varer i to år. Det er en del av overgangsprosjektet i Ny GIV, og finansieres med sentrale midler. Rektor Berte Grane synes dette er et spennende prosjekt for skolen. Målet er at det skal utvikles undervisningsressurser, både nettbaserte og andre, som kan ha direkte overføring til klasserom/verksted. Her må vi utvikle læringsressurser i samarbeid mellom allmennfaglærerne og programfaglærerne. Ved sien av yrkesretting er fagenes relevans for elevene et overordnet perspektiv. Vi må også planlegge hvordan vi skal få til en best mulig spredning av de forskjellige oppleggene som utvikles, sier Grane. Fylkesansvarlige lærere Tre lærere på Godalen er valgt ut til å være fylkesansvarlig for hvert av fagene norsk, matematikk og engelsk. De har 25 % frikjøp. Linn Økland har ansvar for norsk, Torleif Sleveland for engelsk og Maria Kirkerud for matematikk. Geir Lund er avdelingsleder for utvikling og informasjon og ledelsens representant i prosjektet. De tre lærerne påpeker med en gang at det har vært viktig at ledelsen ved skolen støtter opp og viser aktiv interesse. Lærerne får faglig påfyll gjennom sine respektive fagsentre, og det arrangeres landssamlinger for alle knutepunktskolene. Skolen arrangerte først en kick-off for prosjektet der de inviterte lærere og skoleledere fra andre videregående skoler i fylket. Andre skoler er også bedt om å velge en kontaktperson innen de tre fagene samtidig er det viktig at FYR forankres i skolenes ledelse. Det skal opprettes nettverk mellom skolene og det å få andre til å bidra med ideer og tips er en del av prosjektet. Det gjelder også å få fram de mange yrkesrettete opplegg i fellesfagene som allerede finnes. Det har vært en viss nøling i startfasen. Mange lærere er usikre på om oppleggene deres er gode nok, forteller lærerne fra Godalen. Oppleggene legges ut på en læringsplattform. Rektor Berte Grane sier at det må utarbeides opplegg som er enkle å ta i bruk av andre lærere og som er relevante og gode for alle elevgrupper på yrkesfag, avslutter Grane. Bedre yrkesretting De nevnte lærere på Godalen og avdelingsleder har faste ukentlige samarbeidsmøter. Skolelederen får være med på et slikt møte og spør om de har noen konkrete eksempler på bedre yrkesretting i sine fag. I norsk skriver de logger fra det de holder på med i programfaget og faguttrykkene inngår selvsagt i det de skriver, forteller Økland som har elever fra byggfag. Hun har drevet med yrkesretting en stund så det har ikke vært noen store endringer i hennes undervisning. De knytter mye av skrivingen til det de holder på med i programfaget. I elektrofag har de blant annet arbeidet med å sette opp søknad og ha realistiske jobbintervjuer. Det handler også om å velge tekster som fenger og ha et våkent øye til sosiale medier. Matematikklærer Kirkerud forteller at matematikklærer og programfaglærer har hatt en temadag sammen der de konsentrerte seg om felles bruk av matematiske begreper. Det skal for eksempel ikke hete runding på byggfag og sirkel i matematikken og på forskalingsverkstedet kan de godt snakke om pytagoras. Geometrien har de helt og holdent flyttet inn på verkstedet. Her har de i det siste jobbet praktisk 6 Skolelederen

7 Lærerne Linn Økland, Torleif Sleveland og Maria Kirkerud er fylkesansvarlige for hvert sitt fag når det gjelder yrkesretting. Her gir elevene Winston Hopkin og Marius Birkedal en forklaring på hvordan dreiebenken virker på engelsk! med formlikhet. Stendertegninger og det å beregne hvor mye materialer en trenger er god matematikk! Engelsklærer Sleveland forteller at han hele tiden er orientert om hvilke temaer de jobber med i programfaget TIP. Han har selv et fagbrev så han kjenner litt til programfagets innhold og terminologi. Han har blant annet lagt engelsktimer til verkstedet der elevene får fortelle om dreibenkens deler og hvordan den fungerer. Sleveland tok oss med, sammen med noen av sine elever, for å vise eksempel på dette. Engelsk på verkstedet Elevene Marius og Winston ble villig med til verkstedet for å forklare hva delene på dreibenken het og hvordan den virket med god flyt i sin engelsk. Etterpå spilte Sander og Henrik et rollespill fra et verksted hvor en bil skulle skifte bremseklosser. Også de brukte ord og uttrykk som knyttet seg til fagterminologien. Selv om de sa de synes det var kjedelig å lære gloser, hadde de et imponerende ordforråd! Elevene fortalte at det var mer motiverende å lære ord i sammenheng med det de holdt på med i praktisk arbeid. Lærer Sleveland sier at elevene har god motivasjon for å lære engelsk. De fleste ønsker seg til oljeindustrien og ser derfor nødvendigheten av å ha språkkompetanse. Nå er det visst ikke bare yrkesretting i engelsktimene. Da vi kom til klasserommet, satt TIP-elevene fordypet i Of Mice and Men av John Steinbeck. Den hadde de fattet interesse for. Pådriver og initiativtaker Avdelingsleder Geir Lund holder oversikt over hva som skjer i prosjektet, koordinerer innspill og ser på forhold som må løftes opp på ledernivået. Det kan for eksempel være organisering av samarbeid mellom allmennfaglærerne og programfaglærerne eller teknisk tilrettelegging i forhold til timeplanen. Lærerne er organisert i fagteam, og de bruker fagmøtene til å dele erfaringer og drøfte ideer om yrkesretting og relevans. Faggruppene møtes annenhver uke. Lærerne er enige om at det ligger gode muligheter for å yrkesrette innenfor læreplanene i allmenne fag, men at sentralt gitte eksamener kan legge noen føringer. Dette er et prosjekt som favner hele elevgruppa. Det er viktig at ledelsen deltar og viser interesse på alle nivåer, sier rektor Grane. Hun fortsetter: Nå må vi gå sterkere inn i planleggingen av hvordan vi skal få til en spredning. Internt er vi i gang, men det skal også spres i fylket. Rogaland har fire regioner med fagnettverk, og dette vil være et naturlig forum for dette. Grane ser prosjektet som en vitalisering av den pedagogiske diskusjonen og håper selvfølgelig at det skal få en innvirkning på frafallsprosenten. Som knutepunktskole skal vi være pådriver og initiativtaker, men ikke nødvendigvis finne opp alle undervisningsoppleggene. Det må utarbeides opplegg som er enkle å ta i bruk av andre lærere og som er relevante og gode for alle elevgrupper på yrkesfag, avslutter Grane. I Rygge Kommune er det ledig to interessante lederstillinger: Rektor på Larkollen skole: Skolen ligger i naturskjønne omgivelser med nærhet til sjø og skog. Området rundt skolen preger uteaktivitetene, og naturen blir brukt aktivt som læringsarena på alle trinn. Skolen er en 1 7 skole med 160 elever. Skolen er preget av engasjerte og utviklingsorienterte lærere og et stort foreldreengasjement. Assisterende rektor på Ekholt 1-10 skole: Skolen er lokalisert nær grensen til Moss kommune. Skolen er organisert i to bygg og har 570 elever og omtrent 60 lærerårsverk. Skolen ligger bynært, men også i nærhet til kulturlandskap, fortidsminner og vakker natur. Dette gir fine muligheter for alternative opplæringsarenaer. Skolens fokus er på kunnskap, informasjonskompetanse og trivsel, der klasse, læringsledelse og elevvurdering vektlegges Fullstendig utlysning og søknadsskjema finner du på : Søknadsfrist: 10. mai Skolelederen 7

8 Praktisk og realistisk Bandak Group og Lunde videregående skole har avtale om å flytte en del av opplæringen på vg 2 Industriteknologi til bedrift. Lærer følger med. Tekst og foto / Tormod Smedstad Forløperen til bedriften Bandak Group etablerte seg i Lunde i Telemark på 60-tallet fordi det lå en yrkesskole der. I mellomtiden har yrkesskolen som kjent skiftet navn til videregående, og Bandak har utviklet seg til å bli et storkonsern som leverer produkter til undervannssystemer i oljeindustrien, til romfart, Programfaglærer Tormod Otterkjær er sammen med elevene i bedriften. Her står han sammen med produksjonsjef Harald Tinnesland. Her viser Robert Olsen hvordan du stiller inn en CMC-maskin. drivstofftanker og verktøy til bilindustrien med produksjon av komplekse detaljer gjennom dreiing, fresing, sliping og sveising. Samarbeidet mellom skole og bedrift består. Skole på bedrift Sølvi Nymo er rektor på Lunde videregående skole. Det er en skole med yrkesfaglige programfag som TIP (teknisk og industriell produksjon), bygg og anleggsfag, design og håndverk, elektrofag og helse og sosialfag. Skolen deltar aktivt i fylket som bidragsyter når det gjelder utsmykning til utstillinger og liknende. Nymo forteller at de også har en vidgjeten frisørutdanning hvor lærlingene har tatt mange priser. Det vi har kommet for å se denne gangen er imidlertid et spesielt samarbeid som skolen har med Bandak Group. CNC betyr Computer Numeric Control, har jeg nå lært. Dette er navnet på maskiner som er datastyrt og brukes blant annet til dreiing av avanserte mekaniske deler. Skolen hadde to slike maskiner til opplæring. De mest avanserte maskinene i denne sjangeren koster langt over ti millioner, og her er det selvsagt ikke mulig for skolen å henge med når det gjelder det siste av profesjonelt utstyr. Nymo forteller at de hadde et ønske om et tettere samarbeid med Bandak Group for elever som gikk på TIP. Nymo tar Skolelederen med på bedriftsbesøk. Her treffer vi produksjonssjef Harald Tinnesland som er skolens samarbeidspartner. De to sier noe om bakgrunnen for samarbeidet: Bandak er i stadig utvikling og trenger nye og kompetente folk, og skolen trenger bedriftens kompetanse. For å få til en bedre opplæring for elevene på vg2 Industriteknologi ble bedriften og skolen enige om å flytte skolens to CNC-maskiner inn i anlegget til Bandak-group og legge opplæringen til arbeidsplassen. Vi har laget et opplæringsprogram som blant annet går på innstilling av maskiner og at elevene kan lage det de kan ut i fra sine forutsetninger. Opplegget er at disse elevene er på bedriften hver fredag og i to sammenhengende fjortendagers perioder i løpet av skoleåret. Her får de praktisk opplæring i et realistisk miljø. Tinnesland legger ikke skjul på at han også ser på hvilke elever som kan egne seg til å få læreplass og seinere jobb i bedriften. Vi tar inn fra 4 til 7 lærlinger hvert år, sier han. Han kan også fortelle at bedriften fikk Fagopplæringsprisen i Telemark i fjor fordi de hadde god tilretteleggelse og ivaretakelse av lærlinger. 8 Skolelederen

9 Dashboard Courses Projects Calendar eportfolio My Library Library Admin Go to Home History Course dashboard Status and follow-up Participants Groups Setting Course content Planner Links Trash can History Introduction Lesson Assignment My page Lesson 2 Add Add course Favourites Last updated News Ancient history 20 hours ago 12 Early learners 07 July 7 History Yesterday at 08:56 English May 7 Add bulletin Subscribe Show all bulletins The new CSS3 course will start up in August Css3 and html5 will forever change the way we develop for the web and this course aims at giving you the competence needed to be at future web developer. We look forward to seeing you in August. Thanks. Created by Bell, Andy on 15/06/ :16 News Developer portal Help History 1 online now Search Ivar Sund SETTINGS INBOX 24 LOGOUT Subscribe Lesson from TestMyLib site available in CSS3 29 June by Bell, Andy New lesson available in CSS3 29 June by Bell, Andy The notifications content block is in beta. What kind of notifications would you like to see? Give us your feedback. Compose Sam Parsons Subject goes here, one line of text only. Text goes here da da da da da da da Microsoft Subject goes here, one line of text only... Sam Parsons Subject goes here, one line of text only... Sam Parsons Hvorfor velge itslearning? itslearning har sammen med sine kunder vært med på å utforme den digitale hverdagen til barn og unge i norsk skole. I dag fremstår selskapet som en moderne organisasjon som har sterkt fokus på norsk utdanning og deres behov. itslearning er ansett som den mest brukervennlige og intuitive læringsplattformen på markedet. Vi anser dette fokuset som en viktig bidragsfaktor til at våre kunder i snitt har en meget høy grad av bruk. Hovedmålsettingen er at itslearning skal være en personlig online læringsplattform som skal forenkle håndtering av: Elevenes arbeider og vurderinger Rektor Sølvi Nymo er fornøyd med samarbeidet med Bandak Group. Etikk på arbeidsplassen Programfaglærer Tormod Otterkjær følger med elevene ut i bedriften. Han forteller at han er veldig fornøyd med ordningen både fordi han selv kan oppdatere seg når det gjelder den teknologiske utviklingen og fordi elevene lærer så mye mer enn akkurat å bruke maskinene. Her er det viktig å lære seg hvordan en oppfører seg på en arbeidsplass. Elevene Christian, Truls, Jonas, Kristian og Robert synes de har blitt godt mottatt på arbeidsplassen. Vi fikk arbeidsklær med en gang og kom veldig fort i gang med å jobbe. De lærer å programmere data til CNCmaskinen og så litt om sliping og sveising. Her er en nødt til å være nøyaktig! De snakker også om å lære seg rollen som arbeidstaker. Alle sier de ser fram til fredagen da de skal ha praksis i bedriften. En av dem har også søkt lærlingplass i bedriften. Lærllingansvarlig Svein Gunnar Liestøl sier han opplever elevene som seriøse og ansvarlige. De har fullt program når det gjelder sikkerhetsopplæring. I tillegg til programmering av maskinene må elevene blant annet lære valg av rett skjæreverktøy og kvaliteten på bor. Lunde videregående skole samarbeider med et utall bedrifter og forskjellige faggrupper. Rektor Sølvi Nymo synes at ordningen de har fått i stand med Bandak Group er et godt eksempel på en vinn-vinn situasjon mellom skole og bedrift. Undervisningsplaner og mål Rapporter og oversikter for progresjon og måloppnåelse Digitale læremidler Individuelle utviklingsplaner Kommunikasjon mellom lærer elev - foreldre i læringsprosessene History History Courses Bulletins Welcome Latest changes Course notifications Skolelederen 9 skolelederen-april-2012.indd 1 4/16/12 15:55

10 Debatt Skoler som «seriemestre» og «nedrykkskandidater» Kan populistisk rangering av skolers resultater ha negativ effekt på elevenes læringsutbytte i skolen? Av: John Erling Moen, Fagleder/Kvalitetsleder Byåsen videregående skole I ulike media kan vi av og til lese om kvaliteten på det arbeidet som foregår i skolene, ofte i form av en rangering over skolers resultater. Rangeringen har ofte en populistisk form, som en slags «ligatabell». Kan ukritisk og populistisk prestasjonsorientering medføre at elevene får dårligere mestringserfaring og selvoppfatning, og dermed også dårligere læringsutbytte i skolen? I media kan vi av og til lese overskrifter som "Disse skolene er best i engelsk", "Disse skolene er best i matte" og "Her er de beste skolene". Under overskriftene presenteres, etter samme mønster som innen idretten, en form for «skoleliga tabeller» der skoler blir rangert etter prestasjoner. Rangeringskriteriet kan f.eks. være elevenes prestasjoner på nasjonale prøver, til eksamen eller andelen elever som har sluttet. Dette blir gjerne framstilt på en populistisk måte, der skole 1 presenteres som den beste (gullvinneren) mens skole 2 presenteres som den dårligste (nedrykkskandidaten). Saken følges gjerne opp med et intervju av rektorene og elevene på begge skolene. Å sammenligne kunnskapsnivået hos elevene i Norge med elever i andre land, i undersøkelser som TIMMS, PIRLS og PISA, kan gi skolepolitikere på ulike nivå i Norge nyttige innspill. Innspill om situasjonen i norsk skole som kan være et viktig beslutningsgrunnlag når man skal sikre et konkurranse dyktig Norge også for framtida. Politikere i Norge vedtar hvert år store ressurser til utdanning, og i tråd med god New Public Management ånd ønsker man indikasjoner på om kvalitetsnivået i skolen samsvarer med ressurstilførselen (Irgens, 2007). Dette er forståelig, men hva oppnår man egentlig med å videreføre den samme tankegangen ved rangering av skolene i en by eller en kommune? Skoleligatabellen, hva viser denne egentlig? Et eksempel på en skoleligatabell kan være en tabellarisk oversikt over elevenes karakter til eksamen: SKOLE1 innehar 1.plassen (gullplassen) med gjennomsnittskarakter på 4,5. SKOLE2 innehar 50.plassen (bunnplassen) med gjennomsnittskarakter på 3,0. Elever (eller foresatte) som leser denne skoleligatabellen, og som gjerne ønsker gode resultater på skolen, vil nok tro at skole 1 er den beste skolen. Men er det sikkert at skolen på 1. plass er den beste skolen (og fortjener honnør for gode prestasjoner) mens skolen på 50. plass er den dårligste skolen (og fortjener kritiske spørsmål for dårlige prestasjoner)? Skoleligatabellen redegjør for elevenes prestasjoner til en gitt eksamen, men forteller lite om elevenes læringsutbytte. For å få et inntrykk av læringsutbytte må man vite noe om hvilke forutsetninger elevene hadde når de startet på læringsprosessen ved den respektive skolen. I elevenes forutsetninger legger jeg både faglige- og kognitive forutsetninger, samt elevenes tilgang til hjelp og støtte utenfor skolen. Dersom man overser elevenes forutsetninger, vil skoleligatabellen da egentlig være en rangering over elevenes forutsetninger ved inntaket til skolen? Dersom vi bruker elevenes gjennomsnittlige karakterer ved inntaket til den respektive skolen som indikasjon på elevenes forutsetninger, kan vi videreutvikle eksemplet vårt noe: SKOLE1: elevene hadde 5,0 som gjennomsnittskarakter ved inntak. SKOLE2: elevene hadde 2,5 som gjennomsnittskarakter ved inntak. Nå blir det vel ikke like opplagt hvilken skole som kan vise til de beste prestasjonene? Er det skole 1 med en negativ karakterutvikling (-0,5) eller er det skole 2 med positiv karakterutvikling (+0,5)? Vil elevene foretrekke å gå på en skole der det er størst sjanse for en positiv karakterutvikling, eller en skole der det er størst sjanse for en negativ karakterutvikling? En overforenklet rangering av skolenes resultater gir altså et begrenset inntrykk av kvaliteten ved skolene. Kan prestasjonsorientering ha betydning for skolelederens strategier og prioriteringer? Skolesjefen i en kommune, der en skole kommer nederst i «ligatabellen», vil trolig være interessert i å vite noe om hvorfor skolen skårer så dårlig. Dette blir trolig tema i ledersamtalen mellom rektor og skolesjef. Verken skoleeiere, skolesjef, skoleledere, lærere, elever eller foresatte ønsker at deres skole skal framstå som en nedrykkskandidat! Forsøk fra skolen på å bortforklare plasseringen i skoleligatabellen, f.eks. med motinnlegg i avisa, har neppe noen særlig virkning, skoleligatabellen har stått på trykk og det forholdet kan ikke reverseres. 10 Skolelederen

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013

«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 «Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 Wenche Dypbukt Charlottenlund videregående skole Jens Arne Meistad Matematikksenteret Yrkesfagene

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Ny Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder

Ny Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Ny Gjennomføring i Videregående skole Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Målgruppe Redefinert elevgruppe for Ny GIV i vgo: - elever som har hatt intensivopplæring

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer