Kjære Gud - barnet vårt på jorden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjære Gud - barnet vårt på jorden"

Transkript

1 Juleevangeliet D et skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. Foto: Madonna with child av Gertrude Käsebier. Amerikansk fotograf ( ) Hun regnes som en av de ledende portrettfotografer i sin tid, og eksperimenterte med ulike måter å manipulere bildene på. Kjære Gud - barnet vårt på jorden Et barn er født i Betlehem, synger vi. Egentlig står det ikke så mye om Jesusbarnet i juleevangeliet. Maria og Josef, gjeterne og englene er hovedpersoner. Men det er barnet fortellingen kretser om. Kristne feirer at Gud kom til menneskene som et lite barn. Det gir oss et forunderlig bilde av Gud. Vi har lært oss å si Fadervår, du som er i himmelen. Det er ikke like lett å tenke på Gud som et lite barn på jorden. Gud elsker oss som en kjærlig forelder elsker sitt barn, har vi lært. Jeg undres: Kan vi også elske Gud som foreldre elsker sitt barn? I hinduismens omfangsrike gudeverden er Krishna, en av Vishnus nedstigninger eller inkarnasjoner om man vil blant de viktigste. En hindu kan nærme seg sin Krishna på mange måter: Han er hersker eller konge, han kan være en venn, eller han kan være som ditt eget barn. Det er mange fortellinger om barnet Krishna. Han var ikke bare sårbar og uskyldig, men en skøyer, en ramp, en liten plageånd, akkurat som barn flest. Det lille Bibelen har å si om barnet Jesus, gir oss ikke så mange bilder. Men hvis Gud virkelig ble et menneske, så må han vel også ha vært som et vanlig barn. Barnet i krybben ble en trassig og hjelpeløs toåring, en selvbevisst og sutrete seksåring og en opprørsk og usikker fjortenåring. Viljesterk og sårbar, avhengig av omsorg og omtanke: rene bleier, tydelige grenser, en skulder å gråte ved når verden ble for vanskelig. Kan jeg tenke om Gud som et barn på denne måten? Kan jeg elske Gud som jeg elsker mitt barn? Ja, jeg sier mitt barn. Man kan møte barn med kjærlige øyne som naboer, tanter og onkler møter barn: Nææi, se hun smiler. Så søt han er. Nussenussenuss. De beundrer det uskyldsrene og søte, mens sutring og gulp overlates til foreldrene. Foreldrekjærlighet er annerledes, formet av 24-timers omsorg. Næret av det første smilet, latteren, den lekende pludringen og barnets ustoppelige nysgjerrighet. Avromantisert av nattevåk, skitne bleier, ørebetennelse og tomatsuppe over hele ansiktet. Varme følelser, men også et stort ansvar. Kan jeg elske Gud på samme måte: som utlevert og sårbar; som avhengig av en kjærlighet som stiller opp like mye på tross av som på grunn av; som full av vilje og virketrang, men med små muligheter til å utrette stort på egenhånd? Kan jeg elske Gud som den jeg har ansvar for; som den jeg skal oppdra; den jeg er forbilde for og som jeg må bruke harde ord mot for å markere at det finnes tross alt visse grenser? Hva sier det om Gud, og hva sier det om meg? Oppriktig talt så vet jeg ikke. Men barnet i krybben får meg i hvert fall til å undres. Det skal han ha. Vebjørn Horsfjord FET MENIGHETSBLAD NR ÅRGANG 58 3

2 I DETTE N U M M ERET Side Juleevangeliet Jesubarnet Fra prekestolen Biskopens julehilsen Bispebesøk Lensebok Budsjett Åge Kato Sykehusprest Gamle juleskikker Oppslagstavla Lensmann Pind Julefortelling Slekters gang Klokkene kaller på deg årskonfirmanter I dette bladet er det lagt inn en giroblankett. Med denne kan du gi en gave til menighetsbladet På forhånd takk for gaven R EDAKTØREN HAR O R DET I slikt vær, da får du bønner, Gud! Slik står det i Wergelands dikt Juleaftenen. Noen tolker det sarkastisk, andre direkte. I alle fall forteller det at når det røyner på, finner mange av oss trøst i troen på at det finnes en som vi kan vende oss til og be om hjelp. Bibelen forteller om en Gud som har slik omsorg for ethvert menneske uansett plass i samfunnet at han rekker ut en hjelpende hånd når vi ber om det. Jordas kristne har gjort om de gamle midtvintersfestene: jól, Saturnalia og Divali som de kalles i andre religioner, til en feiring av at Gud sendte sitt lys til oss. Han sendte det som et barn født i stanken av sauemøkk og hvilende husdyr. Og han lot de aller nederste på samfunnsstigen, noen gjetere, bli de første til å få del i det som skjedde. Slik, og senere gjennom dramaet i påsken, brukte Gud noen av de sterkeste virkemidlene som var mulig, til å signalisere sin kjærlighet til hver og en av oss uansett hvem vi er. Derfor kan vi, enten vi er blant dem som besøker kirken regelmessig, eller om vi bare er julekveldskristne, føle trygghet i Guds omsorg og kjærlighet. Når det røyner på kan vi sende våre bønner i trygghet. I dette bladet presenterer vi en blanding av stoff. Det er mye om bispebesøket og de utfordringene LA OSS BE som menighetene står overfor, men vi trekker også linjene bakover til de tradisjonene som mange lener seg mot i julefeiringen. Et sentralt ledd i Fets historie har fått sin omtale i en bok dette året. Vi presenterer han som forsøker å bringe oss noen av stemmene fra tidligere tider. Vi ønsker å være med på å knyte dagens virkelighet opp mot noe av det grunnlaget som vi har, for å være nettopp oss: Vi er kristne i en tradisjon, og i våre valg bygger vi på det grunnlaget forfedrene ga oss. Dette er det viktig for oss å huske, når vi ser utlendinger eller nordmenn med en annen tro og en annen kulturbakgrunn, stolt peke på sin arv. Vi kan vite at vi har fått en forankring som gjør at når det røyner på så kan vi trygt vende oss til en Gud som er glad i oss, for: I slikt vær, da får du bønner, Gud! Gledelig jul (eller Kristmesse, som en engelsktalende ville ha kalt det)! Per Erik Borgen Gud, lett byrdene for alle som lider under krigens redsler. - Se jeg forkynner dere en stor glede En tømrer og hans lærling gikk sammen gjennom en stor skog. Da de på deres vei kom forbi et høyt, kraftig, knudret, gammelt og vakkert eiketre, spurte tømreren sin lærling: Vet du hvorfor dette treet er så høyt, kraftig, knudret, gammelt og vakkert? Lærlingen så på sin mester og sa: Nei, hvorfor? Tømreren svarte: Det er fordi det ikke kunne brukes. Hvis det hadde vært rett og uten feil, ville det vært felt for lenge siden og laget til stoler og bord. Men fordi det ikke har noen nytteverdi har det fått anledningen til å vokse seg høyt og vakkert, slik at du kan sitte i skyggen og finne hvile. Vi nærmer oss slutten av året. For mange er det tid for å gjøre opp regnskap og legge nye budsjetter. Uten kroner og ører kommer vi ikke langt, men likevel: Hvordan måler vi hva som er nyttig for oss? Hva regner du som verdifullt? B I B ELORD Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Ef 5,14 FRA P R E K E S T O L E N Sverre Tofte Jesus tok et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armen om barnet og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.» Flere av oss gjør ved årets slutt opp regnskap over mer enn det materielle. På et år har det skjedd mye i våre liv. Godt og vondt. Det har formet oss og vært med på å gjøre oss til de vi er. Mest av alt blir vi formet i møte med hverandre. Det gjør oss til mennesker. Snart er det jul. Vi feirer et barn. Gud som ble menneske. Et barn som kommer oss i møte. Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 5

3 Biskopens julehilsen Himmelen tar jorden i favn En betraktning julen 2012 Bispebesøk I uka fram til 14. oktober besøkte biskop Atle Sommerfeldt menighetene i Fet kommune og ble kjent med både ansatte og frivillige medarbeidere i menighetene og med representanter for kommunen. Programmet var lagt opp med en rekke møtepunkter, slik at han fikk et bredt innblikk i bygda og kristenlivet her. I visitasforedraget ga han mange godord om det han hadde møtt, og kom med oppmuntring til videreføring og videreutvikling på en rekke områder. Biskopen ble ønsket velkommen til Dalen kirke av Elisabeth Ruud. Biskopen hadde merket seg at kirkene i bygda knyter historien om religiøst liv bakover til førkristen tid, og han la merke til at mange med røtter i bygda gjerne vil ha sin siste hvile her, selv om de har bodd mange år på andre steder. Mennesket har så lenge vi har eksistert forsøkt å komme i kontakt med den makten som gjør at vi finnes. I kamp med naturens makt og ondskap, har menneskene gjennom ritualer i musikk, dans og malerier uttrykt sin lengsel etter opplevelser av det som er annerledes enn hverdagen, og som gir livet mening og beskytter mot alt det onde i tilværelsen. Denne drivkraften for å komme nærmere vår tilværelses urgrunn, er å søke etter det hellige. Det hellige som er annerledes enn oss, som gir livene våre mening, og som viser menneskets storhet i forhold til alle andre skapninger. Verdens eldste urbefolkning lever i Khalahari ørkenen i Botswana. Sanfolket uttrykte sin lengsel etter kontakt med det hellige i dans og hulemalerier. Noen hevder å ha sett spor etter disse ritualene, som er år gamle. I Botswanas høyeste fjell, Tsodilo Hills, finnes mer enn 4000 hulemalerier, som i alle fall er år gamle, og som uttrykker denne tilbedelsen av det hellige. De aller fleste kirkene har kirkegård med spir som uttrykker den samme lengselen etter det hellige. Spirene peker mot himmelen og uttrykker den samme, urmenneskelige streben etter kontakt med det hellige som Sanfolket uttrykte for år siden. I Betlehem for 2000 år siden begynner en ny historie. Himmelen tok jorden i favn. Det hellige kommer til oss som et menneske, født av en ung kvinne i en bestemt by i et kjent land. Og byen ligger der fortsatt som et synlig uttrykk for at det hellige slo seg ned blant menneskene. Det hellige ble den hellige. Det er julens ufattelige mysterium at den hellige, tilværelsens opphav og dypeste mening, kom til oss og delte våre liv. Vi slipper å streve og strebe mot himmelen. Himmelen kom til oss. Den hellige kommer til oss med ordene om kjærlighetens tilstedeværelse og kraft. Derfor får Maria og gjeterne høre de ordene som gir dem livsmot og livskraft: vær ikke redde! Den hellige er kjærlighet som overvinner ondskap og død, og som favner oss alle i et himmelsk favntak. Det er all grunn til å feire Jesu fødsel. Det er å feire at Gud, Den hellige tar oss i favn. Noen større grunn til å feire finnes ikke. Besøket ved gravkapellet på Enebakkneset imponerte biskopen. Ordet biskop kommer fra gresk episkopos og betyr tilsynsmann. Vi kan lære om de første biskoper i Det nye testamente. Der brukes prest og biskop til dels om samme funksjon. Biskopen skal både rettlede om den kristne lære og føre tilsyn med menighetene. I stor grad skjer dette i løpende kontakt med proster, prester og ledere for kirkene i bispedømmet. Med ti års mellomrom reiser biskopen sammen med flere av sine nærmeste medarbeidere, på et omfattende besøk til menighetene i en kommune. Et slikt besøk varer gjerne en uke. Det blir avsluttet med en høymesse som blir ledet av biskopen, og av et visitasforedrag. I dette oppmuntrer biskopen og gir føringer for arbeidet videre. Han gledet seg over det som har skjedd siden visitasen for 10 år siden med forbedring av kirkene i Fet og i Dalen og med gravkapellet på Enebakkneset. Samtidig pekte han på behovet for å utbedre kapellet på gård. Der så han også muligheter for at en oppussing kan gi anledning til en utvidet bruk av huset. Samtidig uttrykte han ønske om å se om det kunne være mulig å utvide servicehuset ved kirken, slik at alle som har arbeidsplassene i tilknytning til kirkene og kirkegårdene våre kunne samlokaliseres der. I en drøfting med kommunale representanter fikk biskopen motbør mot tanken om å endre styringssystemene for menighetene, slik at de geistlige styringslinjene kunne forsterkes 6 FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 7

4 på bekostning av de lokale leddene. I Fet er det tydelig ønske om å bygge opp om menighetsrådenes og fellesrådets posisjon. Biskop Sommerfeldt hadde merket seg de gode planene som er lagt for skole-kirke samarbeid, men oppfordret til å øke antallet skolegudstjenester, først og fremst knyttet til de kirkelige høytidene. Han oppfordret også til å starte en dugnad for å opparbeide en pilgrimsled til Dalen kirke, med historiske og økologiske stoppesteder for refleksjon. Og han etterlyste et opplegg for religionsundervisning for elever med spesielle behov. Når det gjelder misjon, ønsket biskopen et konkret misjonsprosjekt i samarbeid mellom menighetene og en av missjonsorganisasjonene i bygda. Dette burde helst være et prosjekt som kunne styrke kirkenes arbeid innenfor trosopplæringen. Atle Sommerfeldt var tidligere mest kjent fra sin rolle som leder av Kirkens nødhjelp. Med en slik bakgrunn er det naturlig at han var opptatt av forholdet mellom kirken og helsesektoren og av forholdet til misjon. Begge områdene tok han opp under visitasen. Han hadde funnet at det ligger vel til rette for en sterkere samhandling mellom kirkens og kommunens virksomheter for mottakere av omsorgstjenester. Det trengs gode rutiner for å sikre alles behov for ulik trosog livssynsutøvelse, mente han. Kommunen mottok biskopen på museet og restauranten i Gansvika. Her er det ordfører John Harry Skoglund som hilser velkommen, mens rådmann Lars Saugnes og kantor Jo Coldicott Dalene lytter. På misjonshuset i Falldalen trivdes biskopen godt. Han var imponert over hvordan Normisjon har tilrettelagt for både unge og eldre. Det diakonale arbeidet står biskopens hjerte nær. Han besøkte Pålsetunet og ga ros til det han så. Samtidig pekte han på at vi i Fet, liksom i nabokommunene, nå bør få en diakon. På Kringen kunne biskopen glede seg over å møte en stor flokk med KFUK/KFUM speidere. Biskopen ble utfordret til å besøke golfbanen på vei til kirkekaffen. En visitas omfatter også besøk på kirkegården. Biskopen uttrykte ønske om at gravkapellet må opprustes og kanskje gis en mer mangfoldig bruk. Etter en travel uke med mange besøk rundt om i bygda, hadde biskop Atle Sommerfeldt ansvaret for høytidsgudstjeneste i. Det ble en verdig avrunding av et besøk som ga grunn både til glede og ettertanke. Her forlater biskopen kirken vår for denne gang, og etterlater seg håp og inspirasjon. For kirkegjengere og kirkens medarbeidere har han nå skiftet fra å være en fjern embetsmann til å bli en trygg og nær leder. Han så på det gode samarbeidet som er i menighetene og ønsket å bygge opp et utviklingsprogram for å møte de nye utfordringene i kjølvannet av samhandlingsreformen og alles rett til fri religionsutøvelse. Han hadde merket seg det diakonale engasjementet, og han mente at dette bør danne grunnlag for å arbeide fram en samlet diakonalplan i løpet av det neste året. Planen, mente han, bør arbeides fram sammen med KFUM/K og Normisjon, og den bør ses i sammenheng med kommuneplanen. Han oppfordret til å følge Sørums og Rælingens eksempel og dessuten hente informasjon fra Kirkens Bymisjon i Lillestrøm og Kirkens Nødhjelp. I denne sammenhengen pekte han også, slik det ble gjort for ti år siden, på behovet for en egen diakon. Det er svært ønskelig at kirken har en slik stilling, som kan være en bro inn mot det kommunale omsorgsarbeidet og mot frivillige organisasjoner, hevdet han. Biskopen mente at kirkens oppgaver kan synes uoverkommelige for den enkelte, men oppdraget er ikke gitt til den enkelte alene, men i fellesskap. - Kirkene i Fet og Dalen har vært et sted og et fellesskap der mennesker har funnet hjertefred, sjelebot og livets kilde i generasjoner. I fellesskap og med Guds veiledning kan også vi være med på å flytte fjell, avrundet han. 8 FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 9

5 Han som hentet fram Stemmer fra elva Støvind Berg om lenseboka Krise i kirkebudsjettet Det er en av de viktigste delene av ethvert museums funksjon å dokumentere området som det er konsentrert om. Lensemuseet i Fetsund gjør dette på mange måter. Det har blant annet utgitt flere bokhefter om forskjellige deler av virksomheten. Men da Thomas Støvind Berg i 2008 ble ansatt for mellom annet å lage et om livet på lensene, oppdaget han raskt at en slik presentasjon ville kreve større plass enn det som rommes i et hefte. Og i sommer kunne museet presentere en stor og tykk bok om temaet: Stemmer fra elva. Fløtningas historie i Fet. Det er et imponerende arbeid Berg har lagt ned med å synliggjøre historien til de som hadde virket sitt på lensene i Fet. For å sikre seg at presentasjonen skulle bli slik han ville ha den, har han tatt jobbene både som utforsker, journalist, referent, forfatter og redaktør. Og på den måten har Lensemuseet fått et hovedverk å tilby besøkende og forskere. Dette er et verk som vil bidra til å opprettholde minnene om en viktig periode i Fets historie, og vi har bedt redaktøren om å fortelle litt om hva som ligger bak. - Jeg ble ansatt som historiker ved lensene i 2008, forteller han. Ikke for å skrive en stor bok, men for å videreføre et arbeid som var startet opp. Det skal sikre et materiale som dokumenterer livet på lensene gjennom intervjuer og forskning. Snart så jeg at dette er et materiale som må ta stor plass, om det skal få en rettferdig presentasjon. Det bør holdes flere gudstjenester, opprettes en diakonstilling og vi bør pusse opp og øke antall bruksområder for kapellet på gård, mente biskopen under visitasen. Slikt koster penger, og derfor kan ikke kirkeverge Sølvi Støvind forespeile oss oppfyllelse av noen av ønskene. - Bevilgningene fra kommunen til kirkesektoren har vært for små i mange år, sier hun. - Kirkesektoren (som omfatter vedlikehold og lønninger til alle ikkegeistlige stillinger. Red.s anm.) gikk med i minus i 2011, men det har ikke ført til tilsvarende økninger i tilskuddene fra kommunen på årets budsjett. Den økonomiske rammen i forslaget til kommunebudsjett for neste år ligger kr lavere enn det som må til for å oppfylle lovens minimum, forteller kirkevergen. - Både stillingene som renholder og som driftsleder har stått ubesatt en tid, slik at underskuddet på årets regnskap kan begrenses. Derfor må ansatte på kirkekontoret gå inn og ta renholdsoppgaver, mens høyst påkrevet vedlikehold og opprustning er utsatt. Deler av kirkegården blir, som følge av dette, vanskelig å bruke til nye graver. - På grunn av at det har vært mange kirkebranner i landet de seneste årene, har forsikringspremien for våre kirker økt fra til kroner. Dette har vi ikke dekning for. - Det nyeste sparetiltaket som er iverksatt, er å la flomlyset på kirkene være avslått, forteller en oppgitt kirkeverge. Når dette bladet kommer i postkassene, er kommunestyret i Fet i innspurten med sitt budsjett for neste år. Det har en vanskelig oppgave med å finne rom for alle behov i kommunen, men vi får håpe og be om at de finner rom for å bringe kirkesektoren opp på et nivå som gjør det mulig å tenne lysene rundt kirken på ny. - Jeg var i gang med et annet, spennende forskningsarbeid ved Universitetet i Oslo, men la det til side for å kunne konsentrere meg om oppgavene her. Med bakgrunn i journalistikken, så jeg at det ble viktig å finne en ikke-akademisk form på presentasjonen. - Bak i boka er en rekke av intervjuobjektene presentert med bilde. Er det noen ellers som har hatt stor betydning for arbeidet med boka? - Ja, det er flere. I tillegg til referansegruppa som har støttet meg hele veien, vil jeg særlig fremheve etnolog Hans Nordby. Han arbeidet ved museet på begynnelsen av 2000-tallet og gjorde flere av intervjuene som jeg har hatt tilgang til. Uten hans arbeid ville jeg endt opp med en bok som hadde blitt ganske annerledes enn denne. I tillegg til å Stemmer fra elva. Fløtingas historie i Fet Utgitt av Fetsund lenser, Akershusmuseet, Redaktør: Thomas Støvind Berg. 484 sider. Selges på museet, i enkelte bokhandler og på Kafé Frederiksen i Rosenberg-gården i Fetsund. ta flere intervjuer selv, kunne jeg ta tak i flere hundre timer med intervjuer som ligger i vårt arkiv. Nordby var en god referanse ved måten han gjennomførte sine intervjuer og forberedelsene til dem. Det gjorde jobben enklere for meg. En stor del av oppgaven min ble derfor å lytte og hente ut alle de gode uttalelsene som lå i opptakene. Ellers har jeg hatt veldig fordel av at Lensemuseet er en del av Akershusmuseet. Liv Heidi Solem, som arbeider på bildearkivet deres, har gjort en kjempemessig jobb med å hjelpe meg med å skanne bildene og bearbeide dem fram til den kvaliteten som en bokutgivelse krever. Dessuten har mange kommet med private bilder, som vi har fått bruke. Det er da også blitt mer enn 600 bilder i boka. - Har du ellers stått overfor spesielle utfordringer i arbeidet? - I en bok som bygger på så mange uttalelser og har så mange bilder, har det vært viktig å finne fram til når personer skulle stå fram med navn, og når de skulle stå anonymt. Både intervjuobjekter og pårørende etter de som har gått bort, har vært veldig positive til å hjelpe meg med dette. Nå er det jo ikke mye av det som står i boka som ville virket som utleverende, men det er viktig at ingen skal føle seg krenket. Jeg tror vi har unngått det. - Ellers har jeg følt at den store utfordringen min har vært å sy sammen alle de mange bitene som er grunnlaget for boka, til en helhet der både tekst og de mange bildene henger i hop. Det har vært krevende, men samtidig en veldig morsom jobb. - Jeg føler at det er en del viktig stoff vi ikke har fått plass til. Det dreier seg om måling og merking av tømmer, men framfor alt hadde jeg tenkt å få med stoff om ledelsen av lensene, organisering, lønnsforhold og konflikter. Dessuten kunne selve nedleggelsen og virksomheten fram til dagens museum fortjene en hel bok for seg. Men det får komme i neste bind, sier en engasjert Thomas Støvind Berg. 10 FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 11

6 Åge Kato Holt pensjonist, hva nå? Etter å ha vært medarbeider ved i 25 år, 1 måned og 6 dager, nyter Åge Kato en ny og annerledes hverdag. - Litt rart er det å se kona gå ut av døra og dra på jobb om morgenen, forteller han, men Åge Kato er en aktiv mann som fyller dagene med mange forskjellige oppgaver. Menighetsbladet har hatt en hyggelig kveldsprat med Aage Kato for å finne ut hvordan det oppleves å førtidspensjonere seg, hva han likte ved jobben i og for å få et tilbakeblikk på arbeidet han utførte. Vi har også spurt om han har noen ønsker for utviklingen ved gård. - Hvordan har dagene dine vært etter at du sluttet ved den 15. september i år? - Det er så mange muligheter for å bruke kreftene sine på frivillig arbeid i Fet, og jeg har blitt med i dugnadsgjengen i Gansvika. Der er jeg hver torsdag, og der er det veldig sosialt, hyggelig og utrolig mange oppgaver som skal løses, kommer det kjapt fra Åge Kato. - I tillegg vil jeg engasjere meg i Støttegruppa for Skauen etter vinteren, fortsetter han, og så klipper jeg graset ved Søndre Bjanes. Litt politisk jobbing for Arbeiderpartiet blir det også tid til. Vi skjønner at Åge Kato allerede har fylt dagene sine med mange positive oppgaver, og når han har tilsammen 8 barnebarn som alle bor i rimelig avstand fra hjemmet hans, får han ofte besøk. Som bestefedre flest synes han det er moro å skjemme dem bort litt. Åge Kato har de siste årene vært kirkegårdsformann eller driftsleder - og kirketjener. Vi spør om han kan fortelle noe fra arbeidsdagene sine. - Jeg tenker først og fremst på alle fetsokningene som jeg har vært med å følge til grava, og på familiene deres. Det har vært mange gode og viktige samtaler både i forkant, under og etter begravelsene. Jeg har fått tilbakemeldinger på at dette har vært viktig for mange. - Jeg har også deltatt ved mange urnenedsettelser. Da laget jeg meg en rutine som prestene syntes var fin. Men jeg husker spesielt at jeg fikk en humanetisk seremoni i fanget, og da var gode råd dyre. Vi kunne jo ikke bruke salmer og bibelvers, men kollegaen min, Inger-Elsa, hjalp meg med et dikt hun hadde laget selv. Det ble så godt mottatt, at det har jeg brukt flere ganger seinere. Aage Kato sitter og tenker litt over spørsmålet om hva han har likt best ved jobben sin, før han svarer at i tillegg til møtet med alle sørgende har det vært julekveldsgudstjenesten. - Det har vært den flotteste gudstjenesten i året, mimrer han. - Den vil jeg savne, sier han videre, og så kommer det ettertenksomt: -Kanskje noen trenger meg i kirken på julaften i år også? Ellers forteller Aage Kato at han synes det har vært flott å ha vært med på rehabiliteringene i Fet og Dalen kirker. Det ble litt spesielt i Dalen kirke da han her tok på seg frivillige oppgaver på kveldstid. - Det var moro å jobbe sammen med andre i Dalen Menighetsråd, spesielt med Grete Borud, sier han. Aage Kato er også glad for at det ble så flott på Enebakkneset kirkegård. Det fine, lille klokketårnet, som gir mulighet for ro og ettertanke, har gitt befolkningen en fin arena som de kan bruke enten de skal stelle graver eller delta i begravelser. - Eller om de bare vil snakke med naboen, sier han. Aage Kato minnes også at han i 1985 hadde et politisk verv som leder av plan- og byggekomiteen i forbindelse med at servicehuset ved kirken skulle bygges. - Ikke visste jeg den gang at dette skulle bli arbeidsplassen min i over 25 år. - Du må få med at jeg har hatt utrolig mange flotte, hyggelige ungdommer som sommervikarer, sier han. - Disse ungdommene har gjort god nytte for seg, og de har lært mye om det å jobbe på en kirkegård. Også at det betyr å være et medmenneske. Til slutt vil Aage Kato gjerne få fram et ønske for gård: - Samtaler med forskjellige mennesker har gjort at jeg har forstått at det er viktig å etablere en minnelund ved. Dette gjelder særlig for dem som bor langt unna, men som har familie i Fet. De ønsker ikke en fast gravplass, men en minnelund som de kan besøke når de er på vår kant av landet. Fet Menighetsblad takker for praten, og ønsker at han får mange gode år som medarbeider for frivillige organisasjoner i Fet. - Og husk at du alltid er velkommen i! Kristin Kyhen Ramstad Sykehuspresttjenesten på AHUS - noen å snakke med Å bli rammet av sykdom er for de fleste av oss en alvorlig og dyptgripende hendelse. Livets sårbarhet kommer med ett så tett på. Da kan det være godt å ha noen å dele sine tanker med, enten man da er på sykehuset som pasient eller som pårørende. Sykehuspresttjenesten på Ahus er et godt utbygd tilbud i så måte. Lokalisert nært sykehuskirken i den store glassgata er den lett å finne. De fleste som benytter seg av dette tilbudet gjør det gjennom kontakt via personalet på de øvrige avdelinger. Noen å snakke med Samtalene mellom sykehusprest og pasient beveger seg i et stort spenn. Alt fra livets store spørsmål, til det å dele en kopp kaffe sammen for å gjøre dagen litt hyggeligere. Noen ønsker å snakke om tro, kanskje å bli bedt for eller få nattverd ved sykesengen. Andre har behov for å dele tanker rundt ulike ting i eget liv, som med ett har fått en ny aktualitet. Ved livets begynnelse og livets avslutning Sykehuspresten beveger mellom livets ytterpunkter. Det er den store gleden når et barn kommer til verden, og det er sorgen og savnet som kommer til uttrykk når et kjært menneske dør. Og mellom alt dette, alle de tanker og følelser det er hos et menneske når sykdom rammer. 24 timer i døgnet På Ahus er prestetjenesten tilgjengelig 24 timer i døgnet. Og vi er der for alle, uansett tro og livssynstilhørighet. Vi kontakter Forts side FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 13

7 Hvorfor skal vi vaske til jul? Juleforberedelser og skikker i gammel tid Mange forbinder julen med tradisjoner og skikker som de har opplevd i barndommen. Og noen av dem må de bare ha med seg over i sitt eget hjem når de selv stifter familie. Det finnes mengder av slike tradisjoner. Mange kan vi spore tilbake til det gamle selvbergingssamfunnet, der mye av det som skulle brukes eller nytes måtte produseres i hjemmet. Andre har utspring i julefortellingen eller andre deler av den bibelske tradisjonen. Her i Fet var det til langt opp i 60-årene mange som skaffet seg en liten grisunge ved midtsommerstid. Den fikk en egen binge og kanskje et lite hus i hagen. Den levde av matrester og kraftfôr (mel) og dessuten, utpå sensommeren og høsten, av poteter og annet fra kjøkkenhagen. I begynnelsen av desember kom en sorgens dag til familien. Da skulle grisen slaktes. For dem som hadde blitt glad i det trivelige husdyret, var dette tungt. Noen gjorde det slik at de byttet griseslakt med en annen familie, slik at de slapp å spise sin egen kosegris. Når slakteren hadde gjort sitt, skulle mye gjøres i kjøkkenet: Steker skulle klargjøres, skinker saltes, bogrull og sylte presses, medisterdeig males og ribbe gjøres klar for lagring de siste ukene fram til høytiden. Før fryserier og frysebokser ble vanlig, måtte alt legges i store glass eller spesielle beholdere, som ble kokt før lokket ble lagt på og forseglet. De ble hermetisert. Norgesglass var slike hermetiseringsglass. De var gjerne på 1/2, 1 eller 1 1/2 liters volum. Såpekoking I enkelte hjem brukte de, fram til på 50-tallet, ister eller talg fra grisen og kokte den sammen med kaustisk soda til hjemmelagd såpe. Slik såpekoking luktet ikke spesielt godt. Det var farlig arbeid, med både etsende stoffer og høy temperatur. Så ungene ble sendt vekk gjerne med beskjed om å ta seg en lang skitur eller å dra i hoppbakken eller akebakken. I noen hjem var det slik at ungene hentet inn bar, ofte fra einer (bruse). Den ble kokt i vannet som senere ble brukt til såpekokingen. Slik fikk de litt godlukt på såpa og mange mente at einerbar hadde sin egen bakteriedrepende funksjon. Hjemmebrygget øl I noen hjem brukte de også slik einerlåg som utgangspunkt når de brygget juleølet. Etter hvert kunne de få kjøpt ferdige blandinger (Bjørnebrygg og Tomtebrygg), som når det ble blandet med vann og sukker, samt litt gjær, dannet grunnlaget for det hjemmebrygde ølet. Til vanlig sto brygget og gjæret i flere dager før det ble fylt på flasker. Noen fant ut at de skulle tømme ølet på flasker med en gang det var blandet. Slik fikk de et øl som de trodde var alkoholsvakt. Sannheten var vel at dersom det først var kullsyre i ølet, var det også alkohol. Kaker Når slaktingen var vel unnagjort, sto bakingen for tur. Enhver husmor med respekt for seg selv, måtte bake minimum sju (ofte to ganger sju) ulike typer av småkaker (Noen av de vanlige var: Berlinerkranser, Fattigmann, Goro, Havremakroner, Hjortetakk, Kokosmakroner, Kransekake, Krumkaker, Mor Monsen, Pepperkaker, Peppernøtter, Sandkaker, Serinakaker, Sirupsnipper og Smultringer.) Smultringer og fattigmann ble kokt i smult. Smultet var i utgangspunktet smeltet ister fra slaktegrisen. Den fikk veldig høy temperatur, noe som nok førte til en del branner og forbrenninger. Nok en gang var det en situasjon som kunne være risikabel, så ungene måtte holdes unna. De fikk hjelpe seg med ski og kjelke, hvis de da ikke var store nok til å kappe og kløyve noe av all den veden som skulle til for å fyre opp i kjøkkenovnen. En slik ovn kunne for eksempel bestå av to brennkammere med en stekeovn mellom. Toppen av brennkamrene besto av en stor åpning som var dekket av en rund plate med jernringer rundt som passet i hverandre. Ved å ta bort de midterste delene, kunne en få en åpning som kjelen kunne settes på, slik at flammene slikket direkte mot bunnen på den. Slik fikk den ekstra god varmetilførsel, og det tok kortere tid før det kokte. Rengjøring Slakting og baking førte nødvendigvis med seg en del sprut og søl. Ofte var kjøkkenet, og til dels også andre deler av huset, ganske preget av virksomheten som hadde pågått de siste ukene. Derfor var det ganske nødvendig med en skikkelig husvask. Før varmtvannsberedere ble vanlige for år siden, måtte vann varmes på ovnen. Store kjeler ble plassert over flammene og fylt opp. Så var det om å gjøre å ha nok av finhogd ved å legge i brennkammeret, slik at det ikke gikk alt for mange timer før vaskevannet ble varmt. Noe av såpa, som de hadde kokt et par uker tidligere, kom i bruk. I løpet av noen dager ble huset rent, og en var klar for å pynte til jul. Dekorasjoner I noen hjem ble det etter hvert vanlig å henge en adventsstjerne i vinduet. Den skulle minne om Betlehemsstjerna som de vise menn så og styrte etter. Noen vitenskapsmenn mener at Betlehemsstjerna ikke var ei stjerne, men resultatet av at to stjerner sto slik i forhold til hverandre at de framsto som ei, stor lyssterk stjerne. Fabrikantene av lysestaker fant etter hvert fram til mange andre varianter av vindusdekorasjoner som kan lyse opp i en mørk tid. Noen av disse har sju lys. De er en videreføring av lysestaken som sto i Tabernaklet. Andre har ulikt antall, alt etter hva fabrikantene fant fram til. I våre dager er det derfor mange hyggelige lysdekorasjoner som ikke har noe tradisjonelt opphav, men som er med å gjøre det hyggelig i den mørkeste perioden av året, perioden da mennesker i umindelige tider har feiret at nå går det mot lysere tider jul (jól = solsnu). Gaver I kristne land har man siden 300-tallet knyttet julefeiringen til Jesu fødsel, og forventningene om (i overført betydning) lysere tider som den brakte. Det passet bra med at romerne, som levde i de samme områdene som de første kristne, pleide å ha en fest som startet 17. desember, til ære for guden Saturn (Saturnalia). Denne festen lignet mye på vår julefeiring og har nok mellom annet gitt opphav til skikken med å gi gaver. 14 FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 15

8 Vi ønsker lopper hele året til loppemarkedet på våren. Ring og vi henter! Kontaktperson er Svein Lauritsen, Tlf Hjemmeside: og E-post: Legevakt for FET Tlf v/britt Uggerud Telefon Gan Maskin AS Telefon Avd. Fetsund Tlf Fax FRISØRSALONG OG SOLSTUDIO Telefon FETSUND STASJON (hele døgnet) Følg med på menighetens hjemmeside: Skulleruds Begravelsesbyrå 1960 Løken Tlf / (Hele døgnet) Om ønskes kommer vi hjem for samtale. Vi er behjelpelig hele døgnet. Telefon Fetsund Utfører alt i varme og sanitæranlegg Skumplast i flere kvaliteter tilskjæres etter alle mål. Puter til sofa, båt, campingvogn etc. Rask levering. Sunde Søm & Skumplastfabrikk a/s Hølandsveien 13, 1903 Gan. tlf fax Åpent Kun timebestilling Mob: Rimelige priser! Kurs i Ingers hverdagsmat. DIN ELEKTRIKER I NÆRMILJØET Massasje Hudpleie Hårfjerning Manikyr & Pedikyr Ørelys Fet massasje & kroppspleie Brudstadgården 2.etg Tlf RiNoBygg Seriøs og dyktig snekker Tlf Se mer på: Alt i rørleggerarbeid Tlf.: Mobiltlf.: Sven-Erik Stigen Barkenesveien, 1903 Gan Snakk med noen! Ring Troll Hundefor Vi er forhandler av Troll Hundefor Når pris og kvalitet teller Selskaps-/ møtelokale? Lei Enebakkneset Grendehus! Ta kontakt med Jane Albertsen på tlf Roven Grendehus har til leie: Selskapslokaler m/peis Velutstyrt kjøkken Pent uteområde Tidligere barnepark leies ut til barnebursdager o.l. Kontaktperson: Eivind Wahl Utleie av Misjonshuset i Falldalsveien 13 - Minnesamvær - Møter - Barneselskap - Konfirmasjon Henvendelse: Einar Taranger, tlf / Fetsund Normisjon Fet Røde Kors Røde Kors-huset Ungdommen leies ut til møter, selskaper og sammenkomster. Tlf: Utleie av Dalheim Vi har: Stor og liten festsal Kjøkken med kjølerom Koselig peisestue Møterom Stor parkeringsplass Kontakt Rita Pedersen tlf / Eller e-post: Utleie av Kringen - Minnesamvær - Møter - Barnedåp - Barneselskap - Konfirmasjon Kringen er rus-og alkoholfri inne og ute. Ring i god tid og spør om pris og om vi har ledig. Kontakt Kjellaug Solemdal tlf / FETSUND KFUK -KFUM Vårt vaskeri tilbyr: vask og rulling av duker utleie av hvite duker Vi vasker dessuten ryer, dyner, puter, soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy og jaktklær, som vi også kan impregnere. Vår pakke- og monteringsavdeling påtar seg ulike typer pakkeoppdrag. Vår kantine kan levere møtemat o.l. - etter nærmere avtale. Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeidsoppdrag sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening. Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!» Vennligst kontakt oss på telefon eller 16 FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 17

9 Kringen Fetsund KFUK-KFUM Kringen er daglig i bruk av barn, unge og seniorer. Vi leier ut til barnedåper, konfirmasjoner og bursdager. Vi vet at mange trives på Kringen. Det er omkring 200 mennesker innom i løpet av uka, noen ganger færre og noen uker fler: Skulle noen få lyst til å sponse eller gi oss en gave, så er kontonummeret Hjemmeside kringen-kringenveien fetsund?ref=mst Facebook-gruppa Siden oppdateres med det som skjer på Kringen. Vi håper flere vil følge med på hva som skjer på Kringen. KFUK-KFUM speider Vil du bli KFUK-KFUM speider? Ta kontakt med: Tove K. Pettersen mobil: eller Eva Horsfjord De har nettside speider.net. Vi gleder oss til å følge med videre. Noe du lurer på så ta gjerne kontakt. Kjellaug Solemdal Leder i Fetsund KFUK-KFUM Fetsund Normisjon Misjonshuset, Faldalsveien 13 Tema: Jesus Kristus til nye generasjoner Januar Søndag 6. kl Julefest. Taler Unni Dahlbakk Mandag 7. kl Strikkekafé kl Bønnemøte Mandag 21. kl Bønnemøte Torsdag 31. kl Møte. Taler: Sigmund Danielsen Februar Mandag 4. kl Strikkekafé kl Bønnemøte Torsdag 7. kl Årsmøte Torsdag14. kl Sangkafé. Gjest: Inga-Lisa W Haugen Liten og stor : Tirsdag 12. kl Kontaktperson: Reidun Westgård Hodnebrog, Yngres: Annenhver mandag fra kl til kl klasse Kontakt:Tormod Bergerud tlf klasse. Kontakt: Knut Hodnebrog tlf Søndagsskoleleder? Vil du være med i en turnus med de andre lederne, ta kontakt med Kristin Gjerde. Tlf Adventssamling for barnehagebarn Dalen kirke fredag 14. desember kl onsdag 19. desember kl Invitasjon har gått til alle barnehagene i Fet og Dalen. ALLE barn i barnehagealder er herved invitert! Vi møtes i kirka, synger julesanger, snakker om hvorfor vi feirer jul og går igjennom juleevangeliet. Ja, vi går bokstavlig talt igjennom juleevangeliet! Følger gjeterne som var samlet rundt bålet julenatta og fikk besøk fra englene. Så blir vi med dem til krybba i stallen. I år har vi nysydde kostymer til gjetere, noen engler, Josef og Maria og de tre vise menn som har med gaver. Noen av barna blir selv med og spiller rollene. Vel møtt alle barn! Hilsen kirketjenerne, organisten, kateketen og prestene Si gjerne i fra til oss på menighetskontoret om dere kommer og hvor mange dere er. Telefon eller e-post til menighetskontoret Gansdalen Normisjon Januar Onsdag 9. kl Møte Besøk av Thor Haug Mandag 23. kl Årsmøte Mandag 28. kl Formiddagstreff Besøk av Ole Johs. Jorud Februar Onsdag 6. kl Møte Mandag 18. kl Formiddagstreff Onsdag 20. kl Møte Besøk av Leif Gunnar Gjerdi Mars Onsdag 6. kl Møte Besøk av Randi Buflaten Onsdag 20. kl Møte Åpen bibelgruppe Samles i private hjem, fortrinnsvis siste mandag i måneden. Ring Ruth Årdal, telf Seniortreff: Er et samarbeidsprosjekt mellom Fet og Dalen menigheter, Fetsund Normisjon (Misjonshuset) og Fetsund KFUK- KFUM (Kringen). Møtene holdes på Kringen den 1. torsdagen i måneden - kl 1100 til Grunnprogram: Aktuelt foredrag over ulike emner. Heimelunsj - ved innøvd damegruppe, loddtrekning, mye sang- I blant : humorekstra. Stor vekt på det sosiale. Andakt. Alle som har høve til å delta på formiddagstid er velkommen! Trenger du skyss: - Ring vår skyssformidler: Rolf Kaspersen, telefon Kringen åpen barnehage Åpen barnehage for barn fra 0-6 år i følge med en voksen. Tilbudet er åpent mandag, tirsdag, onsdag og fredag 10 til 14. Vi har ingen påmelding. Pris pr gang er kr 40,- pr barn (søskenrabatt). Mer informasjon: kontakt Ingelinn på tlf Adresse: Kringenveien 1. SYKEHJEMSBUSSEN Oddvar tlf: Trenger du skyss til Fetsund sentrum kan du ringe dagen før du skal reise. Kjøretider: Tirsdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset - Gansdalen - Fetsund. Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum - Haldorsvei - Roven - Fetsund sentrum. Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovinåsen - Gardertoppen - Garderåsen - Fetsund sentrum. Kjære givere Gavekontoen til Fet og Dalen menigheter er: Til Fet menighetsblad er gavekontoen: Gaver fra kr 500,- og oppover vil bli rapportert til skattemyndighetene som skattefrie gaver. En stor takk til alle givere, både til menighetene og menighetsbladet! Det siste året har vi hatt et forsøk med dåpstreff i Fet og Dalen menigheter. Dette treffet har erstattet dåpssamtalen og slik får vi samlet flere av småbarnsfamiliene som skal døpe barna sine. Samlingen er i kirken slik at familien også blir litt kjent med kirkerommet før selve dåpsdagen. Vi legger opp til en samling som varer omkring 1 time. I samlingen formidler vi i korte trekk kirkens dåpsteologi, menighetenes trosopplæring og kristent arbeid for småbarn i kommunen. Vi legger også vekt på den praktiske gjennomføringen av dåpshandlingen. Dåpstreff Gjennom hele samlingen bruker vi sanger og bønner fra dåpsboka Arvegull. Med dette ønsker vi å hjelpe foreldrene i gang med trosopplæring hjemme og ta bort noe av sjenansen knyttet til å uttrykke egen tro. Boka er en gave fra menighetene som foreldre og dåpsbarn får denne dagen. Noe av tiden går også med til papirarbeid knyttet til kirkebokføring og forberedelse av dåpsattestene. Samlingen avsluttes med at vi samles rundt lysgloben hvor foreldrene tenner lys for sine dåpsbarn. Staben ønsker å fortsette med denne ordningen som markerer at barna er i startgropen på et langt løp med trosopplæring.

10 Lensmann Pind på Tien Rett nedenfor kapellet på gård ligger det to gravminner i form av jernplater. Det er lensmann Johan Christian Pind og hustru Hanna Lovise Poulsen. Tien har alltid vært en av de største gårdene i bygda og før Pind overtok var gården delt i tre. Pind kjøpte de alle og slo det sammen til en stor gård. Lensmannen var født i 1797 og var pleiesønn hos fogden Carl Frederich Pind over Nedre Romerike og bosatt i Skedsmo. Han gifta seg med Hanna Lovise Poulsen fra Skansgården i Vinger. Det er fortsatt en svært stor gård ved Kongsvinger og Hanna blei født der i 1806 som yngst i en stor søskenflokk. En av brødrene het Bastian Poulsen, var rittmester og mest kjent fordi han blei far til vår Køla-Pålsen. Køla Pålsen eide blant annet den Nerdrum-gården som seinere blei sykehjem, derav kommer som kjent navnet Pålsetunet. Pind var ikke bare lensmann, han var også poståpner. Fedt (endra til Fet i 1853) poståpneri blei oppretta ved Kongelig resolusjon i 1851, og det eksisterte fram til november Da overtok Fedtsund (seinere Fetsund) poståpneri på Fetsund stasjon. Det var naturlig at når jernbanen kom blei postfunksjonen lagt til stasjonen. Vi kan anta at både posthuset og lensmannskontoret lå på Tien når Pind var lensmann og postmester. Den yngste av parets seks barn het Oline. 21 år gammel gifta ho seg med Bernt Julius Muus fra Forts fra side 13 representanter for andre tros- og livssynssamfunn, sier sykehusprest Erik Mathisen, som har sitt daglige virke på sykehuset. Mange sitter med fordommer knyttet til å snakke med oss, fortsetter han, både ved at noen ønsker ikke å møte oss fordi de ikke opplever seg kristne nok, eller at man med ett kobler et slikt besøk inn mot at nå nærmer jeg meg slutten. Tenker man slik kan man lett avskjære seg gode muligheter for fine samtaler, fremholder Mathisen, som tegner et bilde av sykehuspresten som en slags los som en skal være sammen med en kort og krevende periode. Og ønsker ved det å gjøre terskelen for bruk av prestetjenesten så lav som mulig. Trøndelag. Han ble ordinert til prest bare fire dager før bryllupet 12. juli i Seinere skreiv Oline dette om bryllupsdagen: Det var en forferdelig storm denne dagen, så vi knapt nok kunne krysse Glomma, det var et dårlig varsel for ekteskapet. Den første brua over Glomma kom med jernbanebrua i Fram til da var det båt som gjaldt. På gravminnene etter lensmannsparet i Fet er det korslagte fakler, oval bladkrans og tåkekrukker. På hans gravminne står: Herunder hviler støvet af lensmand Johan Christian Pind født den 13 de november 1798 indtraadt i ægteskab 20 de januar 1826, død på gaarden Thin i Fet den 26 de november børn og 9 børnebørn bevare den kjærlig faders minde i taknemlig erindring. På hennes: Herunder hviler støvet af Hanna Lovise Pind født Poulson, født på gaarden Skansgaarden i Vinger 2 den februar 1806, intraadt i ægteskab 20 de januar 1826, død på gaarden Thin i Fet 22 de februar Hendes gjenlevende mand, lensmann J.C. Pind og 4 af hendes 6 børn samt 7 børnebørn bevare i taknemmelige hjærter et uforglemmelig minde af denne ømme, kjærlige og virksomme, ægtefælle og moder. Bente Arnesen Sykehuskirken og livssynsrommet Midt i glassgata ligger sykehuskirken som alltid er åpen. Her kan man få komme inn. Sette seg ned i fred og ro, tenne sitt lys, og be sin bønn. Hver torsdag kl 14 har vi gudstjeneste her, og på tirsdager samles vi til formiddagsbønn kl Vegg i vegg ligger sykehusets livssynsrom. Her finnes ulike religiøse skrifter, bønnetepper og muligheter for rituell fotvask før man går inn i rommet for å be. Å bli brukt Prestetjenesten på Ahus er til for å bli brukt, og det er vårt håp at den kan være til hjelp i en sårbar og vanskelig situasjon, avslutter Mathisen. Undres åssen jul det blir i år, tenkte Marte, som bodde i det lille gule huset øverst oppe i Rognebærlia. Hun satt ved kjøkkenvinduet og så julesnøen komme dalende ned i små hvite krystaller. Hun prøvde å telle dem, men de var selvfølgelig altfor mange og de kom så altfor tett. - Og så er visstnok ingen av dem like, hadde hun hørt. Kan det virkelig være sant? Egentlig var hun ikke så glad i snøen lenger. Den blir mer til bry enn glede ettersom årene rusler forbi. Men det blir i allefall hvit jul! Det er fint. Og hun hadde da kjøpt inn noen julekaker. Og røde stearinlys og servietter med engler på, for å redde julestemningen innendørs. En dompap satte seg ned på fuglebrettet utenfor vinduet. Den hadde trosset uværet i dag, for den visste at her var det mat å finne. Solsikkefrø og brødsmuler sørget for yrende fugleliv hele vinteren gjennom. Et øyeblikk syntes hun tydelig at dompapen tittet inn til henne, som om den ville fortelle noe. Og nå begynte de på en måte å kjenne hverandre også, de hadde blitt venner liksom. Noen ganger hadde hun ønsket at hun selv var en slik fugl, sånn av og til i allefall, Og det måtte være en julefugl, slik som dompapen. Og med vakre farger. Da skulle hun fly høyt og seile langt avgårde, over skog og mark og by og bygd og finne et fuglebrett utenfor et vindu et sted. Og da skulle hun titte inn for å se om det var noen der hun kunne snakke med og gjøre glad. Gjøre glad? Ja, det nærmer seg jo gledens høytid, tenkte Marte, mon tro om jeg også kunne glede noen? Kanskje jeg kunne forsøke å skrive noen ord om julefuglen og sende til noen jeg kjenner, eller aller helst til noen jeg ikke kjenner, og hun fant fram esken med brevpapir fra den nederste kommodeskuffen. Hei, nå er julefuglen her. På fuglebrettet, brødsmuleplassen. Den kom ingenstedsfra eller oppe fra skogen der den bor og har fortalt om seg selv og alle den har møtt i året som har gått. Med sporsnø og vårløysing, solfylte dager og lyse netter, sommerfugler og nattsvermere, hvitveis, bekkeblom og tiriltunge. Den er venner med blomstene, og alle de små musene som løper fram og tilbake og fram og tilbake og har det veldig travelt med å finne seg nye gjemmesteder. Svaneparet og dykkendene ute på Blanktjern som tar livet med ro og helst vil ligge og duppe i krusningen fra milde vindpust som kommer ingenstedsfra. Skogens konge som majestetisk og lydløst rusler gjennom småkratt og åpne myrer fra beiteplass til beiteplass, og revene som lusker forbi i skumringstimen eller skumlingstimen som noen kaller den, på forgjeves leting etter de små musene som hele tiden finner nye gjemmesteder... Og barna som leker og springer barbeint omkring på stranda og bygger bittesmå varder av småstein i vannkanten, og som etterhvert river de ned igjen og kaster vardene ut i tjernet istedet. Stein for stein, plopp plopp plopp, så det blir ringer i vannet som vider seg utover og utover og utover - til det igjen blir blikk stille. Helt til et nytt vindpust kommer ingenstedsfra og lager nye krusninger. I dag kan ingen lage ringer i vannet på Blanktjern, men julefuglen lager små spor i nysnøen på fuglebrettet. Det røper at den har vært innom. Fuglebrettet. Besøksplassen. Nå når det snart er jul skulle vi alle lage spor, små spor på omtankens besøksplass, - på vei til hverandre, til noen vi kjenner, eller ikke kjenner, bare være den som er ventet på. Små spor i snøen som viser at vi har vært innom. Små spor, et smil, en kopp kaffe, med smultring til, eller julemarsipan. Og en juleklem. Julekakene er i allefall kjøpt inn, sa Marte til seg selv og dompapen, uten å legge merke til at den var fløyet til et annet fuglebrett for å lage flere små spor. Så la hun fra seg kulepennen, satte frimerke på konvolutten og sendte julefuglens hilsen til noen hun egentlig ikke kjente. Tor Kristiansen 20 FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 21

11 Fet Prestegjeld Fet og Dalen kirkekontor Besøksadresse: Engavn. 6 Postadresse: Rådhuset, 1900 FETSUND Tlf Fax E-post: menighetskontoret Åpningstid: Mandag - Torsdag kl Mandag er prestens fridag. Prestene treffes etter avtale. Sokneprest i Fet Inger Jeanette Enger Prestebakken Fetsund Tlf. privat E-post: inger.jeanette.enger Sokneprest i Dalen: Sverre Tofte Mobil: E-post: sverre.tofte Kateket/trosopplærer: Ragnhild Telhaug Tlf E-post: ragnhild.telhaug facebook-navn: Ragnhild Kateket Organist: Jo Dalene tlf Mobil: E-post: jo.dalene Kantor/trosopplærer: Sindre Hovland mob.: e-post: sindre.hovland Sekretær: Frøydis Waldorff E-post: froydis.waldorff Døpte Mathea Bergmann Tyskeberg June Engh Eide Tuva Rekaa Ea Korsviken Økland Jacob Spydevold Kaja Jellum Birk Leander Jonassen Daniel Svitu Øverby Tinius Schau Emil Tobias Pedersen Noah Åsen Engen Sigurd Husom Hammer Matthias Damlien Lysaker Vilje Karian Vidste-Solbakken Mathias Brovold-Finstad Leon Jonsen Steen Hafsengen Alexander Ødegaard Kristine Marie Ler Vårin Hammergren Røsholt Eline Løken Aurmo Leander Sørensen Widmer Mille Andrea Ovrid Berntsen Amalie Nyland Hansen Nicolai Schwensen Thomas Mathisen Solvang Isabel Fremstad Sondre Hamborg-Skogvold Sebastian Andersen Ness Jonas Westberg Sund Colin Holm Jenny Dretvik Dolmen Kian Pillost Thorsen Døde SLEKTERS GANG Agnes Gustava Tveit f.1933 Nina Ivanenko f.1926 Per Granerud f.1925 Edith Marie Iversen f.1922 Sonja Helen Lilledahl f.1929 Jan Magnus Jernberg f.1938 Hans Haugerud f.1959 Rudy Thomas Zandwijken f.1938 Åse Eldbjørg Hexeberg f.1937 Kjell Ludvik Berg f.1950 Kai Helge Strand f.1932 Jorun Sonja Bæreg f.1944 Ivar Bernhard Nordby f.1926 Liv Åse Tveter f.1929 John Skrukli f.1924 Søndag 9. desember kl Gudstjeneste med dåp og nattverd 2. søndag i adventstiden, Joh 16,21-24 Søndagsskole Ofring Søndag 9. desember kl Dalen kirke Musikkandakt med tekstlesninger og musikk 2. søndag i adventstiden Ofring: menighetsarbeidet Søndag 16. desember kl Dalen kirke Gudstjeneste 3. søndag i adventstiden, Joh 5,31-36 Ofring: Kirkens ressurssenter mot vold Søndag 16. desember kl Musikkandakt Vi synger og spiller jula inn 3. søndag i adventstiden, Joh 5,31-36 Mandag 24. desember kl Familiegudstjeneste Julaften, Luk 2,1-20 Ofring: menighetsarbeidet Klokkene kaller på deg Mandag 24. desember kl Dalen kirke Familiegudstjeneste Julaften, Luk 2,1-20 Ofring: Kirkens Nødhjelp Mandag 24. desember kl Familiegudstjeneste Julaften, Luk 2,1-20 Ofring: menighetsarbeidet Tirsdag 25. desember kl Høytidsgudstjeneste Juledag, Joh 1,1-14 Ofring: Kringen Onsdag 26. desember kl Dalen kirke Høytidsgudstjeneste 2. juledag, Joh 1,1-14 Ofring: NMS Onsdag 26. desember kl Pålsetunet Julegudstjeneste Søndag 30. desember kl Romjulssøndag, Luk 2,25-35 Ofring: ungdomsarbeidet i menigheten Tirsdag 1. januar kl Nyttårsdag, Matt 1,20b-21 Søndag 6. januar Kristi åpenbaringsdag, Joh 12,42-47 Søndag 13. januar Dalen kirke 2. søndag i åpenbaringstiden, Joh 1,29-34 Søndag 20. januar 3. søndag i åpenbaringstiden, Joh 1,15-18 Søndag 27. januar Såmannssøndag, Matt 13,24-30 Søndag 3. februar Dalen kirke Kristi forklarelsesdag, Luk 9,28-36 Søndag 10. februar Fastelavnssøndag, Mark 10,13-16 Kirkeverge: Sølvi Støvind Tlf. privat Mobil E-post: solvi.stovind Dalen menighetsråd Leder: Elisabeth Ruud tlf.: e-post: Fet menighetsråd Leder: Hallvard Olavson Mosdøl tlf: e-post: Fet og Dalen fellesråd Leder: May Solfrid Stensrud tlf: e-post: Vigsler Cecilie Rimereit og Marius Børresen Veronika Hovi og Viggo Ottesen Nina Holm og Kai Reidar Eriksen Silia Brekke og Bård Bakke Ruth-Marie Høilund og Robert Ler Fet menighetsblad, Fet og Dalen kirkekontor, Rådhuset, 1900 Fetsund E-postadresse: Annonser: Kirkekontoret tlf , solvi.stovind Redaksjon: Harald Støvind (hovedredaktør), Ragnvald Seierstad, Per Erik Borgen, Tor Kristiansen, Kristin Ramstad, Einar Borud. Desk og foto: Rolf Lein. Gaver til menighetsbladet: konto nr Trykkeri: 07 Gruppen AS Opplag: 4400 Innleveringsfrist neste utgave: 18. jan Vi minner om menighetens hjemmeside: Årets 50-års konfirmanter 22 FET MB NR ÅRGANG 58 FET MB NR ÅRGANG 58 23

12 Nr. 5 - november årgang sammen på veien

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund

Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden Askeladden Nr. 4 2009 Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger Lucia Månedsplan Adventstiden Juleforberedelsene i barnehagen begynner like før 1. søndag i advent. Feiring av julehøytiden

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012

Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012 Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012 Les om aktiviteter og arrangementer for barn og ungdom i din menighet 0 7 år Miniklubben Mandager kl 17.15 til 18.30. For gutter og jenter fra 4-8

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

DA FØDES GLEDEN I MENNESKENES HJERTER

DA FØDES GLEDEN I MENNESKENES HJERTER DA FØDES GLEDEN I MENNESKENES HJERTER Det var neppe noe herberge i Betlehem, så Jesus ble født i en stall. Slik kan også gleden over Frelseren fødes i selv det enkleste hjerte. Hva med neste generasjon?

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015 MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015 Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 49 30. 1. 2. 3. 4. Vi baker pepperkaker Julesamling i Gann kirke 50 7. 8. 09. 10. 11. Vi baker lussekatter Lucia frokost kl. 08.00-09.30

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Advent, en tid for ettertanke

Advent, en tid for ettertanke Virksomhetsplan, Praktiske opplysninger, Årsplan 2015-2016, Pedagogisk plan og Foreldrepost finner dere også på vår hjemmeside: www.hogmo.barnehageside.no Advent, en tid for ettertanke Det finnes noen

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag MÅNEDSPLAN FOR SOLBLOM Mars 2013 9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1. 10 Mandag 4. Tirsdag 5. opplegg Onsdag 6. hele uka Torsdag 7. Fredag 8. Frist for påmelding til påskeferien 11 Mandag 11. Teaterforestilling

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Lasarus, kom ut! NÅDE. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536).

Lasarus, kom ut! NÅDE. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536). LEKSE År B 1. kvartal Lekse 8 Lasarus, kom ut! NÅDE Gud har latt oss bli med i sin familie. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536). Minnevers «Jesus elsket Marta og hennes

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1: Preken juledag i Fjellhamar kirke 25. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Søndag 07. Desember kl.11.00: Uke: 50 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Zakariassen). Kor: Cantus Cordis Velkommen til Gudstjeneste! Nå har det nye kirkeåret

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST KL. 10.00 - HØYMESSE KL. 16.00 - MESSE PÅ FILIPPINSK KL. 18.00 - MESSE PÅ SPANSK Vi som ennå underveis gleder oss med alle dem som alt er kommet hjem. Vi tror på de

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

La oss tenne det første lys i adventskransen Vi synger 1. vers av Nå tenner vi!

La oss tenne det første lys i adventskransen Vi synger 1. vers av Nå tenner vi! Lysmesse 2015 Inngang Preludium/Inngang: Konfirmantene kommer inn i to rekker med utente lys og ikledd kapper, går opp midtgangen. Foran alteret deler de seg og går ut til høyre og venstre side. Konfirmantene

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Songar til julefesten 2014

Songar til julefesten 2014 Songar til julefesten 2014 Tenn lys! Det lyser i stille grender Nå tennes tusen julelys Deilig er jorden Glade jul Et barn er født i Betlehem O Jul med din glede Jeg gikk meg over sjø og land Så går vi

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Kommende uke Søndag 08. Februar kl. 11.00 Uke: 7 Gudstjeneste med nattverd. (Sneltorp. Johansen) Vi er kommet fram til Kristi Forklarelsesdag på søndag som kommer. Det er

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

PERIODEPLAN FOR DESEMBER

PERIODEPLAN FOR DESEMBER PERIODEPLAN FOR DESEMBER Tilbakeblikk fra oktober og november: Denne perioden har blitt brukt til å komme i gang med faste aktiviteter i ukene. Oktober har vært en fin måned med flott høstvær. Vi har vært

Detaljer

Oversikt over oppgaver - Bie

Oversikt over oppgaver - Bie Oversikt over oppgaver - Bie Navn: Patrulje: År: Innhold: Klar deg selv: 1, 16, 19, 22, 23, 24, 27, 28, Kirke / Misjon: 8, 12, 33 29, 30, 31 Natur: 15, 17, 18, 19, 20, 32 Speiderkunnskap: 2, 3, 4, 5, 7,

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

MEDLEM I HAMAR NORMISJON?

MEDLEM I HAMAR NORMISJON? Kjære leser! Enten du er kjent eller ukjent med Hamar Normisjon, ønskes du velkommen til å være med og bygge fellesskap som betyr noe for deg. Vi tror at gode fellesskap gir noe tilbake til den enkelte,-

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImF- UNG

KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImF- UNG KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImFUNG INNHOLD 1. Hvem er du? s. 3 2. Elsk deres fiender s. 4 3. Du er verdifull s. 5 4. Pakken s. 6 Hei! Her kjem den fjerde samlingen av korte andakter

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer