Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 11:00 (NB: MERK KLOKKESLETT) Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienteringer til møte: 1. Oppfølging av vedtatte økonomiplan. 2. Presentasjon v/rune Devold i forhold til drift- og ressursanalyse 3. Klima og Miljø v/svein Karlsen hos Fylkesmannen Det blir servert mat. Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær

2 Sakliste Saksnr RS 3/08 PS 56/08 PS 57/08 PS 58/08 PS 59/08 PS 60/08 PS 61/08 PS 62/08 PS 63/08 PS 64/08 PS 65/08 PS 66/08 PS 67/08 PS 68/08 Innhold Oppsigelse av deltakelse i KomSek Trøndelag IKS Oppsigelse av deltakelse i KomSek Trøndelag IKS Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekt Søknad om finansiering av belysning til trim- rekreasjonog skiløype på Øysletta. Utvikling av Melamartnan Klima- og energiplan: Planprosess ENØK - plan for kommunal bygningsmasse. Namdalsbibliotekene - Plan for samarbeid og utvikling Høring Regulering av festeavgift for graver og søknad om økonomisk kompensasjon Kriseplan for Overhalla kommune Vindmålemast på Salfjellet i Grønningfjella - Melding om tiltak og søknad om motorisert ferdsel i utmark Valg av nytt medlem og ny leder til plan- og byggekomite for kommunale bygg for inneværende periode Valg av 2 medlemmer fra opposisjonen til å tiltre arbeidsgruppe for å se på alternative løsninger for Ranemsletta barnehage Søknad om fritak fra politiske verv (Uoff i hht: Off.l. 6 nr 5) X

3 om5o K ro fela -sekretariat for koptrollutval'epe 0 9 JULI 2008 Orgnr Fylkets Hus 7735 Steinkjer Tif wwww. komsek. no Overhalla kommune v/ordfører 7863 OVERHALLA Deres ref.: Vår ref : Arkiv: Dato: Saksbehandler: 2008/ Drift Liv Tronstad OPPSIGELSE AV DELTAKELSE I KOMSEK TRØNDELAG IKS Viser til brev av fra Overhalla kommune v/økonomisjefen vedrørende oppsigelse av deltagelse i KomSek Trøndelag IKS. KomSek Trøndelag IKS ble stiftet i 2004 av 21 kommuner og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Formålet med selskapet er å utføre den lovpålagte sekretariatsfunksjonen til deltagernes kontrollutvalg - iht. kompetansekravet i lov og forskrift. Ved deltagelse i et interkommunalt selskap har kommunen beholdt kompetanse i egen regi. Dette innebærer også at kommunen så langt mulig har beholdt kontroll med kostnadsutviklingen i tjenesteproduksjonen. Ved vurderingene knyttet til fortsatt deltagelse vil en også måtte veie kortsiktig besparelse opp mot sannsynlig utvikling i et eventuelt privat marked for den aktuelle tjeneste. En tillater seg også å påpeke at det påløper kostnader ifm. en privatisering som utredningskostnader, anbudskostnader og oppfølgingskostnader i etterkant av anskaffelsen. Selskapet har et kontinuerlig fokus på å effektivisere driften og har siden stiftelsen allerede hentet ut betydelige effektiviseringsgevinster, både i form av lavere kostnader ut til deltagerne og i form av en oppbygging av fri egenkapital. Tjenestenes reelle innhold og kvalitet vil imidlertid over tid være de faktorer som i første rekke bestemmer kostnadene ut til kundene. En viser eksempelvis bl.a. til selskapskontroll (eierskapskontroll) og til foredragsserien som ble holdt for kontrollutvalgene etter kommunestyrevalget sist høst. Dette er tjenester det normalt ville ha blitt fakturert for særskilt, men som er dekket inn i kommunens årlige refusjonsbeløp til selskapet. I økonomiplan for Overhalla kommune for (kommunestyre sak 55/08) fremgår bl.a. "Ved at en velger en annen ordning en den har pr. d. d, evt. at eksisterende ordning ser på muligheten for mer effektiv drift, ser en muligheter for å kunne redusere kostnaden. " Vurderinger for og i mot fortsatt deltagelse fremgår ikke av den skriftlige dokumentasjon som har vært tilgjengelig. Slik en da også leser saken og kommunestyrets vedtak, er det kun fattet Felles ec-post: nostå-.i^ornsel,.nc - Hiemmeside: u7v,w.komsek.no

4 KomSek Trøndelag IKS Side 2 av 2 vedtak om at det skal settes i gang en prosess med det siktemål å ettrede alternative løsninger og kostnader. En har således vanskelig for å lese ut av vedtaket at kommunestyret faktisk har fattet et gyldig vedtak om uttreden fra selskapet. Kontrollutvalgets rolle og oppgaver er i stor grad regulert i lov og forskrift, og i hovedsak motivert ut fra hensynet til publikums tillit til den kommunale forvaltning. Kontrollutvalgets rolle er således av sentral betydning for det lokale demokrati. KomSek Trøndelag IKS har derfor til en hver tid fokus på kontrollutvalgenes reelle behov for sekretærhjelp, og forutsetter at kontrollutvalget blir trukket inn i arbeidet ifm. utredning av alternative løsninger. Det vises også til at kontrollutvalget selv skal utarbeide forslag til budsjett for sin virksomhet, jf. forskriftene 18. En har imidlertid forståelse og respekt for den enkeltes ønske om oppnå best mulige vilkår. Samtidig må en gjøre oppmerksom på at KomSek Trøndelag IKS er et interkommunalt selskap som er tuftet på tanken om en for alle - alle for en, og at kostnadene p.t. blir fordelt etter folketall. En ber derfor om forståelse for at prisreduksjon, alternative servicegrader og prisningsmodeller må uttredes og behandles i selskapets styrende organer, og en regner med at Overhalla kommune ikke vil fatte vedtak om uttreden av selskapet eller inngå noen bindende avtale før en har hatt rimelig tid til dette. Ekstraordinære representantskapsmøter medfører store ekstrakostnader, både for selskapet og for deltagerkommunene for øvrig. En ville derfor sett det som naturlig at et eventuelt ønske om alternative servicegrader og prisningsmodeller var blitt innmeldt som sak til det nettopp avholdte representantskapsmøtet. Dette også med respekt overfor de øvrige eierne av selskapet. En forutsetter at brevet blir lagt frem for kommunestyret i førstkommende møte. Med hilsen Liv Tronstad Kontrollsjef e-post: liv.tronstad.c komsek.no Dir.tlf: / Kopi: Kommunestyret Kontrollutvalgets leder Rådmann Styreleder Representantskapets ordfører

5 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Oppsigelse av deltakelse i KomSek Trøndelag IKS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 59/ Overhalla kommunestyre 56/ Rådmannens innstilling Overhalla kommune sier nå opp sin deltakelse i KomSek Trøndelag IKS. Med ett års frist for å varsle uttreden får oppsigelsen dermed virkning fra den 15. september I oppsigelsesperioden vil kommunen gjennomføre en prosess med innhenting av tilbud på sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget i h.h.t. gjeldende regelverk. Komsek Trøndelag IKS gis også mulighet for å komme med slikt tilbud. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Oppsigelse av deltakelse i KomSek Trøndelag IKS I Oppsigelse av deltakelse i KomSek Trøndelag IKS I Plansje - Ku's plass og funksjon i kommunal styringsmodell KomSek Trøndelag IKS KomSek Trøndelag IKS Økonomisjefen Vedlegg 1 Oppsigelse av deltakelse i KomSek Trøndelag IKS 2 Oppsigelse av deltakelse i KomSek Trøndelag IKS 3 Plansje - Ku's plass og funksjon i kommunal styringsmodell Saksopplysninger Innledning: I Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) fremgår det av kapittel 12 at det er kommunestyret som har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltningen. Kommunestyret velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den forvaltning på sine vegne. Uavhengigheten til medlemmene er vektlag. Utvalgets medlemmer kan ikke være kommunalt ansatt eller ha andre politiske verv i formannskap, nemnder og utvalg med beslutningsmyndighet. Kommunestyret kan når som helst foreta nytt valg av utvalgets medlemmer. Kommunestyret skal sørge for sekretærbistand til kontrollutvalget. I Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner har departementet gitt nærmere bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver og saksbehandling mv. I forskriftens 20 Sekretariat fremgår kravet til sekretariatets uavhengighet. Sekretariatsfunksjonen kan ikke legges til kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. Det vil si at en ikke kan benytte seg av en som er ansatt i Overhalla kommune. Den som utfører revisjonsoppgaver for den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen kan ikke utøve sekretariatsfunksjoner for kontrollutvalget. Før KomSek overtok, var det kommunens revisor som hadde funksjonen. Den muligheten ble sperret ved lovendringen. Den som utfører sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget er direkte underordnet kontrollutvalget og skal følge de retningslinjer og pålegg som utvalget gir. Administrasjonssjefen har innenfor kontrollutvalgets myndighetsområde ikke instruksjons- eller avgjøringsmyndighet overfor sekretariatet. KomSek Trøndelag IKS Pr d.d. er det KomSek Trøndelag IKS som ivaretar kommunens sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget. KomSek Trøndelag IKS, som ble stiftet 1. juni 2004, overtok fra årsskifte 2005 sekretariatsfunksjonen for blant annet Overhalla kommune. Hovedkontoret er lagt til Steinkjer. KomSek Trøndelag IKS eies pr d.d av: Nord- Trøndelag fylkesko. Lierne kommune Namdalseid kommune Flatanger kommune Leka kommune Namsos kommune Fosnes kommune Levanger kommune Namsskogan kommune Frosta kommune Meråker kommune Nærøy kommune Grong kommune Snåsa kommune Overhalla kommune

7 Høylandet kommune Steinkjer kommune Røyrvik kommune Inderøy kommune Stjørdal kommune Verran kommune Verdal kommune Deltakerkommunen betaler i forhold til en fordelingsnøkkel. Overhalla har i perioden betalt følgende pr. år. I tillegg viser oversikt over hvor mange møter som er avhold pr. år Budsjett 2008 Betalig pr år , , , ,- Antall møter i kontrollutvalget Økonomiplan I forbindelse med behandling av Økonomiplanen for ble det totalt for kommunen vedtatt, i hht. til innstilling fra rådmannen, en innsparing på kr 4,2 millioner. I tillegg ble det vedtatt ytterligere innsparinger som det må utredes konkrete tiltak for å oppnå. Et av punktene under administrasjonens forslag var å se på muligheten for en annen ordning for sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget enn dagens. Alternativt at eksiterende ordning kunne se på mulighetene for en mer effektiv drift. En hadde hentet inne tall fra Vikna kommunen som er en sammenlignbar kommune med Overhalla. Vikna kommune er tilsluttet en privat ordning, og hadde i 2007 en kostnad på kr ,-. Med utgangpunkt i dette hadde administrasjonen beregnet en innsparing mulighet på kr ,-. I selskapsavtale for KomSek Trøndelag IKS 22 fremgår det at Den enkelte deltaker kan ensidig si opp sin deltakelse. Oppsigelsen må varsles av deltakeren minimum ett år før uttredelse. Tidligst uttredelse er 3 år etter inngåelse av avtalen. Ut fra selskapsavtalens bestemmelser ble det med hjemmel i kommunestyrets vedtak oversendt en formell oppsigelse av deltakelsen i KomSek Trøndelag IKS den 26. juni Uttredelsestidspunktet ble satt til den 30. juni Årsaken til den raske oppsigelsen var for å kunne få en størst mulig effekt av en eventuell besparelse i I ettertid har Overhalla kommune v/ Ordføreren mottatt et brev (vedlagt) fra KomSek Trøndelag IKS hvor Kontrollsjef Liv Tronstad har noen bemerkninger til en evt. uttredelse. Videre blir det av kontrollsjefen sådd tvil om gyldigheten av oppsigelsen i vedtaket. Vedtaket blir av henne forstått slik at en skal igangsette en prosses med siktemål utrede alternative løsninger og kostnader. I tillegg hadde rådmannen, ordfører, leder i kontrollutvalget, Liv Trondstad (kontrollsjef KomSek)og Gunnhild Berg (Kontrollsekretær KomSek) den 13. august d.å. Vurdering Med utgangspunkt i mottatt brev og møte med KomSek Trøndelag IKS har ordfører besluttet å legge fram en egen sak for oppsigelsen av ordningen. Rådmannen mener fortsatt at en bør utrede en alternativ ordning for sekretariatsfunksjonen med sikte på å få redusert kostnadene. En er svært fornøyd med dagens ordning, men på grunn av kommunens økonomiske situasjon vil det være riktig å utrede alternativer. Det er derfor riktig som Kontrollsjef Liv Tronstad er inne på i sitt brev til Ordføreren at en skal foreta en utredning. Men for å kunne få raskest mulig effekt av

8 en eventuell endring, vil det være viktig at en får sakt opp avtalen da dette minimum skal varsles ett år før uttredelse. Det vil bli lagt opp til en åpen prosses hvor en vil ta hensyn til kontrollutvalgets behov og krav til sekretariatshjelp. En vil naturligvis også vektlegge kvalitet på tjenesten. Miljømessig vurdering Ingen.

9 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen KomSek Trøndelag IKS Fylkets Hus 7735 Steinkjer Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2008/ Liv Tronstad Roger Hasselvold Oppsigelse av deltakelse i KomSek Trøndelag IKS Vi vil med dette varsle vår oppsigelse i avtale med KomSek Trøndelag IKS. Uttredelsestidspunktet ønsker vi skal være om et år, det vil si den 30. juni Når det gjelder oppsigelsen har den sin bakgrunn i kommunestyrets behandling av økonomiplan for hvor det ble vedtatt en innsparing av sekretær hjelp til kontrollutvalget med kr ,-. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 55/08 punkt 1. Vi vil videre innhente tilbud på alternative løsninger. I den forbindelse håper vi også at KomSek Trøndelag IKS kan komme med et tilbud. Vår ref. 2008/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Roger Hasselvold Økonomisjef Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget Bank: Overhalla Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no

10 om5o K ro fela -sekretariat for koptrollutval'epe 0 9 JULI 2008 Orgnr Fylkets Hus 7735 Steinkjer Tif wwww. komsek. no Overhalla kommune v/ordfører 7863 OVERHALLA Deres ref.: Vår ref : Arkiv: Dato: Saksbehandler: 2008/ Drift Liv Tronstad OPPSIGELSE AV DELTAKELSE I KOMSEK TRØNDELAG IKS Viser til brev av fra Overhalla kommune v/økonomisjefen vedrørende oppsigelse av deltagelse i KomSek Trøndelag IKS. KomSek Trøndelag IKS ble stiftet i 2004 av 21 kommuner og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Formålet med selskapet er å utføre den lovpålagte sekretariatsfunksjonen til deltagernes kontrollutvalg - iht. kompetansekravet i lov og forskrift. Ved deltagelse i et interkommunalt selskap har kommunen beholdt kompetanse i egen regi. Dette innebærer også at kommunen så langt mulig har beholdt kontroll med kostnadsutviklingen i tjenesteproduksjonen. Ved vurderingene knyttet til fortsatt deltagelse vil en også måtte veie kortsiktig besparelse opp mot sannsynlig utvikling i et eventuelt privat marked for den aktuelle tjeneste. En tillater seg også å påpeke at det påløper kostnader ifm. en privatisering som utredningskostnader, anbudskostnader og oppfølgingskostnader i etterkant av anskaffelsen. Selskapet har et kontinuerlig fokus på å effektivisere driften og har siden stiftelsen allerede hentet ut betydelige effektiviseringsgevinster, både i form av lavere kostnader ut til deltagerne og i form av en oppbygging av fri egenkapital. Tjenestenes reelle innhold og kvalitet vil imidlertid over tid være de faktorer som i første rekke bestemmer kostnadene ut til kundene. En viser eksempelvis bl.a. til selskapskontroll (eierskapskontroll) og til foredragsserien som ble holdt for kontrollutvalgene etter kommunestyrevalget sist høst. Dette er tjenester det normalt ville ha blitt fakturert for særskilt, men som er dekket inn i kommunens årlige refusjonsbeløp til selskapet. I økonomiplan for Overhalla kommune for (kommunestyre sak 55/08) fremgår bl.a. "Ved at en velger en annen ordning en den har pr. d. d, evt. at eksisterende ordning ser på muligheten for mer effektiv drift, ser en muligheter for å kunne redusere kostnaden. " Vurderinger for og i mot fortsatt deltagelse fremgår ikke av den skriftlige dokumentasjon som har vært tilgjengelig. Slik en da også leser saken og kommunestyrets vedtak, er det kun fattet Felles ec-post: nostå-.i^ornsel,.nc - Hiemmeside: u7v,w.komsek.no

11 KomSek Trøndelag IKS Side 2 av 2 vedtak om at det skal settes i gang en prosess med det siktemål å ettrede alternative løsninger og kostnader. En har således vanskelig for å lese ut av vedtaket at kommunestyret faktisk har fattet et gyldig vedtak om uttreden fra selskapet. Kontrollutvalgets rolle og oppgaver er i stor grad regulert i lov og forskrift, og i hovedsak motivert ut fra hensynet til publikums tillit til den kommunale forvaltning. Kontrollutvalgets rolle er således av sentral betydning for det lokale demokrati. KomSek Trøndelag IKS har derfor til en hver tid fokus på kontrollutvalgenes reelle behov for sekretærhjelp, og forutsetter at kontrollutvalget blir trukket inn i arbeidet ifm. utredning av alternative løsninger. Det vises også til at kontrollutvalget selv skal utarbeide forslag til budsjett for sin virksomhet, jf. forskriftene 18. En har imidlertid forståelse og respekt for den enkeltes ønske om oppnå best mulige vilkår. Samtidig må en gjøre oppmerksom på at KomSek Trøndelag IKS er et interkommunalt selskap som er tuftet på tanken om en for alle - alle for en, og at kostnadene p.t. blir fordelt etter folketall. En ber derfor om forståelse for at prisreduksjon, alternative servicegrader og prisningsmodeller må uttredes og behandles i selskapets styrende organer, og en regner med at Overhalla kommune ikke vil fatte vedtak om uttreden av selskapet eller inngå noen bindende avtale før en har hatt rimelig tid til dette. Ekstraordinære representantskapsmøter medfører store ekstrakostnader, både for selskapet og for deltagerkommunene for øvrig. En ville derfor sett det som naturlig at et eventuelt ønske om alternative servicegrader og prisningsmodeller var blitt innmeldt som sak til det nettopp avholdte representantskapsmøtet. Dette også med respekt overfor de øvrige eierne av selskapet. En forutsetter at brevet blir lagt frem for kommunestyret i førstkommende møte. Med hilsen Liv Tronstad Kontrollsjef e-post: liv.tronstad.c komsek.no Dir.tlf: / Kopi: Kommunestyret Kontrollutvalgets leder Rådmann Styreleder Representantskapets ordfører

12 Kommunestyret ) ^ r ^--J` '.I'olhLLuPalt I. ^ % li:gtponrring Tjenester Planlegging Myndighetsutovelse Intern kontroll

13 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekt Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 57/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekt Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta eventuelle rulleringer og endringer av planen innenfor planperioden. 3. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i prioritert rekkefølge. 1. Innkjøp rutiner og praksis følge byggeprosjekt 2. Miljø/landbruk 3. Pleie og omsorg Ressursbruk hjemmetjenester 4. Vedlikehold kommunal eiendom 5. Økonomistyring

14 Vedlegg 1 Saksprotokoll: Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekt Oversendelse av forslag til plan for forvaltningsrevisjon Saksopplysninger I tråd med krav i kl. 77 og forskrift om kontrollutvalg i kommune og fylkeskommuner 10, er det på bakgrunn av en overordnet analyse utarbeidet forslag til plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekt KomRev Trøndelag IKS har foretatt en vurdering av hva som er risikoområder i kommunen. Kontrollutvalget ble bedt om å komme med innspill til prosjekter, i tillegg har en gjennomført en samtale med rådmannen. Kontrollutvalget har foretatt en prioritering av prosjektene gjennom sitt innstillingsvedtak til kommunestyret: Nr.: Prosjekt: 1. Innkjøp rutiner og praksis følge byggeprosjekt 2. Miljø/landbruk 3. Pleie og omsorg Ressursbruk, hjemmetjenester 4. Vedlikehold kommunal eiendom 5. Økonomistyring Det vises for øvrig til vedlagte saksprotokoll, sak nr. 15/08, behandlet av kontrollutvalget den samt planforslag. Miljømessig vurdering Ingen.

15 OVERHALLA KOMMUNE +++ Kontrollutvalget ^omsek lrøqdela^ IK^ s '^rzt^ia^ for kn^roil^valø^e ^ SAKSPROTOKOLL SAK 015/08 PLAN FOR GJENNOMFORING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Saksgang Motedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv K.0 troutv t Gunnhild Berg 015!08 Overhalla 08 Kommunestyret Behandline Forslag i møtet: 1. Kommunestyret vedtar "Planfor gjennosa faring av forvaltningsrevisjonsproslekt Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta eventuelle rulleringer og endringer av planen innenfor planperi oden. 3. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i prioritert rekkefølge. 1. Innkjøp - rutiner og praksis - følge byggeprosjekt 2. Miljø / landbruk 3. Pleie og omsorg. Ressursbruk. Hjemmetjenester 4. Vedlikehold kommunal eiendom 5. Økonomistyring Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: 1. Kommunestyret vedtar "Plan for gjennom føring av forvaltningsrevisjonsprosjekt " 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta eventuelle rulleringer og endringer av planen innenfor planperioden 3. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i prioritert rekkefølge. 1. Innkjøp - rutiner og praksis - følge byggeprosjekt 2. Miljø / landbruk 3. Pleie og omsorg. Ressursbruk. Hjemmetjenester 4. Vedlikehold kommunal eiendom 5. Økonomistyring

16 Saksbehandlers forslag til innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret vedtar "Planfor gjennomføring av forvaltn ingsrevisjonsprosjekt " 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta eventuelle rulleringer og endringer av planen innenfor planperioden Vedlegg Plan for gjennom føring av forvaltningsrevisjonsprosjekt Trøndelag IKS utarbeidet av KomRev Ikke trykte vedlegg 1. Kontrollutvalgets sak 018/07 2- Forskrift om kontrollutvalg 3. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4. Kommuneloven Saksopplysninger Kontrollutvalgsforskriftens 9 og 10 inneholder bl.a. følgende bestemmelser om forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget skal påse at kommunens gjenstand for forvaltningsrevisjon. eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller, fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Krav om utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon er hjemlet i kl. 77, og fremkommer i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10, hvor det heter: "Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter" Ved behandlingen av sak Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon gjorde kontrollutvalget slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget ber revisor igangsette arbeidet med overordnet analyse og utarbeide utkast til plan for forvaltningsrevisjon for perioden

17 2. Forslaget til plan legges framfor behandling i kontrollutvalget i løpet av 1. halvår 2008" Overordnet analyse er nå gjennomført i Overhalla kommune, og det er på bakgrunn av analysen utarbeidet forslag til plan for gjennomføring av forvaltni.ngsrevisjonsprosjekt KomRev Trøndelag IKS har foretatt en vurdering av hva som er risikoområder i kommunen. Kommunens nøkkeltall i KOSTRA er analysert og sammenlignet med andre kommuner. Kontrollutvalget er også bedt om å komme med innspill til prosjekter, sentrale dokumenter er gjennomgått samt erfaringer fra tidligere forvaltningsrevisjonsprosjekt ligger til grunn for prosjektanbefalingene. I tillegg er det gjennomført samtale med rådmannen. Den tid KomRev Trøndelag IKS har avsatt som disponibel til forvaltningsrevisjon i Overhalla kommune er på 215 timer pr. år. Avhengig av omfanget på prosjektene, innebærer dette normalt 2-3 prosjekter i planperioden. I tillegg til plan for forvaltningsrevisjon kan også plan for selskapskontroll ha innvirkning på den totale tildelte tidsressurs dersom det blir aktuelt med forvaltningsrevisjon i et kommunalt eid selskap. De foreslåtte prosjektene er liste opp i uprioritert rekkefølge. Kontrollutvalget foretar en prioritering av prosjektene gjennom sitt innstillingsvedtak til kommunestyret, Da det er kommunestyret som foretar utvelgelse og den endelige prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt i perioden, legges saken frem for kontrollutvalget til drøfting og forslag til prioritering av prosjekt for gjennomføring i perioden , Planen inneholder 5 foreslåtte prosjekter utvalgt etter vesentlighet og risiko, Nr Prosjekt Pleie og omsorg. Ressursbruk. Hjemmetjenester Miljø / landbruk Økonomistyring øp - rutiner o praksis - føle byg e rosjekt Vedlikehold kommunal eiendom - Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner sier dette i 7 som omhandler forvaltningsrevisjonens innhold: "Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a. forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b. forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c. regelverket etterleves, d. forvaltningens styringsverktøy, og virkemidler er hensiktsmessige, e. beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav f resultatene i jenesteproduksjonet er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd,

18 Gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området, og det skal etableres revisjonskriterie r for det enkelte prosjekt. " I departementets merknader til bestemmelsen fremgår det bl.a:... Det sentrale er vurderinger av om resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjon er i denne forstand resultatorientert. Forvaltningsrevisjon er dermed ikke begrenset til undersøkelser av økonomiforvaltningen. Et forvaltningsrevisjonsp-osjekt kan dreie seg om hvorvidt den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser om vedtak, men perspektivet er langt videre enn dette. Bokstavene a til f inneholder en oppregning av elementer som vil kunne være tema i et forvaltningsrevisjonsprosjekt. Oppregningen er ikke uttømmende. Hvilke elementer som inngår i et forvaltningsrevisjonsprosjekt vil avhenge av formål og problemstilling for det konkrete prosjektet. Annet ledd fastslår at forvaltningsrevisjon og rapportering av forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området, samt at det skal utarbeides revisjonskriterier for det enkelte forvalnningsrevisjonsprosjekt. Forvaltningsrevisjon er et selvstendig fagområde. Ved gjennomføring av systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og/eller virkninger utfra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger, skal det etableres/utledes revisjonskriterier. Revisjonskriterier er normer og/eller standarder som forvaltningsrevisjonsobjektet skal vurderes/revideres i forhold til. Revisjonskriteriene skal brukes som grunnlag for å vurdere om forvaltningens økonomi. produktivitet, måloppnåelse og/eller virkninger er i samsvar med kommunestyrets/,fylkestingets vedtak og forutsetninger og/eller det regelverk som gjelder på området. " Vurdering Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekt for perioden er utarbeidet i tråd med tidligere fattet vedtak i kontrollutvalget samt de bestemmelser som følger av forskrift. Kontrollutvalget har gjennom den fremlagte plan et grunnlag for å foreslå aktuelle prosjekter og rekkefølgen av disse overfor kommunestyret. I tillegg vil revisjonen være tilstede på møtet for å gi supplerende og utfyllende opplysninger. Det bør imidlertid tas høyde for at det vil kunne oppstå et endret behov for forvaltningsrevisjon. Kommunestyret anbefales derfor å gi endrings- og omprioriteringsmyndighet til kontrollutvalget. Grong Gunnhild Berg Kontrollsekretær

19 Kontrollutvalget i Overhalla kommune v/komsek Trøndelag IKS Trøndelag IKS 7870 GRONG Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: TR 08/ Oversendelse av forslag til plan for forvaltningsrevisjon 2007 KoniRev Trøndelag IKS har nå avsluttet arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon. Forslaget oversendes herved. 0 Med vennlig hilsen Tone Røttesmo Oppdragsansvarlig revisor KomRev Trondelag IKS Avdeling Grong Postboks GRONG Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: MVA e-post: postis krt.no Hovedkontor: Steinkjer

20 0 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 200^ - 2(}1 1 - OVERHALLA KOMMUNE

21 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon Hvordan analysen er utfart - identifisering av risikoområder Eksempler på risiki Identifisering av risikoområder Kriterier for valg av prosjekt Risikoområder i Overhalla kommune - forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt Pleie og omsorg. Ressursbruk. Hjemmetjenester Miljø/landbruk Økonomistyring Innkjøp- nytiner og praksis - følge byggeprosjekt Vedlikehold kommunal eiendom...7

22 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OVERHALLA KOMMUNE 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er et viktig verktøy for å føre tilsyn og kontroll med kommunens forvaltning og de resultater som oppnås. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjon blir satt i gang for å redusere risiko for avvik, peke på utfordringer og eventuelt gi forslag til forbedringer på utvalgte områder. Vår ambisjon er å levere prosjekter som har nytteverdi for politikerne, administrasjonen og innbyggerne. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon Ifølge forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10, skal det minst en gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeides en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. KomRev Trøndelag IKS har gjennomført en overordnet analyse av Overhalla kommunes virksomhet og presenterer på bakgrunn av denne forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Plan for forvaltningsrevisjon skal vedtas av kommunestyret. Ifølge forskriften kan kommunestyret delegere til kontrollutvalget å gjennomføre endringer i planen i løpet av planperioden, dvs. endre prioriteringsrekkefølge eller foreslå nye prosjekt. Vi anbefaler at kontrollutvalget blir delegert slik myndighet. I forbindelse med opprettelsen av KomRev Trøndelag IKS ble det utredet hva begrepet minimumsrevisjon skulle omfatte. Dette innebærer at det ble laget et anslag på antall timer revisjon inkl. forvaltningsrevisjon per kommune per år. For Overhalla kommune er det lagt opp til et estimat på 215 timer til forvaltningsrevisjon per år. Avhengig av omfanget på prosjektene, innebærer dette normalt 2-3 prosjekt i fireårsperioden. Det betyr at man innenfor planperioden ikke nødvendigvis vil gjennomføre alle prosjektene som er foreslått i avsnitt 4 i planen. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i selskaper hvor kommunen har eierinteresser blir ikke omtalt i denne rapporten, men omtales i en egen plan for selskapskontroll utarbeidet av KomSek Trøndelag IKS. 3 Hvordan analysen er utført - identifisering av risikoområder Plan for forvaltningsrevisjon bygger på en overordnet analyse av kommunens virksomhet, ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Selve begrepet overordnet analyse indikerer at analysen tar utgangpunkt i kommunens virksomhet på et overordnet plan. Hensikten er å identifisere områder der det er risiko for vesentlige avvik når det gjelder måloppnåelse, produktivitet, økonomi og regelverk. KOxREV TRØNDELAG EKS 2

23 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OVERHALLA KOMMUNE 3.1 Eksempler på risiki Eksempler på risiki kan være: Risiko for at kvaliteten på en tjeneste ikke er god nok Risiko for at kommunen ikke tilfredsstiller lovpålagte krav Risiko for at ressursene ikke utnyttes godt Risiko for at kommunen ikke oppfyller mål fastsatt av kommunestyret Risiko for at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende 3.2 Identifisering av risikoområder Identifisering og utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekt er viktig slik at ressursene settes inn på de riktige områdene, og kommunen får prosjekt med høy nytteverdi. For å identifisere risikoområder har vi gått fram på følgende måte: Kontrollutvalget er bedt om å komme med innspill til prosjekt/områder vi bør se nærmere på. Vi har analysert kommunens nøkkeltall i KOSTRA-databasen og sammenliknet disse med nøkkeltall for andre kommuner, samt utvikling over tid. Vesenlige avvik i forhold til sammenliknbare kommuner eller store svingninger over tid, er faktorer vi tar hensyn til når vi anbefaler områder for nærmere revisjon. Sentrale kommunale dokumenter (økonomiplan, budsjett, årsmeldinger, saker til kommunestyret) er gjennomgått. Vi har gjennomført samtale med rådmannen om hvilke utfordringer og mulige risiki kommunens virksomhet står overfor. Samtidig er rådmannen gitt anledning til å komme med innspill til konkrete prosjekt. Erfaringer fra tidligere forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon ligger også til grunn for våre prosjektanbefalinger Kriterier for valg av prosjekt Følgende kriterier er lagt til grunn for foreslåtte prosjekt: Der det er størst risiko for at kommunen ikke fungerer "optimalt" i forhold til måloppnåelse, produktivitet, økonomi, regelverk osv. Forhold av stor konsekvens og sannsynlighet (økonomisk, samfunnsmessig, menneskelig, miljømessig osv.). Tiltak som begrenser risikoen (f.eks. der fylkesmannen har tilsyn eller at kommunen selv har gode interne kontrollrutiner). Ved en konkret utvelgelse av prosjekt har vi vurdert nytteverdien i forhold til forventet ressursbruk ved å gjennomføre prosjektet. Der vi har funnet flere likhetstrekk mellom flere kommuner vi reviderer, er de foreslått likelydende prosjekt/tema. M K~EvTRØNDELAG IKS 3

24 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OVERHALLA KOMMUNE 4 Risikoområder i Overhalla kommune - forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt Vi gir i dette avsnittet en begrunnelse for foreslåtte prosjekt. Det er opp til kontrollutvalget å prioritere rekkefølgen på prosjektene. Vi gjør oppmerksom på at kontrollutvalget og kommunestyret står fritt til velge prosjekt som ikke er listet opp i denne planen. De foreslåtte problemstillingene under hvert tema er forslag til prosjektet. mulige vinklinger av 4.1 Pleie og omsorg. Ressursbruk. Hjemmetjenester 0 Pleie og omrosgstjenester dekningsgrad og utgifter. Beboere på institusjon eller mottakere av kjernetjenester pr innb. 80 år 2007 a Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen ^> ^- J\^^p^^^^^9 ^ry Figuren overfor viser beboere på institusjon og mottakere av hjemmetjenester av innbyggere over 80 år (søyle - måles opp mot venstre akse). Vi ser at dekningsgraden av pleie- og omsorgstjenester til de over 80 år for Overhalla er høyere enn gjennomsnittet for Nord- Trøndelag, landet, og kommunegruppe 2. 1 Linjen, som måles opp mot høyre akse, viser at korrigerte brutto driftutgifter per mottaker av pleie- og omsorgstjenester for Overhalla ligger noe under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag, i SSB har inndelt landets kommuner i ulike grupper, og kommunegruppe 2 er sammenlikningsgruppen til Overhalla. Frosta og Verran tilhører også denne gruppen. Kommunegruppe 2 er totalt 66 små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. KOMREv TRØNDELAG IKS 4

25 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OVERHALLA KOMMUNE landet og kommunegruppe 2. Netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorgformål ligger imidlertid omtrent på gjennomsnitter for fylket og landet, men er noe lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 2. Helse og sosialtjenesten ble omorganisert i Hjemmetjenesten og Overhalla sykehjem har ansvar for pleie- og omsorgstjenenesten. Kommunestyret har innsett at uønsket deltid er et en utfordring, og har i vedtak fra februar 2008 bestemt at tiltak for å endre dette skal søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplaner Et forvaltningsrevisjonsprosjekt som omhandler organisering og ressursbruk i pleie og omsorg kan være aktuelt. Aktuelle problemstillinger kan være: o Er det god styring av ressursbruken i pleie og omsorg? o Har pleie og omsorg hensiktsmessig organisering av arbeidsoppgaver som gir gode betingelser for å styre ressursbruken? o Er det tilfredsstillende økonomistyring? o Hvordan foregår tildeling av pleie- og omsorgstjenester? Forhold mellom hjemmehjelplhjemmesykepleie og institusjonsplass. Hvilke kriterier legges til grunn? Følges disse? o Hvordan er kommunestyrets vedtak om reduksjon i uønsket deltid fulgt opp I* 4.2 Miljø/landbruk Felles Miljø- og Landbruksforvaltning for kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla ble etablert fra Kommunene har overført alt ansvar og alle oppgaver innenfor jord- og skogbruk, naturforvaltning, vilt- og fiskeforvaltning, miljøvern, motorferdsel i utmark og friluftsliv til et eget styre med 2 politikere fra hver kommune. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt kan bl.a. se på om forutsetningene for samarbeidet er innfridd. Videre kan det være aktuelt å se på rapporteringsrutiner overfor kommunene og arbeidet med saker som gjelder Overhalla kommune. Klarer et regionalt kontor, som skal håndtere saker etter særlover og der deltakerkommunene kan ha ulike forutsetninger, å få fram Overhallas prioriteringer i sitt arbeid. Lages det felles aktivitetsplaner for regionen, og hva er erfaringene med dette. fs Aktuelle problemstillinger kan være: o Er selskapets rapportering til kommunen tilfredsstillende o Hvordan klarer selskapet å ivareta Overhalla kommunes utfordringer i sine beslutninger o Har tilgjengelighet og brukervennlighet for tjenestene endret seg siden oppstart 4.3 Økonomistyring Budsjettprosessen er tradisjonelt sett en sentral og viktig aktivitet. I budsjettet blir midler fordelt mellom de ulike rammeområdene og de økonomiske målsettingene for driften satt. Av forslaget til økonomiplanen fremgår det at det finnes en god del usikre faktorer som kan KOMREVTRØNOELAGIKS 5

26 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OVERHALLA KO MMUNE påvirke kommunens økonomi også i årene fremover. Sett i sammenheng med at Økonomien er stram og at netto driftsresultat de siste årene viser at kommunen har et for høyt driftsnivå, er det knyttet en ikke ubetydelig risiko til om budsjettprosessen setter de riktige operative mål for administrasjonen. En del avvik mellom budsjett og regnskap bygger også opp under dette. Av regnskapet for 2007 ser vi at rammeområdene 1.2 oppvekst viser en overskridelse i nettoutgift på kr ,-, rammeområde 1.3 helselsosial gir en tilsvarende overskridelse på kr ,-, mens rammeområdet teknisk viser en innsparing på kr ,-. Administrasjonen skal rapportere jevnlig til politisk nivå. Rapporteringen er en forutsetning for at administrasjonen kan synliggjøre ressursbruk slik at politikerne i neste omgang kan justere budsjettet/ styre på annen måte. For alle styringsformål er det viktig at rapporteringen inneholder riktig informasjon til riktig tid. En gjennomgang vil kunne belyse dette forholdet nærmere. Kommunen er også i gang med en innføring av balansert målstyring. Det kan således være aktuelt å se hvordan økonomistyringen bygges inn i dette. 0 Aktuelle problemstillinger kan være: o Vurdere budsjett for kommunen med tanke på realismen i budsjettet. o Vurdere den budsjettoppfølgingen som skjer i løpet av året. Er rapportene fullstendige og avlegges de til rett tid? o En viktig forutsetning for god økonomistyring er god økonomisk kompetanse. Enhetslederne har i dag resultatansvar for sine enheter. Hvordan legges det til rette for tilstrekkelig Økonomisk kompetanse på enhetsnivå? Oppleves kommunens regnskapsprogram som et godt verktøy å styre etter? 4.4 Innkjøp- rutiner og praksis - følge byggeprosjekt kjøpte Overhalla kommune varer og tjenester for omtrent 47 millioner kroner. o Investeringer i anleggsmidler var 7 millioner i Ny lov om offentlige anskaffelser trådde i kraft fra Innkjøpsområdet har generell høy Økonomisk risiko for kommunesektoren. De Økonomiske konsekvensene ved å bryte regleverket kan bli store (den positive kontraktsinteressen). Samtidig er det knyttet økonomisk risiko til at innkjøp ikke blir foretatt på mest kostnadseffektiv måte. Ifølge Fornyings- og administrasjonsdepartementet er en hyppig årsak til brudd på anskaffelsesregelverket mangel på kunnskap. Kommunen står overfor flere store investeringsprosjekter framover, blant annet i skole og barnehage. Det kan være aktuelt å følge et byggeprosjekt. I et slikt prosjekt kan vi undersøke om kommunen har etablert rutiner for løpende å kunne forebygge, fange opp og rapportere budsjettoverskridelser under bygging. Vi ser det som en fordel at vi følger et byggeprosjekt fra start til slutt, og ikke bare evaluerer i ettertid. KOMREV TRØNDELAG IKS 6

27 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OVERHAI I A KOMMUNE Eksempler på ulike vinklinger/problemstillinger: o Gjennomgang av planleggingsprosessen o Tilfredsstiller en utvalgt anbudsprosess kravene i lov og forskrift? o Har kommunen etablerte rutiner for å forebygge, fange opp og rapportere budsjettoverskridelser under bygging? o Har kommunen rutiner som beskriver hvordan uforutsette hendelser/endringsbehov i prosjektperioden skal håndteres o Foretas innkjøp i tråd med innkjøpsreglementet og lov om offentlige anskaffelser? 4.5 Vedlikehold kommunal eiendom Vedlikehold av kommunale bygg er en utfordring for mange kommuner. Kommunen har en stor bygningsmasse, og i økonomiplanen vises til en felles vedlikeholdsplan for kommunen. I Overhalla er det eksempel på at skoleelever har vært med å male skolen sin, det fortelles i årsmeldingen om elevgarderober i elendig forfatning. Er grunnlaget for å prioritere godt nok, og klarer kommunen å følge vedtatte planer,. o Har Overhalla kommune gode systemer og rutiner for planmessig vedlikehold? o Er politikernes beslutningsgrunnlag i forbindelse med eiendomsforvaltningen tilstrekkelig? #0 KOMREV TRØNDELAG IKS 7

28 PLAN FORVALTNINGSREVISJON OVERHALLA KOMMUI* Pleie og omsorg Miljø/Landbruk økonomistyring Jctueftz probhwnsdbblyorflnnfalmvinlådr o Er det god styring av ressursbruken i pleie og omsorg? o Har pleie og omsorg hensiktsmessig organisering av arbeidsoppgaver som gir gode betingelser for å styre ressursbruken? o Er det tilfredsstillende økonomistyring? o Hvordan foregår tildeling av pleie- og omsorgstjenester? Forhold mellom hjemmehjelp/hjemmesykepleie og institusjonsplass. Hvilke kriterier legges til grunn? Følges disse? o Hvordan er kommunestyrets vedtak om reduksjon i uønsket deltid fulgt opp o Er selskapets rapportering til kommunen tilfredsstillende o Hvordan klarer selskapet å ivareta Overhalla kommunes utfordringer i sine beslutninger o Har tilgjengelighet og brukervennlighet for tjenestene endret seg siden oppstart o Vurdere budsjett for kommunen med tanke på realismen i budsjettet. o Vurdere den budsjettoppfølgingen som skjer i løpet av året. Er rapportene fullstendige og avlegges de til rett tid? o En viktig forutsetning for god økonomistyring er god økonomisk kompetanse. Enhetslederne har i dag resultatansvar for sine enheter. Hvordan legges det til rette for tilstrekkelig økonomisk kompetanse på enhetsnivå? Oppleves kommunens regnskapsprogram som et godt verktøy å styre etter? Innkjøp - rutiner og praksis - følge et byggeprosjekt Gjennomgang av planleggingsprosessen Tilfredsstiller en utvalgt anbudsprosess kravene i lov og forskrift? Har kommunen etablerte rutiner for å forebygge, fange budsjettoverskridelser under bygging? opp og rapportere Har kommunen rutiner som beskriver hvordan uforutsette hendelser/endringsbehov i i prosjektperioden skal håndteres Foretas innkjøp i tråd med innkjøpsreglementet og lov om offentlige anskaffelser? 8

29 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OVERHALLA KOMMUNE Vedlikehold av kommunal eiendom o Har Overhalla kommune gode systemer og rutiner for planmessig vedlikehold? o Er politikernes beslutningsgrunnlag i forbindelse med eiendomsforvaltningen tilstrekkelig? a' 0 9

30 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om finansiering av belysning til trim- rekreasjon- og skiløype på Øysletta. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 60/ Overhalla kommunestyre 58/ Rådmannens innstilling 1. Søknad om kr i støtte til gatelys i forbindelse med utbygging av trim/rekreasjonog skiløype på Øysletta innvilges. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond, balansekonto Følgende budsjettjustering gjennomføres: Andre tilskudd, økes med kr Bruk av disp.fond, økes med kr Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Formannskapet fremsatte følgende forslag til vedtak: Søknad om tilskudd avslås pga. kommunens økonomisk stilling. Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Formannskapets forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

31 Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Trim/rekreasjon/skiløype på Stig Moum Øysletta I Kart over Trimløype på Øysletta scan@overhalla.kommune.no U Søknad om godkjenning av Øysletta Grendelag prosjektet Trim/rekreasjon/skiløype på Øysletta. S Søknad om finansiering av belysning til trim- rekreasjon- og skiløype på Øysletta. Kartskisse over trimløype/lysløype

32 Saksopplysninger Øysletta Grendelag ønsker å etablere ny lysløype for trim, rekreasjon og ski innenfor Øysletta sentrum. Den gamle lysløypa ligger 1,5 km vest for sentrum og en må bruke bil eller gå langs mørklagt veg eller utenom som er vanskelig på grunn av passering av to bekker. Flere av stolpene er dårlige og alle armaturer må skiftes på grunn av PCB i kondensatorene. Opprusting er derfor ikke aktuelt, de ønsker heller å etablere ny løype i sentrum. De har planlagt løype i sentrum med tilgang til eksisterende akebakke og skøytebane og belyst forbindelse mellom boligfeltene. Løypa får kort avstand til skole og barnehage. Den skal benyttes både sommer og vinter. Tiltaket er ment som trivselstiltak som skal komme hele bygda til gode. Den skal benyttes av ung og gammel, i fritid og i skoletiden. De mener tiltaket vil øke trivselen og ønsket om å bo på Øysletta. Det vil øke sikkerheten for brukerne ved at de slipper å gå på mørk trafikkert veg. For skolen og barnehagen er den viktig for å øke fysisk aktivitet og traseen kan benyttes i undervisningen hele året. Grendelaget har søkt Gjensidigefondet om støtte og har fått tildelt kr i Øvrig finansiering er egne penger og dugnad. Udekket beløp på kr søker de dekt av kommunale midler for å få ferdigstilt gatelys gjennom Moalia slik at vegen til eksisterende akebakke også blir opplyst Vurdering Ny trim og rekreasjonsløype på Øysletta er et flott tiltak for alle som ønsker å komme seg ut både vinter og sommer. Tiltaket er gjennomtenkt for å kunne benytte eksisterende aktivitetstilbud og nærheten til skole og barnehage inviterer til økt fysisk aktivitet for barn og unge. Ikke minst har det betydning i forhold til trafikksikkerheten. Man slipper å følge ungene dit de skal og en kan bevege seg på opplyste veger. Dette gjelder også voksne som ønsker å drive fysisk aktivitet. Totalt sett er det bare positive virkninger av et slikt initiativ, og det hadde derfor selvfølgelig vært positivt om kommunen kunne følge opp med midler for å dekke opp et samlet budsjett på kr Ønsker og behov for gatelys er det imidlertid flere steder i kommunen, og på grunn av svært begrensede fondsmidler og kommunens generelt anstrengte økonomi, vil det kunne stilles spørsmål ved om det er riktig å prioritere midler til dette tiltaket. Rådmannen er likevel kommet til at den betydelige egenfinansiering prosjektet har fremskaffet, og de positive virkningene det samlede prosjektet medfører, gir grunn til å bidra med kommunale midler slik at prosjektet kan realiseres fullt ut.

33 Overhalla kommune Kultur Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Tone Lian Saksframlegg Utvikling av Melamartnan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 63/ Overhalla kommunestyre 59/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune bidrar med kr ,- til utvikling av Melamartnan. Dette finansieres med kr ,- fra kulturbudsjettet og kr ,- ved bruk av disposisjonsfond. 2. Det gjøres følgende budsjettjustering: Bruk av generelt disposisjonsfond : kr ,- 3. Overhalla kommune vedtar vedlagte utviklingsbudsjett og driftsbudsjett. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

34 Vedlegg 1 Utviklings- og driftsbudsjett Saksopplysninger Melamartnan eller Overhaldens marked som det også kaltes har en 250-årig lang historie bak seg. Det eldste skriftlige beviset har vi fra 1642, men da hadde nok markedet eksistert i mange år kanskje helt fra 1500-tallet. Bøndene kom til Mælen fra de indre bygdene og bytta sine varer med ytternamdalingene. Også folk fra andre bygdelag, fra Trondheim og fra Jemtland møtte opp til Melamartnan. Følgende ble vedtatt i Overhalla kommunestyre : 1. Overhalla kommune står som eier av Melamartnan i 2008 og Det arbeides for at lag, organisasjoner og /eller bedrifter overtar ansvaret etter dette. 3. Administrasjon legger fram finansieringsplan til politisk behandling høsten og 4. oktober blir det altså Melamartna. Styringsgruppa og alle frivillige jobber for to dager fylt med historie, handel og kultur, og en overordnet tanke er at alt skal være av kvalitet. Målgruppa når det gjelder utstillere, underholdere og publikum er små og store fra hele regionen. Vi har så langt fått utstillere fra både nord og sør i fylket, fra Sør-Trøndelag samt Sverige og Danmark. Kultur og annen underholdning har vi også hentet fra både Overhalla og andre steder. Det vil bli sjonglører, rollefigurer, gamle leker osv rundt om på området. Mat og kaffeservering er planlagt til fjøset, på Melasalen, i lavvoen og ute i boder. Overhalla kommune samarbeider med lag og organisasjoner for å få til dette, og svært mange er med og gjør en dugnadsinnsats. Overskuddet fra drifta skal fordeles på de organisasjonene som har meldt seg, etter hvor mange dugnadstimer de har jobbet. I tillegg settes det av en sum til neste arrangement (Melamartnan 2010). Overhalla kommune samarbeider også med næringslivet i Overhalla og nabokommunene. Flere bedrifter har sett nytten av arrangementet, og går inn med sponsormidler. Bedrifter som selger ferdigproduserte varer (kjedebutikker etc) får ikke være utstillere, men vi har en annen del av næringslivet som får anledning til å profilere seg. Kunst og håndtverk og andre småskalaprodusenter er utstillere vi ønsker velkommen. Overhalla kommune har søkt Nord-Trøndelag fylkeskommune (regionalt utviklingsprogram) om kr ,- til utvikling av Melamartnan, og følgende vedtak er fattet der: I. Fylkesråden innvilger Overhalla kommune et tilskudd på inntil kr ,- fra statsbudsjettet kap 551 post 60 til utvikling av Melamartnan. II. Tilskuddet er et engangstilskudd, det vil ikke bli gitt ytterligere tilskudd til dette prosjektet fra fylkeskommunens regionale utviklingsmidler. III. Det er en forutsetning for vedtaket at Overhalla kommune tar et større ansvar for finansieringen av utviklingskostnadene og bevilger kr for å oppfylle finansieringsplanen. Fylkesråden endret på opprinnelig budsjett, og la følgende til grunn for utviklingsarbeidet: Innkjøp av materialer etc. til bodene kr ,-

35 Strøminstallasjon ,- Lønn prosjektleder ,- Arbeidsinnsats kultursjef Overhalla ,- Verdi av dugnadsinnsats ,- Markedsføring Namdalsavisa ,- Annen markedsføring ,- Utarbeidelse av logo og tegninger ,- Namdalsmuseets utvikling av utstilling ,- Sum kr ,- Tilskudd annonser etc. Namdalsavisa kr ,- Tilskudd spar Skage og Overhalla ,- Tilskudd NTE ,- Arbeidsinnsats kultursjef Overhalla ,- Tilskudd lønn prosjektleder (Overhallaprosjektet) ,- Festivalstøtte N-T fylkeskommune ,- N-T fylkeskommune, utviklingsmidler ,- Overhalla kommune ,- Sum kr ,- Ut fra ovenstående opplysninger er det ønskelig at Overhalla kommune bidrar med kr ,- for å finansiere Melamartnan. Vurdering Siden det er første gang Melamartnan arrangeres er det svært mye utviklingsarbeid som må gjøres. Alt må skapes helt fra bunn av. En god del av utviklingskostnadene vil være driftskostnader ved Melmartnan 2010 og videre fremover, men årets arrangement stiller i en særstilling i så måte. Eksempelvis er det en helt annen markedsføring som må til. Melamartnan må settes på kartet, og etableres i folks bevissthet. Mange har hørt om Melamartnan i et historisk perspektiv, men har ingen formening om hva dette skal være anno Tilrettelegging av området (både ute og inne) og snekring av boder er andre ting. Melamartnan skal vare i mange år framover, og bli et trekkplaster for Overhalla. For at dette skal skje er det viktig at årets Melamartna blir en suksess på alle måter. Melamartnan skal skape begeistring og bli et løft for kommunen, og at det fører til tilhørighet og stolthet ser vi allerede hos mange. Dette er med på å oppfylle kommuneplanens 2. hovedmål: I Overhalla skaper man stadig begeistring, tilhørighet og mangfold. Ser man videre i kommuneplanens delmål 2.2 står det: Innbyggerne har kunnskap om og er stolte av Overhallas historie. Melamartnan er med på oppfylle også dette målet. Under dagene legges det stor vekt på å formidle historien rundt den gamle martnan, samt omgivelsene rundt på Melen. En stor andel overhallinger jobber aktivt for og med arrangementet. Dette fører, i tillegg til et bra arrangement, til at folk i bygda får en tilhørighet til arrangementet og den delen av vår lokalhistorie. Overhalla kommune har tatt eierskapet, og bes nå bidra økonomisk. Overhalla kommune har foreløpig ikke hatt noen utgifter i forbindelse med arrangementet ut over kultursjefens arbeidsinnsats.

36 Fylkesrådet ser verdien av arrangementet, og Overhalla kommune bør etter rådmannens oppfatning nå gå inn med en økt egenfinansiering slik at samlet finansiering nå kommer på plass og det legges et godt fundament for årets og senere års arrangementer. Fullfinansierer vi nærmest utviklingskostnadene, vil resultatet av drifta bli desto bedre. Et evt. overskudd skal fordeles på dugnadsarbeidere, i tillegg til avsetning på fond til Melamartnan Overhalla kommune, som eier av Melamartnan, er helt avhengig av dugnadsinnsatsen som legges ned av lag og foreninger, og det er ønskelig at disse får noe igjen for arbeidet også økonomisk. Disponering av et eventuelt overskudd (størrelsen på fondsavsetninga) kommer som egen sak etter endt arrangement. Regnskap og evaluering kommer i samme sak.

37 Utvikling og driftsbudsjett Utvikling av Melamartnan Budsjett utvikling Annen lønn Forbruksmateriell Kjøp av tjenester Andre informasjonstiltak El.kraft/strøm Verdi kommunal tjenesteyting Andre tilskudd (dugnad) Tilskudd fylkeskommunen Refusjon fra private bruk av bundet driftsfond Fordelte lønnsutgifter Fordeling interntjenester Bruk av disposisjonsfond Budsjett drift Forbruksmateriell Matvarer El.kraft/strøm Musikk/teater/konserter Leie av utstyr Leie av lokaler Andre info.tiltak Avsetning til bundne driftsfond Telekom. Mobil Kjøregodtgjørelse Forsikring Deltakeravgift Parkeringsavgift Billettinntekter Avg.frie salgsinntekter Salg av matvarer Refusjon fra private

38 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Klima- og energiplan: Planprosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 55/ Overhalla kommunestyre 60/ Rådmannens innstilling 1. Rådmannens forslag til prosess legges til grunn for det videre planarbeidet. 2. Kommunestyret peker ut følgende medlemmer til å delta på temahalvdagene i prosessen: a) Energieffektivisering og fornybar energi (uke 41): (2 kommunestyremedlemmer). b) Klimautslipp, transport (uke 43): (2 kommunestyremedlemmer) c) Forbruk og livsstil (uke 45): (2 kommunestyremedlemmer) d) Landbruk (uke 45): (2 kommunestyremedlemmer) (Øvrige kommunestyremedlemmer kan også etter eget ønske melde seg på til temadager.) Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: 3. Rådmannens forslag til prosess legges til grunn for det videre planarbeidet. 4. Kommunestyret peker ut følgende medlemmer til å delta på temahalvdagene i prosessen:

39 e) Energieffektivisering og fornybar energi (uke 41): a. Ann Gregersen og Solvår Rustad Rian f) Klimautslipp, transport (uke 43): a. Tore Nordfjellmark og Frank Roger Amdal g) Forbruk og livsstil (uke 45): a. Karen H. Hasselvold og Eskil Brøndbo h) Landbruk (uke 45): a. Lise Solstad og Kari Mørkved Hustad (Øvrige kommunestyremedlemmer kan også etter eget ønske melde seg på til temadager.)

40 Dokumenter i saken (ikke vedlagt) Type Dato Tittel Adressat I Klima- og energiplan for Overhalla kommune. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedlegg 1 Klima- og energiplan for Overhalla kommune 2 Referat fra klima- og energikonferanse i Overhalla 5. juni 08 Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i desember 2007 at det skal lages en klima- og energiplan i Den foreliggende saken handler om å involvere politikerne på det nåværende stadium bl.a. for å legge visse føringer for den videre prosessen (bl.a. å peke ut kommunestyremedlemmer til å delta på temahalvdager jf. forslaget). En del av planprosessen er naturligvis nå blitt gjennomført. Overhalla kommune har etter søknad fått støtte fra Enova med kr ,- til å lage en klima- og energiplan. Kommunen deltar allerede i nettverkssamarbeidet Livskraftige kommuner sammen med andre kommuner i Nord-Trøndelag (nordre del). Og ved klima- og energikonferansen i Overhalla ble det før sommerferien (5. Juni) bl.a. gjennomført en ide dugnad som har gitt innspill til det videre planarbeid (jf. eget referat). Det er ellers blitt utarbeidet et visst faktagrunnlag til en klima- og energiplan (vedlegg) (Kilder: SSB og NTE). I faktagrunnlaget framgår både tall for lokale klimagassutslipp og for stasjonært energiforbruk, men vi mangler naturlig nok oversikt over indirekte utslipp knyttet til materielt forbruk og livsstil. (Det hefter ellers en del usikkerhet til tallene for lokale utslipp.) Vi kan i faktagrunnlaget registrere at faktaene for Overhalla er nokså typiske etter folketall og næringsstruktur (med et visst unntak pga deponi). Vedrørende klimagassutslipp: Samlet utslipp av klimagasser i Overhalla utgjør ca. 40,5 kilotonn CO2 pr.år (inkludert ekvivalenter for metan og lystgass) som fordeler seg med hovedtyngden på a) landbruk ca. 50% b) veitrafikk ca. 24%) og c) deponi ca. 17%. Vedrørende energiforhold: Norge er av de land i verden som produserer mest elektrisitet av fornybar energi, dog er vi med i et internasjonalt engrosmarked for elektrisk energi som fører til norsk el-import og el-eksport - og det brukes fortsatt mye fossile energikilder til kraftproduksjon i Europa. Norsk energieffektivitet påvirker derfor indirekte klimagassutslippene og det er viktig at Norge tar et ansvar for bruken av denne verdifulle energiressursen. Overhallas stasjonære energiforbruk består i hovedsak av elektrisitet og bioenergi/vedfyring - og utgjør samlet 68,1 GWh (2005) hvorav elektrisitet ca. 47 GWh og biobrensel/ved ca. 13 GWh. (Etter Enovas formel for omregning utgjør 47GWh ca. 28 kilotonn CO2 som utslipp ved europeiske kull- og gasskraftverk (0,6kt CO2 pr. KWh).

41 På den annen side består energiproduksjonen i Overhalla av fornybare energikilder, nærmere bestemt biobrensel/ved og Vanebo småkraftverk totalt produsert ca. 17,1 GWh (2005) (biobrensel/ved altså ca. 13 GWh og Vanebo småkraftverk utgjør ca. 4 GWh) (produksjon av biomasse som ikke forbrukes i kommunen er ikke medtatt). Kommunen forbruker langt mer energi enn det som blir produsert i kommunen i dag og har et energiunderskudd. Det finnes åpenbart fortsatt ubrukt potensial for produksjon av lokal fornybar energi. Vurdering Sentrale vurderingstema for en klima- og energiplan vil naturlig være mål og tiltak for a) å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp (dvs både utslipp i Overhalla og indirekte utslipp som har sammenheng med el-forbruk/energieffektivisering og materielt forbruk / livsstil). b) Økt produksjon/utnyttelse av lokale fornybare energikilder. Et viktig suksesskriterium for planen vil være å oppnå tilstrekkelig involvering/eierskap. Samtidig som grad av ansvar og involvering vil variere mellom ulike aktører i og utenfor kommunen, vil resultatet være avhengig av bidrag fra alle kommunens innbyggere. Planen bør oppfylle prosesskravene i plan og bygningsloven til såkalt kommunedelplan. På denne bakgrunn har rådmannen kommet fram til at kommunestyret bør involveres sterkere på det nåværende stadium, både for få mer informasjon om status i planarbeidet og for å legge videre føringer for prosessen. Rådmannen legger på denne bakgrunn fram et forslag til videre prosessplan, som bl.a. går ut på at kommunestyret peker ut 2 deltakere til hver av nedenstående temahalvdager (foruten ordføreren, og Arthur Skage (AP) som allerede er medlem av ressursgruppa) til å bidra sammen med andre sentrale aktører som inviteres til prosessen. Forslag til prosessplan: Tid Aktivitet Deltakere Program/Formål/Merknad Kommunestyre (inkludert arbeidslunsj m/enkel servering) Kommunestyre Rådmannsteam Ressursgruppa 1. Faglig innlegg 30 min (Svein Karlsen direktør ved miljøvernavdelingen Fylkesmannen N-T) 2. K-sak om planprosess Fra uke 39 Dialog på kommunens hjemmeside der alle i framtiden løpende kan delta med innspill til klima & energiplan og andre miljøspørsmål. (Etableres med virkning fra uke 39). Uke dag kl Temahalvdag: Energieffektivisering og fornybar energi Ordfører/Rådmann 2 politikere fra k-styret Teknisk sjef NTE Industriforening (Skogmo) Diskutere mål/ambisjoner etc., tiltak og videre prosesser Aktuelle stikkord for ENØK m.v.: Kommunens egen bygningsmasse Husholdninger Industrien Bioenergiprosjekt Annen fornybar energi (vindkraft,

42 Representant(er) fra bioenergiprosjekt vannkraft m.v.) Bruk av plan& bygningsloven Skogeierlaget Ressursgruppa Uke dag kl Temahalvdag: Klimagassutslipp, transport Ordfører/Rådmann 2 politikere fra k-styret Teknisk sjef N-T Fylkeskommune Busselskap Transportnæring Ressursgruppa Diskutere mål/ambisjoner etc., tiltak og videre prosesser Aktuelle stikkord vedr. transport: Tilrettelegging for gang& sykkel Styrke kollektivtransporten Kommunal tjenestetransport Kameratkjøring Transportnæring Arealplanlegging/ lokalisering og fortetting Uke dag kl Temahalvdag: Forbruk og livsstil Ordfører/Rådmann 2 politikere fra k-styret Nord-Trøndelag Fylkeskommune /innkjøpsavdelingen MNA Handelsnæringa Diskutere mål/ambisjoner etc., tiltak og videre prosesser Aktuelle stikkord for forbruk&livsstil: Privat forbruk inkl. reisevirksomhet Å skape lite avfall Å bruke avfall som ressurs Mindre emballasje Miljøposer Ressursgruppa Uke kl Temahalvdag: Landbruk Planutvalget behandler utkast til klima- og energiplan Ordfører/Rådmann 2 politikere fra k-styret Fylkesmannen i N-T Landbruksavdeling v/audun Grav Leder for miljø&landbruk MNR Bondelaget Forsøksringen Hagelaget Ressursgruppa Evt. utviklingskontoret Diskutere mål/ambisjoner etc., tiltak og videre prosesser Aktuelle stikkord vedr. landbruk: Utslippskilder Gjødsling /gjødselshåndtering Tilskudd til skogplanting/ skogs veibygging (lokal klimakvoteordning) Økt satsing økologisk landbruk /hagebruk Bioenergi i landbruket Lokal produksjon og omsetning av varer og tjenester Uke 50 Planutkast legges ut til offentlig ettersyn og sendes ut til berørte organer/- organisasjoner

43 Klima- og energiplan for Overhalla kommune Del 1 Faktagrunnlag

44 Innhold Innledning... s Noen makrotall og kommentarer for høyere systemnivå enn Overhalla kommune...s Klimagassutslipp s Stasjonært energiforbruk m.v. i Overhalla kommune... s

45 1. Innledning Faktagrunnlaget viser, nokså kortfattet, de mest relevante fakta for klima- og energiplanlegging for Overhalla kommune. Faktagrunnlaget er delt inn i to hoveddeler - den ene dreier seg om klimagassutslipp og er hentet fra Statens Forurensingstilsyn (SFT), og den andre dreier seg om stasjonært energiforbruk og er hentet direkte fra den lokale energiutredningen til Nord- Trøndelag Energiverk (NTE), Behovet for faktagrunnlag må fortløpende vurderes i tilknytning til videre planlegging og oppfølging av tiltak. 2. Noen overordnete makrotall og analyser FNs Klimapanel (IPCC) regner det som meget sannsynlig - mer enn 90 prosent sannsynlig - at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. Det er også meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule var høyere i perioden enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. Drivhuseffekten skyldes i stor grad forbrenning av ikke fornybart fossilt brensel som olje, kull og naturgass. Forbrenning av fossilt brensel må reduseres drastisk, både for å dempe drivhuseffekten, og fordi disse ressursene er begrensede. Med dagens forbruk og teknikk vil påviste utvinnbare oljeressurser vare i 40 år, og gassressursene i 60 år. Klimaproblemet er et av de miljøproblemene som er tettest vevd sammen med samfunnsutviklingen. Menneskenes påvirkning på miljøet avhenger av flere faktorer, som størrelsen på verdens befolkning, forbruk av energi og andre varer per innbygger, transport, fordeling av forbruk mellom ulike varer og tjenester, og hvordan varene blir produsert, fraktet og brukt. Levestandard og livsstil i de rike landene i verden er hovedårsaken til klima- og energiutfordringene. En kombinasjon av endret livsstil, ny teknologi og overgang til fornybar energi er nødvendig. I følge FNs klimapanel må klimagassutslippet reduseres med % de neste hundre år. Jo lenger en venter med å gjennomføre effektfulle tiltak, jo større vil konsekvensene bli for våre etterkommere. De fleste utslippsscenariene fra klimapanelet spår vekst i C02-utslippene utover i det 21. århundret. Dette vil gi fortsatt vekst i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det er beregnet at dette vil føre til en økning i den globale middeltemperaturen på så mye som mellom 1,1 C og 6,4 C innen 2100, og en økning i havnivået på mellom 18 og 59 cm. Globale klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser, men kan også få store økonomiske ringvirkninger. Det forventes at naturkatastrofene vil øke både i grad av alvorlighet og hyppighet i årene framover. Økninger i havnivået vil føre til tap av landareal og økt risiko for flom. Mange av verdens mest mangfoldige og produktive økosystemer ligger nær kysten. I de fleste land er det også ved kysten vi finner de største befolkningskonsentrasjonene - anslagsvis halvparten av verdens befolkning bor i kystsonene, og mye av den økonomiske aktiviteten er konsentrert her.

46 Utviklingsland er generelt mer sårbare enn industriland. Det er slik både fordi de fleste av disse landene ligger i de regionene som er mest utsatt for de negative virkningene av klimaendringer, og fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene av klimaendringer. 3. Klimagassutslipp 3.1 Noen generelle fakta om klimagassutslipp CO2- utslipp Karbondioksyd (CO2) er en nødvendig del av atmosfæren, og sørger både for et tilstrekkelig varmt klima og bidrar med karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet. Forbrenning av fossilt brensel som kull, olje og gass har imidlertid omdannet store mengder fossilt karbon til CO2 og brakt det inn i det naturlige kretsløpet. Dette anses som det viktigste bidraget til de menneskeskapte utslippene av CO2. En annen viktig kilde er avskoging. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har økt med ca. 30% siden Utslipp av CO2 anses som det viktigste idraget til økning av atmosfærens drivhuseffekt. Variasjoner i økonomiske aktivitet, temperatur og strømpris slår ut i variasjoner fra år til år. Regnet pr innbygger ligger de norske utslippene på samme nivå som gjennomsnittet for landende i Vest-Europa. Pr innbygger slipper vi ut under halvparten av utslippene i USA, men betydelig høyere enn gjennomsnittet for utviklingslandene. Lystgass (N20)-utslipp Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet som danner ulike nitrogenforbindelser til lystgass er den viktigste kilden til dannelse av lystgass (N20). Landbruksvirksomhet øker tilførselen av nitrogenforbindelser til jordsmonnet, og både mineralgjødsel og husdyrgjødsel stimulerer de prosesser som danner lystgass. Produksjonen og bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel begynte i det 20. Århundre og har blitt mangedoblet siden. Slik gjødsel antas å være en viktig kilde til økningen i lystgassutslipp. På grunn av kompliserte prosesser og diffuse utslipp, er det fortsatt stor usikkerhet om hvor store totalutslippene er. I Norge bidro lystgass med ni prosent av det samlede utslippet av klimagasser i Omtrent halvparten av utslippet kommer fra landbruket. Utslippene fra landbruket har vært og forventes å forbli stabile, forutsatt at rammebetingelsene forblir uendret. Utslipp av lystgass fra veitrafikken øker pga økning i antallet biler og i andelen biler som bruker katalysatorer. Lystgass har et globalt oppvarmingspotensial som er 310 ganger større enn CO2. Metangass (CH4)-utslipp bidro metan (CH4) med nesten ni prosent av det samlede norske utslippet av klimagasser. Metan dannes under forråtnelsesprosesser når det ikke er oksygen til stede. Slike prosesser skjer hovedsakelig i avfallsdeponier og landbruk. De norske metanutslippene har vokst kraftig gjennom mesteparten av etterkrigstiden, først og fremst på grunn av økt avfallsdeponering. I 90-årene flatet denne veksten ut. I de siste årene har metanutslippene gått noe ned, noe som hovedsaklig skyldes uttak av metan fra avfallsdeponier og at mindre organisk avfall legges i avfallsdeponier.

47 Jordbruk er en stor metankilde globalt. I Norge står denne sektoren for 46% av matanutslippene, med husdyrhold som hovedkilde. Fordøyelsesgasser fra ku og sau er klart viktigst, men gjødselshåndtering står for en mindre del. Totalutslippene fra landbruket har vært ganske stabile i perioden Rundt 16% av de norske utslippene kommer fra petroleumsvirksomheten og denne andelen har økt meget raskt. Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og det finnes også i de fleste andre fossile energibærere. Utslipp knyttet til utvinning, distribusjon og forbrenning av fossilt brensel er derfor også andre viktige kilder. På grunn av komplekse og sammensatte kilder er det stor usikkerhet omkring de totale utslippene av metan globalt. Mer enn halvparten av metanutslippene til atmosfæren anslås å være menneskeskapte. Metangass har et globalt oppvarmingspotensial som er 21 ganger større enn C02. Tabell 3-1. Klimautslipp i Overhalla Alle tall i tonn etan Lyst- ekvivalenter C02 gass gass Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp , , , , 8 9,7 13,1 0,1 0,1 983,2 587,5 979,7 585,2 0,0 0,0 0,0 0,0 757,0 512,2 651,4 484,8 3,9 1,0 0,1 0,0 782,0 626,3 647,8 349,7 5,8 12,0 0,0 0,1 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, , , 5 161, 0 185, 8 879, 0 800, 8 27,9 28,2 26,8 53,1 26,8 53,1 0,0 0,0 0,0 0,0 9449,4 7118,5 0,0 0,0 450,0 339,0 0, , ,0 0,0 0,0 428,6 461,8 27,6; 27,9 233,7 219,0 134,2 132,7 0,4 0,0 0,3 i 0, , , , , 4 3,2 1, 8 1,0 1,6 8338,9 9678,3 8223,5 9494,7 2,8 1,4 0,2 0,5 6487,1 7200,4 6397,1 7048,2 2,7 1,3 0,1 0,4 1851,8 _ 2477,9 1826,4 2446,6 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2378,6 3262,9 2118,1 2904,6 0,4 0,4 0,8 1, , ,9 ; 12781, , 9 891, 9 815, 6 29,0 29,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT), 2006 Statens forurensningstilsyn. Miljøstatus i Norge ( Stasjonært energiforbruk m.v. i Overhalla kommune 4.1 Kraftbalansen i Norge I et år med normal nedbør er produksjonskapasiteten i det norske vannkraftsystemet på 120 TWh. Elektrisitetsforbruket i et normalår er på 125 TWh. Det innebærer at Norge er

48 avhengig av import av elektrisitet for å dekke det nasjonale forbruket. (global oppvarming kan bidra til å nyansere dette bildet). Forskjellen i kraftproduksjon i et tørt og et vått år kan komme opp i 60 TWh. Dette er 50 % av elektrisitetsforbruket i Norge, og viser hvor sårbar kraftbalansen innenlands er. Importert energi er produsert i høy grad av ikke fornybare energikilder (olje, kull, gass). C02 produseres ved forbrenning av olje, kull og naturgass. De viktigste reduksjonene i C02-utslipp kan vi oppnå ved å fange opp C02-gassen fra de planlagte gasskraftverkene eller satse massivt på fornybar energi og energiøkonomisering. Vår energibruk påvirker altså klimaet direkte. 4.1 Stasjonært energirforbruk Energibalansen i kommunen er vist i fig Som det fremgår av figuren har kommunen et stort energiunderskudd. Sammenstillingen inneholder produksjon av biobrensel samt elektrisitet. På forbrukssiden er gass, olje, biobrensel og elektrisitet medtatt. Produksjon av biomasse som ikke forbrukes i kommunen er ikke medtatt. Energi balanse i kommunen q Total stasjonær energibruk i kommunen q Totalt produsert energi i kommunen Fig. 4-1 Energibalansen i Overhalla i Elektrisitet eksklusiv kjelkraft Tabell 4-1 Elektrisitetsforbruket (eksklusiv kjelkraft) i perioden Hele Overhalla kommune Elektrisitet eks. (Temp. korrigert) kjelkraft (GWh) Husholdninger 1 18,00 18,23 18,68 17,95 16,95 16,99 17,67 17,21

49 Tjenesteytende sektor 10,62 10,66 11,34 11,12 11,69 13,72 13,71 9,16 Primærnæring (jord- og skogbruk) 6,57 6,61 6,83 6,31 5,83 5,80 6,05 5,91 Fritidsboliger 0,02 0,02 0,03 0,05 0,06 0,07 0,07 0,07 Industri og bergverk 8,65 9,53 10,25 9,49 9,79 9,95 9,58 10,05 Sum 43,86 45,06 47, 12 44, 92 44, 32 46,54 47,09 42,40 Petroleumsprodukter Tabell 4-2 viser bruk av petroleumsprodukter (lett og tung fyringsolje) i Overhalla kommune. Forbrukstall for 2006 skal baseres på SSB statistikk, men slike tall foreligger ikke pr. dato. Tabell 4-2 Petroleumsprodukter i perioden Lett og tung fyringsolje (GWh) Hele Overhalla kommune (Temp. korrigert) Husholdning - 1, ,60 1,50 1,20 - Tjenesteytende sektor - 1, ,00 1,50 1,20 - Primærnæring (jordskogbruk) - 0, ,60 0,70 0,60 - Fritidsboliger Industri o bergverk - 1, ,00 1,30 1,30 - Sum - 4, ,20 5,00 4,30 - Oppsummering I Tabell 4-4 er energibruken for Overhalla kommune oppsummert. Utviklingen av samlet energiforbruk viser en variasjon over årene , men med små utslag. Bruk av elektrisitet inklusiv kjelkraft står for over 80 % av total energibruk i kommunen. Tabell 4-4 Samlet energibruk i hele kommunen. Hele Overhalla kommune Samlet Energibruk (GWh) (Temp. korrigert) Elektrisitet 43,86 45,06 47,12 44,92 44,32 46,54 47,09 42,40 Kjelkraft 2,85 3,91 3,84 3,16 1,90 3,16 3,24 2,90 Petroleumsprodukter 0,00 4,70 0,00 0,00 6,20 5,00 4,30 0,00 Gass - - 0,00 0, ,50 0,00 Biobrensel 0,00 17,90 0,00 0,00 0,00 13,10 13,00 0,00 Sum 46,71 71,57 50, 96 48, 08 52,42 67,80 68,13 45,29 Da det mangler SSB-tall over forbruk i 1999,2001,2002 og Dette betyr at totalforbruket disse årene blir for lavt.

50 Figur 4-1 Temperaturkorrigert energiforbruk av elektrisitet i Nord-Trøndelag pr innbygger i 2005 Tabell 4-5 viser mengde vannbåren varme basert på energikildene kjelkraft og olje for Overhalla sentrum (Ranemsletta). Tabell 4-5 Energibruk til vannbåren varne for næringsbygg og industri i Overhalla sentrum. Overhalla sentrum (Ranemsletta) Vannbåren varme (GWh) Kjelkraft 1,09 1,97 1,59 0,98 0,88 2,06 Olje 0,34 0,04 0,21 0,51 0,99 0,00 Sum 1, 43 2,01 1, 80 1,49 1,87 2,06 Verdiene i tabellen er beregnet etter opplysninger fra byggeiere, Overhalla kommune og NTE. For årene 2000 og 2001 er det registrert forholdsvis høyt kjelkraftforbruk. Hva dette kommer av kjenner vi ikke til. Barlia nærvarmeanlegg leverer ca 0,4 GWh/år i form av vannbåren varme til et fåtall bygg i området. Noen sammenligningstall i Nord-Trøndelag: _ l N m CA >. ctl N X.D G >,. ro ^ ^ c o [i CJ F ^ 7 y o m ^ z v z z ^2 z Y ^ i3 N C t's ^e "A > n U ^ > > > y ^^ b Fig 4-1 Temperaturkorrigert energiforbruk av elektrisitet i Nord-Trøndelag pr. innbygger i Lokal elektrisitetsproduksjon I Overhalla kommune eier NTE Vannebo småkraftverk. Den lokale produksjonen er vist i Tabell 5-1. Det er gitt tillatelse til å bygge småkraftverk i Ådalsbekken og Sellotten, mens tillatelse til å bygge ut Horka avventes. NVE har laget en oversikt over potensialet for småkraftverk for hver enkelt kommune i Norge. For Overhalla kommune er dette potensialet beskrevet i kapitel 6. Tabell 5-1 Lokal elektrisitetsproduksjon i perioden

51 Lokal produksjon (el) (GWh) Hele Overhalla kommune Vanebo smnkroftverk 3,26 3,6 3,4 2,08 3,57 3,91 4,17 4,17 Sum 3, 26 3,6 3, 4 2,08 3, 57 3,91 4,17 4,17 6 Forventet utvikling av det lokale energisystemet Befolkningsutvikling i Overhalla kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Som en parameter for prognosen, ligger bl.a. SSBs befolkningsprognose fra Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Overhalla kommune Elektrisitet eksklusiv kjelkraft Tabell 6-1 nedenfor viser en prognose for bruk av elektrisitet ekskl. kjelkraft i Overhalla kommune. Tabell 6-1 Prognose for bruk av elektrisitet ekskl. kjelkraft i Overhalla kommune ekskl. kjelkraft (GWh) 2007 Helee Overhalla kommune Husholdninger 17,3 17,1 17,0 16,7 16,4 16,3 Tjenesteytende sektor 14,6 14,8 15,0 15,0 15,0 15,0 Primærnæring (jord- og skogbruk) 6,2 6,2 6,1 6,0 6,0 6,1 Fritidsboliger 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 Industri og bergverk 9,6 9,6 9,6 9,6 9,6 9,6 Sum 47,8 47,8 47,7 47,4 47,1 47,2 Ut fra historiske registreringer er bruken av elektrisitet til Husholdninger i gjennomsnitt ca. 4,9 MWh/innbygger/år. Prognosen i Tabell 6-1 forutsetter 4,9 MWh/innbygger/år. Biobrensel Forbruket av biobrensel er svært vanskelig å fastslå. Økt fokus på biobrensel vil sannsynligvis øke forbruket av disse energikildene i framtida. Prognosen for biobrensel følger prognosen for befolkningsutvikling proporsjonalt. Prognosen tilsier en svak reduksjon av totalt forbruk av biobrensel i Overhalla kommune i løpet av perioden Dette kan endre seg dersom det bygges ut nærvarmeanlegg på Ranemsletta.

52 Fjernvarme/nærvarme Det distribueres i dag ikke noe fjernvarme i Overhalla kommune. Det er vedtatt et forprosjekt for et nærvarmeanlegg på Ranemsletta (vedtak ), og det jobbes aktivt med ulike aktører med hensyn til drift og levering av biobrensel. Anlegget er planlagt å dekke bygg med vannbåren varme på Ranemsletta og eventuelt Overhalla barne- og ungdomsskole og Gii nirhallen. 6.2Lokal elektrisitetsproduksjon Det produseres i dag elektrisitet i ett småkraftverk i Overhalla kommune, Vannebo kraftver, som er eid av NTE. Det er søkt om konsesjon for småkraftverk i Horka, Ådalsbekken og Selotten. Det er så vidt vi vet ikke tatt beslutninger om bygging av noen av disse enda. Verdier for disse kraftverkene er derfor ikke tatt med i prognosen. Tabell 6-2 Prognose for lokal elektrisitetsproduksjon i Overhalla kommune (midlere årsproduksjon) Lokal elproduks jon (&Wh) Hele Overhalla kommune Vannebo småkraftverk 3,40 3,40 3,40 3,40 3,40 3,40 Sum 3,40 3, 40 3,40 3,40 3,40 3,40 NVE har laget en oversikt over potensialet for småkraftverk for hver enkelt kommune i Norge. 6.3 Forventet utvikling/utvidelse av eksisterende infrastruktur Eksisterende infrastruktur for energitransport består i dag av et 22 kv fordelingsnett for elektrisk kraft. Pr i dag har dette nettet god kapasitet. Ettersom prognosene ikke tilsier at belastningen vil øke vesentlig i årene fremover, vil dette nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene frem mot år NTE Nett A/ S som netteier har i dag ingen konkrete planer for utvidelse av nettkapasiteten i Overhalla. Statnett har søkt NVE om tillatelse til å bygge en ny 300 (420) kv-kraftleding fra Namsos trafostasjon på Skage til Roan. Bakgrunnen for tiltaket er planene om vindkraftverk på Fosen. Søknad om konsesjon foreligger og konsekvensutredet med en høringsfrist til Temaet vindkraft er i den senere tid aktualisert, på et helt foreløpig konsesjonsstadium uten at det er gjort noen vedtak om utbygging. 7 Energipotensialet i Overhalla kommune Energikilder i Overhalla kommune Kommunen har mange potensielle energikilder, jf. Tabell 0-1. Ikke minst er bioenergi og varmepumper aktuelle alternativer til elektrisitet i boliger og næringsbygg. Tabell 0-1 Sammenstilling av energikilder

53 Energikilde Energipotensial GWh/ar Anvendelse miljø Trebrensel fra skog 15,6 GWh/år i Gode muligheter. Brenning av trebrensel kommunen. Prisen er avgjørende. bidrar ikke til drivhuseffekten. Utslipp bl.a. i form av støv. Pellets, briketter Ukjent mengde. Gode muligheter. - - Prisen er avgjørende. Treavf all fra Ukjent mengde. Gode muligheter. - " - industri (bark, spon.) Prisen er avgjørende. Spillvarme fra Ukjent mengde Kan bare utnyttes lokalt. Erstatter bruk av annen næringsbygg og spillvarme. Lave temperaturer begrenser energi. industri som oftest muligheten og lønnsomheten. Varmepumper "Ubegrenset" Store muligheter i bade boliger Avhengig av elektrisitet. Avhengig av lokale og industri. Mulig med små og forhold. store anlegg. Vindenergi "Ubegrenset" bet foreligger ingen planer om Godt synlig i landskapet. Varierer med lokale å utnytte vinden i Overhalla Kan gi noe lavfrekvent vindforhold. kommune. støy. Avfallsforbrenning Energipotensialet i Krever store investeringer i Utslipp (etter rensing) Ref. Asplan Viak husholdingsavfallet i forbrenningsanlegg og av div. komponenter. Overhalla utgjør co. fjernvarmetilknytning. 2,4 GWh/år. Aktiv solvarme "Ubegrenset" Teknisk fullt mulig. Kostnadene Ikke utslipp til luft og kan begrense omfang. vann. Passiv solvarme "Ubegrenset" Muligheter i god planlegging og Ingen miljøbelastning. (riktig utforming og reguleringsarbeid. plassering av bygg) Solceller "Ubegrenset" Anvendes i spesielle tilfeller til Ikke utslipp til luft og lys, elektronikk, fyrlykter etc. vann. Produksjonen av utstyr er ener ikrevende. Naturgass Ikke fornybar ressurs. Utbygging av infrastruktur Bidrar til C02-utslipp. Er derfor begrenset, nødvendig. Ilandføring i store reserver som Trøndelag vil styrke antas å vare i mange år mulighetene. Vannkraft, Ref [ 44 GWh/år iflg. NVE Delvis private grunneiere. Gode Liten miljøbelastning (småkraftverk) eksl. Samlet Plan prosj. muligheter for lønnsomhet. Restavfall fra kommunen, innsamlet av Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA), er fra og med april 2007 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge jf. lokal energiutredning. Kommuneplanens arealdel er vedtatt i juni 1007 og viser flere utbyggingsprosjekter. Det er ikke tatt stilling til hvilke prosjekt som er realiserbare i overordna plan. Alle utbygningsprosjekt skal vurderes nærmere ut fra blant annet miljøkartlegging, og om prosjektet kommer i konflikt med øvrige sektorinteresser): Øyelva. Utredet av NTE Konovasselva Opdalselva. Utredet NTE

54 Reina - Solemsfossen. Utredet NTE Vestråfossen. NTE klargjør søknad til NVE Elvåa. Under utredning av NTE Ådalsbekken. Utredet av Rør og Vannteknikk as. Vurdert av NVE Horka. Utredet av Rør og Vannteknikk as. Vurdert av NVE Sellottbekken, Vurdert av NVE Stordalsbekken Øyenga. Utredet. Vurdert av NVE Skrovelfossen Det er litt ulik status på disse prosjektene. Noen har vært vurdert av NVE, mens noen har utredet muligheter for utbygging og har lagt planene på vent. Enkelte prosjekter er snart klargjort med innsending av søknad til NVE. 7.2Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser, som de omtalt i tabellen ovenfor, kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Enkeltpersoner og byggherrer kan trenge faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge andre energikilder enn elektrisitet og olje, må den nye kilden være både kostnadsbesparende og praktisk i bi-uk. 7.3 Enøkpotensialet Gjennom ulike enøktiltak vil det kunne være mulig å redusere energibruken i Overhalla kommune med %. Viktige tiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering. Hvor mye energibruken kan reduseres, er bl.a. avhengig av rammebetingelsene fra myndighetene og byggherres mulighet til å gjennomføre enøktiltak.

55 Oppsummering av gruppearbeidet ved Klima- og energikonferansen i Overhalla 5. juni 2008 En rød tråd i gruppeinnspillene var å ha a) en offensiv holdning til utfordringene i landbruket og transportsektoren b) økt satsing på fornybare lokale energikilder og c) energieffektivisering. Gruppeoppgave 1. Nevn 3 tiltak som er viktig for Overhalla m.v. når det gjelder energisparing Foreslåtte tiltak: 1. Realisere fjernvarmeanlegg m/biobrensel i Overhalla 2. Kommunen må gå foran som godt eksempel a) Eksisterende kommunale bygg/anlegg: Systematisk gjennomgang for å avdekke og realisere muligheter for energieffektivisering og bruk av fornybare energikilder. b) Nybygg: Tenke ENØK/"lavenergibygg"/fornybare energikilder i kommunen c) Innføre "Energiledelse" i kommunen 2. Å bruke de mulighetene som plan - og bygningsloven gir til å a) Gjøre valg i kommuneplanens arealdel og for øvrig i plan- og byggesaker som reduserer energiforbruket (byggs energiforbruk påvirkes av i) boligtype ii) lokalisering/beliggenhet iii) byggstandard) b) Stille krav om vannbåren varme i leilighet/forretningsbygg (m.v.). c) Ellers: Å etablere prosedyre for å ta opp energispørsmål, som fast rutine, i forbindelse med plan- og byggesaker (å gi info og veiledning og å stille krav - inkludert ved forhåndskonferansen). 3. Holdningsarbeid/veiledning/støtte/kompetanseheving/bruke "gulrot". Målgrupper: Hele kommuneorganisasjonen/skoler/barnehager/næringsliv/ husholdninger/innbyggere/innkjøpssamarbeidet i fylket: Aktuelle tema : Energieffektivisering, emballasje, sortering av og mengde av avfall, "bruk og kast", plastposer (tiltak for miljøposer i stedet for engangsposer i butikken), bruke relevante støtteordninger (fra Enova m.v). 1

56 Gruppeoppgaver 2: Nevn 3 tiltak som er viktig for Overhalla m.v. når det gjelder å redusere klimautslipp Foreslåtte tiltak: A. Transport 1. Gang- og sykkelplan/-bane (for eksempel Ranemsletta-Skage) 2. Styrke kollektivtilbudet - buss, jernbane (inkl. Namsosbanen) 3. Gjøre valg i kommuneplanens arealdel som reduserer transportbehovet. Tenke fortetting og lokalisering (for eksempel fortetting av boligområder og boligområdets plassering i forhold til barnehager, skoler, butikker og andre servicetilbud) 4. Utfordre transportbransje/industri til å komme opp med tiltak 5. Mest mulig klimavennlig kommunal tjenestetransport 6. Andre kampanjer, for eksempel Sykle til jobben B. Landbruk 1. Generelt offensiv holdning når det gjelder informasjon, veiledning, motivasjon, støtte og aktiv bruk av virkemidler for å nå mål 2. Tilskudd til skogplanting og veibygging for å hente ut hogstmoden og "gammel" skog (etablere lokal ordning der kommunen kjøper "klimakvoter " til skogplanting, knyttet til utslippet fra egen tjenestetransport). 3. Satsing på Økologisk jordbruk 4. Utnytte muligheter knyttet til bioenergi i landbruket 5. Mer fornuftig gjødsling/ gjødselshåndtering 6. Manuelt/ økologisk hagebruk 7. "Kortreist mat"/lokal matvareproduksjon 2

57 Oppsummering av gruppearbeidet ved Klimaog energikonferansen i Overhalla 5. juni 2008 En rød tråd i gruppeinnspillene var å ha a) en offensiv holdning til utfordringene i landbruket og transportsektoren b) økt satsing på fornybare lokale energikilder og c) energieffektivisering. Gruppeoppgave 1. Nevn 3 tiltak som er viktig for Overhalla m.v. når det gjelder energisparing Foreslåtte tiltak: 1. Realisere fjernvarmeanlegg m/biobrensel i Overhalla 2. Kommunen må gå foran som godt eksempel a) Eksisterende kommunale bygg/anlegg: Systematisk gjennomgang for å avdekke og realisere muligheter for energieffektivisering og bruk av fornybare energikilder. b) Nybygg: Tenke ENØK/ lavenergibygg /fornybare energikilder i kommunen c) Innføre Energiledelse i kommunen 2. Å bruke de mulighetene som plan- og bygningsloven gir til å a) Gjøre valg i kommuneplanens arealdel og for øvrig i plan- og byggesaker som reduserer energiforbruket (byggs energiforbruk påvirkes av i) boligtype ii) lokalisering/beliggenhet iii) byggstandard) b) Stille krav om vannbåren varme i leilighet/forretningsbygg (m.v.). c) Ellers: Å etablere prosedyre for å ta opp energispørsmål, som fast rutine, i forbindelse med plan- og byggesaker (å gi info og veiledning og å stille krav - inkludert ved forhåndskonferansen). 3. Holdningsarbeid/veiledning/støtte/kompetanseheving/bruke gulrot. Målgrupper: Hele kommuneorganisasjonen/skoler/barnehager/næringsliv/ husholdninger/innbyggere/innkjøpssamarbeidet i fylket: Aktuelle tema: Energieffektivisering, emballasje, sortering av og mengde av avfall, bruk og kast, plastposer (tiltak for miljøposer i stedet for engangsposer i butikken), bruke relevante støtteordninger (fra Enova m.v). Gruppeoppgaver 2: Nevn 3 tiltak som er viktig for Overhalla m.v. når det gjelder å redusere klimautslipp Foreslåtte tiltak:

58 A. Transport 1. Gang- og sykkelplan/-bane (for eksempel Ranemsletta-Skage) 2. Styrke kollektivtilbudet buss, jernbane (inkl. Namsosbanen) 3. Gjøre valg i kommuneplanens arealdel som reduserer transportbehovet. Tenke fortetting og lokalisering (for eksempel fortetting av boligområder og boligområdets plassering i forhold til barnehager, skoler, butikker og andre servicetilbud) 4. Utfordre transportbransje/industri til å komme opp med tiltak 5. Mest mulig klimavennlig kommunal tjenestetransport 6. Andre kampanjer, for eksempel Sykle til jobben B. Landbruk 1. Generelt offensiv holdning når det gjelder informasjon, veiledning, motivasjon, støtte og aktiv bruk av virkemidler for å nå mål 2. Tilskudd til skogplanting og veibygging for å hente ut hogstmoden og gammel skog (etablere lokal ordning der kommunen kjøper klimakvoter til skogplanting, knyttet til utslippet fra egen tjenestetransport). 3. Satsing på Økologisk jordbruk 4. Utnytte muligheter knyttet til bioenergi i landbruket 5. Mer fornuftig gjødsling/ gjødselshåndtering 6. Manuelt/ økologisk hagebruk 7. Kortreist mat /lokal matvareproduksjon (Arbeide for at mat som produseres i Overhalla blir omsatt i Overhalla.)

59 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg ENØK - tiltak ved kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/ Overhalla kommunestyre 61/ Rådmannens innstilling 1. Rapport fra ENØK gruppa datert tas til etterretning. 2. Varmepumper ved Moamarka og Skage barnehage monteres i Det gjennomføres en enøk analyse ved sjukeheimen innenfor en kostnadsramme på kr ved bruk av generelt disposisjonsfond, Det foretas følgende budsjettregulering: Det fastsettes en målsetting om et konkret innsparingsmål for alle bygg for 2009: Bygg: Forbruk kwh/m Normtall kwh/m2 (*) Normtall kwh/m2 nybygg (**) Økning i % Innsparingsmål i % Administrasjonsbygget % 5 % Helsesenter/sykeheim % 5 % Skage boa % 3 % Hunn skole % 2 % OBUS % 3 % Øysletta skole % 5 % Skage barnehage % 3 % Trollstua barnehage % 5 % Ranemsletta barnehage ,5 % 1 % Moamarka barnehage % 1 % *) Normtall fastsatt skjønnsmessig ift byggeår og daværende forskrifter. **) Rammekrav i NS3031:2007. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet.

60 Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

61 Dokumenter i saken utsendt. 1. Kommunestyre : Vedlikeholds og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år Plan for HMS. 2. Utgående brev datert : Nedsetting av gruppe og mandat for utarbeidelse av ENØK plan. 3. Rapport fra ENØK gruppa datert Statistikk energi bygg datert Vedlegg 1 Vedlikeholds og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år Plan for HMS. 2 Utarbeidelse av ENØK - plan for kommunal bygningsmasse. 3 Rapport fra gruppen for ENØK-tiltak 4 Statistikk energi bygg datert Saksopplysninger Overhalla kommunestyre behandlet i sitt møte den : Vedlikeholds og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år Plan for HMS. I vedtakets punkt 3 lyder følgende: I tråd med kommuneplanens delmål 3.5 og vedtatt oppfølging i handlingsprogrammet (økonomiplanen kap.5) settes det i 2008 fokus på ENØK-tiltak. Rådmannen nedsetter en gruppe bestående av 1 representant fra teknisk avdeling, 1 fra helsesektoren og 1 fra skolesektoren som skal utrede og foreslå prioritering av ENØK- tiltak for Egen sak om dette legges frem når utredningen foreligger. For oppfølging av kommunestyrets vedtak ble det i brev datert oppnevnt en gruppe bestående av: Guttorm Løe, Ingrid Klykken, Åge Eriksen og Kirsten Svaliaunet. Gruppens mandat: 1. Fastlegge rutiner og driftsopplegg ved byggene som gir innsparing i energibruken. 2. Prioritere fysiske tiltak, med stipulert innsparingsbeløp og inntjeningstid. 3. Utrede muligheter for tilskudd fra Enova evt. andre. 4. Fastsette konkret innsparingsmål for hvert bygg gjeldende for Gruppen har overlevert en rapport med innsparingsmål og det vises til gruppens rapport datert (Vedlegg 3) Vurdering Det foreligger en rapport med ENØK tiltak for 6 av kommunens offentlige bygg. Rapport for adm.bygget, Skage boa og OBUS mangler. Tiltak ved OBUS forutsettes vurdert som en del av framtidig byggeprosjekt.

62 Tiltak ved Skage boa vurderes i samband med framtidig endret utnyttelse av bygget. I dag framstår bygningsmassen som dårlig utnyttet. Totalt areal ved bygget 1671 m2. Areal brukt til beboelse 600 m2. Beboernes private arealer(rommene) utgjør ca.300 m2. Tiltak ved adm.bygget er vurdert i forbindelse med pågående byggeprosjekter, nytt NAV kontor og isolering/lufting av takkonstruksjon på flatbygget. I tillegg burde det vært utarbeidet en egen oppdatert enøk analyse av bygget. Ranemsletta barnehage avventes tiltak inntil det foreligger en konkludert løsning på et framtidig barnehagetilbud. I det vi viser til gruppens rapport oppsummeres gruppens følgende forslag til tiltak innenfor mandatets 4 punkter: 1.Rutiner og driftsopplegg. Ved utarbeidelse av ENØK-plan er det initiert interne prosesser på hvert bygg som vil medføre bedre interne rutiner i forhold til bruk av energi til lys og oppvarming. Innføring av rutiner på - slukking av lys, - slå av teknisk utstyr, - felles holdning til riktig arbeidstemperatur, - gode rutiner for lufting. I tillegg etablere en felles kommunikasjon og bevistgjøring av energibruken ved strukturert oppfølging og avlesning av forbruket. Viktig at resultatet synliggjøres for brukergruppen. Teknisk avdeling vil årlig evaluere energibruken samlet(og individuelt) for bygningsmassen. Derav vurdere nye innsparingsmål. 2.Fysiske tiltak. a)skage barnehage varmepumpe. b)moamarka barnehage varmepumpe. c)sjukeheimen/helsesenteret div. tiltak. d)adm.bygget div tiltak. e)hunn skole restaurering av sørveggen på gymsal, nye vinduer, ny bordkledning og ekstra isolasjon. Kostnad kr Varmepumper ved 2 barnehager vurderes montert i 2008 og kostnader belastes drifta. Det tilrås i denne omgang avsatt inntil kr til ekstern utarbeidelse av enøk-analyse for helsesenteret/sykeheimen. Det innhentes flere tilbud på ENØK-analyse. Aktuelle tiltak vurderes innarbeidet i samband med ordinær budsjettbehandling. Finansieringa av kr dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. ( ) Det foretas følgende budsjettregulering: Det hadde vært behov for en enøk analyse av adm.bygget innenfor en kostnadsramme på anslagsvis kr Dette vurderes i 2009 ved evt. innarbeidelse av budsjettmidler i driftsbudsjettet og etter gjennomføring av slik analyse for helsesenteret/sykeheimen.

63 Forslag om restaurering av sørveggen på gymsal Hunn skole m.v. underlegges en videre vurdering av teknisk kontor i forhold til antatt effekt og økonomi i tiltaket. Vurderes deretter tatt inn i budsjett Enova og tilskuddsmuligheter. Staten ved Enova har utarbeidet et støtteprogram for bolig, bygg og anlegg. Ved utarbeidelse av konkrete tiltak kan det søkes om støtte. Minimum energimål 10 %. 4.Konkrete innsparingsmål for Ved å sammenligne forbruket på de forskjellige bygninger med normtall for energibruk ser vi at de fleste bygninger i kommunen ligger godt inn under normen. Det registreres forbruk ut over normtall på OBUS og sjukeheimen/helsesenteret. I tillegg synes forbruket å være høyt på Trollstua. Forbedrende tiltak ved OBUS bør innarbeides som en del av byggeprosjektet. For sjukeheimen/helsesenteret og adm.bygget tilrås at det gjennomføres en enøk analyse ved bruk av ekstern kompetanse. Når det gjelder Trollstua er nok en del av forklaringa at det er mye utelys fordelt på lite areal, i tillegg er det gjort korrigerende tiltak for å redusere forbruket. Bygg: Forbruk kwh/m Normtall kwh/m2 (*) Normtall kwh/m2 nybygg (**) Økning i % Innsparingsmål i % Administrasjonsbygget % 5 % Helsesenter/sykeheim % 5 % Skage boa % 3 % Hunn skole % 2 % OBUS % 3 % Øysletta skole % 5 % Skage barnehage % 3 % Trollstua barnehage % 5 % Ranemsletta barnehage ,5 % 1 % Moamarka barnehage % 1 % *) Normtall fastsatt skjønnsmessig ift byggeår og daværende forskrifter. **) Rammekrav i NS3031:2007. Miljømessig vurdering Fokus på energibesparelse og valg av riktige løsninger har vært et gjennomgangstema i mange år. I Overhalla har vi de siste 5 6 årene hatt stor fokus på energiøkonomisering. Vedlegg 4 som viser strukturert oppsett på energibruken viser at det i forhold til normtall ser brukbart ut for de fleste bygg. Det vil allikevel være grunnlag til å fastsette et innsparingsmål og både ved holdninger til bruker gruppen og ved iverksetting av fysiske tiltak vil det være muligheter for redusert energibruk. For å oppnå energibesparelse er det viktig å være klar over at bygninger må driftes av kvalifisert personale med kompetanse satt i system og med god internkontroll. I Overhalla kommune er det 5 vaktmestere som dekker 10 offentlige bygg og i tillegg trygdeboliger/utleieboliger til sammen 63 enheter/leiligheter. Med begrenset bemanning og mange forskjellige arbeidsoppgaver til driftspersonellet er det en utfordring å gjennomføre optimal drifting. Dagens driftsgruppe framstår med forskjellige komplementære egenskaper som gjør at mye arbeid blir utført i egenregi og dette er god økonomi for kommunen. Gjennom fortsatt tydeliggjøring av

64 driftspersonellets ansvarsoppgaver og ved god kommunikasjon på det enkelte bygget kan drifta fortsatt forbedres og det må arbeides videre med fokus på energibesparelse. Dagens SD anlegg som dekker sjukeheimen/helsesenteret, adm.bygget, OBUS og Hunn skole driftes av vektmestergruppen. Det foretas en løpende vurdering av om det er fornuftig å utvide anlegget til å dekke flere bygninger. Ved Hunn skole driftes i dag et bioanlegg som ble kjøpt av kommunen i I løpet av høsten vil drifta av dette anlegget bli evaluert for å få dokumentert lønnsomheten. Det er tidligere utredet et nærvarmeanlegg på Ranemsletta som skulle dekke Sjukeheimen/helsesenteret, adm.bygget, OBUS og evt. Ranum Gartneri. Investeringskostnad om lag kr. 6 mill. Kommunen har initiert prosjektet overfor det private næringslivet og det er en gruppering som jobber med tiltaket. Et alternativ til dette vil være å utrede lønnsomhet for et lokalt anlegg for sjukeheimen/helsesenteret. Dette kan utføres som en del av enøk analysen ved bygget. Gjennom ny teknisk forskrift er det innført nye energikrav som medfører vesentlige endringer og krav. Energikravene gjelder alle bygninger med unntak av små fritidsboliger og ved restaurering og modernisering av kommunal bygningsmasse skal disse kravene legges til grunn.

65 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Vedlikeholds og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år Plan for HMS. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 53/ Overhalla kommunestyre 48/ Overhalla arbeidsmiljøutvalg Rådmannens innstilling 1. Vedlikeholds-, investerings- og HMS-plan for kommunal bygningsmasse år 2008 tas til etterretning. 2. Investeringstiltak som prioriteres i 2008: OBUS ombygging/rehabilitering (Vedtatt kostnadsramme kr ) Ranemsletta barnehage avklare framtidig løsning for barnehagebygninger. (Kostnadsramme avsatt i økonomiplan kr ) Administrasjonsbygget bygging av nytt NAV kontor i 1 etg. innen Skage bo og aktivitetssenter tilpasning av bygget til mer rasjonell drift ved at 300 m2 i 2 etg. frigjøres. Kostnad kr innarbeides i økonomiplan. 3. I tråd med kommuneplanens delmål 3.5 og vedtatt oppfølging i handlingsprogrammet (økonomiplanen kap. 5) settes det i 2008 fokus på ENØK-tiltak. Rådmannen nedsetter en gruppe bestående av 1 representant fra teknisk avdeling, 1 fra helsesektoren og 1 fra skolesektoren som skal utrede og foreslå prioritering av ENØK-tiltak for Egen sak om dette legges frem når utredningen foreligger. 4. HMS-tiltak: Av de innrapporterte HMS-avvik gjennomføres følgende tiltak: Ranemsletta barnehage jfr. pkt 2 i vedtaket. Øysletta skole solavskjerming. Administrasjonsbygget div. tiltak. 5. Det startes en prosess med vurdering av framtidig utnyttelse av bygningsmassen og botilbud ved Skage bo og aktivitetssenter. Rådmannen vil framlegge en egen sak for å starte en slik prosess. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken.(utsendt) Vedlikeholds og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år Dokumenter i saken.(ikke utsendt)

66 HMS avvik rapportert gjennom året. Vedlegg 1 Vedlikehold og HMS plan Saksopplysninger Vedlikeholds og investeringsplan for kommunal bygningsmasse ble første gang utarbeidet høsten Planen rulleres hvert år. Hensikten med planen vil være å dokumentere vedlikeholds og investeringsbehovet, bidra til riktig prioritering og være retningsgivende for budsjettering. Planen skal skissere de viktigste investeringstiltakene som er planlagt utført på kommunal bygningsmasse. Fra 2006 ble planen utvidet til å ivareta helse, miljø og sikkerhets tiltak(hms) som rapporteres fra enhetene til rådmannen i forhold til fastsatte prosedyrer. Gjennom kommunens miljøstyringssystem er det fokusert på energibruken. Det er nedfelt en målsetting som sier at alle kommunale bygg skal ha en normal god standard, og det skal gjennomføres systematisk vedlikehold. Energiøkonomisering (ENØK) skal alltid vies oppmerksomhet. Vurdering Vedlikeholds og investeringsplanen gir en prioritert oversikt over kortsiktige tiltak som er tiltak innenfor kr Tiltak over kr er ført opp som langsiktige tiltak. Kortsiktige tiltak. De kortsiktige tiltakene skal finansieres ved bruk av driftsmidler. For 2008 er de planlagte kortsiktige tiltakene oppsummert til kr I forslaget til driftsbudsjett for 2008 er det budsjettert med kr i reine vedlikeholdsmidler. Ut fra dette ser vi at dokumentert behov for tiltak er vesentlig større enn budsjetterte kostnader. Når en i tillegg er klar over at det hvert år kommer en rekke uforutsette behov for strakstiltak, er det ingen tvil om at avsatte ressurser er utilstrekkelige. Ut fra kommunens økonomiske situasjon kan rådmannen likevel ikke med det første se muligheter for noen økning i budsjettrammen. Langsiktige tiltak. De langsiktige tiltakene som framkommer summeres til kr Her nevnes de tiltak som foreslås gjennomført i Overhalla barne og ungdomskole. Det er vedtatt å gjennomføre en ombygging/restaurering av skolen innenfor en kostnadsramme på kr Prosess med planlegging pågår. Det forventes byggestart i løpet av Ranemsletta barnehage. Revidert plan forsterker bildet av at det er påkrevd med flere kostnadskrevende tiltak ved barnehagen. Formannskapet har nedsatt en gruppe som skal utrede alternative plasseringer for

67 en ny barnehage. Økonomiplan viser at det er avsatt kr til ny barnehageløsning. Det er inngått driftsavtale med leie av barnehagebygg på sørsida av Namsen fram til Det må i løpet av 2008 tas beslutninger som medfører enten opprusting av eksisterende barnehage eller etablering av ny løsning. Hovedutfordringen her er som kjent at en ny barnehage trolig vil innebære minimum en investering på mill kr., noe økonomiplanen ikke gir rom for. 3.Administrasjonsbygget. Kommunestyret har den vedtatt å detaljplanlegge nytt NAV kontor beliggende i 1 etg. i administrasjonsbygget. Planprosessen er oppstartet og arbeidet utsendes til anbudskonkurranse tidligst mulig i Ombygging av NAV kontor vil berøre den utvendige fasaden av bygget. En komplett utvendig oppussing av bygget bør for øvrig vurderes. Prosjektet er ikke kostnadsberegnet. I forbindelse med NAV-etableringen vil det blant annet bli en vurdering om ventilasjonsaggregatet må utskiftes med komplett nytt. Det elektriske anlegget må også moderniseres og det tilrettelegges for moderne dataløsninger. Bygningsmessig er det krav om at NAV-kontoret skal framstå som et moderne kontorlokale. Dette vil medføre at arealet restaureres og at alle vegger, tak og golv behandles. Fasademessig er det i 1 etg. store vindusflater og kravet til skjerming og innsyn må ivaretas. Innvendig i bygget er det også høydeforskjeller som vil medføre rampeløsning eller stolheis. Det må også avsettes/avklares hvem som dekker kostnader til inventar/utstyr. Totalt areal til nytt NAV kontor ca. 250 m2. Det må til en nærmere avklaring av leiekontrakt opp mot NAV kontoret og en må forvente at inntekter til utleie skal finansiere deler av utbygginga. 4.Skage bo og aktivitetssenter (BOAS). Skage BOAS har i dag 12 beboerrom. Bruken av bygget er urasjonell ved at det er store arealer med dårlig eller ingen utnyttelse, samtidig som beboernes private arealer er små og lite hensiktsmessige i forhold til fremtidige krav om botilbud som legger til rette for selvstendighet og mestring. For å effektivisere arealutnyttelsen skisseres på kort sikt en løsning med flytting av vaktrommet fra 2 etg. til 1 etg. Dette medfører en del mindre bygningsmessige omgjøringer. Samtidig frigjøres ca. 300 m2 av 2 etg. som kan stenges av og som vil medføre mindre energibruk og redusert renholdsareal. Tiltaket vil medføre bedre drift for hjemmetjenesten. Det foreligger også ønsker om mindre tiltak i tilknytning til kjøkkenet. Rådmannen tilrår at dette tas opp til ny vurdering når en langsiktig utnyttelse av bygget er avklart. Det bør nedsettes en gruppe som skal vurdere bruken av bygget i et langsiktig perspektiv, og med helhetlige vurderinger i forhold til fremtidige behov for botilbud i pleie- og omsorgstjenesten. Rådmannen vil komme tilbake med en egen sak om prosess for dette. Det tilrås avsatt kr til strakstiltak ved bygget med den hovedhensikt å frigjøre 300 m2 av 2 etg. 5.ENØK-tiltak. Ut fra planen ser vi at det er en rekke ENØK tiltak og vi nevner spesielt: 1.Skage BOAS. Endringer som skissert ovenfor vil medføre reduserte kostnader til oppvarming. I tillegg skifte av ytterdør som tas over driftsbudsjett og vil redusere varmetapet. 2.Skage barnehage. Varmepumper vurderes montert i løpet av neste år.

68 3.Hunn skole. Skifte av vindusruter i gymsal. 4. Moamarka barnehage. Varmepumpe vurderes montert i løpet av neste år. 5.Helsesenteret. Automatisering av lys i korridorer. 6.OBUS Hele prosjektet vil være et ENØK-tiltak. Med andre ord mye av det som kan gjøres innenfor bygningsmassen av tiltak vil ha positiv virkning i forhold til energibruken. Det nedsettes en gruppe bestående av 1 fra teknisk avdeling, 1 fra helse og 1 fra skolesektoren som skal utarbeide et forslag til prioritering av enøk tiltak og utrede muligheter for tilskudd. Det skal synliggjøres innsparingsbeløp og angis inntjeningstid. Hovedregelen er at tiltaket skal være inntjent i løpet av maksimalt 4 6 år. Forslag til ENØKtiltak fremmes som egen sak når planene foreligger. 6.HMS tiltak. Det er registrert følgende HMS avvik som er levert fra enhetene: 1.Helsesenteret personaltoalett. For få personaltoalett og for lange avstander. Flere mulige løsninger. Ledelsen ved sykeheimen har tidligere skissert ombygging av 1 dobbeltrom til enkelttrom. Rådmannen vil avvente tiltaket inntil videre. 2.Ranemsletta barnehage. Flere behov for tiltak. Det tilrås å avvente inntil kommunestyret har fattet vedtak om framtidige løsninger for barnehagen, restaurering av eksisterende bygninger eller nytt barnehagebygg. 3.Øysletta skole. Behov for solavskjerming. Tiltaket prioriteres på neste års driftsbudsjett. 4.Administrasjonsbygget. Avvik registrert på inneklima og garderobeforhold. Tiltak vurderes fortløpende. 5.Hunn skole. Rapportert om en mengde mindre tiltak, bl.a. renhold. Renhold gjennomføres i tråd med vedtatt renholdsplan. Mesteparten skal være i orden og ansvarlig vaktmester skal foreta en gjenomgang av rapporteringsrutiner med rektor.

69 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling Adresseliste Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Stig Moum Utarbeidelse av ENØK - plan for kommunal bygningsmasse. Kommunestyret vedtok den at det i 2008 settes fokus på ENØK tiltak. Dette i tråd med kommuneplanes delmål 3.5 og vedtatt oppfølging i handlingsprogrammet(økonomiplanen kap.5). Rådmannen oppnevner en gruppe bestående av: Guttorm Løe(Leder) Ingrid Klykken(Sekretær) Åge Eriksen Kirsten Svaliaunet Gruppens mandat: 1.Fastlegge rutiner og driftsopplegg ved byggene som gir innsparing i energibruken. 2.Prioritere fysiske tiltak, med stipulert innsparingsbeløp og inntjeningstid. 3.Utrede muligheter for tilskudd fra Enova evt. andre. 4.Fastsette et konkret innsparingsmål for hvert bygg gjeldende for Enøk planen ferdigstilles innen Deretter blir det framlagt egen sak til formannskapet og evt. kommunestyret der planen behandles og det innarbeides forslag til tiltak. Med hilsen Stig Moum Teknisk sjef Vedlegg: Oversikt over energibruk ved kommunal bygningsmasse. Gjenpart: Rådmannen, her Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget Bank: Overhalla Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no

70 Adresseliste. Guttorm Løe Ingrid Klykken Åge Eriksen Kirsten Svaliaunet Side 2 av 2

71 }+++ OVERHALLA KOMMUNE RAPPORT FRA GRUPPEN FOR ENØK-TILTAK Gruppens mandat: 1. Fastlegge rutiner og driftsopplegg ved byggene som gir innsparing i energibruken. Enøk- tiltak på alle bygg. Se vedlegg fra: Hunn skole, Ranemsletta bhg, Skage bhg, Øysletta skole/moamarka bhg, Overhalla sykeheim. Det kreves at punktene som er satt opp blir fulgt med rutiner på alle bygg. All varme + lys blir slått av ved alle skolene i sommerferien. Det forutsettes at det blir minimal drift i forbindelse med andre sko leferier. Ansvar vaktmester. 2. Prioritere fysiske tiltak, med stipulerte innsparingsbeløp og inntjeningstid Firmaet "Økoprodukter" har kommet med tilbud på varmepumper på ulike bygg i kommunen. Ferdig utredning av biovarmeanlegg på Ranemsletta. Eget bioanlegg til sykeheimen er ikke utredet. Det bør gjøres. Sentral drift må utvides på alle bygg. - Hunn skole: Trenger nye, mindre vindu og isolasjon med ny bordkledning av vegg på gymsalfløy og ny inngangsdør AMD + lasterampe. Integrere SD i bioanlegget. - Sensorpærer på alle bygg som har av- og på bryter. - Sentrale driftsanlegg på alle bygg - Overhalla sykeheim; Lysbryter på lager flyttes, Garasje automatisk lys - portåpner, nattlys korridor - Øysletta skole; Skifting av ytterdør/branndør - Gamle lysarmatur ved administrasjonsbygget MÅ skiftes ut. - Ventilasjonsanlegget ved administrasjonsbygget MÅ skiftes ut. - Oljefyrer skal fases ut senest i Det er 4 oljefyrer i kommunale bygg. Finnes det støtteordninger for dette?

72 3. Utrede muligheter for tilskudd fra Enova evt. andre Ut i fra konkrete mål må det søkes om midler fra Enova og Husbanken. Finnes det andre tilskuddsordninger det kan søkes på? 4. Fastsette et konkret innsparingsmål for hvert bygg gjeldende for 2009 Alle bygg må sette seg konkrete mål på hvor det skal spares. Viser til punkt 1. Bygg: Forbruk 2006 Forbruk 2007 Økning i % Innsparingsmål i 'Yø Administrasjonsbygget % 5% Helsesenter % 5 /% Skage boa % 3% Hunn skole % 2 % Obus % 3% Øysletta skole % 5% Skage barnehage % 3% Trollstua barnehage % 5% Ranemsletta barnehage ,5% l % Moamarka barnehage % 1 % Guttorm Løe Åge Eriksen Kirsten Svarliaunet Ingrid Unstad Klykken

73

74 Overhalla kommune Kultur Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Hilde Nystad Saksframlegg Namdalsbibliotekene - Plan for samarbeid og utvikling Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 61/ Overhalla kommunestyre 62/ Rådmannens innstilling Rådmannen foreslår at planen vedtas med følgende unntak av planens målområde 1, punkt 1.2, 1.5 og målområde 2, punkt 2.5. Disse punktene bør vurderes vedtatt dersom kommunens økonomiske situasjon endrer seg i perioden Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

75 Dokumenter i saken (ikke vedlagt) Type Dato Tittel Adressat I Namdalsbibliotekene. Plan for samarbeid og utvikling Høring I Namdalsbibliotekene - Plan, høringsutkast. U Innspill til høringsrunde for plan for Namdalsbibliotekene Nord-Trøndelag fylkesbibliotek Kristin Storvig Gammelstua barnehage m/flere Vedlegg 1 Bibliotekplan-nambib skjerm Saksopplysninger Overhalla folkebibliotek har de siste tre årene vært delaktig i prosjektet Namdalsbibliotekene samarbeid for bedre kvalitet og tilgjengelighet sammen med folkebibliotekene i Namdalens 13 andre kommuner under ledelse av Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Prosjektet avsluttes høsten 2008 og munner ut i planen Namdalsbibliotekene. Plan for samarbeid og utvikling Planen inneholder et overordnet hovedmål som igjen er delt inn i 4 målområder (Struktur og organisering, Innhold og tjenester, Kompetanse og utvikling og Synliggjøring og alliansebygging) med underpunkter. Se for øvrig vedlegget til saken. Vurdering Målet med planen er å utvikle et bedre bibliotektilbud for alle innbyggerne i Namdalen i perioden Mange av underpunktene stiller krav om samarbeid mellom de ulike kommunenes bibliotekpersonale og/eller mellom bibliotekene og andre institusjoner i kommunene. Skal bibliotekene kunne utvikle seg og gi publikum et tidsriktig tilbud, er dette påkrevd. Kompetansen hos personalet varierer fra kommune til kommune. Samarbeidet planen skisserer, gir de ansatte mulighet til å trekke veksler på hverandres sterke sider slik at bibliotekene i alle kommunene kan styrkes. Planen inneholder noen punkter som krever ressursøkning, både som lønnsmidler, løpende utgifter til innkjøp av dokumenter og utstyr, samt kursvirksomhet. Hvorvidt dette vil være mulig for Overhalla kommune, avhenger av den budsjettmessige situasjonen i årene som kommer. Miljømessig vurdering Planen legger opp til økt samarbeid i et område som er forholdsvis stort i utstrekning. Ved satsing på bruk av tilgjengelige teknologi som for eksempel videokonferanser eller telefonmøter, vil man kunne redusere bilkjøringen og dermed CO2-utslippet.

76 Plan for samarbeid og utvikling

77 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling Høringsutkast, revidert 2. juni 2008 Alle foto Steinar Johansen (unntatt s. 7: Kristin Storvig): Overhalla (framsida), Brakstadsundet, Fosnes (s. 4), Grong sentrum (s. 8), Svarlia, Overhalla (s.15)

78 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling Forord Namdalsbibliotekene har erfart gjennom tre års utviklingsarbeid at samarbeid på tvers av kommuneog regiongrenser virker. Bibliotekene har styrket sin virksomhet overfor innbyggerne, både når det gjelder nettbaserte tjenester og når det gjelder formidlingsarbeidet i det enkelte bibliotek. Deltagerne i prosjektet har blitt vant til refleksjon rundt bibliotekenes utviklingspotensial, og de viser et aktivt forhold til forandringer. Det nærmer seg prosjektslutt, men følelsen av å være på vei er sterkere enn følelsen av å ha kommet i mål. Prosjektbeskrivelsen har fungert som en felles strategi fram til nå, og det oppleves som viktig og naturlig å videreføre samarbeidet ved hjelp av en overordnet og langsiktig bibliotekplan for perioden fram mot En framtidig bibliotekplan stod også helt sentralt i prosjektets hovedmål. Planen som du nå holder i hånden er en samarbeidsavtale der både politiske og faglige aktører synliggjør hvilke forventninger de har og hva de kan bidra med når det gjelder utvikling og felles løft på bibliotekområdet de kommende årene. Samarbeidet i Namdalsbibliotekene bygger på forståelsen av at alle har sterke sider som kan videreutvikles, og at samling og koordinering av ressursene styrker tjenestetilbudet overfor publikum. Alle trenger ikke være like gode på alt, men kompetansedeling og utviklingsarbeid på tvers av kommunegrenser gjør at felles nivåheving er mulig. Slik også med målene og tiltakene i denne planen: Oppgavene løses i fellesskap og det må gjøres avtaler om hvem som har kapasitet til å gjøre hva. Namdalsbibliotekenes plan fram mot 2014 er først og fremst forankret lokalt, i det enkelte bibliotek og i den enkelte kommune. Videre er planen forankret i regionrådene og i fylkeskommunen som en direkte oppfølging av prosjektet Namdalsbibliotekene. Den regionale og fylkeskommunale forankringen er det ønskelig å vedlikeholde underveis i planperioden. Planen har også sin forankring i Bibliotekreform 2014, siden den er utviklet i nær tilknytning til de nasjonale prosesser som har gått fram til nå. Planprosessen har pågått gjennom hele prosjektperioden. Dokumentet som foreligger nå bygger både på konkrete erfaringer i prosjektet og innspill som har kommet opp i planseminarene, regionmøtene og koordinatormøtene. Det er et mål at planen skal oppleves som relevant og nyttig for alle aktørene. Den skal brukes aktivt i tilknytning til kommunenes økonomi- og virksomhetsplanlegging. Det må stilles krav om økonomisk satsing og samarbeid på tvers slik kan planen bli et redskap for både lokal og regional bibliotekutvikling. Jeg ønsker Namdalsbibliotekene lykke til videre! Steinar Aspli Leder for Namdalsbibliotekenes styringsgruppe og ordfører i Nærøy kommune

79 Mitt drømmebibliotek er først og fremst en oase med rom for påfyll av kunnskap, underholdning og informasjon. Det har et innbydende utseende, med dyktige fagfolk som gir meg den hjelp jeg trenger. Drømmebiblioteket er også et sted hvor jeg kan finne ro og fred, og jeg kan kose meg i en haug av aviser. Og det er ikke minst et sted der jeg tar med mine barn slik at de skal oppdage gleden ved bøker. Karin Søraunet, ordfører i Vikna

80 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling INNLEDNING MØTEPLASS, MANGFOLD, MULIGHET Planlegging handler om å beskrive ønskede framtidsbilder og beskrivelser av veivalg og aktiviteter for å nå fram dit vi vil. Dette innledende kapitlet forteller om Namdalsbibliotekenes framtidsbilder. Visjonen for Namdalsbibliotekene kan fanges i begrepene møteplass, mangfold og mulighet. I verdigrunnlaget for samarbeidsprosjektet brukes nettopp disse begrepene for å beskrive folkebibliotekenes rolle: Møteplass for alle. Nysgjerrighetens arena og verksted for læring, opplevelser og refleksjon på tvers av interesser. Tjenestene formes i møte med brukerne. Mangfold av tjenester, mangfold av brukere. Folkebiblioteket er et vindu mot verden, og samtidig en arena for styrking av lokal identitet. Mulighetenes nettverk, med utveksling av bøker, dokumenter og informasjon. Gratis tilgjengelig for alle. Behovet for bibliotekutvikling vokser fram i takt med endringer i samfunnet. Framveksten av informasjonssamfunnet stiller store krav til bibliotekenes tjenester og kompetanse når det gjelder tilrettelegging for enkeltmenneskers tilgang til kvalitetssikret informasjon, kunnskap og opplevelser. Dette handler om tilrettelegging og veiledning i det lokale biblioteket og ved hjelp av nettbaserte tjenester. Det handler også om utvikling av nye former for samarbeid og nettverk. Når en bibliotekbruker mottar en tjeneste fra sitt lokale bibliotek, kan det være et resultat av virksomhet ved flere typer bibliotek og andre kunnskaps-/kulturinstitusjoner. Et nettverk av skole-, folke-, fylkes- og fag-/forskningsbibliotek må bidra på ulike nivå for at alle innbyggerne skal kunne få et så godt bibliotektilbud som mulig. Begrep som livslang læring, flerkultur, informasjonskompetanse, digital kompetanse, endringskapasitet og leseferdighet preger nasjonale satsinger for å sikre enkeltmenneskers mulighet til å skape seg et godt liv i et stadig mer komplisert samfunn. Samtidig fokuserer både kommunene, regionrådene og fylkeskommunen på mål knyttet til kulturopplevelser, livskvalitet, bolyst, kompetanse og næringsutvikling. Lokale møteplasser og læringsarenaer blir viktige redskap, og folkebibliotekene er naturlige aktører i denne sammenhengen. Hvordan kan de lokale bibliotekene bidra til å oppfylle morgendagens behov for kunnskap og opplevelser? Hvordan skal begrepene møteplass, mangfold, mulighet gis et innhold i framtiden? Tilstrekkelige ressurser i form av kompetanse, budsjett, nettverk og lokaler forutsettes. I tillegg må vi spørre oss om hvem framtidens namdalinger er: Vi kan anta at de er enda mer mobile enn i dag, og kanskje at de føler like mye regional tilknytning som lokal. De vil trolig være miljøbevisste og opptatt av helsespørsmål. De vil være avhengige av både spisskompetanse og mangfoldig kunnskap og de vil helt sikkert ha stort behov for opplevelser som stimulerer til refleksjon og evne til å se nye sammenhenger. Framtidens namdalinger vil trenge møteplasser for ro og påfyll - for å kunne skjønne seg selv og samfunnet rundt seg. Menneskene går gjennom ulike livsfaser, og behovet for bibliotektjenester endres fra fase til fase. Namdalsbibliotekene ønsker å heve nivået på sine tjenester, slik at de blir arenaer som foretrekkes av innbyggerne, uavhengig av hvilken livsfase de er i. 5

81 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling BAKGRUNN Vi må ha kunnskap om historien for å kunne lage gode strategier for framtiden. Dette kapitlet tar opp generelle bakgrunnsfakta om Namdalen som region, og går mer spesifikt inn på bibliotekmessige forhold. Namdalen består av 14 kommuner (fordelt på tre mindre regioner) med til sammen ca innbyggere. Innbyggertallet i hver enkelt kommune varierer fra rundt 500 i Røyrvik, til 5000 i Nærøy. Bykommunen Namsos skiller seg ut som den klart største med rundt innbyggere. Namdalen består både av fjellkommuner med flere mindre bygder, landbruks-/reindriftskommuner og kystkommuner. Det er lange avstander mellom de fleste av kommunesentrene. Namdalen har samisk befolkning, og en del nye befolkningsgrupper i forbindelse med innvandring og flyktningemottak. Det er fire videregående skoler i regionen, en folkehøgskole og en høgskoleavdeling. Namdalsbibliotekene består av 14 hovedbibliotek og 6 avdelinger. Skolebibliotekene i grunn- og videregående skole, samt høgskolebiblioteket i Namsos, er nære samarbeidspartnere. Det totale medie- og lønnsbudsjettet for alle Namdalsbibliotekene er på kr. 7,2 mill. i 2008, og det omfatter ca. 12 årsverk. I 2007 var det ca mennesker som besøkte bibliotekene i Namdalen. Det ble lånt ut totalt nær bøker og andre medier. Av dette utgjorde utlånet til barn Seks av kommunene har i dag fagutdannet biblioteksjef. Gjennom nye samarbeidsstrukturer spres fagkunnskapen til flere, og de fleste ansatte synes å ha fått en mer offensiv holdning til sin egen kompetanse og sin egen rolle som bibliotekledere i forbindelse med prosjektvirksomheten. Biblioteklokalene er stort sett tilfredsstillende, og flere av kommunene har relativt gode åpningstider som følge av samarbeid med andre kommunale tjenester. Det er store variasjoner i utlåns- og besøkstall i de ulike kommunene, men enkelte utmerker seg med høyt utlån og mye besøk. Bruken av bibliotekene henger sammen med bibliotekenes budsjetter, de kommunene med størst ressursknapphet har også de dårligste resultatene i bibliotekstatistikken. Alle kommunene har automatisert katalog og utlån ved hjelp av Mikromarc, og katalogene er tilgjengelig på Internett og via Trøndelagssøk. Namdalsbibliotekene har et felles nettsted: i tillegg har de fleste egne nettsteder med varierende kvalitet. Fem av kommunene har avtale om kjøp av tjenester fra Sørsamisk bokbuss. Alle kommunene er i gang med skolebibliotekutvikling, blant annet ved innkjøp av samme biblioteksystem til skolene som til hovedbiblioteket. Det er gjennomført en større markedsføringskampanje i prosjektperioden, og det er skapt en bevissthet om at det i framtiden må jobbes enda mer aktivt med både synliggjøring av bibliotekenes tjenester og brukeropplæring, både i biblioteket og på nett. Prosjektet Namdalsbibliotekene tok utgangspunkt i felles erkjennelse av behovet for bibliotekutvikling. Initiativet til prosjektet ble tatt fra politisk hold i Ytre og Indre Namdal, og det ble satt i gang samarbeidsprosesser på bibliotekområdet for å planlegge et større utviklingsprosjekt. Regional infrastruktur knyttet til kompetanse og IKT kom tidlig opp som utfordringer der det krevdes ekstraordinære midler i en intensiv utviklingsfase. Prosjektet ble igangsatt i juni 2005 og avsluttes høsten Utviklingsarbeidet har vært konsentrert rundt IKT, kompetanse og formidlingsoppgaver i biblioteket, og det er prøvd ut og etablert nye strukturer for deling av ressurser, både når det gjelder bibliotekenes innhold og de ansattes kunnskap og ideer. Prosjektmidler fra fylkeskommunen og ABM-utvikling har gitt nettverket av aktører et nødvendig handlingsrom for nytenking og gjennomføring av utviklingstiltak. Egeninnsatsen fra kommunene og bibliotekene har vært selve kjernen i prosjektet, og sikrer at vellykkede tiltak til en viss grad kan videreføres.

82 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling ØKONOMI OG PERSONALE I prosjektperioden har Namdalsbibliotekene jobbet ut fra tommelfingerregelen om at enhver virksomhet bør bruke minimum 10 % av personalbudsjettet til utviklingsarbeid. Et par av kommunene har bevilget friske midler til prosjektarbeidet, men de fleste har omprioritert innenfor allerede trange bibliotekbudsjett. Denne planen forutsetter konkret styrking av bibliotekbudsjettene. I planperioden bør den totale budsjettøkningen for hele Namdalen utgjøre minst 10 % av medie- og personalbudsjettet på 7,2 mill kroner, altså til sammen kr ,- pr. år. I tillegg må den enkelte kommune analysere standarden på sitt bibliotektilbud i forhold til målene i planen, og styrke tjenestene der behovet er størst. Alle kommunene bør ha som ambisjon å ha biblioteksjef i 100 % stilling. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til oppsøkende virksomhet og koordinering av skolebibliotek. Det bør settes av regionale utviklingsmidler til bibliotekformål, ca ,- pr år bør øremerkes utviklingsarbeid i Namdalen. Prosjektet har vist at aktiviteten, samarbeidet og kompetansehevingen øker betraktelig med tilføring av relativt små tilskudd. Biblioteksjefer på planseminar i Grong 4. april 2008: Foran: Sigrun Solbakken (Snåsa bibliotek), Mimi Havig (Namsos folkebibliotek), Jorun Vollmo (Røyrvik folkebibliotek), Hilde Nystad (Overhalla folkebibliotek). Bak: Johanne Fossland (Høylandet folkebibliotek), Kari Hortman (rådgiver, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek), Mari-Ann Refsaas (Vikna folkebibliotek), Merete Gjertsås (Lierne folkebibliotek), Brit Randi Sæther (Namdalseid folkebibliotek), Beate Bjørklund (Grong folkebibliotek) 7

83 Mitt drømmebibliotek er et bibliotek som er tilgjengelig for alle. Hvor alle, uavhengig av interesse, kan få økt sin kunnskap og få dekket sitt kunnskapsbehov. Det skal også være en plass hvor interessen for skjønnlitteratur og faglitteratur kan bli dekket og ikke minst økt. I tillegg er mitt drømmebibliotek en møteplass for både ung og gammel, et møtested som er en viktig samlingsplass på både små og store steder. Det er en plass du kan finne ro, men samtidig være sosial. Randi Ness, fylkestingsrepresentant

84 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling HOVEDMÅL OG FIRE MÅLOMRÅDER Hovedmål: Namdalsbibliotekene skal styrke innbyggernes tilgang til kunnskap og opplevelser i de lokale bibliotekene og via internett, slik at trivsel, leseglede, lærelyst, kreativitet, egenutvikling og aktiv deltagelse i samfunnet stimuleres. I hovedmålet for Namdalsbibliotekenes utvikling synliggjøres det vide spennet i bibliotekenes oppdrag. Her er det prosesser og tjenestetyper som er gjensidig avhengig av hverandre samtidig som de kan opptre som sterke motsetninger. Virksomheten favner begrepene kunnskap og opplevelser som helt grunnleggende beskrivelser av behov som finnes både hos enkeltmennesker og i samfunnet som helhet. Tjenestene skal kunne tilpasses alle, de skal kunne gis fra menneske til menneske i det lokale bibliotek og de skal være tilgjengelige digitalt via Internett. De følgende målområdene er utvalgt for å vise vei i bibliotekenes utvikling fram mot 2014: Målområde 1 Struktur og organisering Sikre og videreutvikle kompetansestrukturen, IKT-strukturen og samarbeidskulturen som er bygd opp i Namdalsbibliotekene, slik at regionens bibliotekoppgaver løses på best mulig måte. Namdalsbibliotekene skal inngå som en tydelig aktør i Norgesbiblioteket. Målområde 3 Innhold og tjenester Utvikle innholdet og tjenestene som Namdalsbibliotekene tilbyr, slik at innbyggerne opplever biblioteket som en god og stimulerende arena for opplevelser, læring, informasjonstilgang og som flerkulturelt møtested. Målområde 2 Kompetanse og utvikling Legge tilrette for kompetanseheving og utviklingsarbeid som sikrer gode tjenester for innbyggerne, og som er tilpasset kompetansestrukturen og geografien i Namdalen. Målområde 4 Synliggjøring og alliansebygging Arbeide aktivt for at Namdalsbibliotekene skal være synlig i samfunnet, og for at det skal utvikles gode allianser med aktuelle samarbeidspartnere og støttespillere lokalt og regionalt.

85 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling MÅLOMRÅDER OG TILTAK Målområde 1 Struktur og organisering Sikre og videreutvikle kompetansestrukturen, IKT-strukturen og samarbeidskulturen som er bygd opp i Namdalsbibliotekene, slik at regionens bibliotekoppgaver løses på best mulig måte. Namdalsbibliotekene skal inngå som en tydelig aktør i Norgesbiblioteket. Et målområde som omfatter struktur og organisering er naturlig å prioritere i en langsiktig plan for Namdalsbibliotekene. Strukturer og nettverk knyttet til kompetanse, IKT og samarbeid har vært kjerneområdet i utviklingsarbeidet fram til nå, og det er i tråd med Bibliotekreform Det ligger i bibliotekvirksomhetens natur å bygge strukturer og nettverk som sikrer best mulig tilgjengelighet og ressursutnyttelse, både knyttet til menneskelige ressurser og medier. Følgende tiltak skal gjennomføres i planperioden: 1.1 Kompetansestrukturen med koordinering av biblioteksamarbeid og utvikling videreføres ved at bibliotekene fordeler oppgaver mellom seg, og bytter på ansvaret for innkalling til møter og oppfølging av saker som vedtas. Koordinering av skolebibliotekløftet og Mikromarc-samarbeid inngår i denne strukturen. 1.2 Alle kommunene bør øke stillingsprosenten ved folkebiblioteket for å kunne ta på seg oppgaver på vegne av fellesskapet, og for å kunne følge opp behovet for utvikling og koordinering av skolebibliotektjenester og oppsøkende bibliotekvirksomhet. Medie- og personalbudsjettene skal økes med minimum 10 %. 1.3 Møtestrukturen i prosjektet Namdalsbibliotekene videreføres med fire årlige møter for bibliotekansatte i hver av de tre Namdalsregionene (regionmøter), i tillegg arrangeres to årlige seminarer med bibliotekansatte fra hele Namdalen. 1.4 Namdalsbibliotekene skal arbeide sammen om samlingsutvikling (innkjøp, kassering, gjenfinning, merking av både materiell og hyller, skilting og presentasjon av materialet) for at publikum skal kunne finne det de søker og fristes av det de ikke søker. Wikien, nettstedet og andre presentasjonsmuligheter skal utnyttes for å spre leseglede. Publikum skal kunne kjenne seg igjen når de bruker tjenester fra ulike bibliotek i Namdalen. 1.5 Namdalsbibliotekene skal ha universell tilgjengelighet og være åpne på tidspunkt som passer innbyggerne best. Dette krever samarbeid med andre publikumstjenester innen kommunen, og det krever samarbeid om åpningstid på tvers av kommunegrenser der det er mulig. Vikarordning på tvers av tjenesteområder og kommunegrenser er også nødvendig. 1.6 Samarbeidet om IKT og Mikromarc videreutvikles ved at alle kommunene gjør sine baser tilgjengelig via Namdalssøk/Trøndelagssøk. Det skal også jobbes med felles strategier for utvikling av nye digitale tjenester. Ordningen med kontaktpersoner på tvers av kommune- og regiongrensene videreføres (f.eks. Mikromarc, web 2.0, forbrukerinformasjon). 1.7 Namdalsbibliotekene er en del av det nasjonale biblioteknettverket, og skal bidra spesielt til utvikling av lånesamarbeidet i Trøndelag. Det skal etableres en mer effektiv fraktordning enn den vi har i dag, og avtaler om ansvarsfordeling skal vurderes. Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag skal fortsatt være knutepunktsinstitusjon for fjernlån og lånesamarbeid. 1.8 Namsos har en naturlig rolle som Namdalens regionsenter, og det skal vurderes hvordan Namsos bibliotek kan utvikles til å bli en sterkere aktør både som faglig drivkraft og som regionalt opplevelsesog kunnskapssenter. 10

86 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling Målområde 2 Kompetanse og utvikling Legge tilrette for kompetanseheving og utviklingsarbeid som sikrer gode tjenester for innbyggerne, og som er tilpasset kompetansestrukturen og geografien i Namdalen. Fokus på kompetanse er grunnleggende for Namdalsbibliotekenes samarbeidsidé. Behovet for læring og nytenking er til stede i alle organisasjoner, og i Namdalen er mangelen på fagutdannede bibliotekarer en spesiell utfordring. I samarbeidsprosjektet har fagmiljøet gang på gang gått på med ny giv, og bevist at muligheten til framgang i stor grad henger sammen med muligheten til å tenke og lære sammen. I tiltakene under dette målområdet synliggjør kommunene hvilken aktivitet som må prioriteres for å nå ønsket nivå for kompetanse og utvikling. 2.1 Alle kommunene skal kartlegge kompetansen knyttet til sine bibliotektjenester på skolen og i folkebiblioteket. Det skal legges til rette for kompetanseheving, slik at nødvendig kvalitetsutvikling kan sikres, og bibliotekloven oppfylles. Biblioteksjefen skal, som kommunal leder, inkluderes i lokale prosesser innen organisasjonsutvikling og lederopplæring. 2.2 Fylkesbiblioteket skal i samarbeid med kommunene selv og aktuelle utdanningsinstitusjoner utvikle/ tilrettelegge utdanningsopplegg og fagdager som er tilpasset behovet i Namdalen. Det skal legges vekt på overordnede tema som bibliotek og samfunn, litteratur og bruker, kunnskapsorganisering og gjenfinning. Skole- og barnebiblioteksarbeid, lesestimulering, veiledningspedagogikk og digitale tjenester er sentralt. 2.3 Det bør opprettes fylkeskommunal støtteordning for bibliotekutvikling, og kr ,- pr. år bør øremerkes Namdalen. 2.5 Det skal gjennomføres studieturer hvert andre år for personalet i Namdalsbibliotekene, for å stimulere til nytenking og utvikling, og for å styrke kompetansen og fellesskapet. 2.6 Lesing som grunnleggende aktivitet i samfunnet skal ha et spesielt fokus. Det krever kunnskap om lesing og formidling av litteratur, og det krever samarbeid mellom bibliotek, skole, foreldre, arbeidsplasser, organisasjoner og andre aktører. 2.7 Det skal legges opp til måling av innovasjon og læring for å kunne dokumentere satsing på kompetanse. I tilknytning til årsmelding og statistikk skal følgende målingsindikatorer vurderes brukt: Antall medarbeidere som har deltatt i utviklingsprosjekter; Antall medarbeidere som har deltatt på ekstern kompetanseheving; Andel av budsjettet som brukes til kompetanseutvikling. (Ide fra Dansk Rapport av Niels Ole Pors: Strategi, værdi og kvalitet. 2007). 2.4 Utveksling av kunnskap og ideer i fagmiljøet skal stimuleres ved videreføring av ordningen med regionmøter og seminarer for alle Namdalsbibliotekene. Hospitering og kollegaveiledning på tvers av kommunegrensene skal tas i bruk som metoder i alle tre regionene. Samarbeid om kursdeltagelse skal videreføres, slik at ny kunnskap kan spres til hele fagmiljøet av den som har deltatt på ekstern opplæring. 11

87 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling Målområde 3 Innhold og tjenester Utvikle innholdet og tjenestene som Namdalsbibliotekene tilbyr, slik at innbyggerne opplever biblioteket som en god og stimulerende arena for opplevelser, læring, informasjonstilgang og som flerkulturelt møtested. Bibliotekenes sanne ansikt vises i de tjenestene som tilbys og i hvilket innhold som formidles. Det er helt avgjørende hvordan formidlingen foregår, hvordan de bibliotekansatte møter sitt publikum. I prosjektperioden har det vært mest fokus på interne utviklingsprosesser i tiden fram mot 2014 er det svært viktig at hovedfokuset rettes mot innbyggernes behov og ønsker. Både lesestimulering, skolebibliotekutvikling og innføring av nye digitale tjenester krever langsiktig jobbing. Samtidig må en dokumentere og vurdere resultater underveis for å kunne endre kurs hvis det er nødvendig. Målområde 3 er omfattende, men her kommer bibliotekenes mangfoldighet tydelig fram samt det faktum at folkebibliotekene har et ansvar overfor alle deler av befolkningen. 3.1 Alle barn og foreldre i Namdalen skal ha tilgang til barnebibliotektjenester i sin kommune. Tjenestene tilgjengeliggjøres via folkebiblioteket, skolebibliotek, barnehagebibliotek, helsestasjon, PPT og barselgrupper. 3.2 Namdalsbibliotekene skal lage felles informasjonsopplegg om betydningen av høytlesning og bruk av rim og regler, og hva biblioteket kan tilby når det gjelder språkstimulering, barns tekstskaping og tilrettelegging for gode leseopplevelser. Bibliotekene bør delta i lokale/regionale nettverk som jobber med språkstimulering og litteraturformidling rettet mot førskolebarn og deres foreldre. 3.3 Alle kommuner skal tilby bibliotektjenester i barnehagene. Dette sikrer at barna får lett tilgang på bøker både i barnehagen, og for å låne med seg hjem. Et nært samarbeid mellom folkebibliotek og barnehager om lesestimulering, utvikling av tjenestene og kursing av personalet er nødvendig. Dette for å legge til grunn en felles holdning og forståelse av bøkenes betydning for barn i ung alder, og for å gi barn og foreldre et best mulig tilbud. Bibliotek i barnehagen må ikke komme i stedet for barnehagenes besøk på biblioteket. 3.4 Folkebibliotekene og skolene skal samarbeide om å tilby skolebibliotektjenester som er tilpasset elevenes behov og skolenes læringsmål. Skolebibliotekene skal være integrert i skolenes pedagogiske virksomhet, og skal fungere både som verksted for læring og arena for nysgjerrighet og opplevelser. 3.5 Hver kommune, eller flere kommuner i samarbeid, skal utarbeide en overordnet plan for skolebibliotekene. Denne bør omfatte mål og tiltak som gjelder lokaler, stillingstørrelse, samarbeid med folkebiblioteket, bok- og mediesamling, bruk av digitale ressurser, skolebiblioteket som pedagogisk ressurs, skolebiblioteket som kulturarena, lesestimulering, litteratur- og kunnskapsformidling i skolebiblioteket. 3.6 Ta i bruk digitale muligheter (web 2.0) i formidlingen overfor og i utvekslingen med elever og lærere. Dette kan være utvikling av wiki, tidsbilder, podcast, chat eller ungdomsblogg om relevante emner. 3.7 Folkebibliotekene skal tilby litteraturformidling som for eksempel bokprat (modell Overhalla), bokvandring (modell Ytre Namdal) eller forfatterbesøk for skoleklasser og barnehagegrupper. Kompetanseutveksling og samarbeid når det gjelder bokprat, litteraturkunnskap og forfatterturnéer videreføres. Folkebibliotekene skal ha en aktiv rolle i Den kulturelle skolesekken lokalt for å sikre litteraturens plass og for å synliggjøre biblioteket som arena for forestillinger. 3.8 Lesestimulering for ungdom skal legges til rette sammen med ungdommene selv, dette gjelder både utvelgelse og formidling. Det skal tilbys et bredt spekter av litteratur og informasjonstjenester i ulike medier, og det skal i samarbeid med lærere, forfattere og andre ressurspersoner gis muligheter til utvikling av evner innen kreativ skriving, samt muntlig og digital formidling. 12

88 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling Studenter og voksne elever skal ha tilgang til bibliotektjenester som er tilpasset deres studie- eller opplæringssituasjon. Det gjelder tilgang på litteratur, studieinformasjon, informasjon om studieteknikk, tilgang til pc og internett og avtale om bruk av studierom utenom bibliotekets åpningstid. Samarbeid med aktuelle studietilbydere bør vurderes Formidlingsarbeidet og kompetanseutvekslingen knyttet til sørsamisk språk og kultur skal videreføres i samarbeid med Saemien Sijte, Åarjel-Saemien skuvle, sørsamisk bokbuss og fylkesbiblioteket. Folkebibliotekene i Røyrvik og Snåsa har tatt et spesielt ansvar for å formidle sørsamisk litteratur i Namdalsregionen Namdalsbibliotekene skal styrke bibliotektjenestene overfor innvandrere, og bidra til forståelse på tvers av befolkningsgrupper. Folkebibliotekene og skolebibliotekene har gode forutsetninger for å bidra positivt når nye befolkningsgrupper skal kunne integreres i samfunnet. Dette omfatter også synliggjøring av kulturmangfoldet i Norge for majoriteten i lokalsamfunnene. Alle bibliotekene skal være kjent med og formidle tjenestene fra Det flerspråklige bibliotek Alle Namdalsbibliotekene skal være Bok til alle - bibliotek, med formidling av tilrettelagt litteratur for lesesvake og funksjonshemmede. Det skal legges til rette for opprettelse av leseombudsordning og lesesirkler. Spre erfaringer med oppsøkende virksomhet fra Nærøy kommune Folkebibliotekene skal kunne bidra med fagbibliotektjenester overfor lokalt næringsliv. Dette utvikles i samarbeid med de aktuelle bedriftene, og i kontakt med relevante fag- og forskningsbibliotek Namdalsbibliotekene skal samarbeide med historielag og museum for å styrke formidlingen av lokalhistoriske ressurser og opplevelser både i biblioteket og på nett. Det skal utvikles en felles Mikromarc-database for registrering av bilder, artikler og bøker i fulltekst, lydfiler etc. Det skal lages felles rutiner for katalogisering og emneregistrering, for å sikre brukervennlighet og gjenfinningsgrad. Felles kjøreregler knyttet til opphavsrett skal utvikles. Lokalhistorisk uke med arrangement i bibliotek og museum skal innarbeides som en felles årlig markering Innbyggerne skal kunne få grunnleggende opplæring i bruk av pc, internett, sosial teknologi (web 2.0) og spesielt offentlige nettbaserte tjenester ved sitt lokale bibliotek. Ordningen med Forbrukerinformasjon i folkebibliotek videreføres i Indre Namdal, og det skal jobbes for å utvide ordningen til hele regionen. Seniorsurf-dagen skal markeres i hele regionen, gjerne i samarbeid med videregående skole eller andre samarbeidspartnere. Opprettelse av seniornettklubb skal vurderes Namdalsbibliotekenes satsing på digitale bibliotektjenester skal videreføres og videreutvikles. Moderne og brukervennlige digitale verktøy skal tas i bruk for å gi publikum en best mulig bibliotektjeneste, deriblant bibliotek 2.0 tjenester. Vi skal bruke wiki internt som et samarbeidsverktøy, og etter hvert opprette wikier om ulike temaer for publikum på vår felles portal. De nye digitale tjenestene krever kontinuerlig formidling og brukeropplæring i bibliotekene, på skolene og arbeidsplassene Alle bibliotekene skal ha egne oppdaterte nettsider som gir god tilgang til de nettbaserte tjenestene og til informasjon om biblioteket. Koblingen mellom og lokalbibliotekets nettside skal være brukervennlig Felles portal skal fortsatt være www. namdalsbibliotekene.no. Det opprettes en redaksjon med 2-3 av biblioteksjefene. Bibliotekenes avtale om oppgavefordeling og levering av stoff skal oppdateres jevnlig, og det skal stadig være fokus på forbedringer for å sikre brukervennligheten og publikumsinteressen Bibliotekenes lokaler skal være innbydende og brukervennlige, de skal ha enkel atkomst for alle og være godt skiltet. Merking, lysforhold, oppstilling av bøker og medier, plassering av pc-torg, sittegrupper etc. skal være godt tilrettelagt for publikum, og bidra til trivsel og inspirasjon. 13

89 Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling Målområde 4 Synliggjøring og alliansebygging Arbeide aktivt for at Namdalsbibliotekene skal være synlig i samfunnet, og for at det skal utvikles gode allianser med aktuelle samarbeidspartnere og støttespillere lokalt og regionalt. Det er ingen selvfølge at innbyggerne vet hvilke tjenester bibliotekene kan tilby i dag. Det er heller ingen selvfølge at politikere og ulike samarbeidspartnere vet hvilket potensial bibliotekene sitter på, hvilke nye veier som finnes for å gi publikum bedre tilbud innen kunnskaps- og kulturformidling. Markedsføring har vært et viktig tema for Namdalsbibliotekene i prosjektårene, men stadig kommer det påminnelser om at vi ikke har nådd fram i tilstrekkelig grad. Punktene i dette målområdet viser hvordan samarbeidspartnerne er enige om å gå fram for å sikre bibliotekenes synliggjøring og alliansebygging i sine kommuner. 4.1 Videreføre markedsføringskampanjen Namdalen i verden. Verden i Namdalen. Kampanjens hovedbudskap, med møteplass, mangfold, mulighet som stikkord, skal formidles ut til innbyggerne. Kampanjemateriellet med plakater, postkort, bokmerker og brosjyre med brukerveiledning for Meg og mitt skal finnes og deles ut i alle kommunene. 4.2 Bibliotekenes tjenester skal være godt synlige fremst på alle kommunale hjemmesider. 4.3 Nyheter fra biblioteket/namdalsbibliotekene skal vurderes for publisering både på www. namdalsbibliotekene.no, på lokalbibliotekets nettside, på kommunale nyhetssider, i aktuelle trykksaker og som pressemelding. Ideen om et bibliotekhjørne i lokalavisene videreføres. 4.4 Det skal lages informasjonsfolder om tjenester fra Namdalsbibliotekene, og felles lånereglement skal synliggjøres. 4.5 Utvikle et interaktivt fyrtårn på vår felles portal; En digital reise i Namdalen. Dette skal gjøres i samarbeid med andre aktører, som museum, historielag, kommunene, skolene, reiselivsbransjen og annet næringsliv. 4.6 Det skal arbeides aktivt for at ulike interessenter som politikere, kultur- og utdanningsinstitusjoner, arbeidsplasser, frivillige organisasjoner og andre blir kjent med biblioteket som tjenesteyter, samarbeidspartner og samfunnsaktør. 14

90 Mitt drømmebibiliotek skal være et sted for både opplevelser, flørting og rettferdighet. Biblioteket skal være som en italiensk piazza - et sted der man slappe av, treffe spennende mennesker eller rett og slett bare være. Det skal ha godstol og kaffekopp hvor en kan åpne en ny verden - langt inne i bøkene. I en verden da det nye klasseskillet går mellom dem som finner fram i all verdens informasjon og dem som ikke gjør det skal biblioteket være et sted der alle har lik tilgang til informasjon. Og biblioteket skal være et sted der alt du vet fra før kan bli utfordret og der du innser at det er alltid mer å lære. Trine Skei Grande, stortingsrepresentant

91

92 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Regulering av festeavgift for graver og søknad om økonomisk kompensasjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 64/ Overhalla kommunestyre 63/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i gravferdslovens 21 og fellesrådets innstilling i vedtak av fastsettes festeavgifta for gravsted i Overhalla kommune til kr. 75,- pr. år fra og med Festeperioden er 10 år. Søknad om økt tilskudd 2008 fra Midtre Namdal kirkelig fellesråd som kompensasjon for redusert statstilskudd, avslås. Ved fastsettelsen av Overhalla kommunes tilskudd til Midtre Namdal kirkelige fellesråd i budsjettet for 2009, legges til grunn vedtatt økonomiplan hvor ett av flere innsparingstiltak er reduksjon på kr i tilskudd til fellesrådet. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

93 Vedlegg 1 Regulering festeavgifter - Økonomisk kompensasjon Saksopplysninger Kirkeverge Helge Lauvsnes har i brev av oversendt Midtre Namdal kirkelig fellesråd sitt vedtak i møte den til kommunene i fellesrådsområdet, Namsos, Flatanger, Fosnes og Overhalla, og ber om kommunenes behandling. Fellesrådets vedtak omhandler tiltak for å dekke inn akkumulert underskudd innen utgangen av 2009, herunder bl.a. regulering av festeavgift for gravsteder som fastsettes av kommunen etter innstilling fra fellesrådet, jf gravferdslovens 21. Midtre Namdal kirkelig fellesråd behandlet på møte en sak knyttet til fellesrådets økonomiske situasjon blant annet med bakgrunn i at statstilskuddet har blitt redusert betydelig spesielt de tre siste årene: Kommune/år Differanse Namsos Overhalla Fosnes Flatanger SUM Det ble sett på mulige tiltak for å redusere kostnadene og tiltak for å øke inntektene. Kun vedtakets første punkt er relevant i denne saken. Midtre Namdal kirkelige fellesråd sitt vedtak av : Midtre Namdal kirkelige fellesråd iverksetter følgende tiltak for å oppfylle tidligere vedtak om å dekke inn akkumulert underskudd innen utgangen av 2009: Fellesrådet foreslår overfor kommunene at festeperioden settes til 10 år i alle kommuner og at festeavgiften settes til 100 kr/år i Namsos og til 75 kr./år i de øvrige kommunene. Satsene for montering av gravminner og stell av graver økes med 25%. Forventet inntektsøkning er kr. Nye regler om fritak for mva. vil gjøre at tjenestene ikke blir dyrere for publikum. Kommunene anmodes om å kompensere for redusert statstilskudd på kr. Staten har signalisert forventninger om dette i forbindelse med økte kommunale rammer. En ber administrasjonen gjennomføre en generell gjennomgang med tanke på reduksjon av kostnadene. Vurdere ENØK-tiltak.

94 Vurdering Kirkevergens vurdering: FESTEAVGIFT Innenfor fellesrådsområdet er det ulik nivå på festeavgiften for gravsteder. Fellesrådet ønsker med sitt vedtak å rydde opp i dette, slik at både praksis og avgiftsnivå blir likt for hele fellesrådsområdet, med unntak av Namsos. Fellesrådet ønsker at avgiften fastsettes til kr. 75,- pr. år for kommunene Overhalla, Flatanger og Fosnes, og kr. 100,- pr. år for Namsos. Festeperioden settes til 10 år for alle kommuner. Det er kommunen som fastsetter festeavgiften. Dette reguleres i Gravferdslovens 21, som sier: Kirkelig fellesråd fastsetter vedtektene for kirkegårder. Vedtektene skal godkjennes av bispedømmerådet. Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. I dag er avgiften slik: Forslag til ny avgift: Kommune Festeavg./år Festeperiode (år) Festeavg./år Festeperiode (år) Overhalla Flatanger Fosnes 25 Fritt de første år, deretter hvert 10. år Namsos For et halvt års tid siden ble det innhentet opplysninger fra en tilfeldig valgte kommuner fra Molde i sør til Sortland i nord på nivået på festeavgift for graver. Denne undersøkelsen viser store ulikheter, men tendensen er at større kommuner har et høyere nivå enn små kommuner. Avgiftsnivået for de kommuner vi har innhentet opplysninger fra varierer fra kr. 25,- til kr. 160,-, der Sortland er lavest mens Stjørdal ligger høyest. Det fellesrådet for øvrig har brakt i erfaring er at så godt som alle kommuner nå i hvert fall har en festeordning for graver. Dette betyr at det da også eksisterer et visst nivå på festeavgiftstørrelsen. Det synes som det i dag er et fåtall som ligger lavere enn 25 kroner pr. år. For øvrig er det også etter hvert mer vanlig å operere med festeperiode på 10 år. Det vanlige før var 20 år. Med utgangspunkt i overnevnte ber en den enkelte kommune fastsette størrelsen på festeavgift for graver. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen slutter seg til kirkevergens vurderinger av prisnivå sett i forhold til andre og sammenlignbare kommuner, og ber kommunestyret vedta den regulerte festeavgifta for gravsted i Overhalla kommune, jf innstillingen. I forbindelse med behandling av økonomiplan for , kommunestyre sak nr 55/08 ble det vedtatt en total innsparing for Overhalla kommune med til sammen kr 4,2 millioner fra og med 2009.I tillegg kommer yterligere innsparinger som må utredes. Et av administrasjonens innsparingsforlag som ble vedtatt var en reduksjon med kr ,- i overføring til kirkelig fellesråd. Dette vil utgjøre i underkant av 3%. Ut fra dette foreslås at en avslår anmodningen om å kompensere kr , og isteden reduseres som tidligere vedtatt i kommunestyret. Dette er begrunnet ut fra den økonomiske situasjonen.

95 Miljømessig vurdering Ingen.

96 DEN NORSKE KIRKE Midtre Namdal kirkelig fellesråd Finn Christiansensv NAMSOS Tlf: Faks: Kommunene i fellesrådsområdet (Namsos, Flatanger, Fosnes og Overhalla) Kirkekontoret Regulering festeavgifter - Økonomisk kompensasjon Midtre Namdal kirkelig fellesråd behandlet på siste møte en sak knyttet til fellesrådets økonomiske situasjon. I den sammenheng ble det sett på både mulige tiltak for å redusere kostnadene og tiltak for å øke inntektene. Fellesrådet fattet slik vedtak: Midtre Namdal kirkelige fellesråd iverksetter følgende tiltak for å oppfylle tidligere vedtak om å dekke inn akkumulert underskudd innen utgangen av 2009: > Fellesrådet foreslår overfor kommunene at festeperioden settes til 10 år i alle kommuner og at festeavgiften settes til 100 krlår i Namsos og til 75 krjår i de øvrige kommunene. > Satsene for montering av gravminner og steil av graver økes med 25 %. Forventet inntektsøkning er kr. Nye regler om fritak for mva. vil gjøre at tjenestene ikke blir dyrere for publikum. > Kommunene anmodes om å kompensere for redusert statstilskudd på kr. Staten har signalisert forventninger om dette i forbindelse med økte kommunale rammer. > En ber administrasjonen gjennomføre en generell gjennomgang med tanke på reduksjon av kostnadene. > Vurdere ENØK-tiltak. 1. FESTEAVGIFT Innenfor fellesrådsområdet er det ulik nivå på festeavgiften for gravsteder. Fellesrådet ønsker med sitt vedtak å rydde opp i dette, slik at både praksis og avgiftsnivå blir likt for hele fellesrådsområdet, med unntak av Namsos. Fellesrådet ønsker at avgiften fastsettes til kr. 75,- pr. år for kommunene Overhalla, Flatanger og Fosnes, og kr. 100,- pr. år for Namsos. Festeperioden settes til 10 år for alle kommuner. Det er kommunen som fastsetter festeavgiften. Dette reguleres i Gravferdslovens 21, som sier: Kirkelig fellesråd fastsetter vedtektene for kirkegårder. Vedtektene skal godkjennes av bispedømmerådet. Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. I dag er avgiften slik: Forslag til nv avgift: Kommune Festeavg./år Festeperiode (år) Festeavg./år Festeperiode (år) Overhalla Flatanger Fosnes 25 Fritt de første år, deretter hvert 10. år Namsos

97 For et halvt års tid siden ble det innhentet opplysninger fra en tilfeldig valgte kommuner fra Molde i sør til Sortland i nord på festeavgifts -nivået for graver. Denne undersøkelsen viser store ulikheter, men tendensen er at større kommuner har et høyere nivå enn små kommuner. Avgiftsnivået for de kommuner vi har innhentet opplysninger fra varierer fra kr. 25,- til kr. 160,-, der Sortland er lavest mens Stjørdal ligger høyest. Det vi for øvrig har bragt i erfaring er at så godt som alle kommuner nå i hvert fall har en festeordning for graver. Dette betyr at det da også eksisterer et visst nivå på festeavgifistørrelsen. Det synes som om at det idag er et fåtall som ligger lavere enn 25 kroner pr. år. For øvrig er det også etter hvert mer vanlig å operere med festeperiode på 10 år. Det vanlige før var 20 år. Med utgangspunkt i ovennevnte ber en den enkelte kommune fastsette størrelsen på festeavgift for graver. 2. ØKONOMISK KOMPENSASJON - REDUSERT STATSTILSKUDD. I forbindelse med innføring av ny kirkelov i 1996 ble det hvert år avsatt på landsbasis i alt 100 mill. kr. som tilskudd til kirkelige fellesråd. Tilskuddet skulle bl.a. dekke deler av merkostnadene knyttet til å etablere fellesrådsadministrasjon i hver kommune. De siste årene har statstilskuddet gradvis blitt redusert, spesielt gjelder dette for de tre siste år. Utviklingen har vært slik: D ff. mellom år Namsos Overhalla Fosnes Flatanger SUM I forbindelse med at kirken lokalt tilføres mindre midler enn tidligere velger regjeringen i den sammenheng å vise til økte kommunale bevilgninger og forutsetter at også kirkelig sektor får ta del i denne økningen. Kommunene sitter jo som kjent med det økonomiske ansvaret for lokalkirkens drift. (Kirkelovens 15) Med bakgrunn i ovenstående oversikt ber en om økt tilskudd for året 2008, med følgende fordeling mellom kommunene: Namsos : kr (fra kr til kr ) Overhalla : kr (fra kr til kr ) Fosnes : kr (fra kr til kr ) Flatanger: kr (fra kr til kr )

98 3. OPPSUMMERING: Fra den enkelte kommune ber en om følgende: Namsos: 1. Festeavgift for graver økes fra kr. 75,- til kr. 100,- pr. år 2. Tilskudd 2008 til Midtre Namdal kirkelig fellesråd økes med kr ,- Overhalla: Fosnes: 1. Festeavgift for graver økes fra kr. 25,- til kr. 75,- pr. år. 2. Tilskudd 2008 til Midtre Namdal kirkelig fellesråd økes med kr ,- 1. Festeavgift for graver økes fra kr. 25,- til kr. 75,- pr. år. 2. Tilskudd 2008 til Midtre Namdal kirkelig fellesråd økes med kr ,- Flatanger: 1. Festeavgift for graver økes fra kr. 50,- til kr. 75,- pr. år. 2. Tilskudd 2008 til Midtre Namdal kirkelig fellesråd økes med kr ,- En ser frem til velvillig behandling av vår henvendelse, samt at saken blir avgjort relativt raskt i alle kommuner. Vennlig hilsen Helge Lauvsnes Kirkeverge

99 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Kriseplan for Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 62/ Overhalla kommunestyre 64/ Rådmannens innstilling Kriseplan for Overhalla kommune vedtas. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

100 Saksopplysninger Vedlagte kriseplan for Overhalla kommune er revidert, har vært ute til høring og skal nå politisk godkjennes før den ekspederes til berørte parter.

101 Kriseplan For Overhalla kommune

102 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISERING OG ETABLERING AV KOMMUNAL KRISELEDELSE ETABLERING AV POSOM GRUPPE: MENNESKER I KRISE ETABLERING AV STØTTEAPPARAT: INFORMASJON ETABLERING AV STØTTEAPPARAT: EVAKUERING ETABLERING AV BEREDSKAPSRÅD OVERSIKT OVER KOMMUNALE FAGPLANER FOR KRISEHÅNDTERING: VEILEDER TIL RAPPORTMAL FRA KOMMUNEN TIL FYLKESMANNEN LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISELEDELSE LOGG FOR KOMMUNENS POSOM GRUPPE FORDELINGSLISTE...17 Sist oppdatert : vår 2008 av : beredskapsansvarlig Bente Eidesmo Planen oppdateres kontinuerlig på endringer som navn og telefonnummer Side 2 av 17

103 1. ORGANISERING AV KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING OG ETABLERING AV KOMMUNAL KRISELEDELSE Med krise menes i denne sammenhengen en situasjon som det ordinære kommunale apparatet ikke kan håndtere. Oppstår en slik situasjon kan ordfører/rådmann beslutte at en kriseledelse etableres i kommunen. All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå og den kommunale kriseledelsen er en overordnet funksjon og skal ikke delta på skadestedet. Kriseledelsen i Overhalla kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak og støtteapparat når en kri se oppstår (se organisasjonskart). Beredskapsrådet skal drøfte beredskapsspørsmål og fungere som konsultasjons-/ og samordningsorgan og ellers være et forum for gjensidig orientering om beredskapssaker på de forskjellige områder (se kap.5 side 11) Organisasjonskart over kommunal krisehåndtering: FYLKESMANNEN LOKAL REDNINGSSENTRAL BEREDSKAPSRADET KOMMUNAL KRISELEDELSE STØTTEAPPARAT INFORMASJON STØTTEAPPARAT MENNESKER I KRISE STØTTEAPPARAT EVAKUERING Varsling og aktivisering av kommunens kriseledelse: Varsling om oppstått krisesituasjon skal rettes til ordfører, rådmann eller en av de andre i gruppen hvis ordfører eller rådmann ikke er tilstede. Rådmann vurderer, i samråd med ordfører, krisens omfang og innkaller etter behov, hele eller deler av kommunens kriseledelse og nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen. Rådmann og ordfører definerer når kriseledelsen formelt er satt. Kommunens kriseledelse består av : ETAT NAVN TELEFON TELEFON TELEFON MOBIL JOBB PRIVAT Ordfører Jostein Hildrum i ostein.hildmm a overhalla.kommune.no Varaordfører Karen Hasselvold karen. hasselvold rcbufetat.no Rådmann Trond Stenvik trond.stenvikla overhalla.kommune.no Teknisk Stig Moum sjef/brannsjef stig.moum(aoverhalla.komtnune.no Side 3 av 17

104 Fagsjef helse Bente Eidesmo og sosial bente eidesmo(d:overhalla. kommune.no Fagsjef oppe. Dagfinn Johansen og utdanning daefinn iohansen(caoverhalla.kommune. no Personalsjef Asle Lydersen asle.l dersen doverhalla. kommune.no Kommunelege Per Tvete er.tvete aoverhalla. kommune.no Informasjons Julie Brucker ansvarlig iulie.bruckerr^overhalla. kommune.no Hvem leder kommunens kriseledelse? Formell leder: Ordfører evt varaordfører Operativ leder: Rådmann evt stedfortreder Fullmakt for kriseledelsen vedtatt av Kommunestyret i K-sak.../2008 Sted for etablering av kriseledelsen: Se kriseledelsens oppgaver og fullmakter nedenfor Møterommet i 4.etg i Administrasjonsbygget Kriseledelsens oppgaver 1. Innhente opplysninger og vurdere situasjonen i kommunen 2. Ta avgjørelser om å sette i verk tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier 3. Holde kontakt med rednings- /innsatsledelsen (brann, politi, redningssentral) 4. Utarbeide og sende ut informasjon via informasjonsapparatet til egne ansatte, innbyggerne og media 5. Yte bistand til evakuering via støtteapparatet for evakuering 6. Innkvartering og forpleining av forulykkede og redningsmannskaper via støtteapparatet for evakuering 7. Sørge for at personer som har værtutsattfor store påkjenninger får hjelp fra kommunens psykososial krisegruppe (Posom) 8. Sikre vann- og strømforsyning 9. Rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg 10. Gjennomføre rasjonering- og reguleringstiltak 11. Rydde et skadested og yte en innsats for å beskytte miljøet 12. Gjennomføre forebyggende tiltak mot egen virksomhet 13. Avgi periodiske rapporter om situasjonen til Fylkesmannen Side 4 av 17

105 I krisesituasjoner har rådmann følgende fullmakter: 1. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m 2. Omdisponere kommunale maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak 3. Pålegge overtids-og ekstraarbeid 4. Disponere inntil 2 millioner kr til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining, husrom og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier, miljø og til utbedring /opprydding av materielle skader. 5. Alle utgifter som påløper av delegert fullmakt skal føres samlet i regnskapet på eget prosjektnummer 6. Oversikt over forbruk av midler skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning Hvilke instanser skal kriseledelsen etablere kontakt med: Lensmann/polti/LRS har ansvaret for krisehåndteringen ved større kriser ETAT NAVN I TELEFON MOBIL TELEFON JOBB BRANN 110 TELEFON PRIVAT POLITI / LRS 112 AMK 113 Lensmann i Overhalla erling.lundstadsveenfaloolitiet.no ETABLERING AV PSYKOSOSIAL KRISEGRUPPE (POSOM) Formål Kommunens psykososial krisegruppe har ansvar for å styrke tilbudet og organisere støttesamtaler til de som har vært involvert i ulykker/kriser/katastrofer, deres pårørende og andre berørte. D.v.s. hendelser hvor psykososiale påkjenninger for enkeltpersoner, familier eller lokalmiljøer bør bearbeides av personell som kan konsentrere seg om denne delen av akuttberedskapen Gruppa skal samarbeide nært med det etablerte behandlingsapparatet, og være et supplement til dette. Varsling og aktivisering av gruppen Varsling om behov for gruppas tjenester skal rettes til leder, nestleder eller en av de andre gruppemedlemmene. Leder vurderer i samarbeid med nestleder og det eksisterende behandlingsapparat om hele eller deler av gruppa skal trå i aksjon. Kommunenes kriseledelse ved rådmannen varsles når Posom-gruppen er satt i funksjon. Side 5 av 17

106 Møtevirksomhet Gruppa møtes minimum 1 gang pr. år for evaluering og faglig påfyll. Ut over dette ved behov. Kommunens Posom-gruppe består av folgende personer: ETAT NAVN TELEFON TELEFON TELEFON MOBIL JOBB PRIVAT Leder Bente Eidesmo Fagsjef helse bente.eidesmo(^i;overhalla.kommune.no Nestleder Bente Brauten Psyk. sykepleier bene.brauten(å;overhalla.kommune.no Psyk. sykepleier Hilde Moe Moan hilde.moan h)overhalla.konmiune.no Prest Anders Hammer anders.hamtner åi:overhalla.kommune.no (kirkekontor) Helsesøster Hege Dahl Lysberg he e.dahl d)overhalla.kommune.no Lege Per Tvete er.tvete amidtre-namdal.no Lensmann Erling Lundstadsveen erlin.lundstadsveend: olitiet.no Barneverns Tone Refsnes konsulent tone-magni.refsnes(imidtre-namdal.no Sykepleier Jorunn Lysberg hjemmetjenesten jorunn.lysberg(aoverhalla.kormnune.no Ass. rektor Louise Weider louise.weider aoverhalla.kommune.no Møtested for Posom-gruppen: Sted: Helsesenterets møterom i 2.etg Posom-gruppens oppgaver: 1. Vurdere om psykososial hjelp/støtte skal gis 2. Vurdere hva slags type hjelp som skal gis, og omfanget av hjelpen 3. Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte 4. Sette i verk og gjennomføre tiltak 5. Opprette og drive et pårørendesenter 6. Evaluere situasjonen og samordne innsatsen 7. Avgjøre hvor lang tid gruppens innsats skal vare 8. Vurdere om det er behov for felles markering 9. Aktivisere sosialt nettverk 10. Sørge for at kriserammede blir fulgt opp 11. Tilrettelegge for selvhjelp - normalisering 12. Når "hendelsen" er over, skal det være en oppsummering med gjennomgang av situasjonen og beskrivelse av forbedringspunkter for en senere anledning med ansvarlig for oppfølging 13. Bidra til økt kompetanse omkring temaet "mennesker i krise og psykososial førstehjelp". Side 6 av 17

107 3. ETABLERING AV STØTTEAPPARAT: INFORMASJON Det å kommunisere godt med befolkning, media og andre virksomheter under en krisesituasjon er svært viktig. Manglende kommunikasjon med disse aktørene kan i seg selv bidra til å lage en ny krise som virksomheten må håndtere - "en informasjonskrise". Det er viktig at ulike aktører ikke sender motstridende budskap om den "risikoen" man står overfor eller ønsker å advare mot. Mange motstridende budskap bidrar til at virksomhetens troverdighet i den konkrete saken sterkt reduseres. Samordning av informasjonsformidling er derfor svært viktig. Rådmann skal godkjenne all informasjon Hvem har informasjonsansvaret i kommunen? Ordfører eller tilsvarende vil ofte være den som gir utadrettet informasjon i krisesituasjoner. Informasjonsapparatets rolle er å tilrettelegge for god informasjonsflyt og -håndtering. Informasj onsansvarlig Hvor skal informasjonsapparatet etableres? Samlingssted for pårørende: (avskjermet fra pressen) Informasjonskonsulent Servicesenteret Oppretter/informerer om aktuell krisetelefon Helsestasjonen Samlingssted for pressen og sted for pressekonferanser Kommunestyresalen Oppgaver til informasjonstjenesten: L 1. Innhente opplysninger om situasjon og rapportere videre 2. Informasjonsleder gir kriseledelsen opplysninger om hvilken oppfatning han/hun har av informasjonsbehovet 3. Informere egne ansatte etter oppdrag fra kriseledelsen 4. Gi informasjon til publikum/pårørende etter oppdrag fra kriseledelsen 5. På oppdrag fra kriseledelsen skal informasjonstjenesten gi media informasjon om pressekonferanse (annonsering av pressekonferanser gir kriseledelsen arbeidsro), gjennomføre pressebriefer, utlevere pressemeldinger fra kriseledelsen og henvise mediepersoner til oppholdsrom hvor de kan vente på mer informasjon 6. Henvise pårørende til rette vedkommende/sted (psykososialt kriseteam) 7. Henvise publikum til sted som er avskjermet fra pressen, hvor de kan vente på videre informasjon Side 7 av 17

108 Aktuelle media: Måter for å spre informasjon på er : Kommunens internettside = Lokalaviser, Namdalsavisa, Trønderavisa og Adresseavisa Nrk-Trøndelag, radio og TV Via skolene, info til elevene Informasjonsmøter i forsamlingslokaler Ved plakatoppslag, løpesedler Ved å oppsøke husstander Andre opplysninger om informasjonsberedskap ved ulykker/katastrofer i fred: Se Helse og sosial beredskapsplan Noen tips om mediehåndtering: Pressemelding Det er viktig å gå ut med pressemelding så snart en har noe å meddele. Viktig med gode rutiner på at pårørende/involverte får informasjon før pressemeldingen sendes. En pressemelding er en enkel og billig måte å fortelle aviser, blader og kringkasting hva man vil ut med. Pressemelding bør sendes pr. e-post og publiseres på kommunens internettside. Overskriften er viktig. Her må du få med hva saken gjelder, hva som er interessant. Ta med bare ett hovedpoeng, og skriv en saklig og nøktern tittel. Så følger du opp med en innledning på 2-3 linjer som inneholder de aller viktigste momentene og opplysningene. Hva har skjedd eller vil skje, hvem har gjort hva, hvordan, hvorfor, hvor og når? En pressemelding skal aldri være på mer enn et (helst et halvt) A4-ark. Skriv kort og konsist. Pressemeldingen skal kun være en interessevekker, nok til at journalisten tar kontakt for å få mer informasjon. Pressemeldingen må alltid inneholde navn og telefonnummer til avsender (kontaktperson) slik at journalisten kan få mer informasjon ved behov. Det er svært viktig at pressemeldingen kommer fram til redaksjonen i rett tid (deadline). I krisesituasjoner vil medias interesse være lettere å fange enn i det daglige. I krisesituasjoner er det viktig at alle representanter fra pressen blir behandlet og informert på samme måte. Det vil være strategisk å informere media i god tid i forhold til de tidsfrister de jobber under. På denne måten kan det skapes en god dialog mellom media og kriseledelsen. Når media kontakter deg er det greit å være forberedt. Her er noen råd for hvordan man kan håndtere situasjonen. Du løfter av røret og Noterer journalistens navn og hvilket media vedkommende representerer. 2. Avklar hva spørsmålene dreier seg om 3. Spør om journalisten har snakket med andre i virksomheten om saken 4. Pressiser hva du selv har kompetanse på 5. Gjør avtale om gjennomlesning/godkjenning av artikkel/intervju hvis dine opplysninger skal brukes som direkte eller indirekte sitat..,,ikke "mitt bord" 1. Henvis journalisten til den som kan gi svar Side 8 av 17

109 2. Hvis du ikke vet hvem, gir du beskjed om at du skal finne det ut for journalisten 3. Følg opp saken slik at journalisten kommer i "trygge hender"....usikker på svaret...for komplisert...utålmodig eller arrogant 1. Si at du må undersøke saken og ringe tilbake 2. Spørjournalisten om hvilke frister han/hun arbeider under 3. Tilby å fakse journalisten et skriftlig svar på spørsmålene innen en frist dere blir enige om 1. Be om å få spørsmålene skriftlig, gjerne per. telefaks 2. Tilby skriftlig informasjon eller et mote for å utdype emnet 1. Svar alltid høflig og behersk deg selv. La ikke situasjonen eller journalisten stresse deg. Du skal intervjues på TV 1. Gjør forhåndsavtale. Hvilke spørsmål? Mulighet for nytt opptak? 2. Velg et opptakssted som du er fortrolig med. Gå gjerne ut av kontoret. 3. Finn ut det viktigste du vil ha sagt, og sørg for å si det på en kortest mulig måte! Husk at 20 sekunder er mye på TV. 4. Kom ikke med lange resonnementer. Seerne husker som oftest bare korte budskap. 5. Se på intervjueren, ikke inn i kamera. Hold blikkontakt. 6. Unngå fremmedord, faguttrykk og tall. Bruk heller eksempler. 4. ETABLERING AV STØTTEAPPARAT: EVAKUERING Plan for evakuering av personer fra et skadeområde eller et utsatt område i kommunen til et annet område i eller utenfor kommunen. Evakuering av lokalbefolkning kan bli satt i verk av politiet. Medlemmene i innkvarterings- og tilflyttingsnemnden i kommunen skal bistå politi/lensmann ved evakuering Medlemmene i innkvarterings - og tilflyttingsnemnden (for perioden ) er : Leder Nestleder Rolle NAVN TELEFON MOBIL i l Åse ferstad aase.ferstad øoverhalla.konunune.no Solvår Rustad Rian solvar. rustad(ø-overhalla kommune no sorustrad %start.no KlausFuglum klaus-af@>frisurf.no Ivar S. Aune ivar.aune å-ntebb.no Otto Moa ottomoa(twnline.no TELEFON JOBB TELEFON PRIVAT Side 9av17

110 Hvilke mannskapsressurser kan brukes for å gjennomføre evakueringen? Ansatte 1 kommunen brannvesen Heimevern Sivilforsvar Mattilsynet Oppgaver til evakueringstjenesten: 1. Evakuering kan iverksettes av politi/lensmann, i en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering 2. Skaffe oversikt over evakueringsområdet (hvem som bor der m.m.). 3. Informere befolkningen i det området som skal evakueres om hva de skal ta med seg og hvor de skal evakueres. 4. Skaffe egnede transportmidler. 5. Samle personer i egnede lokaler når ikke innkvarteringen kan skje direkte. 6. Foreta registrering over hvem som innkvarteres hvor, hvem som flytter på egen hånd m.m. 7. Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og sette ut vaktmannskaper. 8. Samarbeide nært med lensmann / LRS / skadestedsledelsen 9. Sørge for forpleining og eventuelt klær. 10.Omsorgsfunksjon. Avtale med kommunens psykososiale kriseteam I1.Gi løpende informasjon til kommunens kriseledelse Liste over aktuelle innkvarteringssteder og forpleiningssteder i kommunen. Transport Innkvarteringssteder Leder Telefon Forsamlingshus Fridtun Agnete Forseth Gimle Terje Indgjerd Øysletta Berit Haugum Mo Solvoll Knut Flåtter Annet Bent Jørgen Toresen Mælasalen Ole Petter Solbakken Skytterhuset på Skogmo Bodil Bergin og Morten Lande Hotell Overhalla hotell Skogmo Gjestgiveri Campingplasser Namsen fishing camp Gjøra Campingplass Skoler OBUS Hunn Øysletta Div Overhalla helsesenter Skage bo- og aktivitetssenter Haugum Mølle: Steinar Lian Ranem kirke og Skage kirke: Overhalla Kirkelige fellesråd Side 10 av 17

111 Forpleiningssteder i kommunen TELEFON Kjøkkenet ved Overhalla sykeheim Overhalla hotell Jenssens kafe Skage samvirkelags kafe ETABLERING AV BEREDSKAPSRÅD Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål mellom kommunale, statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommuneplanet, og er et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status i den enkelte etat /institusjon. Beredskapsrådet er i tillegg et rådgivende organ for kriseledelsen i håndtering av en krisesituasjon og har følgende sammensetning: ETAT NAVN TELEFON TELEFON TELEFON 1. l MOBIL JOBB PRIVAT Ordfører Jostein Hildrum jostein.hildrum doverhalla.konnnmre.no Rådmann Trond Stenvik trond.stenvik åoverhalla.kommune.no Teknisk Stig Moum sjef/brannsjef stig.moum(^^overhalla kommmiie no Fagsjef helse Bente Eidesmo og sosial bente.eidesmo(aoverhallakommune no Fagsjef oppv. Dagfinn Johansen og utdanning dagfinn.johansen(doverhalla.kommune no Økonomisjef Roger Hasselvold rooer.hasselvold foverhalla.kommune.no Kultursjef Tone Lian tone.lian h)overhalla.kommune.no Lensmann Erling Lundstadsveen erlin.lundstadsveen m olitiet.no Lege Per Tvete er.tvete åmidtre-namdal.no Skog-og Aksel Håkonsen miljøvernsjef aksel.haakonsen(roverhallakonnnuneno Heimevernet Tore Hongset hi a å)online.no Overhalla Odd Ame Rikardsen Røde kors fetlo(i ntebb.no Side 11 av 17

112 hjelpekorps Kvinners Bodil Lian Hildrum frivillige bodil-i-hildrum ahotmail.com beredskap Veterinær Terje Eggen ts-e -en aonline.no Sivilforsvaret Torkild Bruun torkild.bruun å; sb.no Hvem kan beslutte at beredskapsrådet skal etableres: Ordfører Sted for etablering av beredskapsrådet: Kommunestyresalen Beredskapsrådets oppgaver: 1. Inngå avtaler om samarbeid 2. Finne felles løsninger 3. Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold 4. Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan 5. Ta initiativ til beredskapsforberedelser 6. Arbeid med risiko-og sårbarhetsanalyser (ROS) 7. klargjøring av ansvars-og rolledeling Kommunestyret oppnevner rådet. Skifter hvert 4.år (siste utnevnelse høsten 2007) Leder innkaller til møte minst I gang hvert 4 år ( etter kommunevalget ). Hele eller deler av rådet innkalles ellers etter behov i forbindelse med reelle krisesituasjoner. De frivillige organisasjonene melder inn sine kandidater for beredskapsrådet til kommunen. Oppnevnelsen skjer på grunnlag av organisasjonens størrelse i kommunen, eventuelt etter en turordning. Representanter for andre institusjoner, organisasjoner m.m. enn de som er nevnt, innkalles etter behov. Side 12 av 17

113 6. OVERSIKT OVER ANDRE KOMMUNALE FAGPLANER FOR KRISEHÅNDTERING/BEREDSKAP: Det skal finnes en del fagplanverk for krisehåndtering som dekker alle de avdelingene i kommunen hvor det ansees nødvendig å ha slike planverk (for eksempel: helse/sosialtjenesten, skoler, barnehager, akutt forurensning, smittevern, jordbruk, atomberedskap, vannforsyning osv.). Alle fagplaner bør blant annet inneholde oversikt over personell og ressurser som kan brukes ved en krise. Planene finnes i papirformat og på kommunens intranettside. Oversikt over kommunale fagplaner for krisehåndtering og andre organers planer: Planbenevnelse Helse og sosial beredskapsplan Smittevernplan Brannordning for Overhalla kommune Hovedplan for vannforsyning Beredskapsplan for vern mot akutt forurensning Beredskapsplan ved flom og vassdragsulykker Ansvarlig etat, avdeling e.l. Kommune-overlegen i MNR Kommune-overlegen i MNR Brannsjef / teknisk sjef Teknisk sjef Namdal region NVE Side 13 av 17

114 7. VEILEDER TIL RAPPORTMAL FRA KOMMUNEN TIL FYLKESMANNEN Listen nedenfor gir en del eksempler på punkter det kan være naturlig å ta med i rapporteringen fra kommunene til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det skal bare rapporteres om aktuelle punkter, og med fokus på endringer siden forrige rapport. SITUASJONSRAPPORT FRA:... DATO/KL: Oversikt over situasjonen Generell situasjonsbeskrivelse Vurdering av situasjonens utvikling, for eksempel kommende døgn Vurdering av ressursbehov/tilføring av ressurser Annet 2. Tiltak som er iverksatt Varsling av xxxxxx er foretatt Ressurser i innsats (både egne og andre etaters) Forflytting/evakuering av berørte Annet 3. Tiltak som vurderes iverksatt Som pkt Etablert beredskapsorganisasjon Egen kriseledelse/-stab Eventuelle organisasjonsendringer/-tilpasninger Iverksatte tiltak (i tillegg til pkt 2) Møter i beredskapsrådet/samarbeid med andre Annet 5. Andre opplysninger Informasjon til publikum og media Spesielle spørsmål knyttet til økonomi/administrasjon og/eller juridiske forhold Teknisk â Vannforsyning â Avløp/renovasjon â Kraftforsyning Helse- og sosial > Primærhelsetjenesten â Institusjoner og hjemmebaserte tjenester Y Skader på og trusler mot liv og helse â Befolkningen (evakuerte, skadede, døde etc.) Samband/kommunikasjon Samferdsel Forsyninger Skoler/barnehager Miljø/kulturvern Annet (befolkningsadferd mv) Side 14 av 17

115 8. LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISELEDELSE Sjekkliste for gjennomføring av kriseledelsens første oppgaver Oppgave Utført kl Kriseledelse opprettet og bestående av Skaffe første oversikt over inntruffet hendelse fra skadestedsledelsen. Varsle lensmann og fylkesmann. Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne) etter behov. Navn... Navn... Navn... Navn... Navn... Iverksette informasjonstjeneste Iverksette gjeldende kommunale fagplaner. Plan for... Plan for... Plan for... Plan for... Opphør av kommunal kriseledelse Opphør av kriseinformasjonstjeneste Side 15 av 17

116 9. LOGG FOR KOMMUNENS POSOM GRUPPE Sjekkliste for div. aktiviteter (eks pårørendesenter) Dato/ kl Navn/ hendelse Sak /innhold Side 16 av 17

117 10. FORDELINGSLISTE Plan for kommunal kriseledelse er fordelt som følger: Ordfører... 1 stk Varaordfører... 1 stk Rådmann... 1 stk l nformasjonsansvarlig... 1 stk Personalsjef... 1 stk Fagsjef utdanning/oppvekst... 1 stk Fagsjef Helselsosial... 1 stk Teknisk sjef / brannsjef... 1 stk IT-ansvarlig... 1 stk Kommuneoverlege... 1 stk Helsestasjonen... 1 stk Tilflyttingsnemndsleder... 1 stk Lensmann... 1 stk Områdesjef HV... 1 stk Sognepresten i Overhalla... 1 stk Fylkesmannen i Nord-Trøndelag... 1 stk Overhalla Røde Korps Hjelpekorps... 1 stk Politimesteren i Nord Trøndelag... 1 stk Sivilforsvaret i Nord Trøndelag... 1 stk Eksemplarer skal nummereres og registreres på mottaker før utsendelse. Når årlig revisjon medfører endring i planen skal alle innehavere av denne planen få tilsendt ny plan (eventuelt nytt komplett sett for innsetting i ringperm).

118 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Vindmålemast på Salfjellet i Grønningfjella - Melding om tiltak og søknad om motorisert ferdsel i utmark Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap som planutvalg 22/ Overhalla kommunestyre 65/ Rådmannens innstilling 1. I henhold til plan- og bygningslovens 85 Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, gis det tillatelse til å montere en vindmålemast på Salfjellet. Vilkår hvis tiltaket godkjennes. Reindriftsutøverne i området kontaktes før den eksakte plasseringen av masten bestemmes. De gis anledning til å komme med innspill til hvordan arbeidet skal gjennomføres. Minner om aktsomhets- og meldeplikten hvis det påtreffes upåviste kulturminner under jordoverflaten. Dette skal imidlertid gis som pålegg til de som skal forestå arbeidet. Det forutsettes at all transport skal skje på vinterføre med snøskuter og/eller med helikopter for å unngå terrengskader. Både ved oppføring av vindmålemasta og ved reinstallering. 2. Overhalla kommune tar endelig stilling til en eventuell vindmøllepark når alle samfunnsmessige konsekvenser er belyst bedre på et senere stadium i prosessen. Behandling i Overhalla formannskap som planutvalg Behandlet. Kari Mørkved Hustad (V) fremsatte følgende forslag til vedtak: Det gis ikke tillatelse til å montere en vindmålemast på Salfjellet. Saken sendes videre til Kommunestyret for endelig vedtak.

119 2 stemte for forslaget, 3 stemte for Rådmannens forslag til vedtak. Innstilling i Overhalla formannskap som planutvalg : Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Saksopplysninger Melding om tiltak: Kommunen har mottatt melding om oppføring av en vindmålemast på Salfjellet i Grønningfjella. Tiltaket er meldt av Kjeller Vindteknikk as på vegne av Statskog som grunneier av området, i brev datert Tiltaket har som formål å kartlegge vindressursene i området. Vindmålemasten er midlertidig, og vil kunne stå inntil 3 år fra oppsettingsdato.