Utdanningsutvalgets rapport Fremtidens fagarbeider i tømrerfaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanningsutvalgets rapport Fremtidens fagarbeider i tømrerfaget"

Transkript

1 Utdanningsutvalgets rapport Fremtidens fagarbeider i tømrerfaget Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider Juni 2011 Side 1

2 Innhold: 1. Innledning 2 2. Kompetansenivå Innledning Utførelseskompetanse Behov Kompetansenivå for tømrersvenner Svenneutdanningen Innledning Hovedmodell - Vekselbruk Alternativ modell Innhold i ny struktur Lærebedrift Offentlige anskaffelser Opplæringskontorer Læreplaner Lærebøker/kompendier Rekruttering Utdanningsvalg Særskilt tilrettelagt opplæring Lønn for lærlinger Delkompetanse Hospitering Instruktører Regionalt opplæringsråd Avslutning. 8 Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider Juni 2011 Side 2

3 1. Innledning Byggmesterforbundets Utdanningsutvalg har på oppdrag fra forbundsstyret utredet og drøftet spesifiserte sider ved temaet Fremtidens mester og fagarbeider i tømrerfaget. Tidsspennet for vurderingene har vært frem til år Oppdraget ble oversendt Utdanningsutvalget i brev av 3. januar 2011 og Utdanningsutvalget leverte sin rapport i juni samme år. Byggmesterforbundets styre drøftet rapporten på et generelt grunnlag i forbindelse med styreseminar 8. og 9. september. I styremøte 29. september 2011 (sak 14-11/12) vedtok styret at den delen av rapporten som omhandler forslag til utvikling av tømrerfaget, legges til grunn for forbundets videre arbeid. 2. Kompetansenivå 2.1 innledning Den tekniske og samfunnsmessige utviklingen de siste 20 årene har ført til store endringer i rammebetingelsene for byggebransjen i Norge, særlig knyttet til teknologi, offentlig regelverk, marked og fagutdanning. Teknologisk er det blant annet utviklet mange nye byggematerialer, ofte med spesialiserte byggtekniske egenskaper. Det er innført krav til dokumentasjon av alle byggematerialers tekniske egenskaper, og nye byggemetoder stiller i dag store krav til den tekniske kompetansen hos både planleggerne og hos de utførende. Det offentlige regelverket for byggebransjen har i perioden gjennomgått store endringer både i de byggtekniske bestemmelsene og byggesaksbehandlingen. Funksjonsbaserte byggtekniske forskrifter gir byggebransjen større valgfrihet, men setter samtidig større krav til prosjektering og dokumentasjon dette gjelder også for tømrermesteren og tømrerfaget. Kravene knyttet til ansvarsrett og HMS-arbeid har også gjennomgått innstramminger og presiseringer de siste tiårene. Ellers er mange regelendringer en følge av Norges stadige sterkere integrasjon i EU. Markedsmessige endringer er blant annet knyttet til økt konkurranse fra land med lavere kostnadsnivå enn i Norge. Den ulike konkurransen fra byggefirma i Norge med bare eller stor grad av «billig og utenlandsk» arbeidskraft, har for de vanlige tømrermesterfirmaene særlig i sentrale bystrøk, ført til et sterkt redusert marked når arbeidet ikke er søknadspliktig. Denne konkurransen har også bidratt til statusreduksjon for tømrerfaget. Fagutdanningen, det vil si svenneutdanningen av blant annet tømrere, er sterkt svekket de siste tiårene. Denne utviklingen har mange årsaker, men mye skyldes Reform94 og oppfølgeren: det såkalte Kunnskapsløftet. Fra den profesjonelle bransjens side, er svakheten i begge disse utdanningene blitt påpekt over lang tid. Nå er vi kommet til et punkt hvor store omlegginger må til, hvis den negative utviklingen de siste årene ikke skal få langvarige negative strukturelle konsekvenser for byggebransjen. 2.2 Utførelseskompetanse Den håndverksmessige utførelseskompetansen i byggebransjen er en særegen kompetanseform som er helt nødvendig og like viktig som den rene prosjekteringskompetansen hos arkitekter, tekniske rådgivere og andre planleggere. Utførelseskompetanse er erfaringskompetanse det vil si at den er utviklet med basis i praktisk erfaring. Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider Juni 2011 Side 3

4 2.3 Behov Den manglende forståelsen for hva fagkompetanse innebærer, har særlig gått ut over utførelseskompetansen. I kunnskapssamfunnet er statusreduksjonen resultatet av en generell akademisering av samfunnslivet og en tilsvarende nedgradering av synet på manuelt og utførende arbeid. Det må arbeides for å styrke anerkjennelsen av utførelseskompetanse og øke forståelsen for den store betydningen denne har for byggearbeidet i Norge. Den negative utviklingen i tømrerfaget, er nå klart synlig for bedriftene som ansetter tømrersvenner, da deres manglende kompetanse må utfylles av andre i bedriften. Behovet for kursopplegget Etterutdanning for tømrere oppsto på grunnlag av denne situasjonen. Målsettingen er å øke bedriftens konkurranseevne ved å gi nødvendig etterutdanning etter svennebrev. I tillegg er vi inne i en periode hvor myndighetene har igangsatt en trinnvis innskjerping av energikravene, mot passivhusstandard osv. Dette medfører faglige endringer og nye utfordringer tømreren må beherske. I tillegg ser vi tendensen til mer ekstremvær, som også får betydning for tømrerfaget og produktene. Alt dette innenfor en periode på 2-3 tiår, hvor faget står historisk svakt. Behovet for etterutdanning av tømrere kan deles i to. En for å bøte på en dårlig fagutdanning, og en annen for å tilføre ny kunnskap og fordypning i et stort fag i kontinuerlig utvikling. Etterutdanningen for tømrere favner begge kategorier. Allikevel er det et mål å redusere behovet for å bøte på den dårlige fagutdanningen så mye som mulig. De to siste reformene i videregående skole har slått svært negativt ut for tømrerfaget, som i tillegg er mer omfattende og komplekst enn flere av de andre fagene i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. 3. Kompetansenivå for tømrersvenner Det nærmeste en definisjon på kompetansenivå for yrkesutdanningen vi kan komme, er beskrevet i rapporten fra forprosjektgruppa for etterutdanningsprosjektet datert Her spesifiseres kompetansenivået ved å si at en ferdig utdannet tømrersvenn skal: utføre sitt arbeid med stor grad av selvstendighet, og ta ansvaret for eget arbeid. En tømrersvenns kompetanse skal kunne måles ut fra at/om vedkommende selvstendig kan sette opp en vanlig enebolig med sekundærleilighet eller en mindre tomannsbolig. Utvalget påpeker allikevel at tidsbegrensningen i utdanningene i de fleste tilfeller vil være til hinder for å nå tilstrekkelig grad av selvstendighet i et yrke som i stor grad er erfaringsbasert. Med andre ord vil altså omfanget på dagens utgave av Etterutdanning for tømrere kunne reduseres noe i takt med forbedring av fagutdanningen, men allikevel aldri under et visst nivå, da behovet for faglig repetering alltid være til stede. Utvalget er derfor enig i at det alltid vil være et visst behov for å etterutdanne tømrere, med utgangspunkt i fagets utvikling som følge av f. eks. lovendringer, skiftende behov og nye produkter. For å nærme seg kompetansemålet beskrevet ovenfor, må fagutdanningen inneholde flere tømrertimer, yrkesrettede allmennfag, større påvirkning og delaktighet fra bedriftene, hyppigere Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider Juni 2011 Side 4

5 tilpassning mot fagets skiftende utfordringer samtidig som det tradisjonelle ivaretas. Utvalget mener også at enkelte fagområder knyttet til snekkerfaget bør inn i tømrerfaget, f. eks. treanatomi og bruk av trebearbeidingsmaskiner for innendørs produksjon av elementer. Det må også legges opp til et system som i større grad forplikter bedriftene til å sørge for at arbeidet lærlingene gjør er i samsvar med læreplanene. 4. Svenneutdanningen 4.1 Innledning Innen 2020 må vi anta at det er innført en ny reform innen videregående opplæring. Frem til det skjer må Byggmesterforbundet arbeide for at strukturen på den reformen blir i tråd med hva næringen ønsker. For å sikre en optimal fagopplæring som tilfredsstiller bedriftenes behov for fagkompetanse, må det stilles krav til at opplæringen på skole gjennomføres ved at elever som ønsker det kan bruke ett lærefag som arena for å nå kompetansemålene. En lærling som får mulighet til faglig konsentrasjon, og på den måten oppnår god kompetanse i ett lærefag, vil oppleve trygghet og mestring i større grad enn en som kan lite i flere ulike fag. Behersker man ett fag skikkelig, vil vedkommende stå bedre rustet til senere å tilegne seg ny kompetanse i eget eller andre fag, når omstillingsbehov gjør dette nødvendig. Nasjonal læreplan må være målet og ikke å redusere nivået på fremtidige tømrersvenner ytterligere. Dette innebærer en sterkere faglig fordypning og et forsterket samarbeid mellom skole og næringsliv. 4.2 Hovedmodell - Vekselbruk I forlengelsen av oppgaven har utvalget også drøftet fremtidige utdanningsmodeller for tømrersvennen. Det foreslås fremtidens tømrerutdanning som en modell, med to varianter. En for elever som vet hva de skal bli, og en for elever som ikke har bestemt seg ved oppstart. Detaljene vil fremgå av besvarelsen og visualiseringen av utdanningsmodellene. Se skissen nedenfor. For elever som vet hva de skal bli, gjennomføres læreløpet med en systematisk veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift med et formalisert felles ansvar. En tidlig praksisdel (HMS, faguttrykk, materialer og verktøy) og en kombinasjon av felles yrkestilpassede allmennfag, bransjelære og praksis gjennom resten av opplæringstiden, vil styrke elevens/lærlingens forståelse for sammenhengen mellom teoretisk og praktisk opplæring og øke det samlede læringsutbytte og kompetansen. Videregående skole og bedrift samarbeider om å dekke kompetansemålene i læreplanen, hvor bl.a. skolenes verkstedlokaler kan brukes til øvelser, trening og eventuelle prøver i de arbeidsoppgaver man ikke får dekket like godt på byggeplass. Eksempler på slike oppgaver kan være konstruksjoner med valmtak, tak med kilpartier, kvist eller spesielle regionale spesialiteter. Undervisningen gjennomføres av videregående skole og/eller av det lokale opplæringskontoret i tett samarbeid med det Regionale opplæringsrådet. Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider Juni 2011 Side 5

6 I forhold til forslaget om teori og praksis under hele utdanningsløpet er det ikke tatt stilling til om teorien kan eller bør legges i blokker underveis. Lærestoff knyttet til andre bygghåndverksfag legges til slutten av opplæringsløpet. Et slikt vekselbruk må løses økonomisk, men det må ikke bli et hinder. Sammen må det skapes bedre læringsarenaer og etableres mer forpliktende læringsmiljøer. Mer opplæring i bedrift må følges opp med økt lærlingtilskudd. 4.3 Alternativ modell For de elevene som ikke har valgt lærefag, må det være mulig å prøve ut ulike fag i løpet av 14. uker (se skisse ovenfor), men på et nærmere bestemt tidspunkt må valget låses, og den faglige fordypningen prioriteres. Omvalg etter dette må få konsekvenser for opplæringstiden. 4.4 Innhold i ny struktur Utvalget mener det er viktig at Byggmesterforbundet arbeider for at opplæringen dokumenteres både i skole og i bedrift. Dette vil styrke samarbeid mellom partene og være en naturlig del av vekselbruk skole/bedrift. Undervisning i fellesfagene må yrkesrettes og veksle mellom verkstedlokaler og teorirom når det er nødvendig. Undervisningen kan være modulbasert eller gjennomføres på andre måter etter behov. 4.5 Lærebedrift Det er behov for flere lærebedrifter og det må stilles strengere krav til at disse etablerer gode Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider Juni 2011 Side 6

7 læringsmiljøer i bedriften, og ikke bare har fokus på produksjon. Byggmesterforbundet må jobbe for at det må gi økt status å være lærebedrift, ikke økte kostnader. For å bli godkjent skal bedriften ha deltatt på instruktørkurs i regi av fylket, bransjeforening eller opplæringskontor. Har bedriften ikke ansatt en lærling i løpet av det første året etter godkjenning, skal denne nullstilles. Det må være enkelt å bli godkjent, og det må bli enkelt å bli fratatt godkjenningen hvis kriteriene ikke overholdes. Det å være godkjent lærebedrift med lærling må være et kvalitetsstempel. Utvalget mener Byggmesterforbundet aktivt må bidra med informasjon om nødvendigheten av å ha lærlinger og å være lærebedrift. Forbundet må også fortsette arbeidet med å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, og at det ikke innføres nye avgifter på læreforhold. Det må rett og slett lønne seg å ha lærling. 4.6 Offentlige anskaffelser Det offentlige som innkjøper må i sine tildelingskriterier prioritere aktive lærebedrifter med lærlinger når arbeid settes ut på anbud. Dette vil være et tydelig signal om hvor viktig det er å være aktiv lærebedrift. 4.7 Opplæringskontorer Opplæringskontorene må få en tydeligere rolle i samarbeidet mellom skole og næringsliv. Mange lærebedrifter går mot mer spesialisering/spissing av arbeidsoppgaver og behovet for omplasseringer vil øke. Skal lærlingene nå alle kompetansemålene i læreplanen, må opplæringskontorene ha en tettere oppfølging av lærlingene. Opplæringskontorene har i mange år vært brobyggerne mellom skole og næringsliv og dette må forsterkes ytterligere. 4.8 Læreplaner Byggmesterforbundet må være premissleverandør til innholdet i læreplanene. Fjernes forskriftsnivået på læreplanene kan de raskere justeres i takt med næringens behov. 4.9 Lærebøker/kompendier Byggmesterforbundet kan være en ressursleverandør i utarbeidelse av undervisningsmateriell eller delta for å kvalitetssikre dette, jfr. Bransjelærekompendiet som i 2011 er utarbeidet for dagens Vg3 læreplan for tømrerfaget Rekruttering Utdanningsvalg Byggmesterforbundet med sine lokale laug og opplæringskontorer må oppdatere skolenes rådgivere og de UV-lærerne som har ansvaret for faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Dette blir en av de viktigste rekrutteringskilder til tømrerfaget i årene som kommer. Det må derfor utarbeides godt rekrutteringsmateriell og gode oppgaver som kan løses lokalt til dette arbeidet. Finansieringen av Utdanningsvalg er varierende fra fylke til fylke og må settes på dagsorden slik at ungdommen kan gjøre realistiske valg før de søker videregående skoler. Merkevarebygging må høyt på forbundets agenda Særskilt tilrettelagt opplæring Antall elever som kan dokumentere at de trenger særskilt tilrettelagt opplæring (Individuell opplæringsplan) er økende. Utgangspunktet for Byggmesterforbundet må være at den nasjonale læreplanen er målet, ikke redusere nivået på fremtidige svenner bare for å få flest mulig elever/lærlinger gjennom systemet. Rammebetingelsene for å ta inn lærlinger med særskilte behov må endres og styrkes. Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider Juni 2011 Side 7

8 4.12 Lønn for lærlinger Tariffbestemt lønnsnivå til alle lærlingene i hele landet vil gjøre læretiden mer forutsigbart for begge parter og gjør det enklere å omplassere en lærling. Bedriftene blir mer og mer spesialisert og omplassering av lærlinger er økende, nødvendig men krevende og ofte vanskelig, da dagens lønnsforhold til lærlinger er sterkt varierende. Viktig å understreke at man som lærling faktisk får en betalt utdanning. Med lavere/jevnere lønn vil det være lettere å sette av mer tid til opplæring og ha mindre fokus på produksjon Delkompetanse Ikke alle elever når full fagkompetanse men byggenæringen trenger både faglært og ufaglært arbeidskraft i årene som kommer. Dagens lærekandidater oppnår delkompetanse og lavere fagstatus. Dette henger også sammen med rammebetingelser for elever med særskilte behov, som nevnt tidligere. Det er viktig at byggenæringen gir signaler til samfunnet om at det også er behov for denne arbeidskraften, jfr. dagens bruk av ufaglært arbeidskraft fra Øst-Europa Hospitering Veien til et en mer komplett fagopplæring må også føre til en utvikling av samarbeidet skole næringsliv med tanke på økt gjensidig forståelse for hverandres oppgaver og roller. Med økt sammenheng og kvalitet i hele opplæringsløpet er det viktig med kompetanseheving for både faglærere og instruktører. Yrkesfaglærer må hospitere i lærebedrifter i kortere eller lengre perioder - minimum hvert 5 år Instruktører Instruktører fra næringslivet må inn i skolen for å synliggjøre hvilke betingelser næringslivet krever av faglært arbeidskraft, samt forberede elevene for hvilke regler og betingelser som gjelder i arbeidslivet. Det må utarbeides en håndverksmessig pedagogikk der lærerne og instruktørene trekker praktisk erfaring inn i skoleundervisningen. Tilsvarende blir teoristoff knyttet sammen med praktiske oppgaver på byggeplassen eller i verkstedet. De faglige instruktørene må få høyere status i bedriften. Via en realkompetansevurdering bør det arbeides for at instruktørene får nødvendig vurderingskompetanse slik at lærlingene får gode tilbakemeldinger i hele læreløpet og større fokus på fagopplæring i bedriften Regionalt opplæringsråd Det må opprettes et regionalt opplæringsråd for tømrerfaget i hvert fylke/region. Rådet bør bestå av representanter fra bedriftene, opplæringskontoret, videregående skoles tømrerlinjer, prøvenemnder og fylkeskommunen. Bedriftsrepresentantene skal ha rent flertall. Representanter fra fagforeninger som organiserer tømrere, har møte-, forslags- og talerett i rådet. Rådet er arena for samarbeid mellom alle aktører som er delaktig i tømrerutdanningen. Rådet kan blant annet foreslå prøvenemder i faget, utarbeide årsprøver og bestemme 20 % av innholdet av læreplanen (den lokale tilpasningen) Avslutning Skole og næringsliv er ulike parter med ulike arbeidsoppgaver, men må ha felles mål for opplæringen og respekt for hverandres virkeområder. Den store overgangen fra det å være elev til å være lærling, er det mange som ikke takler. Med stor mangel på faglært arbeidskraft innen byggenæringen, må vi på sikt få flere elever/lærlinger som gjennomfører og består sin fagopplæring og færre som faller fra. Skal vi lykkes er det avgjørende at strukturen på dagens fag- og yrkesopplæring endres. Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider Juni 2011 Side 8

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE Lærlinger og praksiskandidater Fag- eller svenneprøven markerer avslutningen av et godkjent utdanningsløp som i hovedmodellen

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Åge Risdal Seniorrådgiver Avdeling for Skoleutvikling

Åge Risdal Seniorrådgiver Avdeling for Skoleutvikling Åge Risdal Seniorrådgiver Avdeling for Skoleutvikling Etterutdanningsmateriell for aktørene i fag- og yrkesopplæring Om bakgrunnen, rammene og oppbyggingen av materiellet Etterutdanningsmateriell for aktørene

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 22/12/2009 Vår referanse 08/656-1 Ingebjørg Johannessen Deres dato 27.10.08 Deres referanse 200806239 Høring

Detaljer

Status samfunnskontrakten

Status samfunnskontrakten Avdeling for fagopplæring Nettverkssamling vekslingsmodeller 13. oktober 2014 Status samfunnskontrakten Jan Tvedt, nestleder Målsettinger Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett. For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer

Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett. For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer «Den gode sirkel» og de mange ressurser Introduksjonsfilmer 1, 9 6, 7, 8 7 1 Fag- og svenneprøve 2

Detaljer

PRESENTASJON VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. Ringsaker videregående skole

PRESENTASJON VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. Ringsaker videregående skole PRESENTASJON VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Ringsaker videregående skole Ringsaker videregående skole 750 elever 45 grupper 140 ansatte Studieretninger Allmennfag Yrkesfag Skolens lokalisering Brumunddal Moelv

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Vurdering for læring under opplæring i bedrift Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Helhet og sammenheng er utgangspunktet Et fireårig løp fram til fag/svenneprøve

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011)

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) INNHOLD: FORORD 1. Definisjoner 2. Målsettinger og roller 3. Økonomi 4. Ansattrepresentant 5. Årshjul for aktiviteter VEDLEGG Vedlegg A: Organisasjonskart

Detaljer

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging -Ein tydeleg medspelar 25.August 2015 Fag og yrkesopplæring Utfordringar - språk - kultur - namn - ungdom/vaksne - ulike grupper av innvandrarar

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

BNL-rapport / nr.6 2012 FAGUTDANNING FOR FREMTIDEN. - for byggenæringen i Norge. juni

BNL-rapport / nr.6 2012 FAGUTDANNING FOR FREMTIDEN. - for byggenæringen i Norge. juni BNL-rapport / nr.6 2012 FAGUTDANNING FOR FREMTIDEN - for byggenæringen i Norge 2012 juni 01 Innledning Gjennom Reform-94 ble fagutdanningen samlet i brede programmer. Dette ble videre utviklet gjennom

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS 1 Navn Kontorets navn: Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus, forkortet til OK stat. 2 Formål OK

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL LÆREBEDRIFT

INFORMASJONSHEFTE TIL LÆREBEDRIFT INFORMASJONSHEFTE TIL LÆREBEDRIFT NettOppFisk et nasjonalt nettverk for rekruttering og kompetanseheving innen fiskeri-, sjømat og havbruksnæringen Forord Formålet med heftet er å gi en beskrivelse av

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk Startpakke for Bygg og anleggsteknikk 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Representantforslag nr. 53

Representantforslag nr. 53 Representantforslag nr. 53 (2008 2009) fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt Dokument nr. 8:53 (2008 2009) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Hospitering i bedrift og kurs. Steinar Nilsen avd. Egge

Hospitering i bedrift og kurs. Steinar Nilsen avd. Egge Hospitering i bedrift og kurs Videregående opplæring Plan for etterutdanning av faglærere i utdanningsprogrammet Bygg og Anleggsteknikk Planen er utarbeidet av, OBI, AVGO og NETTVERK BAT Bakgrunn - Kunnskapsløfte

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? Asgeir Skålholt og Håkon Høst, NIFU 11.9.2014 Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av formidlingsprosessen i tre fylker Arena for kvalitet, Tromsø 11. September

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Om lærlinger og lærlingordningen

Om lærlinger og lærlingordningen Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte Forord For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet, og LO vil bidra til at lærlingene opplever læretida som positiv og

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Vår dato: 10.08.2011 Vår referanse: 2011/84 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Dato: 25.08.11 Tid: 11:00 15:00 Sted: Rica Oslo Hotell, Europarådetsplass

Detaljer