EN INFILL BOLIG. Kan man bo godt på et lite fotavtrykk? Et prosjekt av Kjersti Lindheim Veileder Torbjørn Tryti

Transkript

1 EN INFILL OLIG Kan man bo godt på et lite fotavtrykk? Et prosjekt av Kjersti Lindheim Veileder Torbjørn Tryti

2 Hva? PROLEMSTILLING I fremtiden må vi belage oss på å bo tettere og på mindre fotavtrykk. Hva vil det si å bo godt og kan en bolig være liten og samtidig ha mange av kvalitetene til en stor? I min diplomoppgave ønsker jeg å tegne et lite boligprosjekt i et av byens mellomrom. Jeg vil undersøke hvordan man kan skape gode rom innenfor et lite fotavtrykk og gi noe positivt tilbake til situasjonen.

3 akgrunn I hele verden ser man en økende tilflyttning til byene. Det ventes at 75% av verdens befolkning bor i by innen Denne utviklingen ser man også i Norge. Oslo er i dag den raskest voksende hovedstaden i Europa. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå tilsier at befolkningen i Oslo vil være ca innbyggere innen Det utgjør en økning i befolkning tilsvarende størrelsen på Trondheim. Det trengs rundt nye boliger for å møte befolkningsveksten de neste årene. Det tilsier at det må bygges mellom boliger hvert år framover for å møte befolkningsveksten som er ventet. Oslo Maridalsveien Waldemar Thranes gate 4 5 Marka Ullevålsveien Indre by Utsnitt aktuelle tomter Marka ydeler Oslo kommune 1 Gamle Oslo 2 Grünerløkka 3 Sagene 4 St. Haugen 5 Frogner 6 Ullern 7 Vestre Aker 8 Nordre Aker 9 jerke 10 Grorud 11 Stovner 12 Alna 13 Østensjø 14 Nordstrand 15 Søndre Nordstrand Trondheimsveien Utsnitt indre by med potensielle tomter for infill boliger. 1.Teglverks 1 Rodeløkka 2.Teglverks 3 Rodeløkka 3.Helgesensgate Rodeløkka 4.Thorvald Mayersgte 19 Grünerløkka 5.Vogts gate 17 Torshov 6.Hallingsgate St. haugen 7.Frimannsgate St.haugen 8.Nordahl brunsgate St.haugen 9.Grünersgate 2 Grünerløkka 10.Schæffers gate 6 Grünerløkka 11.Sverdrupsgate 21 Rodeløkka 12.Markveien 56 Grünerløkka 13.Thorvald Mayersgate 78 Grünerløkka 14. jerrgaardsgate 9 St.haugen

4 Jeg ønsket å undersøke potensialet i å bygge på små, vanskelige tomter. I Oslo er det hundrevis av små infilltomter og flekker som i dag står ubrukte, og mange av tomtene har en svært god beligenhet i bykjernen. Det finnes mange måter å bygge ut og fortette i en by. Et lite infill prosjekt vil ikke løse de store fortettingspørsmålene vi står ovenfor de neste tiårene, men kan være et skritt i riktig rettning. Og i forhold til eneboligfortetting i bykjernen er prosjekter med små grunnflater ofte supereffektive fordi man utnytter det vertikale potensiale. Situasjonsplan indre by, Oslo Prosjektet gir mulighet for å tenke litt annerledes. Man kan skape nye boformer, gi mer variasjon i bybildet, både i størrelse, funksjon, form og materialvalg. Ved å tenke i det vertikale kan man fortsatt få muligheten til å bo i en enebolig midt i Oslo sentrum, og noen helt unike kvaliteter kan realiseres.

5 Hvor? T Piiestredet S T Piiestredet islett stadion asket og fotballbane Lille islett leiligheter S Ullevålsveien Waldemar Thranes gate St.haugen parken S Ullevålsveien S Waldemar Thranes gate Sykelister i St.haugen parken, med utsikt til byen og havet Tomten ligger midt på St.haugen i Hallings gate, som er en sidegate til Ullevålsveien. Og er en infilltomt i et klassisk bygårdskvartal der man får en klar offentlig side ut mot og en privat side inn mot en. akgården har stort potensiale til å bli en fin uteplass. Tomten er som en trakt med to åpne sider fra 2,1 m til 6,6 m bredde. Den har en spennende form. Den smaleste siden er orientert mot øst og den breieste mot vest, noe som også er en stor fordel med tanke på lysforhold. eliggenheten er fin, da man slipper den værste støyen fra Ullevålsveien men allikevel ligger som en skjult ubrukt tomt, midt i indre by. Det er mye aktivitet i området, med nær tilknytning til eksisterende tilbud som butikker, arbeid, skole, treningsenter, grøntområder og kollektivsystem. En veldig urban situasjon der alle typer tilbud ligger rett utenfor døren. Høgskolen i Oslo Ullevålsveien T S Pilestredet park T S uss Trikk ysykkel Offentlige bygg Park Næring i 1.etg. Adkomst fra hovedfartsårer Situasjon rundt tomta utikker i nærområdet på St.haugen

6 ILDER FRA TOMTA

7 Hallings gate Tomten ligger i Hallingsgate, bydel St.haugen. egge nabobyggene til tomten har 4 etasjer og loft. Området preges av bygninger fra 4-5 etasjer. Det er mange gamle butikklokaler i første etasje i bygårdene som hendvender seg ut mot gate, idag er det litt næring og kontorer. oliger i etasjene over. Typisk kvartalstruktur med fasader ut mot gate og. en sb h 16,5 m St Dovre er g ga ta Glüc kstad e s gat Tomten 7,8 m 2,1 m 6,6 m m Tomten har en grunnflate på 26m2 Ø ga ta en sb er St g ga ta en sb er ta Høydeforskjell /løses med slak opptrapping Tomta Solforhold/orientering øst/vest ga g Åpner opp er/fjerner gjerder kst kstad Glüc Adkomst/portrom Glüc g ga ta Parkering for bil i gate Privat sykkelparkering i g St er P er Gata sb V en akgården kote 39,7 kote 38 St sb e s gat e s gat e s gat kstad kstad kstad P Glüc Glüc Glüc S P Dovre en P Situasjonsplan 1:500 St Dovre Hallings gate Hallings gate Hallings gate P Dovre Dovre Dovre Hallings gate 10,3

8 Hvem? oligen er tegnet til en typisk familie på fire som har lyst å fortsette å bo i byen men har behov for mer plass. Dette antallet kan også fungere fint med eventuelle andre sammensettninger av samboerskap. Familien ønsket seg et lite hjem men med kvaliteter som man får i en større enebolig. De ønsker seg åpenhet, mye lys, muligheten til å være sammen, men også steder man kan trekke seg tilbake og få ro. Undersøkelser/Prosess K onseptskjema Soner Program Stemning Grep-kvaliteter Fri i nivå Rekrasjon sone Lese Kose Hvile Peis Sol Konsentrasjon Samtale Avslapping Ro Åpent Lyst Varme Ute Uteplass Inne/ute okhyller Sitenisjer Åpent med nivåer som skiller NIVÅ Rytme Privat sone Sove Stelle seg Oppbevaring Trekke seg tilbake Stille Lukket Privat Lunt Trygt Lukket Dører? Integrerte møbler? Rasjonell plan som løser behov Lys morgen/kveld Hverdagsbad Fri i nivå 5220 Aktiv sone Spise Lage mat Gjøre lekser Ankomme Sosialt Åpent Aktivt Hverdag Samhold Fellesskap Adkomst Vindfang Spiseplass Kontakt med Kjøkken Variert takhøyde, nivåer etjenende sone od Sykkeloppbevaring Verksted Vaskerom Rasjonelt Hule Oppbevaring od med badekar Verksted? Privat utesone på tak Fri i nivå Rytme Fri i nivå Fri nivå Aktiv utesone mot 5220 Adkomst fra gate

9 OVERLYS HELE VEIEN FRA TAK TIL GULV MORGEN- SOL h=2570 LOFT GJESTEROM KVELDSOL ARNE TERRASSE OD /INNE OD KJELLER må få mer høyde og trapp GARDEROE KVELDSOL TERRASSE OD/ LOFT ILIOTEK LOFT GARDEROE h=2570 ILIOTEK LOFT KVELDSOL FRA TERRASSE GARDEROE h =2790 h =2880 h =2970 /INNE OD KJELLER h =2070 OVERLYS HELE VEIEN FRA TAK TIL GULV GJESTEROM ARNE- ILIOTEK h =5400 LOFT KVELDSOL FRA TERRASSE h=2610 ØTTEKOT ALKONG? TV KROK /INNE ILIOTEK GJESTEROM h =5400 ARNE- OD KJELLER HOY h =2070 /INNE ØTTEKOT ALKONG? OD KJELLER LOFT h =2070 KVELDSOL FRA TERRASSE TV KROK GJESTEROM ARNE- HOY /INNE ILIOTEK h =5400 KVELDSOL LOFT h =3060 LOFT KVELDSOL FRA TERRASSE KVELDSOL h =5400 ILIOTEK TV KROK h =1620 h =3150 KVELDSOL GJESTEROM ARNE- HOY /INNE h =2880 LOFT h =2970 ILIOTEK GARDEROE MORGEN- SOL GJESTEROM ARNE OD /INNE h =2970 ILIOTEK OD KJELLER må få mer h =2880 høyde og trapp LOFT MORGEN- SOL GARDEROE GJESTEROM ARNE OD /INNE OD KJELLER må få mer høyde og trapp h =3060 /INNE GJESTEROM ARNE LOFT OD OD KJELLER må få mer høyde og trapp h =1980 h =1620 ILIOTEK OVERLYS HELE VEIEN FRA TAK TIL GULV OD/ ILIOTEK h =2790 h=2570 LOFT KVELDSOL GJESTEROM ARNE- TERRASSE GARDEROE h=2610 OD/ ILIOTEK h =2790 GJESTEROM h /INNE =2430 OVERLYS HELE VEIEN FRA TAK TIL GULV ARNE- h=2570 OD KJELLER h =2070 LOFT KVELDSOL h=2610 TERRASSE GARDEROE /INNE OD/ ILIOTEK h =2790 OD KJELLER h =2070 GJESTEROM ARNE- h =3870 h =3060 h=2610 h =3300 h =3870 GARDEROE OD KJELLER ØTTEKOT LOFT LOFT OD KJELLER TV KROK h =2970 ØTTEKOT ØTTEKOT ALKONG? h =3300 TV KROK h =3150 h =3870 GJESTEROM TV KROK ARNE- HOY /INNE ØTTEKOT KVELDSOL h =1620 h =3300 OD KJELLER LOFT OD KJELLER h =3060 h =2070 MORGEN- SOL OD KJELLER ØTTEKOT h =2070 OD KJELLER h =5490 h =2880 TV KROK h =1620 ALKONG? h =2070 h =3150 FORM Undersøker muligheter på tomta - høyde - volum - form - situasjon Her går høyden opp til gesims på eksisterende bygg som er fire høye etg. + loft. Formen følger tomten, asymetrisk, går fra smal til brei. Taket varierer i de ulike modellene. Lysflater fra begge endevegger og hele eller halve taket. Ved å la formen gå i ett med gesimshøyden til eksisterende bygg, lar man bygget fylle ut plassen uten å stikke seg noe særlig fram. Høydene blir veldig underordnet det eksisterende og kan se litt beskjedent ut. Siste modell gjør mer ut av seg da taket følger eksisterende byggs vinkel og skyter rett til værs. Høyden går opp til møne på eksisterende bygg.formen følger tomten, asymetrisk, går fra smal til brei. Lysflater fra begge endevegger og mulighet for overlys i ulike variasjoner fra taket.ved å la taket være rett/flatt inn mot møne til eksisterende bygg får man et tydelig skille mellom ny og gammel bygningsmasse. Her tilpasser bygget seg situasjonen samtidig som det får være noe eget, ved å stikke seg litt fram å markere at dette er noe annet. Den vertikale formen kommer også enda tydligere fram ved at den strekker seg over gesimshøyden til eksisterende bygg. Taket kan enten være flatt eller skrå fra møne mot vest og inn mot. Dette gir mulighet for en vestvendt terrasse eller variasjon i takvinkel. Høyden går en etg. over eksisterende bygg.formen følger tomten, asymetrisk, går fra smal til brei. Med et unntak der jeg prøver å dra bygget ut i en, dette er jeg veldig usikker på og har bestemt meg for å først dyrke det vertikale og heller komme tilbake til dette seinere, dersom det gir meg noe.lysflater fra begge endevegger og mulighet for overlys i ulike variasjoner fra taket. Her skyter opp og får virkelig et vertikalt uttrykk. Spørsmålet er om det blir for dominerende og om jeg har behov for denne høyden. En mulighet kan være å skrå taket mot vest og lage en uteplass inn mot, det går også ann å la høyden være en mellomting slik som på siste modellen, der bygget stikker litt opp og hinter om et skrått tak. Høyden går opp til møne på eksisterende bygg.formen følger tomten, asymetrisk, går fra smal til brei, men varierer på en modell der det stikker et volum ut i en.lysflater fra begge endevegger og mulighet for overlys i ulike variasjoner fra taket.disse modellene undersøker mulighet for takterraser i ulike varianter. Dette er noe jeg vil komme tilbake til etterhvert, da jeg tror et vestvendt uterom absolutt kan bli en fin kvalitet for boligen. SNITT SIRKULASJON ROMPROGRAM Undersøker ulike muligheter for form,høyder,etasjeskillere romprogram,sirkulasjon,inndeling av boligen. 3 MODELLER JEG TAR VIDERE Tester - høyde - kontakt - halvetasjer - variasjon Lyset bestemmer designet med enkelttrapper. Undersøker ulike adkomst situasjoner. Innhuk Tak over adkomst Innhuk i volum Trapp Utkragende adkomstboks Trappa er huset. ALKONG MOT Undersøker ulike muligheter for balkong mot øst. rei vinduskarm L-balkong C-balkong/innhuk T-balkong/utkragende balkong F-balkong/to innhuk Trappa er veggene, nytt rom på hvert nivå.

10 SIRKULASJON EVEGELSE Undersøker bevegelse i bygget - ulike måter å bevege seg på - arealutnyttelse - lysforhold - romopplevelse SNITT NIVÅ Undersøker høyden i bygget - ulike måter å legge nivåene i bygget - kontakt/ikke kontakt - grunnflate på etasjeskillerene Dobbeltrapp langs vegg Dobbeltrapp ut i rom Dobbeltrapp i smal ende Denne trappa samler all vertikal bevegelse på et sted og gir mulighet for ulike nivåer oppover, ulempen er at den tar mye av rommet. Denne trappa samler all vertikal bevegelse på et sted og gir mulighet for ulike nivåer oppover. Den dele arealet inn i to deler og tar mye plass og lys. Denne trappa er lik de to over, men ved å skrå den etter vinkelen på veggene og plassere den i enden opptrer den mer som en vegg mellom inngangsparti og resten av boligen. Denne tar minst plass og er fleksibel med at den kan plasseres der den trengs. Hele dekker - Veldig regulær. - Ingen vertikal kontakt. - Ingen variasjon i høyder - Kjedelig. - Gir færre muligheter for varierte rom. - Variert grat av lysinnslipp. - Gir max utnyttelse av areal. Halve dekker - Fortsatt regulær men med variasjon. - Vertikal kontakt. - Variasjon i høyder - Gir flere muligheter for varierte rom og ulike lysinnslipp flater. - Mye areal går bort. Enkeltrapp langs vegg Enkeltrapper på hver side Dobbeltrapp i hele bredden En trapp på hver side med podier som funker som nivå i midten. Trappa i hele bredden. Mye plass bort til trapp,viktig å jobbe med hele trappas potensiale og se på det som en sosial sone med funksjoner i tillegg til den vertikale sirkulasjonen.for å skape vertikal kontakt og varierte rom kan man jobbe med ulike dekker. Halv og heldekker Fortsatt regulær, men denne har mest utviklingspotensiale. Den er variert. Varierer mellom kontakt og ikke kontakt i det vertikale. Variasjon i høyder. Gir flere muligheter for varierte rom og ulike lysinnslipp flater. Noe areal går bort men variasjonen veier opp. Heis Heis er også en mulighet.jeg velger å gå bort fra det,da jeg ser på trappa som en god måte å generere fine soner og ulike type rom. Noe man går glipp av ved å sette inn en heis.

11 Hvordan? oligen er orientert med fasader mot øst og vest. Den består av ulike kontraster samtidig som den har en klar rytme og repitisjon. Jeg ønsket å følge formen til tomten, sånn at bygget fremstår som den siste biten i kvartalet, men allikevel er noe eget. oligen har en vertikal sirkulasjonskjerne, med soner for ulikt bruk oppover i etasjene. Det går fra betjent sone, til aktiv, privat og rekrasjonssone på toppen. Og den består av rolige rom, som bibliotek, aktive rom som kjøkkenet, offentlige rom i en og private rom. Vinduene er plassert slik at det kommer mest mulig lys inn i bygget, og noen steder brytt av spiler som fungerer som skjerming og spill i fasade og lysinnslipp. Rampe Adkomst kjeller fra bolig Adkomst kjeller fra / portrom Ulimatisert kjellerrom / bod Klimatisert kjellerrom verksted / bod Kjeller plan 1:100 Adkomst / Gang AREAL OG HØYDER oligens grunnflate er 26m2 Total RA 200m2 (6 etg og kjeller) oareal er 138m2 Klimatisert kjeller 15m2 Uklimatisert 15m2 Takterrasse 12m2 Terrasse 20m2 Total høyde på boligen er 16,m ut mot i øst og 14,4m mot en i vest. Høydene i boligen går fra 2,15 m og opp til m 4,6 m. Dette er valgt for å skape kontraster i romopplevelse. Vertikal sirkulasjon er lagt til en trappekjerne midt i rommet som samler all vertikal bevegelse og framstår som et element. Planene er forholdsvis like men med ulikt integrert interiør, ulike høyder og orientering, får hvert rom sin karakter. Integrerte møbler er valgt i designet for å frigi gulvareal og legge opp til klare gjennomlys soner. Kontraster som høyt/lavt, åpent/ lukket, lyst/mørk, smalt/bredt, lite/ stort, har vært med på å avgjøre organiseringen av boligen. Utekjøkken Kjøkken Skap under trapp Plan 1 etg. 1:100 Trappekjernen fungerer som en romdeler og deler planen i to rom. Trappa er lagt sånn at det er 900 mm fra trapp til vegg og gir gjenomlys sone på tvers fra på østsiden til en på vestsiden. Galleri Hobby/vaskerom Vaskeskap Integrerte møbler er lagt i den skrå veggen dette for å frigjøre mest mulig gulvareal. Åpent ned Plan 2 etg. 1:100

12 Planer og materialbruk ad Soverom Gran er brukt som hovedmateriale i massivtrekonstruksjonen. Veggene er overlappende elementer og tak er kantstilte element, dette for å være sikker på at det tar det lengste spennet. Plan 3 etg. 1:100 Osp er brukt i det ytterste massivtresjiktet og er hovedmateriale innendørs både som kledning, gulv og i integrerte møbler. Materialet gir boligen et lyst og varmt innvendig uttrykk. arnerom arnerom med sovehems Takterrase ibliotek Fasadekledningen er av ubehandlet osp som er vedlikeholdsfritt og vil på sikt gråne og få et mørkere uttrykk. ygget vil skille seg fra eksisterende malt murbygård, både i materialvalg og farge. Plan 4 etg. 1:100 Plan 6 etg. 1:100 Hems Stue Do Åpent ned Takrenner og branntrapp er i sort. Fargen vil gjøre seg godt til det grånede treet og ikke ta for mye av oppmerksomheten. Plan 5 etg. 1:100 Takplan 1:100

13 Romlige kvaliteter Kontrastene i boligen gir ulik romopplevelse. Høyt - Lavt Smalt - redt Lite - Stort Mørkt - Lyst Åpent - Lukket Et sted å være sammen, kveldslys i stua. Et sted å være sammen, kveldslys i stua. Kjøkken inne og ute. KJøkken inne og ute. Utsnitt av kjøkken, galleri og soverom. Sammen og alene, høyt og lavt. Utsnitt av kjøkken, galleri og soverom. Sammen og alene, høyt og lavt. Soverom med utsikt til. Soverom med utsikt til. Ettermiddagssol på kjøkkenet. Morgensol på soverom. Utsnitt av stue og soverom. Et sted for ro. Se mot himmelen, hør regnet eller se på flammene. En grønn. Morgensol på soverom. Et sted for ro. Se mot himmelen, hør regnet eller se på flammene. Ettermiddagssol på kjøkkenet. Utsnitt av stue og soverom. En grønn.

14 Detaljsnitt D8 D7 Tanken bak fasadene er at bygget skal skille seg fra den eksisterende bygården i mur. oligen skal fremstå som noe eget og speile tiden den er bygget i. Tre ble et naturlig valg, da det er det mest miljøvennlige byggematerialet vi har ved at det tar opp og lagrer Co2, samtidig som det er kortreist en og et materiale vi har stor tilgang til i Norge. Ved å velge massivtre elementer som konstruksjonsprinsipp vil det også være mulig å få opp bygget på relativt kort tid. Fasadekledningen er av ubehandlet osp som er vedlikeholdsfritt og vil på sikt gråne og få et mørkere uttrykk. Vinduene er plassert slik at det kommer mest mulig lys inn i bygget, og noen steder brytt av spiler som fungerer som skjerming der det er behov for det i forhold til romprogram, spill i fasade og lysinnslipp. D6 Snitt/Nivå D9 D4 D1 Fasade øst 1:20 Undersøker mulige fasadeløsninger. Sirkulasjons kjerne D5 D2 D3 Halvprivat Privat sone Sosial sone Soner

15 Detaljer (se detaljhetet for vedlegg i riktig målestokk) I boligen er det som nevnt brukt massivtre som konstruksjon. Det er brukt overlappende massivtreelementer i vegger. Total bredde på fasadeveggene er 36 cm og bæreveggene er 40cm. I etasjeskillere og tak er det brukt kantstilte elementer, dette for å ta det største spennet på 6,6m. 32 mm parkett 48 x 48 mm lekt og trinnlysdisolasjon 200 mm betong dekke 400 mm trykkfast isolasjon 400 mm trykkfast isolasjon 200 mm trykkfast isolasjon 200 mm betong vegg detalj1 1:10 møte mellom vindu og gulv detalj2 1:10 møte mellom gulv og kjellervegg For å tilfredstille kravet i forhold til brann må man ha to lag a 15 mm branngips ytterst for så 13 mm gipsplate i de bærende sideveggene som fungerer som brannvegger, dvs. fullstendig brannforløp brannklasse 3 REI60, for boligbygg med mer enn 4 etasjer. Det er lagt trinnlydsisolasjon i etasje skillerene for å ta unna noe av utfordringene i forhold til lyd. 32 mm parkett 48 x 48 mm lekt og trinnlysdisolasjon 200 mm betong dekke/fundament 32 mm parkett 48 x 48 mm lekt og trinnlysdisolasjon 200 mm betong dekke detalj3 1:10 møte mellom betongdekke og skyvedør 75 mm Isolasjon Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) 96 x 300 mm kantstilt massivtre element 75 mm Isolasjon Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) 96 x 300 mm kantstilt massivtre element 32 mm parkett 48 x 48 mm lekt og trinnlysdisolasjon 96 x 220 mm kantstilte massivtreelement 198 mm Isolasjon Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) 88 mm 3 lags overlappende massivtrevegg ( ) eslag og takrenne i sort sink 32 mm parkett lekt 21 mm klemlist 300 mm trykkfast isolasjon med fall Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) 96 x 220 mm kantstilte massivtreelement detalj4 1:10 møte mellom to vindu i vegg detalj5 1:10 møte mellom to vindu i etasjeskiller/vegg detalj6 1:10 møte mellom vindu og terrasse over varmt innerom ordtak 36 x 36 mm lekt Klemlist Isola pro (undertak og vindsperre) 300 mm trykkfast isolasjon med fall Tyvek vindtett vindsperre og fuktsikker 220 x 96 mm kantstilt massivtre element ordtak 36 x 36 mm lekt Klemlist Isola pro (undertak og vindsperre) 300 mm trykkfast isolasjon med fall Tyvek vindtett vindsperre og fuktsikker 220 x 96 mm kantstilt massivtre element eslag og takrenne i sort sink 198 mm Isolasjon Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) 88 mm 3 lags overlappende massivtrevegg ( ) Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) Tyvek vindtett vindsperre og fuktsikker Fuge, bunnfyllingslist og dyttestrimel detalj7 1:10 møte mellomvindu og tak detalj8 1:10 møte mellom tak og vindu detalj9 1:10 møte mellom vindu og vegg

16 Detaljplan (se detaljhetet for vedlegg i riktig målestokk) A A N Detaljplan 1 etg. 198 mm Isolasjon Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) 198 mm Isolasjon Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) 13mm fibersementplate Membran 2 lags med 15 mm branngips 1 lag med 13 mm branngips 28 mm lekt 198 mm isolasjon 118 mm 4 lags overlappende massivtrevegg ( ) 198 mm Isolasjon Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) 13 mm fibersementplate Membran 2 lags med 15 mm branngips 1 lag med 13 mm branngips 28 mm lekt 198 mm isolasjon 118 mm 4 lags overlappende massivtrevegg ( ) detalj10 1:10 møte mellom skyvedør og vegg sett i plan detalj11 1:10 møte mellom skyvedør og vegg sett i plan 13 mm fibersementplate Membran 2 lags med 15 mm branngips 1 lag med 13 mm branngips 28 mm lekt 198 mm isolasjon 118 mm 4 lags overlappende massivtrevegg ( ) 13mm fibersementplate Membran 2 lags med 15 mm branngips 1 lag med 13 mm branngips 28 mm lekt 198 mm isolasjon 118 mm 4 lags overlappende massivtrevegg ( ) detalj12 1:10 møte mellomvindu og vegg 198 mm Isolasjon Tyvek vindtett (vindsperre og fuktsperre) detalj13 1:10 møte mellom vindu og dør

17 Modell bilder Østvendt fasade mot. Vestvendt fasade inn mot felles. Snitt sett fra øst. Snitt sett fra vest.