Om slektskapet mellom folkehelse og områdeperspektiv Helhet, sammensatte utfordringer og tverrfaglighet

Transkript

1 Om slektskapet mellom folkehelse og områdeperspektiv Helhet, sammensatte utfordringer og tverrfaglighet Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Kunnskapsreisen, 26. mars, Gardermoen

2 Agenda Folkehelse og folkehelseloven Folkehelse i et områdesatsingsperspektiv Områdesatsingers kompleksitet, kommuners nøkkelrolle og behovet for tverrsektorielt samarbeid Områdesatsinger som utviklingsarena

3 Helse - Verdens helseorganisasjon (WHO) Helse: En tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyter (WHO 1946). Det er et mål er at alle mennesker skal ha en helsetilstand som muliggjør å leve sosiale og økonomisk produktive liv (WHO 1981)

4 Mange faktorer påvirker helse Dahlgren & Whitehead, 1991

5 Områdesatsing «Områdesatsing er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i et geografisk avgrenset område. En områdesatsing er et samarbeid mellom stat og kommune som ser flere virkemidler i sammenheng og medvirker til å skape økt nytte gjennom felles bruk av statlige og kommunale midler», jf. KMD. Områdesatsing innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område for å styrke områdets fysiske og sosiale standard, jf. Bergen kommune

6 Hovedmålet for Groruddalssatsingen Hovedmål: «Bærekraftig byutvikling, miljøopprustning, økt livskvalitet og bedre levekår». Folkehelseprosjektene er forankret i Programområde Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Delmålet om helse er: «Helsetilstanden blant befolkningen i Groruddalen skal bedres». 6

7 Folkehelselover anno 1860 og : Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have Indflydelse : Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med de miljø- og samfunnsforholdene som gjør at sykdom oppstår. 7 Folkehelseloven

8 Definisjon av folkehelse og folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

9 Folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Skal sikre bedre prioritering av folkehelsearbeidet mer systematisk og langsiktig arbeid bedre samordning

10 Folkehelseloven - hovedtrekk Loven gjør det klart at befolkningens helse er fellesskapets ansvar ikke den enkelte alene Loven regulerer folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer (Helse i alt vi gjør) Med folkehelselover er det tydeliggjort at arbeid for bedre helse i kommunene er en oppgave for kommunene som sådan, og ikke helse og omsorgstjenesten alene Loven gir føringer om arbeidsform: oversikt plan tiltak evaluering (det systematiske folkehelsearbeidet) Samordning Bedre helseberedskap ved miljøhendelser 10 Folkehelseloven

11 Det systematiske folkehelsearbeidet kommuneperspektiv Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 11 Folkehelseloven

12 Helse-i-alt-vi-gjør Utdanning og helse Arbeid og helse Bolig og helse

13 Utdanning og helse Påstand: Helsemyndighetene er mer opptatt av fysisk aktivitet, frukt og grønt på skolen enn av undervisningen. Fakta: Utdanning i seg selv er sentralt for helse og for utjevning av sosiale forskjeller i helse. Læring og godt læringsmiljø er grunnleggende for helse. To sider av samme sak!

14 Arbeid og helse Helseforskjellen mellom de som er i arbeid og de som ikke er i arbeid er betydelig. Å være uten arbeid øker risikoen for å ha en langvarig lidelse omtrent tre ganger for menn og opp mot fire ganger for kvinner. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er det viktig at folk som ønsker og kan jobbe ikke blir stående for lenge utenfor arbeidslivet, for å motvirke svekkelse av levekår og barns oppvekstmiljø, jf. også et inkluderende arbeidsliv. Dahl, Bergsli m.fl. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Høgskolen i Oslo og Akershus

15 Bo og nærmiljø og helse Folkehelse skapes der folk bor og lever Health is created and lived by people within the settings of their everyday life; where they learn, work, play and love. The Ottawa Charter for Health Promotion First International Conference on Health Promotion, Ottawa, 21 November

16 Et godt bomiljø hva er det? «Sentrale boligstrøk med problemer med støy, dårlig luftkvalitet og lite grøntareal oppfattes av mange som mer attraktive enn områder i periferien uten slike problemer». Guttu, J, Smith, L. m.fl. (2004). Bokvalitet på områdenivå. Utprøving og utvikling av en metode for kartlegging og vurdering av bokvalitet på områdenivå. NIBR NOTAT 2004:119. Se også f eks NIBR-rapport 2014:16, s. 37 og

17 Bokvalitet også et ressursspørsmål Nabolag bestemmes av den sosioøkonomiske gruppen en tilhører. Utdanning og inntekt er viktig. Støy er eksempel på en miljøkvalitet som ofte rammer sosiale skjevt. Eksistensen av urettferdige og unødvendige forskjeller i miljøkvaliteter, er ikke akseptabelt og kaller på relevant politikkutforming og handlekraftige politikere, jf. WHO. Bolig og folkehelse hva er sammenhengen?. En litteraturstudie. Marit K. Helgesen, Arne Holm, Lars Monkerud, Lene Schmidt. NIBR-rapport 2014:16. WHO Environmental health inequalities in Europe. WHO Regional Office for Europe

18 Bolig og helse årsak og virkning begge veier? Variabler som utdanning og inntekt overstyrer bolig og bomiljø som forklaring på helse. «At utdanning og inntekt påvirker helse er en velkjent problemstilling, det er de to viktigste påvirkningsfaktorene på helse», NIBR-rapport 2014:16, s Bolig og folkehelse hva er sammenhengen?. En litteraturstudie Marit K. Helgesen, Arne Holm, Lars Monkerud, Lene Schmidt. NIBR-rapport 2014:16 Jf. også: Helsedirektoratet (2011). Bolig, helse og sosial ulikhet. Rapport IS

19 Mange faktorer påvirker helse Dahlgren & Whitehead, 1991

20 Årsakskjeden helsekarriere GDS Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid, Adferd: tobakk, fysisk inaktivitet, kosthold, rus - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko i nærmiljøet, på skolen, på arbeidsplassen etc. Biologiske Risikofaktorer Psykologiske risikofaktorer Helse/ sykdom/ død Områdesatsing 2016??? 20

21 Midtveisevaluering av Groruddalssatsingen Innspill fra Helsedirektoratet «Helsedirektoratet støtter i all hovedsak evalueringens konklusjoner og anbefalinger. Direktoratet vil spesielt trekke fram påpekningen av den generelle kritikken som ofte rettes mot områdebaserte tiltak ved at underliggende strukturelle forhold underkommuniseres. Evalueringen trekker særlig fram erkjennelsen av arbeidets betydning for helse, kompetanse, trivsel, økonomi mv., og at man sånn sett skulle forvente at sysselsetting var kjerne i hele Grorudddalssatsingen (NIBR/TØI:227). Helsedirektoratet støtter behovet for ytterligere fokus på strukturelle tiltak, knyttet til både arbeids og boligmarkedet, samt infrastrukturinvesteringer innen transport (NIBR/TØI:215). Helsedirektoratet er samtidig tilfreds med at det har vært, og fortsatt skal være, fokus på grønnstruktur, idrett, kultur, by og stedsutvikling med mer. Det er nettopp, og som det tydelig går fram av evalueringen, at det er samspillet mellom en rekke tiltak som muliggjør at Grorudddalssatsingen i hovedsak er på vei i retning av målet (NIBR/TØI:11)»

22 Områdeinnsats et viktig supplement Områdebaserede indsatser kan løfte beboere i den lave ende, men kan grundlæggende ikke bryde den socioøkonomiske segregation. Anti-segregationsindsatser kan formodentlig ikke skabes inden for boligpolitikken, men skal skabes inden for politikker, der grundlæggende kan påvirke unges adgang til at få en uddannelse og allokeringen af borgernes økonomiske ressourcer (s. 24)

23 Bedring av levekår krever tverrsektoriell innsats IMDi (2014). Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing. Eit statleg perspektiv på områdesatsing som tverrsektorielt grep i velferdspolitikken

24 Kompleksitet i opphoping av levekår Kompleksiteten i de bakenforliggende årsakene til hvorfor og hvordan opphoping av levekårsproblem oppstår, viser at ingen sektor kan møte disse utfordringene alene. Den gjensidige avhengigheten mellom ulike velferdssektorer blir særlig tydelig i områderetta innsatser. Hver og en sektor utgjør en nødvendig, men ikke tilstrekkelig del av områderettet innsats. IMDi (2014). Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing. Eit statleg perspektiv på områdesatsing som tverrsektorielt grep i velferdspolitikken

25 Sektormål vs. samfunnsmål «Når hver enkelt etat i offentlig forvaltning rapporterer på og belønnes etter bruken av egne virkemidler, for eksempel hvor mange boliger kommunen skaffer til veie til vanskeligstilte, og ikke på om man greier å bistå sluttbrukerne til økt velferd, legger dette premisser for å prioritere den avgrensede innsatsen i egen etat». Ulfrstad, 2011, s. 235, lest i IMDi (2014). Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing. Eit statleg perspektiv på områdesatsing som tverrsektorielt grep i velferdspolitikken

26 Behov for helhetstenkning Sektortenkningen synes å ha blitt forsterket de senere årene og «samstyring» har vokst fram som en respons på dette. Velferdsetatene har ofte overlappende målgrupper som understreker behovet for samordning. I områderettede innsatser har det vært forsøkt å sette slik samordning i system. IMDi (2014). Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing. Eit statleg perspektiv på områdesatsing som tverrsektorielt grep i velferdspolitikken

27 Kommuner er nøkkelen! Det meste av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon finner sted i kommunene, og kommunene er sagt å være velferdsstaten i funksjon (Fimreite og Grindheim 2007). Kommuner er «generalister», og vil i årene framover også være generalister, jf. kommunereformen Kommuner / bydeler er det forvaltningsnivået som best kan se virkemidler fra ulike sektorer i sammenheng innenfor en lokal kontekst, samt se behovet for bedre koordinering av sektoroppgaver, jf. GDS Handlingsprogram.

28 Helsesektoren et eksempel på en sektor som må samarbeide for å nå helsemål. Nasjonalt og lokalt! Groruddalssatsingen er et godt eksempel på hvordan en kan nå folkehelsemål både gjennom innsats i andre sektorer, og gjennom direkte samarbeid for å legge til rette helsefremmende atferd. Helsetjenesten/ helsesektoren alene kan ikke innfri delmålet om bedre helse blant befolkningen i Groruddalen. Ved å se Groruddalssatsingen under kan dette være mulig, jf. Groruddalsatsingens brede innretning

29 Midtveisevalueringen eksempel på samspillseffekter Målstrukturen i Groruddalssatsingen tydeliggjør viktige samspillseffekter av satsingsarbeidet i Midtvegsevalueringen blir dette illustrert med utgangspunkt i delmålet om bedre kollektivtilbud og delmålet om bedre gang og sykkelvegnett. Arbeidet med å nå disse målene kan bidra til å nå delmålet om bedre bymiljø. Bedre bymiljø (luft og støy), bedre kollektivtilbud og bedre gang- og sykkelvegnett, kan igjen bidra til økt fysisk aktivitet. Økt fysisk aktivitet vil kunne være viktig for å oppnå delmålet om at helsen til befolkningen i Groruddalen skal bedres

30 Nordisk folkehelsekonferanse 2014 Nærmiljøsporet - felles interesser på tvers av sektorer. Stor suksess!

31 Oppsummering Med folkehelselover er det tydeliggjort at arbeid for bedre helse i kommunene er en oppgave for kommunene som sådan, og ikke helse og omsorgstjenesten alene «Klassiske» områdeinnsatser er et viktig supplement til universelle velferdsordninger; god bokvalitet er viktig og bør være rettferdig fordelt Grunnleggende strukturelle forhold; utdanning, arbeid etc. må komme høyere på dagsorden i slike satsinger hvis mål om bedre helse skal nås Kommunene er nøkkelen i arbeidet for en god velferdsutvikling for alle; statlig innsats må være koordinert overfor kommunene Områdesatsinger i vid forstand har potensial til å ta den nordiske velferdsmodellen et skritt videre - til det beste for befolkningen og samfunnet med kommunene som ledestjerner!

32 Tilskudd Helsedirektoratet Eksempler på tilskuddsordninger der kommuner er aktuelle søkere Aktivitet seniorer og eldre Etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud Folkehelsetiltak av nasjonal betydning Kommunalt rusarbeid Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Skolehelsetjeneste i videregående skole Nærmiljøutvikling medvirkning, kommer! (fylkeskommune) Mer info: