MØTEREFERAT. Nettverk for skolebibliotek og læremidler

Transkript

1 MØTEREFERAT Nettverk for skolebibliotek og læremidler Tid: Sted: Thon Hotel Oslo Airport, Balder Allé2. Gardermoen Referent: Inger Berg Wilhelmsen Det første møtet i Nettverk for skolebibliotek og læremidler i 2010 samlet 22 deltakere, inkludert foredragsholdere og representanter fra Utdanningsdirektoratet. Nettverkskoordinator Siri Ingvaldsen fra Universitetet i Agder var møteleder og ønsket velkommen. Deretter kort presentasjonsrunde. Torsdag Lesing av digitale tekster : Arne Olav Nygard, Senter for leseforsking og leseopplæring (Lesesenteret), Universitetet i Stavanger Arne Olav Nygard (AON): Blogg: Digital Literacy: Twitter: Arne Olav Nygard åpner med spørsmålet: Hva vil det si å være elev, og hva trenger vi i dag? Kunnskapen blir organisert på andre måter og med andre strukturer nå enn for bare noen år siden. Hvordan blir kunnskapsorganiseringa i en digital hverdag, - hva blir konsekvensene for skolen og for læring? Et nøkkelord her er 'tilgangskompetanse' den tilgangen du trenger for å delta i samfunnet. Det å være lesekyndig - eller litterat - er også koblet til dannelse, til det å være dannet. Web 2.0 er et begrep som blir veldig mye brukt, selv om det ikke er et analytisk presist navn. Uttrykker at det har vært ei utvikling på webben, - fra web 1.0 til web 2.0 (Rear-view mirror-syndromet: en griper et nytt begrep med termer fra det gamle.) Britannica Online startet først på cd. Hvem ville vel trodd at BO ville bli utkonkurrert av et gratis dugnadsarbeid som Widipedia? Sniker seg inn som en referansebase i vår kultur. Vi kan tenke at slik kan vi ikke ha det, men slik er det. Her er det både fordeler og ulemper. Web 1.0 Web 2.0 Britannica online Wikipedia Hjemmesider Blogg, Facebook. Myspace (sosiale medier, sosiale tekster. Sosiale tekster er en tautologi, for hva er en tekst, hvis den ikke er sosial) Publisering Deltakelse Taksonomier (organisere kunnskapen Folksonomier det er folk som bestemmer hva du skal få hierarkisk eller taksonomisk) opp på skjermen din. Wiki er et eksempel på dette. Google åpner for at folk kan kjøpe termer. Det taksonomiske prinsippet er å tagge. Avisene i dag er helt andre ting enn det de var før. I skolen gjenspeiler det seg i læreplanene: - digitale basisferdigheter - nytt tekstomgrep: multimodale tekster (sammensatte tekster) Deling av innhold er meget populært, det samme er remiksing. På YouTube finnes det også en stor remikskultur.

2 2 Vi har klippet og limt hele tida,, mange websjangrene legger opp til det. Vi kjøper dyre plagieringskontrollverktøy for at vi skal kunne ta elevene, f eks It s Learnings plagiatkontroll. Er dette et digitalt fenomen, og er dette alltid plagiering? I alle kulturelle uttrykk kan en spore det kulturelle uttrykket. Kan man tenke seg en kultur uten plagiering? AON viser til kjente artister og forfattere som åpent har plagiert andre, f eks Bob Dylan. I en OECD-rapport blir dagens unge kalt 'New Millenium Learners'. Begrepet kan være litt provoserende, og inneholder en del av mytebygginga rundt elevers informasjonskompetanse. Elevene er ikke digitale eksperter, men de har meget gode kunnskaper om avgrensede områder. Vi som ikke er vokst opp med dette, er 'Digital Immigrants', også kalt null-null-null-null generasjonen (oppkalt etter det blinkende displayet som vi aldri klarte å programmere). Mobiltelefonkulturen er en del av tekstkulturen i skolen. Gjør noen en tabbe, er det alltid noen i nærheten med mobiltelefon (what happens in Vegas, stays on YouTube). Det er ikke uvanlig at digitale medium får skylda for flere problem (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle). Hvis f eks en gutt eller ei jente sitter flere timer med en bok, er det positivt. Spilles det dataspill like lenge, er det bekymringsfullt. Dette har vært en gjenganger opp gjennom historia, f eks da innføring av bøker tok over for den muntlige tradisjonen for videreformidling av kunnskap og fortellinger. Teknologi har alltid hatt en sammenheng med holdninger, politikk og med økonomi. Vår utdanning har vært ei lang opplæring i en helt bestemt teknologi for lagring og spredning av kunnskap; nemlig trykte medium. Boka er følgelig den mest kjente informasjonsteknologien vi kjenner til. Elever kan ha to forskjellige sett av koder. AON er sikker på at den ene er til støtte for den andre. Det er mange eksempler på at elever bruker daglig tale i blogg, men at kan også skrive korrekt. I vår tradisjon skal et læreverk være autonomt, kanonisk og stabilt, og et elevarbeid originalt, individuelt og autonomt. I dagens tilbud tas nye framstillinger og virkemidler i bruk sampling, remiksing, lån, tilpassing, omforming, rekontekstualisering og kollektivisering. Det fine med å være akademiker oppi dette, er at vi ikke nødvendigvis kjenner alle sannheter, - vi er på leit hele tida. Vi er alle akademikere, og det er lov å være på leit. Den informasjonskompetente lærer samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen (HiB), Hordaland fylkesbibliotek og øvingsskoler i Bergensregionen. V/førsteamanuensis Kari Flornes, Høgskolen i Bergen. Prosjektet Den informasjonskompetente lærer ( ) bygger på en pedagogisk grunntanke om at det bør være en sterk sammenheng mellom teori og praksis. Det vil si at den innsikten studenten selv får gjennom forelesinger og eget studiearbeid, har overføringsverdi til den praksisen de selv skal ut i som lærere. Bakgrunnen for prosjektet er: - biblioteket gir lærerstudenter innføring i informasjonskompetanse som en integrert del av RLEfaget - to RLE-lærere og en lærer i medievitenskap erfarer at studentene får et bredere perspektiv på faget og en større refleksjon omkring egen læreprosess ved å utvikle informasjonskompetanse - det vokser fram et ønske om å bedre kvaliteten på bibliotekene ved RLE-studentenes praksisskoler - Hordaland fylkesbibliotek ønsker å bidra til å gjøre skolebibliotekene bedre - det er spesialkompetanse ved høgskolebiblioteket på bibliotekdrift i grunnskolen Prosjektet er erfaringsbasert og tverrfaglig, med deltakere som møtes på en felles arena og med noen felles mål: - utdanne gode lærere som kan møte dagens og fremtidens utfordringer - utvikle gode læringsmiljø i lærerutdanningen og på skolene - skape gode menneskelige relasjoner - dele noen visjoner om hva det går an å få til

3 3 En informasjonskompetent lærer er: - en lærer som har evne til å definere og nyansere informasjonsbehov, søke, lokalisere, vurdere og ta i bruk faglig informasjon fra forskjellige kilder i egen kunnskapsutvikling - en lærer som i neste omgang har evne til å lære fra seg denne kompetansen til sine elever når de jobber med faglige spørsmål og oppgaver. Hvilke lærere ønsker vi at våre studenter skal møte i skolen? - lærere som vet hvordan og hvor de skal søke informasjon - lærere som er i stand til å finne ny kunnskap - lærere som er kritiske brukere av gamle og nye informasjonskilder - lærere som har evne til å lære fra seg denne kompetansen til sine elever når de jobber med faglige spørsmål og oppgaver Prosjektet har tatt i bruk følgende strategier for å nå målet: - utvikle gode skolebibliotek på praksisskoler - utvikle informasjonskompetanse og digital kompetanse blant øvingslærere - skape motivasjon og interesse hos hele lærerpersonalet på praksisskoler for bruk av skolebiblioteket som pedagogisk ressurs - ruste opp RLE-faget på prosjektskolene Prosjektet er organisert gjennom en prosjektledelse ved RLE-seksjonen, allmennlærerutdanningen, HiB og en styringsgruppe med representanter fra samarbeidspartnerne. Prosjektet er organisert gjennom - tilskudd fra Hordaland fylkesbibliotek til frikjøp på skolene - tilskudd fra Høgskolen til prosjektledelse og faglige aktiviteter - alle de fem skolene har lagt inn ekstra ressurser (varierer) til å utvikle skolebiblioteket Tiltakene i har bl a vært: - innføringskurs i informasjonskompetanse for RLE-studentene med innlevering av obligatorisk mappeoppgave - kartlegging på praksisskolene av situasjonen på skolebiblioteket - 3.timers motivasjonskurs på hver av skolene - nettverksmøter i regi av fylkesbiblioteket med faglig påfyll, og erfaringsutveksling - skolene lager en utviklingsplan - dagsseminar for praksislærere og skolebibliotekarer i nettbruk og digitale tekster - praksisseminar der studenter og praksislærere er sammen og forberedes på praksis - presentasjon av prosjektet på flere møter og konferanser Erfaringer i prosjektet så langt er at prosjektet har fått gode tilbakemeldinger fra studentene på å knytte prosjektet til RLE-faget prosjektet viser sammenheng mellom teori og praksis lærerutdanneren må stå frem som et eksempel på god praksis gode interaksjoner må etterstrebes på alle nivåer studentene må møtes der de er Videre planer for og utfordringer i prosjektet: - utvikle prosjektskolenes bibliotek - utvikle informasjonskompetanse i lærerutdanningene og i praksis - gi grunnlag for nye studietilbud på HiB - legge til rette for forskning innen informasjonskompetanse Fredag 'Skulebiblioteket som læringsarena - Os skule' v/annbjørg Dalland og Gro Anita Steine, Os skule. Nettside: Os skule er prosjektskole i Program for skolebibliotekutvikling Målet for prosjektet i Program for skolebibliotekutvikling er Å skape kunnskap (lære elevene å finne informasjon, samle informasjon, skrive det med egne ord og gjøre det til kunnskap).

4 4 I strategiplanen for barnehager og skoler i Os kommune er Os skule modellbibliotek. Os skule har hatt skolebibliotekansvarlig siden midt på 80-tallet. De legger en norsktime i uka pr trinn til systematisk arbeid med skolebibliotek. Denne bibliotektimen gir merverdi til fagene - presentasjon av nye bøker eller et bredt utvalg av bøker - presentasjon av forfattere og illustratører - sjangerkunnskap - presentasjon av bøker omkring et tema mobbing, vennskap, indianere, vikingtid På Os skule er de opptatt av å lage god praksis, og av å synliggjøre den. Det er viktig å lage et læringsmiljø som vekker elevenes interesse. Dette gjør de på Os skule ved å henge opp og stille ut - bokutstillinger og temautstillinger - avisutklipp med nyheter, bokmeldinger, filmomtaler - bilder og plakater, ofte med bruk av læringsuttrykk - konkurranser og quizer - elevarbeider - tittekasser Det er viktig å sette av tid for at elevene skal få lese, og at de leser av egen fri vilje. Elevene på Os skule anbefales litteratur ut fra om de er - litt erfarne lesere - erfarne lesere - svært erfarne lesere Med utgangspunkt i heftene i serien 'Lesing er fra Lesesenteret, har skolen satt opp noen kriterier for de forskjellige lesenivåene. De erfarne leserne leser gjerne flere bøker samtidig. På Os skule legges det stor vekt på formidling av litteratur. Lærerne får ikke lov til å lese ei bok på sparket, uten å forberede seg på den. Skolen har utviklet en egen metodikk for å ta bøker i bruk, med eget planleggingsskjema for lærere. De arrangerer jevnlig leseaksjoner, bokvaker og andre lesestimulerende tiltak. Skolebibliotekaren på Os skule er aktiv i forhold til planer deltar i planarbeid i fagene, og i plangrupper prøver å holde seg oppdatert på barnelitteratur. orienterer lærerne om nye bøker, lesing og prosjekt Skolen legger spesielt stor vekt på å lage gode fag- og temaplaner, Os skule legger vekt på elevmedvirkning, og skolebiblioteket er også et tilbud i storefri, for 6. og 7. trinn noen dager i uka. Der har elevene klare mål og arbeidsoppgaver. 7. trinn er bibliotekassistenter, som rydder, lager utstillinger, merker bøker, plaster bøker, lager lister og tilbyr hjelp til andre lærere og elever. På Os skule henger det et stort hjerte ved inngangsdøra til skolebiblioteket. Det er symbolet på at skolebiblioteket er hjertet i skolen en integrert del av skolen sin pedagogiske virksomhet. Det som muliggjør en slik suksess, er bl a - organisering av bibliotektimen - kompetanse og erfaring på skolen - positiv ledelse - positive lærere Skolen har utviklet et såkalt glansbilde for skolebibliotek som læringsarena. Det viser målformuleringer og tegn på god praksis. Ut fra dette kan skoler finne ståstedet sitt og tenke utvikling av eget skolebibliotek. Tegn på god praksis er knytt til følgende målformuleringene: - Kommunen og skolen har plan for bruk og utvikling av skolebibliotek og for biblioteket som en integrert del av skolens virksomhet - Skolebiblioteket har funksjonelle lokale og et godt utvalg av læremiddel og anna utstyr som trengs for å hente, arbeide med og presentere informasjon - Skolebibliotekar skal være pådriver for bruk og utvikling av skolebiblioteket

5 5 - Skolebiblioteket fremmer leseglede og stimulerer til fritidslesing for elevene - Skolebiblioteket fungerer som et informasjonssenter og stimulerer elevene til å innhente informasjon selv - Lærerne tar skolebiblioteket i bruk og samarbeider med skolebibliotekar Målformuleringer, ståstedsanalyser og tegn på god praksis er bevis på at skolebiblioteket som læringsarena er et glansbilde på Os skule. Avslutning: v/siri Ingvaldsen (UiA) Den neste samlinga er under planlegging. Som evaluering bes deltakerne tenke over og gi sine synspunkter på følgende spørsmål: - Hva synes du om temaene som er tatt opp? - Er det andre tema du heller ville hatt? - Forslag til neste gang? - Tidspunkt for neste samling? For informasjon om Nettverk for skolebibliotek og læremidler, Program for skolebibliotekutvikling og om nyheter og informasjon om skolebibliotek generelt, henvises til nettsidene