Ren energi med laks på tanken [ side 6 ] Røst trandamperi A/S [ side 10 ] Sild på vikingevis [ side 18 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ren energi med laks på tanken [ side 6 ] Røst trandamperi A/S [ side 10 ] Sild på vikingevis [ side 18 ]"

Transkript

1 NUMMER Ren energi med laks på tanken [ side 6 ] Røst trandamperi A/S [ side 10 ] Sild på vikingevis [ side 18 ] Er villaksforskningen bygd på leire? [ side 30 ]

2

3 Stand nr. C-216 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Terningkuttere Lakesprøyter slitedeler Hullskiver Kniver Sagblader Kontakt oss: Anticimex AS Postboks 5314 Majorstua 0304 Oslo Tlf: CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 [ innhold ] Ren energi med laks på tanken 6 Røst trandamperi A/S 10 NM i Sjømat finalistene 12 HiST kan gi deg Kunnskapen du trenger! 16 Sild på vikingevis 18 Fjordene som avfallsplass for gruveavfall og giftige kjemikalier 22 BioMar fylte 25 år: Feirer med å doble fôr-produksjonen på Myre 28 Er villaksforskningen bygd på leire? 30 Fagtur til Kina 32 Marin klynge Sjømat framtidens olje! 36 Fagjuryen har talt 37 Advokatens hjørne: Den rettslige reguleringen av forholdet mellom villaks og oppdrettslaks 38 Denne herlige seien! 42 Rett fra rogna: Lice-ence to kill 45 Krill Antarktisk krill 46 Mathjørnet: Salat med sei, rødbeter og endivesalat 49 Pelagisk trål etter torsk og hyse 50 Fagtur til ANUGA FIAS-NYTT 52 Fangstreguleringer, driftsmønster og råstoffkvalitet 54 Ny leverandør i FIAS: Rentokil Skadedyrkontroll når ekspertise er viktig 56 SJØMATNYTT 58 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Kvarøy Fiskeoppdrett Kristin Sæther Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 [ LEDER ] Seierherrene Råvarer er inne i en supersyklus og det er lite som kan stoppe råvareprisenes himmelferd. Dette er de fleste sjefsstrateger i verdens større banker i det minste enige om. Kina, India, Brasil og Indonesia har 3 milliarder innbyggere tilsammen. Råvareforbruket i disse, og andre land, vokser hele tiden, og dette gjelder ikke bare råvarer som olje og metaller. Alle typer råvarer etterspørres i stadig økende omfang og dette gjelder ikke minst mat. I takt med velstandsøkningen og en voksende middelklasse vil stadig flere av verdens befolking etterspørre mer proteinrik luksusmat som kjøtt og fisk. Mye av dette behovet må dekkes gjennom import og særlig gjelder dette for fisk. Det er derfor for meg helt åpenbart at de som eier en rettighet til å kunne drive fiske, eller har en konsesjon til å drive oppdrett, er blant vår tids store seierherrer. I dette ligger at de volumer som bringes på land, innenfor de kvoter og begrensninger som er satt, vil det finnes en kjøper globalt som er villig til å betale for produktet. Verden kan i perioder klare seg uten kobber og stål, men mat må den ha. Da må vi som fiskerinasjon slutte å gnåle om minstepriser, kvotefordeling og jeg vet ikke hva, og løfte blikket ut av fiskekassen og rette det mot mulighetene som ligger der globalt. Den som har retten til å fiske må innse at det er mennesker der ute som er villig til å betale slik at det lønner seg å gå på sjøen, selv om prisen for varen ikke er forhåndsbestemt ved et forhandlingsbord i Norge. Fisken i kassen vil bli omgjort til hard valuta uansett hva vi måtte ha bestemt ved bordet. Det er jeg helt sikker på! Ta lærdom av oppdrettsnæringen: Etter at deres salgslag gikk konkurs for tyve år siden har pilene stort sett bare pekt en vei, og det er oppover. I denne bransjen har den globale etterspørsel (Les: Markedskreftene) hatt fritt spillerom siden konkursen, og ingen oppdretter jeg har snakket med i ettertid ønsker prisreguleringen gjeninnført. Ting var ikke bedre før, de kan imidlertid bli bedre fordi potensialet er enormt. Svein Reppe HUSK Å SETTE AV DAGENE! NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 En av de beste klima-, industri- og nyskapingsnyhetene på lenge. Er glad for et nytt steg i Trøndelags fornybarsatsing. Bussene i Trondheim blir i realiteten utslippsfrie når de skal gå på biogass fra Skogn. Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik. Roger Røstad, fabrikksjef i Biokraft Marin AS. Foto: Rune Røstad 6 norsk sjømat

7 [ ] Tekst: svein reppe Ren energi med laks på tanken Biokraft AS sitt nye nasjonale behandlingsanlegg for kategori 2 lakseensilasje er etablert som en direkte følge av EUs biproduktforordning som ble implementert i Norge i NSL var en av initiativtakerne til å få prosjektet iverksatt, og Marine Harvest og Lerøy Seafood Group var med fra starten av. Bakgrunn Biproduktforordningen setter stopper for bruk av biomasse fra død oppdrettsfisk og klinisk syk fisk til dyrefor. Det måtte derfor snarest etableres alternative behandlings- og anvendelsesalternativer. Tidlig i 2009 tok derfor NSL initiativet til å få utført et forprosjekt med tanke på å utnytte fiskebiomassen til brenselsolje og biogass. Forprosjektet i regi av Biokraft AS ble delfinansiert av stiftelsen Rubin, Marine Harvest og Lerøy Seafood. Forprosjektet ble avsluttet våren 2010 og ledet til at Biokraft Marin AS ble stiftet. Prosjektet kan deles i 2 faser; innsamling, beredskap og oljeseparasjon utgjør første fase 1 mens fase 2 består av selve metangassfermenteringen. Fase 1, ballen begynner å rulle Senhøsten 2010 går Trønderenergi inn i Biokraft AS og sørger for at selskapet for den nødvendige egenkapital til å løfte fase 1. Omtrent samtidig bevilger Enova 37 millioner kroner som investeringsstøtte til fase 2 av prosjektet. Så sent som i mars 2011 ble det bestemt å lokalisere behandlingsanlegget for kategori 2 lakseensilasje til Selva i Agdenes kommune. Eksisterende industribygg i Selva blir kjøpt, og Biokraft Marin AS, som fase 1 nå heter, blir satt i utbygging med det ambisiøse mål å være i drift sommeren Anlegget som nå er under ferdigstillelse har en årskapasitet på tonn fiskeensilasje. For å sikre nok råstoff er det inngått leveringsavtaler med flere oppdrettsselskap, og Biokraft Marin regner at det kommer til ytterligere biomasse når selskapet er kommet i drift. Omtrent samtidig med valg av Selva som lokasjon ble det inngått avtale med Arctic Shipping AS om ombygging og leie av den pensjonerte snurperen Smaragd. Fartøyet vil inngå som en svært viktig brikke i innsamling av biomasse og ikke minst som Norges største beredskapsfartøy. Kvernekapasiteten er på hele 25 tonn i timen, og skipet som har fått navnet MS Biotrans, vil kunne laste opp mot 900 tonn. Vi tar et problemavfall og skaper klimanøytral energi. Håvard Grøntvedt, daglig leder i Biokraft Marin AS. Biokraft AS arbeider for nye og bedre løsninger for håndtering av biomasse og foredling til klimanøytral bioenergi, til beste for samfunn og miljø. Biokraft AS og datterselskapet Biokraft Marin AS samarbeider nært med norsk oppdrettsnæring, med bransjeorganisasjonen NSL og med kunnskapsmiljø som bl.a. NTNU for å utvikle de beste løsningene. Biokraft AS har sitt hovedkontor i Trondheim. TrønderEnergi er største investor i Biokraft AS. Fase 2, det begynner å ryke fra pipa Parallelt med utbyggingen i Selva ble det arbeidet på høytrykk i Biokraft med å finne en egnet lokasjon for biogassprosjektet. Proteinsubstratet som er restproduktet etter oljeseparasjonen er svært energirikt, men egner seg dårlig til fermentering uten tilsats av karbohydrater i noen form. I tillegg måtte en også finne aktører som var interessert i å Fyrkjelen heises på plass. Foto: Svein Reppe. norsk sjømat

8 kjøpe den klimanøytrale metangassen som blir produsert. Etter at en rekke alternativer er vurdert har valget nå falt på Fiborgtangen i Skogn og Norske Skog. Norske Skog har karbohydratrikt slam som blandet med fiskeproteiner gir et utmerket fermenteringsgrunnlag. Etter en samlet vurdering framstår Skogn og samarbeidet med Fiborgtangen Vekst og Norske Skog som det beste valget. Håvard Wollan, daglig leder i Biokraft AS. Biogass på Fiborgtangen, Skogn. Håvard Wollan, daglig leder Biokraft AS Marianne Langvik, prosjektleder Biokraft AS Stein Østerhus, professor Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU og Olav Dehli, daglig leder Fiborgtangen Vekst AS Foto: Kjell A Olsen, Adresseavisen Fra byggingen av Biokraft Marin AS. Foto: Rune Røstad Biokraft AS og Fiborgtangen Vekst AS har derfor inngått forpliktende samarbeid med mål om å etablere Norges største biogassproduksjon på Fiborgtangen. Målet er å komme i gang med en biogassproduksjon tilsvarende 100 GWh/år (ca Nm3 metangass) rundt årsskiftet , og med muligheteter for en dobling av produksjonen over tid. Biogassen skal oppgraderes til drivstoffgass, og markedet er blant annet gassbussflåten i Trondheims-området. Vi har slam, Biokraft har fiskebasert substrat. Svein Aurstad, adm. Direktør Norske Skog Skogn. Fiborgtangen Vekst AS er et industriutviklingsselskap eid av Norske Skog, SIVA, NTE, Allskog og Sparebank 1 SMN. Selskapet er et kompetanseknutepunkt for biomasseforedling og utvikler ny industri basert på modere teknologi og fornybare naturressurser. Gjennom Fiborgtangen Vekst er Norske Skog sine arealer åpnet for etablering av nye bedrifter. Bedriftene på Fiborgtangen vil være en del av et felleskap og skal ha en tett integrering som sikrer internasjonal konkurransedyktighet gjennom kompetanse, logistikk og teknologi. 8 norsk sjømat

9 FX 10 FX 15 5,00 m 2,73 m 4,00 m 4,00 m 15,00 m Ubegrenset lengde FX 20 6,00 m 3,73 m 4,00 m 4,20 m 2,18 m 4,00 m 4,20 m 4,00 m 1,82 m Ubegrenset lengde 4,00 m 10,00 m FX 12 Ubegrenset lengde 4,00 m 12,00 m Ubegrenset lengde 4,00 m 20,00 m FX 25 6,00 m 4,55 m 4,00 m 4,00 m 25,00 m Ubegrenset lengde FX 30 6,00 m 4,00 m 5,46 m Ubegrenset lengde 4,00 m 30,00 m / telefon 0-rubb (07822) Møt oss på standnr. C-216 norsk sjømat

10 Røst trandamperi A/S Foto: Kristin Sæther Bil som henter lever. Foto: Sofie Arctander Foto: Sofie Arctander Mottaksmagasin for lever. Klarningskarr for tran. Foto: Sofie Arctander 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst: kristin sæther Sommeren 1999 kom Ole Jørgen Arctander til Røst for å se på mulighetene til å kjøpe trandampeutstyr. 8 måneder senere startet produksjonen i Røst trandamperi. Et lite industrieventyr var etablert. Ole-Jørgen Arctander. Foto: Kristin Sæther I 1997 ble trandamperiet på Røst nedlagt. Året etter skiftet fiskebruket som eide trandamperiet eiere. Heller ikke de nye eierne ønsket å drive det nedlagte trandamperiet på Røst. Leveren fra torsken som ble landet på Røst ble derfor sendt til Vesterålen i sesongen. På slutten av sesongen ble det imidlertid for små partier for å kunne sende. Ole Jørgen Arctander hadde startet med trandamperi på Værøy i Etter nedleggelsen av trandamperiet på Røst ble han kontaktet av fiskekjøper Arne Johansen på Røst fordi de hadde noen tusen liter lever som Arctander kunne få kjøpe. I august 1999 reiste Ole Jørgen Arctander til Røst for å se om det var noe utstyr i det nedlagte trandamperiet som han kunne få bruk for. - Det ble noen timer å vente til at fergen skulle gå, så jeg gikk innom til fiskekjøper Arne Johansen, forteller Arctander. - Det ble en koppkaffe, vi snakket hvor mye lever som kom til land på Røst. Da Ole Jørgen Arctander forsto hvor store mengder med torsk som kom til landet på Røst hvert år, så utbrøt han Det var her man skulle vært. - Arne Johansen sa at vi måtte starte opp med Trandamperi, dermed sa jeg ja, forteller Arctander. - Vi ble raskt enige om at han skulle kontakte de andre fiskekjøperne på Røst. Dette ble den dyreste kaffekoppen jeg noensinne har fått, men til slutt skulle det vise seg å være en svært så produktiv kaffekopp. Rask industrietablering En måned etter kaffekoppen ble selskapet Røst trandamperi as stiftet. Arne Johansen og de andre fiskekjøperne på Røst var enige om å gå sammen med Ole Jørgen Arctander om å starte produksjon på Røst. Gjennom deltakelsen fra alle fiskekjøperne på Røst skulle også trandamperiet være sikret leveranser av råstoff. Ole Jørgen skulle eie 60 % og de 6 daværende fiskekjøperne på Røst skulle ha 40 % av selskapet på deling. Produsentforeningen, dvs. fiskekjøperne i fellesskap, fant en passende tomt, og startet arbeidet med utfylling av masse på tomta hvor trandamperiet skulle stå. Alle de involverte jobbet aktivt for å få trandamperiet på plass, og allerede 13. mars 2000, bare 8 måneder etter den første samtalen, startet produksjonen i nybygget. Produksjonen I torskefiskesesongen leverer mange båter fangstene til produsentene på Røst. Etter produksjonen av dagens fangster blir leveren hentet av Røst Trandamperi A/S til trandamperiets mottaksmagasin. På trandamperiet starter produksjonen basert på dette råstoffet tidlig påfølgende dag. Leveren pumpes fra mottaksmagasinet og opp til spisskar hvor leveren stimes. Bedriften har 4 spisskar som hver rommer 900 liter. Dette gir muligheten for kontinuerlig produksjon. Når spisskaret er fylt opp starter oppvarmingen av leveren ved hjelp av vanndamp. Torskeleveren varmes da opp til 96 grader. Stimen slås da av og graksen, reststoffet etter at tranen er skilt ut, synker til bunnen. Råtranen kan da tappes av karet og ned i klaringskar. Fra klaringskaret pumpes den klare tranen over i lagertanker, hvor den oppbevares til den hentes med tankbil. Graksen fra spisskarene inneholder fortsatt en god mengde tran. Graksen pumpes derfor til en trikanter som separerer den gjenværende tranen fra vann og faststoff. All tran som produseres ved Røst trandamperi selges til Möller s. Möller har tankbiler som henter tranen fra lagertankene. Hentehyppigheten avhenger av produksjonen. Via mellomlager på Ballstad fraktes tranen til Peter Möller Fabrikk AS i Oslo for rensing. Sluttproduktet fra Røst trandamperi er Möller s tran på flaske. I høysesongen kan Røst trandamperi produsere av liter lever i løpet av en lang arbeidsdag. Ansatte og styre Sesongen for trandamperiet følger naturlig nok torskefisket, og går fra januar til mai. I denne perioden er det 2 personer i jobb på trandamperiet. Ole Jørgen Arctander er daglig leder for bedriften. I tillegg har bedriften fast avtale med en lokal snekker om å jobbe på bedriften i sesongen. På stiftelsesmøtet i september 1999 var to av representantene fra fiskekjøperne forhindret fra å delta. Disse to ble valgt som styremedlemmer for Røst trandamperi - i tillegg til styreleder Ole Jørgen Arctander. De to var Tore Johansen fra Røst Sjømat AS, og Olaf Pedersen fra AS Glea. Styret har vært uforandret siden stiftelsesmøtet. - Styret fungerer godt sammen, sier Pedersen. - Det blir ikke for store utfordringer å finne mulige møtetidspunkt når vi er bare tre, utdyper han. - Ole Jørgen har alle ideene, og vi sier ja til alle som er gode og det er de fleste. - Vi har nå en solid bedrift som vi er stolte av her på Røst, sier Pedersen. - Allerede første sesong gikk bedriften i pluss, så dette har vært en god investering for oss. Framtid Ole Jørgen Arctander har nådd pensjonsalderen sommeren 2011, men han har ikke planer om å gi seg ennå. - Jeg har tenkt å fortsette med dette så lenge helsa holder, forteller han. - Den forrige som dampet tran på Røst holdt det gående til han var 84 år, så jeg har noen år igjen, smiler Ole Jørgen Arctander. Godt nytt for både Røst og kunder av flytende tran! norsk sjømat

12 Corey Proulx Christina Sollie NM i Sjømat finalistene Leiv Jørgen Bakkerud Brian Brunsvig Linn T. Andreassen Steve Olsen 12 norsk sjømat

13 [ ] TeksT og foto: nsl Uttakskonkurransene i NM i Sjømat 2011 er nå gjennomført og dommerne har funnet 6 verdige finalister. I år ble det avholdt uttakskonkurranser i Oslo og Sandefjord, med totalt 12 deltakere. 6 av disse går videre til finalen som avholdes i Oslo den 17.september, under Matstreif Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) står bak gjennomføringen av NM i Sjømat i samarbeid med Meny/Ultra, ICA, Lerøy, Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd og Eksportutvalget for fisk. Prosjektleder er Britt Kristiansen, daglig leder for Kurs og Opplæringskontor for Matfagene (KOM). Hoveddommer er Ole Jakob Holen fra Knutstad og Holen AS. Matstreif arrangeres for 7. gang i Oslo, og Rådhusplassen fylles da med mat fra sjø og land. Det er Innovasjon Norge som står bak arrangementet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. I følge arrangøren er Matstreif en sanselig opplevelsesfestival. Her kan besøkende lukte, smake, spise, lære og ikke minst handle med seg kvalitetsprodukter fra hele landet. Årets Matstreif arrangeres fredag 16. og lørdag 17. september. Disse dagene fylles Rådhusplassen av sanselige opplevelser både for øye og gane når over 100 utstillere store og små matvareprodusenter fra hele landet disker opp med smaksopplevelser, informasjon og inspirasjon til alle besøkende. -Det er første gang at finalen i NM i Sjømat arrangeres på Matstreif, og vi tror og håper at årets finaledeltakere skal få vise frem sin sjømatkompetanse for en stor tilskuerskare i hovedstaden, sier Kari Merete Griegel, fagsjef i NSL. Over besøkte festivalen i løpet av de tre dagene den varte Både sjømat og småskalamatprodukter fra Bondens Marked satte farge på området. Folk fikk anledning til å boltre seg i opplevelser knyttet til over spennende produkter. Totalt var det nærmere 140 ulike matleverandører fra både sjø og land. Kom og hei frem sjømatfinalistene NAVN FINALISTER BEDRIFT PLASSERING LEIV JØRGEN BAKKERUD ICA LINDERUD Vinner uttak Oslo CHRISTINA SOLLIE ULTRA BRYN Andreplass uttak Oslo LINN T ANDREASSEN CENTRA COLOSSEUM Vinner uttak Sandefjord STEVE OLSEN ICA MAXI AVENYEN Andreplass uttak Sandefjord COREY PROULX ULTRA SANDVIKA Videre på poeng BRIAN BRUNSVIG MENY BOGSTADVEIEN Videre på poeng norsk sjømat

14 Si ja til en forbruksvareleverandør utenom det vanlige! I Norengros kombinerer vi personlig service og kompetanse med den beste logistikk løsningen i bransjen. Arendal Tlf: Bergen Tlf: Bodø Tlf: Bryne Tlf: Drammen Tlf: Forus Tlf: Fredrikstad Tlf: Gjøvik Tlf: Grimstad Tlf: Hamar Tlf: Harstad Tlf: Haugesund Tlf: Jessheim Tlf: Kristiansand Tlf: Kristiansund Tlf: Levanger Tlf: Lillehammer Tlf: Lillehammer Tlf: Mandal Tlf: norsk sjømat Mo i Rana Tlf: Narvik Tlf: Oslo Tlf: Sandnes Tlf: Skien Tlf: Stokke Tlf: Stokmarknes Tlf: Tromsø Tlf: Trondheim Tlf: Tønsberg Tlf: Ålesund Tlf:

15 - Etikettmerking - Blekkmerking - Lasermerking - Metalldetektor - Røntgendetektor - Sjekkvekt / kontrollvekt Merking og varekontroll Robust design for krevende og våte miljøer Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger. Hovedkontor Jessheim: Industriveien Jessheim Oslo: Jerikoveien Oslo Trondheim: Ingvald Ystgaardsvei Trondheim Tromsø: Sykehusveien Tromsø Tlf Fax Møt oss på Aqua Nor, stand nr. C-207 norsk sjømat

16 Glade MATteknolog-studenter i arbeid ved pakkemaskinen på Prosesslab. HiST kan gi deg Kunnskapen du trenger! Matproduksjon basert på våre marine ressurser krever økt kunnskap for å oppnå den verdiskapingen som er ønskelig og som Norge har de beste forutsetninger for. Bransjen og enkeltaktører har mange muligheter for målrettet samarbeid om kunnskapsutvikling med HiST, en av landets største høgskoler. Hovedoppgaven for HiST er praktisk rettet høgskoleutdanning (bachelorutdanninger er dominerende), men vi utvikler også ny kunnskap gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og satsing på innovasjon. Ta gjerne en prat med oss på AquaNor (stand F534). Har du lyst til å vite mer kan du gjerne besøke Vi formidler kunnskapen på mange måter og tar del i faglige relevante nettverk med andre aktører i samfunns- og arbeidsliv. Samarbeid med andre FoU-miljøer, næringsliv og offentlig forvaltning (såkalt Triple Helix) åpner for at disse aktørene deltar aktivt i utvikling av relevante undervisningstilbud ved høgskolen. HiST har et bredt spekter av kompetansegivende kurs og studier som er spesielt tilrettelagt for deg som er i en arbeidssituasjon, og som ønsker en kompetanseheving innenfor dine arbeidsfelt. Man kan være godt egnet for mange spennende jobber innen marin sektor med en utdanning fra HiST. Vi er en stor høgskole som har svært mange praktisk orienterte utdanningsmuligheter innen teknologi, informatikk og data, økonomi og ledelse, lærer og tolk samt helse og sosial! HiST har et bredt tilbud innen etterog videreutdanning, med alt fra dagskurs til mastergradsstudier. Enten du kommer rett fra grunnstudier eller har noen års arbeidserfaring vil du finne relevante tilbud hos oss, på heltid, deltid eller som fjernundervisning. Vi har flere fleksible studietilbud basert på videokonferanser, nettundervisning, og samlinger gir deg mulighet til å ta etter- og videreutdanning samtidig som jobb og familieliv skal ivaretas. HiST har lang erfaring på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i etter- og videreutdanning, noe som også kan gi bedre muligheter for å utnytte arbeidsplassen din i læring. Dersom virksomheten din har spesielle behov for kurs eller videreutdanning, lager vi gjerne skreddersydde løsninger. Studentsamarbeid: Høgskolen i Sør- Trøndelag jobber for at studentene skal ha et best mulig utgangspunkt for 16 norsk sjømat

17 [ ] TeKST: høgskolelektor Nils V. Juul og høgskolelektor Hanne Karlsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) senere arbeidsliv. Dette gjøres blant annet gjennom tette bånd til næringsliv og offentlige aktører gjennom praksisplasser, studentoppgaver og andre former samarbeid. HiST er opptatt av å synliggjøre studenter som en ressurs for bransjen og nærings-/arbeidsliv og deltar derfor i utviklingen av et nasjonalt nettsted, Ideportalen.no. Poster fra bacheloroppgave i yrkesfaglærerutdanningen; Ungdom og sjømat HiST skal være en vesentlig kunnskapsprodusent innen våre fag. Forsking og utviklingsarbeidet skal i hovedsak ha basis i regionen sine behov. Samarbeid mellom næringsliv, offentlig forvaltning og utdannings- og forskningsinstitusjoner ses som en nøkkel for å utvikle nærings- og samfunnsliv. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) vektlegger utdanning til yrker, der praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid skal underbygge utdanningene og bidra til utvikling av nærings- og samfunnsliv. Dette gir også impulser til å starte opp nye FoU-prosjekter. HiSTs deltakelse i regionale klynger er en sentral strategi for å virkeliggjøre HiSTs samfunnsmandat. Har du noen gang tenkt: Det må da være en annen måte å gjøre dette på? Da er du velkommen til HiST Innovasjon. Høgskolen i Sør-Trøndelag satser på innovasjon og entreprenørskap. Vi ønsker å legge til rette for at studenter og ansatte skal kunne fostre gode ideer. Dette være seg både forretningsideer og tjenesteutvikling. Program for MATteknologi er et av studieprogrammene ved Avdeling for teknologi i HiST. Fagmiljøet har bred kompetanse innen produksjon av trygg mat (hygiene, kvalitetsstyring) basert på ulike råstoffer (fisk/marint, kjøtt, melk og vegetabiler) for industriell produksjon. Fagmiljøet har aktivt forsknings- og utviklingsarbeid på blå mat ; fokuset er i hovedsak kvalitetsbeskrivelse samt trygg mat. Vår kompetanse i sensorisk analyse benyttes i forskning og oppdrag. På oppdrag fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) har vi bidratt til gjennomføring Poster fra bacheloroppgave i MATteknologutdanningen; Pasteurisering av rogn fra atlantisk laks. av NM i røkt og gravet laks (prisutdeling under messa Aquanor 2011 i august) og NM i Sjømatprodukter. Vi har to bachelorutdanninger, utdanning av MATteknologer og Yrkesfaglærere i restaurant- og matfag. I begge utdanningene har vi samspill med aktuelt eksternt arbeidsliv (næringsliv og offentlige virksomheter). Gjesteforelesninger og ekskursjoner supplerer de teoretiske fagene med praktisk bransjeinnsikt. Utdanningenes praksis og bacheloroppgave kan være en anledning for bedrifter til å benytte studenter som arbeids- og utviklingsressurs. Samarbeidspartneren får også mulighet til å prøve ut en eventuell ny medarbeider samt indirekte få tilgang til våre fagpersoner (studentenes veiledere som ressursen bak studentressursen). Du kan i denne artikkelen se to eksempler på studentoppgaver innlevert nå i vår (studentenes egen presentasjon som poster/plakat). MATteknologen er en ingeniør som har utvikling, produksjon og kontroll av næringsmidler som sitt fagområde. Det uteksamineres omlag 35 matteknologer i året, så studiemiljøet er lite, men godt! Opptakskravet er generell studiekompetanse. MATteknologisk utdanning omfatter alle aspekter ved industriell matproduksjon i stor og liten skala. Studiet har en unik praksisdel: I andre studieår tilbringer studenten fem måneder som praktikant i en næringsmiddelvirksomhet. Vi vil gjerne at flere får erfaring med blå mat ; ta kontakt om din bedrift kan være interessert i å tilby praksisplass. HiST og NTNU tilbyr en felles bachelorutdanning for yrkesfaglærere, der MATteknologisk utdanning har ansvar for Restaurant- og matfag. I tillegg til studieemnene i matfag og pedagogikk/ fagdidaktikk har studiet vektlagt praksis i skole og i næringsmiddelvirksomhet ( uker). Studiet kvalifiserer for arbeid som yrkesfaglærer i matfagene i videregående skole, lærer i relevante fag i grunnskolen, opplæringsjobber i næringslivet og som medarbeider på opplæringskontor. De første studentene ble uteksaminert i juni norsk sjømat

18 Njardar AS. Det ryker i ovnen. 18 norsk sjømat

19 [ ] Tekst og foto: Svein Reppe Sild på vikingevis I Fosnavåg på Sunnmøre ligger landets eneste gjenværende produsent av tradisjonell saltet og røkt hel sild. Produktene de lager har sine aner tilbake til vikingene, og oppsto sikkert ved at saltet sild ble hengende over røyken fra bålene i langhuset. Familien Nærø har drevet slik produksjon i generasjoner. Bedriften heter Njardar AS og er ledet av ildsjelen Jan Nærø. Lange tradisjoner Bestefar til Jan, Knut Nærø, kjøpte i 1901 et naust hvor det var drevet trandamping. Naustet ble flyttet fra Ullsteinvik til Nærøy. Så i 1921 kom det en forespørsel fra Storbritannia om bedriften kunne produsere holdbar saltet og røkt sild for bruk i deres kolonier og særlig de i Karibia. Den såkalte Slavesilden var dermed født. Næringsrik, full av proteiner og sunt fett, samt svært holdbar. Jan kontrollerer røykeprosessen. Dette er rein mat uten tilsetningsstoffer. Helsekost siden vikingetiden Daglig leder Jan Nærø i Njardar AS. Sølvsild og Gullsild Dagens produksjonsmetodikk er ikke forandret siden den gang. Saltingen foregår i store støpte tanker som er gravd ned under flomålet. På denne måten får silda gratis kjøling fra sjøen som omslutter tankene. Etter saltingen vannes og tørkes silda etter kundens spesifikasjoner. Det samme gjelder graden av røyking. Sølvsilda har fått forholdsvis lite med røyk, Gullsilda noe mere, mens hardrøykt Sild Negro er som navnet sier mye røykt. Etter røyking vakuumeres to og to sild, og for at det skal bli rettferdig er det en hunn- og hannsild i hver pose. Samlet årsproduksjon utgjør ca 500 tonn ferdig vare. Lang og kortreist mat Ved starten, tidlig i forrige århundre, eksporterte bedriften silda til Storbritannia som sto for den videre forsendelse ut til koloniene. Senere etablerte Njardar eksport i egen regi til de franske- og nederlandske antiller. I dag er eksporten noe mere kortreist og salget foregår i alt vesentlig grad til den karibiske befolkning i EU, samt at noe går til Vestafrika. Markedet i Karibia er i dag dekket av billigere sild fra Canada. Slow food Silda til Njardar har i dag status som Presidiumprodukter hos organisasjonen Slow Food Foundation. Dette vil si at organisasjonen arbeider for å lære forbrukerne om Slow food unites the pleasure of food with responsibility, sustainability and harmony with nature Carlo Petrini, founder and president Slow Food. produktet og dets anvendelse. Samtidig ønsker de å beskytte småskalaproduksjon av bærekraftige produkter som den røykte silda er. Andre produkter Ved siden av silda produseres det også røykt laks, makrell og rogn ved Njardar. Alle produkter som forlater bedriften har gjennomgått den samme tradisjonelle produksjonsmåte som silda. Det vil si at prosessen tar tid og at røykingen minst er på 12 timer. - Det finnes ingen snarveier til gode tradisjonelle produkter. For at vi skal få fram den kvalitet vi ønsker må vi ta tiden til hjelp, sier Jan Nærø. norsk sjømat

20 TM Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret. Norway Royal Salmon ASA NO TRONDHEIM: KRISTIANSAND: Olav Tryggvasons gt. 40 Tel: Gravane 8 Tel: Pb Sentrum Fax: Pb. 110 Fax: Trondheim 4662 Kristiansand 20 norsk sjømat

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Mineralressurser og bærekraft

Mineralressurser og bærekraft Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Næringslivets støtteapparat I Norengros jobber vi for at våre kunder skal lykkes. Vi ønsker å være gode på

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013 Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS Sjømatdagene 23. januar 2013 Biogass Norsk laksoppdrett Grønne konsesjoner Omdømmebygging Fornybart drivstoff Klimagasser Fiskavfall 2 Biokraft AS

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået.

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta 0/10 NVFs syn heter FC / NVF NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Bruker mest tid på Nussir fordi

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Et spill for galleriet

Et spill for galleriet Et spill for galleriet Denne reinflokken i Kvalsund har slått seg ned ved Repparfjorden for kvelden. I morgen er det møte og befaring om innsigelsene i reguleringsplanen for den omstridte Nussirgruva.

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Realitet. Vi ble anmeldt for forurensning

Realitet. Vi ble anmeldt for forurensning Vi ble anmeldt for forurensning Saken ble henlagt. Men det var en vekker for oss. Vi bestemte oss for å gi miljøspørsmål enda høyere prioritet. Realitet DET GÅR RYKTER NOEN SIER VI FORURENSER VI GJØR NOE

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN Sivilingeniør Rolf H. Røsand Rambøll Norge AS, avd. Geo og Miljø HVEM ER RAMBØLL? Rambøll er Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk.

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC)

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Momenter Spådommer - framtida Erfaringer historikk Veikart for avfallshåndtering Lokalt tilpassede

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Delprosjekt: Legemidler og miljø

Delprosjekt: Legemidler og miljø Delprosjekt: Legemidler og miljø Hvorfor et miljø- og klimaprosjekt? Utfordringsbildet Klima Miljøgifter Biologisk mangfold Ozonlaget Uttømming av ressurser Økt levealder og flere eldre i befolkningen,

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge

Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge Førstkommende lørdag, 9. november arrangeres den regionale finalen for Østlandet konkurransen FIRST LEGO League. Aldri før har så mange

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune Dato 17.11.2014 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 Oslo Klima- og miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep. 0032

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer