LEDER. inn i det ulonn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEDER. inn i det ulonn"

Transkript

1 td r *.1 z D j b. 0 td (D 4 11

2 VDVDKtzÆFr LEDER 1 O& væwvx/zæfr,çr,wves Dr Et lokalt energselskap tllegg tl energproduksjon har NTE lang erfarng med nstallasjon og oppbyggng av elektrske anlep NTE har butkker hele NordTrøndelag, som kan tlby det meste av elektrske produkter tl konkurransedyktge prser. Kommunkasjon NTE kan også tlby komplette løsnnger nnen tele/data og automasjon. Våre fagfolk prosjekterer slk at du får rktg utstyr og programvare tlpasset dtt behov. NTE på part med naturen! r Gronnvaskng hjalp kke PLANENE OM (;asskr,rtvl:rk på Skogn NordTrøndelag vl sansynlgvs kke bl realsert. Ettersom regjerngen har vendt tommelen ned for fnanserng av gassrorlednng tl over, mllarder kro ner nn Trondherns fjorden, fnner v neppe noen andre som l spytte enorme sum mer nn det ulonn somme og sterkt foru V rensende prosjektet. V tror dette er sp keren ksta for pl nene om gasskraftverk på Skogn, ser Per Flat berg (se sde 40 og 45). Utbygger og enkelte Trondhemspol tkere har forsøkt gronnvaske. prosjek tet. Men planer om a rense 5 prosent av utslppene hjelper lte for mljoet, og NNHOLD Høyt og lavt 4 nnsamlngen av lektrooppe har pas sert 80 prosent, mens bare 15 prosent av vnduene med mljøgften PCB blr samlet nn, tror dette er spkeren ksta for planene om gasskraftverk på Skogn gronnmalmgen falmer fort nar det andre steder landet er planer om ä bygge kraftverk med nesten full rensng. Men motparten har kke trukket nn arene, Statol har lan sert planer om a hygge gasskraftverk pa jell bergodden så vel som på Mongstad. Bruk av gass er dessu ten langt fra den eneste aktuelle enerøsak jubleumsaret. Natur vernforbundet har hele sn hstore arbe det aktvt for vern av vassdrag. Na vl regje rngen g 52 nye vass drag varg vern. Nausta og Gjengedal Sogn og Fjordane, Bjerkrernsvassdraget Rogaland og en rekke andre elver vl dermed bl skret for fremtden. Regjerngen har mdlertd kke tatt stllng tl fremtden for selve perlen blant de gjenvarende og kke utbygde elvene \efsnavassdraget Nordland. Nost;ss N.\Tult\ 1 RNFORJOUND kan fere arets 9oarsjuhleum med flere solde se rer frskt mnne, men ma samtdg kvesse knvene for de neste slagene. Og ngentng tyder pa at seeren neste omgang l bl lettkjopt. AUDUN GARBERG Våre nye verneområder 22 V presenterer den nyopprettede Roltda lenskarvatn nasjonalpark Trøndelag og Lyngsalpene landskapsvernområde Troms. 0, c Å leve som elver 7 V har bologer og hydrologer, men vassdragene vare trenger også psyko loger. argumenterer Jon Bjartnes denne artkkelen, Tger truer skogen 16 Malaysas tgerøkonom spser seg nn landets regnskog. V tar deg med tl et av de sste regnskoqsomradene uten for landets nasjonalparker. Forsnker mensen 19 Undersøkelser av svenske kvnner vser at mljogfter forsnker menstruasjo nen. Lofoten har kvnnene urovek kende høyt nvå av mljegften PCB blodet, EUja tl GMO 21 EU har godkjent en genmodfsert mas på boks for salg. oge s E Frtdstrusselen 34 Hyttepalasser, golfbaner, letttraktorer og helkoptre er bltt mljebevegelsens nye arbedsfelter. 90 år med Naturvernforbudet 38 Norges Naturverntorbund fyller gg år. V markerer jubleet ved 2 se nærmere på noen av sakene forbundet har jobbet med, snakke med do som har jobbet og utenfor organsasjonen og se på noen av fremtdvns utfordrnge. Fyller fredet fjære 48 Vegen ble lagt utenom for å berge Buvk fjæra,_men nå blr den lkevel fylt opp. Faste sder: kameraøyet 28 Nytt fra Naturvernforbundet 30 Blekkulf 50 Dv.,, 52 Cronsj 54 Forsde: Fra Susna Vefsnvassdraget. FoFu: Kjetl Bjørklund NTE Nord Trøndelag Elektrstetsverk Telefon: Teef NATURVERN FORBUNDET Utgoer Norgen Nato ver000rbu,rd 9o.9 02 Serrtrurrr Oslo. NOeqe..sekadee,. Grensen 9b, Oslo. ro, to. tpost: edaksjonen@naturvea.no T.etess, Rankgro, Redaktor Aodafl Gæ01etg Journalster Tone Mkalsor, Gren Kr AaS Annonser. 00 Meda, Denlgn/layout 2E0809O, gen, Berqer Sats og trykk: Grafrsk 59,0,1 Geeset Abonnesent,nsttosjon.rrr 340, Abonnentent enkeltp,9on10 er 225, 8090lts hos NaturSernfoebosdets nwd+ennssen,ge. Pontbo,s ,1011,0101 Oslo. No Tf, Tdefaks, ,.onernrforbundot 9o,estår 65e for 241 nsjo.endgfsereo 04 de bedrfter. toresten eer prodakter 59,11 det arnosseres for Nato, 0 1r34j0. 9e Bladet onkel 10,,nodkmse fagpressen real,, & t11lo er tlslettet Redakterpfakat NATUR & MUO 3.043

3 Bare V En gammel TV demonteres 80 prosent av alt elektrsk og elektronsk v(n blr td scmlet nn. Nå må v akseptere at de fleste rutene havner på søppeldynga, slk at v får en mllardregnng for oppryddng om noen år, stedet for en mllonregnng nå, ser daglg leder Helge Hcugen PCBSanerrg AS. Su På fre r hr nns tlngen av ele ktroavfall bltt fredoblet. dag blr fre av fem produkter tatt hånd om av returselskapene og andelen skal økes. ltt u rsystemene for elektrsk og elek tosk (BE) avfall samlet 2003 nn st tnn. Dette er 7 Q prosent av den lot l mengden slkt avfall. Jnnam g.g l n har na steget tl Se prosent, lv evareretur AS og Eektro nkkrcto \S. n.å.pprater er nrsamlngsgra cl kr1 t bare om lag 30 prosent. Mc 1 e a le nn o prosent nnen 2 l Av JORUNN GRAN 1l)rL L 11(1(0 søppel to oltoo.tcrde drektør lans økt n e tckk etur blr $9 prosent v salet gjenvunnet. en forssnnende lten del av det v samler nn, egner seg for ombruk. l\en gjennom mljosanerng blr eerne rter som metall, plast og glass resrkulert. Kvkksolv, P01, batterer og lknende blr det nert som farlg J\ fall og hmdtert der etter. Malet art er nå a skrumpe den andelen som gar tl dupon, tl null, ser Leke n. Skal ta gratspassasjerer Dc kasserte cen du leverer pa elelç ttt bot kken, blr tatt hand om av kva lt t returselskaper. Men bare 8o r set leverandörene betaler for denne l lt rngen. Na blr leverandører m L.. medlemmer noe returselska g. nlw lt av ln verket. har dag en del gratsp..t som kke er meldt nn ret o rett.11 c ser radgver Rune Ophem Sltt n c urensnngstlsyn (SFT). Men hl L ene skjerpet. Produsen ter g hun ører skal regstreres, og retursesklc e nå sertfseres av en uavhengg lc cjcp.c. og 0 SeL on le l m Lt(Hlkjeflte s ttt nt uoljø ktclrullon..cg l r v tre store returselskaper n,s, vtevareretur og Llektronkkre fl ( usen tregster skal framtden ltpe tl med å holde kontroll med at alle ttvtrnlorer er tlkn ttet enten egenf t.nsert eller felles retursvstem. 1 ) prosent utenfor ls.oken Elektronkkretur er glad for l nvoduhetene na tar tak de såkalte l yl terne returordnrgene. l n har det art slk at Ho prosent v e\ erandørene betaler for å være med l o rordnngene. Dsse har betalt for de 20 toseotene som star utenfor. Det er pa tde l frrytterne tar sn del av ans aret og del av regnngen, ser Løken. l or deg som forbruker, har dette lten tak tsk betydnng. Retu n ska pene nler nn eletronkk av l e gg av om rke. ask Bare 15 prosent av kasserte, PCB dge solerglassvnduer blr sam let nn og behandlet på forsvarlg måte. Nye forskrfter skal bedre nnsamlngen, men daglg leder Helge Haugen frmaet PCBSane rng AS er resgnert. Av KRSTAN 5. AAS Jeg tror kke dette kommer tl a vrke. Myndghetene har vart for trege, og har somlet bort to år på et eksperment med en frvllg bransjeordrnng som kke har vr ket. Na ma v akseptere at de fleste rutene havner pa soppeldynga, slk at v far en ml lardregnng lor oppryddng om noen år, stedet for en mllonregnng nå, ser en des llusjonert helge laugen. han er daglg leder for frmaet PCBSanerng AS, som dr ver mottaksanlegg for PCB holdge vnduer pa Sætre 1lurum. tllegg drver frmaet en nforrnasjonstjeneste om PCB pa nternett. en ny forskrft pålegges glass og byggebransjen ansvaret for at alle PCholdge vnduer samles nn. Hvs dette kke skjer, skal de som bryter forskrften kunne leg ges tvangsmulkt. Samtdg pålegges alle norske produsenter og mportorer av so lerglass a være med og betale for ord nngen. Etter at Statstsk sentralbyra kom med tall som vste at bare prosent av PCBvnduene ble samlet nn og behandlet på forsvarlg vs, reagerte myndghetene. Statens forurensnngstlsyn (SFT) ønsker en nnsamlngsgrad pa 100 prosent, og ber om at det straks blr utredet strenge vrke mdler som skal skre at alle PCBvnduer kommer tl godkjente mottak og blr destruert pa forsvarlg vs. Pålegges å dele regnngen nnsamlngsordnngen admnstreres gjennom selskapet Ruteretur, og har vært drevet som en frvllg ordnng for glassbransjen. Det har vart mye krangel nternt om hvem som skal betale for ordnngen. Na blr alle produsenter og mportører av so lerglass pålagt å dele regnngen. V har hatt problemer med a få mpor avfalls Norge tørene med pa å betale, men v regner med at de blr med na. Når det gjelder leverng av vnduene, klarer kke Ruteretur å tvnge bedrftene tl a levere vnduene tl oss. Det er det myndghetene som ma gjøre, ser daglg leder Erk Wormstrand Ruteretur. Han stotter forskrften, og mener den er nødvendg for å skre vdere drft av nn samlngsordnngen. For dårlg nformasjon PCB ble brukt solerglassvnduer frem tl 1975, og er Norges storste, klente klde for nye P01utslpp tl naturen. følge SFT skf tes vnduene ut et tempo som frgjor 50 klo PCB hver dag. Både llaugen og Worm strand mener anslaget for hvor mange CB holdge vnduer som er bruk norske bygg dag er noe for høyt, slk at nnsamlngsgra den sannsynlgvs er noe høyere enn 15 pro sent. Men begge er enge at den er for lav. Mange vet kke hvordan returord nngen fungerer, eller at det det hele tatt er en returordnng. Det har vært for darlg nformasjon rundt dette, ser Haugen. 4 NA Ull & Ml l) J. l NATUR & MU

4 epost tl: 0109 Oslo NAUR 8 MUO BULLETN tcs; (, lor L abonnere ut 2004, Prs 99 kroner tmj urfkor ot prøveeksemplar grats tlsendt Fyll ut og kgg kortot post kassa, eller send en Sentrum Post r./ted hver 14. dag! : Navr Få mljonvhetene posten,. Konfronterer poltkere og nærngslv med deres mljolofter. Kortfattet, poengtert og uten utenomsnakk. : _:. Sjekk OU5: oppdatert mljodebatten Hold deg orentert og Gr deg nyheter og kunnskap om nasjonale og nternasjonale mljosporslhl. Natur & ml jo Bulletn kommer 22 ganger året, nkludert fre l ldge temautave. SVARSENDNG AVTALE NR /146PB Norges Naturvernforbund Natur & Mljø Bulletn Sn9et \ Kronsk mljøkatastrofe rak lsbjomen Kr,gn,. led kan forsvnne,fldàtå,.kon.k Om hnd,t dt.,so,.,c1, fot m,,ott so.r,ooot Smo fmoom Sd. 5 Ana&r t. vart,we b(,,,1 roner t Bare 99 ab 0t1flen Tlbud t.1 truer rn1øet Mer atomkraft nà! fï?... fl J v; r<....,,...,, : Bldet er fra elva Susna NATUR & MU r _;. ;

5 Dere det er Energ # 1: Det stter et par på berget ved Laksforsen Vefsna. De snakker talensk, men rett som det er ser de heller ngentng og bare fortsetter å stte der, skulder ved skulder. Fossen dermot, er det flerstemt lyd. Underst lgger nesten et hulder, som strupesang. Over hulderet lgger suset der alle de andre låtene bor: Dur og klunk og stadge plask, sprut og skvulp og hvem vet hvlke navnløse mellomtng. Nå roper jenta og peker. 1lun har sett noe der nede under stry ket, der vannet klarner og får fargene tlbake, en glatt slhuett som brøt gjennom skummet, en lang og slank drape med bred hale enden, laks. Energ # 2: Selskapet Statkraft, som ees av nnhyggerne Norge, har planer om å hygge ut Vefsna med tllopselver for å produsere strøm. Prosjektet kan skaffe, TWh ny kraft. Det tlsvarer tre Altakraftverk, og er den suverent største vannkraftuthyggngen som gjenstar her lan det. Energ # 3: Nedstrøms Fnnsprangforsen Susna klyver e ungjente rundt en skulpturpark. Elva går grønn av breslam, det er slpe mddel for vann som jobber med formng. Her blr det jettegryter; nok tl et storkjøkken for rser og troll. Det er et rart sted, og når jenta og de andre fnner sben opp gjen tl veen der blene står, kan du se det øynene på dem. Hvs det er sant at landskap er tl å spele seg, er rekre asjon kanskje noe som opp står når det ndre landska pet vårt kjenner seg selv gjen det ytre. Artkkelen er skrevet av mljø skrbenten Jon Bjartnes. Sammen med naturfotograf og stortngs representant Kjetl Bjørklund er han aktuell med boka Leve som elver (Artems 2003). De fleste fotografene tl artkkelen er hen tet fra boka, med unntak av nye blder fra Vefsna, som er tatt spe selt for anlednngen. Energ # 4: Elvevernerne holder folkemøte Mosjøen. Det er fullt hus Kulturverkstedet Sjøgata, og høy stemnng. Mest applaus får de tlresende poltkerne. Justsmnster Odd Enar Dørum forteller om hvordan han ble hotelagt som demonstrant Mard Øla. SVleder Krstn Halvorsen har vært på rundtur langs elva fnværet, og møtt et par karer fra Drammen. De satt ved bredden og hadde fått en laks på klo. skulle sett hvordan ansktene deres sknte! Kanskje er det mer kraft jakten på de enkln opplevelsene enn v er vant tl å tro. Du trenger kke nødvendgvs ha besøkt Vefsna for å ha sunn glød blkket på denne tden av året. Over halve kloden har folk som har råd tl det opplevd den velsgnede, : feren; v har kommet oss ut av byer og hus og avtalehøker, og nn sommeren. Ç12kreasjon betyr å bl skapt på nytt Få sk over sydpolen eller på knærne kjøkkenhagen: Natur gr rekreasjon. V har gjerne hver våre ønsker. Noen foretrekker vlle fjell med skrer og knauser og juv. Andre har det hest der humlene 4 surrer mellom markjordhær og prestekra ger. Og så har du de av oss som er hekta på mld elvesus og den mørke lyden av våk mdt på natta. Helst en dal som NetCom og TeleNor kke har hørt om. lver sn smak. Uansett: Etterpå er v kke helt de samme som var før v kom. Det skjer noe med oss. Det er derfor v drar. V har lånt det ordet v pleer å bruke for å heskrve denne vrknngen: Rekreasjon. Kanskje det er derfor v har lett for å glemme hva det betyr: A bl skapt pa nytt. Det er store ord, men det er kke småtter det som skjer heller. Natur er tl å spele sjela s Men skapt på nytt? va er nå det for slags mag? Hva slags prosesser er det egentlg som foregår, når v kommer ut og legger oss åpne for naturens nntrykk? Fsykateren Fnn Skarderud ser: «Land skap er tl å spele seg. V oppsoker kke alltd de mest harmo nske stedene. Kontrasten kan bl for sterk forhold tl hvordan v selv har det.» lvs det er sant at landskap er tl å spele seg, er rekreasjon kanskje noe som oppstår når det ndre landskapet vårt kjenner seg selv gjen det ytre. V har stemnnger oss. Og så skjer det noe ekstra, når v kjenner at stemnnger, de fnnes også omkrng oss. Dette er ordløse prosesser et terreng uten skre kart. Men det er kke dermed sagt at forholdene umulg lar seg beskrve. Folk som snakker om det ndre landskapet vart kan være prester og psykologer, dk tere og du og jeg stort sett henvst tl å bruke språklge blder og sammenlgnnger (v ser da bort fra krurgene, som jo ser stt sntt). Og når v skal ha noe å sammenlgne sjela vår med, henter v gjerne blder fra...naturen. Studerer v slke uttrykk, er det mye som tyder på at det ndre landskapet vårt er tem melg vått. V kan, for eksempel, være dype eller grunne, v kan få kontakt med våre egne mørke understrømmer, eventuelt stge opp fra dem, og om kke sjela vår har frosset eller tørket ut, kan følelsene flyte frtt. Da kan grumset synke tl bunns og v blr klare som, tja, vann. Men her er det også tørrere naturfenomener svng. V kan være på høyden, ha overskt og se lyst på det meste, men også stå skjelvende foran en kløft eller avgrunn. Men når omgvelsene er gode suger v tl oss, gror så knoppene brster, og blomstrer våre egne farger....og naturen kan spele seg sjela Og så vdere, og så vdere. V låner en mengde ord fra naturen for å s noe om oss selv. Men sammenhenger går som regel begge veer. Andre ord gr v hytte. Da kan de ytre landskapene bl truende eller venn lge, og bekken er som unger flest, den plu drer ve på et sprak som ngen forstår. Selv når det er Energdrektoratet som snakker er fjellmassvene mektqc og fossene er vltrc. V lgner. Derfor bruker v naturen som forblde for å forsta det som skjer nn oss, og derfor kan v bruke oss selv som forblde, når v skal tolke det som kke kan tolke seg selv. NATUR & MLJØ 3.049

6 og / / Så kan v også påstå at det går an å leve som elver. V har nem lg fått ord a leke med: V kan slenge OSS utfor et skummelt stup og fylle oss selv med luft, vaske landet, ltre sola, overraske med en fryktelg flom, gl stlle under grenene, være dypere enn noen kan se, holde oss flytende under sen, spele manen nar det passer ossog alltd være pa ve mot noe større enn oss selv. Å utforske forbndelsen l å tde a ta noen svcmmetak opp mot overflaten her for dette ord gyteret tar fullstendg overhand. Altsa: Det er mye a s om natu ren; dn er også e hldebok der v er medlemmer hade med kropp og sjel. V lgner, og etter fre mllarder àr heromkrng skulle det helst bare mangle. Det er fnt a henge sammen med noe som er større enn en sel. 1ver og en kan jo utforske hvordan dsse sammenhengene slar nn stt eget forhold tl naturen, komme seg pa tur, åpne sansene og la ordløsheten vrke. Men sporsmalet er om kke forbndelsene mellom natur og sjel snart bør få noen konsek enser også for maten v snakker på, nar v dskuterer naturen og forvaltn ngen av den. den debatten er det kke akkurat sjela som domnerer. økonomenes verder bologenes Den vanlge oppskrften pa en naturvernde batt er at en eller annen planlegger et natur er glade den. nngrep, den henskt å produsere noe for å tjene penger. Denne planen skal vsse polt kere ta stllng tl. For at de skal kunne bedømme hvorvdt nngrepet er forsvarlg, får de utrednnger lagt pa bordet. dsse utrednngene beskrves de antatte konsekvensene av det plan lagte nngrepet. Pa den ene sden vl man kunne produsere så og sa mye, for eksempel elektrsk kraft, som Vefsnas tlfelle. Der med oppstar det nntekter og arbedsplasser. Pa den annen sde vl nngrepet pavrke naturen. Slk og sann antas det å ga med arter av fugl, fsk, plantelv og så \dere. Vel og bra alt sammen. Men det er noe som mangler. Satt på spssen blr poltkere, presse, horngsnstanser, eller offentlghe ten om man vl, presentert for to perspektver, nemlg det øko nomske og det bologhke. Begge perspektvene er rkelg utstyrt med faguttrykk og nnebygde prorternger. Mer penger er bedre enn mndre. Sjeldne arter er bedre enn vanlge. Man må legge vekt på dskonterngsraten, og v mnner om forplktelsene etter Ramsarkonvensjone fl. Hva som er problemet? Jo; problemet er at naturen, som alle mennesker har et forhold tl, og som v tør pasta angår oss tl dypt nn sjela, er bltt en sak for spesalster. Og det dsse spesalstene kan er å telle. økono mene teller sne penger og hologene sne bunndyr. ngentng galt med det, men som man nylg kunne lese en avskronkk om all mennmedsn: To tanker hodet pa en gang er alt for lte. Det som blr borte rvnngen mellom dsse perspektvene er mennes kenes forhold tl den naturen som star på spll. At økonomenes perspektver har sne hegrensnnger kommer neppe som noen bombe for Natur mljøs lesere. Men det er ganske utbredt ogsa blant naturvernere å gjøre hologenes perspektver tl sne. llvor vktge de enn måtte være, spørs det lkevel om de kke fortjener å suppleres. V skal se nærmere pa et par konsekvenser som kan oppsta nar man elger å konsentrere seg om naturen som fysske forekomster, og dermed ser mer eller mndre bort fra men neskenes forhold tl den. Den første og mest apenbare konsekven sen er at svært mange mennesker eksklu deres fra debatten. ler landet fnnes det omtrent kke folk som kke er aktve natu relskere. V trakker rundt skog og fjell, hver med stang etter store og sma fsker, står eller gar på sk, stuper havet så snart det nesten er hadevann og kjøper oss hytter hade her og der. kke desto mndre er det bare en lten del av befolknngen som engasjerer seg naturvern. Det kan være mange forklarnger på det, men dersom mljobevegelsen ønsker seg flere aktve medlemmer kan det være god grunn tl å se nærmere pa spraket den debatten folk nvteres tl å ta dcl. Reguler ham, selve Fa n! ler er det alt for frstende med en kort avstkker tl kampen om Gjende og Jotun hemen 1920tallet. Vassdragsvesenet hadde planene klare for regulerng av det myteomspunne fjelvannet under Besseggen. Aftenposten skrev poeten og fjellromantkeren Theodor Caspar: «Dæm Det stlle ocean! Løs det op, Orons belte! Reguler ham, selve Fa n! / Men la Gjendes bølger velte / som Gud 1lerren av sn naade / lot dem ryke, fyke, fraade / sn regulerngsplan!». Med fare for å bdra tl ytterlgere mytedannelse kan v s poetene lyktes med å berge Gjende. Sden tapte flosofene og akt vstene bade Mardola og Alta. Hva mljobevegelsen dermot lyktes med, var å tvnge fram et bvråkrat for naturforvaltnng, som na har brukt tre tår pa a hygge opp faglg tyngde. Og tungt har det bltt. hvert fall spraket. Byrakratet har satt standarden for h a som er gyldge argumenter, og dag vlle en Caspar neppe drve det sa langt som tl a bl vedlagt protokollen. Det lokallag av Naturvernforbundet som skal vnne fram en konflkt om, la oss s, et planlagt grusuttak en elvesvng, bør helst være stand tl å skrve horngsuttalelsen at denne svngen lmnologsk vurdert meget vel kan utgjøre en nokkelbotop for endemske aranter a et ukjent antall arter. Ta na for eksempel de berørte klekkeområdene for populasjonen av daphner. llvem vet om dette habtatet kke nnehar en genetsk dverstet som er unk for var kommune, enn s for hele fylket? Det er opplagt at v her står overfor potenselt rreversble konsekvenser, og det vdere utrednngsansvaret lgger helt og holdent på utbyggers sde. Hæ? Nade det naturvernag som kke har mnst ett styremedlem med mellomfag bolog. Selv kassereren hør være stand tl a stave mykhorz a. Dette lukter kke nettopp markjordbær. Del burde kke overraske noen at det fenomenet som raskest havner pa rodlsta under slke forhold, er den folkelge appellen. Xlan trenger heller kke bla gjennom mange utgaver av avsa Natonen for a oppdage t konflkter om bruk og vern av natur ogsa har en spraklg.mensjon. Mange mennesker dstrktsnorge, det vl omtrent s natur Norge, har en mer eller mndre berettget frykt for at sko eflnke bologer fylkesmannsembeter, drektorater og oppsyn har uleselge planer skuffen, planer som sannsynlgvs handler om hvordan de kan holde naturen for seg selv. Og det var jo kke det som var poenget. Hvs naturvernere med og uten offentlg gasje vl unnga å bl kjørt ned med snoscoo[er ara som kommer, kan det være en god d a prøve a føre debatten et sprak som appellerer tl flest mulg av oss. Det er en utfordrng fnne ut hvordan, men /n tng er skker: Man kommer kke utenom a snakke om opplevelser og rekreasjon. Tl forskjell fra daphner og mykhorzza er denslags noe folk har erfarng med. Kvalteter som kan føles, men kke telles Den andre store konsekvensen av a satse pa bologenes perspek lv, er at v blr staende uten begreper for helt vesentlge kvalte ter ved naturen. Man fanger altsa kke rekreasjon med bunndyr håv. Fornemmelser av sammenheng og slektskap kan kke stu deres mkroskopet. naturfaglge termer fnnes det kke mektge fjell, og selv den mest omhyggelge beskrvelse av Vefsnas økolog ser null og nks om hva elva betyr for de som er glade den. Ver ken bologen eller andre naturvtenskaper har gode begreper for de verelene naturen som gjør opplevelser dype eller ntense, som stryker oss over sansene og skaper menneskene pa nytt. Pengevekslere tempelet Slke kvalteter bør framtden vee tungt når det skal tas vktge beslutnnger om hva slags natur v skal ha omkrng oss. Det er mnst to gode grunner tl det: For det forste kan de appellere tl de mange som er glade naturen og gjerne bruker den. Slk kan flere komme tl å engasjere seg debatten. For det andre er opplevd seskvaltetene vktge for menneskenes sjel, hva enten v enga sjerer oss eller kke. Nar v forandrer naturen, nar v lærer at alt naturen kan for andres, da rskerer v samtdg å klusse den store bldeboka, den som nneholder vktge arhedstegnnger tl oss selv. Forandrer v naturen, stort og smatt, kan v bt for bt komme tl a forandre menneskene det samme. Hvs v vl at ordet naturlg fortsatt skal bety noe for folk om hundre år, gjør v klokt å begynne a tenke pa det na. Neste spørsmal blr hvordan opplevelseskvaltetene kan fa den plass de fortjener, debatten og poltkernes beslutnngsgrunn

7 utnytte Skara y_ 4 Ç t 1 Marmorslottet Glomåga, Saltfjellet. der de besøkende blr bedt om å gjøre rede for hvlken betalngs vllghet de føler for å ha, nar de gar stt lønnkammer og refek terer over verden av den naturen de er ferd med å besøke. Bok stavelg talt: Tenk på et tall. V foretrekker kroner, men aksepte rer euro. Her skal naturverdene plasseres klasse med objekter for kjøp og salg, som ellers har det tl felles at det ene kan erstatte det andre. Lker du kke den gule blen, kan du jo kjøpe den blå. llvs du skulle være den stuasjon at du føler noe nderlg, kanskje noe lkhet med kjærlghet, overfor angjeldende areal, ma v bare be deg om a ha respekt for metoden. 2000? Skal v s 3000? Ne, reguler ham, selve fa n. kke nok med at det er pengeveks kre tempelet, de har allerede begynt a dskutere pnsen pa alte re. Noen hør stagge dsse menneskene førde tar seg nn på soverommene og begynner å fastsette verden av kjærestene vare. Hvor blr det av bekkepsykologene? Man kan lke godt fnne seg det: Pa dette omradet kommer kke svaret ut tall. Opple velsesverder er subjektve og kan kke telles. Det betyr kke at de kke er der. 1)ut betyr heller kke at det kke fnnes faglge nnfallsvnkler tl å handtere dem. For kvaltatve utforelrnger har man kvaltatve metoder. De brukes fullstendg anstendge fag som pedagogkk, antropolog, psykolog og kulturhstore. Konklusjonene fra slke fag handle res rutnemessg av forvaltnngen, for eksempel av oppegaende fgurer som rksantkvaren, og av departementene for kultur, utvklng, utdannng og helse. Det er dsse fagenes metoder og perspektver som bor supplere økonom og holog når det skal lages utrednnger om hva et naturomrade betyr. Noen forskere på dsse fagfeltene er allerede gang. harnehagen og smaskolen har mye av den nteressante peeltogkken allerede flyttet utendørs. Skal v tro det er tlfeldg at denne nye, myke måten å nærme seg naturen pa sprer seg for test kv edomnerte fagmljøer? Det fnnes mdlertd flere eksempler enn naturharnehager og uteskoler, og pappapermsjonens tdsalder forekommer det ogsa menn som har os el pa å snakke om følelser og sann. ler er det noe a ta fatt uansett kjønn og legnng: Ordløse prosesser trenger na\n. Sammenhengen mellom natur og sjel må utforskes, og det ma tegnes kart som stemmer hest mulg med terrenget. V trenger Språk er makt. Navn løs gjørme er det ngen som har respekt for. Ramsar konvensjonen dermot. bekkepsykologer, lerbalantropologer og presse framstllnger av de ganske avgjørende deler av menneskenes kulturhstore som handler om å vasse. Vandsyk jord er dbd kaptal Først og fremst trenger v ord. Pa veggen på kontoret mtt henger en gammel annonse for grøftedynamtt. Antakelg er den jevngammel med Theodor Cas par og kampen om Gjende. To prektge hester drar plogen. over skrften står det: «Vandsyk jord er död kaptal». Vannsyk jord? Dt var altså noe som fantes for et par genera sjoner sden. Det levde vel et eller annet der og det var kryp. Sden har mye skjedd. Den vannsyke jorda som groftedynamtten kke rakk å gjøre kål pa, er na begrepsfestet, klassfsert og evaluert av botankeru, orntologer og entomologer. For modentlg har den ogsa fatt sn utstreknng beregnet, og ngen bør bl overrasket om den nå omfattes av den før omtalte Ramsarkor vensjonen. dag heter det vatmark. Følng fjæra Språk er makt. Navnløs gjorme er delngen som har respekt for. Ramsarkonvensjonen dermot. Neste runde med hegrepslggjorng handler kke om den natu ren du kan studere mkroskop, men om den naturen du kan kjenne på kroppen og drømme om nar du sover. De fysske feno menene er kartlagt.) å handler det om forholdet vart tl den. Da blr kke folng fjæra bare en festval og et fffg bokstavrm. Nar ntmteten far ord pa seg, og sammenhengene mellom natur og sjel far sne forklarnger, kan følngen fjæra bl akkurat det argu mentet som trengs for a holde rullestenene fr for mer betong. Og mens v er nne p betong: Før Statkraft skaffer seg flere uvenner enn selskapet har godt av, bør selskapet snarest slutte å tulle, sende utbyggngsplanene for Vefsna over tl Rksarkvet, og begynne å konsentrere seg om energløsnnger som har framt den for seg. Når naturen er tl å spele sjela s, trengs rmelgvs landskap for enhver sjel. Og akkurat nar det gjelder elver bor vsse gravemaskner fnne seg at serverngen er over. Hvs kke kan vsse sjeler & co bl nødt tl å forklare dem at fra na av er man kke lenger humør tl a forhandle. Lykke tl. jobja2øonhne.no kjetl.bjorklund@stortnget.no 7h 4 fl l p[an egg ng ny.drosess for lavenergbygg De norske energforbruket øker L.. fl Oppvarmng av ool:qe r ærngsbygg stâr tor en o del av veksten, rerger (t t å være slk? Ny teknolog og oedre planleggng kan kutte oppvarmngsbehovet or nye bygg dramatsk, opptl 70% fornold tl dagens standard, Det handler om å: Ta hensyn tl solnnsrålngen, varme og unngå kjølebebov Utnytte dagslys Ta bruk lokale enurgressurser (varmepumper, boenerg. solvarme) Bruke moderne prnspper for solerng av vegger og vnduer med god solasjonsevne Gjennvnne varme fra ventlasjons og varmtvannsforbruk Utnytte byggekonstruksjonen som vtrmenoer Skal man lykkes må energ og mtø perspekt vet ntegreres en tverrfaglg plan leggng av nye byggeprosjokter aferede fra starten av. Sakalt ntegrert planleg gngsprosess er et verktøy for å fa brnge energ og mljøeffektve øsn nger nn nye oygg. nternasjonale erfarnger med bruk av en slk prosess vser at ekstra kostnader en tdlg planleggngsfase tas gjen gjennom bedre rotal:øsnnger og redusene drts utgfter. KnEnerq AS arbeder med vdere utvklng av denne prosessen blant annet sam arbed med NTNU/SNTEF og Arktektkontoret GASA AS. KnnEnerg AS Hoffsveen Oslo, tlf: , epost: fs@kanenerg.no Oslo Stockholm Det statlge selskapet Enova aroeder for økt energeftektvtet bygnngssektoren, og nar fokus pa at energbruk må bl en del av hovdsoes.fkasjonen 0cr talqe fasen av bygqeprosjektet. Enova vl kanne g økonomsk støtte tl merkostnadet ved planlegqnq og gjennomførng av prosjekt ers tdhge fase for å oppna et goat og enerok,n sluttresutat, V efferlyser mljønteresserte byggherrer som er vllg tl å gjennomføre den nye typen panleggngsprosess med fokus på energ og mljø. Ka%fferg 12 NATUR & MUØ 3.04

8 Naturkalenderen 2005: Fosselandet Felles famlemedlemskap! Her! ropar fossen og syd blnd og allmektg mllom berg, her kan alt skje! Olav H. Hauge «Elvt djupet» Nrges Naturvernforbund og k kkulfs Mljo dekt ver tlbyr na et felles farn lemedlem skap. lllekkulfs Mljodetektver er Norges eneste nljoorgansasjon tor barn. llekktlfs morsomme fgu re spennende aktvteter og lokale klubber bdrar tl at barn blr glade natu ren og onsker ta vare pa den. Opprett medlenvkap ved a benytte kupongen under. l)ere tegner da et famlemedlemskap Naturvernorhundet (kr 420,/200,), og gr et av barna medlemskap l3lekkulfs Mljodetek tver uten tllegg prsen. lar dere flere barn kan de tegnes som soskenmedlemmer Ble kkul, tl kr 145, per person. lade Saturvern forbundet og [lekkult tlbyr ogs ndvduelle medlemskap for de som onsker det. Det var fossane de reste tl, de fvrste turstane som heskte Noreg mdten av 100talet. Og store og smd fossar har mc rkeleg av landet vdrt, men lkevel er sju av dc t hgste fossane lagde royr. Dfor vl v är gje en hyllest tl fossane, som er urorte, verna eller utbyggngsruga. Naturkalenderen 2005 ber namnet Fos selandet. Dette er den perfekte gave og helsng tl famle, vener og kontaktar nn og utland. E vakker gave tl dagleg glede e pdmnnng om felles verdar som v nnskjer at kommande generas jonar og skal kunne gle seg over. Bleta gjev gode opplevngar. Men d høyre fossen bruse, og kjenne den mjuke fossedampen mot kjaken, far du herre om du vtjar elvane sjolv. NORGES NAT1JRVERNFQJ, FosRt /gnd,.t L,/,j s,,,,.,,,,j, Prs kr 150,, medlemsprs kr 100, (+vanleg porto) Verv betalande medlem og du far kalenderen grats. Verv 5 betalande medlemer og få 10 kalendrar grats. Bestll pa slppen nedanfo; p telefon , faks eller eposl sa1,@ ;hrz un.,o. Kalenderen kan hentast pê kontora Grensen 9B, 3. etasje, Oslo Som faml emedlem gr du naturgleden og engasjementet vdere tl barna. Ta med barna p oppdagelser naturen. Opplev at barkestykke og en pnne kan bl en deell rkeb,t bekken og fuglekassa dere satte opp vdr huser et yrende fuglelv! Naturopplevelser gr røde knn, trette ben og sunne barn. NORGES NATURVERNFORBUND FFENDS OF l EARTH NORWAY eüuf KTVR _MLJøDETF,v,,w bk,kofno K:pj:t D V onsker a tegne famlemedlemskap Norges N to rvernforhund, og samtdg g et hun medlemskap [3lekkults Mljodetektver (kr 420,) O V onsker a tegne student / pensjonst am lenedlemskap Norges Naturvern torbund, og samtdg g et barn medlemskap [lekku ts M ljodetektver (kr 211(1,) O V vl samtdg tegne ytterlgere barn som soskenmedlemmer Blekkults Mljodetektver (kr 145, per person) Jeg vl bl medlem O llosedmedle,n Norges Naturvernforbund (35(1 kr/r) O Student/pensjonstm dlem Norges Naturvernforbund (175 kr/ur) O Medlem tlekkuls M tjodekktver (245 kr! r),,az n o fds, lsdal, far all, /s rs r,wdl,,,,ska nf,[h. Skrv om n p 1, talcrfs. S!! krss fna,, navn,! tl Js run r sen, skal h ncs s n, Bh kknlfn, d, n, 1 t skal n k\\\ B[rALRs, rle.o\ :Y. O Send nwg nformasjon om AvtateCro Kan sendes ufrankert Norge. NNV betaler portoen En! \ \ \ l [..1 0 Ja takk! Send meg stk Naturkalenderen 2005 ) kg er medlem g er kkje medlem g v l bl medlem, send mc r nformasjon l NASN ETÏERNAMN: Kan sendes ufrankert Norge. NNV betaler portoen \\\ 5 F..\\. 1YÇAV\ n ) a:snaro 0 NV J, l \\ \: FØDSELSDATO: ADRESSE: OsTNUMMER: POSTSTED: SVARSENDNG Avtale nr /146 Ph Norges Naturvernforbund Sentrum 0109 Oslo l Ol l SSU PJS1STAD SVARSENDNG Avtale nr /146 Ph EPOSTADRSSE: TELFONNUMMER. EVT MEDLEMSNR UNDERSKRFT: DATO v MEDL!MSNCM\ Norges Naturvernforbund Sentru n 0109 Oslo VERVET AV (NAVN, ADRESSE, MEDLEMSNUMMER FOR PERSON/LAG SOM HAR VERVET):

9 Myndghetene 1ver Men )ette For gjøre for Dsse Durantrær V Alle Tger uten skog Eksoslukta fra trafkken Kuala Lumpur kjennes fortsatt nne Malaysas rksvåpen blen, og Petronas Twn Towers verdens høyeste bygnng har knapt forsvunnet horsonten. Men plutselg er det høye, majes tetske trær og stupbratte fjell som overtar landskapet. Av NLS HERMANN RANUM (tekst og foto) Amhsçse myndgheter har med sne målrettede femårsplaner omdannet tre djeverdenandet Malaysa tl en raskt voksende økonomsk tger. Men bare to ml fra verdensmetropolen Kuala Lumpur lgger en rest av den jungelen som for noen tar sden dekket hele Malaysa. Tgeren, Malaysas nasjonaldyr, lever regnskogen, og er bare ett av de mange dyrene som får stadg mndre leveomra der. Restene av skogen er lvsvktge kke bare for det unke mangfold av planter og dyr som lever Malaysas regnskog. Blokkerte tømmerhogst fre dager satt jeg og tretten andre fra landsbyen fengsel, forteller Aman a/l Tang Kum Sang. Aman bor den llle landsbyen Sunga Mak, bare et par mnutters kjøretur fra motorveen. Rundt landsbyen er det tett skog og høye fjell. Knapt noe omgvelsene mnner om at v er det landet som kanskje har vært gjennom verdens raskeste økonomske utvklng de sste tarene. vl hogge skogen og plante oljepalmer stedet. Etter at hogst masknene kom merket v umddelbart at drkkevannet ble forurenset av slam, for teller Aman..andsbybehoerne bestemte seg for blokkere veen hogstselskapet var ferd med å hygge, men ble raskt arrestert av poltet og matte tlbrnge de fre nesle dagene fengsel. Men etter at dtte skjedde ma fjor, har hogsten vært pet. Dersom begynner a de hogge på nyt L vl v protes tere gjen, ser A 11,1 t 151.1) e fl ondt landsbyen er el v ( fa umra Nls Hermann Ranum jobber som kampanje ansvarlg Regnskog fondet. dene utenor Malaysas nasjonalparker der det enna kke har vært hogd. Grunnen tl det vrker apenhar. Mange steder er det så bratt at det kke er mulg å ga, og bare den tette vegetasjonen hndrer folk a for s nne nedover ha nar de tar seg fram. Ettertraktede tresorter Mange av trærne som vokser omradet er verdfulle tresorter, som merbau, merant og kerung. For folk landsbyen er dette vanlge trær, som fortrnnsvs er vktge ford dyrene spser fruktene fra trærne. Pa verdensmarkedet er de mdlertd etter traktet tl bruk gulv. møbler og kryssf ner. famle ble tlbudt 2000 kroner av myndghetene som kompensasjon for at de skulle hogge skogen vår, ser Dero man, en av de eldre mennene landsbyen. Han vser fram stedet der de blokkerte hogsten, en halvtmes rask gange oppover fjellsda fra landsbyen. se her, ser han og peker på tre store trær som står lke ved. er mcrhau trær. En slk tøm merstokk kan være verdt opp tl kroner. Bare dsse tre trærne vlle vært nok tl å betale erstatnngen tl de o famlene landsbyen. Turen opp gjennom skogen blr stadg avbrutt. Egentlg kke for å ta pause, men ford de stadg vekk gar forb planter og trær de vl vse fram. Vekstene folk lands byen fnner skogen brukes som medsn, tl matlagng, handverk, plgft og sa vdere. Og følge dem selv fnnes det hade planter som kan holde menn gaende jungelen rnner Deroman alt fra vagra tl bygnngsmateraler. Dsse bladene blr tette tak som holder regnet ute, men nnetemperaturen behagelg. kke dumt tropsk regnskogklma. økologske urter er én av delkatessene Rogayah og de andre landsbyen henter fra skogen. tmesvs senga om natta, og å rette opp gjen kvnner tl jomfruer etter at de har født barn. ) Skogens folk Befolknngen landsbyen er fra en av urfolksgruppene Malaysa. Mens malay ene, som er den domnerende folkegrup pen, tradsjonelt har vært orentert mot kysten, har urfolkene fastlandsmalaysa, Orang Aslene, bodd og hentet alt de trenger fra skogen. Orang Asl betyr skogen alt. 1ler fnner v matplanter og medsner, v gar pa jakt og v fsker, ser Batn. ngen vet hvor lenge det har bodd folk Sunga Mak, men at det er mange hun dre ar er nnbyggerne kke tvl om. Gjennom generasjoner har de funnet alt de trenger for a overleve skogen, og de har plantet frukttrær, gumnltrær og andre nytte ekster for å øke le\ estandar den. De fleste Orang Aslgruppene er fortsatt anrnster, og skogen er derfor ogsa vktg for deres relgose lv. Om lag halvparten av famlene har ntekter fra jobber utenfor landsbyen, men de benytter seg fortsatt av ressursene de fnner skogen. Noen av de unge jobber Kuala Lumpur ukedagene, men er tl bake landsbyen helgene og deltar det Grønn ørken 6 : :,..,,, l 1.Ø ç_ d m...., Oljepalmen kommer opprnnelg fra VestAfrka, men enorme olje palmeplantasjer domnerer nå Store deler av landskapet Malaysa. Malaysa er verdens største produsent av palmeolje, og 2002 var det 3,67 mlloner hektar med oljepalmer landet, alle norske hjem fnnes det pro dukter der det er benyttet palmeolje, som presses ut av oljepalmefrukten. Oljen bru kes blant annet produksjonen av kosme tkk, såper og en lang rekke matvarer som kjeks, majones, sjokolade og potetgull. En ny rapport fra Frends of the Earth vurderer palmeoljendustren som en av de vktgste drvkreftene bak regnskogsode tradsjonelle lvet. Pa vår ve gjennom skogen gar v gjennom en av de gamle frukthagene, full av ho e durantrær. For de fleste utlen dnger er det vanskelg. forsta at den klo akkduftende duranfrukten regnes som en delkatesse blant folk Malaysa. trærne ble plantet for mnst o b år sden, men bærer fortsatt frukt, forteller Batn Uda Anak Yusof, en av de unge men nene som er med opp skogen. er dessverre svart verdfulle, og dersom v kke hadde stoppet tømmerhogsten frykter v at hogstselska pet hadde hogd dsse gamle trærne, ser han. Manglende rettgheter Tl tross for at Malaysas urfolksgrupper har levd området lenger enn noen andre, harde prakss ngen nnflytelse pa hvor dan skogen forvaltes. merker stor forskjell pa urort regnskog og skogsområder der det er hogd, ser Aman. de store trærne forsvnner, mange planter v bruker blr vanskelge a fnne, og etter at anleggsmasknene var her dn uke var drkkevannet forurenset syv maneder. nnbyggerne Sunga Mak er kke tvl om at de har tradsjonelle rettgheter skogsomradene rundt landsbyene, etter at de har brukt og forvaltet dem arhundrer. Men formelt sett er det staten som star som eer av skogen, slk det er resten av Malaysa. Foreløpg er det ngen oljepalmer de bratte fjellskranngene rundt Sunga Mak. Landshyens blokade har skret den frodge regnskogen enn så lenge. leggelse Malaysa og resten av SørøstAsa. Store skogsområder av den tropske lavlandsskogen er Malaysa erstattet av en tlnærmet endeløs monokultur. Tapet av bologsk mangfold skogsområder som blr konvertert er dramatsk, og rreversbelt, heter det rapporten fra Frends of the Earth. Forsknngsresultater vser at prosent av alle pat tedyr, reptler og fugler forsvnner fra området dersom tropsk prmærskog kon verteres tl oljepalmeplantasjer. produk sjonen av planteolje benyttes også det svært gftge sprøytemdlet Paraquat, sammen med om lag 25 andre pestcder. Frends of the Earth peker også på at det er Store konflkter med urfolk og andre lokale grupper om eendomsrettghetene tl jorda der plantasjene etableres. 16 NATUR & MUØ 3.04 NATUR & MUØ

10 fl Pustende jakke som holder deg tørr, og beskytter deg mot sur vnd. Snowwalf jakken er desgnet og utvklet av frluftsmennesker/jegere. V har lagt vekt på god kvaltet, men tl humane prser V har laget denne jakken som en allround jakke som kan benyttes året rundt. b STØRRELSER : SMLXLXXL KVALTET FUNKSJONALTET PRS TLF : Eller mal (husk Uavhentede bestllng pakker blr fakturert å oppg med fraktkostnader vekt og høyde) post@oslovf.no.:.r.._.... z OSLOVAPENOG.FRTJ.j. SALG FAX : / Prsen gjelder kun postordre/web bestllng. Prsen gjelder KUN tl de første 400 som bestller NTRODU KSJONS PRS: 1349, (+frakt) Lang rygg gldelås 4 brystlommer med vanntett Ventlasjon, Vndtett Hette med skjerm Vanntett 3lags DENTK membran Med den utrolge lave vekt på 600g! Snowwolfmodellen er laget for frluftsmennesker. Skalllakker som denne koster som regel det dobbelte. Mdgard skall jakke er en av årets nyheter. V er stolte av å kunne tlby MDGARD SNOWWOLF. 1DzLJ. Utløpet O kortere menstruasjon enn under 2,5 klo. gjort en undersøkelse med og Klnkken for yrkes mljømedsn Lund Sverge har vestkvstn. tdlgere studer vet man ogsa vektge barn, det vl s barn at kvnnene p ostkysten har å en tkt rsko for føde under kvnnene på vestkysten. Fra Resultatet vser at kvnnene ostkysten og 500 kvnner fra ske kvnner. av PCB blodet tl nor Ny forsknng vser også kortere menstruasjon. at kvnnene fskerfamlene Bleknge urovekkende høyt nvå doksner er årsaken tl Mljøgftene PCB og Sverge har en halv dag Norge, og har et yrende fuglelv. verdfulle vatmarksområdne Bjordal NVE. skuddssten fra tunnln langs uavhengg av vegutbyggngen, Vlle ha kommet uansett Buvkfjæra er en av d mest var nødvendg. ger pa kvkklere, og at skrng vegen, ser overngenør Anders asvrlge for fyllngen Buvk Ste at hele Buvk sentrum lg gdrktorat (NVL) som er p grunn av god tlgang pa over Av KRSTAN S. AAS Det er Norges assdraøs og ener fjæra. En analyse e rasskkerhet Fyllngen Av TONE MKALSEN 1000 kvnner fra den s ensk pa ostkysten har en halv dag samlede mengden av mljogf ter som lagrs kroppen opp radet av sne mødre om kke å Frerfjordcn (årenland. pen, ser forsker Anna Axmon pg/g østersjøen er nvaet 12 tenheter lgger mellom 26 nvut av doksnlgnende gf gjennom arene som er arsa Forskerne tror at det er den gravdteten, men rådet burde bor alltd vare forsktg med a med norske fjorder. Mens Mljogftradgver ] ererk nvaene av PC1 og doksnlg nende gftenhe ler østersjøen sk kvnner og sjødyr. forbund har sammenlgnet Schulz Norges Naturvern Montorng and Assessnent spse fet fsk sden mljøgftene tl den svenske avsen Bleknge kanskje gjelde hele lvet. Jenter spse fsk fra østersjøen under Domaas ser at sa lenge fyl dr fjara, sa v ma anta at Det er store natur og mljover seks enser, ser Terje Domaas vlle ha kommet men blr gjennomført samtdg er l3uvkfjæra na. lng SørTrøndelag. dpa rtemu okt. og nene, fkk med av hold Mljøvern tsk å se hvordan det denne utfyllngen har store kon nnsgls mot pla Trøndelag la nn lng Buvkfjara. l bl lagt pa fyl Opprnnelg skulle lylkusmannen Sør fylkesmannens mljovernavde Dramatsk v vtmarkr. )ct t drama Forsktg, ke n. Gra PCB og doksner lagres krop Lan. jenter de kvnner blr ofte Gftge norske fjorder elt pa torsklever, ser Sehulze. relt mer forurenset enn Østersjofsken, og da tenker jeg spes Dramatsk nvaet østersjøen. radet. norske kommerselle der grensen for hva som bør g blodet, ser Suhulze. fjorder Oslo og Bergensom Frerfjorden og mellom og 8 lgger det pa henholds\ s 2 østersjøen er mg!kg vatvekt lrogramme (AMA ) nylg pre vekkende tall. Mens nvået havområder lgger PCBnvaet sammenlgner PCBnnholdet senterte sjokkerende opplys nnger om PCBnnhold nor bekymrng av l Cltnnhold Men også nar man for torsk pa halvparten av Han forteller at Arctc Men en stamveg fjara hadde berge fjæra for nngrep, for dretter å fylle ut slk som dette. man først flytter vegn for a Jeg synes det er merkelg at torskelever fnner man uro Fsk fra norske fjorcler er gene 70 prosent av kvnnene \T.stvag(y Lofoten ovrskr pottetrene barna våre uten kje forbrukermagasnet Råd&Rön. produsenten nsasjonen Svenskt Vatten tl selvstendge og skape stopp avløpssystemet. * velduftende geglad nnpaknng. vanlg toalettpapr rskerer å Dette er soppel som kke skal skylles ned toalettet hvs v vl ha et velfungerende kretsøp, ser Fredrk Vnthagen hos orga v har jo dessuten httl klart å mkaledynkede våtservetter. Kandoo hjelper barn tl å klare seg selv slk at de kan føle seg mer sevskre, ser.d d Ceclla Udekwu hos Gamble. gangen er det snakk om Kandoo våtservetter far overflødghetshornet. Denne Procter & gjester er den nyeste dråpen Men våtservettene som småbarna skal bruke stedet for Spesalpapr for små toalett Unødg produkt lngen blr anlagt av skkerhets hensyn, er det lte de kan gjøre. og fugl. Det hadde kke gått hvs NATUR & MLJO Mljogfter gr kortere mensen vegen hadde bltt lagt fjæra, joet, tlpasset bade mennesker ser Domaas. attraktvt område for lokalml har man mulgheten tl å lage et vært et mye større nngrep. Her av elva Vgda Buvkfjcera SørTrøndelag. fylt ut lkevel. Buvka. Men nå blr fjæra nale RAMSARkon ny E39, for å ta vare på vedtak tl vegførng for endret Skaun kommunes det unke fuglelvet etter dn nternasjo vart vurdert rnet omradet Gaulosen, med det tlhørende Mljøverndepa rtementet Fjara har, sammen vnsjonen om vern Fyller ut bevart fjære

11 DYRKET ØKOLOGSK Epost Tlf.: Faks: Oslo havnevesen utslpp tl sjø utslpp tl luft opprensknng av sjøbunn støy avfall Mljooppgaver fokus: Telefon , telefaks Cl 28 Fredenvoldvegen 2, Postboks, 2401 Elverum Statskog Borregaard S ogsd rft AS Bevarng av bologsk mangfold er en grunnleggende verd som setter rammer for vär vrksomhet. tlknyttede skogeere, totalt ca m3 tømmer. mljøverdene skogsdrft for våre eere og andre V SB Skog skrer gjennom värt mljostyrngssystem SB Skog er totalleverandør av tjenester nnen SB Skog forvalter ca 3,7 mll. daa prod. skog. forvaltnng av skogressurser. SB SKOG 111 markedet er prakss dçdt. Poltkerne kan selger bade genmodfserte og tradsjo nelle avlngur, allerede har bommet kraf sere avlnger Europa. Det europeske Det Frends of the Farth påpeker at land som er ngen framtd for genmodf tg forhold tl det europeske markedet. Dødt marked dfsert mat, vl kke nnebære noen revo nnehygde pestcd som skal gjøre planten EUs første offselle møte med genmo saken. masen kan markedsføres uten at med rnotstandsdyktg før nnhostng. latelse tl utsettng av genmodfserte grundg krtsert for å ha godkjent at ljt lusjon rent gastronomsk, og med at det Tllatelse tl markedsførng av genmodf sert mas, nnebærer kke en generell tl følge 1 rends of the Farth. de absolutt kke vl ha genmodfsert mat, (.ke enge alle kuborgere (94,6 prosent) vl ha retten tl å velge bort GMO, ser vel 70 prosent at lcere, vser generell skepss. Mens nesten peske butkkhyler. nnebærer at hermetsk mas merket Tllatelsen tl markedsførng av ltt, «genmodfsert» kan bl å fnne euro Undersøkelser gjort blant FUs forbru planter ku. kukommsjonen blr lkevel lemsstatene først kom tl enghet om teknologske ved lt lgger plantens Av JORUNN GRAN serte masen Btl fra Syngenta. EUkommsjonen har tllate mar kedsførng av den genetsk modf mas tl gen EUja 22. jul år. tets møte Strasbourg tskjorter mot at E) skal sted under EUparlcrnen (GMO). Protestert fant modfserte organstner tllate genetsk mentet protesterer med Medlemmer av EUparla forstal se for at nasjonale potlcre stater, men samme andedrag vste han at LUs lovverk skal følges alle medlems land som Østerrke, Frankrke og tala. LUpresdenten har gtt klart uttrykk for lokalbefolknngen. Kampen for GMOfre soner fortsetter ønsket a ta hensyn tl bekymrng hos Vl ha soner Adran &bb Frends of the Earth en pressemeldng. s ja, men folket ser helt klart ne, ser NATUR & Mu konsulent 1lenrk Scharmm Rasmussen nødvendg hvs danske matvareprodu senter skal klare seg konkurransen. penger ga å forske pa genteknolog, ser rende for om vrksomheter tør bruke matvarendustren ford dette er avgjø V mener dette er bra for den danske på at genmodfsert mas av typen ltr nä 1)ansk ndustr tl avsa Poltken. Det er )en danske matndustren ser postvt er godkjent for markedsførng ku. Ja fra ndustren

12 Jeg Uberørt natur Mdt Norge :1,, Typsk landskap øvre del av Roltdalen, med nasjonalparkens høyeste fjell, Fongen (1441 meter) bakgrunnen. Fota: K. rox 1 karvan og Roltdalen nasjonalpark er sn helhet et glmrende egnet tl sk og vnterturer. Skløperne her har Kvernfjellvatnc rett nedenfor seg og fjelpartet Skarvan bakenfor. Foto: [0k stabell Naturvernsaker nnebærer så godt som alltd protester og spetakkel, og opprettelsen av Skarvan og Roltda len nasjonalpark var så måte kke noe unntak. Men jeg har tl gode å høre noen som ettertd ser at det var galt å verne, ser tdlgere mljøvern mnster Børge Brende. Av KARL H. BROX Skarvan og Roltdalen nasjonalpark på grensen mellom Sør og NordTrøndelag ble opprettet statsråd 20. februar år, og det var strd om saken helt frem tl mål streken. Selbu kommune og de hruksbe rettgede Roltda len statsalmennng sloss lenge for at et betydelg areal nedre del av Roltdalen skulle tas ut av verneplanen av hensyn tl skog og landhruksnteresser. De fkk støtte dette av Fylkesmannen SørTrøndelag (men kke av hans mljø vernavdelng). Et kompromss, der Drek toratet for naturforvaltnng splte en sen tral rolle, ble etter hvert nngatt: Området skulle nngå nasjonalparken, men en traktorve skulle kunne forlenges omlag fre klometer nn verneomradet for transport av betedyr. Drektoratet gkk overfor Mljøverndepartementet kke bare nn fot at veen skulle bygges, men under tegnet også en avtale der drektoratet påtok seg en stor del av fnanserngen. Utrolg, var kommentaren fra Norges Naturvernforbund, WWFNorge og Trondhjems Turstforenng, som alle enga sjerte seg sterkt for å hndre at veen skulle bl en realtet. Seer tl naturvernet Da vernesaken passerte statsrad ble det klart at naturvernet hadde vunnet det ble hverken skogsdrft eller ve det omstrdte området, som fullt og helt ble en del av nasjonalparken. «Etter departementets syn vl det være svært uheldg a hygge en traktorve nn nasjonalparken. Det har sammenheng med at det nngrepsfre området som ver neforslaget nngår, er blant de største Trøndelag. Realseres vetraseen nedre del av Roldalen vl det nngrepsfre området bl redusert med 9 kvadratklometer. En ve vl dessuten få negatve konsekvenser for den samske rendrfted området. Samtdg vl ve ødelegge vktge naturverder og bdra tl en vesentlg forrngelse av landskapsopplevelsen,» skrev Mljø vemdeparternentet sn begrunnelse. Men pllen som de lokale nteressene måtte svelge ble sukret ltt: «Selv om traktorve nnenfor nasjonalparkgrensen kke tlla tes, ønsker departementet at den aktve betebruken området skal fortsette. Ver nevedtaket vl derfor kke være tl hnder Skarvanog Roltdalen nasjonalpark for byggng av ve nn tl nasjonalpark grensen. En slk ve vl bl fnansert av sta ten,» het det vedtaket. Samtdg lovet ml jøvernmnster Børge Brende at det skulle opprettes et nærngsfond p to mlloner kroner som blant annet skal kunne brukes tl følge og pass av husdyr pa bete. Stats raden var for øvrg svært godt fornøyd med vernevedtaket og ga uttrykk for at ogsa lokalsamfunnet etter hvert trolg vl komme tl samme konklusjon. har hvert fall tl gode å høre noen som ettertd har sagt at det var galt å verne et område, ser Brende. Sste veløse fjeldal Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ble den.23. nasjonalpark fastlandsnorge. Området ble foreslått vernet av Statens Naturvernrad 1986 og Stortnget vedtok 199 at en verneplan skulle utarhedes. En vktg begrunnelse for verneforslaget var at store deler av området er tlnærmet urørt og at Roltdalen er den sste veløse fjeldalen SørTrøndelag. Dette ble selv sagt brukt av vernenteressene for alt det er verd strden om området den fre klometer lange veen som var ønsket nn tl Nedre Evjevollen vlle slå bena unna en av de vktgste begrunnelsc ne for å opp rette denne nasjonalparken. Roltdalen utgjør kjernen nasjonalpar ken, som dekker et areal på 441,1 kvadrat klometer kommunene Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker. tllegg tl Roltdalen nngår de ndre delene av Garhergvass draget med Kvernfjellvatna, Fongenmas svet, Skarvan og fjellomradene nord og øst for Sonvatna. Storparten av omradet er helt urort av moderne teknske nngrep, men det fnnes et bredt speklr av kulturmnner som vtner om at ornradet 22 NATUR & MUØ 3.04 NATUR & MLJØ

13 Mange merkede fotruter går gjennom Skarvan og Roltdalen nasjonalpork. Både Trondhjems Turstforenng og NordTrøndelag Turstforenng har hytter og ruter området. En fn tur området for ferstegangsbe søkende er følgende: 1. Kjer eller ta buss tl Græsl og gå fra Græslhytta (enten drekte eller etter overnattng) nordestover tl Ramsjehytta (syv tmer). Sko rvan og Roltdalen har mange flotte elver og vann og fskemulghetene er glmrende. Bldet er fra Ramåa sør for Schulzhytta. har vært brukt av mennesker på for skjellge måter gjennom lang td: HustuF ter, jernvnneanlegg, samske boplasser, dyregraver, spor av gruvedrft og omfat tende uttak av kvernstener, utslatter, seterdrft og seterbebyggelse samt spor av gamle ferdselsårer. Mange av setrene benyttes den dag dag forbndelse med betebruk, jakt, fske og frluftslv. Kvern stensdrften som ble drevet pa løgfjellet nord for selve Roltdalen var den største Norge, og sten herfra ble sendt over hele leyås gruve er restene etter en av flere gruver som tllegg tl kvernstensdrften har vært drevet Roltdalenområdet. landet og også levert t] utlandet. Dette gr etter Mljøverndepartementets menng omradet en så stor kulturhstorsk verd at det er markert som en egen vernesone nasjonalparken. For øvrg nngar nasjo na]parken Essand renbetedstrkt og brukes som var, sommer og høsthete. kke høyfjell Det fnnes fne fjellparter området, men Skarvan og Roltda]en nasjonalpark er lke vel kke noe høyfjel]sområde. Dalhunnen Roltdalen lgger på fra 400 t] vel oo meter. Kvernfjellvatna lgger pâ 6oo meter og skoggrensen går opp noe over 700 meter. selve Roltdalen domnerer blan dngsskog av gran, furu og bjork mens det hoyere oppe er apen fjellbjorkeskog med nnslag av gran. For ovrg er nasjonalpa ken preget av store myrområder, bade skogdelen og fjelpartene over skoggrensen. løyest av fjellene er Fongen massvet med topper fra ca. r 100 tl 1441 meter. Skarvan og de andre fjellene rundt Kvernstensdrften Selbu er basert på forekomster av bløt glmmerskfer som er sprengt det harde mneralet granat. Når stenen sltes blr granatkornene stående gjen som «vorter» på overflaten, noe som gjør stenen særlg velegnet tl å male korn med. Kvernstensdrften ved Kvernfjellvatna og på Hegfjellet begynte før 1600, kanskje så tdlg som på 1200tallet, og varte frem tl tden omkrng 1. verdenskrg. Stenen ble brutt vnterstd og frak tet ned tl bygds på vnterfere. Store deler av produksjonen ble eksportert. På Hegfjellet fnnes en rekonstruert hytte lk den arbederne bodde. Denne står åpen og er fn å raste. Den som vl vte mer kan lese boken «Kvernfjellet» av P. 0. Rol seth (1947). Foto E,c Stabo 2. Så nordvestover nord for Fongen massvet ned Roltdalen og tl Schulzhytta (femseks tmer). 3. Fra Schulzhytta dagstur tl Hegfjellet med kvernstensbruddene. 4. Fjerde dag retur fra Schulzhytta Græsl. Terrenget er varert og lett å gå uten store heydeforskjeller. Busstder fås hos Trafkanten MdtNorge på telefon 73 BE For ovrg kan nærmere opp lysnnger og råd om andre turmulgheter nnhentes hos Trondhjems Turstforenng på tlf eller fonvatna når opp knappe 7200 meter. Fjellene er stort sett lette å komme opp pa fra mange kanter. Gode bestander av små vlt og gode fskemulgheter gjor at omra det er mye brukt tl smavltjakt og fske, og savel Trondhjems Turstforenng som NordTrøndelag Turstforenng har hytter og ruter omradet. «Særdeles vakker Sæterdal» Folk har ferdes og brukt omradene som nasjonalparken dekker hundrevs av år, men fottursmen traktene omkrng Rolt dalen er kke mer enn vel et hundre år gammel. «Længe havde jeg hørt Rotleda len omtale som en særdeles vakker Sæter dal under Fjeldrækken: Fongen, Ruten, Ma lshogna,» skrev Trondhjems Turst forenngs første formann Garl Sehulz for enngens arsskrft for 1896 etter et besøk der aret for. Schulz fulgte Garbergelva nn over tl Kvernfjellvatna, fortsatte sørover tl Stormoen og gkk mellom Melshogna og Ruten ned tl Græsl. At dsse traktene «en snar Fremtd vl fa forhoet nteresse som Turstfelt», var Schulz kke tvl om. Naturen var akkurat sa storslagen som beretnngene vlle ha det tl, men samtdg var mye apenbart ugjort dersom omradet skulle kunne apnes for tursttrafkk: «Sætrene dernde er endnu af det prmtve Slags med aben Grue, Ljor Taget og glsne Tømmer vagge, så man lggende den dnc Seng, der forefndes pa den dnc Væg og lge ved Gruen, ofte kan stkke Fngeren eller hele landen gjennem Tommerfarene ud Guds fre og vdunderlg rene Luft. (...) Dette er kke lystelge Natteloger for en træt Turst, som kke har et for Rheuma tsme fuldt patenteret Muskelsystem.» Flere tursthytter Det skulle mdlertd ta sn td før turst forenngen fkk etablert seg dsse trak tene. Først 929 ble det nngått avtale med en setereer Roltdalen om bruk to rom med tl sammen fre senger på en nybygget seter pa Stormoen. Den aldrende Garl Schulz var mdlertd kke fornøyd med dette. Da forenngen q markerte stt oars jubleum, overrakte 86arngen en gave på TO 000 kroner som skulle brukes som grunnkaptal for en hytte «Fongentraktene». For arbedet med hytta kom gang kom mdlertd kr gen tl Norge, og det ble 948 før hytta som naturlgvs fkk navnet Sehulzhytta kunne apnes. dag har de to turstforenngene flere hytter omradet. Best kjent er Schulz hytta, som lgger pa Stormoen sentralt nasjonalparken. Frestoyhytta lgger såvdt nnenfor vernegrensen vest mens Rarn sjøhytta lgger et kort stykke utenfor sørøst. Græslhytta lgger sør for nasjonal parken rett opp for Græsl Tydal. Nordøst for nasjonalparken lgger Bjørneggen Meraker og utenfor verneomradet nord vest, mellom l restøyhytta og 1legra Stjørdal, lgger Kvtfjellhytta. Fra alle kan ter tar det sommers dag fra fem tl seks 0 24 NATUR & MUO 3.04 NATUR & MUO

14 Tromso Lyngsalpene landskap Troms storslått Lyngsal pene Mat, mljøspørsmål og landbruk t... ronø ROMS yflgfl _, Les mer på vår temasde om økologsk landbruk NORGES BONDELAG Lynqsalpene landskapsvernområde Troms har en rekke marka nte fjelltopper. Her raster en turst med Store Lenangstnd bakgrunnen. Samme dag som Skarvan og Rolt dalen nasjonalpark ble Lyngsalpene Troms vernet som landskapsvernområde. Et stort mer dramatsk landskap fnnes kke Norge. Av KARL H. BR0X Lyngsalpene lgger lke øst for Tromsø på halvoya som strekker seg rett nordover mellom Sorfjorden/Ullsfjorden vest og Storfjorden/Lyngen øst. Halvøya og ver neomradet er ved Lyngsedet nesten delt to av fjordarmen Kjosen som skjærer seg nn vestfra. Tl sammen dekker land skapsvernomradet 96 r kvadratklometer komm oo eoe Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Spsse tnder og breer Blant naturnteresserte har området lenge vært kjent som et av landets mest mar kante fjellområder med spsse tnder og breer. Det hoyeste fjellet, Jehkkevarr (jøkelfjellet), lgger sentralt den sørlge delen av verneområdet. Det nar opp tl 1833 meter og har tusen meter høye stup fra den omlag t klometer lange toppen. Fjellklatrere som kke har klart å komme opp fra sørsden har kalt det «Nordens Mont Blanc». Andre domnerende topper den sørlge delen er Fggtnd (so meter), Langdalstndene (r554 meter) og Lakselvtndene ([617 meter). Lyngsalpene har også et rkt og varert fuglelv. tllegg tl mer vanlge arter hek ker alle de n artene av dagrovfugler Troms området, og alle de åtte uglear tene som er funnet fylket er også obser vert her. Tursme Allerede sste halvdel av 8ootallet var Lyngsalpene et mål for utenlandsk battu rsme, og 1895 begynte grupper av fjell klatrere og fotturster å ta området bruk. Store deler av området er krevende turter reng og egner seg ypperlg tl aktvteter som fjelklatrng, brevandrng, snørenne klatrng og fjelsklopng. For vanlge fotturster er mulghetene mer begrenset, men noen mulgheter fnnes. Lyngen Torlag har en hytte, Jægervass hytta, som lgger ved Jægervatnet vest den nordlge delen. Herfra kan man ta en flott tur gjennom Stortnddalen og Russe dalen og på nært hold oppleve breelver og dramatske brefall fra Trolltnd og Taffel tnd. For fskenteresserte kan det også nevnes at Jægervassdraget byr på utmer ket fske etter sjørøye. den sørlgste delen av Lyngsalpene kan man sør for Laksevbukt ga gjennom Lang elvdalen tl Elvevollen på østsden, og enda ltt lenger sør gjennom Pggtndska ret og l verrdalen over tl Storfjord. ngen av rutene Lyngsalpene er mdlertd mer ket, ganske enkelt ford man er bltt enge om a la det være. nformasjoner og beskr velser av turene kan man mdlertd fa ved å ta kontakt med Troms Turlag pa tlf eller på Lokalbefolknngen er ellers vrge bru kere av turmulghetene, både tl fots, pa sk, med hund og hest, og mange bygdelag har bygget felleshytter terrenget. Skulle vært nasjonalpark Da området ble vernet uttalte daværende mljovernmnster Børge Brende at verne verdene området tlser at området egentlg skulle vært vernet som nasjonal park. Nar det ble landskapsvern stedet skyldes det den store andelen prvated grunn og at andskapsvern gjør det mulg å fortsette nærngsaktvtetene området. Arlg gar omlag 13 ooo sauer og flere tusen geter ute terrenget, pluss noen hundre storfe og hester. tllegg fnnes underkant av 2000 tamren som bruker omradet tl sommerhete fra ma tl okto ber. Den eneste aktvteten som må opphøre på grunn av vernet er Forsvarets bruk av Lyngsalpene som skytefelt for tor pedoer og kanoner på nordspssen av halvøya. C l d s re ner? Kontakt osn: Kpp.\l.\S l srloks 14;N 1602 Fredrkstad. Telelbo trh j6soo. eel?ks ) jtrso 1:_lres: hente.storlkke,t&kappall.eoo ljetoesde s ss 55.k:j ttd1.eon. r v, g.5. r. 4j KappAhl er en tekstlkjede med klær tl dame, herre og barn. Sden starten Gøteborg 1953, har bedrften vokst tl et stor konsern. KappAhl har vært Norge sden 1988, og har dag 73 butkker over hele landet. k se nr s er g hs konsernet har gjort tl na: (;jetvnrs og rettrsr srem for lle 5 tre klesseogere. Os er hals prter s vare klær tr;nslorreres med tog s re ltt t kker. \lle s are lasreltle kjstrer ga osljodesel. \ a re retnngslnjer for les eratlt eretes lrtk s kjemkaler 5 c klest od usjoo er lervrel g srregere en los gs oget. Eneste motekjede Norge med mljømerkede plagg \ tlere er ter ms e 5010 k,t ore 6w a uke n uljrheoss ne og st jun ehvsrheteo. Kapp. \us lauer for den oeruoesre fremtden er t v sk:d oke andelen uoljtmerkede plagg s.re kolleksjoner. Det lets r ar de skal oppfylle krterene tur lts ooljuumerkng tug Okol e\. KappAhl å 26 NATUR & MUØ 3.04

15 KAM ERAØYET naturlg høst Poteter Nede metemark mørket grener seg et stjernebllede lys knoller med Øyne gjengrodde av jord slekt med barn som surkler blod, sum og fostervann og holder hungeren sa vdt horte l oteten er de laves enn Ren kjenner smabrukerens skrukkete kart av slekt og kjerrehjulenes blanksltte hverdaø med gnst av blatt hav Legger du oret mot jorden hører du lkevel munter potetvals med lertunge sko og slag pa hælen Harald Sverdrup Skurtresker Foto Johner.com Solen blr skurtresker sekker med fnkornet solsknn malt tl h tglodende mel barn lyser av pannekake tanker kvnner dufter nybakt brød grser sluker floder av solgrot hons prkker nn solsknn med nebbet menn skjrer kompakt sol brede brttdskver skurtreskeren for seg selv: Bevares, for noen doter Harald Sverdrup Foto: Johner com G Kjoll /NN/Sanctoto 23 NATUR & MUØ 3.04 Hor,,rrsoq/NNS,cmtoto NATUR & MUO

16 De Bruk V Vedtaket Fylkesmannen Na NYTT FRA NATJRVERNFORBUNDET NYTT FRA NAT(JRVERNFORSUNDET Vste fram okohager d Søndag 22. august apnet flere enn 8o økologske hageeere dørene nn tl sne prvate pryd pletter. Felles for alle hageeere som var mccl på prosjektet, var at de drver hagene sne økolo gsk, uten kunstgjodsel eller sprøyterndler. Ellers varerte størrelsen og ambrsjonsnvaet sterkt. Naturvernforbundet og Okos oppfordret folk tl å legge søndagsturen tl økohagene, og flere steder ble arrangementene godt besøkt. BUSKERUD: Ulovlg veg byggng og hogst det svart verneverdge skogsområdet Trl lemarka Buskerud får Naturvernforhundets Cj e rmund Andersen tl å se rødt. Han vl anmelde grunneere som har gjort nngrep umradet uten tl latelse. som eer skogen, har gjennomført hogst og bygd en skogshlve som det skulle ha vært søkt om etter skogbrukslo ven, ser Andersen tl NRK. Han mener det er alvorlg at noen med vtende og vlje ødelegger noe av det mest verdfulle Norge har av natur. HORDALAND: Naturvernforbundet Kvnnheracl har anmeldt kommunen for lov brudd forbndelse med byggng av en skogshlveg på Varaldsoy. Leder Dagny Fuglø besøkte anleggsplassen august, noe som førte tl opphetetc dskusjo ner med anleggsarbederne, mel der lokalavsen Kvnnherngen. Fuglo mener vegen vl oclelegge lanclskapsbldet, og at det kke er utført tlstrekkelge mljore gsrernger traseen. TELEMARK: Naturvernfor bundet b lemark har støttet planene om gassrørlednng tl (renland, på den betngelse at gassen skal utnyltes ndustrell produksjon. Når det nå er planer om å ta bruk gassen tl oppvar mng av hus, er kke Tone Skau LA _: r.r : jonassen Naturvernforhundet Telemark lke fornøyd lenger. av gass tl oppvarmng av bygg er mljøfendtlg. Det j!) OG JNGD0 BL Norges mest speselle blpassasjer? hør brukes boenerg og varme pumper stedet. Det forurenser kke, ser Skau Jonassen tl Var den. VESTFOLD: Nå har fylkesmannen Vestfold startet arbe det med å utvde llemsklen naturreservat mellom Sande,.. OSLO, BERGEN, TRONDHEM: vår var Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vert for en alleuropesk kampanje mot fossl energ, der en n meter høy dnosaur ble utstlt Oslo, Bergen og Trond hem. Den er gjennomgangsfgur en stor kampanje som gjennomføres av Frends of the Earth. Akkurat som dnosaurene døde ut, vl heller kke ndustr basert på fossle brensler være levedyk tg på lang skt, sa generalsekretær Tore Kllngland Naturvernforbundet forbndelse med aksjonen. \. j fjord og Larvk. Endelg, ser leder Ale>andra Hauge Sande fjord Naturvern. har fått meldnger om at enkelte jegere står utenfor reser vatet og jakter på fugl som befnner seg nne reservatet, ser lauge tl Sandefjords Blad. lemsklen er et område med et svært rkt fuglelv som er under press både fra jaktnteres ser og nærhet tl veg. Per Flatberg, Lars Haltbrekken og Per Aunet fra Naturvern forbundet ferer regjerngens beslut nng om å kke subsdere byggngen av gassrørlednng nn Trondhemsfjorden. Fylkesrådsleder Alf Danel Moen (th) er mer betenkt. Jubler for gasskraftseer NORDTRØNDELAG: Pla nene om byggng av gasskraft verk Skogn fkk en sold baksmell da regjerngens tlleggs meldng tl gassmeldngen ble lagt fram. Regjerngen vl kke g støtte tl utbyggng av rør lednng nn Trondhemsfjor den na, men onsker stedet å frakte gassen flytende form med skp. betyr at Skognprosjektet nå er satt pa vc nt, ser gassforkjemper og fylkes radsleder Alf Danel Moen Tvlsomme ROGALAND: sommer har Naturvernforbundet Roga land påklaget vedtak om byg gng av tre forskjellge land bruksveer kommunene Eger sund, Hå og Sauda. Veene er resgnert tl TrønderAvsa. Naturvernforbundets nestle der Lars Halthrekken, fylkesle der Per Flatberg og styremed lem Per Aunet er dermot langt gladere. Jeg tror dette er spkeren ksta for Skognplanene. Det vl spare oss for store utslpp av CO2. Egentlg skulle v ha feret med champagne, men v har bare rad tl jordha r, jubler alt brekken. Arbedet mot gasskraftverk ved Norske Skogs anlegg pa Sauda kommune har gtt tllatelse tl å bygge landbruksve ha bakgrunnen av bldet. andbruksveer planlagt å gå gjennom nn grepsfre områder. har vært helt klar på at dsse prosjektene kke er samsvar med forskrf ten for byggng av landhruks Skogn har vart sju ar. Sel om tunge nteresser har arbedet hardt for å realsere kraftver ket, har det lykkes Naturvernforbundet og andre mljøfor kjempere å bremse planene. oppfordrer jeg polt kerne tl å legge vekk planene og skfte fokus. Sats heller på fornyhare energklder som boenerg. Da vl man skape arbedsplasser og kke bare lult slutt, ser lalthrekken. (Se ogsa ntervju med Per Flatberg, s. 4041) k : veer. Derfor har v anket kom munenes vedtak, ser daglg leder Erk Thorng, som mener det er høyst tvlsomt om pro sjektene kan betegnes som «landhruksveer». 30 NATUR & MUØ 3.04 NATUR & MU

17 både og NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET Levande elvar har evg kraft Våre vassdrag er en evg nasjonalverd. Dc skaper lv land skapet og gev folk rke opplevmgar. Sdan sen smelta av landet har lvet nnretta seg etter den naturlege ryt men elvane. Rennande vatn er energ naturen, kkje herre kraftverk. Fre elvar hoyrer tl var felles natu rarv. Fosselandet Noreg er kjent for vårt kvte kol. naturen er fossane vårt kvte gull. europesk samanheng har Noreg en svært vekslaodu og varert natur. Elvane er her over alt, med sne fossar og nnsjoar, stryk og loner bree Norsk vassdragsvern er e gåve tl Jorda. vassvegar som Glomma og Tana. Dc er blanke og bla, eller mjolkegra av lere fra breen. Dc fossar mer enn Soldoxkvte over berga, eller dc gar jordtunge låglandet. V har dette landet elvelandskap som knapt har sn make verda. Skal v skre e framtd for lvsformene på jorda, må v ta vare på dera leveområde. Kvart land må ta sn del av den nternasjonale dugnaden for e levande og lvsfrsk framtd. For Noreg er våre vassdrag en vktg del av dette opp draget. Norsk vassdragsvern er e gåve tl Jorda, tl den grone hnna av lv som tvnnest ut ler oppe mot polsen. Russland lgg Aralsjoen som en dam langt fra dc gamle strendene. Dc tok vatnet for å dyrke bomull. Nå har dc korkje sjoen eller homullsdyr knga. V har mange Aralsjøar mn natyr. Tstekvekja energverk er kjende for å selje blleg straum. Elva som energverket har namn etter, ovst lallogdalen, renn kvar vår spnkel og ot oa tta bologsk og vsuelt frå ned tappa magasn. Dc lgg som karrge og otpnte stdslandskap som st g 1p etter kxart som vatnet sg. : rolat på land nnanfor den gamle strandlna ser ot tl å vere tlfeldg plassert lyngen, gloymt gjen utanfor all fornuftg samanheng. Det er okon som betaler For at straumen er hlleg, kkje berre [rå tfstekvekja. kkje noko norsk naturvernsak har samla så mange under fanene som vassdragsvern. Dc mest drarnat sk. Tljt)konflk tane Norden har namn etter Mardola og Alta. En lten mnortet av dc mange tusen som har stotta vern mot utbyggng har adresse Oslo Folket bak vass. dragsvernet har mer av sne roter elvelandskapa enn knkkersadelen. lnnsatsen har bore fruk ter: 341 verna vassdrag har v sa langt. Det skal bl flere. Etter at vedtaka hadde torka og stoyen lagt seg, mente dc fleste at resulta tet ar godt. Folk flest er naturverna rar, herre dc får tenkt seg om. det fattge Noreg brukte dc stav kyrkjedorene tl fjøsmateralar. V tyk kjer kanskje det var lle. Lat oss na Folk flest er natur vernarar, berre de får tenkt seg om. hndre at v bruker naturkatcdralar tl okonomsk fyllnasse!.evande elvar har evg kraft en sjolvfornyandc og gåverk natun Lat våre kvnner og menn pa Stortnget fa vsdom tl å sja det! Då utanlandske målarar kom tl landet vart, var frådande fossar og mlde elvar noko av dc forste dc sag. Nasjonalgalle ret heng elvelandskapa som kunst skattar, av stor verd for land og folk. Lat oss då hugse på at Verneplan for vassdrag handlar om korles v skal ta vare pa orgnalane. k &G&Lttk +s NORGES NATURVERNFORBUND Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum 0101 Oslo, Norge Beseksadr.: Grensen 08. Oslo Bankgro: Tf: [aks: l Epost: naturvern@naturvern.eo letemett: Medlemskentngent: Hovedmedlem: (nkl. Natur & mlle) kr356. Pensjenster og studenter: kr 175, Pamlemedlem: kr 420, Pamlemedlemskap pens)oroster/studenter. kr 200, L:vsvarg medlemskap (nkl. Natur & mlje): kr 7000, Medlemmer av Norges Naturvernforbund er automatsk medlem av det lokal og fylkeslag vedkommende sukner tl. OS6FOLDt Postudr.: Postkoks 220, 1102 Sarpsborg. Seseksedr.: Fylkeshuset Sarpsborg. 6post: no@naturvernostfold.no, Web: kttp:// ostfold.no/. Leder: Hernng fall. 11) OSLO OG AKERSHUS: Postog besekuodr.: Mardalsvn Oslo. lt: , [eks: post: noa@noa.no, Web: kttp:)/ Doglg leder: Gjermund Andersen, 6 peut: gjermund@nva.no. Leder: Ste:n Erlng Srkeland, T lf: l 4EDMARK: Pvstedr.: Postkoks 139, 2301 l4arnar. Web: kttp:// kedmark.no/. Svntakrperson: Lars Mæhlum, Tlf: 8257 to 08 (p (ml, 6post: rnahlurn@onlne.no OPPLAND: Postodr Postkoks 368, 2601 Lllehammer, Seseksedr.: Stergata 89, Lllehammer. 31f: ,6post: rsa:o@onl:ne,no, Web: kttp:// rneny/lvppla/. [yfkessekretær (karlotte Wnst Krk. Leder: Erk Wold, T3f: (p1, (ml, 6post: erlkw@onlne.no BUSKERUD: postedr,: 3322 Darbu. Tlf: , [eks: Wek: rud. [ylkessekr.: Per Øysten tlunderud, [post: pedrvklu@onlee.no. Leder: Dag tjærnet, Tf: l 32 (m), 6 post: klaernet@onlne.no VESTFOLD: Pvstodr.: Øvre Langgt Tensherg, Tf/feku: , [post: vestfold@naturvern.nv. ltontuktpersvn: Sernt Sakkevk, [post: kerntbabkevk@yahou.no TELEMARK: Post og heuekueds: Vetle Mulesv Porsgrunn. Tf: S4, 6post: naturvemforhundet. telemark@c2.net. AUSTAGDER: Postedr.: Posthoks Arendal. [ylkessekretær: Lars Verket, Tlf: , [post: agder@fnfnett.nv VESTAGDER: Pestedt: boks 718, 4666 Knstansand. Tf: [0v [ post: vestagder@natursern.no, Web: vem.no/ rneny/p_vesta/. [ylkessekretser: Ounnar Ervk. Leder: Tvrkleen [redrksen, Grenjelvn Mandal. Vf 3826l349(.p), ta(. ROGALAND: Postedr: Pvstkvks 441, 40t2 Stavanger, Beseksedr,: Lekkev. 45, Stavanger. T(f: , [eks: S 5288 S, [post: nsn.regaland@onlne.ne. Web: rogaland!. Deglg leder: Erk Thvrng. [ylkesleder: Jerund Uken Svma, Tl.: HORDALAND: Postadr.: Boks 1201 Sentrum, 5811 Bergen, Beseksedr: Jacoksl(erden, bryggen. Bergen. Tf: , (eks: , 6post kvrdaland@neturvem.no, Web: vern.nv/horda land!. Degl:g leder: John Martn Jacoksen. Leder: rom Sverre Tomren. Tf SOGN OG FJOBDANE: postedr.: Seks Sogndal. Wek: /f..svgnt/. [ylkeusekretuer: Autnd ltalstve:t. TO : gt , 6 post: ast.kals@vnlne.no MORE OG ROMSDAL: Post /Besekuedresse Stvrgata 50, 4 etg., 6401 Molde. Tlf: post: mvreromsdal@natursem.nu. Web )f..mvre. Leder: Øysten [elden, 6630 Tngvoll. Ttf: S [post: tvldergpfstart.no SORTRONDELAO: Peutedr.: Seks Trondhom, Sesekuedt: Munkegt. 27. Trondhem. TO : , [vks: post: snrtrondelag@naturvern.nv. Web: sortrondelag/. [ylkesuekretær: Pål Hellesnes. Leder: Mads Lekeland. Tf: NORDTRØNDELAGt pvstedr.: Soks 132, 7702 Stenkler, Wek: meny/t_nordt. Leder: Per [latkerg. Øvergata l lnderey, 71) , 90 St [post: per.tatkerg@stan.ne. NORDLAND: [vvtektperuon: Gaute Dah, lrnherredsveen 63, 7043 Trondhe:m, Tf.: , [post: gau teda@fr:surf.no TROMS: Pestedr.: Soks 924, 9251 T romse. [post: trvms@naturvern.nv. ltvntektpersen: Ouro taurdal, Ttf.: flnnmark: Pvstedr.: [Jo V,gds Sn, Sergeky Varangerkots. 6post: Snnrnark@naturvern.00. Weh: kttp:// meny/f_hnnm/. BARENTSHAVKONTORE1S Postedr.: Seks Leres. ltontektperuon: All Rng Pettersen. [post: elfnng@vnhne.no. Tf: to, [eks: NATUR OG UNGDOM: Kontor og peutedr.: Tveggt. 34, 0103 Oslo. [post: nfu@ru.ro, Tf: , [eks: Leder: Ane Hersdetter tsmul Ta kontakt med organsasjonsavdelegen hvs lsten nneholder fel. 716: /12. 6 post: jmh@naturvern.nv. 0 tur rot::: r;3tetu elsest. dtttt hlabæ:,ç g r rnå t t,..111 ca kl Stormberg Selges sportsbut,. funksjonet turtøy for hele famlen ov7hee landet. Mjjem av njtjajjfv for Etsk HancjJ SÏ RMBERG OPPLEV ÅRSTDENE SAMMEN 32 NATUR & MUO 3.04

18 Naturvernernes nye motspller: Komfortabel avkoplng Fra naturvernets morgen har utbyggere på jakt etter energ og råstoffer vært mljøvernets motspller. Nå slåss Naturvernforbundets lokallag mot golfbaner og hyttepalasser. Av JORUNN GRAN Golfbaner. Terrengkj øretøy. lyt tebyer. lelkoptertursme. De nye utfordrngene for naturver nerne har mange navn. Det er kke så rart at v far en ny type konflkter, ser samfunnsforsker Erlng Dukk lolm ved nsttutt for urbansme pa Arktekthøgskolen. det klassske ndus trsamfunnet hadde folk relatvt lke leve vlkar. Da oppstod kon flktene mellom folk og ndustr eller storka Erlnq Dokk ptal. Nå får v konflk Hom. ter mellom folk ste det, ford v har større forskjeller både når det gjelder kaptal og nteresser. Uenge om vsstl Dokk llolm mener at både gulf og hyttefelter er nteressante eksempler på de nye kunflktene. Forakten overfor gulf er pa mange mater forakt overfor overklassen. Dette tl tross for at gulf kke lenger er en aktvtet for overklassen. Jeg mener denne typen konflkter handler mer om lvsstlsuenghet enn om natur vern. Og selv om det er forstaelg at naturvernere slåss mot hyttefelt og golf, er det mange para dukser her. En famle som bygger en stor hytte Jotunhemen, er kanskje glade fjellet. Da vrker det merkel for dem at naturver nerne star utenfor hytta med snte plakater. Og når noen vl anlegge en golfhane tlsynela tende utlgjengelg kratt, kan det være vanskelg å forsta at krattet 34 NATUR & MU representerer et unkt naturmljo for naturverneren, ser Dokk llolm. Nye holdnnger Alle undersøkelser tyder på at naturopplevelser blr mer og mer popu lært. Og selv om v gjerne vl gjøre noe mer enn å se på naturen fra et bussvndu, skal opplevelsene ha en undertone av kumfort. Snøscoo tere og letttraktorer er en nær mest hverdagslg prohemfaktor mange kommuner. helkopter tursme og sakalt helskng er blant de mer ekstreme eksem plene. Dette betyr kke at det klassske naturvernet er ferd med a forsvnne, mener Erlng Dokk Holm. Men kanskje trenger v noen holdnngsen drnger. l Byplan legg ng som naturvern Dokk Holm ønslcer at byplanleggng skal bl en del av naturvernet. Det vktgste naturver net består å skre og å utvde områder som er utsatt for menneskelg påvrknng. ler kummer v hele tden tl å ha nye kamper. Men noen ganger er naturvernet preget av et prmtvt byhat. Naturen blr dealsert, og v får bore at det kke gar an å utvkle mljødeo log uten å være skogen. V burde mdlertd kjempe for gode tettsteder og byer. lvorfor skal vllastrøk etter vllastrøk anlegges utkanten av store byer? Hvor for kke lage nye byer stedet, slk at v slpper å ha veer over alt? spør Erlng Dokk llolm. / // /. / tene står tett tett på Betostølen. Nordmenn har tl sammen 36SOO hytter, og nybyggene blr stadg større. Nordmenn eer hytter Oppland er det fylket som har flest hytter, og sammen med de andre fjellfyl kene Buskerud og Telemark, har Oppland opplevd en sterk øknng antall nybygde hytter fra begynnelsen av 90tallet og utover. Fylkesmannen Oppland påpeker at planlagte og etablerte hytteområder vl kunne berøre nngrepsfre områder og leveområder for sårbare arter. Naturvernforbundet Oppland gjennomfører nå prosjektet.fjellnatur hytter landskapsendrng.. Prosjekteder / sdsel Mæland er bekymret for nedbyg gngen av sammenhengende landskaps områder som foregår enkelte steder. Den nybygde gjennomsnttshytta Oppland var på 80tallet omkrng 60 kva dratmeter stor. Nå er gjennomsnttsstør resen vel 90 kvadratmeter. /... og 8800.tt traktorer / Antall letttraktorer er / tredoblet de sste to / årene. Antallet nyregs trerte snøscootere øker også. Det samme gjør / søknader om dspensa sjon fra det generelle for budet mot motorferdsel utmark. Fnnmark er blant de kommunene som har særsklte regler utover forbudet om motorferdsel utmark klometer scooterl øyper og snøscoo tere er resultatene av et mer lberalt regelverk. Norge har 153 golfbaner nordmenn er følge Norges Golfforbund medlemmer norske golfklubber. Golf er det saksområdet som har økt mest blant hen vendelser fra medlemmer og lokallag de sste 45 årene, ser nformasjonssjef Kåre Olerud Norges Naturvern forbund. Lokallag Naturvernfor bundet som har kjempet mot etablerng av golfbaner, har lten tro på at golfbaner kan defneres som jordbanker som senere vl bl tlbakeført tl opprnnelg landskapstype. / Antallet vser tl helkoptere med tllatelse fra Luftfartstlsynet tl å fly Norge. Mens mange av dsse er tlbrngertjeneste for oljearbedere Nordsjøen, har v også helkoptereere som satser på transport ltt utenfor nyttekategoren. Selskapet Army Days er blant de som tlbyr alternatvt vllmarkslv lke nord for Oslo. Blant tlbudene hos Arny Days er en aktvtetsdag felten med tur feltvogn, beltevogn og helkopter. Fjelltoppen Nystølsnov ved Jostedalsbreen nasjonalpark er en annen lokaltet som takket være konsesjon fra Luftfartstlsynet kan få besøk av helkopterflygende turster. Dette strder mot selve deen om nasjonalparker og urørt natur, mener Naturvernforbundet.... og 157 helkoptere / NATUR 1 // Jakten på det gode v_. «V kan dra på offpste kjørng på Rksgrensen tl fjell bare helkopter kan ta oss, og hvor erfarne fjellguder fnner de beste nedfartene etter nvå på deltakerne. Og hvorfor kke avslutte skturen på golfbanen med en 18 hullsrunde...?» [Norlanda Opplevelser] «På Kvtfjell, mellom de høye fjellsder Gudbrandsdalen fnner du svaret på alle golfsplleres drøm. Den åpne parkbanen lgger ved Lågens elvebredd som gr en eventyrlge raturopplevelser kombnert med golf på høyt nvå.» [Event Travel] «Frsk fjelluft, sol og snokledde fjell, god mat og drkke, under holdnng og god stemng uformelle omgvelser og selv følgelg fart og spennng.» [Hallng AS scooterutlee] «Dere hentes på avtalt sted med kurs mot åpent hav stor fart, store bølger, sjøsprøyt og nok av klng maven.» «Uoffsell rekord: Strømstad Tønsberg på 32 mn.» seaacton] «Du kan nyte årets beste dager luksusferehus med badebasseng og boblebad hvor du kan boltre deg uansett vær. Kvaltetsferehusene er velutstyrte og den gode boltre plassen både nnen og utendørs gjør dsse høykvaltetshyttene godt egnet for famlefere.» [Hardanger FjordJ & MUØ

19 Verv en venn......eller kjøp noe tl deg selv! Vr d salg kommer pork tllegg. Alle varer kan ogsa bestllr s po salg Skbag l.)!?sl1,% OS, soldsk 1os. l skltter sk,,, 1111(1(1 fra s/lurt oç lat, r,,. RO,fl er t) /1(l) sk <, stater. Ordnær prs: 40, Mcdlcrnsprs: 3E0, Verveprs: 2 medlemmer Knv Nyn knv av bot kvaltet, ed 7 en langt k vblad. ), knr, n borf/ med deg ut noturen Ordnær prs: 350, Mt dlt msp rs: 300, Verveprs: 2 medlemmer Boker Rok, r )1 m! r, es otrj; r1r )Ç on lmpenjr 0 ta t on n,l : <Just e,lalsl;r, eu: t/dru, ar nasjnolparkn Os, «A4o1krft: Spar SultJ)ell t fr u/e la! urnns, rep Ordnær prs: 150, Mcdkmsprs: [00, Verveprs: medlem «Knpet on Gatlu» Ordnær prs: 220, Mrdlemsprs: 150, Verveprs: medlem Vervekupong FORNAVN: ADRESSE, POSTNUMMER: ST, MEDLENESN., MMER, POSTSTE[) ETrERNAVN: Termos St,/lte, nos snn ronnn, r 0,3, m,l Naturvern forl undets /t),s, l, Ordnær prs: 200, Medlemsprs: [60, Verveprs: medlem Ryggsekk Sekk (en 30 lter) tl lod /verdaçsbrk Os, lo,çst l 1. Sekket lur et, ;k, lt, lt tl!,!? t brl ) c s/s t n 11 skulderremer o5 lofh te. Ordnær prs: 550, Medlernsprs: 450, Verveprs: 3 medlemmer Tskj orter Tskjort av okolos, sk 1 k t bom ull, d nohv tv djgl. los L stn nlse. Ordnær prs: 190, Medk rnsprs: 160, Verveprs: medlem Svart Tskjort d Not u rv frb t nd ts 10,,, fne Jr,. Fos XXL!XL!L storrt lse. Ordnær prs: 130, Medk rnsprs: 100, Verveprs: medlem d Fuglemater ul,,at r metall som enkelt,,ont n s pd ett stor plaslflask. Maten, fll s nwdfr fra flasken tor hvert som fus, l n spser. Ordnær prs: 100, M dh msprs: 85, Verveprs: medlem Dyreplakater lufted r slcog os, nmrk», storn ls, OS r 98 cm. «Lz t )uv t», s torr, s 68 x 98 c,,. Ordnær prs: 70, Mvdk rnsprs:55, Verveprs: medlem for begge plakater. Rumpetaske jjj kt j/s ru nj s taske nu d Ol,! ; for rkh flaske o plass tl f ks.,,utj ukk, sks,n nu., Os, lonunebok. Ordnær prs: 1%, M. dlc msprs: 150, Verveprs: medlem nformasj onshefter l!!, rfro Not trs ma t 996.stad, akt t, o, 1lpr en n,le l un :»A t n eller kke sr, om num, fold, nulj; 0, mrakl, r», «Taresko, en, «Dt., ode lt lz e landet», «n borsrodd stor», Dt nnn, fold, Jel t», «Stounm,, st n,o usa om notumrr, ns ht»mn, for,osk kultur o, s, nart», Natur m nnesketsf lefor» 0,, Mt llo lan 0,, /10v. Ordnær prs: 30, Mdk msprs: 20, Klass s tt (20 stk): 200, Nytt nformasjonshefte! 004: M, d rett tl 0 drepe Ordnær prs: 40, Medk nsprs: 30, Klusst st tt (20 stk): 200, Kl, 01 Kh T 1 1, VERVE R!MJ!ØNSKE fl S,k,b, fl ty<skk fl Ru p1 fl Skuld rv»k fl Kns fl T, rn,o, fl.kor: Lu nd fu 0 fl Ss» rt (skjor fl bk: Jos, d,ut.bu n fl lok: )vl,uk,,,tt fl bk: Knop n om (3au), fl u, suncd fl tuk n u.ut r fl 5,!! m 4 ugl p,k,lk r fl 2 dvr p).k.u jr Bestllngskupong N: ADRESSE: 05 st \\ 5 POSTSTED EVT, MEDLEVSNUMMER: È ETrERNAVN: Skulderveske Ordnær prs: 200, Mt dlemsprs: 150, Verveprs: medlem Fugleplakater r fott tu, l plokot m l mt re vanl,s, s t fu,, le,. Plalcof,,, nu/ler 45 T6 el. Ordnær prs: 60, M dk msprs: 45, Stt med o/l Jr plakater: Ordnær prs: 190, M. dl msprs: 140, Verveprs: medlem 5 FuglesangCD ) /el Cl) n! 197 nlrl/,sk fl, le,r/,. 1)l)ol,frt, l. 5011! sjr /et enkelt dfnh Ju;. Ordnær prs: 2LD, M. dl msprs: 220, Verveprs: medlem Postkort tkr / l*a5!g#r \ N l RF G PR 4 : 4.ç :4, l., «J u,/e arter» (pokk n;/6 stk, nkl. kan To/l for) os, <Nu tu rbld r (pakk ; 0 stk, nkl. konvoltf, r) Ordnær prs: 30, Mr dlr rnsprs: 20, Kan sendes ufrankert Norge. NNV betaler portoen R)RNAV\: STT/ O <NLST, OSTSTED: ETrERNAVN: Tl_ (N S) /T\ ( TNAVN T <VN stll s TTSTNJMM 5,,. POSTSTED: l (N../, (151,,n,):, uu:,,ttc,n k,q,, :ppj,,,,l,, sdato og navn for ytcrg,:v DTST SAO NAVN: fl Gav, v rvn, (<4 ro s ndr. tl rv»r) fl OV dtl dl Tll.klp (350 kr! ar) fl Stud,!! pt n.jonu m d rn ( 75 kr! ar) fl Fn l nt dlrm..k,,p (420 kr! ar) fl Stud fl / pnn5onott.n (2(X) kr!,r) fl ( v sv, m (v ud,. tl v, ) fl los dmvdls mskap (350 kr! ur) fl Studs ut! ps lsjon 4 md T ( 75 kr!.r) fl n m dh nskap (42)) kr! ur) fl dud u! p< n.j.ttauu, (200 kr! ) Kan sendes ufrankert Norge. NNV betaler portoen SVARSENDNG Avtale nr /146 Pb ANTALL: (TALL: ANTALL: ANTALL ANTALL: ANTALL: ANTALL ANTALL ANTALL: ARTKKEL: ARTKKEL: ARTKKEL: ARTKKEL: ARTKKEL: ARTKKEL ARTKKEL: ARTKKEL: ARTKKEL: SVARSENDNG Avtale nr /146 Pb Norges Naturvernforbund Sentrum 0109 Oslo :(fl5) S)AO ( ls,s)ao 101)01 STAO NAVN: Norges Naturvernforbund Sentrum 0109 Oslo ANTALL ANTALL: Ved salg k ARTKKEL: ARTKKEL: mme r pnrto t llr gg. Alle var r kan ogsc bestlk s pa svsvw. naturvern,no / salg

20 , L W NATURVERNFORBUNDET 9 ÅR 1L.. d., Mljøvern Naturvernforbundets td år fyller Norges Naturvernforbund 90 år. V har sett noen av høydepunktene hs toren tl Naturvernforbundet, og utvklngen av natur og mljøvern Norge Østlandske Kredsforenng for Naturfrednng Norge blr stftet. Lovene for Landsforenne,en for Naturfrednn Nor.e blr vedtatt. \ledlem mene er kretsforernner orennøen blr landsdekkende med kretsforennger på Østlandet, Trøndelag og NordNorge. g8 Vestlandske kretsforenng oppret tes 1920årene: Kamp mot vannkraftutbyg gng. Bygdn blr utbygd. østland ske Kredsforenng for Naturfred nng Norge oppnår 1922 frednngsstatus for 150 mål urskog Nordmarka Rogaland naturfrednngsforenng dannes 1936 Nytt navn: Landsforbundet for naturfrednng Norge 1936 Kretsforenng Nordland og Agder. Sste årene før krgen har forbun det ooo medlemmer Kretsforenngene er dvale eller oppløsnng Nytt navn: Landsforbundet for naturvern Norge Ny naturvernlov åpnet for vern uten speselle vtenskapelge nter esser. 1960årene: Forbundets demokratske struktur utvkles. Landsforbundet for Naturfrednng Norge blr 1963 omdopt tl Norges Naturvern forbund Kronprns Harald blr forbundets høye beskytter Medlemsbladet Norsk Natur starter opp Naturvernforbundet etablerer ung domsorgansasjon «Landsforenngens formaal er at vække og vedlkeholde sansen og nteressen hos vort folk for at verne landets natur og at samle arbedet herfor under en fælles ledelse.» Fra formålsparagrafen tl Landsfor enngen for Naturfrednng 1970årene: Ny naturvernlov 1970 Norges Naturvernforbund blr mer krtske tl myndghetenes naturog mljøvernarbed. Forbundet er engasjert problemstllnger som oljeforurensnng, sur nedbør og vassdragsutbyggng. De store vass dragssakene er \lardøla og Alta Olav Gjærevoll blr verdens første mljøvernmnster Boka Energ, mljø og samfunn blr gtt ut første gang Gjende og Sjoavassdraget vernes 1974 Aksjon mot Atomkraft 1975 Aksjoner mot sur nedbør medlemmer 1977 Norges fskersone utvdes 197$ blkeaksjonen mot utbyggng av AltaKautokenovassdraget stftes lardangerv dda vernes 1981 Store svl ulydghets aksjoner mot utbyggng av Alta Kautokeno vassdraget. Dalende medlemstall medlemmer 1983 Lokallaget Osfold graver sammen med Natur og ngdom PP gftonner hos rnger Fredrk stad. g86 nternasjonal rn jotrend. Tsjerno bvl ulykken. $ ltrundtlandkornrnsjonens rappo Naturvernforhundet deltar arhe det Norsk Natur slår seg sammen med Ml jømagasnet og kommer nå ut under navnet Natur & mljø. Natur & mljø Bulletn starter opp Over voksne medlemmer 1992 Rokonferansen 997 Fellesakspm en mot gasskraftverk blr stftet. Kollektvallansen blr stftet Etablerngen av Regonfelt Østlan det blr vedtatt Stortnget.,okal laget lfedmark deltar aktvt aksjonen Stopp Regonfelt Ostlan det. dag 17 oo medlemmer. overkant av 100 aktve lokallag, samt hø alle landets fylker. Landsrnotet 2003 utpekte følgende satsnngsomo. der: vern av vllnark og vassdrags naturen, bærek raftg forvaltnng av fskeressursur og utfordrngene man ut mljø, reduksjon av kl magassutslppene, samt oppryd dng og utlasng av mljøgfter. 9ors jubleet markeres ved en rekke arrangementer rundt om landet, derblant en mottagelse Oslo 3. oktober. Ledere: Anders lagen ( ) Odd Lohne ( 96971) Ragnhld Sundby (197277) Hans J. lngan ( 97880) Per Olav Tveta (198182) Ragnhld Sundby (198283) Honora Hamre (198387) Erk Solhem (198889) Erk vverner (1989) Ragnar Vk ( ) Arld Adnem ( 99193) Sten Malkenes (993) led Soremen ( 199$) Erk Solhem ( 998 Generalsekretærer: Magne Mdttun (196378) Per Flatherg (197880) Thorbjorn Paule ([98087) RolfSorl (1987) hor Mdteng (198788) jorn Sljeholrn (198890) Dag larede (199095) [elene Bank (fung. 1994) Terje Kronen ( ) Kare Olerud (fung ) Jorund Ubøe Soma ( ) Tore Kllngland (2002),4...:._. :..... :...:

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møtennkallng Utvalg: Hovedutvalg mljø, drft og utvklng Møtested:, Formannskapssal/Tlf-møte Dato: 25.08.2017 Tdspunkt: 11:00 Eventuell gyldg forfall må

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. SA-ANLEGG, FAUSKE. SØKNAD OM KJØp AV TOMT SAMT OPSJON PÅ

FAUSKE KOMMUNE. SA-ANLEGG, FAUSKE. SØKNAD OM KJØp AV TOMT SAMT OPSJON PÅ SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 12/4562 Arkv JoualpostD: sakd.: 1211041 Saksbehandler: Paul Erk Aakerl Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskapet Sak nr. FORMANNSKAP Dato: 081/12 PLAN- OG UTVKLNGSUTVALG 13.06.2012

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON: EKSAMEN 6 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag

EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag . jun 0 EKSAMEN Ny og utsatt Løsnngsorslag Emnekode: ITD50 Dato:. jun 0 Emne: Matematkk, deleksamen Eksamenstd: 09.00.00 Hjelpemdler: To A-ark med valgrtt nnhold på begge sder. Formelhete. Kalkulator er

Detaljer

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no Mgranorsk ARBEIDSNORSKKURS Mgranorsk Arbedsnorsk senker terskelen nn arbedslvet gjennom å utvkle begrepsforståelse nnenfor spesfkke fagområder. Arbedsnorsk kan kombneres med Mgranorsk Allmenn eller brukes

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Løsningsforslag ST2301 Øving 8 Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985)

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985) alanserte søketrær VL-trær Et bnært tre er et VL-tre hvs ølgende holder: VL-trær delson-velsk og Lands, 96 play-trær leator og Tarjan, 98. orskjellen høyde mellom det høyre og det venstre deltreet er maksmalt,

Detaljer

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden.

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden. klar tl bruk klar tl bruk Holst Foods og Pro Innova har utvklet ferdgretter fra Thaland som passer tl de fleste nnen den gastronomske verden. Thamatens hemmelghet Thamat skjuler hemmelgheter mange kke

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1 ECON 213 EKSAMEN 26 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å vee lke mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet nn mellom , Oppgave 1 I en by med 1 stemmeberettgete nnbyggere

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

system 16 mm / 25 mm / 32 mm MONTERINGSVEILEDNING

system 16 mm / 25 mm / 32 mm MONTERINGSVEILEDNING 16 mm / 25 mm / 32 mm MONTERINGSVEILEDNING Sdoprofl Monterngsprofl Murprofl (tllval) (A) (B) 1000 mm 20 mm mn. 50 mm Klck! Før du starter monterngen av dtt nye tak, bør du kontrollere at du har motatt

Detaljer

Tor Åge Bringsværd. Panama

Tor Åge Bringsværd. Panama Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker kampanje 1 -snakke over hodene Helene & Helena Egeland bref Hva skal tl for å selge Dplom-s hele året? Første kampanje prater tl voksne på en måte barn kke kan forstå Humor er et vktg grep for å fange

Detaljer