Med forslag til sosial læreplan

Transkript

1 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Med forslag til sosial læreplan

2 INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING... 3 DEL 1 FREMME OG FOREBYGGE... 4 REKTORS OG LÆRERS ANSVAR FOR Å SKAPE ET GODT LÆRINGSMILJØ... 4 FORSLAG TIL EN SOSIAL LÆREPLAN... 7 FORSLAG TIL ÅRSHJUL... 9 DEL 2 UNDERSØKE, AVDEKKE OG HANDLE DEL 3 SKRIVE VEDTAK OG FØLGE OPP KILDER VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG FORSKRIFT OM VEILEDENDE ORDENSREGLEMENT OVERORDNET SJEKKLISTE MED MALER GRAN KOMMUNE 2 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

3 INNLEDNING I formålsparagrafen for skolen, opplæringsloven 1-1 siste ledd, står det: Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette er en individuell rett, og betyr at det er nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av elever. Skolene skal i sine planer synliggjøre at det jobbes systematisk på individ-, klasse- og skolenivå med å fremme et godt psykososialt miljø og forebygge mobbing. Et godt verktøy i denne prosessen er en sosial læreplan. Hver skole i Gran kommune skal lage en slik læreplan som settes i sammenheng med årsplanene. Skolenes arbeid med et godt og inkluderende psykososialt miljø er en kontinuerlig prosess. For å lykkes må skolens ansatte arbeide samlet og systematisk. Denne overordnede planen har utgangspunkt i opplæringsloven kapittel 9a og skal bidra i skolenes arbeid ved å gi retning for utarbeidelsen av den sosiale læreplanen. Samtidig formuleres en del punkter i form av «skal». Her ligger det en konkret forventning om hva skolene skal gjennomføre. Gran kommune har tidligere utarbeidet en overordnet sjekkliste med maler for kontinuerlig og systematisk arbeid ut fra kapittel 9a. Sjekklisten og malene er bygd inn som en del av denne overordnede planen, se henvisningene underveis og vedleggene bakerst. Skjemaene skal også legges lett tilgjengelig på skolenes hjemmeside. Planen har tre hoveddeler basert på kapittel 9a: fremme og forebygge undersøke, avdekke og handle skrive vedtak og følge opp GRAN KOMMUNE 3 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

4 DEL 1 FREMME OG FOREBYGGE Skolene skal: årlig drøfte og skriftliggjøre skolens syn på områder som gjelder godt psykososialt miljø og krenkende atferd. Det er opp til skolene om SFO gjør dette i samarbeid med lærerkollegiet eller separat kartlegge det psykososiale miljøet (elevsamtaler, utviklingssamtaler, elevundersøkelsen, trivselsundersøkelse) ha et godt system for at ansatte, foreldre og elever får opplæring og informasjon om: o Gran kommunes plan for skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø o skolens arbeid med sosiale mål og ferdigheter o ordensreglementet legge til rette for elevmedvirkning i arbeidet med det psykososiale miljøet sørge for at ansatte jobber systematisk og kunnskapsbasert med å utvikle læringsmiljøet benytte den pedagogiske analysemodellen som verktøy og dokumentasjon i arbeidet med utfordringer i klasse/gruppe implementere felles kommunale tiltak som fremmer godt psykososialt miljø og forebygger mobbing, samt utarbeide lokalt tilpassede tiltak (se forslag til årshjul) jobbe systematisk med Zippys venner på 1. og 2. trinn «Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for at dere skal kunne skape et godt miljø, er planmessig og forebyggende arbeid. [...] Lærerens evne til å lede klasser og grupper er en av de viktigste faktorene i arbeidet mot mobbing og for å skape gode læringsmiljø.» (Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen) Opplæringsloven 9a-3 omtaler det psykososiale læringsmiljøet. Dette handler primært om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre. ******************************************************************************** Se kommunens overordnede sjekkliste og dokumentet 1) Opplæringsloven 9a 3: Definisjon av krenkende atferd Her står lovteksten med kommentarer samt definisjoner på mobbing, diskriminering og rasisme. ******************************************************************************** REKTORS OG LÆRERS ANSVAR FOR Å SKAPE ET GODT LÆRINGSMILJØ Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel. Med læringsmiljøet GRAN KOMMUNE 4 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

5 forstås de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltakelse i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til medelever og lærere, klasseledelse, normer og regler, verdier, forventninger til læring og det fysiske miljøet i skolen. Utdanningsdirektoratet har hatt en bred gjennomgang av forskning på læringsmiljøfeltet og fremhever på bakgrunn av dette fem forhold som er grunnleggende for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø: 1) lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2) lærerens evne til å utvikle positive relasjoner til hver enkelt elev 3) positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4) godt samarbeid mellom skole og hjem 5) god ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Klasseledelse og relasjoner Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet. Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt og inkluderende miljø, formulere tydelige mål både faglig og sosialt, ha høye forventninger til elevene tilpasset deres forutsetninger, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Lærer må utarbeide regler i samarbeid med elevene og håndheve disse konsekvent. Undersøkelser bekrefter at manglende regelklarhet og inkonsistent regelhåndhevelse er en medvirkende årsak til problematferd og uro på skolen. Bruk av regler og konsekvent håndhevelse av dem trekkes fram som en virksom strategi for å fremme sosial kompetanse og ønsket atferd i skolen. Kvaliteten på relasjonen mellom lærere og elever henger nøye sammen med elevenes læring, atferd og opplevelse av skolesituasjonen. Det er læreren som har hovedansvaret for hva slags relasjon det er i forholdet lærer elev. Læreren er den profesjonelle voksne som har størst mulighet til å påvirke og endre en relasjon i ønsket retning. Samtidig vil relasjonen preges av kulturen på skolen. Læreren må evne å inngå en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev. Læreren må sørge for at elevene opplever trygghet, tillit og blir sett av læreren. Det er alle ansattes oppgave å sørge for at elevene opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger. Hjem skole samarbeid God kommunikasjon mellom hjem og skole forutsetter at både lærerens og foreldrenes forventninger er tydelig uttalt og forstått av begge parter. Det er viktig at de ansatte på skolen ser foreldrene som medspillere og viktige ressurser og ikke som motparter. Samspillet må baseres på en gjensidig respekt hvor begge parter oppmuntres til også å kunne ta den andre parts perspektiv. Foreldrene betyr mye for elevenes læringsutbytte, og de er også en viktig ressurs for skolen i arbeidet med å sikre et godt psykososialt læringsmiljø. Foreldre er sensitive i forhold til sine egne barns behov og sårbarhet. Denne kompetansen må skolen dra nytte av i sitt forebyggende arbeid mot mobbing, utestenging og plaging av elever. GRAN KOMMUNE 5 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

6 God ledelse og organisasjon Skolens ledelse har et ansvar for å sette fokus på ovennevnte områder og legge til rette for at lærerne kan utvikle seg både individuelt og kollektivt gjennom kunnskapstilegnelse og forbedring av praksis. Ledelsen må kommunisere tydelige mål og forventninger til alle ansatte. Ledelsen bør oppmuntre til og sørge for at lærerne kan utforske hverandres praksis på disse områdene, for eksempel ved hjelp av observasjon av kollegaer, bruk av video eller samarbeid med PPT. Det forventes at skolene og de ansatte jobber kontinuerlig med å utvikle seg på disse områdene. Kjennetegnene gir retning for hvilken praksis som ønskes. Det er skoleleders ansvar å sørge for at utviklingsarbeidet blir en del av skolens systematiske og kunnskapsbaserte arbeid med læringsmiljøet. Det må jevnlig settes av tid til å diskutere og reflektere over sentrale problemstillinger internt i kollegiet og stadig vurderes om tiltakene en jobber med er nyttige for å fremme et godt læringsmiljø og forebygge mobbing. Den pedagogiske analysemodellen I arbeidet med sosiale og faglige utfordringer i klasser eller elevgrupper skal den pedagogiske analysemodellen brukes som verktøy og dokumentasjon på arbeid som gjøres. Utfordringene kan være relatert til mobbing, sosial isolasjon, lav arbeidsinnsats, lavt læringsutbytte, dårlige relasjoner mellom lærer og elev og lignende. Modellens formål er å være en hjelp i jobben med å identifisere disse problemene, finne tiltak og endre egen praksis. Alle lærere bør arbeide regelmessig i egne lærergrupper der analysemodellen skal anvendes systematisk på de utfordringene de står ovenfor i sin egen pedagogiske praksis. De ansatte i skolen i Gran kommune fikk opplæring i den pedagogiske analysemodellen som et element i prosjektet Læringsmiljø Hadeland (LMH). Modellen er beskrevet i et av heftene brukt i LMH, Pedagogisk analyse av Thomas Nordahl. Sosial kompetanse God sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at barn og unge skal kunne forholde seg til og handle i ulike sosiale rom. Utvikling av elevers sosiale kompetanse er nødvendig for å lykkes i arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø og forebygge krenkende atferd og mobbing. Å være sosialt kompetent innebærer relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Det er en realistisk oppfatning av egen kompetanse og er en forutsetning for sosial mestring og for å oppnå sosial aksept eller etablere nære og personlige vennskap (Ogden 2009). Sosial kompetanse ses på som en forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering en ressurs for å mestre stress og problemer en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd GRAN KOMMUNE 6 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

7 I den generelle delen i Kunnskapsløftet (LK06) understrekes det at skolen ikke bare har faglige mål, men også mål om sosial og personlig utvikling. Både opplæringsloven og LK06 uttrykker klart at skolen, ved lærere og skoleledere, har et ansvar for at elevene får en positiv sosial utvikling og læring. Skolene skal i sine planer synliggjøre at det jobbes systematisk med å fremme et godt psykososialt miljø og forebygge mobbing på individ-, klasse- og skolenivå. En sosial læreplan er et godt verktøy i denne prosessen. FORSLAG TIL EN SOSIAL LÆREPLAN Arbeid og trening i sosiale ferdigheter må implementeres i skolens og klassens planer og jobbes med kontinuerlig. Det må være klart uttrykte mål og forventninger til sosial elevatferd. Alle elevene må ha klare oppfatninger av hva som skal læres og hvilke forventninger lærerne og skolen har til deres sosiale framferd. I undervisningen av sosiale ferdigheter er det helt avgjørende at hele skolen drar i samme retning. Gresham og Elliot (1990) har utviklet fem ferdighetsdimensjoner som er anvendelige når en skal operasjonalisere sosiale ferdigheter i klasserommet: Ansvarlighet dreier seg om å utføre oppgaver og vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid. Utvikling av ansvarlighet vil ha nær sammenheng med å få ansvar gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av ansvaret. Ansvarlighet handler også om evnen til å kunne kommunisere med voksne. Selvkontroll handler om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Det vil innebære å kunne vente på tur, være kompromissorientert og reagere på erting og kommentarer fra andre uten å ta igjen, bli sint eller slåss. Selvkontroll bidrar til å regulere forholdet mellom følelser og atferd og er særlig viktig for å kunne kontrollere impulser (Ogden 2001). I noen grad kan selvkontroll læres gjennom kognitive strategier bygd på blant annet selvinstruksjon. Bevissthet om egne følelser og evne til å forstå seg selv er her vesentlig. Samarbeid innebærer å dele med andre, hjelpe andre og være gjensidig avhengig av hverandre. En viktig side ved samarbeidet vil dreie seg om å følge regler og beskjeder. Samarbeid bør øves på i realistiske sammenhenger, og det må verdsettes og utøves aktivt. Selvhevdelse/selvtillit omfatter å be andre om hjelp, kunne stå for noe selv og reagere på andres handlinger. Evne til hensiktsmessig selvhevdelse er ofte avgjørende for å kunne delta aktivt i sosiale miljøer og fellesskap. I dette ligger også evnen til å kunne si nei til det en helst ikke bør være med på. Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen er vesentlig for å kunne etablere vennskap og nære relasjoner til andre. Godt utviklet empati vil også fungere som en motvekt mot mobbing og vold. Sosial sensitivitet, evnen til å GRAN KOMMUNE 7 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

8 fortolke signaler, er en del av empatibegrepet (Ogden 2001). Empati er ikke bare en stabilt nedlagt egenskap, empati er også situasjonsbestemt og kan derfor utvikles og endres. Skal elevene i skolen utvikle empati, bør de møte empatiske lærere. Alle dimensjonene er gjensidig avhengig av hverandre. I arbeidet med sosial kompetanse henvises det til Patrick Glavin og Sven Oscar Lindbäcks bok Å undervise i sosial kompetanse. Boka viser med gode eksempler, konkrete tips og modeller hvordan en som lærer bør gå fram når en skal undervise og trene på sosial kompetanse i klasserommet. Hvordan planlegge og gjennomføre opplæringen: 1) innlæring av ny ferdighet (timeplanfestes, modellert av lærer) 2) coaching av ferdighetene i fagene (bruke ferdighetene i «naturlige» situasjoner med oppfølging og støtte av lærer) 3) lagring og overføring (læreren sikre at elevene opplever ferdigheten som etterspurt og sosialt lønnsom) Samtidig må læreren ha en langsiktig plan for hvordan en god ferdighetskultur kan ivaretas gjennom aktiv tilbakemelding på kompetansen til enkeltelevene (Glavin og Lindbäck). Vedlagt (vedlegg 1) ligger et utgangspunkt for en sosial læreplan med kompetansemål etter gitte trinn. Læringsmålene og ferdighetene må justeres etter den enkelte skoles og klasses behov og må derfor ses på som en «plukkliste». Læreren må ha en bevissthet om hva som kan forventes av progresjon i målene oppover i trinnene. Ved innlæring av nye sosiale ferdigheter må skolen sette av tid hvor den aktuelle ferdigheten er i fokus. I de ulike fagplanene i LK06 er det målsettinger, temaer og emner som legger til rette for at en kan jobbe med utvikling av sosiale ferdigheter. I utviklingen av elevenes sosiale ferdigheter er et godt skole hjem-samarbeid viktig. På høstens foreldremøter skal sosial læring være et av temaene som tas opp. Det skal synliggjøres overfor foreldrene hvordan klassen og skolen jobber med sosiale mål og ferdigheter, og det er lærerens ansvar å legge opp til at foreldrene kan diskutere hvordan de kan følge opp de ulike temaene/ferdighetene hjemme. GRAN KOMMUNE 8 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

9 FORSLAG TIL ÅRSHJUL Tiltakene som står beskrevet i årshjulet, skal implementeres i planene til den enkelte skole. I tillegg fyller hver skole inn flere tiltak som er lokalt tilpassede etter ønsker og behov. Det er opp til den enkelte skole å ha et system for å følge opp dette videre. Tiltak/ aktiviteter Tidspunkt Ansvarlig Tips/ metode/ arbeidsform Skolens ansatte drøfter områdene og skriftliggjør skolens syn på: Hva er et godt psykososialt miljø? Hva er krenkende atferd? Hva er terskelen for å gripe inn? Når skal skoleledelsen varsles? Ved skolestart Jevnlig Rektor «Eksempelet Emma» (Udir sine nettsider) Forslag til temaer som bør drøftes i kollegiet (vedlegg 2) Opplæring og informasjon til alle ansatte, foreldre og elever Gran kommunes plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø Skolens sosiale læreplan Ordensreglementet Elevmedvirkning Klassene lager sine egne klasseregler Snakke om hva klassen/den enkelte kan gjøre for et positivt og godt klassemiljø Klasseråd (ta opp saker som angår klassemiljøet) Kartlegging av det psykososiale miljøet Elevundersøkelsen, ( trinn) Obligatorisk for 7. og 10. trinn (Det er forventet at skolen ifbm. resultatene fra kartleggingen skal gjennomføre tiltak) Skolens egen trivselsundersøkelse Kartlegge klassemiljøet (f.eks. ved bruk av klassetrivsel.no) Ved skolestart/ jevnlig Rektor og kontaktlærer Rektor lager en power point-presentasjon med informasjon som alle kontaktlærere tar opp på høstens foreldremøte Skolestart Jevnlig Kontaktlærer Høsten Høst + vår Kontaktlærer På bakgrunn av elevundersøkelsen skal skolen i samarbeid med elever og foresatte ha tre tiltak for å bedre læringsmiljøet og trivselen. Etter hver undersøkelse skal kontaktlærer synliggjøre minst to tiltak/områder det skal jobbes med i klassen. Skolen skal utarbeide en mal for samtalene hvor følgende spørsmålene stilles: Elevsamtaler (min. 2 x årlig) Trivsel, mobbing/krenkende atferd som tema hver gang Høst og vår Kontaktlærer GRAN KOMMUNE 9 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

10 Utviklingssamtaler (min. 2 x årlig) Trivsel, mobbing/krenkende atferd som tema hver gang Foreldremøter Zippys venner trinn Skolene skal bruke dette systematisk og ha opplæring/kursing hver høst Elevråd Lager årshjul med fokus på trivselsfremmende tiltak Rektor skal ha en diskusjon med elevrådet om elevenes læringsmiljø min. to ganger per år Inspeksjons-/tilsynsordning Skolen må sørge for å ha gode rutiner for dette Evalueres to ganger i året SU, SMU Rektor, i samarbeid med leder, innkaller til møte hvor temaer beskrevet i «Lokalt rundskriv om samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i grunnskolen» skal behandles FAU Holdes informert om skolens arbeid Saker som omhandler elevenes læringsmiljø skal framlegges og behandles SFO All systematikken som er beskrevet over, gjelder også for SFO Det skal synliggjøres i skolens årshjul/planer hvordan SFO er delaktig i arbeidet med elevenes psykososiale miljø Høst og vår Høst og vår Hele året Hele året Hele året Kontaktlærer Kontaktlærer Rektor og elevrådskontakt Rektor 4 x årlig Rektor Leder Jevnlig Leder Rektor Rektor og SFOleder Blir du mobbet? Kjenner du noen som blir mobbet? Tilbakemelding/ vurdering av de sosiale ferdighetene, videre mål Forslag til temaer som bør drøftes på foreldremøter (vedlegg 3) GRAN KOMMUNE 10 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

11 DEL 2 UNDERSØKE, AVDEKKE OG HANDLE Skolene skal: bruke resultatene fra elevundersøkelsen og lokale undersøkelser og lage tiltak for å bedre læringsmiljøet og trivselen på skole-, klasse- og individnivå bruke spørreskjema og observasjon som metode for å undersøke og avdekke ta opp temaet krenkende atferd og mobbing i de individuelle elevsamtalene, utviklingssamtalene med foreldrene og på foreldremøtene ha gode rutiner for tilsyn i friminuttene vise tydelige holdninger og reagere konsekvent og forutsigbart på krenkende atferd og mobbing ta meldinger om krenkende atferd og mobbing på alvor sørge for at rutiner og skjemaer for arbeidet med det psykososiale miljøet er kjent og brukes av alle ansatte Krenkende atferd og mobbing kan være vanskelig å oppdage, og mange av elevene som blir utsatt for det, sier ikke ifra om hva som foregår. Skolens ansatte må derfor være aktive på mange måter og jobbe etter et «føre var»-prinsipp. ALLE ansatte på skolen omfattes av handlingsplikten som består av å undersøke, varsle rektor og gripe inn. God klasseledelse bidrar til avdekking fordi elevene får tillit til læreren og tør å fortelle. I tillegg vil en god klasseleder ofte bli godt kjent med elevene og kan dermed lettere lese tegn på at noe er galt. De ansatte som har vakt i friminuttene, kan fange opp mye nyttig informasjon, særlig dersom personalet er bevisst og trent i å se etter både den åpne og skjulte mobbingen. Tiltak for å undersøke og avdekke krenkende atferd og mobbing: 1) Bruke resultatene fra elevundersøkelsen og lokale undersøkelser. Ved mistanke om krenkende atferd må det settes inn ekstra tiltak for å hente inn informasjon (observasjon, samtaler, loggbok, skjema, sosiogram o.l). 2) Ved mistanke om krenkende atferd må observasjonen, undersøkelser og innhentingen av opplysninger intensiveres. «Samtaleskjema» (vedlegg 4) eller spørreundersøkelsen «Spørreskjema til elevene» (vedlegg 5) kan da brukes som gode verktøy. Når informasjonen fra undersøkelsen er systematisert av læreren, følger man opp med individuelle elevsamtaler om det eleven har svart på skjemaet. Disse skjemaene kan også brukes i det systematiske, kontinuerlige arbeidet, gjerne 1 2 ganger per år. 3) Kontaktlærer må ta opp temaet krenkende atferd og mobbing i de individuelle elevsamtalene (hver høst og vår), ved jevnlige evalueringer i klassen, i utviklingssamtalene med foreldrene og GRAN KOMMUNE 11 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

12 på foreldremøter. 4) Alle ansatte ved skolen må fokusere på kvaliteten i samspillet mellom elevene. 5) Ansatte må være aktivt til stede i friminuttene. Få hjelp av elevene til å tegne inn på et kart over skolegården, steder der mobbing/plaging kan forekomme. Passe på å gå innom disse stedene hvert friminutt. Vurder for eksempel om det bør være voksne som deler inn lag i ballspill. 6) De ansatte må vise tydelige holdninger. Elevene må vite hvordan de voksne reagerer på mobbing, og det må være forutsigbart. 7) Alle meldinger fra elever og foreldre om krenkende atferd og mobbing skal tas på alvor. 8) For å avdekke «skjult mobbing» kreves intenst og systematisk arbeid over tid. Blant annet må man observere elevene og ha samtaler med elever, foreldre og eventuelt andre. I prosesser hvor det drives undersøkende og avdekkende aktivitet, vil den pedagogiske analysemodellen være et nyttig verktøy. Det vil også være aktuelt å peke tilbake på målene for sosial kompetanse for å finne mål og utvikle tiltak som kan bedre situasjonen. På Utdanningsdirektoratets nettsider finnes mer av aktuelle ressurser og verktøy i arbeidet med å undersøke, avdekke og handle. Helle Høybys bok Mobbing kan stoppes! En håndbok for skolen beskriver hvordan en intensivt kan arbeide med å avvikle mobbing i skolen. ******************************************************************************** Se kommunens overordnede sjekkliste og malene 2) Opplæringsloven 9a 3: Prosedyre for håndtering av skolens handlingsplikt 3) Skjema for registrering av krenkende atferd mot elev 6) Skjema for henstilling til rektor om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet på skolen ******************************************************************************** GRAN KOMMUNE 12 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

13 DEL 3 SKRIVE VEDTAK OG FØLGE OPP Skolene, ved rektor, skal: undersøke saken grundig dersom det kommer beskjed om krenkelser i skolen om nødvendig, sette inn tiltak for å bedre situasjonen fatte enkeltvedtak evaluere situasjonen etter en passende tid ******************************************************************************** Se kommunens overordnede sjekkliste og malene 4) Eksempel på enkeltvedtak 5) Opplæringsloven 9a 3: Prosedyre for håndtering av henstilling 7) Opplæringsloven 9a 3: Rapporteringsskjema ved bruk av tvang overfor elever ******************************************************************************** Å flytte mobbere til andre skoler kan være nødvendig i spesielt alvorlige tilfeller. Opplæringsloven 8-1 siste ledd gir mulighet til det. Andre tiltak må være prøvd ut først. Et vedtak om dette skal gjøres sentralt i kommunen og ikke av den enkelte skole. GRAN KOMMUNE 13 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

14 KILDER Erling Roland: Spørreskjema til elevene. Læringsmiljøsenteret Frank Gresham og Stephen Elliot: Social skills rating system Helle Høiby: Mobbing kan stoppes. En håndbok. Fagbokforlaget Kari Myklebust: Skjult mobbing i skolen. Jenter og de viktige relasjonene. Kommuneforlaget Patrick Glavin og Sven Oscar Lindbäck: Å undervise i sosial kompetanse. Universitetsforlaget Thomas Nordahl: Pedagogisk analyse. SePu-fagserie nr Lovdata Regjeringen/Kunnskapsdepartementet ogmobbing/id / Utdanningsdirektoratet: mot mobbing/ Arbeid mot mobbing Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen Utvikling av sosial kompetanse Veileder for skolen GRAN KOMMUNE 14 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

15 VEDLEGG Vedlegg 1 Forslag til sosiale kompetansemål etter 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn Vedlegg 2 Forslag til temaer som bør drøftes i kollegiet Vedlegg 3 Forslag til temaer som bør drøftes på foreldremøte Vedlegg 4 Skjemaer til samtale. Barn i førsteklasse. Elever på øvrige klassetrinn. Vedlegg 5 Spørreskjema til elevene Forskrift om veiledende ordensreglement Overordnet sjekkliste med maler Sjekkliste for kontinuerlig og systematisk arbeid opplæringsloven kapittel 9a 1) Opplæringsloven 9a-3: Definisjon av krenkende atferd 2) Opplæringsloven 9a-3: Prosedyre for håndtering av skolens handlingsplikt 3) Skjema for registrering av krenkende atferd mot elev 4) Eksempel på enkeltvedtak 5) Opplæringsloven 9a-3: Prosedyre for håndtering av henstilling 6) Skjema for henstilling til rektor om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet på skolen 7) Opplæringsloven 9a-3: Rapporteringsskjema ved bruk av tvang overfor elever GRAN KOMMUNE 15 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

16 VEDLEGG 1 Basert på Gresham og Elliot (1990). Forslag til sosiale kompetansemål etter 2.trinn: Ferdigheter Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene, i garderoben og klasserommet Selvkontroll Samarbeid Følge klassens og skolens regler Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre Kjenne følelsene sine Dele med andre og hjelpe andre Ta andre med i lek og læring Lytte til andre Ta godt vare på bøker og andre skolesaker Henge opp klærne og holde orden på plassen i gangen Hjelpe til med å rydde Komme inn når friminuttet er over Ha god orden i sekken Lytte og ta i mot beskjeder fra læreren Rekke opp hånda når han/hun skal si noe Bruke innestemme Følge klassereglene Følge skolens regler Snakke hyggelig til og med voksne Si ifra til en voksen når en ser andre bli plaget Vente på tur i klasserommet og i utelek Spørre læreren om hjelp hvis det er noe han/hun ikke forstår Bruke «en stille hånd» Lytte når andre har ordet Opptre rolig når en går inn i skolebygget Ignorere andre som forstyrrer La andre få viljen sin Reagere på erting og kommentarer fra andre uten å ta igjen, bli sint eller slåss Kunne si «stopp» i leken hvis det blir for voldsomt Kjenne igjen følelser gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk Vite og sette ord på hva som gjør en glad, sint, lei seg Kunne dele på utstyr og akseptere grenser Spørre om lov til å låne noe fra andre Låne og levere tilbake det han/hun har lånt Sitte ved siden av andre når han/hun arbeider Spille spill og leke med andre (følge reglene i leken) Skifte klasseromsaktivitet uten å forstyrre seg selv eller andre Følge regler og beskjeder Følge med når andre forteller noe uten å avbryte Takke når en får noe GRAN KOMMUNE 16 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

17 Selvhevdelse/ selvtillit Empati Kunne uttrykke egne behov og ha selvinnsikt Våge å være seg selv Vite hva en er flink til Være en god venn Kunne sette seg inn i andres situasjon Ta kontakt med andre i friminutt på en hyggelig måte Kunne be andre om hjelp Reagere på andres handlinger på en passende og akseptabel måte Våge å si nei Våge å hevde seg og si sin mening i lek og arbeid Si noe positivt om seg selv Fortelle om noe en er flink til Kunne fortelle hvordan en har det Sette ord på egne følelser og meninger Fortelle noe høyt i klassen Ta andre med på leken Si unnskyld hvis han/hun har gjort noe dumt mot noen Vise at en bryr seg om andre Snakke til andre på en vennlig måte Trøste når noen er lei seg Godta at vi er ulike Kunne forklare hva en føler, og hvorfor en føler det sånn Ikke bruke stygge ord om andre Være en god venn som ikke erter og ikke mobber GRAN KOMMUNE 17 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

18 Forslag til sosiale kompetansemål etter 4.trinn: Ferdigheter Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene, i garderoben og klasserommet Selvkontroll Samarbeid Følge opp avtaler Følge klassens og skolens regler Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre Ta andre med i lek og læring Kunne samarbeide med andre Ha orden på plassen i gangen, hylla og i sekken Ta ansvar for orden i klasserommet og i skolegården Levere/gjøre arbeidsoppgavene til rett tid Møte til avtalt tid Ha med det som trengs til timer og turer Ta vare på bøkene og skolens utstyr Lytte, ta i mot og huske beskjeder Rekke opp hånda når han/hun skal si noe Bruke innestemme Følge klassereglene Følge skolens regler Snakke hyggelig med og til de voksne Respektere ordensreglementet Respektere medelever Motstå fristelser og press Vente på tur Reagere på kommentarer og erting fra andre uten å ta igjen, bli sint eller slåss Lære å forholde seg til skuffelser og beskyldninger Ikke gi opp selv om en møter motgang Våge å være ærlig og snakke sant når en har gjort noe dumt Si ifra til voksen når det skjer noe med en selv eller andre elever Si nei når det er noe han/hun ikke vil være med på Gjenkjenne ansiktsuttrykk, stemmeleie og kroppsspråk hos andre, og gjengi hvilke følelser de uttrykker Tåle at andre erter en Innrette seg etter flertallsavgjørelser Spørre om å få være med i andres lek/læring på en passende måte Invitere de som er alene med på leken Tåle å tape og vise i praksis at han/hun kan løse problemer elevene imellom Bidra positivt i gruppearbeid Tåle at andre mener/gjør noe annet en det en sjøl mener er riktig Kunne samarbeide med de en ikke synes så godt om Følge regler og beskjeder Lytte aktivt når andre forteller GRAN KOMMUNE 18 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

19 Selvhevdelse/ selvtillit Empati Kunne uttrykke egne behov og ha selvinnsikt Tørre å være seg selv Vite hva man er flink til Ha tillit til egne evner Kunne sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter Være en god venn Tilby seg å hjelpe de som trenger hjelp (barn/voksne) Be om hjelp av andre Bli med i en gruppeaktivitet/lek som er i gang Øve seg på å stå fram med egne synspunkter Takle frustrasjon på en hensiktsmessig måte dersom en ikke får være med i leken/aktiviteten Reagere på andres handlinger på en passende og akseptabel måte Våge å hevde seg og si sin mening i lek og arbeid Si noe positivt om seg selv Fortelle om noe en er flink til Kunne fortelle hvordan en har det Sette ord på egne følelser og meninger Vise at han/hun kan sette seg inn i andres situasjon Snakke pent om dem som er annerledes og/eller trenger hjelp Gi ros til andre i samarbeid og lek Ta andre med på leken Si unnskyld hvis han/hun har gjort noe dumt mot noen Vise at en bryr seg om andre Snakke til andre på en vennlig måte Si ifra til en voksen hvis noen blir plaget Trøste når noen er lei seg Kunne leke med alle Glede seg over at det går bra for andre Kunne forklare hva en føler, og hvorfor en føler det sånn Ikke bruke stygge ord om andre Godta at alle er ulike Være en god venn som ikke erter og ikke mobber GRAN KOMMUNE 19 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

20 Forslag til sosiale kompetansemål etter 7.trinn: Ferdigheter Overordna mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene, i garderoben og klasserommet Ha orden i bøkene, hylla og gangen Rydde opp etter seg Ta vare på skolens eiendeler Fullføre oppgaver i klasserommet til avtalt tid Følge med i timen og etterkomme lærerens instruksjoner Ta ansvar for at skolearbeidet er skikkelig gjort Stå for det en har gjort Støtte eller si ifra til en voksen når en ser andre bli plaget Være et godt forbilde for yngre elever: væremåte, oppførsel, handlinger Selvkontroll Samarbeid Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre Være sammen med andre, ta andre med på aktiviteter og læring Beherske sinne/frustrasjon og finne hensiktsmessige alternativer i konfliktsituasjoner Respektere andres syn og andres behov Se og vurdere konsekvensen av egne handlinger Kunne respektere, overholde og bruke regler bestemt av fellesskapet i læring og i aktivitet Diskutere med andre og oppnå enighet dersom det oppstår en konflikt Reagere hensiktsmessig på andre elevers ros og oppmuntring La andre få viljen sin Innrette seg etter andre Tåle å tape Kontrollere kroppsspråket sitt Følge skolens regler Samarbeide om en oppgave eller presentasjon Følge flertallsbeslutninger Lytte til andre Ta ordet Ta kontakt med andre på en hyggelig måte Hilse vennlig på andre Arbeide i gruppe Ta ansvar for et felles produkt Gi samarbeidspartnerne deler av «æren» for et produkt som flere har vært med på Gi informativ tilbakemelding på andre presentasjoner og motivere dem for videre innsats GRAN KOMMUNE 20 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

21 Selvhevdelse/ selvtillit Kunne uttrykke egne behov og ha selvinnsikt Ta kontakt med andre på en positiv måte Motstå gruppepress Si noe positivt om seg selv Fortelle hvordan en har det Si sin egen mening Argumentere for egne meninger selv om de avviker fra andres Innrømme egne tabber og feil og si unnskyld Le av seg selv Opptre for en gruppe Kjenne igjen følelser gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk Henvende seg til lærere og medelever dersom han/hun ikke forstår oppgaven eller hvordan den skal løses Empati Være en god venn Vise omsorg og innlevelse i andres situasjon Hjelpe andre Gi andre ros Være sammen med alle Godta at alle er forskjellige Være en god venn Glede seg når det går bra for andre Si unnskyld når han/hun har gjort noe dumt mot noen, og redegjøre for hvorfor dette er viktig GRAN KOMMUNE 21 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

22 Forslag til sosiale kompetansemål etter 10.trinn: Ferdigheter Overordna mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene, i garderoben og klasserommet Holde det ryddig på pulten, i hylla og i gangen Møte presis med riktige bøker/utstyr til alle timer Bidra til god arbeidsro i klasserommet Planlegge og gjennomføre eget arbeid på skolen og hjemme Delta aktivt når felles aktiviteter skal planlegges Vise forståelse for at det en gjør kan få konsekvenser for seg selv og andre Rydde og ordne etter seg når en har vært et sted eller har brukt noe Delta og ta sin del av ansvaret når en skal samarbeide Fullføre oppgaver i klasserommet til avtalt tid Følge med i timen og etterkomme lærerens instruksjoner Gjøre plass til og ta hensyn til andre i felles arbeid og sosialt fellesskap Selvkontroll Samarbeid Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre Opptre/reagere hensiktsmessig i ulike situasjoner Ta andre med i aktiviteter og læring Beherske sinne/frustrasjon og finne hensiktsmessige alternativer i konfliktsituasjoner Respektere andres syn og andres behov Se og vurdere konsekvensen av egne handlinger Bruke regler i samvær med andre i læring og i aktivitet Diskutere med andre og oppnå enighet dersom det oppstår en konflikt Opptre forsonende og kompromisse Vente på tur og være stille når andre snakker Kunne kjenne igjen følelser gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk Takle frustrasjon og egne feil, kunne innrømme egne feil Reagere hensiktsmessig på andre elevers ros og oppmuntring Godta at andre har lov til å gjøre feil Tåle både seier og tap Motstå gruppepress Samarbeide med en eller flere, og ikke alltid de samme, om en oppgave eller presentasjon Uttrykke støtte og hjelpe andre Evne å dele egne ideer, ferdigheter og kunnskaper med andre Lage og følge regler Akseptere og følge avgjørelser som blir tatt GRAN KOMMUNE 22 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

23 Samarbeid (forts.) Selvhevdelse/ selvtillit Empati Kunne uttrykke egne behov og ha selvinnsikt Være en god venn Se ting fra andres ståsted Inkludere andre La andre komme fram med de er gode på Snakke med og til andre på en akseptabel måte Være bevisst virkningen av kroppsspråk Være en positiv deltaker Gi informativ tilbakemelding på andre presentasjoner og motivere dem for videre innsats Gi samarbeidspartnerne deler av «æren» for et produkt som flere har vært med på Glede seg over andres prestasjoner og mestring Presentere seg selv og ta kontakt med medelever og voksne på en passende måte Opparbeide nye venneforhold Kan si noe positivt om seg selv Ta initiativ og be om hjelp Ta ordet i klassen Hevde sine rettigheter på en akseptabel måte Tørre å stå for og argumentere for egne meninger og valg, selv om de avviker fra andres Henvende seg til lærere og medelever dersom han/hun ikke forstår oppgaven eller hvordan den skal løses Ha selvironi kunne le av seg selv Vise omsorg og innlevelse i andres situasjon Vise respekt for medelever og voksne Ta hensyn til og være hyggelige mot andre Være hjelpsom mot voksne og medelever Rose og oppmuntre medelever Si unnskyld når han/hun har gjort noe dumt mot noen, og redegjøre for hvorfor dette er viktig Være bevisst valg av ord og uttrykk i kommunikasjon Gi positiv tilbakemelding på andres prestasjoner og mestring Se ting fra andres ståsted Ta hensyn til egne og andres følelser Være et godt publikum på forestillinger GRAN KOMMUNE 23 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

24 VEDLEGG 2 Forslag til temaer som bør drøftes i kollegiet Klasseledelse Drøfte hva som kjennetegner den gode lærer. Drøfte hva som kjennetegner en god undervisningstime. Drøfte hvordan samarbeid mellom lærerne kan utvikle og styrke god klasseledelse på egen skole. På hvilken måte kan dette bli ivaretatt i skolens planer for utvikling? Relasjon mellom lærer og elev Hva er viktige kjennetegn på at det er en god relasjon mellom lærer og elever? Hvordan kan lærere generelt hjelpe hverandre i arbeidet med å utvikle gode relasjoner til elevene? Relasjon mellom elevene Hvilke tilnærminger, strategier og virkemidler rår skolen over for å hjelpe og støtte barn og unge som er isolerte og ensomme i elevgruppa? Sosial kompetanse og læringsmiljø Refleksjonsoppgaver Oppgavene tar utgangspunkt i noen områder hele skolens personale bør reflektere over og som kan inngå i utvikling/revidering av en sosial læreplan. Oppgave 1: Utvikling av relasjoner mellom elevene Mål: Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt 1) Hva innebærer målet for utvikling av relasjoner mellom elever slik det er beskrevet over? 2) Hvilke tiltak har skolen iverksatt for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet? 3) På hvilke områder bør skolen utvikle tiltak for å høyne eller opprettholde kvaliteten av relasjonene mellom elevene slik at det kommer alle elever til gode? 4) Hvilke kollektive strategier har personalet for å videreutvikle relasjonene mellom elevene? Oppgave 2: Skolestart Mål: Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse som danner grunnlag for at den enkelte elev utvikler seg både sosialt og faglig. 1) Hva innebærer målet for skolestart slik det er beskrevet over? 2) Hvilke tiltak bør skolen iverksette for å sikre en god skolestart både sosialt og faglig for den enkelte elev? 3) Hvordan kan skolen ved skolestart og gjennom hele året legge til rette for at sosial og faglig læring pågår samtidig og kontinuerlig? 4) Hvilke kollektive tiltak bør skolens personale utvikle for å samarbeid om elevenes sosiale og faglige utvikling? GRAN KOMMUNE 24 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

25 Oppgave 3: Klasse-/gruppestart Mål: Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit og for utvikling sosialt og faglig for hver enkelt elev. 1) Hva innebærer målet for klasse-/gruppestart slik det er beskrevet over? 2) Hvilke tiltak bør iverksettes i klasser/grupper for å sikre en god årlig start som bidrar til at alle elever kan utvikle seg sosialt og faglig? 3) Hvilke kollektive tiltak på skolen kan støtte opp om tiltakene som gjennomføres i klasser/grupper? Samarbeid skole hjem Hvordan kan ansatte i skolen være gode medspillere og lagspillere i samarbeid med foreldrene? 1) Hvilke faktorer bidrar til å fremme et godt samarbeid og hvilke hindrer et godt samarbeid? 2) Tenk ut konkrete forslag til samarbeidsaktiviteter mellom klassen/trinnet og foreldrene. GRAN KOMMUNE 25 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

26 VEDLEGG 3 Forslag til temaer som bør drøftes på foreldremøter Klassemiljø Hvordan kan jeg som forelder bidra til at barnet mitt får en god skolestart? Hva er det viktig at hjem og skole samarbeider om? Hva er det viktig at foreldrene samarbeider om? Hvordan få et best mulig klassemiljø? Hva kan foreldregruppa gjøre for å få et godt klasse- og læringsmiljø? Hvilke faktorer bidrar til å fremme et godt samarbeid mellom skole og hjem, og hvilke hindrer et godt samarbeid i arbeidet med elevenes psykososiale miljø? Digital hverdag: ytringsfrihet, personvern og kildekritikk. Hvordan kan foreldre medvirke og påvirke barnas digitale atferd? Er det fortsatt viktig for de unge at vi engasjerer oss i skolen? Hvor godt kjenner vi tenåringene våre? Hva er mobbing, og hvor går grensene mellom erting og mobbing? Case Lise går i 5. klasse og oppleves som bråkete. Både lærer og de andre elevene i klassen synes at hun ofte er plagsom. Hun slår og bruker stygge ord når hun blir sint, og ingen ønsker å være venn med henne. Flere av foreldrene til de andre jentene sier til sine barn at de ikke får leke med Lise. Problemstilling: Burde skolen eller de andre foreldrene prøve å finne årsaken til at Lise er så bråkete? Hva kan lærer, elever og foreldre gjøre i fellesskap for å skape et godt og inkluderende fellesskap der Lise også kan føle at hun hører til? Kan noen elever og foreldre i fellesskap prøve å få Lise til å oppføre seg som en venn, slik at de andre vil bli venn med henne? Case Gutt i ungdomsskolen går mye alene. Han har andre interesser enn de øvrige guttene i klassen. På utviklingssamtalen tar foreldrene det opp med kontaktlærer. Kontaktlærer sier at han ser at gutten er ensom, men læreren opplever ikke at det er hans ansvar. Det går jo bra med gutten faglig. Mor blir sint og sier at det viktigste for henne er at læreren bryr seg om sønnen hennes. Det hjelper ikke om gutten er flink faglig, om han ikke har venner og ikke trives. Problemstilling: Hva synes dere om lærerens utsagn? Hva synes dere om morens reaksjon? Hva kan foreldre og lærer gjøre i fellesskap? Er det mulig for skolen å sikre at alle har minst en venn? Hvordan gjør man i tilfelle det? Diskuter hvordan dere som voksne kan legge til rette for felleskap Foreldre kan bidra til å skape et godt fellesskap mellom barna. Hvordan fellesskapet mellom de voksne er, har også stor betydning for barnas miljø på avdelingen/i klassen. GRAN KOMMUNE 26 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

27 Bursdagsinvitasjoner: Bli enige om hvordan dere gjør det, slik at ikke noen blir ekskludert. Hvordan sørge for at ingen blir holdt utenfor et bursdagsselskap? Er det mulig å låne lokaler på skolen om man ikke har plass hjemme? Skoleveien: Kan dere lage gå-grupper til skolen, slik at alle barna har noen å gå sammen med og noen voksne som følger dem? Nye barn: Hvilke rutiner har skolen for å inkludere nye barn som kommer inn i klassen? Bli-kjent-grupper: Klassen deles i familiegrupper/vennegrupper som møtes hjemme hos hverandre eller på skolen og har en felles aktivitet sammen. Foreldrene henter ved et bestemt klokkeslett, får en lett servering og får se hva ungene deres har gjort. Foreldre som rollemodeller: Foreldre med barn som har mange venner, må oppfordre egne barn til å inkludere og selv bidra til at barn uten venner blir inkludert. Avklaring av gjensidige forventninger: Hva slags forventninger har foreldrene til hverandre mht. hvordan foreldrene skal møte og snakke med hverandre om barna? Er det akseptabelt at foreldrene tar kontakt med hverandre dersom de ser at enkeltbarn blir ekskludert og/eller mobbet? Lag avtaler om hvordan kontakten skal tas i slike tilfeller. Det er enklere å ta kontakt når det ligger en felles avtale til grunn for dette. Fellesarrangement for hele klassen: Alle elever og foreldre deles i fire grupper og har ansvar for hvert sitt arrangement i løpet av året. Høst, jul, vår og sommeravslutning. Prøve å legge opp til arrangement som ikke koster så mye. Øvelse både i klassen og på foreldremøte: Alle får et ark som de krøller så hardt de kan. Budskapet er: Dette er de arrene et barn får om det blir holdt utenfor vennskap eller mobbet av medelever. Rett ut arket. Prøv å glatte det ut slik at alle spor forsvinner. Er dette mulig? Er det mulig helt å fjerne spor av mobbing hos enkeltbarn/-elever? Positive fellesopplevelser: Gi elevene i klassen gode og positive fellesopplevelser. Når barn får dele gode fellesopplevelser, får de også en felles referanseramme å gå ut fra i samtale, lek og vennskap. GRAN KOMMUNE 27 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

28 VEDLEGG 4 Skjemaer til samtale (Helle Høiby, 2002) Barn i førsteklasse Navn: 1. Liker du å gå i førsteklasse? 2. Er det noe du liker spesielt godt å gjøre i klassen? 3. Er det noe du ikke liker å gjøre i klassen? 4. Hvordan har du det i pausene eller når du er ute og leker? Når er det bra? Hva leker du? Hvem leker du mest med? 5. Er det noen ganger når du leker ute at du ikke har det bra? Hva skjer da? 6. Hvem av barna synes du bestemmer mest når dere leker fritt? Hvordan kan det ha seg at det er de som bestemmer? 7. Hvem sitter du ved siden av / i gruppe med? Hvordan går det? 8. Tror du at alle barna i klassen har det bra? Er det noen du synes synd på? 9. Hvis du selv kunne velge, hvem ville du da aller helst ha som dine beste kamerater? Du må velge tre: én på førsteplass, én på andreplass og én på tredjeplass. 10. Har du ideer til hvordan dere kan få det bedre sammen i klassen? 11. Er det ellers noe om kameratskapet i klassen som du synes jeg bør vite? GRAN KOMMUNE 28 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

29 Elever på øvrige klassetrinn Navn: 1. Liker du å gå på skolen? 2. Er det noen timer du liker særlig godt? Hvilke? 3. Er det noen timer som du ikke liker særlig godt? Hvorfor? 4. Hvordan har du det i friminuttene? Er det gode friminutter? Hvem leker du med? 5. Er det noen friminutter der du ikke har det bra? Hva skjer da? 6. Hvem av barna i klassen synes du bestemmer mest? Hvorfor tror du at det er de som bestemmer? 7. Hvem sitter du ved siden av / i gruppe med? Hvordan går det? 8. Tror du at alle i klassen har det bra? Eller er det noen du synes synd på? Er det ubehagelig erting eller noen som blir mobbet? 9. Hvis du kunne velge selv, hvem ville du da aller helst ha som dine beste kamerater i klassen? Du må velge tre: én på førsteplass, én på andreplass og én på tredjeplass. 10. Har du forslag til hvordan dere kunne få det enda bedre sammen i klassen? 11. Er det ellers noe om kameratskapet i klassen som du synes jeg bør vite? GRAN KOMMUNE 29 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

30 VEDLEGG 5 Spørreskjema til elevene (Erling Roland, Læringsmiljøsenteret 2015) Svar ærlig. Ingen andre elever får se det du svarer. Navn: Klasse:. 1.Hvem i klassen vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv tre navn: 2. Hvem i klassen er det som bestemmer mest? Skriv tre navn: 3. Hvem i klassen hjelper andre elever? Skriv tre navn: 4. Hvem i klassen hjelper lærerne? Skriv tre navn: GRAN KOMMUNE 30 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

31 5. Hvem i klassen bråker i timene? Skriv tre navn: 6. Hvor ofte bråker du i timene? (sett kryss) Aldri Hver uke Omtrent hver dag Omtrent hver time Jeg synes det er for mye bråk i timene (sett kryss) Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig 8. Jeg tror de andre i klassen synes det er for mye bråk i timene (sett kryss) Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig Om mobbing: Mobbing er vonde handlinger som utestenging, ryktespredning, erting eller dytting, slag og spark mot en som ikke kan forsvare seg. 9. Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen i høst? (sett kryss) Aldri Av og til To tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 10. Dersom du er blitt mobbet, hvem er det som har mobber deg? (skriv navnene) 11. Hvor ofte har du mobbet andre på skolen i høst? (sett kryss) Aldri Av og til To tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 12. Dersom du har mobbet andre, hvem har du mobbet? (skriv navnene) GRAN KOMMUNE 31 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

32 13. Hvem i klassen mobber andre? (skriv navnene) 14. Hvem i klassen blir mobbet? (skriv navnene) 15. Har du blitt mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? Aldri Av og til To tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 16.. Hvem i klassen blir mobbet på mobiltelefon eller pc (nettmobbing)? (skriv navnene) 17. Har du mobbet andre på mobiltelefon eller pc (nettmobbing)? Aldri Av og til To tre ganger i måneden Hver uke Omtrent hver dag 18. Hvem i klassen mobber andre på mobiltelefon eller pc (nettmobbing)? (skriv navnene) GRAN KOMMUNE 32 PLAN FOR SKOLENES ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ