Rapport. Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009

Transkript

1 Rapport Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009

2

3 Tilstandsrapport for UH-institusjoner 2009 Versjon 1.1, 27. april

4 Versjonshåndtering 1.1, Oppdaterte tall fra Felles Studentsystem har ført til at tekst og tabeller ( og ) har blitt endret i underpunkt 2.3.2, Gjennomstrømning ved universitetene. Figur er oppdatert. % er rettet til prosentpoeng på sidene 72, 74, 76 og 83. 4

5 Forord I forbindelse med den årlige etatsstyringen som Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet utfører overfor universitets- og høyskolesektoren, har Analyseteamet i Universitets- og høyskoleavdelingen laget en overordnet tilstandsrapport. Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Videre skal tilstandsrapporten være et redskap/hjelpemiddel i forhold til de enkelte institusjonsvurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, samt i forhold til det årlige dialogmøtet med de private vitenskapelige høyskolene og de private høyskolene. I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet. Det bør gjøres oppmerksom på at det er laget en felles tilstandsrapport for hele universitetsog høyskolesektoren. Det vil si både de offentlige og private utdanningsinstitusjonene. Grovt sett deles tilstandsrapporten inn i fem deler: Utdanning Forskning Internasjonalisering Høyere utdanning og omverden Organisasjon og ressursforvaltning I tillegg har vi år laget et mer fremtidsrettet kapittel: Hvilke trender ser vi i vår universitetsog høyskolesektor hvor er sektoren på vei? Tilstandsrapportet gir en oversikt og analyse både på makronivå (sektornivå) og institusjonsnivå. Nesten alle tabeller på sektornivå (for de statlige og private høyere utdanningsinstitusjonene) vises også for hver enkelt institusjon i vedlegget til rapporten. Primærkilden til analysene er data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD. I tillegg er det benyttet data fra NIFU STEP, Felles Studentsystem (FS), Samordna opptak (SO), Statens lånekasse for utdanning, Norges forskningsråd, SIU og budsjettdokumenter fra de enkelte utdanningsinstitusjonene. Videre brukes data fra relevante evalueringer og forskningsrapporter nasjonalt og internasjonalt. Rapporten består av 7 ulike kapitler. Disse er: 1) Sammendrag; 2) Utdanning (Marie Wien Fjell, Bjørn R. Stensby, og Ole-Jacob Skodvin); 3) Forskning (Ole-Jacob Skodvin, Erik F. Øverland og Steinar Johannessen); 4) Internasjonalisering (Bjørn R. Stensby og Ole-Jacob Skodvin); 5) Forholdet til omverdenen (Erik F. Øverland og Mai-Lin Hofsøy); 6) Organisasjon og ressursforvaltning (Mai-Lin Hofsøy og Andre Kristiansen) og 7) Fremtidig vurdering av den norske universitets- og høyskolesektoren (Skrevet av Ole-Jacob Skodvin, Erik F. Øverland, Andre Kristiansen og Marie Wien Fjell). I tillegg har følgende bidratt med nyttige skriftlige innspill til kapittel 5 og 6: Rolf Petter Søvik, Ole Anders Sandtrøen og Erling H. Dietrichson. Bjørn R. Stensby har stått for den tekniske tilretteleggingen. Ole-Jacob Skodvin har stått for den samlede kvalitetssikringen og er faglig ansvarlig. Arbeidet er i det vesentlige utført i mars og april april

6 Kilde til figurer og tabeller er Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) der annet ikke er oppgitt 6

7 Innhold 1. SAMMENDRAG Utdanning Forskning Internasjonalisering Studentutveksling Utveksling av faglig ansatte Institusjonene og omverdenen Organisasjon og ressursforvaltning UTDANNING Innledning Utvikling i studietilbud Antall studietilbud Endring i forholdet mellom årskurs, bachelor og master Utvikling i fagprofil Rekruttering, gjennomstrømming og resultater Rekruttering Gjennomstrømning Ferdige kandidater Karakterer og stryk Kjønnsperspektivet i valg av utdanning Kjønnsbalansen i MNT-fagene Kjønnsbalansen i førskolelærerutdanningen Utviklingen av etter og videreutdanning Om kildene Etterutdanning Videreutdanning Studienes relevans Kandidatundersøkelsen Utvikling av undervisningskomponenten for de statlige institusjonene Innledning Utvikling i antall studiepoeng Mulige forklaringsfaktorer Utvikling på enkeltinstitusjoner Utvikling i studieprogrammer Inn og utreisende studenter Oppsummering

8 3. FORSKNING Innledning Stillingsstruktur institusjonenes kompetanseprofil Universitetene De vitenskapelige høyskolene De statlige høyskolene De statlige kunsthøyskolene De private vitenskapelige høyskolene Private høyskoler Andel førstestillinger Andel førstestillinger per institusjonskategori Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og vitenskapelige stillinger Faglig ledelse Forskningssatsing Universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Elitesatsinger i forskning og innovasjon Høyskolene Kunsthøyskolene og kunstneriske stipendprogram Forskerutdanning Innledning Avlagte doktorgrader Sterk økning ved Universitetet i Oslo, NTNU, UMB og NVH Stadig flere kvinner Hver fjerde doktorgrad avlegges av utenlandske statsborgere Utviklingen i de ulike fagområdene Finansiering av doktorgrader Gjennomstrømming Gjennomsnittsalder ved disputas Nærings-ph.d Fordeling av stipendiatstillinger Sammenlikning med andre nordiske land Sammenlikning av avlagte ph.d. med andre nordiske og baltiske land Økende kvinneandel i de nordiske land Høy gjennomsnittsalder ved disputas Vitenskapelig publisering Innledning Norsk publisering i internasjonalt og nordisk perspektiv Publisering i universitets- og høyskolesektoren Resultatbasert forskningsfinansiering Forsknings- og FOU-aktivitet FoU-utgifter og finansiering Statstilskudd og midler fra EU Statstilskudd og midler fra Norges forskningsråd Resultater fra relevante undersøkelser Arbeidsvilkår i norsk forskning Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår

9 3.13 Oppsummering - forskning INTERNASJONALISERING Innledning Inn- og utreisende studenter utvekslingsstudenter Utreisende studenter Innreisende studenter Utveksling samlet Inn- og utreisende helstudenter Heltidsstudenter i utlandet Utenlandske heltidsstudenter i Norge Utveksling av tilsatte Oppsummering Utvekslingsstudenter Utveksling av heltidsstudenter Utveksling av faglig tilsatte INSTITUSJONENE OG OMVERDENEN Innledning Formidling og deltakelse Eksternt finansiert virksomhet. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR Eksternt finansiert virksomhet fordelt på kilde Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Kommersialisering av forskning ved offentlig finansierte forskningsinstitusjoner FORNY-programmet Gjennomgang av de offentlige virkemidlene for kommersialisering av forskningsresultater Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak TTOer og andre kommersialiseringsaktører ved univers. og høyskoler De statlige høyskolene som regionale utviklingsaktører Erfaringer med kommersialisering i private vitenskapelige høyskoler og private høyskoler Erfaringer med kommersialisering i andre land - eksempler USA Europa og Canada Resultatene i Norge sammenliknet med de internasjonale erfaringene Entreprenørskap Immaterielle rettigheter IR (eng: IPR) Status for arbeidet med immaterielle rettigheter ved norske universiteter Eierskap i selskaper Skattefunn

10 5.11 Universitetsmuseene Innledning Gjennomgående trekk ved rapporteringen Universitetsmuseene ved Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen, Bergen Museum i (BM) Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum (TM) NTNU, Vitenskapsmuseet (VM) Oppsummering institusjonene og omverdenen ORGANISASJON OG RESSURSFORVALTNING Innledning Styret Intern styre- og ledelsesmodell Private institusjoner Administrative ansatte Sykefravær Økonomisk situasjon Driftssituasjon Likviditet og soliditet Kvalitet og kontroll i økonomiforvaltningen ved de statlige institusjonene Gjennomføring av budsjett Regnskapsavlegget Oppsummering HVOR GÅR DEN NORSKE UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN? Innledning Opprettholdes mangfoldet i den norske universitets- og høyskolesektoren? Struktur, arbeidsdeling og konsentrasjon hva skjer? Høyere utdanning i endring et kort tilbakeblikk Konturene av et nytt høyere utdanningslandskap? Internasjonale utviklingstrekk med hensyn til struktur, arbeidsdeling og konsentrasjon Høyere utdanning i endring i de nordiske land Eliteuniversiteter i Europa Tyskland Frankrike Oppsummering OECDs anbefalinger i Tertiary Education for the Knowledge society Rangeringenes rolle for kvalitetstenkingen Innledning Hvordan er rangeringene konstruert? Resultater fra de internasjonale universitetsrangeringene i EUs initiativ for mapping og ranking Måling av læringsutbytte i høyere utdanning illusjon eller virkelighet?

11 7.5 Om langsiktig politikkutvikling og risikostyring i UH-sektoren OECD CERIs prosjekt om universitets fremtid Teknologianalyse Scenarier Langsiktige perspektiver på norsk universitets- og høyskolesektor Sikkerhet - usikkerhet Demografi og geografi hvor viktig er disse Teknologi hvilken rolle spiller denne? Scenarier Tenk om.!?! et WILD CARD LITTERATUR, KILDER OG INTERNETTSIDER VEDLEGG Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametere... Forkortelser... Tabellvedlegg med oversikt... 11

12 Tabell- og figuroversikt Tabell Nye og avviklede studietilbud 25 Figur Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor, master 26 Figur Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor, master i 2008 fordelt på institusjonskategori 27 Tabell Utviklingen i antall studietilbud 60 studiepoeng og mindre 27 Tabell Utviklingen i antall studenter på studietilbud 60-studiepoeng og mindre 28 Tabell Utvikling i antall studietilbud 180 studiepoeng (bachelornivå) 29 Tabell Utvikling i antall studenter på studietilbud på 180 studiepoeng (bachelornivå) 29 Tabell Utvikling i antall studietilbud på master- og høyere nivå 30 Tabell Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå 30 Figur Antall registrerte studenter på fagområder 32 Figur Utvikling i antall studieplasser 32 Figur Utvikling i antall søkere 33 Tabell Søknader 34 Tabell Antall primærsøkere per studieplass 35 Tabell Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere 2007 og Tabell Opptakstall (egenfinansierte) 36 Tabell Førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) 37 Tabell Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) 38 Figur Utvikling i andel ekstern finansierte studenter av totalt antall studenter i hver institusjonskategori 39 Tabell Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling 39 Figur Utvikling av ulike aldersgrupper i høyere utdanning 40 Tabell Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre totalt og andel innvandrere 41 Figur Utvikling i antall innvandrere i høyere utdanning fordelt på institusjonskategori 41 Tabell Gjennomføringsgrad studiepoeng i forhold til avtalt studieplan 42 Tabell Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) 43 Tabell Nye studiepoeng per registrerte, heltidsekvivalenter (egenfinansiert) 43 Tabell Andel bachelorgradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten Tabell Andel mastergradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten Tabell Ferdige kandidater (egenfinansiert), institusjonskategori 46 Tabell Ferdige kandidater (egenfinansiert) 47 Tabell Ferdige kandidater (egenfinansiert) MNT 48 Figur Registrerte studenter og ferdige kandidater i MNT-fag 49 Figur Karakterpoeng for førsteprioritetssøkere og karakterene A og B 50 Figur Karakterfordeling alle nivåer Figur Karakterfordeling mastergrad Tabell ECTS-fordeling og forslag til akseptable rammeverdier 53 Tabell Karakterfordeling på institusjonsnivå (egenfinansierte) 54 Tabell Strykprosent på institusjonsnivå (egenfinansierte) 54 Tabell Registrerte studenter, fordelt på studie og kjønn 56 Tabell Registrerte studenter i MNT-fag, fordelt på studie og kjønn 57 Tabell Etterutdanning i regi av UH-institusjonene; deltakere og varighet 59 Tabell Etterutdanning i regi av UH-institusjonene, vektet i studentårsverk 59 Tabell Videreutdanning studenter totalt 60 Figur Utvikling i avlagte 60-studiepoengsenheter 63 Tabell Stillinger ved universitetene 70 Tabell Andel kvinner ved Universiteter 72 Tabell Stillinger ved de vitenskapelige høyskolene 73 Tabell Andel kvinner ved statlige vitenskapelige høyskoler 74 Tabell Stillinger ved de statlige høyskolene 76 Tabell Andel kvinner ved de statlige høyskolene 77 Tabell Stillinger ved de statlige kunsthøyskolene 78 Tabell Andel kvinner ved de statlige kunsthøyskolene 79 Tabell Stillinger ved de private vitenskapelige høyskolene 80 12

13 Tabell Andel kvinner ved private vitenskapelige høyskoler 81 Tabell Stillinger ved private høyskoler 82 Tabell Andel kvinner ved Private høyskoler 83 Tabell Antall og andel førstestillinger per institusjonskategori 84 Tabell Forholdet mellom ulike stillingskategorier, andel av total 84 Tabell Forholdet mellom ulike stillingskategorier i ulike institusjonskategorier, 85 Tabell SFF, SFI, NCE og FME i Figur De ulike høyskolenes andel av SHP i Figur Bevilgede prosjektmidler per høyskole Virkemidler for regional innovasjon (VRI) for 2008* 91 Figur Bevilgede prosjektmidler per høyskole - Praksisrettet FoU i skolen 92 Tabell Oversikt over stipendiater i det kunstneriske stipendprogrammet 92 Tabell Doktorgrader per gradstittel. 93 Tabell Doktorgrader per lærested. 94 Figur Doktorgrader etter utstedende institusjon. 95 Tabell Doktorgrader 2008 per fagområde og kjønn 95 Figur Doktorgrader Andel kvinner per år 96 Figur Andel utenlandske doktorgrader ved norske lærersteder Tabell Doktorgrader etter statsborgerskap på disputastidspunktet 97 Tabell Doktorgrader per fagområde og år 97 Figur Doktorgrader Fordeling på fagområder 98 Tabell Avlagte doktorgrader, fordelt på institusjonskategori 98 Tabell Årsverk i stipendiatstillinger etter finansieringskilde i 2007 og Figur Årsverk stipendiatstillinger i 2007 og 2008 etter institusjonskategori, relative andeler 99 Tabell Antall avlagte doktorgrader per vitenskapelige årsverk* 99 Tabell Gjennomstrømning - Antall disputerte 100 Tabell Gjennomstrømning - Årsverk netto 100 Tabell Gjennomstrømning - Årsverk brutto 100 Tabell Gjennomstrømning - Avbrutte avtaler 100 Tabell Gjennomstrømning - Avtaler eldre enn 5 år 100 Tabell Doktorgrader Gj.snittlig antall år fra eksamen til disputas etter fagområde 101 Tabell Doktorgrader Gjennomsnittsalder ved disputas etter fagområde 102 Tabell Doktorgrader etter gjennomsnittsalder ved disputas og gradstype. 102 Tabell Bevilgninger innen nærings-ph.d.-ordningen i Tabell Fordeling av stipendiatstillinger fordelt på institusjonskategori. 104 Tabell Stipendiatstillinger finansiert fra KD. Institusjonenes oppfyllingsgrad. 105 Tabell Sammenligning av antall avlagte doktorgrader med andre nordiske og baltiske land 106 Tabell Sammenligning av antall avlagte doktorgrader per mill. capita 106 Figur Doktorgrader i de nordiske og baltiske landene Kvinneandeler i prosent 107 Tabell Sammenligning av gjennomsnittsalder ved disputas 107 Tabell Artikkelpublisering i et utvalg land i Figur Relativ siteringsindeks for fire nordiske land i perioden Figur Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden Tabell Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori 111 Tabell Prosentvis andel publikasjonspoeng 111 Tabell Institusjoner med størst økning i publikasjonspoeng (absolutte tall). 111 Tabell Institusjoner med størst nedgang i publikasjonspoeng (absolutt tall). 112 Tabell Publikasjonspoeng per UFR-årsverk og årsverk i førstestilling + postdoc 113 Tabell Prosentvis andel publiseringer på nivå og publikasjonsform, Figur Andelen publikasjoner på nivå Figur Fordeling på publikasjonsform Tabell Prosentandel artikler med internasjonalt samforfatterskap 115 Tabell Uttelling i kr. per resultatenhet for indikatorene i RBO Figur Totale FoU-utgifter i Universitets- og høyskolesektoren i perioden etter utgiftsart. 118 Tabell FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren i 2005 og Tabell FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren i 2007 etter institusjonstype 119 Figur Driftsutgifter til FoU i universitets- og høyskolesektoren i 2005 og Tabell Totale FoU-utgifter i UH-sektoren (mill. kr.)

14 Tabell Totale FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren 121 Tabell Totale FoU-utgifter i UH-sektoren totalt Tabell Totale FoU-utgifter i UH-sektoren etter finansieringskilde 123 Tabell a Statstilskudd, EU-midler og forholdet mellom disse, 2005 og Tabell b Statstilskudd, EU-midler og forholdet mellom disse, 2007 og Tabell a Statstilskudd, NFR-midler og forholdet mellom disse Tabell b Statstilskudd, NFR-midler og forholdet mellom disse Tabell Prosentandel av NFR-tildeling innenfor ulike virkemidler 133 Figur Kompetanseprofilen blant de faglige ansatte i de ulike institusjonskategoriene i UH-sektoren Figur Kvinneandeler i ulike stillingskategorier i årene fra 2002 til og med Figur Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og vitenskapelige stillinger 139 Figur Doktorgrader Prosentandel kvinner 140 Tabell Antall publikasjonspoeng per undervisnings- og forskerstilling 141 Figur Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden Tabell NFR-tildeling (1000 kr.) per undervisnings- og forskerstilling 142 Tabell EU-tildeling (1000 kr.) per undervisnings- og forskerstilling 143 Figur Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 145 Tabell Oversikt over utreisende utvekslingsstudenter fordelt på land 146 Figur Norske delstudenter i utlandet på bachelor- og masternivå 147 Figur Varighet på delstudentenes utenlandsopphold 147 Figur Utveksling og alder 148 Figur Utreisende utvekslingsstudenters faglige orientering 149 Figur Antall innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 150 Tabell Oversikt over innreisende utvekslingsstudenter fordelt på land 151 Tabell Prosent innreisende studenter av utvekslingsstudenter 152 Figur Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram i fht. registrerte studenter 153 Tabell Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i Tabell Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i 2008, per studium 155 Figur Aldersmedian og utveksling i korte profesjonsutdanninger 156 Figur4.3.1 Norske gradsstudenter i perioden Tabell Studenter som tar en hel grad i utlandet, fordelt på land 158 Tabell Utenlandske studenter i Norge, fordelt på land 160 Tabell Utenlandske studenter i Norge, fordelt på studium 161 Tabell Utreisende faglig ansatte 162 Tabell Innreisende faglig ansatte 163 Tabell Utveksling av faglig ansatte, statlige høyskoler 163 Tabell Utveksling av faglig ansatte, universiteter 164 Tabell Utveksling av faglig ansatte, vitenskapelige høyskoler 164 Tabell Utveksling av faglig ansatte, kunsthøyskolene 164 Tabell Utveksling av faglig ansatte, private vitenskapelige høyskoler 164 Tabell Utveksling av faglig ansatte, private høyskoler 165 Tabell Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR, og som andel av totale driftsinntekter 169 Tabell Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR, og som andel av totale driftsinntekter 169 Tabell Eksternt finansiert virksomhet, gjennomsnittlig fordeling på kilde (prosent) 170 Tabell Inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved offentlige instititusjoner 171 Tabell Inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet i privatsektor 172 Tabell Driftsinntekter, BOA utenom EU-midler og midler fra NFR, og forholdet mellom disse 173 Tabell Universiteter og vitensk. hsk. som ble innstilt til støtte fra FORNY i Tabell Høyskoler som ble innstilt til støtte fra FORNY i Figur Antall forskningsbaserte forretningsideer gjennom FORNY i Figur Forskningsbaserte forretningsideer videreført for kommersialisering Tabell Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak i Tabell Rangering av Spinoff-resultater ved 20 eliteuniversiteter i USA Tabell Nyetableringer ved universiteter i utvalgte land 188 Tabell Empirisk studie som inkl. data om spin-offs fra spesifikke universiteter og Public Research Institutes

15 Figur 5.6.1Universiteter i UK Tabell Aksjeinteresser, bokført verdi 201 Tabell Eierposter i aksjeselskap per Tabell Prosjekter i samarbeid med Universiteter 2007 og Tabell Prosjekter i samarbeid med norske høyskoler i 2007 og Tabell Sentrale trekk fra rapport for Tabell Sentrale trekk fra rapport for Tabell Innrapporterte data fra universitetsmuseene for Tabell Statstilskudd 213 Tabell Egenbetaling fra studentene ved de private institusjonene 214 Tabell Lønnskostnader 214 Tabell Driftsresultat 215 Tabell Avregning, resultat oppdragsvirksomhet og årsresultat Tabell Likviditet 217 Tabell Soliditet ved de private institusjonene 217 Tabell Avsetninger for statlige institusjoner 218 Tabell Virksomhetskapital 218 Tabell Avsetninger, spesifikasjon i note 15 (i 1000 kr) 219 Tabell Spesifisering av avsetningene fra KD per Tabell Spesifisering av avsetningene fra NFR per Tabell Registrerte studenter totalt ved våre høyere utdanningsinstitusjoner , 223 Tabell Totalt antall tilsatte ved våre høyere utdanningsinstitusjoner i perioden , 223 Tabell The Times Higher Education Supplement World University Rankings i Tabell Jiao Tong University Shanghai Academic Ranking of World Universities. 241 Tabell Seks scenarier for universitetenes fremtid 247 Figur Forholdet mellom ulike aktører i UH-sektoren 250 Figur Fremtidig utvikling i antall åringer 251 Figur Fremskrivninger antall studenter i høyere utdanning ved hjelp av MOSARTs referansealternativ, 252 Figur Fremtidig geografisk fordeling av antall åringer 253 Figur7.6.5 Andel søkere til ulike landsdeler fordelt på fylkestilhørighet til søker

16 16

17 1. Sammendrag 1.1 Utdanning Utvikling i studietilbud Studietilbudene er i ferd med å stabilisere seg, og den store veksten i antall vi så de første årene etter Kvalitetsreformen har stoppet opp. Andelen registrerte studenter på årskurs, bachelorgrad og mastergrad har holdt seg relativt stabil de siste årene. De fleste institusjonskategoriene har en overvekt av bachelorstudenter, bortsett fra de statlige vitenskapelige høyskolene som har flest masterstudenter. Høyskolene har en stor andel av studentene sine på årskurs. Selv om et sentralt mål i Kvalitetsreformen var å utvikle bachelorprogrammer preget av forpliktende relasjoner mellom institusjon og student, ble årskursene beholdt som en fleksibel mekanisme overfor studenter med behov for enkeltstående tilbud. De har imidlertid vist seg å få en langt større popularitet enn ventet, og tilbudet av årskurs og antall årskursstudenter har økt de siste årene. Det samme gjelder antall bachelorgrader og antall studenter på bachelorgrad. Antall mastergradstilbud og antall studenter på slike tilbud har derimot gått ned fra 2006 til Siden 1995 er det særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som har økt. Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte fra 1995 til 2002 og har deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte hele perioden. Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte fra 1995 til 2002, men har siden gått ned. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har holdt seg relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, mens studenter på allmennlærerutdanningen har gått ned. Antall studenter på humanistiske og estetiske fag og primærnæringsfagene er også redusert i perioden. De største prosentvise økningene i studieplasser siden 2002 har funnet sted ved mediefag og idrettsfag. De fleste studieplassene finner vi innen helsefag, der det har vært en liten, men jevn økning i tilbudet de siste årene. Jus har hatt den største økningen i søkertallet siden 2002, uten at antall studieplasser har steget tilsvarende. Det er klart flest førstevalgssøkere til de helsefaglige utdanningene. Differansen mellom antall studieplasser på helsefag og lærer/pedagogikk i 2008 var om lag Differansen i antall søkere er derimot godt over Til tross for det omfattende tilbudet av studieplasser innen lærerutdanning og pedagogikk, hadde både samfunnsfag, økonomiskadministrative fag og teknologiske fag flere søkere i Det er likevel en bedring i søkertallet til lærer/pedagogikk, først og fremst på grunn av førskolelærerutdanningen. Antall søkere til teknologiske fag gikk ned fra 2002 i 2005, men økt de siste årene. Mediefag hadde en betydelig økning i antall studieplasser fra 2002 til 2005, men de siste årene har fagområdet blitt mindre populært. Andre fagområder som er ut til å bli mindre populære, er språk og realfag. Rekruttering Det har vært en liten økning i søknadstallet, opptakstallet og antall registrerte studenter i høyere utdanning fra 2007 til 2008, og vi ligger nå omtrent på samme nivå som i Økningen har først og fremst kommet i høyskolesektoren. De statlige vitenskapelige høyskolene har klart flest primærsøkere per studieplass og høyest inntakskvalitet. 17

18 Siden 2000 har det vært en klar vekst i antall studenter i aldersgruppen år, mens antall studenter i aldersgruppen år har blitt redusert. Det har vært en klar økning i antall studenter over 40 år. Det er en klar tendens til at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer med rekrutteringen. Blant høyskolene har Høgskolen i Oslo flest primærsøkere per studieplass (3,3) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (2,6) og Høgskolen i Bergen (2,6). Høyskolene i Finnmark, Harstad, Narvik og i Nesna har alle under en primærsøker per studieplass i Variasjonene i primærsøkere per studieplass er mindre for universitetene. Universitetet i Oslo har den høyeste søkningen (2,8), mens Universitetet i Tromsø den laveste (1,2). Det kan synes som et pardoks at mange av de institusjonene som har færrest primærsøkere per studieplass og lavest opptakskrav, er de som etablerer flest nye studietilbud. Det har også vært en økning i antall innvandrere i høyere utdanning de siste årene. Økningen har først og fremst kommet ved universitetene. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag samt primærnæringsfagene er de meste populære fagene blant innvandrerne. Gjennomstrømning For sektoren som helhet har gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan hatt en svak økning de siste fire årene. Kunsthøyskolene har høyest gjennomføring, etterfulgt av de private høyskolene. De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar økning i studiepoeng per student, men de siste årene har gjennomføringen holdt seg relativt stabil. Fra 2007 til 2008 var det små nedganger i gjennomføringen for alle institusjonskategorier. Dette kan komme av økningen i antall studenter fra vår til høstsemesteret. Også her er det best gjennomføring ved kunsthøyskolene og de private høyskolene, mens de private vitenskapelige høyskolene trekker ned. Studiepoeng per student beregnes ved å dele studiepoengsproduksjonen hele året på antall registrerte studenter høstsemesteret. I 2008 økte antall studenter fra i vårsemesteret til i høstsemesteret. Samtidig avlegges det fleste studiepoeng vårsemesteret da flere studier ikke har eksamen første halvår. Det kan derfor være at flere av de registrerte studentene ikke avla eksamen i Data fra Felles Studentsystem viser at gjennomføringen på normert tid ved universitetene har bedret seg fra kullet som startet i 2003 til kullet som startet i 2005/2006. Dette gjelder i størst grad høyere gradsstudier, men også for bachelorgraden har det vært en bedring. Ferdige kandidater Antallet ferdige kandidater sank med 1,8 % fra 2007 til Nedgangen kom i offentlig sektor (- 4,4 %). Privat sektor hadde en økning på 17,0 %. Økonomiutdanningene hadde en kraftig økning i kandidatproduksjonen. Sykepleierutdanningen hadde en nedgang på 7,5 %, og var på det laveste siden Kandidatproduksjonen i MNTfagene fortsetter å synke. Produksjonen sank med 3,7 % fra 2007 til Utviklingen i registrerte studenter indikerer at produksjonen av MNT-kandidater vil synke ett år til, flate ut et par år, for så å få en liten økning i

19 Kjønnsballansen i utdanningen Andel kvinnelige studenter fortsetter å øke, men ikke så mye som i tidligere år. 61,1 % av studentene er nå kvinner. Det er marginale endringer i de typiske kvinnefagene. MNT-fagene har en positiv utvikling med hensyn til kjønnsballanse. 30,9 % av studentene i disse fagene er kvinner. Det er en økning på 2,3 % siden Forskning Stillingsstruktur institusjonenes kompetanseprofil Institusjonenes kompetanseprofil sier noe om forutsetningene og mulighetene til å drive forskning og FOU-arbeid. Dette er en betraktning en bør ha i mente når man skal vurdere enkeltinstitusjonenes muligheter/potensial for å utføre forsking og FoU-relaterte aktiviteter. Selv om det har pågått en kompetanseheving blant det faglige personalet ved våre statlige og private høyskoler i de senere årene, har de fremdeles en langt svakere akademisk kompetanseprofil enn universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Dette kommer også klart frem når vi ser på de ulike formene for forskningsaktiviteter i denne analysen. For universitets- og høyskolesektoren samlet har det vært en klar vekst i kvinneandelen i alle stillingskategorier de siste årene. Men fremdeles er det slik at kvinneandel generelt sett er høyere jo lavere ned i stillingshierarkiet man kommer. I 2008 er 60 % av høyskolelektorene kvinner og halvparten av stipendiatene. I den andre enden av skalaen blant professorene er i underkant av hver femte en kvinne. Forholdet mellom administrative, vitenskapelige og støttestillinger For universitets- og høyskolesektoren samlet har forholdet mellom vitenskapelige stillinger, støttestillinger og administrative stillinger holdt seg på et stabilt nivå i årene fra 2005 og til og med 2008, hhv. ca. 58 %, 12 %, og 29 %. Forholdet mellom de tre ulike stillingskategoriene varierer relativt mye mellom de ulike institusjonskategoriene. For det første, støttestillinger opp mot vitenskapelig arbeid, er primært utbredt ved universitetene og de statlige vitenskapelige høyskolene. I de øvrige institusjonskategoriene er de små. Det er ellers verdt å merke seg at andelen vitenskapelige stillinger er noe høyere ved de statlige og private høyskolene enn i de øvrige institusjonskategoriene, og at særlig de private vitenskapelige høyskolene har en svært høy andel administrative stillinger over halvparten i samtlige fire år (51 % i 2008). Her er det Handelshøyskolen BI som drar opp rundt 55 % i alle de fire årene. Også Kunsthøyskolene har en høy andel administrative stillinger (rundt 45 % i 2008) men den synes gradvis å bli redusert i årene fra 2005 til Forskerutdanning I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgradsdisputaser noe som er rekord. Dette er 214 flere enn i rekordåret 2007 og en økning på 21 %. Måltallet i St.meld. nr. 35 ( ) om 1100 disputaser årlig ble dermed nådd i Veksten fra 2007 til 2008 skyldes en sterk vekst ved de gamle universitetene, og da spesielt Universitetene i Oslo og NTNU, samt UMB og NVH. Universitetet i Oslo (UiO) alene stod for mer enn 40 % av økningen fra 2007 til

20 Blant universitetene utmerker Agder og Stavanger seg med en negativ utvikling mht avlagte doktorgrader. Blant de statlige høyskolene skiller Bodø og Molde seg ut som de mest produktive, mens Handelshøyskolen BI er den mest produktive av de private vitenskapelige høyskolene tett fulgt av Menighetsfakultetet. De siste fem årene har kvinneandelen ligget på rundt 40 %. I 2007 steg den til nærmere 45 %. I 2008 har den stabilisert seg på 45 %. Som i de to foregående år er det kvinneflertall i medisin. Det er også et knapt kvinneflertall i humaniora, mens det er like mange kvinner og menn i samfunnsvitenskap. I teknologi er bare en av fem kvinner og i naturvitenskap er noe i overkant av en tredjedel det. Andelen utlendinger er fortsatt høy hver fjerde doktorgrad avlegges av personer med utenlandsk statsborgerskap. Vitenskapelig publisering Vitenskapelige publisering er fra og med 2004 inkludert som indikator i finansieringssystemet. Det overordnede målet til resultatbasert omfordeling (RBO) er å stimulere til økt forskningsaktivitet og fordele ressurser til forskningsmiljø som kan dokumentere gode forskningsresultat. Omfanget av norsk publisering målt i antall artikler per innbygger har økt mye de senere årene. Hvis vi ser på den relative veksten, har Norges posisjon stadig styrket seg vis a vis andre land, særlig gjennom de siste 5-6 årene. Blant et utvalg på 20 land, ligger Norge nå på femte plass målt i antall artikler per 1000 innbyggere. Fra 2007 til 2008 har veksten i antall publikasjonspoeng vært på 10 % dersom en ser hele sektoren under ett. Veksten er den største fra ett år til ett annet så lenge indikatoren har eksistert, utenom veksten fra 2004 til 2005, som delvis kan forklares med utvidet rapporteringsgrunnlag. Den prosentvise veksten er sterkest for de private vitenskapelige høyskolene. Universitetene har imidlertid den desidert største økningen målt i publikasjonspoeng. For de statlige høyskolene fortsatte veksten i 2008, om enn ikke like kraftig som i året før. De statlige vitenskapelige høyskolene hadde en negativ utvikling i 2007, men er nå over nivået i 2006, etter en pen økning sist år. Det ser ut som om veksttakten ved de private høyskolene er i ferd med å avta, etter flere år med prosentvis svært kraftig vekst i antall publikasjonspoeng. Deltakelse i forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd og EU Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd og EU er en indikator på om en høyere utdanningsinstitusjon har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekt(er). Også på dette området skiller universitetene seg klart ut i positiv forstand, og da særlig med hensyn til tildeling av midler til forskning fra Norges forskningsråd. 20

21 1.3 Internasjonalisering Studentutveksling Utvekslingsstudenter Andelen utvekslingsstudenter av registrerte studenter øker noe. Økningen kommer i innreisende. I 2008 var det 4,9 % utvekslingsstudenter i forhold til registrerte studenter (utvekslingsfaktor) i offentlig sektor. I privat sektor er det få institusjoner som har et antall utvekslingsstudenter av betydning. Det er særlig de statlige vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene som har høy utvekslingsfaktor, men variasjonene er store fra institusjon til institusjon. Studentenes alder kan være en delforklaring på at enkelte institusjoner har lav utvekslingsfaktor. Det er imidlertid kun seks institusjoner der dette ser ut til å kunne spille inn. Korte profesjonsutdanninger har lav utvekslingsfaktor, slik det er påpekt i Stortingsmelding nr. 14 ( ) Internasjonalisering. Utvekslingsfaktoren var i 2008 på 2,4, halvparten av utdanningssektoren samlet. Dette kan ikke forklares med høy alder i studentmassen. Aldersmedianen for studentene i korte profesjonsutdanninger er et halvt år lavere enn sektoren samlet. Utveksling av heltidsstudenter Stadig færre studenter tar hele grader utenlands. Nedgangen fra 2006/07 til 2007/08 var på 4,7 %. Over halvparten av studentene drar til Storbritannia, Danmark og Australia. Antallet studenter med utenlandsk pass i Norge har økt med 19,4 % fra 2005 til % av alle utlendingene studerer samfunnsvitenskap, historisk-filosofiske fag og matematisk-naturvitenskapelige fag Utveksling av faglig ansatte DBH-dataene viser utreisende og innreisende faglig ansatte for de norske UH-institusjonene i årene fra 2005 og til og med Dette er utenlandske forskere som gjester institusjonen i løpet av rapporteringsåret, samt institusjonens egne forskere som har hatt faglige opphold ved en institusjon i utlandet. Mobiliteten baseres enten på grunnlag av organiserte utvekslingsprogram eller på grunnlag av individbaserte avtaler. De innreisende/utreisende forskerne må ha et opphold på minimum en ukes varighet for å bli tatt med i disse tabellene. For universitets- og høyskolesektoren samlet er det en reduksjon av faglig ansatte med opphold ved en utenlandsk UH-institusjon, men det er klare variasjoner mellom de ulike institusjonskategoriene. Universitetene har flest som reiser ut, men ifølge DBH-tallene har det vært en nedgang fra 2007 til 2008 på 28 % Relativt sett finner vi den sterkeste økningen i utreisende ved de statlige og de private høyskolene der det har vært en økning på hhv. 14 % og 34 % fra 2007 til 2008 Det har også vært en reduksjon i antallet utenlandske gjesteforskere i UH-sektoren fra 2007 til 2008 (-20 %). Med unntak av de statlige høyskolene har samtlige institusjonskategorier her en nedgang. Utviklingen er spesielt bekymringsfull ved universtitene som har en nedgang på hele 270 gjesteforskere (- 28 %) fra 2007 til

22 Vi vil imidlertid understreke at vi på dette område en litt usikre på hvor gode og pålitelige disse dataene om faglig utveksling er. Mistanken er at rapportering her generelt er for svak. En indikasjon på at dataene er svake, er at data for internasjonal sampublisering går i stikk motsatt retning (jfr. Kapittel 3.9.3). Andelen internasjonalt samforfatterskap på vitenskapelige publikasjoner er en indikator på omfanget av internasjonalt forskningssamarbeid ved UH-institusjonene. Ved universitetene er noe over halvparten av alle ISI-indekserte artiklene basert på internasjonalt samforfatterskap, mens de tilsvarende andelene for de statlige vitenskapelige høyskolene ligger rundt %. 1.4 Institusjonene og omverdenen Bidrags- og oppdragsfinansiering (BOA) Den totale andelen oppdragsfinansiert virksomhet i UH-sektoren viser en betydelig økning fra 2004 til 2005, mens andelen har ligget noenlunde stabil i årene Vi ser imidlertid at NTNU kan fremvise en betraktelig økning fra 2006 til 2007, fra 17,9 % til 21 % av statstilskuddet. Universitetet i Tromsø kommer også godt ut med en økning fra 13,7 % i 2006 til 16 % i Universitetet i Oslo og UMB rapporterer en nedgang i oppdragsinntektene. Av høyskolene er det spesielt høyskolene i Buskerud og Hedmark som markerer en betraktelig økning, mens de andre ligger på nærmest på status quo eller har en liten nedgang. I 2008 har vi omdefinert tabellene og de statistiske enhetene og starter opp med ny tidsserie fra og med 2008, der både bidrags- og oppdragsinntekter spesifiseres. Kommersialisering og TTOer Ved seks av de syv norske universitetene er det nå etablert teknologioverføringsenheter, og vanligvis brukes det engelske begrepet Technology Transfer Office TTO om disse. TTOene skal arbeide med kommersialisering av forskning en langsiktig og komplisert oppgave som krever høy kompetanse på flere ulike områder. I TTO-enhetene trekkes grensene mellom forskningen og markedet, og denne vanskelige mellomposisjonen kan være utsatt for kritikk fra begge sider. TTOene har etter hvert etablert seg og man begynner nå å se fruktene av deres arbeid. Når det gjelder tilfanget av forretningsideer så gikk antallet kraftig ned rett etter lovendringen (kilde NTNU) for så sakte, men sikkert øke. Den kraftige økningen fra 2006 til 2007 vitner om at TTOenes rolle har fått større legitimitet og sett fra universitetenes ståsted så er de kommet for å bli. Rasmussen, Sørheim og Widding (2007) konkluderer også med at virkemidlene for kommersialisering, der TTOene spiller en sentral rolle, er viktige og gode tiltak ( på rett vei ), men at det selvsagt er mange utfordringer man må håndtere, både på politisk og institusjonelt plan i årene som kommer. FORNY-programmet i regi av Norges forskningsråd er TTOenes vitkigste finansieringskilde. Programmet er nå under evaluering og skal videreføres om enn på andre måter. De foreløpige resultatene viser at FORNY-programmet ligger langt etter tilsvarende aktiviteter og satsinger i andre land mht hva som kan og bør forventes når det gjelder kommersialisering av forskning. I forbindelse med denne evalueringen vil også TTO-funksjonen ved universitetene gås gjennom med tanke på en ytterligere effektivisering og kvalitetsheving av dets aktiviteter. 22

23 Immaterielle rettigheter Flere av disse spørsmålene peker også på hvor viktig det er at institusjonene utvikler en effektiv strategi for håndtering av immaterielle rettigheter (IR). Som det fremgår av denne rapporten er institusjonene godt i gang med dette arbeidet. UiO har her kommet lengst, og de fleste universiteter har utviklet og vedtatt sine respektive strategier. Blant høyskolene er dette bilde atskillig mer variert. Noen er gode på dette, mens andre ikke har hatt fokus på dette i nevneverdig grad. Eierskap i selskaper KD og underliggende institusjoner forvalter eierinteresser i 94 selskaper. Av disse har 30 dominerende statlig kontroll. Eierinteressene fordeler seg på 50 eierposter på høyskolene, 46 på universitetene og tre på vitenskapelige høyskoler, i tillegg til fem på KD. Universitetene har flest større eierposter og har dominerende innflytelse i 18 av selskapene. I 37 av selskapene er statlig eierandel på 10 % eller mindre, og i 13 selskaper eier staten under 1 %. Universitetsmuseene Når det gjelder universitetsmuseene har det bl.a. fra Riksrevisjonen vært påpekt utilstrekkelige sikrings- og bevaringsforhold ved universitetsmuseene. Som en oppfølging har Kunnskapsdepartementet i samarbeid med universitetene og universitetsmuseene innført mål- og resultatindikatorer for bevarings-, sikrings- og digitaliseringsarbeidet. Universitetsmuseene har utarbeidet en felles metode for registrering av samlingene ved universitetsmuseene. Metoden sammen med rapportering på mål og resultatindikatorer skal gjøre departementet og universitetene bedre i stand til å styre museene og sette gode mål. Det gjennomgående trekket ved rapporteringen er at det er stor variasjon mellom det som ble rapportert inn for 2006 og det som ble rapportert inn for For noen av institusjonene viser tallene i denne perioden en dramatisk nedgang i andel av samlingene som har tilfredsstillende sikrings og bevaringsforhold. Dette på tross av at Kunnskapsdepartementet har øremerket betydelige midler til sikring og bevaring ved universitetsmuseene over flere år. For 2008 ser vi en bedring når det gjelder sikkerhet og digitalisering for de fleste museene. 1.5 Organisasjon og ressursforvaltning Åtte av de statlige institusjonene har gått over til enhetlig ledelse på institusjonsnivå, dvs. at det er ansatt rektor og ekstern styreleder. På avdelings- og instituttnivå er enhetlig ledelse det vanligste. Det varierer om det også er valgte styrer eller råd på disse nivåene. Andelen administrative ansatte i sektoren har vært stabilt de siste årene. På institusjonsnivå varierer andelen fra over 50 % til under 25 % (2008). De samlede avsetningene i sektoren øker med 1,2 % i 2008 men det skyldes at avsetninger av bidragsmidler nå føres som avsetning. Ser vi bort fra virkningen av denne prinsippendringen går avsetningene ned med 4,3 % fra 2007 til Det er særlig avsetningene til større investeringer og NFR som går ned. 23

24 11 statlige høyskoler, to universiteter, fire statlige vitenskapelige høyskoler og åtte private høyskoler har negative driftsresultater i Lønnskostnader utgjør for de aller fleste en økende andel av driftskostnadene. I 2008 kom i gjennomsnitt 39,1 % av inntektene til de private institusjonene fra statstilskudd, 47,6 % fra egenbetaling fra studentene, mens 13,3 % kom fra andre kilder, for eksempel gaver eller oppdrag. Sammenlignet med 2007 er andelen egenbetaling økt med 0,6 % mens andre inntekter er redusert tilsvarende. Det var også en reduksjon på 1 % i andelen andre inntekter fra 2006 til Det er også verdt å merke seg at flere av de private institusjonene har en andel statlig finansiering på linje med (eller høyere) enn flere av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene. Ved fem institusjoner utgjør statstilskuddet fra 87 % til 92 % av totale driftsinntekter. 24

25 2. Utdanning 2.1 Innledning I dette kapitlet gir vi en oversikt over tilstanden på utdanningssiden ved våre statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Hvordan er utviklingen og sammensetningen av studietilbud? Hva med fagprofilen? Hvordan er rekruttering, gjennomstrømning, læringsutbytte, studienes relevans og kandidatproduksjon? Mer konkret ser vi nærmere på følgende områder: Utvikling og sammensetning av studietilbud - Nye og avviklede studietilbud - Forholdet mellom årskurs, bachelor og master Uvikling i fagprofil og studieplasser - Fremtidige behov og dimensjoneringsproblematikk Rekruttering, gjennomstrømning og resultater - Rekruttering: Søknader; Primærsøkere per studieplass; Karaktersnitt for søkere; Opptakstall; Studenter per faglig stilling; Ulike aldersgrupper i høyere utdanning; Andel av innvandrere i høyere utdanning - Gjennomstrømning: Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan; Utvikling i studiepoeng per student; Gjennomføring på normert tid; Ferdig uteksaminerte kandidater; Læringsutbytte (karakterfordeling, og strykprosent); Utvikling av kvalifikasjonsrammeverket Kjønnsperspektivet i valg av utdanning - Kjønnsbalansen i MNT-fagene og i førskolelærerutdanningen Utvikling av etter- og videreutdanning Studienes relevans og overgangen til arbeidsmarkedet For å belyse det ovennevnte benyttes primært data fra DBH. I tillegg bruker vi data fra Felles Studentdata (FS), NIFU STEP, FAFO, Lånekassen, NOKUT og Samordna opptak (SO). 2.2 Utvikling i studietilbud Antall studietilbud Tabell Nye og avviklede studietilbud Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede SH U SVH KHS PVH PH Sum Tabell viser antall opprettede og avviklede studietilbud av alle typer de siste fire årene. De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar vekst i antall studietilbud ved universiteter og høyskoler. I forbindelse med Kvalitetsreformen måtte institusjonene tilpasse studietilbudet til den nye gradsstrukturen og de ble gitt stor frihet til å etablere nye studieprogrammer 25

26 og emner. Institusjonene benyttet anledningen til å gjøre omfattende endringer i studieprogrammene. De siste to årene har denne veksten flatet ut. Både i 2007 og i 2008 ble det avviklet flere studietilbud enn det som ble opprettet, og det ser ut til at institusjonene har foretatt en opprydning i tilbudet. En detaljert oversikt over nye og opprettede studietilbud i 2008 ved alle universitetene og høyskolene finnes i vedleggstabellene V-2.1 til V-2.6. Det er først og fremst de statlige høyskolene som har foretatt store endringer i studietilbudene. Ved høyskolene har det blitt opprettet 876 studietilbud de siste fire årene, mens 570 har blitt lagt ned. Det er store institusjonsspesifikke variasjoner. Høgskolen i Hedmark hadde den største økningen i antall nye studietilbud i 2008, på 55, etterfulgt av Høgskolen i Bodø (41) og Høgskolen i Bergen (40). Høgskolen i Oslo avviklet over 120 studietilbud i Ved universitetene har det totalt sett blitt avviklet omtrent like mange studietilbud som det som er blitt opprettet de siste fire årene, men også her er det institusjonsspesifikke variasjoner. Universitetet i Agder har hatt en særlig stor økning i antall nye studietilbud, og i 2008 ble det opprettet 30 nye tilbud. Universitetet i Tromsø avviklet samtidig 64 studietilbud. Ved de vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene har det blitt gjort relativt små endringer i utdanningstilbudene. Mange av de private høyskolene har ikke rapportert på dette punktet Endring i forholdet mellom årskurs, bachelor og master Figur viser utviklingen i andel registrerte studenter på årskurs og mindre, bachelorgrader, master- og høyere grad og andre type utdanninger de fire siste årene. Kategorien Annet omfatter blant annet toårige høyskolekandidatutdanninger, profesjonsutdanninger og videreutdanninger. Figur Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor, master 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Bachelorgrad Årskurs Mastergrad Annet Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter. I tråd med Kvalitetsreformen har andel studenter på andre studier blitt redusert de siste årene, fra 19 % i 2005 til 17,2 % i Til gjengjeld har det har vært en liten økning i andelen studenter på bachelorgrad, fra 44,4 % til 45,7 % Andelen studenter på årskurs og mastergrad har holdt seg relativ stabil, på om lag 25 % og 14 %. Det er interessant at det fortsatt er en 26

27 såpass stor andel av studentene som går på årskurs eller kortere tilbud, til tross for tiltakene i Kvalitetsreformen. Figur viser fordelingen av registrerte studenter på de ulike programtypene på institusjonsnivå i Her ser vi at de fleste institusjonskategoriene har en overvekt av bachelorstudenter, og høyest er andelen ved de private høyskolene der 60,8 % av studentene går på en bachelorgrad. Unntaket er de statlige vitenskapelige høyskolene der andelen masterstudenter var hele 33,9 % mot 32,5 % bachelorstudenter. Det er særlig høyskolene som er en stor andel av studentene sine på årskurs (31,6 %). Figur Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor, master i 2008 fordelt på institusjonskategori 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Annet Mastergrad Bachelorgrad Årskurs Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter. Utviklingen i årskurs Tabell viser utviklingen i antall studietilbud på lavere grads nivå som gir 60 studiepoeng eller mindre. Den største andelen av tilbudene er 60-studiepoengsenheter. Tabell viser utviklingen i antall registrerte studenter på slike tilbud. Se ellers tabell V-2.7 i vedlegget for fordeling på institusjoner. Tabell Utviklingen i antall studietilbud 60 studiepoeng og mindre Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel SH , , , ,5 U , , , ,2 SVH 32 1,7 34 1,8 28 1,5 28 1,5 KHS 3 0,2 4 0,2 3 0,2 3 0,2 PVH 18 1,0 14 0,7 15 0,8 14 0,7 PH 114 6, , , ,9 Sum ,

28 Tabell Utviklingen i antall studenter på studietilbud 60-studiepoeng og mindre Endring Antall studenter Andel Antall studenter Andel Antall studenter Andel Antall studenter Andel SH , , , , U , , , ,6-43 SVH , , , ,5 105 KHS 13 0,0 18 0,0 17 0,0 13 0,0-4 PVH , , , ,3-166 PH , , , ,6-20 Sum , , Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter. Selv om et sentralt mål i Kvalitetsreformen var å utvikle bachelorprogrammer preget av forpliktende relasjoner mellom institusjon og student, ble årskursene beholdt som en fleksibel mekanisme overfor studenter med behov for enkeltstående tilbud. De har imidlertid vist seg å få en langt større popularitet enn ventet, og tilbudet av årskurs har faktisk økt de siste årene. Fra 2005 til 2007 økte antall årskurs med 27, mens det har sunket med 16 fra 2007 til Antall studenter på slike tilbud har økt med om lag 2 % de siste fire årene, jf. tabell De statlige høyskolene har det største tilbudet og studenttallet på denne typen tilbud. Antall tilbud har holdt seg relativt stabilt, mens antall høyskolestudenter på slike tilbud økte med om lag 4,7 % fra 2007 til Om lag 55,2 % av årskursstudentene befant seg ved de statlige høyskolene i 2005, mot 58,1 % i Høgskolen i Hedmark har det største tilbudet av årskurs (109) og flest årskursstudenter (2 964). De private høyskolene har derimot hatt en nedgang i antall årskurstilbud og årskursstudenter siden 2005, på henholdsvis 2,6 og 11,6 %. Ved universitetene var det en økning i antall årskurs fra 2005 til 2006 på 32, men antallet har siden gått noe ned. Universitetenes andel av årskursstudentene har holdt seg stabilt på %. Universitetet i Agder hadde flest årskurstilbud i 2008 på 103. NTNU har hatt den største økningen i årskursstudenter, fra i 2005 til i 2008, mens UiO har hatt den største nedgangen fra til Ved de vitenskapelige høyskolene, både de statlige og private, har antall årskurs og mindre enheter, og studenter på slike tilbud, blitt redusert i perioden. Nedgangene skyldes stort sett færre årskursstudenter ved Norges idrettshøgskole og Handelshøyskolen BI. Ved kunsthøyskolene er tilbudet relativt stabilt. Utvikling i bachelorgrader Tabell og viser utviklingen antall studietilbud på 180 studiepoeng og antall studenter på slike tilbud. Se tabell V-2.8 i vedlegget for fordeling på institusjonsnivå. 28

29 Tabell Utvikling i antall studietilbud 180 studiepoeng (bachelornivå) Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel SH , , , ,7 U , , , ,8 SVH 2 0,2 2 0,2 4 0,4 3 0,3 KHS 19 2,0 18 1,9 18 1,8 17 1,7 PVH 21 2,2 22 2,3 23 2,3 23 2,3 PH 40 4,2 45 4,7 49 4,9 53 5,2 Sum , Tabell Utvikling i antall studenter på studietilbud på 180 studiepoeng (bachelornivå) Endring Antall studenter Andel Antall studenter Andel Antall studenter Andel Antall studenter Andel SH , , , , U , , , ,4-513 SVH , , , ,0 31 KHS 618 0, , , ,6-5 PVH , , , ,0-361 PH , , , ,9 389 Sum , , Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter. En betydelig del av økningen i antall studietilbud etter Kvalitetsreformen har kommet som en økning i tilbudet av bachelorgrader. Økningen var særlig stor fra 2003 til 2004, men som vi ser av tabell har antall bachelorgrader fortsatt å stige jevnt de siste årene. På sektornivå har antall studietilbud på 180 studiepoeng økt fra 948 i 2005 til i 2008, dvs. med om lag 7,4 %. Antall registrerte bachelorstudenter har samtidig økt fra til , dvs. med 2,3 %. Andelen bachelorstudenter og bachelorprogrammer er høyest ved de statlige høyskolene. Det har vært økninger både i antall programmer og bachelorstudenter ved disse institusjonene siden 2005, på henholdsvis 5,4 og 5,2 %. Høgskolen i Ålesund har hatt den største økningen i bachelorprogram (9), mens Høgskolen i Akershus har den største økningen i bachelorstudenter (410). Også de private høyskolene har fått betydelig flere bachelortilbud og bachelorstudenter de siste årene, med økninger på henholdsvis 32,5 og 23,6 %. Her er det særlig Diakonhjemmet høgskole som trekker opp. Også ved universitetene har det vært en økning i antall bachelorprogrammer på 25, men antall bachelorstudenter har gått ned med (6 %) fra 2005 til De statlige vitenskapelige høyskolene har registrert svært få studietilbud på 180 studiepoeng, det er bare Norges handelshøgskole (NHH) og Norges idrettshøyskole (NIH) som har slike tilbud. Økningen på 716 bachelorstudenter fra 2005 til 2008 skyldes først og fremst nyopprettede tilbud ved NIH. Ved de private vitenskapelige høyskolene er det derimot langt flere tilbud og her har det vært små endringer de siste årene. Utviklingen i mastergrader og høyere grad Tabell viser utviklingen i mastergradstilbud i sektoren fra 2005 til Enkelte institusjoner rapporterer at studietilbudene er på høyere nivå dersom det krever fullført bachelorgrad eller yrkesutdanning, selv om programmet ikke er del av en akkreditert mastergrad. Tallene 29

30 kan derfor være noe høyere enn det reelle antallet akkrediterte mastergrader. Det arbeides for å evaluere dette nærmere. Tabell viser utviklingen i antall studenter på master- og høyere grad. Se tabell V-2.7 i vedlegget for fordeling på institusjonsnivå. Tabell Utvikling i antall studietilbud på master- og høyere nivå Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel Antall studietilbud Andel SH , , , ,0 U , , , ,7 SVH 40 4,2 42 4,3 32 3,7 32 3,8 KHS 13 1,4 13 1,3 8 0,9 9 1,1 PVH 13 1,4 15 1,5 17 2,0 13 1,5 PH 28 2,9 27 2,8 23 2,7 24 2,9 Sum , Tabell Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå Endring Antall studenter Andel Antall studenter Andel Antall studenter Andel Antall studenter Andel SH , , , ,3 687 U , , , ,2-41 SVH , , , ,9 135 KHS 200 0, , , ,8 1 PVH , , , ,1-721 PH 740 2, , , ,6-59 Sum , Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter. Etter Kvalitetsreformen og frem til 2006 steg antall mastergrader og studenter på slike tilbud jevnt. Denne tendensen ser imidlertid ut til å ha snudd. Fra 2006 til 2008 går antall mastergradstilbud ned med 14 % og antall studenter på slike tilbud går ned med 3,4 %. Det er universitetene som først og fremst står for denne nedgangen. Universitetet i Bergen har en nedgang på 62 tilbud fra 2006 til 2008, Universitetet i Oslo en nedgang på 43, NTNU en nedgang på 35 og Universitetet i Tromsø en nedgang på 24 tilbud. Universitetene i Bergen og Oslo har de største reduksjonene i antall mastergradsstudenter, på henholdsvis og 818. En mulig forklaring på nedgangen er at hovedfagsprogrammer er utfaset i overgangen Også ved de statlige vitenskapelige høyskolene er det en nedgang i tilbudet, men her øker antall studenter noe. Ved de private vitenskapelige høyskoler er det en nedgang i antall mastergradsstudenter på 20 % fra 2007 til 2008, noe som først og fremst skyldes nedgang ved BI. Ved de statlige høyskolene har det vært en markant økning i antall mastergrader og antall mastergradsstudenter siden 2005, på henholdsvis 33,5 % og 33,8 %, mens de private høyskolene har en liten nedgang de siste to årene. 30

31 2.2.3 Utvikling i fagprofil Fremtidig behov SSBs fremskrivinger (Bjørnstad, Fredriksen, Gjelsvik, Stølen 2008) av etterspørselen etter arbeidskraft viser at det blir behov for flere med både kort og lang universitets- og høyskoleutdanning i Behovet øker stort sett for arbeidskraft innen alle utdanningsgrupper med lavere universitets- eller høyskolegrad, med en særlig stor økning i behovet for folk som har økonomi- og administrasjonsutdanning. Etterspørselen øker også klart for lærere, helsearbeidere og realfagutdannede. Antall sysselsatte med utdannelse innenfor gruppen andre realfag vil fortsatt øke sterkt og blir den største blant de med høy universitetsutdanning i løpet av noen få år. Også samfunnsfagutdannede og jurister vil bli mer etterspurt, særlig i offentlig sektor. SSB har gjort særskilte fremskrivninger for behovet for helseutdannede og lærerutdannede gjennom analyseverktøyene Helsemod og Lærermod. Fremskrivningene viser at det kan bli et underskudd på helsearbeidere i 2025 og lærere i 2020 dersom rekrutteringen til yrkene ikke økes vesentlig. Dimensjonering av høyere utdanning Innføringen av Kvalitetsreformen innebar endring i dimensjoneringspolitikken for høyere utdanning. På 1990-tallet fastsatte departementet måltall for studenter og kandidater for alle de statlige høyere utdanningsinstitusjonene. Etter Kvalitetsreformen har institusjonene fått stor frihet til selv å dimensjonere sine studietilbud innenfor en samlet budsjettramme, ut fra en tankegang om at de må være omstillingsdyktige i forhold til endringer i samfunnet og etterspørsel fra studenter og samfunnsliv. Det er i dag samspillet mellom institusjonenes tilbud og studentenes etterspørsel som først og fremst styrer dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge. Fører dette til at det utdannes rett type kompetanse i forhold til samfunnets behov? Utvikling i antall registrerte studenter Figur viser utvikling i antall studenter fordelt på fagområde fra 1995 til De fleste fagområdene hadde betydelig økning i antall studenter fra 1991 til Siden 1995 er det særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som har økt. Det har vært en økning på om lag studenter på disse fagområdene, dvs. en økning på 75 %. Ernæring har hatt den høyeste prosentvise økningen, på over 600 %. Også medisin, helsefag, idrettsfag, odontologi, sykepleier og vernepleier har økt mer enn gjennomsittet. Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte med 50 % fra 1995 til 2002 og har deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte med 11,6 % i perioden. Av disse har utvikling og miljø hatt klart størst vekst, fra 22 studenter i 1996 til over 800 i Antall studenter på samfunnsvitenskapelige fag og journalistutdanning har økt med henholdsvis 90 % og 55 %, mens studenter på juridiske fag har gått noe ned. Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte med 21 % fra 1995 til 2002, men har siden gått ned. Tallet på studenter har gått opp både på ingeniørutdanning og sivilingeniørutdanning hele perioden, men det har gått noe ned på matematisk-naturvitenskapelige fag. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har holdt seg relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, med en økning i studenttallet på nærmere 40 %. Studenter på allmennlærerutdanningen har derimot gått ned. 31

32 Antall studenter på humanistiske og estetiske fag har sunket med 24 % siden 1995, mens antall studenter på primærnæringsfagene er redusert med 43 %. Figur Antall registrerte studenter på fagområder Helse-, sosial- og idrettsfag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Lærerutdanninger/pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Kilde: SSB Humanistiske og estetiske fag Utvikling i studieplasser Fører etterspørselbasert dimensjonering av studietilbudet til at rett type studieplasser opprettes i forhold til samfunnets behov for kompetanse? Figur viser utviklingen i tilbudet av studieplasser innenfor en rekke fagområder fra 2002 til Figur Utvikling i antall studieplasser Helsefag Lærer/pedagogikk Samfunnsfag Teknologiske fag Øk.adm. Språk Realfag Mediefag Idrett Jus Kilde: SO Den største prosentvise økningen har funnet sted ved mediefag, der antall studieplasser har økt fra 813 i 2002 til i 2008, dvs. med 92 %. Den store økningen skjedde umiddelbart 1 For spesifisering av hvilke fag som ligger inne i de ulike kategoriene, se SSBs NUS-koder: 32

33 etter innføringen av Kvalitetsreformen, og de siste årene har tilbudet vært relativt stabilt. Også innen idrettsfag har det vært en stor økning i studieplasser, fra 813 til (77,2 %). De fleste studieplassene finner vi innen helsefag, der det har vært en liten, men jevn økning i tilbudet de siste årene. Ernæring har hatt den klart største prosentvise økningen. Det har også vært en vekst i antall studieplasser innen odontologi, farmasi og veterinær. Økningen i antall studieplasser innen lærerutdanning/pedagogikk skyldes utelukkende flere studieplasser innen førskolelærer og pedagogiske fag, som har økt med henholdsvis 26 % og 66 %. Antall studieplasser på allmennlærerutdanningen har derimot gått ned med 16 %. Det har vært relativt store variasjoner i tilbudet av samfunnsfag, men totalt sett har det vært en økning på 22 %. Økonomisk-administrative fag har økt med 18 %. Tilbudet innen de teknologiske fagene holdt seg relativt stabilt frem til 2006, men dette er fagområdene med størst vekst de siste to årene. Både ingeniør, sivilarkitekt, maritim utdanning og sivilingeniør har økt. Det har vært en nedgang i antall studieplasser innen språkfag og realfag på henholdsvis 25 % og 19 %. Utvikling i antall søkere Figur viser utviklingen i antall søkere fordelt på fagområder fra 2002 til Figur Utvikling i antall søkere Helsefag Samfunnsfag Øk.adm. Teknologiske fag Lærer/pedagogikk Språk Realfag Mediefag 0 Kilde: SO Jus Idrett Jus har hatt den største økningen i søkertallet på 65 %, uten at antall studieplasser har steget tilsvarende. Primærsøkere per student har dermed steget fra 2,4 i 2002 til 3,4 i Også idrettsfag ser ut til å bli mer populært, og har en økning i søkertallet på 61 %. Som vi så over, har også antall studieplasser steget betraktelig så primærsøkere per student har gått noe ned, fra 2,3 i 2002 til 2,1 i Det er klart flest førstevalgssøkere til de helsefaglige utdanningene. Etter en økning i søkertallet frem til 2005 ligger søkertallet til disse utdanningene i år på om lag samme nivå som i Søkertallet til ernæringsfag har økt med 592 %, og vi ser dermed at økningen i tilbudet har kommet som en respons på økt etterspørsel. I tråd med utviklingen i antall studieplasser øker også søkningen til veterinær og odontologi, i tillegg til medisin. Søkertallet til ergoterapi, radiograf og sosionom har hatt de største reduksjonene i perioden. De siste årene har også 33

34 søkertallet til sykepleierutdanning gått noe ned. I gjennomsnitt var det 2,6 søkere per studieplass til helsefaglige utdanninger. Differansen mellom antall studieplasser på helsefag og lærer/pedagogikk i 2008 var om lag Differansen i antall søkere er derimot godt over Til tross for det omfattende tilbudet av studieplasser innen lærerutdanning og pedagogikk, hadde både samfunnsfag, økonomisk-administrative fag og teknologiske fag flere søkere i Det er likevel en bedring i søkertallet til lærer/pedagogikk på 27 %, og primærsøkere per studieplass har økt fra 1,3 til 1,4. Søkertallet til føreskolelærer har økt med hele 98 %, pedagogiske fag med 37 %, og faglærer med 25 %, mens søkertallet til allmennlærer har gått ned med 31 %. Antall søkere på samfunnsfag økte med 38 % i perioden, mens antall søkere per studieplass økte fra 1,7 til 2. Økonomisk-administrative fag har noe lavere vekst, på 32 %, men flere primærsøkere per student: 2,2 i 2002 og 2,5 i Antall søkere til teknologiske fag gikk ned fra 2002 i 2005, men i tråd med økningen i studieplasser har søkertallet økt de siste årene. Gjennomsnittlige primærsøker per student til disse fagene er 1,8. Mediefag hadde en betydelig økning i antall studieplasser fra 2002 til 2005, noe som kan forklare den store økningen i studieplasser. De siste årene har derimot fagområdet blitt mindre populært. Primærsøkere per student til mediefag har gått ned fra 4,3 i 2002 til 2,8 i Fagområdene som ser ut til å bli mindre populære, er språk og realfag. I tråd med utvikling i studieplasser, sank søkertallet med henholdsvis 21 og 18 %. De fleste årene i perioden har det vært 1 primærsøker per student til realfag, og dette er klart den laveste andelen. Språkfagene har i gjennomsnitt 1,7 primærsøkere per student. 2.3 Rekruttering, gjennomstrømming og resultater Rekruttering For å belyse rekrutteringssituasjonen i sektoren vil vi se på utviklingen i antall søknader, opptakstall, nye studenter og antall registrerte studenter de siste fire årene, samt primærsøkere per studieplass og studentenes inntakskvalitet i 2007 og Søknader Tabell viser utviklingen i antall søknader de siste fire årene. Med søknader menes antall søknadsalternativer til studieprogrammer på alle studienivåer, og både interne og eksterne søknader er inkludert. Se tabell V-2.16 i vedlegget for tabeller på institusjonsnivå. Tabell Søknader Endring Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Prosentvis endring SH , , , , % U , , , , ,9 % SVH , , , , ,9 % KHS , , , ,5 93 3,4 % PVH , , , , ,8 % PH , , , , ,6 % Sum ,6 % 34

35 Antall søknader til høyere utdanning gikk ned med fra 2005 til 2006 og holdt seg lavt også i 2007, men det ser nå ut til at denne utviklingen er i ferd med å snu. Fra 2007 til 2008 økte antall søknader med nærmere Alle institusjonskategoriene har fått flere søkere det siste året, men den klart største delen av økningen har kommet ved de statlige høyskolene, på over Den største prosentvise økningen har imidlertid de statlige vitenskapelige høyskolene hatt (nærmere 10 %). Det er fremdeles universitetene som mottar den største andelen søknader. I høyskolesektoren har Høgskolen i Molde hatt den største positive utviklingen i antall søknader, med en økning på søknader eller 22,6 % fra 2007 til Også høyskolene i Gjøvik og Akershus har hatt vesentlige økninger i søknadstallene. Ved universitetene er det særlig NTNU som trekker opp, med flere søknader i 2008 enn i Universitetet i Bergen har motsatt utvikling, med en nedgang på 6,3 % Ved de andre institusjonskategoriene er veksten relativt jevnt fordelt. Primærsøkere per studieplass Tabell viser antall primærsøkere per studieplass for 2007 og Primærsøkere er personer som på grunnlag av fullført videregående opplæring søker på høyere utdanning via Samordna opptak (NOM-opptaket). Tallet viser disse søkerne førsteprioritet. Antall studieplasser er studieplasser innmeldt til Samordna opptak. Se vedlegg V-2.32 for tall på institusjonsnivå. Tabell Antall primærsøkere per studieplass Endring Antall Andel Antall Andel SH 1,8 15,4 1,7 14,9-0,1 U 2,1 17,9 2,1 17,9-0,0 SVH 5,9 50,6 6,1 52,0 0,1 PVH 0,5 4,6 0,5 4,2-0,0 PH 1,4 11,6 1,3 11,0-0,1 Sum 2, , ,1 Tabellen viser at det er vanskeligst å komme inn på de statlige vitenskapelige høyskolene, der gjennomsnittlig primærsøkere per studieplass økte fra 5,9 i 2007 til 6,1 i Det er langt over snittet for de andre institusjonskategoriene. Det er først og fremst Arkitektur og designhøgskolen i Oslo og Norges veterinærhøgskole som trekker opp snittet, med primærsøkere per studieplass på hele 11,1 og 10,5, men også de andre statlige vitenskapelige høyskolene har god søkning. De private vitenskapelige høyskolene har til sammenlikning det laveste søkertallet per studieplass på bare 0,5 (Handelshøyskolen BI ikke inkludert). Det er en klar tendens til at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer med rekrutteringen. Blant høyskolene har Høgskolen i Oslo flest primærsøkere per studieplass (3,3) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (2,6) og Høgskolen i Bergen (2,6). Høyskolene i Finnmark, Harstad, Narvik og i Nesna har alle under en primærsøker per studieplass i Variasjonene i primærsøkere per studieplass er mindre for universitetene. Universitetet i Oslo har den høyeste søkningen (2,8), mens Universitetet i Tromsø den laveste (1,2). Blant de private høyskolene er det flere som ikke benytter Samordna opptak, og som derfor ikke har tall på primærsøkere. Av de høyskolene som er med, er det Betanien Diakonale Høgskole og Haraldsplass Diakonale Høgskole som har flest primærsøkere per plass, på 2,5. 35

36 Ansgar Teologiske Høgskole og NLA Høgskolen har den laveste søkningen, med 0,5 primærsøkere per studieplass. Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere Tabell viser karaktersnittet for førsteprioritetssøkere i 2007 og Dette gir en indikasjon på lærestedenes evne til å rekruttere de beste studentene. Tabell Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere 2007 og Karakterpoeng Fordypn.- poeng Andre poeng Totalt Realfagspoeng Karakterpoeng Fordypn.- poeng Realfagspoeng Andre poeng Totalt SH 35,0 1,2 0,7 11,2 48,2 39,7 1,7 1,0 8,7 51,4 U 35,9 1,9 1,4 25,2 64,4 43,2 2,2 1,6 11,9 58,1 SVH 45,9 2,0 1,7 8,4 58,1 45,7 3,0 2,7 8,5 58,0 PVH 43,8 1,8 1,2 8,2 55,8 PH 39,4 2,5 1,4 5,5 48,8 Studentene ved de statlige vitenskapelige høyskolene har best karaktersnitt fra videregående (45,7) etterfulgt av de private vitenskapelige høyskolene (43,8). Det er ingen store variasjoner mellom institusjonene. Deretter følger universitetene og her er det større variasjoner. Studentene ved NTNU har best karakterer, med et karaktersnitt på 45,1, mens studentene ved Universitetet i Agder er dårligst med et snitt på 39,7. De statlige og private høyskolene ligger omtrent likt, og også her er det klare institusjonsspesifikke variasjoner. Blant de statlige høyskolene er det Høgskolen i Volda som rekrutterer de beste studentene, med et karaktersnitt på 41,1, mens Høgskolen i Nesna ligger på bunn med et snitt på 36,8. Blant de private høyskolene ligger Haraldsplass diakonale høgskole på topp, med et snitt på 42,2, mens studentene ved Dronning Mauds Minne har de laveste karakterene (38) av de som har rapportert. Opptakstall Tabell viser utviklingen i opptakstallet de siste fire årene, dvs. personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogrammer på alle studienivåer. Se tabell V-2.17 i vedlegget for oversikt på institusjonsnivå. Tabell Opptakstall (egenfinansierte) Endring Prosentvis endring Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel SH ,9 41, ,5 41, ,1 43, ,6 44, ,5 3,7 % U ,5 43, ,6 43, ,5 41, ,6 39, ,9-5,4 % SVH 1 865,8 1, ,8 2, ,8 2, ,8 2, ,2 % KHS 315 0, , , ,3-2 0,6 % PVH , , , , ,6 % PH , , , , ,9 % Sum ,1 16, ,9 16, ,4 16, ,0 16,7 42,6 0,0 % 36

37 Fra 2005 til 2007 gikk opptakstallet ned med om lag 4 %, og fra 2007 til 2008 har det holdt seg stabilt dersom vi ser sektoren under ett. I vedlegget ser vi at nedgangen har funnet sted på lavere grad, mens opptaket til mastergradsutdanning har økt. Opptakstallet inneholder alt opptak, også når studenter bytter studieprogram internt. En mulig årsak til nedgangen kan derfor være mindre intern mobilitet. Tabell viser antall nye studenter, og dette kan gi et bedre bilde av rekrutteringssituasjonen. Se tabell V-2.18 i vedlegget for oversikt på institusjonsnivå. Nye studenter Tabell Førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) Endring Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Prosentvis endring SH ,7 44, ,2 45, ,1 48, ,7 48,4 508,6 1,7 % U ,9 44, ,2 43, ,4 41, ,9 41,2 231,5 0,9 % SVH 1 515,3 2, ,8 2, ,8 2, ,8 3, ,2 % KHS 254 0, , , ,4-9 -3,6 % PVH 714 1, , , , ,1 % PH , , , ,0 20 0,5 % Sum ,8 16, ,2 16, ,3 16, ,3 16,7 995,0 1,6 % I tabell ser vi at antall nye studenter i høyere utdanning har vært relativt stabilt de siste årene. Det har bare vært en liten økning på 1,6 % fra 2007 til Det har imidlertid vært klare forskjeller i utviklingen mellom institusjonskategoriene. I 2005 lå både høyskolenes og universitetenes andel av de nye studentene på 44 %. I 2008 har høyskolenes andel økt til 48,4 %, mens universitetenes har sunket til 41,2. Vi så i tabell at det ikke har vært tilsvarende endringer i søknadstallene, og at fordelingen her er motsatt. Det ser dermed ut til at høyskolene har tatt opp stadig flere av søkerne og langt flere enn universitetene. Det kan synes som et pardoks at mange av de institusjonene som har færrest primærsøkere per studieplass og lavest opptakskrav, er de som etablerer flest nye studietilbud. Totalt har antall nye studenter ved de statlige høyskolene økt med nærmere 10 % siden Høgskolen i Nesna har den største prosentvise økningen, på 121 % siden 2005 og 30 % siden I tråd med søknadstallet har også Høgskolen i Gjøvik hatt en stor økning i nye studenter de siste årene. Størst nedgang har det vært ved Høgskolen i Tromsø (34,3 %). Universitetene har totalt sett en nedgang i antall nye studenter på eller 7,3 % fra 2005 til Den største nedgangen står UiO for, på hele studenter (16 %). Bare UMB og UiS har økninger i opptaket, på henholdsvis 23,4 % og 9,6 %. Ved de statlige vitenskapelige høyskolene har det vært en økning i opptaket av nye studenter på 17,2 det siste året, og størst er økningen ved NHH (18,4 %). I tråd med søknadstallet har de private høyskolene hatt en nedgang i nye studenter på 6,9 % siden NLA høgskolen har hatt størst nedgang fra 706 i 2005 til 403 i Også de private vitenskapelige høyskolene har hatt en svak negativ utvikling. Antall registrerte studenter Tabell viser utviklingen i antall registrerte studenter i sektoren. Se tabell V-2.19 i vedlegget for oversikt på institusjonsnivå. 37

38 Tabell Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) Endring Prosentvis endring Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel SH ,1 38, ,0 38, ,3 39, ,3 40, ,0 3,6 % U ,8 45, ,7 45, ,1 44, ,9 43,6-247,2-0,3 % SVH 4 771,8 2, ,5 2, ,3 2, ,7 271,8 5,4 % KHS 852 0, , , , % PVH , , , , ,9 % PH , , , , ,8 % Sum , , , , ,6 1,7 % I tråd med funnene over, gikk antall registrerte studenter i sektoren ned fra 2005 til 2007, men har gått opp med 1,7 % det siste året. Ikke overraskende med tanke på søknadstallene og opptakstallene, er det høyskolesektoren som har den største økningen i antall registrerte studenter det siste året, på 3,6 %. Høyskolene har også økt sin andel av studentmassen noe på bekostning av universitetene. Størst har økningen vært ved Høgskolen i Bodø, mens Høgskolen i Tromsø har hatt en klar reduksjon i studenttallet. Økningen ved de private høyskolene det siste året er noe lavere, på 1,8 %. Også de vitenskapelige høyskolene har hatt økninger i studenttallet, og her er det NHH og Handelshøyskolen BI som særlig trekker opp. Ved universitetene har det derimot vært en nedgang i antall studenter på hele siden 2005 (12,5 %) og 247 siden Reduksjonen har vært særlig stor ved UiB og UiO. Ved Kunsthøyskolene er antall studenter relativt stabilt. Dersom vi også inkluderer eksternt finansierte studenter, slik SSB gjør 2, er antall studenter i , dvs. om lag høyere. Figur viser utviklingen i andel eksternt finansierte studenter av totalt antall studenter, fordelt på institusjonskategori. Totalt sett har det vært en svak økning i andel eksternt finansierte studenter, fra 6 % i 2005 til 6,2 % i Både høyskolene og universitetene har hatt små økninger. Ved de vitenskapelige høyskolene har derimot andelen eksternt finansierte studenter sunket med 9 prosentpoeng i samme periode. 2 SSB har høyere studenttall enn DBH fordi eksternt finansierte studenter også inkluderes og fordi SSB også har tall for institusjoner som ikke er underlagt KD (for eksempel Politihøgskolen). 38

39 Figur Utvikling i andel ekstern finansierte studenter av totalt antall studenter i hver institusjonskategori 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % Statlige høyskoler 10,0 % Stalige vitenskaplige høyskoler 8,0 % Universiteter 6,0 % Totalt 4,0 % 2,0 % 0,0 % Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling Tabell viser antall studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling. Se tabell V-2.20 for fordeling på institusjonsnivå. Tabell Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling Endring Statlige høyskoler 17,2 16,9 16,5 16,5-0,1 Universiteter 9,3 9,0 8,5 8,0-0,5 Statlige vitenskapelige høyskoler 8,7 7,7 7,7 8,0 0,3 Kunsthøyskoler 7,6 7,4 6,2 6,2 0,0 Private vitenskapelige høyskoler 39,9 41,4 41,5 41,2-0,4 Private høyskoler 18,9 20,0 18,4 18,3-0,1 Sum 12,7 12,3 11,9 11,5-0,4 Merknad: Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger omfatter professor, professor II, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, amanuensis, høyskolelektor, universitetslektor, høyskolelærer Kunsthøyskolene har klart færrest studenter per vitenskaplig ansatt, etterfulgt av de statlige vitenskapelige høyskolene og universitetene. Det er klare variasjoner mellom institusjonene. Universitetet i Tromsø er universitetet med best lærerdekning (4,9), mens Universitetet i Agder har dårligst (15,2). Blant de statlige vitenskapelige høyskolene er det særlig NVH som trekker ned snittet, med bare 2,3 studenter per vitenskaplig ansatt, mens NHH har 13,5. Handelshøyskolen BI har til sammenlikning hele 48,2 studenter per vitenskaplig årsverk og trekker dermed ned snittet for de private vitenskapelige høyskolene. Også i høyskolesektoren er det store variasjoner. Samisk høgskole har kun 2,8 studenter per vitenskaplig årsverk og Høgskolen i Narvik har 8,9. I den andre enden av skalaen er høyskolene i Akershus (22,3) og Lillehammer (23,2). Ved de private høyskolene har Den norsk eurytmihøyskole det laveste forholdstallet (4) og Norges Informasjonsteknologiske Høgskole det høyeste (34,2). 39

40 Ulike aldersgrupper i høyere utdanning Figur viser utviklingen av antall studenter i høyere utdanning fordelt på ulike aldersgrupper siden Det har vært en klar vekst i antall studenter i aldersgruppen år med 19,3 %, mens antall studenter i aldersgruppen år har blitt redusert med -4,8 % 23,9 % av alle studentene var i gruppen år i år 2000 mot 19,7 % i Nedgangen har særlig kommet i årene etter Dette tyder på at tiltakene i Kvalitetsreformen med kortere studieløp og tettere oppføling av studentene har hatt en klar effekt. Også antall studenter mellom 30 og 39 år har gått ned etter Det har derimot vært en økning i antall studenter i de eldste årsgruppene. Antall studenter år har steget med 33,5 %, mens antall studenter over 50 år har steget med hele 66,6 %. Andelen studenter over 50 har økt fra 3,1 % i 2000 til 4,4 % i Figur Utvikling av ulike aldersgrupper i høyere utdanning år og oppover Kilde: SSB Andel av innvandrere i høyere utdanning Tabell viser utviklingen i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fordelt på fagområde og totalt, samt andelen innvandrere av totalt antall studenter. Det har vært en økning i antall innvandrere i høyere utdanning på eller 21 % fra 2004 til Andelen innvandrere av totalt antall studenter har samtidig økt fra 7,6 % til 9,4 % Dersom vi ser bort fra innvandrere som kommer fra EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand, har det vært en økning fra til (27 %) og andelen har økt fra 5 % til 7 %. 40

41 Tabell Antall innvandrere 3 og norskfødte med innvandrerforeldre totalt og andel innvandrere av totalt antall studenter fordelt på fagområde Antall innvand rere Andel totalt antall studenter Antall innvand rere Andel totalt antall studenter Antall innvand rere Andel totalt antall studenter Antall innvand rere Andel totalt antall studenter Allmenne fag ,2 % ,3 % 161 9,9 % ,4 % Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag ,6 % ,9 % ,2 % ,3 % ,0 % ,8 % ,9 % ,2 % ,0 % ,6 % ,0 % ,0 % ,8 % ,4 % ,9 % ,8 % ,2 % ,5 % ,1 % ,2 % ,2 % ,7 % ,3 % ,8 % Primærnæringsfag ,6 % 111 9,6 % ,0 % ,5 % Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 108 5,0 % 137 5,3 % 149 5,7 % 218 7,1 % Uoppgitt fagfelt ,2 % 96 8,9 % ,3 % ,3 % Totalt ,6 % ,1 % ,6 % ,4 % Kilde: SSB Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag samt primærnæringsfagene er de meste populære fagene blant innvandrerne. Andel innvandrere i førstnevnte kategori økte fra 10,2 % i 2004 til 11,1 % i 2007, mens andel innvandrere i primærnæringsfagene økte 10,6 % til 12 %. Lavest andel innvandrere er det i lærerutdanning/pedagogikk (rundt 6 %). Figur Utvikling i antall innvandrere i høyere utdanning fordelt på institusjonskategori Universiteter Statlige høyskoler Private vitenskapelige høyskoler Andre private høyskoler Vitenskapelige høyskoler Figur viser utviklingen i antall innvandrere fordelt på institusjonskategoriene. De fleste innvandrerne studerer ved universitetene og disse har også hatt den største økningen i innvandrerstudenter de siste årene på hele 41,6 %. Det er særlig Universitetet i Oslo som trekker opp snittet. Høyest andel innvandrere er det ved de private vitenskapelige høyskolene (dvs. Handelshøyskolen BI), der andelen har økt fra 14,8 i 2004 til 17,3 i Dette er utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre. 41

42 I likhet med resten av studentmassen, er det en overvekt av kvinnelige innvandrerstudenter. Andelen kvinner av alle innvandrerstudenter økte fra 56 % i 2004 til 57 % i Se tabellene V-2.20 til V-2.23 i vedlegget for fordeling på institusjonsnivå Gjennomstrømning Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan Tabell viser gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan fra 2005 til Dette er en god gjennomstrømningsindikator i den grad utdanningsplaner er implementert og følges opp ved institusjonene. Dette gjøres i stadig større grad, og kvaliteten på dataene blir derfor bedre. Se tabell V-1.21 i vedlegget for fordeling på institusjonene. Tabell Gjennomføringsgrad studiepoeng i forhold til avtalt studieplan Planlagt Snitt Planlagt Snitt Planlagt Snitt Planlagt Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført SH , , , ,6 U , , , ,3 SVH , , , ,0 KHS , , , ,8 PVH , , , ,6 PH , , , ,7 Sum , , , ,6 Snitt For sektoren som helhet har gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan hatt en svak økning de siste fire årene. Gjennomsnittet for sektoren var 79,1 i 2005 mot 83,6 i Endringene kan være en følge av økt gjennomstrømning og viser at tiltakene i Kvalitetsreformen har effekt, men kan også være resultat av bedre datakvalitet. Kunsthøyskolene har den høyeste gjennomføringsgraden, etterfulgt av de private høyskolene som har økt gjennomføringen med 1,7 prosentpoeng det siste året. Her er det særlig Haraldsplass Diakonale Høgskole (98,5), Betanien Diakonale Høgskole (96,3), Balletthøyskolen (96,7) og Lovisenberg Diakonale Høgskole (93,3) som trekker opp. Ved de statlige høyskolene er det små endringer i gjennomføringen siden Blant disse institusjonene har Høgskolen i Tromsø høyest gjennomføring (93,4) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (90,5). Høgskolen i Bodø trekker snittet ned med en gjennomføringsprosent på 69,4. Også ved universitetene har gjennomføringen bedret seg de siste fire årene, fra 75,6 i 2005 til 82,3 i Det er små variasjoner på institusjonsnivå. Universitetet i Agder er på topp med 85,5 og Universitetet i Oslo på bunn med 80,5. Ved de statlige vitenskapelige høyskolene var det en liten nedgang i gjennomføringen fra 2007 til 2008, noe som i stor grad skyldes nedgang ved NHH fra 80,6 til 76,3. De private vitenskapelige høyskolene har den klart laveste gjennomføringsprosenten, og særlig Misjonshøgskolen trekker ned med en gjennomføring på 67,1. Handelshøyskolen BI har ikke rapportert. Utvikling i studiepoeng per student Gjennomstrømning kan også belyses ved å se på utviklingen i avlagte studiepoeng per student, jf. tabell Full progresjon tilsier at en student avlegger 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Dette er imidlertid ikke realistisk og oppnåelig i og med at mange institusjoner har 42

43 deltidsstudenter eller studenter som ikke har planlagt å fullføre et studieår. I tabell vises studiepoeng per student omregnet til heltidsstudenter, og dette kan i mange tilfeller gi et mer dekkende bilde. Se tabellene V-2.29 og V-2.30 i vedlegget for fordeling på de enkelte institusjonene. Tabell Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) Endring SH 45,0 45,1 44,5 43,0-1,4 U 39,5 39,9 41,5 40,4-1,1 SVH 47,5 46,1 47,9 47,6-0,3 KHS 56,9 55,4 58,3 57,3-1,0 PVH 38,1 37,2 35,9 35,7-0,2 PH 43,9 45,4 45,1 44,4-0,8 Sum 42,0 42,2 42,6 41,5-1,1 Tabell Nye studiepoeng per registrerte, heltidsekvivalenter (egenfinansiert) Endring SH 50,0 50,4 49,6 48,4-1,2 U 40,9 40,9 42,7 41,5-1,2 SVH 48,7 47,5 48,6 48,2-0,3 KHS 56,9 55,5 58,4 57,5-0,8 PVH 38,3 37,5 36,2 35,9-0,3 PH 50,9 51,2 52,0 51,5-0,5 Sum 44,8 44,8 45,4 44,4-1,0 De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar økning i studiepoeng per student, men de siste årene har gjennomføringen holdt seg relativt stabil. Fra 2007 til 2008 var det små nedganger i gjennomføringen for alle institusjonskategorier. Dette kan komme av økningen i antall studenter fra vår til høstsemesteret. Studiepoeng per student beregnes ved å dele studiepoengsproduksjonen hele året på antall registrerte studenter høstsemesteret. I 2008 økte antall studenter fra i vårsemesteret til i høstsemesteret. Samtidig avlegges det fleste studiepoeng vårsemesteret da flere studier ikke har eksamen første halvår. Det kan derfor være at flere av de registrerte studentene ikke avla eksamen i I tråd med gjennomføringen i forhold til avlagt studieplan, er det kunsthøyskolene som har høyest gjennomføring per student, på over 57. Deretter følger de statlige vitenskapelige høyskolene, der de fleste har gjennomføring på rundt 50 studiepoeng per student. NHH trekker snittet noe ned med 45,4. De private vitenskapelige høyskolene har derimot alle relativt dårlige gjennomføringer, med et snitt på 35,7 studiepoeng per student og 35,9 heltidsekvivalenter per student. I motsetning til funnene over har de private høyskolene noe høyere gjennomføring enn de statlige, og forskjellene øker når det korrigeres for heltidsekvivalenter. Barratt Due musikkinstitutt, Bergen Arkitekt Skole, Fjellhaug Misjonshøgskole, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen hadde alle over 60 studiepoeng per heltidsekvivalent i Både Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen har hatt kraftige økninger i perioden, på henholdsvis 15,1 og 14,7. Eurytmihøyskolen og Høgskolen landbruk og bygdenæringer har klart lavest gjennomføring på 34,5 og 30,5. Ved de statlige høyskolene var det Høgskolen i Sogn og Fjordane som skåret høyest med en gjennomføring på 56,6. Høgskolen i Nesna hadde helt klart lavest gjennomføring med bare 40,2 avlagte studiepoeng per heltidsekvivalent. Dette er en kraftig nedgang på 16,7 fra

44 Universitetene er institusjonskategorien med lavest gjennomføring på 40,4 studiepoeng per student og 41,5 studiepoeng per heltidsekvivalent. Universitetene i Agder og Stavanger trekker snittet opp med 45,5 og 44,3 studiepoeng per heltidsekvivalent, mens Universitetet i Oslo har lavest gjennomføring på 38,2. Gjennomstrømning ved universitetene Felles Studentsystem (FS) har utarbeidet analyser som viser gjennomføring på normert tid når det gjelder bachelor- og mastergradsstudenter. Det er kun utarbeidet analyser for universitetene, da mange av høyskolene har andre rapporteringssystemer enn FS. Bachelor- og masterprogrammene har krav om utdanningsplan. Kravet betyr at studentene på programmene forventes å avgi individuelle planer for hvilke emner de vil ta innenfor programmet, og når de planlegger å ta disse. De aller fleste studenter på slike programmer har utdanningsplan, men ikke absolutt alle, har avlevert / oppdatert utdanningsplaner i FS. I analysen er imidlertid alle studenter tatt med, uansett om de individuelt har levert en utdanningsplan (delvis eller komplett) eller ikke. Tidsaksen med startsemesteret og de fem påfølgende semestrene som normert tid for bachelorstudiet (3 påfølgende for master) er ren standard kalendertid, analysen tar altså ikke hensyn til evt. individuelt normert tid på grunn av fravær ol. Studenter som følger individuelle planer om å fullføre på et senere kalendertidspunkt, på grunn av semestre med fravær eller på grunn av redusert studieinnsats e.l., kommer derfor ut i statistikken som fullføringer etter normert tid, eller som ennå ikke fullført. Lavere grad Datakvaliteten på tall for gjennomføring på lavere grad er variabel og til dels ufullstendig. Dette skyldes blant annet at de fleste studentene går rett over på masterstudier og dermed ikke etterspør noe selvstendig vitnemål på lavere grad. Dette er imidlertid i ferd med å bedre seg, og det er viktig at vi på sikt også får gode tall på gjennomføring også på lavere gradsnivå. Vi har derfor sett på gjennomføringen i henhold til avtalt studieplan på bachelorgrad, jf. tabell Tabell Andel bachelorgradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten 2008 Høst 2003 Høst 2004 Høst 2005 Normert tid Innen H 2008 Normert tid Innen H 2008 Normert tid Innen H 2008 UiB 21,4 32,7 24,2 34,3 28,1 31,8 UiO 18,5 26,3 18,1 25,5 21,6 23,5 UiS 40,2 57,3 42,4 54,5 45,4 48 UiT 23,2 39,8 13,6 25,5 16,2 19,8 UMB 18,0 45,3 10,1 34,7 8,9 22,7 NTNU 28,0 36,2 14,4 19,6 11,9 12,6 UiA 44,2 55,3 39,4 48,9 40,3 42,9 Gjennomsnitt 24,9 35,6 22,9 31,7 25,2 27,7 Kilde: Felles Studentsystem Andelen av bachelorstudentene som fullfører på normert tid har økt fra 24,9 % for kullet som startet høsten 2003 til 27,7 % for 2005-kullet. Det er særlig Universitetene i Agder og Stavanger som trekker opp snittet. Dette kan komme av at disse institusjonene har mange kortere profesjonsutdanninger. Dette er utdanninger som generelt har god gjennomstrømning og der det er vanlig å fullføre utdanningen etter tre år. 44

45 Høyere grad Ved høyere grads studier er datakvaliteten bedre. Tabell viser at gjennomføring på normert tid har økt i perioden Av de som startet på en master ved et universitet høsten 2003 fullførte 28 % på normert tid, mens av de som startet høsten 2006 fullførte 34,5 % på normert tid. Tabellen viser også andelen som har som har fullført innen høst 2008 for de ulike kullene. Her er det ikke mulig å sammenlikne resultatene fra år til år fordi de som startet i 2003 har hatt lenger tid på seg til å fullføre. Vi ser imidlertid at det er en relativt stor andel av studentene som gjennomfører på overtid. Tabell Andel mastergradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten 2008 Høst 2003 Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Normert tid Innen H 2008 Normert tid Innen H 2008 Normert tid Innen H 2008 Normert tid Innen H 2008 UiB 15,2 63,7 21,4 66,5 31,1 62,3 41,5 57,1 UiO 24,1 70,2 28,6 67,3 27,8 55, ,6 UiS 39,9 64,4 43, ,3 52,9 38,5 45,7 UiT 22,5 60,8 30,6 67,6 37,9 59,2 34,8 46,4 UMB 31,8 79,8 15,1 70,9 25,1 69,6 12,4 50 NTNU 31,1 81,9 34,9 74,7 36,1 68,7 38,2 52,3 UiA 49,3 69,1 41,4 68,9 47,5 61, ,7 Gj. snitt 28 70,7 29,8 68,8 32,8 60,7 34,5 49,2 Kilde: Felles Studentsystem De fleste institusjonene har hatt en bedring av gjennomføringen på normert tid i perioden. Størst har forbedringen vært ved UiB, der andelen har økt fra 15,2 for 2003-kullet til 41,5 for kullet. Unntaket er UiA som hadde en veldig god gjennomføringsprosent i utgangspunktet. Gjennomføringen har sunket fra 49,3 for 2003-kullet til 41 for 2006-kullet, men UiA har fremdeles en av de høyeste gjennomføringsprosentene. UMB har den laveste gjennomføringsprosenten på normert tid, men er blant de beste institusjonene når det gjelder gjennomføring innen høsten Ferdige kandidater Tabell viser totalt antall uteksaminerte kandidater fordelt på institusjonskategori. Det har vært en viss økning i tallet på uteksaminerte kandidater i perioden på 9,7 %. Fra 2007 til 2008 har det imidlertid vært en nedgang på 1,8 %. Kandidatproduksjonen var i 2008 den samme som i

46 Tabell Ferdige kandidater (egenfinansiert), institusjonskategori Endring % endring Statlige høyskoler ,9 Universiteter ,5 Statlige vitenskapelige høyskoler ,0 Kunsthøyskoler ,4 Offentlig sektor ,4 Private vitenskapelige høyskoler ,9 Private høyskoler ,2 Privat sektor ,0 Alle ,8 Nedgangen har kommet i offentlig sektor. Der er nedgangen på hele 4,4 %. Dette er i tråd med at i produktiviteten målt som studiepoeng per student har sunket i samme periode (se kapittel 2.3.2). Tabell viser totalt antall uteksaminerte kandidater fordelt på studieprogram. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom utdanningene. I tabellen er utdanninger med mer enn 100 uteksaminerte kandidater i 2008 sortert etter prosentvis endring fra 2007 til De mindre utdanningene er sortert alfabetisk til slutt i tabellen. Variasjon i antall kandidater uteksaminert fra år til år kan skyldes variasjon i tallet på registrerte studenter. Når det gjelder variasjon i gjennomstrømning for enkelte studieprogrammer skyldes dette at det ikke tas opp studenter hvert år. Dette er tilfellet for ortopediingeniørutdanningen. Av de større utdanningene kan det bemerkes at kandidater med økonomisk-administrativ utdanning har økt 11,0 % siden 2007 og 20,5 % siden

47 Tabell Ferdige kandidater (egenfinansiert) Endring % endring Faglærerutdanning ,7 Utøvende musikkutdanning ,0 Farmasi ,8 Siviløkonomutdanning ,9 Økonomisk-administrativ utdanning ,0 Arkitektur ,9 Barnevernpedagogutdanning ,6 Medisin ,7 Pedagogiske fag ,1 Ingeniørutdanning ,0 Fysioterapeututdanning ,8 Samfunnsvitenskap ,0 Visuell kunst ,7 Allmennlærerutdanning ,0 Psykologi ,9 Bioingeniørutdanning ,9 Journalist-/fotoutdanning ,9 Utvikling og miljø ,8 Matematisk-naturvitenskapelige fag ,2 Vernepleierutdanning ,7 Førskolelærerutdanning ,9 Radiografutdanning ,5 Ergoterapeututdanning ,7 Helsefag ,2 Teologi ,2 Sykepleierutdanning ,5 Praktisk-pedagogisk utdanning ,7 Odontologi ,3 Teknologi ,5 Sosionomutdanning ,3 Juridiske fag ,6 Sivilingeniørutdanning ,4 Historisk-filosofiske fag ,7 Audiografutdanning ,2 Bibliotekarutdanning ,4 Designutdanning ,2 Dyrepleie ,2 Døvetolkutdanning ,7 Ernæring ,5 Fiskerifag ,9 Idrettsutdanning ,8 Industridesign ,6 Integr. 4. og 5-årige masterpr. i lærerutd ,0 Kunstfagutdanning ,0 Maritim utdanning ,5 Ortopediingeniørutdanning ,0 Reseptarutdanning ,4 Scenekunst ,4 Tannpleier ,0 Tannteknikerutdanning ,0 Veterinærutdanning ,9 Yrkesfaglærerutdanning ,2 Annet ,6 Sum ,8 Uteksaminerte allmennlærere synker med 1,0 %. Dette kompenseres ved at kandidater med faglærerutdanning øker kraftig, slik at disse to utdanningene samlet øker med 6 %. Over tid er 47

48 det likevel en nedgang, både i antall kandidater i allmennlærerutdanningen som sådan og begge utdanningene sett samlet. Nedgangen fra 2005 til 2008 er på henholdsvis 10,8 % og 4,4 %. Lærerutdanningsmeldingen (St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen) varslet om mer spesialisering innen lærerutdanningen, med blant annet en oppdeling av den tradisjonelle allmennlærerutdanningen i en utdanning for 1. til 7. klasse og en for 5. til 10. Varselet om økt spesialisering var ventet, men det er lite trolig at økningen i antall faglærerutdannede kan være en effekt av dette. De som ble uteksaminert i 2008 må nødvendigvis ha startet sin utdanning senest i første halvdel av dette tiåret. Førskolelærere synker med 4,9 % var imidlertid et toppår. Det er for tidlig å si om vi ser starten av en trend. Antallet uteksaminerte kandidater i 2008 var det nest høyeste siden Da er det større grunn til bekymring i kandidatutviklingen innen sykepleierutdanningen. Antall kandidater har økt sakte men sikkert de siste årene, men falt i fjor med 7,5 %. Dette er det laveste antallet kandidater siden MNT-fagene I 2007 var MNT-fagene et særskilt vektlagt område, uten at det hverken førte til flere studenter eller flere kandidater. Tabell viser utviklingen i kandidatproduksjonen i MNT-fagene fra 2005 til Tabell Ferdige kandidater (egenfinansiert) MNT Endring % endring % endring Ingeniørutdanning ,9 3,0 Matematisk-naturvitensk. fag ,6-4,2 Sivilingeniørutdanning ,3-14,4 Teknologi ,2-8,5 Sum ,2-3,7 Nedgangen i antall kandidater har vært på over 9 % fra 2005 til Det er særlig ingeniørog sivilingeniørutdanningene som sliter, selv om den første hadde en økning fra Figur viser utviklingen i registrerte studenter og antall ferdige kandidater i MNT-fagene de siste ti årene. 4 Jf. 48

49 Figur Registrerte studenter og ferdige kandidater i MNT-fag Atall MNT-studenter Registrerte studenter MNT-fag Antall MNT-kandidater Ferdige kandidater MNT-fag År I grove trekk kan man si at det har vært en sterk nedgang i registrerte MNT-studenter fra 2001 til 2005, og en økning fra 2007 til Man kan forvente at hvis det skjer en utvikling i antallet studenter, vil utviklingen vise seg i antall kandidater, med noen års forsinkelse. Størrelsene i figur er ikke direkte sammenlignbare. Verdiene på y-aksen som viser antall registrerte studenter er fem ganger så store som verdiene for antall uteksaminerte kandidater. Figuren er likevel interessant. Det er rimelig å kunne tolke nedgangen i kandidatproduksjonen fra 2005 til 2008 som et resultat av nedgangen i antall registrerte studenter fra 2001 til Hvis det er tilfellet, kan man forvente en ytterligere nedgang i antallet MNT-kandidater fra 2008 til Videre kan man forvente at produksjonen stabiliseres frem til 2011, for så å øke i Karakterer og stryk Hva slags kunnskaper og ferdigheter bidrar universiteter og høyskoler til å utvikle hos studentene?, og hvordan står disse kunnskapene i forhold til de kompetansekravene som stilles i 49

50 arbeidslivet? Dette er på mange måter de mest sentrale spørsmålene i høyere utdanning og det får stadig mer oppmerksomhet. Like fullt er det vanskelig å måle læringsutbytte. Karakterer For eksempel kan et høyt karaktergjennomsnitt ved en institusjon være et tegn på at institusjonen i utgangspunktet har dyktige studenter. I figur er 46 institusjoner avmerket med hvor mange karakterpoeng førsteprioritetssøkerne hadde i 2008 og hvor høy prosentandel av studentene ved samme institusjon som hadde karakterene A eller B (se vedleggstabell V-2.34 for resultatene ved hver institusjon). Figur Karakterpoeng for førsteprioritetssøkere og karakterene A og B Gjennomsnittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkere Prosentandel med karakterene A og B Det kan være mange årsaker til at en institusjon har større andel med A- og B-studenter enn andre. Dess tydeligere strek prikkene i figur hadde formet, dess større sammenheng hadde det vært mellom inntakskvalitet og høye karakterer. Det ville logisk sett betydd at det er lite institusjonen kunne ha gjort for å fremme læringsutbyttet. Slik er det ikke. Man kan ane en svak tendens til at prikkene samlet skråner opp mot høyre. Det innebærer at det er en svak tendens til at dess høyere gjennomsnittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved en institusjon, dess høyere andel studenter med karakteren A og B. Det er en logikk i at en institusjon med studenter som er spesielt dyktige når de starter studiet får studenter med høyt læringsutbytte og høye karakterer, og omvendt. Norges handelshøgs- 50

51 kole er den institusjonen der førsteprioritetssøkerne hadde høyest gjennomsnittlig karakterpoeng og samtidig den institusjonen med høyest andel A- og B-studenter. Arkitekthøyskolen har nest høyest inntakskvalitet og fjerde høyst andel A- og B-studenter. Samtidig skiller Høgskolen i Akershus seg ut med tredje lavest inntakskvalitet og tredje høyest andel med A- og B-studenter. Det kan være flere årsaker til at noen institusjoner har studenter med høyere karakterer enn andre. Institusjonene kan ha ulik tilnærming til karaktergivningen. Hvis en institusjon systematisk gir sine studenter bedre karakterer enn det strengt tatt er grunn til, vil det slå positivt ut på statistikken. Tilsvarende vil det slå negativt ut om en institusjon systematisk gir sine studenter dårligere karakterer enn det er grunn til. Figurene og viser karakterfordelingen innen de ulike institusjonskategoriene for alle nivåer og for mastergradstudenter. Figur Karakterfordeling alle nivåer Statlige høyskoler Universiteter Statlige vitensk. høysk. Kunsthøyskoler Prosentandel Privat sektor A B C D E Karakter 51

52 Figur Karakterfordeling mastergrad 2008 Prosentandel Statlige høyskoler Universiteter Statlige vitenskapelige høyskoler Kunsthøyskoler Privat sektor A B C D E Karakter Det har vært uttrykt ønske om mer samordning og klarere retningslinjer for bruken av bokstavkarakterskalaen. I mai 2004 sendte departementet, i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR) ut et brev med retningslinjer for bruk av karaktersystemet. Samtidig ble det i regi av UHR etablert nasjonale referansepanel for de ulike fagene, som blant annet skal sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle læresteder og samordne bruk av beste karakter (A) og forventet gjennomsnittskarakter (C). I St.meld. nr. 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning slås det fast at institusjonene må fortsette arbeidet med nasjonal koordinering av nytt karaktersystem og utvikle en felles forståelse for hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på forskjellige fagnivåer. I 2008 skrev en arbeidsgruppe nedsatt av UHR (UHR 2008): Det nasjonale karaktersystemet består av to karakterskalaer, bokstavskalaen (A- F) og skalaen bestått/ikke bestått. Begge skalaene er absolutte skalaer i den forstand at de er kriteriebaserte. Dersom en prestasjon tilfredsstiller kriteriene for en karakter skal man gi denne karakteren uavhengig av hvordan fordelingen av de øvrige karakterene i eksamenskullet er. Kriteriene for bokstavskalaen skal imidlertid være satt slik at det, over tid og for et stort antall kandidater, er forventet at fordelingen av beståtte karakterer skal være i rimelig samsvar med den relative ECTS-skalaen, som brukes ved studentutveksling innen Europa. 52

53 Arbeidsgruppen pekte videre på en utredning (Mål og mening, 2000) i regi av det daværende universitetsrådet, som foreslo en prosentvis fordeling av akseptable rammeverdier for beståtte karakterer som tabell viser. Tabell ECTS-fordeling og forslag til akseptable rammeverdier A B C D E Rammeverdier 8-12 % % % % 8-12 % ECTC 10 % 25 % 30 % 25 % 10 % I sin rapport konkluderte arbeidsgruppen med at karakterfordelingen for masterarbeider ikke er i samsvar med departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen. UHR kan være inne på noe her. Ser man på alle nivåer, benyttes karakterskalaen ikke i tråd med slik normalfordelingen i ECTS skulle tilsi. Dette gjelder ikke bare for masterstudentene, men også når man ser alle nivåer under ett. Alle institusjonskategoriene ligger under rammeverdiene for karakteren D. De statlige vitenskapelige har sterkest slagside mot A og B, og ligger over rammeverdien på begge karakterer, og under på D og E. Universitetene ligger også over rammeverdien for A. Vedleggstabellene V-2.33 og V-2.34 viser fordeling på institusjonsnivå. Som nevnt over skilte Høgskolen i Akershus seg ut med høye karakterer. Toppunktet til høyskolen ligger på karakteren B (37,3 %). Et eksempel som viser at det kan være problematisk å benytte karakterer for å si noe om læringsutbyttet er Høgskolen i Sogn og Fjordane. Høyskolen har ca. 2 % færre studenter med karakterene A og B enn gjennomsnittet for de statlige høyskolene i I 2008 skrev høyskolen til departementet (Høgskolen i Sogn og Fjordane Rapport og planar ( )): Høgskulen følgjer utviklinga av karakterane nøye for å sjå til at karakterskalaen vert nytta i samsvar med nasjonale føringar. Hvis man ser på andre indikatorer for læringsutbytte, som studiepoeng per student og strykprosent (jf. vedleggstabellene V-2.29, V-2.30 og V-2.31) har Høgskolen i Sogn og Fjordane bedre tall å vise til enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. Det er ingen ting som tyder på at studentene ved Høgskolen i Sogn og Fjordane har dårligere læringsutbytte enn studenter ved andre høyskoler. Årsaken til at høyskolen har lavere karaktergjennomsnittet kan rett og slett være at høyskolen er mer lojal mot sentrale retningslinjer enn gjennomsnittet. Det er en mulighet for at studenter som får gode karakterer i studiene til tross for lave karakterer i videregående, har hatt et høyt læringsutbytte. En slik tolkning blir imidlertid problematisk på institusjonsnivå. Aamodt et al. (2007) understreker at sensuren studenten får er basert på lærestedets/studiets faglige krav og standarder. Karakterer måler et individs prestasjon sammenlignet med andre studenter som tar samme eksamen på samme tidspunkt. Evalueringen av Kvalitetsreformen viste at det er klare forskjeller i karakterfordeling mellom ulike institusjoner og fagområder. Selv om karakterer kanskje kan si noe om et individs læringsutbytte, er det derfor ikke noe godt mål på kvaliteten på faget. Tabell viser utviklingen i karakterfordelingen på institusjonsnivå fra 2005 til I tabellen er også karakteren F (stryk) tatt med. 53

54 Tabell Karakterfordeling på institusjonsnivå (egenfinansierte) A B C D E F SH 9,9 9,9 10,1 10,1 25,6 25,0 25,1 25,6 29,3 29,9 30,8 31,1 16,6 16,9 16,9 16,6 8,6 8,4 8,1 8,1 10,1 9,8 9,0 8,6 U 12,2 11,9 11,8 12,0 25,9 26,0 26,0 25,9 28,0 29,3 31,2 31,0 16,0 15,6 15,2 15,5 8,7 8,3 7,5 7,7 9,3 9,0 8,3 7,9 SVH 13,3 12,2 13,7 14,6 34,8 35,4 34,3 34,1 31,2 31,9 32,3 31,2 12,9 12,5 12,3 12,4 4,9 4,7 4,1 4,3 2,9 3,2 3,2 3,4 KH 8,2 9,4 6,1 5,3 26,3 35,7 32,1 33,7 38,8 31,6 39,4 41,8 11,6 12,7 15,9 13,5 5,2 5,3 4,5 5,8 9,9 5,3 2,0 - PS 10,1 9,6 9,8 9,9 26,0 24,7 24,9 26,1 29,0 29,0 28,9 29,0 11,5 11,3 11,1 15,9 13,8 14,1 14,6 8,5 9,6 11,2 10,7 10,6 Alle 10,9 10,7 10,8 11,0 26,1 25,7 25,8 26,1 28,8 29,6 30,7 30,7 15,4 15,3 15,1 15,9 9,4 9,2 8,9 7,8 9,5 9,5 8,8 8,5 Tabellen viser at det er svært liten variasjon fra år til år. Det mest markante trekket er at færre studenter stryker og at økningen har falt på karakteren C. Strykprosent En annen indikator som har blitt brukt som mål på læringsutbytte, er strykprosent, slik tabell viser. Tabell Strykprosent på institusjonsnivå (egenfinansierte) Endring Statlige høyskoler 8,7 9,0 8,7 8,5-0,2 Universiteter 8,5 8,5 8,0 7,5-0,5 Statlige vitenskapelige høyskoler 4,0 4,5 3,3 3,4 0,1 Kunsthøyskoler 1,6 0,7 0,6 0,3-0,3 Private sektor 7,4 8,4 8,5 7,9-0,6 Gjennomsnitt 8,2 8,5 8,2 7,8-0,4 Tabellen avviker noe fra karakteren F i tabell etter som det her også er tatt med ikke bestått i skalaen bestått / ikke bestått. En interessant observasjon er at de vitenskapelige høyskolene har svært lav strykprosent, i tillegg til at de har tyngdepunktet sitt blant A- og B-studenter. Vedleggstabell V-2.17 viser strykprosenten ved de enkelte institusjonene 5. Det er store variasjoner mellom enkeltinstitusjonene. Blant høyskolene skiller Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Finnmark seg ut, med nærmest en eksplosjonsartet økning i strykprosenten. Høgskolen i Nesna økte sin strykprosent fra 8,6 i 2007 til 16,5 i Høgskolen i Finnmark økte fra 8,8 % til 14,2 %. Lavest strykprosent blant høyskolene har Høgskolen i Volda, med 5,3 %. Universitetet i Tromsø har høyest strykprosent blant universitetene, med 9,2 %. Universitetet i Bergen har lavest med 5,1 %. Blant de vitenskapelige (offentlig og private) høyskolene skiller handelshøyskolen BI seg ut med en strykprosent på 10,4 %. Norges handelshøgskole og Norges musikkhøgskole skiller seg ut med de laveste strykprosentene med henholdsvis 2,5 og 3,0 %. Kunsthøyskolene har praktisk talt ikke stryk. Blant de private høyskolene skiller Baptistenes Teologiske Seminar seg ut med en høy strykprosent (14,1). Den norske Balletthøyskole, Fjellhaug Misjonshøgskole, Betanien 5 Tallene avviker noe, da vedleggstabellen også inkluderer eksternt finansierte studenter. 54

55 diakonale høgskole og Dronning Mauds Minne Høgskole har alle en andel stryk på 1,0 % eller lavere. Hvordan kan nedgangen i strykprosenten tolkes? Kan det være en indikasjon på at læringsutbytte har økt? Aamodt et al. (2007) understreker at nedgangen i strykprosenten kan tolkes både positivt og negativt. Det kan bety høyere kvalitet at færre studenter styrker og at vi på grunnlag av det antar at de også har oppnådd mer læringsutbytte. Men det kan også tyde på lavere kvalitet at man slipper igjennom studenter som egentlig ikke har fått noe særlig læringsutbytte. Samtidig pekes det på at ingen institusjoner på sikt tjener på å ha mange studenter som er på det laveste karakternivået. Grunnen til dette er at et lavt karakternivå vil kunne skade lærestedets renommé på sikt, og ingen institusjoner ønsker å være assosiert med det å utdanne kandidater med lavt karakternivå. En sammenlikning på institusjonsnivå viser at det ikke er en sammenheng mellom stor andel lave karakterer og høy strykprosent. Heller ikke for strykprosenten ser det ut til å være en særlig sammenheng med inntakskvalitet. 2.4 Kjønnsperspektivet i valg av utdanning Tabell lister opp kvinneandelen blant registrerte studentene i ulike studier, samt endringene i kvinneandelen fra 2005 til Tabellen tar ikke hensyn til nivået studentene studerer på. Et interessant trekk er at mens vi godt kan snakke om typiske kvinneutdanninger, er ikke den samme tendensen like klar den andre veien. Det har selvfølgelig en sammenheng med at det er flere kvinner enn menn som studerer. Kvinneandelen i studentmassen er nå 61,1 %. Det er en svak økning. Økningen ser ut til å avta. Det kan innebære at vi nærmer oss en topp i så måte. En kvinneandel i et studium på 61 % vil, sett ut ifra andel kvinnelige studenter som sådan, være balansert, selv om det kanskje ikke kan sies å være balansert ut fra et samfunnsperspektiv. Det er 13 studier som har en kvinneandel på over 80 %. Tilsvarende tall for menn er studier har en kvinneandel mellom 67 og 79 %. Tilsvarende tall for menn er også her 2. 55

56 Tabell Registrerte studenter, fordelt på studie og kjønn % endring Totalt % Totalt % Totalt % Totalt % Tannpleier , , , ,4 0,4 Dyrepleie , , , ,4 6,4 Døvetolkutdanning , , , ,2 4,4 Sykepleierutdanning , , , ,1 1,2 Førskolelærerutdanning , , , ,9-0,4 Ernæring , , ,3 87,2 238,8 278,8 85,7 0,2 Helsefag ,1 83, ,1 83, , ,4 1,9 Barnevernpedagogutdanning , , , ,2 1,3 Sosionomutdanning , , , ,7 0,4 Reseptarutdanning , , , ,8-2,8 Pedagogiske fag , , , ,7 1,2 Bioingeniørutdanning , , , ,5-1,1 Ergoterapeututdanning , , , ,5-1,7 Veterinærutdanning , , , ,8-1,7 Vernepleierutdanning , , , ,5 1,2 Bibliotekarutdanning , , , ,3 0,5 Scenekunst , , , ,7-3,2 Farmasi , , , ,2-1,0 Psykologi , , , ,5 2,1 Allmennlærerutdanning , , , ,3 2,6 Fysioterapeututdanning , , , ,8 0,6 Radiografutdanning , , , ,1 0,7 Odontologi , , , ,0 8,1 Ortopediingeniørutdanning , , , ,0 7,3 Yrkesfaglærerutdanning , , , ,7-15,0 Audiografutdanning , , , ,6-8,7 Examen philosophicum , , , ,6 11,3 Tannteknikerutdanning , , , ,5 0,9 Int. 4&5-årige M.prog lærerut , , , ,4 3,9 Faglærerutdanning , , , ,0-5,1 Historisk-filosofiske fag , , , ,1 0,3 Visuell kunst , , , ,5-2,0 Juridiske fag , , , ,9 2,7 Medisin , , , ,7 1,0 Annet , , , ,3 2,0 Kunstfagutdanning , , , ,0 2,4 Samfunnsvitenskap , , , ,9 2,4 Praktisk-pedagogisk utdanning , , , ,2 4,9 Arkitektur , , , ,6-0,6 Journalist-/fotoutdanning , , , ,2 0,2 Utvikling og miljø , , , ,4 4,5 Designutdanning , , , ,1-12,1 Teologi , , , ,5-0,0 Landbruksutdanning , , , ,4-13,6 Utøvende musikkutdanning , , , ,9-3,2 Økonomisk-administrativ utd , , , ,3 2,0 Fiskerifag , , , ,5 8,3 Industridesign , , , ,4 8,9 Siviløkonomutdanning , , , ,2 1,0 Idrettsutdanning , , , ,7-1,1 Matematisk-naturvitensk. fag , , , ,5 2,3 Teknologi , , , ,0 3,7 Sivilingeniørutdanning , , , ,6 1,6 Ingeniørutdanning , , , ,4 4,0 Maritim utdanning , , , ,3 9,2 Sum , , , ,1 1,4 De fagene som er sterkt kvinnedominert, med over 80 % av de registrerte studentene, er tannpleier, dyrepleie, døvetolkutdanning, sykepleierutdanning, ernæring, førskolelærerutdanning, helsefag, barnevernpedagogutdanning, reseptarutdanning, sosionomutdanning, bioingeniørutdanning, ergoterapeututdanning, pedagogiske fag. Det er over 80 % registrerte mannlige studenter i ingeniørutdanning og maritim utdanning. Små nominelle endringer i kjønnsbalansen i små fag gjør store utslag relativt sett, og bør derfor ikke vektlegges. Blant de fagene som har en endring i kjønnssammensetningen på 4 % eller mer fra 2005 til 2008, har kun tre flere enn studenter (faglærerutdanning med - 5,1 prosentpoeng kvinnelige studenter), ingeniørutdanning (+ 4,0 prosentpoeng) og praktiskpedagogisk utdanning (+ 4,9 prosentpoeng). 56

57 Blant større fag, fag med over studenter, er det kun førskolelærerutdanningen som har fått en større del mannlige studenter fra 2005 til Endringen er marginal, med 0,4 prosentpoeng flere menn Kjønnsbalansen i MNT-fagene Et vektlagt område for institusjonene i 2007 var at kjønnsbalansen skal bedres blant kandidatene i matematikk og realfag, de såkalte MNT-fagene (matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag). Tabell viser utviklingen fra 2005 i MNT-fagene. Tabell Registrerte studenter i MNT-fag, fordelt på studie og kjønn % endring Totalt % Totalt % Totalt % Totalt % Matematisk-naturvitensk. fag , , , ,5 2,3 Teknologi , , , ,0 3,7 Sivilingeniørutdanning , , , ,6 1,6 Ingeniørutdanning , , , ,4 4,0 Sum , , , ,9 2,3 Kvinneandelen i MNT-fagene har økt med 2,3 prosentpoeng fra 2005 til Økningen har kommet i alle studier. Fortsatt er under hver femte ingeniørstudent en kvinne, men utviklingen må sies å være positiv. Vedleggstabell V-2.42 viser utviklingen for den enkelte institusjon. Det er stor spredning i kvinneandelen i MNT-fag mellom institusjonene, fra 4,2 % til 67,8 %. Høyskolene i Volda (67,8 %) og Sogn og Fjordane (60,8 %) skiller seg ut med høyest kvinneandel i MNT-fagene. Høgskolen i Sogn og Fjordane har hatt en økning på hele 19,7 prosentpoeng fra 2005 til Høyskolene i Bodø og i Finnmark har rundt 50 % kvinner i MNT-fagene, og har økt sine kvinneandeler med henholdsvis 19,2 og 12,7 prosentpoeng fra 2005 til I den andre enden av skalaen ligger Høgskolen i Molde, med en kvinneandel på 4,2 % og en reduksjon i kvinneandelen i MNT-fagene på 11,8 prosentpoeng fra 2005 til Kjønnsbalansen i førskolelærerutdanningen Kvinneandelen i førskolelærerutdanningen er hele 87,9 %. Høgskolen i Tromsø skiller seg klart ut i positiv retning, med en kvinneandel i førskolelærerutdanningene på 77,9 %. Høgskolen i Tromsø har i tillegg en økning på 6,6 prosentpoeng menn i førskolelærerutdanningene fra 2005 til Samisk høgskole har den sterkeste økningen, med 12,5 %. Samisk høgskole har imidlertid svært få studenter, åtte i tallet. Det innebærer at de gikk fra ingen til én mannlig førskolelærerstudent fra 2005 til Høgskolen i Volda kommer dårligst ut med en kvinneandel på 94,4 %. Det er en økning på 2,1 prosentpoeng fra Utviklingen av etter og videreutdanning Med etterutdanning menes kortere kurs som sikter mot fornyelse og ajourføring av en grunnutdanning, uten å gi formell kompetanse. Etterudanningskurs er ikke eksamensrettet og gir ikke 57

58 formell kompetanse i form av studiepoenguttelling. Etterudanningskurs er eksempelvis timebasert kurs eller seminarvirksomhet. 6 Videreutdanning er studiepoenggivende tilbud. Med hensyn til etter- og videreutdanningen ved UH-institusjonene er det særlig interessant å se om Kvalitetsreformen har hatt en negativ effekt på utviklingen. De høyere utdanningsinstitusjonene har etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 ( ) Kompetansereformen påtatt seg et stadig større ansvar for å tilby etter- og videreutdanning for arbeids og næringsliv, og til å legge til rette for at voksne arbeidstakere skal kunne vende tilbake til høyere utdanning for kortere og lengre perioder. Dette forutsetter at tilbudene gjøres fleksible både med hensyn til tidsbruk (deltid) og geografisk tilgjengelighet (fjernundervisning eller tilbud som er desentralisert). Det har vært påpekt at Kvalitetsreformen, med sitt fokus på heltidsstudenten, gjennomstrømming og hele studieprogrammer, kan tenkes å virke mot målene i Kompetansereformen Om kildene Det er en del usikkerhet når det gjelder kvaliteten på innrapporterte data om etterutdanning. Siden dette stort sett dreier seg om eksternt finansiert virksomhet, som ikke gir utelling i finansieringssystemet, er det grunn til å tro at dette får konsekvenser for nøyaktigheten på rapporteringen. Man skal derfor tolke etterutdanningsdataene fra DBH med forsiktighet. Siden videreutdanning er studiepoenggivende tilbud, er det her grunn til å anta en mer nøyaktig rapportering enn for etterutdanning. Imidlertid har ikke kategoriseringen av hva som er videreutdanning og hva som er årskurs vært helt klar. Det er derfor ikke helt uten forbehold man bør tolke tallene fra DBH (Se tabell V-2.40 Utvikling i antall beståtte 60-studiepoengsenheter (egenfinansiert) på nivå videreutdanning for fordeling på institusjonsnivå). FAFOs Lærevilkårsmonitor 2006, NIFU STEP Arbeidsnotat 3/2006 Hvem er de nye studentene? og SNF rapport nr 32/2006 Kompetanseutviklingsprogrammet Sluttevaluering er også benyttet i analysen av etter- og videreutdanning Etterutdanning Institusjonene rapporterer etterutdanning til DBH i form av antall deltakere og antall timers kurstilbud (varighet). I tillegg er det lagt inn en kobling mellom deltakere og varighet av kurs. Det siste gir en mulighet til å vekte aktiviteten i studentårsverk 7. Uttrykket er ikke dekkende siden det ikke dreier seg om studenter. Begrepet benyttes likevel videre uten apostrofer. Tabell viser at det fra 2005 til 2006 var en økning i aktiviteten, og at det senere har vært et klart fall, både med hensyn til antall deltakere og varighet. 6 Kilde: DBH 7Antall deltakere X varighet/

59 Tabell Etterutdanning i regi av UH-institusjonene; deltakere og varighet Deltakere Varighet Deltakere Varighet Deltakere Varighet Deltakere Varighet SH , ,5 U , , SVH , KHS PVH , PH , Sum , , , ,5 Tabell viser utviklingen vektet i studentårsverk. Tabell Etterutdanning i regi av UH-institusjonene, vektet i studentårsverk % endring SH 870, ,9 777,4 632,1-18,7 U 463,0 817,2 156,4 202,7 29,6 SVH 25,1 20,4 32,0 24,3-24,1 KHS 0,4 2,6 4,9 6,4 30,6 PVH 33,4 48,9 48,5 37,5-22,7 PH 129,8 123,5 59,5 80,4 35,1 Sum 1 521, , ,7 983,5-8,8 Etterutdanningen skjer i all vesentlighet ved de statlige høyskolene og universitetene. Universitetene øker sin andel. For denne institusjonskategorien svinger det imidlertid mye fra år til år. Høyskolene står for nesten 65 % av etterutdanningen, målt i studentårsverk. Den totale nedgangen på 8,8 % fra 2007 til 2008 kan forklares med nedgangen her. Siden 2005 har antall studentårsverk i etterutdanningen blir mer enn halvert Videreutdanning En problematisk side ved rapportering og definering av videreutdanningsstudenten er spørsmålet om hvor stor del av den ordinært registrerte studentmassen som egentlig er videreutdannere. Det kan for eksempel noen ganger være uklart om en student skal klassifiseres på videreutdanning eller årskurs og mindre enheter. I NIFU STEPs Hvem er de nye studentene? (Terje Næss og Liv Anne Støren, Arbeidsnotat 3/2006) avdekkes det at nye studenter (førstegangsstuderende) over 25 år står for 77 % av veksten i den totale økningen i tallet på nye studenter i perioden Blant de eldre studentene er det en høyere andel deltidsstudenter. Tall fra 2003 viser at blant høyskolestudenter over 25 år var 43 % deltidsstudenter, mot 20 % av høyskolestudentene totalt. Mangel på insentiver for å tilby etter- og videreutdanning blir ofte løftet frem som et problem av institusjonene. Evalueringen av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) (SNF rapport nr 32/2006) viste at økonomiske insentiver hadde en god effekt på utviklingen av tilbud. Offentlige utdanningsinstitusjoner deltok i nær halvparten av de 739 prosjektene som fikk tilskudd i programperioden ( ). 59

60 Evalueringen av KUP viste at sluttbrukerne vurderte opplæringen levert av offentlige utdanningsinstitusjoner som minst relevante for behovene i virksomheten. UH-institusjonene bør derfor oppfordres til å styrke samarbeidet med arbeidslivet for å bedre relevansen av opplæringen. Tabell viser utviklingen i antall studenter som tar videreutdanning, fra 2005 til Etter å ha økt jevnt fra 2005 til 2007, har økningen vært kraftig fra 2007 til Tabell Videreutdanning studenter totalt (både internt- og eksterntfinansierte, høstsemester) % endring % endring SH ,1 28,4 U ,5 6,7 SVH ,4 10,9 KHS PVH PH ,1 6,5 Sum ,2 32,4 Som i etterutdanningen, er det høyskolene som står for mesteparten av videreutdanningen. Det er også her økningen er mest betydelig. Selv om det kan være uklart hvor grensen går mellom videreutdanning og årskurs og mindre enheter, har det antakelig vært en reell økning av studenter på videreutdanning. Studenter på årskurs og mindre enheter har vært svakt økende i hele perioden fra 2005 til 2008, jf. vedleggstabell V Det er derfor ikke grunn til å anta at den sterke økningen innen videreutdanning skyldes endrede rapporteringsrutiner. 2.6 Studienes relevans Kandidatundersøkelsen 2007 Resultatene fra Kandidatundersøkelsen 2007 viser at arbeidsmarkedet for nyutdannede høyere grads kandidater har utviklet seg svært positivt. Sysselsettingen er høy, arbeidsledigheten rekordlav og lønnsveksten god. Kandidatundersøkelsen gjennomføres av NIFU STEP annethvert år, og er basert på spørreskjemaer til et utvalg kandidater et halvt år etter eksamen. Undersøkelsen omfatter universitetskandidater med høyere grad, siviløkonomer (fra offentlige læresteder), ingeniører og kandidater med en bachelorgrad fra universitetene i Oslo, Bergen Tromsø og NTNU som ble uteksaminert i løpet av vårsemesteret Sysselsettingen øker for høyere grads kandidater Kandidatundersøkelsen viser at høykonjunkturen vi har hatt de siste par årene, også omfatter nyutdannede kandidater fra universiteter og høyskoler. Til tross for at det våren 2007 ble utdannet over 60 % flere høyere grads kandidater enn våren , økte sysselsettingen blant nyutdannede fra 86 % i november 2005 til 92 % i november I samme periode gikk 8 Skyldes at våren 2007 var siste frist for å avlegge høyere grad etter gammel ordning. 60

61 arbeidsledigheten ned fra 8,1 til 3,9 %. Den totale mistilpasningen, som i tillegg til arbeidsledighet også omfatter undersysselsetting 9 og irrelevant arbeid 10, gikk ned fra 25,3 %. i 2005 til 14,5 % i Drøyt halvparten av alle høyere grads kandidater hadde oppnådd fast, relevant heltidsjobb mens 21,1 % hadde oppnådd midlertidig, relevant heltidsjobb. Omtrent 10 % hadde oppnådd fast eller midlertidig, relevant deltidsjobb. Til sammen utgjør dette 10 prosentpoeng mer enn tilsvarende tall for Det svært gode arbeidsmarkedet i perioden har også hatt betydning for utviklingen i nyutdannedes lønninger. Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra november 2005 til november 2007 var 15,3 %, noe som er høyere enn den gjennomsnittlige lønnsveksten i perioden. Det var først og fremst samfunnsvitere, jurister og kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag som hadde en sterk nedgang i mistilpasningen. Bedre for kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag Arbeidsmarkedet for kandidater fra naturvitenskapelige og tekniske fag fortsatte å bedre seg i perioden Andelen mistilpassede gikk ned fra 22,6 i 2005 til 9,7 % i Det var nedgang i alle de ulike typene mistilpasning. Det gunstigere arbeidsmarkedet ga seg utslag i en økning i lønningene på 17 %. Den sterkeste bedringen i arbeidsmarkedssituasjonen finner vi blant kandidater i informasjons- og datateknologi og i elektrofag, mekanikk og maskin. Biologer er den gruppen som har hatt de største problemene på arbeidsmarkedet de siste årene. Flest mistilpassede innen humanistiske og estetiske fag Humanistene var i 2007 den gruppen av høyere grads kandidater som hadde den høyeste andelen mistilpassede. I alt 29,4 % var mistilpassede, noe som innebærer en nedgang på 12 prosentpoeng siden Det er først og fremst arbeidsledigheten og andelen undersysselsatte som har gått ned. Humanistenes lønninger steg med 13,9 %. Kandidater i religionsfag hadde det laveste omfanget av mistilpasningsproblemer, mens kandidatene i litteratur- og bibliotekfag hadde det høyeste med 41,5 %. Samfunnsvitere har dårligere lønn Andelen mistilpassede kandidater i samfunnsfag ble halvert i perioden , til 14,9 %. Nedgangen gjelder alle typene mistilpasning. Samfunnsviterne hadde en dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet for høyere grads kandidater, på 11,9 %. Psykologene og samfunnsøkonomene hadde det beste arbeidsmarkedet, mens høyest andel mistilpassede finner vi blant kandidatene i samfunnsgeografi, medie- og informasjonsfag og sosialantropologi. Aller best for juristene Juristene er den utdanningsgruppen med laveste andel mistilpassede i Kun 6,4 % var mistilpassede. Det var en nedgang for alle typer mistilpasning. Juristenes lønninger økte med 12,9 %. Andre høyere grads kandidater Kandidater med lærerutdanning og pedagogiske fag, kandidater i helse- og sosial og idrettsfag og kandidater i økonomisk-administrative fag hadde alle en mistilpasning som lå mellom beskjedne 9,1 %. og 10,7 %. Sammenliknet med 2005 innebærer dette en liten nedgang i 9 Omfatter alle personer med arbeid i samsvar med utdanningen som jobber deltid fordi det ikke har vært mulig å få heltidsarbeid. 10 Omfatter sysselsatte som mener at høyere utdanning er helt uten betydning for arbeidet og at innholdet i utdanningen passer dårlig med arbeidsoppgavene. 61

62 andelen mistilpassede. Kandidatene i økonomisk-administrative fag hadde den kraftigste lønnsveksten i perioden, med hele 24,9 %. Lavere grads kandidater Mer interessant arbeid for ingeniører Kandidatundersøkelsen viser at høykonjunkturen også har hatt en positiv betydning for utviklingen i høyskoleingeniørenes arbeidsmarked. Sysselsettingen økte fra 63 % i 2005 til 78 % i 2007, mens arbeidsledigheten gikk ned fra 11 til 3,1 %. Andelen mistilpassede totalt sett gikk ned fra 28,8 til 12,1 %. Omtrent halvparten av dette skyldes andelen irrelevant arbeid. I perioden økte lønningene med 19,4 %, noe som er klart sterkere for befolkningen som helhet og også sterkere enn for høyere grads kandidater. Mistilpasningen varierer en del mellom de ulike utdanningsgruppene. Blant kandidatene i informasjons- og datateknologi var 17,5 %. mistilpassede, mens bare rundt 9 % av kandidatene i elektrofag, mekanikk og maskin og i bygge- og anleggsfag var det. Mange i irrelevant arbeid blant bachelorkandidatene Det er første gang kandidatene med en bachelorgrad fra breddeuniversitetene er med i undersøkelsen. Nesten 80 % av bachelorkandidatene hadde en målsetting om en master eller ph.d.- utdanning. Totalt sett hadde hele 71 % av kandidatene studier som hovedbeskjeftigelse høsten Dette tyder på at en bachelorutdanning fra et breddeuniversitet i liten grad fungerer som en selvstendig yrkesutdanning selv under høykonjunktur. Dette bildet underbygges ytterligere av kandidatenes arbeidsmarkedstilpasning. 62 % var sysselsatt et halvt år etter eksamen, men kun 13 % hadde fast eller midlertidig relevant heltidsjobb. I alt 22 % hadde en fast eller midlertidig, relevant deltidsjobb, men denne gruppen er dominert av kandidater som studerer videre. Kun 4,2 % av bachelorkandidatene i arbeidsstyrken var arbeidsledige og 3,8 % undersysselsatt. Hele 35,8 % av bachelorkandidatene som var i arbeidsstyrken var i irrelevant arbeid, og 43,8 % var mistilpassede, noe som er svært høyt. Dette har dels sammenheng med at tallet på mistilpassede er sett i forhold til antall personer i arbeidsstyrken som relativt sett utgjør en mindre gruppe blant bachelorkandidatene enn blant ingeniørene og høyere grads kandidater. Tatt i betraktning den høye andelen i videre utdanning, fremstår bachelorkandidatene som relativt veltilpassede i arbeidsmarkedssammenheng. 2.7 Utvikling av undervisningskomponenten for de statlige institusjonene Innledning Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler består av en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent, der de to sistnevnte er resultatbaserte komponenter. I dette avsnittet drøftes utviklingen i undervisningskomponenten og aktuelle problemstillinger i forbindelse med denne. Flere av disse variablene drøftes andre steder i tilstandsrapporten, men da med et annet formål. Selv om kunsthøyskolene ikke er inkludert i finansieringssystemet tas aktuelle variabler også med for denne kategorien. 62

63 2.7.2 Utvikling i antall studiepoeng Undervisningskomponenten inneholder totalt antall avlagte studiepoeng innenfor 6 ulike kostnadskategorier og antall inn og utreisende studenter. Undervisningskomponenten er en komponent med åpen ramme. Dette innebærer at økt antall studiepoeng genererer et gitt antall midler, uavhengig av hvordan andre institusjoner presterer samme året. Økningen i avlagte studiepoeng i perioden har til sammen gitt institusjonene i sektoren (både statlige og private) i overkant av 700 mill. kroner i friske midler gjennom undervisningskomponenten. Figur Utvikling i avlagte 60-studiepoengsenheter for universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler Figur viser utviklingen i avlagte studiepoeng i perioden Vi ser at utviklingen i avlagte studiepoeng har vært økende frem til Fra 2006 viser tallene en nedgang i avlagte 60-studiepoengsenheter. Nedgangen fra 2006 til 2007 var på 0,4 %. Og foreløpige tall for 2008 viser at nedgangen øker, nedgangen for er på 1,4 %. Fordelt på institusjonskategori ser vi at universitetene og de vitenskapelige høyskolene har en liten økning, mens de statlige høyskolene har en nedgang. Når det gjelder endringer i kostnadskategorier har det siste år vært en forholdsvis stor nedgang i kategori F, mens kategori E og D har hatt en mindre nedgang. De statlige høyskolene har nedgang i alle kategorier. Universitetene bidrar til oppgang i alle kategorier unntatt kategori D hvor de har nedgang. Det er ellers mindre endringer i kategori A-C Mulige forklaringsfaktorer For å forklare utviklingen i avlagte studiepoeng er det interessant å sammenstille denne med blant annet antall nye studenter, registrerte studenter og studiepoeng per student. Også i disse tallene er UMB og UiS med i universitetskategorien fra og med 2005, mens UiA er i universitetskategorien fra og med Tabell tidligere i kapittel 2 viser utviklingen i nye studenter fra 2005 til Her fremgår det at fra 2007 til 2008 totalt sett har vært en økning på omlag nye studenter. 63

64 De statlige høyskolene står for den største økningen med om lag 500 nye studenter, mens universitetene og de vitenskapelige høyskolene har hatt en marginal økning. Det kan synes motstridene at antall nye studenter har økt parallelt med at antall avlagte studiepoengsenheter går ned. For å belyse dette nærmere må vi se på utviklingen i registrerte studenter, dvs. det totale antallet studenter. Tabell tidligere i kapittel 2 viser registrerte studenter ved de statlige institusjonene i perioden Tallene omfatter ikke interne opptak, herunder opptak til mastergradsstudier. Foreløpige tall for 2008 viser at det har vært en økning på om lag studenter fra 2007 til 2008, dvs. en økning fra til (1,6 %). Dette sammenfaller ikke med nedgangen i avlagte 60-studiepoengsenheter. Ser vi nærmere på de ulike institusjonskategoriene ser vi imidlertid at det er høyskolene som har den desidert største økningen i antall studenter (3,6 %). Universitetene har en liten nedgang på 0,3 %, mens de vitenskapelige har en økning på 5,4 %. Nedgangen i antall registrerte studenter ved universitetene kombinert med en økning i avlagte studiepoeng på 7 % indikerer at studentene ved universitetene avlegger flere studiepoeng enn før og at det er skjedd klare resultatforbedringer. For høyskolene sin del har antall registrerte studenter økt med nær mens avlagte studiepoeng har sunket med hele studiepoengsenheter. Dette kan tyde på at høyskolesektoren som helhet har blitt mindre produktiv fra 2007 til Indikatoren studiepoeng per student vil belyse denne problemstillingen ytterligere, jfr. tabelllene og tidligere i kapittel 2. Fra 2007 til 2008 har avlagte studiepoeng per student i sektoren gått ned fra 42,6 til 41,5. I statlig sektor har nedgangen vært størst ved høyskolene, med hele 1,4 studiepoeng, eller 3,4 %. Tett fulgt av universitetene med 1,1 studiepoeng, eller 2,6 %. Noe av dette kan forklares ved at universitetene hadde det største potensialet til forbedring ved at en rekke høyskoler allerede hadde innført tettere oppfølging av den enkelte student før Kvalitetsreformen ble implementert. De statlige høyskolene har hatt en nedgang fra 44,5 til 43,0. Dette må sees i sammenheng med variablene diskutert ovenfor, der en ser reduksjon i antall studenter parallelt med en forholdsvis stor nedgang i antall avlagte studiepoeng. Nedgangen i produksjon av studiepoeng per student dempes av at strykprosenten har sunket, og vist klare tegn til forbedring. For universitetene viser det at økningen i studiepoengproduksjonen i stor grad forklares av reduksjonen i strykprosenten. Tabell tidligere i kapittel 2 viser at de statlige institusjonene har hatt en nedgang i strykprosenten på 0,4 % fra 2007 til Universitetene har hatt størst nedgang med 6,3 %. Ved innføringen av Kvalitetsreformen ble kravet om ekstern sensur ved alle eksamener endret. I kjølvannet av dette oppsto det en debatt i universitets og høyskolesektoren om det er mulig å identifisere en sammenheng mellom den resultatbaserte delen av finansieringssystemet og omfanget av stryk. Dette temaet ble også omhandlet i evalueringen av Kvalitetsreformen og den påfølgende St. meld nr. 7 ( ). Meldingen slår fast at bildet ikke er så entydig som kritikerne hevder. Hvis en ser alle institusjonene under ett, har strykprosenten gått ned fra 10,3 % i 2002 til 7,6 % i Strykprosenten har imidlertid ikke gått ned i alle fag etter innføring av Kvalitetsreformen. I fagene der det har vært en nedgang, startet nedgangen før Kvalitetsreformen ble innført. Ved noen studier har det også vært en moderat økning i strykprosenten etter Det ser heller ikke ut til å være en tendens til en økning i bruken av de svakeste ståkarakterene. 64

65 Det er vanskelig å isolere de ulike effektene av Kvalitetsreformen fra hverandre. Mulige årsaker til redusert strykprosent kan både være forbedret utdanningskvalitet og oppfølging fra institusjonenes side, endringer i studiefinansieringen, samt at studiestrukturen er organisert i mindre omfattende eksamener. Dette er ønskede effekter av reformen, og gir ikke grunnlag for å hevde at læresteder lar studenter bestå eksamen av budsjettmessige hensyn Utvikling på enkeltinstitusjoner Universiteter Blant universitetene har UiO lavest produksjon av studiepoeng per student med 36,9, samtidig har antall registrerte studenter gått ned med om lag og har hatt en nedgang på 4 % i studiepoengproduksjonen. UiB har hatt den største nedgangen i antall avlagte studiepoeng på om lag 4,4 %, og har samtidig hatt en nedgang i antall studenter på 6,9 % Det gir en nedgang i antall studiepoeng per student. Alle universitetene har nedgang i produksjonen av studiepoeng per student. Vitenskapelige høyskoler Når det gjelder de vitenskapelige høyskolene er det NMH som har hatt den beste utviklingen med en økning i avlagte studiepoeng på 9 % og en marginal reduksjon i antall studenter. Dette har gitt en økning på avlagte studiepoeng fra 46,5 i 2007 til 50,2 i NHH har også hatt en økning i avlagte studiepoeng på over 8 %, men dette skjer parallelt med en økning i studenter (på 14 %) slik at økningen i avlagte studiepoeng per student ikke blir like stor. Med unntak av NIH har alle de vitenskapelige høyskolene hatt en økning i avlagte studiepoeng per student. Statlige høyskoler Blant høyskolene er det Høyskolene i Bergen, Bodø, Buskerud, Lillehammer Telemark og Vestfold som har hatt økning i avlagte studiepoeng, parallelt med at antall registrerte studenter har økt eller er tilnærmet uendret. Relativt stor nedgang i produksjonen av studiepoeng er det ved Høyskolene i Akershus, Finnmark, Oslo, Sør-Trøndelag og Tromsø. Disse har også nedgang i antall studenter (unntatt Sør-Trøndelag som har tilnærmet uendret studenttall). Høyskolen har en økning på begge felt noe som kan tyde på at de sliter med rekrutteringen. Høyskolen i Nesna har hatt et dramatisk fall i studiepoengproduksjonen per student. Den har falt med nær 19 %, fra 36,8 studiepoeng per student til 29,9. Høyskolen har mange deltidsstudenter. Omregning til heltidsstudenter gir en nedgang i studiepoengproduksjon per student fra 51,2 til 40,2, eller en nedgang på 21,5 %. Utviklingen er radikal i forhold til resten av høyskolesektoren. Når der gjelder høyskolene i mellomsjiktet har disse mindre endringer i avlagte studiepoeng på over/under 5 % og disse samsvarer mer eller mindre med endringer i antall studenter slik at endringer i avlagte studiepoeng per student fra 2006 til 2007 ikke blir så store. Høyskolene som kommer best ut i forhold til 2006 er Harstad, Narvik, Vestfold og Ålesund. Alle disse høyskolene har hatt en forholdsvis god økning i antall avlagte studiepoeng, parallelt med at antall studenter er uendret eller har gått ned slik at avlagte studiepoeng per student har styrket seg. 65

66 2.7.5 Utvikling i studieprogrammer St. meld. nr. 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning peker på at institusjonene har benyttet innføringen av nytt gradssystem til å gjøre omfattende endringer i studietilbudene. Det er etablert mange nye mastertilbud ved statlige høyskoler og det har i tillegg vært en sterk økning i antall årsstudier ved institusjonene. Meldingen har presisert at institusjonene bør arbeide for at førstegangssøkende til høyere utdanning blir motivert til å velge helhetlige studieløp fra første studieår. Se avsnitt 2.2 tidligere i kapittel 2 for utviklingen i studietilbudene ved institusjonene fra 2006 til Ved innføringen av finansieringssystemet var det et mål at finansieringssystemet skulle være fleksibelt og gjøre det enklere å opprette/nedlegge studietilbud. Vi ser at institusjonene har benyttet seg av denne fleksibiliteten Inn og utreisende studenter Institusjonene får kroner (2008-satser) for inn og utreisende utvekslingsstudenter som har opphold på 3 måneder eller mer. Kapittel 3 omhandler blant annet utviklingen i antall utvekslingsstudenter i perioden Vi ser at universitetene og de vitenskapelige høyskolene har hatt en markant økning i antall utvekslingsstudenter fra 2007 til 2008 med hhv. 15,9 % og 20,4 %. De statlige høyskolene har hatt en nedgang på 8,2 %. 2.8 Oppsummering Utvikling i studietilbud Studietilbudene er i ferd med å stabilisere seg, og den store veksten i antall vi så de første årene etter Kvalitetsreformen har stoppet opp. Andelen registrerte studenter på årskurs, bachelorgrad og mastergrad har holdt seg relativt stabil de siste årene. De fleste institusjonskategoriene har en overvekt av bachelorstudenter, bortsett fra de statlige vitenskapelige høyskolene som har flest masterstudenter. Høyskolene har en stor andel av studentene sine på årskurs. Selv om et sentralt mål i Kvalitetsreformen var å utvikle bachelorprogrammer preget av forpliktende relasjoner mellom institusjon og student, ble årskursene beholdt som en fleksibel mekanisme overfor studenter med behov for enkeltstående tilbud. De har imidlertid vist seg å få en langt større popularitet enn ventet, og tilbudet av årskurs og antall årskursstudenter har økt de siste årene. Det samme gjelder antall bachelorgrader og antall studenter på bachelorgrad. Antall mastergradstilbud og antall studenter på slike tilbud har derimot gått ned fra 2006 til Siden 1995 er det særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som har økt. Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte fra 1995 til 2002 og har deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte hele perioden. Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte fra 1995 til 2002, men har siden gått ned. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har holdt seg relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, mens studenter på allmennlærerutdanningen har gått ned. Antall studenter på humanistiske og estetiske fag og primærnæringsfagene er også redusert i perioden. 66

67 De største prosentvise økningene i studieplasser siden 2002 har funnet sted ved mediefag og idrettsfag. De fleste studieplassene finner vi innen helsefag, der det har vært en liten, men jevn økning i tilbudet de siste årene. Jus har hatt den største økningen i søkertallet siden 2002, uten at antall studieplasser har steget tilsvarende. Det er klart flest førstevalgssøkere til de helsefaglige utdanningene. Differansen mellom antall studieplasser på helsefag og lærer/pedagogikk i 2008 var om lag Differansen i antall søkere er derimot godt over Til tross for det omfattende tilbudet av studieplasser innen lærerutdanning og pedagogikk, hadde både samfunnsfag, økonomiskadministrative fag og teknologiske fag flere søkere i Det er likevel en bedring i søkertallet til lærer/pedagogikk, først og fremst på grunn av førskolelærerutdanningen. Antall søkere til teknologiske fag gikk ned fra 2002 i 2005, men økt de siste årene. Mediefag hadde en betydelig økning i antall studieplasser fra 2002 til 2005, men de siste årene har fagområdet blitt mindre populært. Andre fagområder som er ut til å bli mindre populære, er språk og realfag. Rekruttering Det har vært en liten økning i søknadstallet, opptakstallet og antall registrerte studenter i høyere utdanning fra 2007 til 2008, og vi ligger nå omtrent på samme nivå som i Økningen har først og fremst kommet i høyskolsektoren. De statlige vitenskapelige høyskolene har klart flest primærsøkere per studieplass og høyest inntakskvalitet. Siden 2000 har det vært en klar vekst i antall studenter i aldersgruppen år, mens antall studenter i aldersgruppen år har blitt redusert. Det har vært en klar økning i antall studenter over 40 år. Det er en klar tendens til at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer med rekrutteringen. Blant høyskolene har Høgskolen i Oslo flest primærsøkere per studieplass (3,3) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (2,6) og Høgskolen i Bergen (2,6). Høyskolene i Finnmark, Harstad, Narvik og i Nesna har alle under en primærsøker per studieplass i Variasjonene i primærsøkere per studieplass er mindre for universitetene. Universitetet i Oslo har den høyeste søkningen (2,8), mens Universitetet i Tromsø den laveste (1,2). Det har også vært en økning i antall innvandrere i høyere utdanning de siste årene. Økningen har først og fremst kommet ved universitetene. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag samt primærnæringsfagene er de meste populære fagene blant innvandrerne. Gjennomstrømning For sektoren som helhet har gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan hatt en svak økning de siste fire årene. Kunsthøyskolene har høyest gjennomføring, etterfulgt av de private høyskolene. De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar økning i studiepoeng per student, men de siste årene har gjennomføringen holdt seg relativt stabil. Fra 2007 til 2008 var det små nedganger i gjennomføringen for alle institusjonskategorier. Dette kan komme av økningen i antall studenter fra vår til høstsemesteret. Også her er det best gjennomføring ved kunsthøyskolene og de private høyskolene, mens de private vitenskapelige høyskolene trekker ned. 67

68 Data fra Felles Studentsystem viser at gjennomføringen på normert tid ved universitetene har bedret seg fra kullet som startet i 2003 til kullet som startet i 2005/2006. Dette gjelder i størst grad høyere gradsstudier, men også for bachlorgraden har det vært en bedring. Ferdige kandidater Antallet ferdige kandidater sank med 1,8 % fra 2007 til Nedgangen kom i offentlig sektor (- 4,4 %). Privat sektor hadde en økning på 17,0 %. Økonomiutdanningene hadde en kraftig økning i kandidatproduksjonen. Sykepleierutdanningen hadde en nedgang på 7,5 %, og var på det laveste siden Kandidatproduksjonen i MNTfagene fortsetter å synke. Produksjonen sank med 3,7 % fra 2007 til Utviklingen i registrerte studenter indikerer at produksjonen av MNT-kandidater vil synke ett år til, flate ut et par år, for så å få en liten økning i Kjønnsballansen i utdanningen Andel kvinnelige studenter fortsetter å øke, men ikke så mye som i tidligere år. 61,1 % av studentene er nå kvinner. Det er marginale endringer i de typiske kvinnefagene. MNT-fagene har en positiv utvikling med hensyn til kjønnsballanse. 30,9 % av studentene i disse fagene er kvinner. Det er en økning på 2,3 % siden

69 3. Forskning 3.1 Innledning I dette kapitlet om forskning gir vi et bilde av hvordan det står til på forskningssiden ved våre institusjoner. Hvordan er kompetansesituasjonen, rekrutteringen til forskning og selve forskningsproduksjonen i stort? Hvor ligger utfordringene for de ulike sektorene og institusjonene? Sterke og svake sider ved forskning og FoU-aktivitetene? Mer konkret ser vi nærmere på følgende områder: Stillingsstrukturen institusjonenes kompetanseprofil o Andelen kvinner i de ulike faglige stillingskategoriene o Andelen førstestillinger o Forholdet mellom administrative, vitenskapelige og støttestillinger Faglig ledelse Forskningssatsing o Elitesatsinger i forskning og innovasjon Forskerutdanning o Avlagte doktorgrader o Fordeling av stipendiatstillinger o Gjennomstrømming o Nærings-ph.d. o Sammenlikning med andre nordiske land Vitenskapelig publisering o Publisering ved norske institusjoner versus andre land Artikkelpublisering og relative siteringsindekser o Publisering i universitets- og høyskolesektoren Publikasjonspoeng Publiseringsnivå og form Forskning og FOU-aktivitet o FOU-utgifter og finansiering o Tildeling av NFR og EU-midler Resultater fra relevante undersøkelser: Arbeidsvilkår i norsk forskning; Universitetsadministrasjonen i Kvalitetsreformens tiår For å belyse det ovennevnte brukes primært data fra DBH, NIFU STEP og Norges forskningsråd. 3.2 Stillingsstruktur institusjonenes kompetanseprofil 11 Med ny felles lov om universiteter og høyskoler i 1995 fikk institusjonene i universitets- og høyskolesektoren en felles stillingsstruktur. Med dette åpnet man formelt sett for en akademisk drift i den statlige høyskolesektoren. Fordelingen av ansatte på ulike stillingskategorier viser kompetanseprofilen på de ulike institusjonsgruppene, mens utviklingen over tid vil kunne si om det har vært en akademisk drift i den statlige høyskolesektoren eller ikke. 11 Dette blir også omtalt i kapittel 6. 69

70 3.2.1 Universitetene Antall årsverk fordelt på stillingskategorier ved universitetene viser at rundt 42 % av undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillinger er professorater og førstestillinger i Rekrutteringsstillingene utgjør i overkant av en tredjedel (ca. 35 %), se tabell I perioden 2005 til 2008 har det vært en relativt sterk vekst i antall årsverk. Det har vært en vekst på 1148 årsverk totalt (9 %), og mesteparten kom fra 2007 til 2008 (613 årsverk eller 5 %). Sistnevnte skyldes nesten ene og alene at Høgskolen i Agder i 2008 endret status til universitet under navnet Universitetet i Agder (med sine 591 årsverk). Men det er verdt å merke seg at det også har vært en betydelig vekst i antall årsverk fra 2005 til 2007 (535 årsverk eller 4,3 %). Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, finner man den sterkeste veksten i både absolutte og relative tall blant stipendiatstillingene. I absolutte tall har det også vært en vekst i antall professorstillinger, men andelen av professorer i forhold til vitenskapelig personale har blitt gradvis redusert. Dataene fra DBH viser at antallet årsverk i førstestillinger har holdt seg relativt stabilt eller gått svakt ned i perioden. Tilsvarende gjelder for universitetslektorer. Postdoktorer ligger relativt stabilt men har et lite oppsving fra 2007 til 2008, mens det har vært en klar tendens til økt bruk av forskerstillinger. Tabell Stillinger ved universitetene Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Professor 2 213,3 23, ,3 22, ,4 22, ,7 21,8 Professor II ,1 1,7 167,4 1,7 165,3 1,6 172,0 1,6 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 5 0,1 5,8 0,1 5 0,0 7 0,1 Førsteamanuensis 1 681,9 17, ,9 17, ,1 17, ,8 16,8 Førstelektor 142,6 1,5 168,6 1,7 164,5 1,6 171,1 1,6 Sum førstestillinger 4 208,0 43, ,9 43, ,4 43, ,6 41,9 Amanuensis 145,5 1,5 136,8 1,4 115,7 1,2 96,2 0,9 Univ.lektor/høysk.lektor 852,7 8,9 807,6 8,2 781,3 7,8 768,6 7,2 Forsker 517,2 5,4 585,1 5,9 655,3 6,5 730,4 6,9 Postdoktor 717,8 7,5 700,1 7,1 762,0 7,6 879,8 8,3 Stipendiat 2 789,1 29, ,8 30, ,5 30, ,4 32,3 Vitenskapelig assistent 327,9 3,4 277,2 2,8 275,6 2,7 245,8 2,3 Høyskolelærer/øvingslærer 40,5 0,4 37,7 0,4 32,1 0,3 32,0 0,3 Sum underv., forskning og rekr , , ,9 100, ,0 100 Andre stillinger underv., forskning og formidling 66,5-74,5-78,4-84,0 - Bibliotekstillinger 345,8-356,7-331,9-332,3 - Ingeniører 1 932, , , ,8 - Tekniske stillinger for u/f/f 395,5-382,3-360,3-254,7 - Sum støttestillinger 2 740, , , ,7 - Sum , , , ,7 - Merknad: Totalsummen i tabellen er summen av DBH stillingsgruppene Undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger (2008: ,0), og Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling (2007: 2835,7). Fra 2008 er universitetet i Agder innlemmet i universitetsstatistikken. Dette har ført til en endring i de historiske dataene (2005, 2006, 2007). Vedleggstabell V-3.1a viser stillingsstrukturen ved våre 7 universiteter. Ved Universitetet i Oslo ser vi at det er en reduksjon i andelen av førstestillinger (her i betydningen førsteamanuenser og og førstelektorer) i perioden 2005 til 2008 (fra i overkant av 12 Professor II er 20 % stillinger. Det er derfor et betydelig større antall personer i professor II posisjoner ved institusjonen enn det tallet anført i tabellen antyder. 70

71 14 % til ca. 12 %). Vi finner også en reduksjon i andelen av professoratene (fra 28 % til i rundt 26 %), mens stipendiatstillingene har en vekst i perioden (fra ca. 30 % til ca. 33 %). Det er også en relativt stor økning i bruken av forskerstillinger ved UIO (fra 8,5 % til 10 %). Andelen av postdoktorer ligger mellom 9 og 10 % i perioden, mens universitetslektorer ligger mellom 4 og 5 % Ved Universitetet i Bergen har det vært en svak reduksjon i andelen av førstestillinger i perioden 2005 til 2008 (fra ca. 22 % til ca. 20 %), mens andelen professorater stadig reduseres (fra rundt 29 % i 2005 til 25 % i 2008). Stipendiatene øker derimot sin andel fra ca. 28 % i 2005 til ca. 33 % i Ved NTNU i Trondheim ligger andelen av førstestillinger relativt stabilt (rundt % i perioden ). Her holder andelen av professorater seg stabilt rundt 23 % i denne tidsperioden. Andelen stipendiater ligger på et stabilt nivå rundt 37 % frem til 2007, men gjør et byks til i underkant av 40 % i Ved universitetet i Tromsø ligger andelen førstestillinger relativt stabilt rundt % i perioden 2005 til Andelen av professorater reduseres svakt fra 24 % i 2005 til rundt 21 % i 2008, mens den kraftigste veksten også her finner sted blant stipendiatene (fra 27 % i 2005 til i underkant av 31 % i 2008). Det er også en viss vekst i bruken av forskerstillinger (fra 6 % til 7 %) og en relativt kraftig vekst i andelen postdoktorer (fra ca. 6 % til 10 %) Universitetet for Miljø og Biovitenskap fikk sin universitetsstatus i 2005 (tidligere Norges landbrukshøgskole). Her ligger andelen professorater rundt % i hele tidsperioden. Andelen førstestillinger har en reduksjon fra ca. 27 % til ca. 20 % Andelen stipendiater øker også her sakte men sikkert fra rundt 24 % i 2005 til ca. 28 % i Det er også relativt mange forskerstillinger ved UMB (i overkant av 10 %). Universitetet i Stavanger som fikk sin universitetsstatur i skiller seg sammen med Universitetet i Agder - ut med en helt annen stillingsstruktur enn de øvrige universitetene. UIS og UIA sin stillingsstruktur er mer lik kategorien av høyskoler med et relativt stort innslag av tidligere DH-utdanninger. UIS har langt færre stipendiater (ca. 18 % i 2008 men økende i hele perioden fra 2005) og professorater (ca. 15 %) enn de øvrige universitetene. Universitetslektorer (tidligere høyskolelektorer) (26 % i 2008) og førsteamanuenser (28 % i 2008) er de største stillingsgruppene her. Her må det likevel understrekes at det har vært en kraftig reduksjon i andelen av universitetslektorer fra 2005 (ca. 36 % i 2005 til ca. 26 % i 2008). Universitetet i Agder som fikk universitetsstatus i 2008 har i enda større grad enn UIS en kompetanseprofil lik de mest forskningsintensive høyskolene. Her ligger andelen professorer på ca % og andelen stipendiater på % i tidsperioden 2005 til Andelen førstelektorer ligger på i overkant av 11 %, mens andelen førsteamanuenser ligger i underkant av 23 % i Andelen universitetslektorer utgjør den klart største gruppen på rundt 30 % i 2008, men andelen har gått ned fra ca. 35 % i Andelen av forskere og postdoktorer er her svært beskjeden rundt 1 % på begge i Tabell viser andelen kvinner i de ulike stillingskategoriene i tidsperioden 2005 til 2008 for universitetene samlet. Her fremgår det at kvinnene utgjør rundt 40 % av det totale faglige personalet og det øker sakte men sikker hvert år. Generelt sett er kvinneandelen høyere jo lavere ned i stillingshierarkiet man kommer. Men det er økning på alle nivåer i tidsperioden 71

72 fra 2005 til 2008: Andelen kvinnelige professorer har økt med 2,3 prosentpoeng (fra 17,1 % til 19,4 %); andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt med 2,8 proentpoeng (fra 31,9 % til 34,7 %); andelen kvinnelige førstelektorer har økt med 5,3 prosentpoeng (fra 36,5 % til 41,8 %); andelen kvinnelige universitetslektorer har holdt seg stabilt på rundt 52 % i tidsperioden; andelen kvinnelige forskere har holdt seg stabilt rundt 40 %; andelen av kvinnelige postdoktorer har økt med 3,6 prosentpoeng (fra 42 % til 45,6 %); mens andelen kvinnelige stipendiater har økt med 2,5 prosentpoeng (fra 46,1 % til 48,6 %). Vedleggstabell V-3.2b viser andelen kvinner ved de enkelte universitetene fordelt på stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom de ulike universitetene. Når det gjelder andelen kvinnelige professorer så er den i 2008 klart høyest ved Universitetet i Oslo med ca. 23 %. Kvinneandelen professorer for de øvrige universitetene fordeler seg som følger: UiB og UiT ca. 20 %; UMB og UiA ca. 17 %; NTNU ca. 16 %; og UiS 12 %. Blant førsteamanuensene finner vi også den høyeste kvinneandelen ved Universitetet i Oslo med 39 % i 2008, med universitetene i Bergen og Tromsø hakk i hel med en andel på 38 %. Andelen kvinnelige førsteamanuenser ved NTNU og UIS er på 31 %, mens tilsvarende andeler ved UiA og UMB og UiS ligger på hhv. 29 %, 24 %. Når deg gjelder kvinnelige stipendiater finner vi i 2008 den høyeste andelen ved UiA med 59 %, tett fulgt av UMB og UiT med 57 %, UiO med 54 % og UiS med 52 %. De laveste andelene kvinnelige stipendiater finner vi ved UiB og NTNU med hhv. 47 % og 39 %. Tabell Andel kvinner ved Universiteter Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Professor 2 213,3 17, ,3 17, ,4 18, ,7 19,4 Professor II 165,1 11,6 167,4 12,8 165,3 13,4 172,0 14,6 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent ,8 17, ,3 Førsteamanuensis 1 681,9 31, ,9 33, ,1 34, ,8 34,7 Førstelektor 142,6 36,5 168,6 40,1 164,5 40,9 171,1 41,8 Sum førstestillinger 4 208,0 23, ,9 24, ,4 25, ,6 26,2 Amanuensis 145,5 25,2 136,8 27,5 115,7 27,2 96,2 25,3 Univ.lektor/høysk.lektor 852,7 51,8 807,6 52,7 781,3 51,9 768,6 51,9 Forsker 517,2 38,7 585,1 38,4 655,3 41,2 730,4 39,6 Postdoktor 717,8 42,0 700,1 41,3 762,0 42,3 879,8 45,6 Stipendiat 2 789,1 46, ,8 47, ,5 48, ,4 48,6 Vitenskapelig assistent 327,9 53,4 277,2 53,9 275,6 57,3 245,8 54,8 Høyskolelærer/øvingslærer 40,5 54,0 37,7 63,7 32,1 62,6 32,0 72,1 Sum underv., forskning og rekr ,6 36, ,2 37, ,9 37, ,0 38,6 Andre stillinger underv., forskning og formidling 66,5 46,8 74,5 48,5 78,4 50,7 84,0 50,9 Bibliotekstillinger 345,8 81,5 356,7 81,6 331,9 81,6 332,3 81,6 Ingeniører 1 932,5 33, ,8 34, ,6 36, ,8 35,2 Tekniske stillinger for u/f/f 395,5 66,4 382,3 68,2 360,3 72,1 254,7 72,3 Sum støttestillinger 2 740,3 44, ,2 45, ,3 46, ,7 44,4 Sum ,9 37, ,4 38, ,2 39, ,7 39,8 Merknad: Totalsummen i tabellen er summen av DBH stillingsgruppene Undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger (2008: ,0), og Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling (2007: 2835,7). Fra 2008 er universitetet i Agder innlemmet i universitetsstatistikken. Dette har ført til en endring i de historiske dataene (2005, 2006, 2007). 72

73 3.2.2 De vitenskapelige høyskolene Tabell viser at fagpersonalet ved de vitenskapelige høyskolene har omtrent tilsvarende kompetanseprofil som fagpersonalet ved universitetene. Her finner vi at en noe høyere andel av årsverkene er knyttet til førstestillinger og professorater, i overkant av halvparten. Andel stipendiater (ca. 28 %) og postdoktorstillinger (ca. 5 %) er noe lavere enn ved universitetene, og det ser også ut til at forskerstillingen benyttes i noe mindre grad ved de vitenskapelige høyskolene enn ved universitetene. Det har vært en jevn vekst i antall årsverk fra 2005 til 2008 (70 årsverk eller 8 %). Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, er det relativt små endringer å spore. Amanuensisstillinger reduseres etter intensjonene gradvis, professor og førsteamanuensisstillingene ligger omtrent på samme nivå, mens det er en svak vekst i postdoktor- og stipendiatstillinger i tidsperioden 2005 til Samtidig er førstelektorstillingene på tilsvarende vis som ved universitetene nesten ikke tatt i bruk ved de vitenskapelige høyskolene. Kompetanseprofilen ved de enkelte vitenskapelige høyskolene er vist i vedleggstabell V-3.1b. Her fremgår det at det er relativ stor forskjell i kompetanseprofilene mellom de ulike vitenskapelige høyskolene. Ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og ved Norges handelshøgskole (NHH) ligger professorandelen på hhv. ca. 34 % og 33 % i 2008, mens de tilsvarende tallene for Norges musikkhøgskole (NMH), Norges veterinærhøgskole (NVH) og Norges idrettshøgskole (NIH) ligger på hhv. ca. 30 %., 23 %, og 15 %. Andelen av førstestillinger (primært førsteamanuenser) varierer fra rundt 43 % ved NMH, 25 % ved NVH, 22 % ved NHH, og til ca. 13 % og 19 % ved hhv. AHO og NIH. Stipendiatstillingene er relativt sett størst ved AHO med ca. 34 %, deretter følger NIH, NVH og NHH med +/- 30 %, mens vi finner NMH i den andre enden av skalaen med ca. 14 %. Bruken av forskerstillinger er relativt stor ved NHH, NVH og NIH (7 8 %), mens den ikke brukes i det hele tatt ved NMH og i svært liten grad ved AHO. Tabell Stillinger ved de vitenskapelige høyskolene Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Professor 164,8 25,8 173,0 25,4 186,4 27,0 178,3 25,4 Professor II 9,4 1,5 9,5 1,4 8,9 1,3 12,6 1,8 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent ,2 0,0 Førsteamanuensis 159,7 25,0 161,2 23,7 159,2 23,1 166,3 23,7 Førstelektor 7,5 1,2 0,2 0,0 12,0 1,7 11,0 1,6 Sum førstestillinger 341,3 53,4 343,9 50,6 366,4 53,1 368,3 52,6 Amanuensis 17,0 2,7 15,5 2,3 13,4 1,9 11,8 1,7 Univ.lektor/høysk.lektor 53,9 8,4 81,2 11,9 56,7 8,2 53,2 7,6 Forsker 29,6 4,6 32,6 4,8 26,9 3,9 29,8 4,3 Postdoktor 28,7 4,5 29,6 4,4 36,6 5,3 35,8 5,1 Stipendiat 157,4 24,6 162,2 23,8 177,2 25,7 192,5 27,5 Vitenskapelig assistent 7,8 1,2 14,0 2,1 12,3 1,8 8,8 1,3 Høyskolelærer/øvingslærer 4 0,6 1 0, ,6 0,1 Sum underv., forskning og rekr. 639,6 100,0 680, , ,8 100,0 Andre stillinger underv., forskning og formidling 22, ,8-17,9 - Bibliotekstillinger 25, ,6-23,3 - Ingeniører 97,1-100,5-104,6-99,8 - Tekniske stillinger for u/f/f 59,5-62,7-71,8-72,8 - Sum støttestillinger 204,7-211,2-216,7-213,7 - Sum 844,3-891,2-906,1-914,5-73

74 Tabell viser andelen kvinner i de ulike stillingskategoriene i tidsperioden 2005 til 2008 for de vitenskapelige høyskolene samlet. Her fremgår det at kvinnene utgjør 43 % av det totale faglige personalet og det øker gradvis fra år til år. Akkurat som ved universitetene finner vi generelt sett at kvinneandelen er høyere jo lavere ned i stillingshierarkiet man kommer. Men det er økning på alle nivåer i tidsperioden fra 2005 til 2008: Andelen kvinnelige professorer har økt fra 12,1 % til 14,7 % i denne tidsperioden (dvs. en økning på 2,6 prosentpoeng); andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt fra 33,3 % til 35,7 % (dvs. en økning på 2,4 prosentpoeng); mens andelen kvinnelige stipendiater har økt fra 48,3 % til 56,1 % (dvs. en økning på 7,8 prosentpoeng). Tabell Andel kvinner ved statlige vitenskapelige høyskoler Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Professor 164,8 12,1 173,0 11,7 186,4 13,0 178,3 14,7 Professor II 9,4 8,5 9,5 6,3 8,9 11,2 12,6 10,3 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent ,2 100 Førsteamanuensis 159,7 33,3 161,2 34,1 159,2 35,9 166,3 35,7 Førstelektor 7,5 70,5 0,2-12,0 64,9 11,0 58,2 Sum førstestillinger 341,3 23,2 343,9 22,0 366,4 24,6 368,3 25,4 Amanuensis 17,0 17,7 15,5 53,2 13,4 14,9 11,8 17,0 Univ.lektor/høysk.lektor 53,9 36,9 81,2 39,8 56,7 45,4 53,2 40,4 Forsker 29,6 40,9 32,6 45,8 26,9 41,3 29,8 35,6 Postdoktor 28,7 54,6 29,6 49,3 36,6 42,6 35,8 49,7 Stipendiat 157,4 48,3 162,2 52,5 177,2 55,9 192,5 56,1 Vitenskapelig assistent 7,8 45,2 14,0 41,3 12,3 35,9 8,8 39,8 Høyskolelærer/øvingslærer ,6 - Sum underv., forskning og rekr. 639,6 32,9 680,0 34,8 689,4 36,0 700,8 36,6 Andre stillinger underv., forskning og formidling 22,7 70, ,7 18, ,9 52,4 Bibliotekstillinger 25,5 75, ,3 21,6 75,0 23,3 76,8 Ingeniører 97,1 71,2 100,5 64,4 104,6 65,8 99,8 62,0 Tekniske stillinger for u/f/f 59,5 64,4 62,7 60,5 71,8 63,3 72,8 65,2 Sum støttestillinger 204,7 69,6 211,2 65,4 216,7 66,1 213,7 63,9 Sum 844,3 41,8 891,2 42,1 906,1 43,2 914,5 43,0 Vedleggstabell V-3.2c viser andelen kvinner ved de enkelte vitenskapelige høyskolene fordelt på stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom de ulike vitenskapelige høyskolene. Når det gjelder andelen kvinnelige professorer så er den i 2008 klart høyest ved NIH med ca. 32 %. Kvinneandelen professorer for de øvrige fordeler seg som følger: NVH og AHO ca. 19 %; NHH ca. 11 %; og NMH 8 %. NVH har den høyeste andelen kvinnelige førsteamanuensene med ca. 55 % i Deretter følger NIH og AHO med ca. 48 %, NMH ca. 24 % og NHH med ca. 21 %. Blant stipendiatene finner vi den høyeste kvinneandelen ved NVH med hele 73 % i Deretter følger AHO med 61 %, NMH 59 %, NIH 47 % og NHH 43 % De statlige høyskolene Fordelingen av antall årsverk på ulike stillingskategorier ved de statlige høyskolene viser at kompetanseprofilen på fagpersonalet er vesentlig forskjellig fra kompetanseprofilen på perso- 74

75 nalet ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene, se tabell Litt under halvparten av det faglige personalet er tilsatt i høyskolelektorkategorien, mens 6 % er tilsatt i professorstillinger. Andelen førsteamanuenser ligger rundt 18 %, mens andelen førstelektorer ligger rundt 11 % i Andelen av stipendiatstillinger ligger på 8 %, og en tilsvarende stor andel er tilsatt som høyskolelærere/øvingslærere. Antall faglige årsverk har økt fra 5550,3 i 2005 til 5936,8 i 2008 en økning på 386,5 årsverk eller 7 % 13. Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, ser vi følgende mønster: Det er en reduksjon i antallet høyskolelektorer både i absolutte og relative tall (fra 49 % i 2005 til 46 % i 2008), det er en relativt sterk reduksjon av høyskolelærer/øvingslærer fra ca. 13 % i 2005 til 8 % i 2008 (noe som også er intensjonen), og det er en gradvis avvikling av amanuensisstillingene. Når det gjelder førstestillingsnivået så holder andelen av førsteamanuenser seg stabilt i perioden (på rundt % i hele perioden), mens det er en jevn vekst i andelen av førstelektorer (fra ca. 9 % til 11 %). Videre ser vi en viss økning både absolutt og relativt blant professorene (fra ca. 4 % i 2005 til 6 % i 2008) og en viss økning blant stipendiatene (fra ca. 7 % til 8 %). Generelt kan det sies å ha vært en vekst blant forskerrekrutterings- og toppstillingene, mens det parallelt med dette har det vært en nedgang i antall årsverk i stillingsgrupper som ligger lavere enn førstestillinger. Dette styrker antagelsen om at det har vært en akademisk drift i høyskolesektoren noe som også til dels er resultatet av en ønsket utvikling fra myndighetenes side (jf. NOKUT sitt krav om at minst 20 % av personalet som underviser på Bachelornivå skal ha førstestillingskompetanse, mens 50 % av personalet som underviser på masternivå eller høyere skal ha det). Samtidig må det understrekes av kompetanseprofilen for de statlige høyskolene fremdeles har sitt tyngdepunkt i stillingsgruppene under førstestillingsnivå i motsetning til hva som er tilfellet for de vitenskapelige høyskolene og universitetene. Vedleggstabell V-3.1c viser stillingsstrukturen ved våre 24 statlige høyskoler i fra 2005 til Her fremgår det store variasjoner i kompetanseprofilene ved de ulike statlige høyskolene. Den høyeste andelen toppstillinger (professor 1 og II samt dosentstillinger) og førstestillinger (førsteamanuensis og førstelektor) finner vi ved Høgskolen i Lillehammer 21 % og 35 %. Deretter følger høyskolene i Bodø (12 % og 31 %) og Molde (14 % og 23 %). De fleste høyskolene har en relativt stor andel med førstestillinger, men svært få i toppstilling. Dette gjelder høyskolene i Finnmark (1 % professorer), Stord/Haugesund (2 %), Harstad (2 %), Nesna (2 %), Sogn og Fjordane (3 %), Nord-Trøndelag (3 %), Ålesund (4 %), Østfold (4 %), Bergen (4 %) og Sør-Trøndelag (4 %). Når det gjelder andelen stipendiatstillinger så varierer denne fra 3 5 % (høyskolene i Bergen, Nesna, og Ålesund), 5 10 % (Akershus, Finnmark, Harstad, Hedmark, Lillehammer, Nord-Trøndelag, Oslo, Telemark, Østfold, Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane og Volda) til % (høyskolene i Bodø, Buskerud, Gjøvik, Molde, Narvik, Sør-Trøndelag, og Vestfold). Samisk høyskole skiller seg ut med en andel stipendiatstillinger i 2008 på ca. 19 %. 13 Det har også vært en vekst i antall årsverk fra 2007 til 2008 og dette til tross for at Høgskolen i Agder fikk universitetsstatus i 2008 og dermed inkludert i universitetskategorien og tatt ut av de statlige høyskolene i statistikken. 75

76 Tabell Stillinger ved de statlige høyskolene Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Professor 189,5 3,8 221,5 4,3 256,2 4,9 290,2 5,4 Professor II 28,1 0,6 29,5 0,6 28,4 0,5 32,6 0,6 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 19,2 0,4 16,6 0,3 20,2 0,4 27,5 0,5 Førsteamanuensis 815,9 16,4 850,4 16,6 891,2 17,2 971,1 18,1 Førstelektor 429,1 8,6 485,8 9,5 512,5 9,9 569,5 10,6 Sum førstestillinger 1 481,8 29, ,8 31, ,4 33, ,9 35,3 Amanuensis 90 1,8 77,1 1,5 73,1 1,4 68,8 1,3 Univ.lektor/høysk.lektor 2 418,1 48, ,4 48, ,3 47, ,4 46,2 Forsker 30,6 0,6 30,3 0,6 23,5 0,5 26,3 0,5 Postdoktor 3,9 0,1 2,9 0,1 9 0,2 11,9 0,2 Stipendiat 324,6 6,5 344,0 6,7 413,6 8,0 447,5 8,3 Vitenskapelig assistent 6,5 0,1 10,0 0,2 6,5 0,1 9,5 0,2 Høyskolelærer/øvingslærer 621,0 12,5 583,9 11,4 490,1 9,5 429,6 8,0 Sum underv., forskning og rekr , , ,5 100, ,9 100,0 Andre stillinger underv., forskning og formidling 0,2-0,2-10, Bibliotekstillinger 216,7-221,4-222,5-224,0 - Ingeniører 316,8-297,4-305,7-320,7 - Tekniske stillinger for u/f/f 40,1-42,1-29,8-20,2 - Sum støttestillinger 573,8-561,1-568,9-576,9 - Sum 5 550, , , ,8 - Merknad: Fra 2008 er universitetet i Agder innlemmet i universitetsstatistikken. Dette har ført til en endring i de historiske dataene (2005, 2006, 2007). Tabell viser andelen kvinner i de ulike stillingskategoriene i tidsperioden 2005 til 2008 for de statlige høyskolene samlet. Her fremgår det kvinnene utgjør 52 % av det totale faglige personalet og det øker gradvis fra år til år. Akkurat som ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene finner vi generelt sett at kvinneandelen er høyere jo lavere ned i stillingshierarkiet man kommer. Også her er det en økning på alle nivåer i tidsperioden fra 2005 til 2008: Andelen kvinnelige professorer har økt fra 17,4 % til 21,7 % i denne tidsperioden (dvs. en økning på 4,3 prosentpoeng); andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt fra 28,6 % til 36,4 % (dvs. en økning på 7,8 prosentpoeng); andelen kvinnelige førstelektorer har økt fra 33 % til 45,4 % (dvs. en økning på 12,4 prosentpoeng); andelen kvinnelige høyskolelektorer har økt fra 57,4 % til 60,7 % (dvs. en økning på 3,3 prosentpoeng); mens andelen kvinnelige stipendiater har økt fra 54,9 % til 62,5 % (dvs. en økning på 7,6 prosentpoeng). 76

77 Tabell Andel kvinner ved de statlige høyskolene Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Professor 189,5 17,4 221,5 17,9 256,2 18,7 290,2 21,7 Professor II 28,1 17,4 29,5 14,3 28,4 19,7 32,6 23,0 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 19,2 10,4 16,6 18,1 20,2 9,9 27,5 13,1 Førsteamanuensis 815,9 28,6 850,4 31,8 891,2 35,1 971,1 36,4 Førstelektor 429,1 33,0 485,8 37,9 512,5 41,8 569,5 45,4 Sum førstestillinger 1 481,8 28, ,8 31, ,4 34, ,9 36,3 Amanuensis 90 22,9 77,1 21,4 73,1 22,6 68,8 22,7 Univ.lektor/høysk.lektor 2 418,1 57, ,4 58, ,3 59, ,4 60,7 Forsker 30,6 53,0 30,3 62,1 23,5 47,7 26,3 58,6 Postdoktor 3,9 74,4 2,9 65,5 9 33,3 11,9 25,2 Stipendiat 324,6 54,9 344,0 53,7 413,6 59,2 447,5 62,5 Vitenskapelig assistent 6,5 46,2 10,0 70,4 6,5 56,9 9,5 76,8 Høyskolelærer/øvingslærer 621,0 71,7 583,9 73,9 490,1 72,1 429,6 70,0 Sum underv., forskning og rekr ,5 49, ,3 50, ,5 51, ,9 52,4 Andre stillinger underv., forskning og formidling 0,2-0,2-10,9 10, ,7 Bibliotekstillinger 216,7 87,1 221,4 88,6 222,5 88,7 224,0 86,5 Ingeniører 316,8 19,6 297,4 20,4 305,7 20,8 320,7 21,3 Tekniske stillinger for u/f/f 40,1 8,7 42,1 15,9 29,8 11,7 20,2 7,4 Sum støttestillinger 573,8 44,3 561,1 47,0 568,9 46,7 576,9 46,0 Sum 5 550,3 49, ,4 50, ,4 51, ,8 51,8 Merknad: Fra 2008 er universitetet i Agder innlemmet i universitetsstatistikken. Dette har ført til en endring i de historiske dataene (2005, 2006, 2007). Vedleggstabell V-3.2a viser andelen kvinner ved de enkelte statlige høyskolene fordelt på stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom de ulike høyskolene. Når det gjelder andelen kvinnelige professorer 14 så er den i 2008 klart høyest ved Høgskolen i Akershus med 47 %. Kvinneandelen professorer fordeler seg ellers som følger på høyskolene: Buskerud 32 %, Bergen 31 %, Vestfold 30 %, Oslo 27 %, Molde 25 %, Telemark 23 %, Bodø 20 %, Hedmark 18 %, Gjøvik 17 %, Volda 4 %, og Lillehammer 3 %. Blant førsteamanuensene finner vi også den høyeste andelen kvinner ved HIAK med 59 % i For de øvrige fordeler andelen kvinnelige førsteamanuenser seg som følger på høyskolene: Oslo 52 %, Stord/Haugesund 46 %, Bergen og Sør-Trøndelag 44 %, Telemark og Tromsø 35 %, Harstad 34 %, Buskerud 33 %, Hedmark og Østfold 31 %, Finnmark, Nord-Trøndelag og Nesna 28 %, Bodø 27 %, Vestfold og Ålesund 25 %, Molde 24 %, Lillehammer og Narvik 23 %, Volda 22 %, Gjøvik 21 %, og Sogn og Fjordane 18 %. Den høyeste andelen kvinnelige førstelektorer finner vi ved høyskolene i Oslo, Tromsø og Bodø med hhv. 67 %, 66 % og 65 % i For de øvrige fordeler andelen kvinnelige førstelektorer seg som følger på høyskolene: Bergen 59 %, Hedmark 52 %, Gjøvik 51 %, Finnmark 49 %, Sør-Trøndelag 48 %, Akershus og Vestfold 46 %, Harstad 40 %, Volda 36 %, Østfold 32 %, Buskerud 30 %, Stord/Haugesund og Telemark 29 %, Sogn og Fjordane 26 %, Nord-Trøndelag 25 %, Lillehammer 23 %, Nesna 19 %, og Narvik 17 %. Blant høyskolelektorene er kvinnene i klart flertall ved de aller fleste høyskolene. Kvinneandelen er høyest ved høyskolene i Molde, Oslo og Harstad med hhv. 80 %, 78 % og 74 % i For 14 Kun tatt med kvinneandeler der det i absolutte tall er 10 eller flere kvinner gjelder alle stillingskate-goriene. 77

78 de øvrige fordeler andelen kvinnelige høyskolelektorer seg som følger på høyskolene: Bergen 65 %, Akershus, Samisk og Finnmark 64 %, Sogn og Fjordane og Tromsø 61 %, Buskerud 60 %, Bodø og Vestfold 59 %, Hedmark 58 %, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 57 %, Telemark 56 %, Nesna 55 %, Volda 53 %, Østfold 52 %, Gjøvik 51 %, Lillehammer 50 %, Stord/Haugesund 48 %, Ålesund 42 % og Narvik 29 %. Blant stipendiatene er det også svært høye kvinneandeler ved aller fleste høyskolene. De høyeste finner vi ved høyskolene i Nord-Trøndelag, Stord/Haugesund, Akershus og Oslo med hhv. hele 86 %, 78 %, 75 % og 74 % i Deretter følger høyskolene: Lillehammer og Volda 72 %, Finnmark 71 %, Tromsø 69 %, Hedmark 65 %, Buskerud, Molde, Sør-Trøndelag og Telemark 60 %, Bergen og Østfold 57 %, Sogn- og Fjordane 55 %, Bodø 54 %, Vestfold 49 %, Gjøvik 40 % og Narvik 29 % De statlige kunsthøyskolene Fordelingen av antall årsverk på ulike stillingskategorier ved de statlige kunsthøyskolene viser at kompetanseprofilen på fagpersonalet er svært høy. Andelen professorer ligger rundt 25 % i hele tidsperioden 2005 til 2008, og tilsvarende gjelder også for førsteamanuensene. Den tredje store gruppen er høyskolelektorer som i 2008 har en andel rundt 33 % - men relativt sett synes det som om denne gruppen gradvis reduseres. Stipendiatgruppen utgjør 11 % av det faglige personalet i 2008 (se tabell 3.2.7). Men de statlige kunsthøyskolene er små. Antall faglige årsverk har økt fra 120,1 i 2005 til 134,5 i 2008 en økning på 14,4 årsverk eller 12 %. Vedleggstabell V-3.1d viser stillingsstrukturen ved våre to statlige kunsthøyskoler i fra 2005 til Her fremgår at kompetanseprofilen er nærmest identisk ved de to institusjonene dvs. som beskrevet generelt for kunsthøyskolene over. Målt i antall årsverk er Kunsthøgskolen i Oslo (97 faglige årsverk) omtrent dobbelt så stor som Kunsthøgskolen i Bergen (47). Tabell Stillinger ved de statlige kunsthøyskolene Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Professor 23,9 21,6 25,2 22,8 30,8 24,2 30,2 24,1 Professor II 4 3,6 2,6 2,4 1,6 1,3 1,6 1,3 Førsteamanuensis 27,7 25,1 28,5 25,8 29,6 23,2 31,9 25,4 Førstelektor 2,9 2,6 2,7 2,4 3,9 3,0 3,2 2,5 Sum førstestillinger 58,5 52,9 58,9 53,4 65,8 51,6 66,8 53,3 Amanuensis 1,5 1,4 1,5 1,4 0,5 0,4 0,5 0,4 Univ.lektor/høysk.lektor 41,3 37,4 43,4 39,3 45,1 35,3 41,1 32,8 Stipendiat 5 4,5 2 1,8 12 9, ,2 Vitenskapelig assistent 1 0,9 0,5 0,5 1,3 1,0 0,5 0,4 Høyskolelærer/øvingslærer 3,3 2,9 4,1 3,7 2,9 2,2 2,4 1,9 Sum underv., forskning og rekr. 110,5 100,0 110,4 100,0 127,5 100,0 125,3 100,0 Bibliotekstillinger 7,4-8,4-9,2-8,2 - Ingeniører Tekniske stillinger for u/f/f 1,2-1, Sum støttestillinger 9,5-10,5-10,2-9,2 - Sum 120,1-121,0-137,7-134,5 - Halvparten av det faglige personalet ved de statlige kunsthøyskolene er kvinner. I 2008 ligger kvinneandelen blant professorene og førsteamanuensene på hhv. 44 % og 45 %, mens den 78

79 ligger på 52 % blant høyskolelektorene. I stipendiatgruppen er 57 % kvinner i 2008 (se tabell 3.2.8). Tabell Andel kvinner ved de statlige kunsthøyskolene Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Professor 23,9 36,2 25,2 31,3 30,8 42,2 30,2 43,5 Professor II ,6 46,2 1,6 50 1,6 - Førsteamanuensis 27,7 35,0 28,5 39,0 29,6 41,3 31,9 44,6 Førstelektor 2,9 94,4 2, ,9 69,9 3,2 63,3 Sum førstestillinger 58,5 39,1 58,9 38,8 65,8 43,6 66,8 43,9 Amanuensis 1, , , ,5 100 Univ.lektor/høysk.lektor 41,3 58,1 43,4 57,3 45,1 54,5 41,1 51,9 Stipendiat , ,1 Vitenskapelig assistent 1-0, ,3-0,5 - Høyskolelærer/øvingslærer 3,3 23,1 4,1 33,3 2,9 26,3 2,4 31,9 Sum und., forsk.og rekr 110,5 46,2 110,4 47,2 127,5 48,2 125,3 47,8 Bibliotekstillinger 7,4 86,4 8,4 88,0 9,2 89,1 8,2 87,8 Ingeniører Tekniske stillinger for u/f/f 1, , Sum støttestillinger 9,5 79,1 10,5 69,7 10,2 80,3 9,2 78,3 Sum 120,1 48,8 121,0 49,2 137,7 50,6 134,5 49,9 Vedleggstabell V-3.2d viser andelen kvinner ved de to kunsthøyskolene fordelt på stillingskategori. Her fremgår det at visse forskjeller mellom de to kunsthøyskolene. Andelen kvinnelige professorer er på hele 53 % ved Kunsthøyskolen i Bergen, mens tilsvarende andel ved Kunsthøyskolen i Oslo er 31 % i Også blant førsteamanuensene finner vi en svært høy andel kvinner KHIB 62 %, mens tilsvarende andel ved KHIO ligger på 37 %. Når det gjelder høyskolelektorgruppen finner vi den høyeste kvinneandelen ved KHIO med 54 % mot 45 % ved KHIB De private vitenskapelige høyskolene Som det fremgår av tabell 3.2.9, har de private vitenskapelige høyskolene hatt en nedgang i antall årsverk i faglige stillinger fra 2005 til 2007, men det er en relativ kraftig økning fra 2007 til 2008 igjen som gjør at de private vitenskapelige høyskolene nå omtrent er på 2005 nivå (387 årsverk totalt i 2008). Andelen årsverk i topp og førstestillinger har økt fra 193,1 i 2005 til 217,5 i 2008 en økning på 13 %. Så å si hele økningen har kommet innenfor professorog førsteamanuensisstillingene. Denne utviklingen innebærer en markert kompetanseheving av personalet i de private vitenskapelige høyskolene. Sammenliknet med de statlige vitenskapelige høyskolene er imidlertid professorandelen noe lavere, og førsteamanuensisandelen noe høyere. Da de statlige knapt bruker førstelektorstillinger, har likevel de private en høyere andel førstestillinger og professorer samlet sett. 79

80 Tabell Stillinger ved de private vitenskapelige høyskolene Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Professor 85,2 22,1 85,1 23,2 86,3 23,3 91,6 24,1 Professor II 0,8 0,2 2,5 0,7 4,9 1,3 5,7 1,5 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 1 0,3 1 0,3 1 0,3 1 0,3 Førsteamanuensis 87,3 22,6 86,0 23,4 95,5 25,8 90,0 23,7 Førstelektor 18,8 4,9 34,8 9,5 29,2 7,9 29,2 7,7 Sum førstestillinger 193,1 50,0 209,4 57,1 216,9 58,7 217,5 57,2 Amanuensis 10,5 2,7 10,6 2,9 3 0,8 2,6 0,7 Univ.lektor/høysk.lektor 54,9 14,2 56,2 15,3 62,9 17,0 78,2 20,6 Forsker 19,2 5,0 9,2 2,5 12,2 3,3 12,7 3,3 Postdoktor 2 0,5 3,2 0,9 2 0,5 5 1,3 Stipendiat 93,5 24,2 71,2 19,4 61,0 16,5 58,4 15,4 Vitenskapelig assistent 6,1 1,6 3,1 0,8 9 2,4 4 1,1 Høyskolelærer/øvingslærer 6,9 1,8 4 1,1 2,7 0,7 1,7 0,4 Sum underv., forskning og rekr. 386, ,9 100,0 369,7 100,0 380,0 100 Bibliotekstillinger 5,8-5,1-5,2-6,1 - Ingeniører Sum støttestillinger 5,8-6,1-6,2-7,1 - Sum 391, ,9-387,1 - Merknader: 1) Det teologiske menighetsfakultet ble akkreditert vitenskapelig høyskole 1. januar Misjonshøgskolen og Handelshøyskolen BI ble akkreditert 1. juni I tabellen er alle tre regnet som vitenskapelige høyskoler. Den største forskjellen i stillingsstruktur mellom de private og de statlige vitenskapelige høyskolene finner vi for rekrutteringsstillinger. Mens de private har en andel stipendiater og postdoktorer på 17 %, ligger de statlige på 33 % i Hovedforklaringen er at de statlige relativt sett har langt flere stipendiatstillinger med bevilgning fra KD enn de private. En annen markert forskjell er bruken av stillingskategoriene universitets- og høyskolelektor, som i private vitenskapelige høyskoler har en andel på 21 % av stillingene, mot 8 % i statlige. Alt i alt er likevel ikke kompetanseprofilene veldig forskjellige mellom de private og de statlige institusjonene i kategorien vitenskapelige høyskoler, bortsett fra at de statlige har en noe mer topptung kompetanse, og klart høyere andel rekrutteringsstillinger blant sitt faglige personale. Målt i antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillinger har de private institusjonene i 2008 en andel på 35 % av personalet ved de vitenskapelige høyskolene i Norge. Innenfor det private segmentet er BI totalt dominerende med nærmere 80 % av det faglige personalet (rundt 60 % av alle de private institusjonene også inkludert de private høyskolene). Kompetanseprofilen ved de tre private vitenskapelige høyskolene er vist i vedleggstabell V-3.1e. Her fremgår det at det er en viss forskjell i kompetanseprofilene mellom de ulike institusjonene. I 2008 har Det teologiske menighetsfakultet og Misjonshøgskolen i Stavanger en noe høyere andel av professorer enn ved Handelshøyskolen BI hhv. 34 % og 43 % mot 23 %. 80

81 Andelen av førsteamanuenser i 2008 er på 26 % og 28 % ved BI og Misjonshøgskolen men utgjør kun 12 % ved MF 15. Stipendiatstillingene er relativt sett størst ved MF med ca. 29 %, mens tilsvarende andel ved BI er 12 %. Kun 28 % av det faglige personalet ved de private vitenskapelige høyskolene er kvinner (se tabell ). I 2008 ligger kvinneandelen blant professorene og førsteamanuensene på hhv. 9 % og 36 %, mens den ligger på 23 % for førstelektorene og 31 % blant høyskolelektorene. I stipendiatgruppen er 46 % kvinner i Tabell Andel kvinner ved private vitenskapelige høyskoler Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Professor 85,2 5,4 85,1 5,9 86,3 9,3 91,6 9,0 Professor II 0,8 25 2,5 4 4,9-5,7 - Dosent/høysk.dosent/underv.dosent Førsteamanuensis 87,3 29,7 86,0 25,8 95,5 30,4 90,0 35,9 Førstelektor 18,8 14,9 34,8 20,7 29,2 15,8 29,2 22,6 Sum førstestillinger 193,1 17,4 209,4 16,5 216,9 19,2 217,5 21,7 Amanuensis 10,5 19,0 10,6 18,9 3-2,6 - Univ.lektor/høysk.lektor 54,9 29,9 56,2 30,6 62,9 30,0 78,2 30,5 Forsker 19,2 17,2 9,2 10,9 12,2 16,4 12,7 15,7 Postdoktor , Stipendiat 93,5 55,8 71,2 45,1 61,0 51,8 58,4 45,5 Vitenskapelig assistent 6,1 29,8 3,1 32,3 9 44, Høyskolelærer/øvingslærer 6,9 29, ,7-1,7 17,6 Sum underv., forskning og rekr. 386,1 29,0 366,9 24,4 369,7 27,1 380,0 27,3 Bibliotekstillinger 5,8 82,8 5,1 80,4 5,2 80,8 6,1 83,6 Ingeniører Sum støttestillinger 5,8 82,8 6,1 67,2 6,2 67,7 7,1 71,8 Sum 391,9 29, ,1 375,9 27,8 387,1 28,1 Merknader: 1) Det teologiske menighetsfakultet ble akkreditert vitenskapelig høyskole 1. januar Misjonshøgskolen og Handelshøyskolen BI ble akkreditert 1. juni I tabellen er alle tre regnet som vitenskapelige høyskoler. Vedleggstabell V-3.2e viser andelen kvinner ved de tre private vitenskapelige høyskolene fordelt på stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom de tre institusjonene. I 2008 er andelen kvinnelige professorer kun på 6 % ved MF og 11 % ved BI. Blant førsteamanuensene ligger kvinneandelen på hhv. 36 % ved MF og 45 % ved BI. I høyskolelektorgruppen er omtrent halvparten kvinner ved BI, mens dette kun gjelder for 26 % ved MF. Andelen kvinnelige stipendiater er 47 % ved MF og 46 % ved BI Private høyskoler Fordelingen av antall årsverk på ulike stillingskategorier ved de private høyskolene viser at kompetanseprofilen på fagpersonalet er relativt lik den ved de statlige høyskolene, og dermed vesentlig forskjellig fra kompetanseprofilen på personalet ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene, se tabell Litt over halvparten av det faglige personalet er tilsatt i høyskolelektorkategorien, mens ca. 5 % er tilsatt i professorstillinger. Andelen førsteamanuenser ligger 15 Svært små tall for MF og Misjonshøgskolen. 81

82 rundt 15 %, mens andelen førstelektorer ligger rundt 11 % i Andelen av stipendiatstillinger ligger på 4 %. De private høyskolene har også en relativt stor andel høyskolelærere/øvingslærere rundt 12 %. Antall faglige årsverk har økt fra 480,6 i 2005 til 529,9 i 2008 en økning på 49,3 årsverk eller 10 %. Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, ser vi følgende mønster: Det er en reduksjon i andelen høyskolelektorer fra 58 % i 2005 til 53 % i 2008, (i absolutte tall er det kun en marginal reduksjon), det er en viss reduksjon av høyskolelærer/øvingslærer fra ca. 15 % i 2005 til 12 % i 2008, og det er en gradvis avvikling av amanuensisstillingene. Andelen av førsteamanuenser har økt fra 11 % i 2005 til 15 % i 2008 og vi finner den samme trenden for førstelektorene (fra 7 % i 2005 til 11 % i 2008). Professorandelen ligger relativt stabilt rundt 4 5 % i tidsperioden, og det er heller ingen stor vekst blant stipendiatene som i hele perioden holder seg på et beskjedent nivå (2 4 %). Det er med andre ord blant førsteamanuensene og førstelektorene vi finner veksten. Utviklingen de siste 4 årene tyder på en svak tendens til akademisk drift i de private høyskolene, da førstestillinger/professorer har økt sine andeler av det faglige personalet. Likevel er kategoriene under førstestillings- og professornivå stadig totalt dominerende også i den private høyskolesektoren. Andelen av faglig personale på høyskolelærer/øvingslærernivå er i likhet med i statlige høyskoler på vei ned. Hvis vi ser på kompetanseprofil i forhold til fagområdene de private institusjonene dekker, skinner fordelingen av de vitenskapelige høyskolene på fagområder tydelig igjennom. Innen teologi og økonomisk-administrative fag, hvor de private vitenskapelige høyskolene befinner seg, er andelen førstestillinger/proferssorer og andelen rekrutteringsstillinger langt høyere enn i øvrige kategorier. Motsvarende er andelen høyskolelektorer langt høyere på høyskoler innen helsefag, kunstfag og pedagogikk, hvor det ikke finnes vitenskapelige høyskoler. Tabell Stillinger ved private høyskoler Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Professor 15,7 3,4 15,1 3,4 19,2 4,0 17,7 3,6 Professor II 1,3 0,3 3,6 0,8 4,3 0,9 4,9 1,0 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 1 0,2 1 0,2 1 0,2 2 0,4 Førsteamanuensis 48,6 10,7 53,6 12,0 58,5 12,0 75,1 15,0 Førstelektor 32,6 7,1 39,2 8,8 46,2 9,5 52,2 10,5 Sum førstestillinger 99,1 21,7 112,5 25,2 129,2 26,6 152,0 30,4 Amanuensis 5,3 1,2 3 0,7 4 0,8 3 0,6 Univ.lektor/høysk.lektor 264,3 58,0 252,2 56,6 268,1 55,2 263,0 52,7 Forsker 6,4 1,4 3 0,7 1,3 0,3 - - Stipendiat 10,1 2,2 12,1 2,7 12,9 2,6 19,3 3,9 Vitenskapelig assistent 3,3 0, ,8 0,2 - - Høyskolelærer/øvingslærer 67,4 14,8 63,1 14,2 69,9 14,4 61,9 12,4 Sum underv., forskning og rekr. 455,9 100,0 445,9 100,0 486, ,1 100 Andre stillinger underv., forskning og formidling Bibliotekstillinger 24,2-21,3-25,3-26,2 - Ingeniører Tekniske stillinger for u/f/f 0, ,7-2,6 - Sum støttestillinger 24,7-23,3-30,0-30,8 - Sum 480,6-469,2-516,2-529,9 - Vedleggstabell V-3.1f viser stillingsstrukturen ved de 21 private høyskolene i fra 2005 til Her fremgår det store variasjoner i kompetanseprofilene ved de ulike institusjonene. 82

83 Siden det er snakk om svært små tall gir det liten mening i å trekke frem de relative andelene i de ulike stillingskategoriene. Hele 63 % av det faglige personalet ved de private høyskolene er kvinner (se tabell ). Men den er ikke veldig høy i den øverste delen av stillingshierarkiet. I 2008 ligger kvinneandelen blant professorene og førsteamanuensene på hhv. 11 % og 46 %, mens den ligger på 53 % for førstelektorene og 72 % blant høyskolelektorene. I stipendiatgruppen er 53 % kvinner i 2008, mens 69 % av høyskolelærere/øvingslærere er kvinner. Tabell Andel kvinner ved Private høyskoler Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Professor 15,7 12,7 15,1 17,2 19,2 15,1 17,7 11,2 Professor II 1,3 15,4 3,6 25,0 4,3 41,9 4,9 42,9 Dosent/høysk.dosent/underv.dosent Førsteamanuensis 48,6 34,2 53,6 37,7 58,5 34,3 75,1 45,9 Førstelektor 32,6 45,6 39,2 57,9 46,2 41,6 52,2 53,8 Sum førstestillinger 99,1 34,0 112,5 41,3 129,2 34,0 152,0 43,8 Amanuensis 5, Univ.lektor/høysk.lektor 264,3 66,4 252,2 69,0 268,1 72,3 263,0 72,4 Forsker 6,4 70,3 3 66,7 1, Stipendiat 10,1 39,8 12,1 25,3 12,9 30,0 19,3 52,6 Vitenskapelig assistent 3,3 69, , Høyskolelærer/øvingslærer 67,4 77,1 63,1 75,3 69,9 75,3 61,9 68,7 Sum underv., forskning og rekr. 455,9 59,7 445,9 61,2 486,2 60,9 499,1 62,1 Andre stillinger underv., forskning og formidling , Bibliotekstillinger 24,2 82,4 21,3 87,1 25,3 81,8 26,2 85,9 Ingeniører Tekniske stillinger for u/f/f 0, ,7-2,6 - Sum støttestillinger 24,7 80,8 23,3 88,2 30,0 75,7 30,8 76,3 Sum 480,6 60,8 469,2 62,6 516,2 61,8 529,9 62,9 Vedleggstabell V-3.2f viser andelen kvinner ved de enkelte private høyskolene fordelt på stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom institusjonene alt fra en andel på 9 % kvinner av det totale faglige personalet til 97 % i den andre enden av skalaen. 3.3 Andel førstestillinger Andel førstestillinger per institusjonskategori I perioden 2005 til 2008 ser vi at andelen førstestillinger har steget noe ved de statlige høyskolene (+3,2 prosentpoeng). Ved universitetene har andelen gått noe ned (-3,6 prosentpoeng), selv om de absolutte tallene øker. Dette har sammenheng med den sterke veksten i rekrutteringsstillingene ved universitetene som gjør at den relative andelen her spiser opp mye i forhold til totalen. Førstestillingsandelen har holdt seg stabil ved kunsthøyskolene og de statlige og private vitenskapelige høyskolene. De private høyskolene kan vise til en økning på 0,5 prosentpoeng (se tabell 3.3.1). 83

84 Tabell Antall og andel førstestillinger per institusjonskategori Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Statlige høyskoler 1 481,8 23, ,8 24, ,4 24, ,9 26,4 Universiteter 4 208,0 65, ,9 64, ,4 63, ,6 62,3 Statlige vitenskapelige høyskoler 341,3 5,3 343,9 5,2 366,4 5,3 368,3 5,1 Kunsthøyskoler 58,5 0,9 58,9 0,9 65,8 1,0 66,8 0,9 Private vitenskapelige høyskoler 193,1 3,0 209,4 3,2 216,9 3,2 217,5 3,0 Private høyskoler 99,1 1,6 112,5 1,7 129,2 1,9 151,9 2,1 Sum 6 381,8 100, ,5 100, , ,0 100,0 Merknad: Førstestillinger omfatter her stillingskategoriene: Professor, Professor II, dosent, førsteamanuensis og førstelektor Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og vitenskapelige stillinger Tabell viser forholdet mellom vitenskapelige stillinger, støttestillinger og administrative stillinger. Her ser vi at totalt for sektoren har andelen vitenskapelige stillinger, administrative stillinger og støttestillinger ligget på et stabilt nivå på hhv. ca. 58 %, 29 % og 12 % i hele perioden Tabell Forholdet mellom ulike stillingskategorier, andel av total Vitenskapelige stillinger 58,0 58,0 58,0 58,5 Støttestillinger 12,8 12,7 12,6 12,1 Administrative stillinger m.m. 29,2 29,3 29,4 29,4 Merknad: Vitenskapelige stillinger omfatter undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillinger tilsvarende stillingsprofiltabellene over. Støttestillinger omfatter støttestillingene i tabellene over. Administrative stillinger omfatter alle administrative stillinger utover de andre kategoriene. Tabell viser imidlertid at forholdet mellom de tre ulike stillingskategoriene varierer relativt mye mellom de ulike institusjonskategoriene. For det første, støttestillinger opp mot vitenskapelig arbeid, er primært utbredt ved universitetene og de statlige vitenskapelige høyskolene. I de øvrige institusjonskategoriene er de små. Det er ellers verdt å merke seg at andelen vitenskapelige stillinger er noe høyere ved de statlige og private høyskolene enn i de øvrige institusjonskategoriene, og at særlig de private vitenskapelige høyskolene har en svært høy andel administrative stillinger over halvparten i samtlige fire år (51 % i 2008). Her er det Handelshøyskolen BI som drar opp. Også kunsthøyskolene har en høy andel administrative stillinger (rundt 45 % i 2008) men den synes gradvis å bli redusert i årene fra 2005 til Det er imidlertid store variasjoner innen de ulike institusjonskategoriene. I vedleggstabellene V-3.5a til V-3.5f vises forholdet mellom administrative stillinger, vitenskapelige stillinger og støttestillinger ved hvert lærested i de ulike institusjonskategoriene. Blant universitetene er det relativt små forskjeller i forholdet mellom de ulike stillingskategoriene. Universitet i Agder og Universitetet i Stavanger har en noe høyere andel administrativt ansatte enn de øvrige universitetene, men til gjengjeld har disse få støttestillinger (omtrent på samme nivå som de fleste statlige høyskolene). 84

85 Blant de statlige høyskolene skiller Samisk høgskole seg ut med den høyeste andelen administrative stillinger (ca. 54 % i 2008). Men også høyskolene i Oslo, Akershus og Hedmark skiller seg ut med en høy andel i administrative stillinger (rundt %). I den andre enden av skalaen finner vi høyskolene i Bergen, Gjøvik, Molde, Vestfold og Ålesund med en andel administrative stillinger rundt % Blant de statlige vitenskapelige høyskolene skiller Norges idrettshøgskole seg ut med en relativt stor andel administrative stillinger rundt 38 % i 2008 (mot 44 % i 2005). I den andre enden av skalaen finner Norges musikkhøyskole og Norges veterinærhøgskole med en andel i administrative stillinger på hhv. 22 % og 21 % Begge de statlige kunsthøyskolene har en relativt høy andel i administrative stillinger (godt over 40 % i alle de fire årene). Blant de tre private vitenskapelige høyskolene er det Handelshøyskolen BI som drar opp den høye andelen i administrative stillinger rundt 55 % i alle de fire årene (2005 til 2008). Tilsvarende andeler ved Det teologiske Menighetsfakultetet og Misjonshøgskolen i Stavanger ligger rundt hhv. 30 % og 26 % i Andelen i administrative stillinger varierer relativt mye mellom de ulike private høyskolene, alt fra rundt 57 % ved Høgskolen i Staffeldtsgate, 43 % ved Barrat Due musikkinstitutt, 40 % ved Bergen Arkitekt Skole i den ene enden av skalaen, til rundt 22 % ved Høyskolen Diakonova, 26 % ved Baptistenes Teologiske seminar og rundt 27 % ved Rudolf Steinerhøyskolen, Lovisenberg diakonale høgskole, Haraldsplass Diakonale høgskole og Dronning Mauds Minne. Tabell Forholdet mellom ulike stillingskategorier i ulike institusjonskategorier, andel av total Statlige høyskoler Vitenskapelige stillinger 62,3 62,6 62,1 62,3 Støttestillinger 7,2 6,9 6,8 6,7 Administrative stillinger m.m. 30,5 30,5 31,1 31,0 Universiteter Vitenskapelige stillinger 56,6 56,5 56,6 57,2 Støttestillinger 16,2 16,1 16,0 15,2 Administrative stillinger m.m. 27,2 27,4 27,5 27,6 Statlige vitenskapelige høyskoler Vitenskapelige stillinger 54,3 55,6 54,7 55,7 Støttestillinger 17,4 17,3 17,2 17,0 Administrative stillinger m.m. 28,3 27,2 28,1 27,4 Kunsthøyskoler Vitenskapelige stillinger 47,0 44,3 50,5 51,6 Støttestillinger 4,1 4,2 4,0 4,1 Administrative stillinger m.m. 49,0 51,5 45,5 44,4 85

86 Private vitenskapelige høyskoler Vitenskapelige stillinger 48,4 47,1 47,7 48,4 Støttestillinger 0,7 0,8 0,8 0,9 Administrative stillinger m.m. 50,9 52,1 51,5 50,8 Private høyskoler Vitenskapelige stillinger 61,2 64,3 64,5 63,8 Støttestillinger 3,3 3,4 4,0 3,9 Administrative stillinger m.m. 31,3 32,3 31,5 32,3 En fersk undersøkelse fra NIFU STEP som har sett på endringer i universitetsadministrasjonen før og etter innføringen av kvalitetsreformen dvs. i tidsperioden fra 1999 og til og med 2007, viser at det har vært en vekst i universitetsadministrasjonen men denne har vært mindre enn veksten i det vitenskapelige personalet (Gornitzka, Larsen og Gunnes, 2009). Samtidig viser dataene fra denne undersøkelsen at det er de høyere administrative stillingskategoriene som øker, mens antallet kontorstillinger minker. Skiller man mellom ulike typer kategorier høyere administrative stillinger er det saksbehandlersjiktet som utgjør den dominerende gruppen tallmessig, og som også har sterkest vekst med mer enn en fordobling i antall årsverk fra 1999 til Administrative stillinger fordelt på ulike organisasjonsnivå viser at det i første rekke er administrasjonen på instituttnivå som øker, og at instituttadministrasjonen forsterker sin posisjon som nivået med flest administrative ressurser. Data om universitetspersonalets bakgrunn med hensyn til kjønn, alder og utdanning viser at universitetsadministrasjonen har gjennomgått en ytterligere feminisering med en kvinneandel i 2007 på 72 % mot 60 % i Som for de vitenskapelige stillingene, er toppledernivået det eneste administrative stillingsnivået der kvinnene ikke er i overvekt. Når det gjelder utdanningsbakgrunn har samfunnsviterne overtatt humanistenes stilling som den største gruppen i administrasjonen. Aldersmessig er dessuten administratorene betydelige yngre i snitt enn fast vitenskapelig personale. Denne undersøkelsen får en bredere omtale senere i kapitlet, jf kapittel Faglig ledelse Evalueringene som er gjennomført av Norges forskningsråd har nesten entydig pekt på manglende faglig ledelse på så å si alle fagområder. Resultatet har blitt fragmenterte små og underkritiske enheter med utydelig faglig profil og få felles forskningsinteresser. Mangelen på faglige og forskningsmessige strategier har i følge evalueringspanelene ledet til at undervisningsbehovene har fått for sterk forrang i ansettelsesprosesser og dermed også for enhetenes faglige innretning. De to sist gjennomførte fagevalueringene er henholdsvis av historiefaglig forskning og grunnleggende forskning i kjemi. Den førstnevnte bekrefter flere av funnene fra tidligere evalueringer. Blant annet uttrykker de faglige lederne for flere av de største historiemiljøene i Norge at det hverken er mulig eller ønskelig å utvikle felles retningslinjer eller strategier for forskningssatsinger innenfor sin enhet. Kjemievalueringen gir imidlertid et mer nyansert bilde. Den er særlig interessant fordi kjemifaget også ble evaluert i Evalueringspanelet finner at det 86

87 har skjedd viktige endringer i løpet av det siste tiåret: especially changes in attitude and in management structures to allow strategic planning in research. (Fra Executive Summary, s.7). Den siste kjemievalueringen indikerer derfor at UH-sektoren beveger seg i riktig retning på ledelsesområdet. Innsatsen som har vært lagt ned både i å prøve ut nye ledelsesmodeller, og å skolere faglige ledere bedre, synes å bære frukter. NIFU STEP evaluerte i 2008 styrings- og ledelsesmodellen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (Frølich og Stensaker 2008). Rapporten påpeker de samme positive trekkene som evalueringen av kjemifaget. Betydningen av strategisk ledelse er i dag stor ved fakultetet, og tilfredsheten med de ansatte instituttlederne synes å være stor blant alle grupper ansatte. Evalueringene av ikke bare kjemi, men alle de store MNdisiplinene på slutten av 90-tallet, er på mange måter kimen til de positive endringene fakultetet har gjennomgått på områdene styring, ledelse og strategi. Dagens styrings- og ledelsesmodell ved fakultet er imidlertid ikke fri for forbedringsmuligheter. Dårlig informasjon om beslutningsprosesser, og dermed mindre muligheter til å påvirke beslutningsprosessene, trekkes frem som negativt. Problemer med økende avstand mellom topp og bunn i organisasjonen, er også et av hovedfunnene i Rokkansenterets evaluering av styrings- og ledelsesstrukturen ved NTNU (Hope, Ringkjøb og Rykkja 2008). På den ene siden har NTNU styrket beslutningsdyktigheten og effektiviteten ved å samle administrativ og faglig ledelse sentralt og på fakultetsnivå. På den andre siden oppleves avstanden som vesentlig mellom de fortsatt valgte lederne på instituttnivå og toppledelsen. De ansatte har enten ikke merket noen forandring, eller har opplevd en forverring av mulighetene for medvirkning og innflytelse etter innføringen av ny ledelsesmodell. Evalueringen konkluderer med at ledelsens interne legitimitet ved NTNU er svekket. Derimot har ledelsens eksterne legitimitet blitt viktigere, bl.a. gjennom de eksterne representantene i institusjonens styre. Det er en særlig viktig utfordring å forankre og formidle i organisasjonen hvordan dagens styrings- og ledelsesmodell er tenkt å styrke den faglige kvaliteten. Å lykkes med det vil være avgjørende for den interne legitimiteten. 3.5 Forskningssatsing Universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Elitesatsinger i forskning og innovasjon 16 I Norges forskningsråd sin indikatorrapport (2007, s. 157) er det laget en tekstboks som beskriver ordningene med Sentre for fremragende forskning (SFFene - og evalueringen av disse), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) samt ordningen med NCE Norwegian Centres of Expertise. Denne gjengis i sin helhet i avsnittene under. Sentre for fremragende forskning Ordningen med sentre for fremragende forskning (SFF) ble lansert i St.meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille. Motivasjonen var å fremme langsiktig grunnforskning av høy internasjonal kvalitet. Flere land introduserte omtrent samtidig lignende ordninger med 16 Dette delkapitlet baserer seg på Indikatorrapporten fra Norges forskningsråd: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2007 (s. 157). 87

88 «Centres of Excellence». Forskningsrådet hadde ansvaret for utformingen av ordningen, og av i alt 129 miljøer som søkte i 2002, fikk 13 status som SFF. Både universiteter, forskningsinstitutter og næringslivet kan være vertsinstitusjon for sentrene som over ti år mottar 6 20 millioner i årlig støtte fra Norges forskningsråd. Med de nye sentrene fra 2006 innebærer dette en samlet utgift på over 235 millioner kroner hvert år. Mot slutten av 2006 ble det blant i alt 98 søkere valgt ut åtte nye forskningssentre som også har fått statusen SFF. Evaluering av Sentre for fremragende forskning Mot slutten av 2006, etter tre og et halvt år, gjennomførte Forskningsrådet en planlagt midtveisevaluering av de første tretten sentrene. Denne munnet ut i at samtlige skal beholde sin status som SFF ut hele tiårsperioden til I evalueringen ble ni av tretten sentre bedømt som eksepsjonelt gode, mens fire av sentrene skåret litt lavere, i hovedsak fordi de kunne organiseres bedre. De sistnevnte ble gitt anbefalinger av den internasjonale evalueringskomiteen om hvilke endringer og forbedringer de burde gjennomføre. Evalueringen la vekt på oppnådde vitenskapelige resultater, forskningsplaner, organisering og ledelse ved sentrene. Generelt ble sentrenes effekt på forskningsmiljøet de opererer i, fremhevet som meget positiv. Det ble lagt vekt på vitenskapelig og strategisk fokusering, villighet og evne til å operere tverrvitenskapelig, sterkt og dynamisk lederskap, evne til, på alle nivåer, å tiltrekke de internasjonalt beste forskerne. Sentre for forskningsdrevet innovasjon Ordningen med sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble foreslått i St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning. I juni 2006 kunne Forskningsrådet presentere fjorten miljøer som ble plukket ut, fra totalt 58 søkergrupper, for oppstart i SFI-konseptet har sitt forbilde i de såkalte «Competence Centres» som flere land har etablert, blant annet Sverige. SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sentrene skal bygges opp ved en vertsinstitusjon (lærested, forskningsinstitutt eller forskningstung bedrift) som har markert seg innenfor de aktuelle områdene, i samarbeid med en bedriftspartner. Ordningen skiller seg fra SFF-ordningen ved mer egenfinansiering og egeninnsats, og ved at SFI-ordningen er mer næringsrettet. Forskningsrådet alene har en ramme på over 1 milliard for de åtte årene som de fjorten sentrene kan motta midler. I tillegg kommer finansieringen fra vertsinstitusjonen og partneren på minst like mye. Bidrag fra bedriftspartnere skal utgjøre minst 25 % av budsjettet. Norwegian Centres of Expertise NCE-programmet Ordningen med NCE «Norwegian Centres of Expertise» er forankret i et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA Selskapet for industrivekst SF. Programmets samfunnsøkonomiske formål er formulert slik: NCE-programmet skal bidra til økt nasjonal verdiskaping ved å utløse satsinger på næringsklynger med stort utviklingspotensial. Man støtter seg på klyngeteori der man peker på at geografisk nærhet er viktig for effektiv flyt av kunnskap, spesielt taus kunnskap. I tillegg legger ordningen til grunn at disse næringsklyngene bare kan oppstå fra lokalt næringsliv, men at programmet kan være en katalysator for videreutviklingen. Som for SFF- og SFI-ordningene ønsker man at miljøer med mye FoU som allerede er langt fremme på sine områder, skal få muligheten til å utvikle seg ytterligere for å hevde seg internasjonalt. Ordningen bidrar med finansiell støtte med inntil 50 % av omsetningen og 7 millioner per år, og med kompetanse, verktøy og faglige kontakter. 88

89 Programmets første utlysning i 2006 resulterte i at seks regionale næringsklynger fikk status som NCE. Det har en varighet på ti år. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Bakgrunnen for at Forskningsrådet har etablert en ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er å finne i flere forhold, bl.a. klimaforliket fra 2008, og de gode erfaringene med SFF- og SFI-ordningene. Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forskningssentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. FME skal heve kvaliteten på norsk forskning, og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innen temaområdet. Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig energi er ett av målene for FME ene. Evaluering av liknende kompetansesentra i andre land har vist at utviklingen av høyt kvalifiserte medarbeidere med innsikt i brukernes problemstillinger er ett av de viktigste bidragene fra sentrene. FME-ordningen ble utlyst i mai 2008, og åtte sentre ble utpekt i februar 2009, hvorav seks er lokalisert i instituttsektoren og to i UH-sektoren. Tabell gir en oversikt over vertsinstitusjon og navn på senter for SFF, SFI, NCE og FME. 89

90 Tabell SFF, SFI, NCE og FME i Vertsinstitusjon/plassering SFF ( ) Institutt for fredsforskning Norges Geotekniske institutt UMB NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø SFF ( ) Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Simula Research Laboratory AS SFI ( /2015) Universitetet i Oslo Rikshospitalet-Radiumhospitalet NTNU Universitetet i Tromsø Univ.sykehuset i Nord-Norge SINTEF SINTEF Fiskeri og havbruk FAST asa IFE Norsk regnesentral Christian Michelsen Research NCE ( ) Kongsberg Møre Horten Hordaland Trøndelag Raufoss FME ( ) SINTEF Energiforskning Christian Michelsen Research IFE NTNU UMB Kilde: Norges forskningsråd Navn på senter Centre for the Study of Civil War International Centre for Geohazards Aquaculture Protein Centre Center for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems International Centre for the Biology of Memory Ships and Ocean Structures Bjerknes Centre for Climate Research Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) Periphery and Centre in Medieval Europe. Center for Molecular Biology and Neuroscience Centre for Mathemathics for Applications (CMA) Physics of Geological Processes Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics Equality, Social Organization, and Performance Confronting theory with Nordic lessons (ESOP) Centre for the Study of Mind in Nature Centre of Excellence: Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Centre for Cancer Biomedicine Centre for Immune Regulation Centre for Geo-Biosphere Research: Deep Seafloor, Deep Biosphere & Roots of Life Center of Theoretical and Computational Chemistry Centre for Software components for biomedical flows Innovative Natural Gas Processes and Products Stem Cell Based Tumor Therapy (SENIT) Center for e-field and Integrated Operations for Upstream Petroleum Activities Medical Imaging Laboratory for Innovative Future Healthcare Structural IMpact Laboratory MabCent; Marine bioactives & drug discovery Tromsø Telemedicine Laboratory COIN Concrete Innovation Centre Norwegian Manufacturing Future CREATE - CRI in Aquaculture Technology Information Access Disruptions Multiphase Flow Assurance Innovation Centre Statistics for Innovation The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology NCE Systems Engineering NCE Maritime NCE Microsystems NCE Ekspertsenter undervannsteknologi NCE Instrumenteringsklyngen i Trøndelag NCE Lettvektsmaterialer BIGCCS Centre International CCS Research Centre Centre for Environmental Design of Renewable Energy Research Centre for Offshore Wind Technology Norwegian Centre for Offshore Wind Energy Subsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) The Norwegian Centre for Solar Cell Technology The Research Centre on Zero Emission Buildings Bioenergy Innovation Centre Høyskolene Strategiske høyskoleprosjekter (SHP) Strategiske høyskoleprosjekter (SHP) er en FoU-satsing rettet mot de statlige høyskolene under Kunnskapsdepartementet. Satsingen skal styrke forskning, faglig utviklingsarbeid og FoU-kompetanse i sektoren. Den skal gi de statlige høyskolene mulighet til å bygge opp FoUkompetanse av høy kvalitet. 90

91 Figur De ulike høyskolenes andel av SHP i Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Samisk høgskole Prosjekt 1 Prosjekt 2 Prosjekt Kilde: Norges forskningsråd Virkemidler for regional innovasjon (VRI) Norges forskningsråd har også utviklet et nytt program, Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). Et av målene for programmet er å videreutvikle samarbeidet mellom høyskolene og andre regionale utviklingsaktører. Programmet skal også bidra til dialog om institusjonsstrategier. Figur Bevilgede prosjektmidler per høyskole Virkemidler for regional innovasjon (VRI) for 2008* Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Vestfold Prosjekt 1 Prosjekt Kilde: Norges forskningsråd *Kun midler til høyskoler som er hovedkontraktspartner 91

92 Praksisrettet FoU Det overordnede målet for det Praksisrettet FoU-programmet er å bidra til kunnskapsutvikling som styrker barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Programmet skal fremme FoUarbeidet i lærerutdanningene, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Figur Bevilgede prosjektmidler per høyskole - Praksisrettet FoU i skolen for 2008 Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Oslo Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskulen i Sogn og Fjordane Prosjekt 1 Prosjekt Kilde: Norges forskningsråd Kunsthøyskolene og kunstneriske stipendprogram Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid er etablert som en parallell til de ordinære doktorgradsprogrammene. Det skal ivareta og tilpasses utøvende og skapende kunstnerisk virksomhet, og selve kunstutøvelsen skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter. Programmet fører frem til kompetanse på nivå med førsteamanuensis på linje med de organiserte doktorgradsprogrammene. Stipendprogrammet er treårig. De første seks kandidatene ble tatt opp i Tabell Oversikt over stipendiater i det kunstneriske stipendprogrammet som er finansiert over KDs budsjett i perioden Kunsthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Bergen NMH NTNU Høgskolen i Lillehammer UiB/Griegakademiet Totalt Kilde: KD/KHiB 92

93 Stipendiatene inngår aktivt i institusjonenes FoU-arbeid. I perioden 2003 til 2008 ser vi mer enn en tredobling av antall stipendiater. 3.6 Forskerutdanning Innledning En overordnet målsetting for doktorgradsutdanningen er å redusere frafallet og bidra til at flere gjennomfører utdanningen på normert tid. Denne analysen vurderer hvor institusjonene står i forhold til denne målsettingen, gjennom å se på utviklingen i antallet avlagte doktorgrader, samt gjennomstrømningstallene. Tallene vurderes i lys av de senere års opptrappingsplan for stipendiatstillinger. Det er videre interessant å se utviklingen i antallet avlagte doktorgrader i Norge opp mot utviklingen i de andre nordiske landene. Ettersom tallene i doktorgradsutdanningen er svært varierende mellom fagene, og særlig lav innenfor humaniora og samfunnsfag (jf. forskningsmeldingen), er det interessant å se på utviklingen innenfor ulike fagområder også Avlagte doktorgrader I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgradsdisputaser. Dette er 214 flere enn i 2007 og en økning på 21 %. Måltallet i St.meld. nr. 35 ( ) om 1100 disputaser årlig ble dermed nådd i Ph.d..-graden står ifølge NIFU STEP for tre fjerdedeler av det samlede antall doktorgrader i 2008 (se tabell 3.6.1). I henhold til forskrift fra Kunnskapsdepartementet kan de gamle gradene tildeles til og med studieåret 2007/2008. Fra høsten 2008 er alle de gamle gradtitlene gått ut bortsett fra dr.philos.-graden. Deretter blir det bare tildelt ph.d.-grader, bortsett fra dr.philos. som vil bli beholdt som en fri grad. Siden årtusenskiftet har det vært en økning på hele 86 % (fra 647 avlagte doktorgrader i 2000 til 1244 doktorgradsdisputaser i 2008), så her har det vært en meget sterk produktivitetsvekst. Tabell Doktorgrader per gradstittel Dr.philos Dr.med Dr.juris Dr.theol Dr.techn Dr.odont Dr.med.vet Dr.agric Dr.oecon Dr.ing Dr.scient Dr.artium Dr.polit Dr.psychol Ph.d Totalt Kilde: Doktorgradsregistret NIFU STEP 93

94 3.6.3 Sterk økning ved Universitetet i Oslo, NTNU, UMB og NVH Veksten fra 2007 til 2008 skyldes en sterk vekst ved de gamle universitetene, og da spesielt Universitetene i Oslo og NTNU, samt UMB og NVH. Universitetet i Oslo (UiO) alene stod for mer enn 40 % av økningen fra 2007 til Ved UiO ble det gjennomført 91 flere disputaser i 2008 enn i 2007, en relativ økning på 26 % NTNU hadde en økning fra året før på 22 %, mens de tilsvarende tallene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø var hhv. 15 % og 4 %. Det er ellers verdt å merke seg at det ble gjennomført 20 flere disputaser ved UMB i 2008 enn i 2007 en økning på hele 43 %., mens Norges veterinærhøgskole uteksaminerte 10 flere doktorgrader i 2008 enn i 2007 (en økning på hele 111 %). Blant universitetene utmerker Agder og Stavanger seg med en negativ utvikling mht avlagte doktorgrader. Blant de statlige høyskolene skiller Bodø og Molde seg ut som de mest produktive, mens Handelshøyskolen BI er den mest produktive private vitenskapelige høyskolene tett fulgt av Menighetsfakultetet (se tabell 3.6.2). Tabell Doktorgrader per lærested UiO UiB NTNU Univ. i Tromsø UMB Univ. i Agder Univ. i Stavanger NVH NHH NIH Norges musikkhøyskole AHO Høgskolen i Bodø Høgskolen i Molde Handelshøyskolen BI Menighetsfakultetet Misjonshøyskolen Sum Kilde: Doktorgradsregistret NIFU STEP Figur gir en oversikt over doktorgrader etter utstedende institusjon i tidsperioden fra 1980 til og med Her fremgår de gamle universitetenes helt sentrale rolle som doktorgradsprodusent. Vedleggstabellene V-3.6a gir en oversikt over doktorgrader ved de enkelte universitetene fordelt etter fakultet i tidsperioden

95 Figur Doktorgrader etter utstedende institusjon. NTNU (Univ. i Trondheim) 28 % Univ. i Bergen 19 % Univ. i Oslo 35 % Univ. i Tromsø 7 % UMB (NLH) 6 % NHH 2 % NVH 2 % Andre 2 % Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP Stadig flere kvinner De siste fem årene har kvinneandelen ligget på rundt 40 %. I 2007 steg den til nærmere 45 %. I 2008 har den stabilisert seg på 45 %. Som i de to foregående år er det kvinneflertall i medisin. Det er også et knapt kvinneflertall i humaniora, mens det er like mange kvinner og menn i samfunnsvitenskap. I teknologi er bare en av fem kvinner og i naturvitenskap er noe i overkant av en tredjedel det (se tabell og figur 3.6.2). Vedleggstabell V-3.19 og vedleggsfigur V-3.1 viser at kvinneandelen i et historisk perspektiv har økt fra 10 % i 1980 til i overkant av 30 % i 1998 og så til 45 % i Tabell Doktorgrader 2008 per fagområde og kjønn Kvinner Menn Totalt % Kv. Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruksfag/veterinærmedisin Totalt Kilde: Doktorgradsregistret NIFU STEP 95

96 Figur Doktorgrader Andel kvinner per år Kilde: NIFU STEP Hver fjerde doktorgrad avlegges av utenlandske statsborgere Andelen utlendinger er fortsatt høy hver fjerde doktorgrad avlegges av personer med utenlandsk statsborgerskap (se figur 3.6.3). Figur Andel utenlandske doktorgrader ved norske lærersteder Kilde: NIFU STEP Tabell gir en oversikt over doktorgrader etter statsborgerskap på disputastidspunktet i tidsperioden 1990 til Her fremgår det at i 2008 kom 27 % fra Vest- og Sør-Europa, 24 % fra Asia, 17 % fra Afrika, 14 % fra Norden, 13 % fra Øst-Europa, 4 % fra Nord-Amerika og 1 % fra Latin-Amerika. Dersom vi tar gjennomsnittstallene for perioden finner vi denne fordelingen av doktorander etter statsborgerskap: Vest- og Sør-Europa 24 %, Asia 22 %, Afrika 19 %, Norden 17 %, Øst-Europa 12 %, Nord-Amerika 4 %, og Latin-Amerika 2 %. 96