Aslaug og Ivar Nygaard. På venstresida. østkanten. Foredrag i Kampen Historielag, mars 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aslaug og Ivar Nygaard. På venstresida. østkanten. Foredrag i Kampen Historielag, mars 2008"

Transkript

1 Aslaug og Ivar Nygaard På venstresida på østkanten Foredrag i Kampen Historielag, mars 2008

2 «På venstresida på østkanten» Aslaug og Ivar Nygaard forteller Aslaug (Sørum) Nygaard og Ivar Nygaard sine fedre var begge NKP ere og aktive motstandsfolk under krigen, og barna fikk oppleve noen dramatiske krigsår. De vil fortelle oss om sine egne opplevelser fra oppveksten og som aktive i det radikale miljøet på Østkanten. Aslaug og Ivar er Kampen-beboere og medlemmer i historielaget det er ekstra stas at vi på denne måten kan «stole på egne krefter». Vel møtt i Kampen Bydelshus onsdag 12. mars kl 19.00!

3 «Rød front», som var kommunistenes svar på nazistenes Hitlerhilsen, lærte jeg tidlig. IVAR FORTELLER Kjære tilhørere. Selv om vi som kommunister har vært mest opptatt av å skape framtida, så har vi allikevel alltid vært opptatt av historien, og hva den kan lære oss. Den siste tids utvikling, med sammenbruddet i store deler av det som vi kalte den sosialistiske verden, gjør en historisk selvransakelse enda mer nødvendig. Veien til det kommunistiske samfunnet skulle, slik teorien sier, gå via det sosialistiske samfunnet hvor enhver yter etter evne og får etter ytelse, til det kommunistiske samfunnet hvor den enkelte skulle yte etter evne, men få etter behov. Utopi, vil mange si, og mange har sagt det, men ikke for oss som ønsket et samfunnssystem, grunnlagt på helt andre verdier og som skulle skape overflod av varer, og dessuten mennesker med en annen tankegang enn den egoistiske som er drivkraften i det kapitalistiske systemet. Vi trodde mer på samarbeid enn på konkurranse og det gjør vi fremdeles. Vi er slett ikke fornøyd med samfunnet som det er i dag, selv om vi personlig har det «godt». Både TV og aviser viser oss hver dag hvor gal verden er. Jeg behøver vel ikke å gå i detaljer. Det var noen i historielaget som mente det hadde interesse for flere å høre om den lille delen av historia som vi har vært med på, og som tildels er knytta til distriktet vi bor i, nemlig Kampen. Som dere vil forstå senere ut i fortellingen så har jeg en fortid på den andre sida av elva, så jeg kan ikke skryte av like lang tilknytning her som Aslaug, men fra 1946 bodde jeg i Helgesensgate, ved Ola Narr, så det får være mitt alibi! Vi skal ikke komme med dype politiske analyser, men fortelle om vår bakgrunn og hva som førte oss fram til vår overbevisning. Det blir ganske personlig, og tildels privat, for vi har jo aldri vært særlig framtredende på noen måte. Vi vil fortelle om vår familiebakgrunn, som har betydd mye for den retning livet har tatt. Og fordi vi er stolte av våre «aner». Vi vil fortelle om hvordan vi opplevde «krigen», fordi den kom til å gripe inn i våre familier på tildels dramatisk vis. Så vil vi gi noen inntrykk fra etterkrigstida da vi sjøl var politisk aktive. Vår ungdoms politiske aktivitet var særlig knytta til Østkanten lag av NKU som hadde møter i Østkanten folkets hus (Jarlen-gården) med inngang fra Brinkens gate. For å gjøre dette overkommelig vil vi begrense oss til et tidsspenn fra «før krigen» og til vi gifter oss i Ikke fordi vi sluttet med politisk arbeid, men fordi vi flyttet ut av distriktet. For 18 år siden flyttet vi til Kampen, så en kan på en måte si at ringen er sluttet! Så litt om vår «bakgrunn». Jeg husker at det irriterte meg grenseløst som ung gutt, når noen sa til meg at jeg hadde mine politiske meninger bare på grunn av 3

4 Bestemor, Karen Sørum min familiebakgrunn. Jeg var veldig klar på at mine meninger var resultat av egne tanker og erfaringer. I ettertid kan jeg vel innrømme at familiebakgrunnen har betydd mye, men fremdeles mener jeg at mine standpunkter bygger på egne tanker og erfaringer! Siden jeg har innrømmet miljøets betydning, og fordi vi er stolte av våre forfedre og formødre som tok sine standpunkt i en tid hvor det kostet mye mer av personlig mot og forsakelse av den enkelte enn hva det gjør i dag, så skal først Aslaug fortelle om når de revolusjonære tankene kom inn i hennes slekt. ASLAUG FORTELLER Jeg mener at jeg er en Kampen-jente, selv om jeg ikke er født her. Far, mor og Karin, på ett og et halvt år, bodde på Nordstrand, og de var på ferie hos fars foreldre, som hadde et småbruk i Veldre, Ringsaker. Der så jeg dagens lys. Jeg ble altså født i mine besteforeldres hus, bokstavelig talt, for det var hjemmefødsel og det begynte å bli uvanlig på den tiden, selv på landsbygda. Bestefar var anleggsarbeider (eller slusk, som det ble sagt den gangen) og han eide litt jord. I 1908 kjøpte han småbruket, Lilleløkken. Han var sosialist, men ikke politiker som bestemor. Han hadde enklere løsninger. Han mente «en fekk ta en del «nakker» og bunte dom ihopes og hive dom ut i vægfyllinga og trille kampestein over». «Nakker» det var de store gardbrukera, det. Bestemor, ble født på husmannsplassen Prøysen, men en god del år før Alf Prøysen, og det var jo Alf som gjorde Prøysen-navnet kjent. Hun så tidlig uretten i samfunnet, det å være født husmannsjente, og hvordan storbøndene tjente seg enda rikere på husmennenes slit. Hun engasjerte seg tidlig i politikken og ville gjøre noe med urettferdigheten: At alle skulle ha lik rett til utdannelse, blant annet. Saker, hun som kvinnesakskvinne, var opptatt av var likestilling, prevensjon (selv fikk hun bare ett barn og så to barnebarn, da) og alkoholismen. Det sies at penger ikke er alt, men mangelen på dem har konsekvenser. På mange husmannsplasser tydde mannen til flaska når tilværelsen ble for hard. I begynnelsen av forrige århundre begynte hun å agitere for Arbeiderpartiet, hun prøvde også å få faren sin til å stemme sosialistisk, men faren var venstremann og bråsint. Han sa at han ikke hadde noe til overs for dette nye sosialistpartiet, som ble stiftet i Oldefar sa: «Je stemme på Konow så lenge det er vart blo` i meg». Konow var storbonde og hadde i alle år stått øverst på venstres liste. Da unionen med Sverige ble oppløst delte Venstre seg i Det Frisinnede Venstre og Det Radikale Venstre. Konow fulgte de frisinnede, men da stemte oldefar på det radikale venstre og han stemte for republikk. 4

5 Et skriftsted som smykket veggen i Ivars bestemors barndomshjem på Nøtterøy. Dette var før «kvoteringens» dager. En kvinne som blandet seg inn i politikken var alltid i mindretall. Kvinnene fikk stemmerett i 1913, og skulle stemme ved kommunevalget for første gangen det året. Det skulle feires og frua på gården inviterte alle husmannskjerringene og andre småkårs kjerringer på kaffe og kaker. Det ble ikke holdt noen tale i den anledningen, men frua delte ut høyrelista og hun sa hun håpet at de ville bruke den. (Høyre ble stiftet i 1884, altså tre år før Arbeiderpartiet.) Men en av husmannskjerringene sa: Nei, je trur je bruke lista med alle skomakera på, for je kjinne dom best, da ma. Da ringte frua på stuepika og sa: Du kan sette ut att kakene, du, for je trur itte dom vil ha mer. Det ble litt diskusjon etterpå og Marte fikk høre at «hu hadde vært dum. Det var flere der som ville bruke lista med skomakera, men en behøvde jo itte å fortelle det til dom andre». Hun sto på valglista for Arbeiderpartiet i 1919, altså 6 år etter at kvinnene fikk stemmerett, og hun ble valgt inn i herredstyret og der var hun den eneste kvinnen blant menn. Hun var delegat til Arbeiderpartiets landsmøter ved flere anledninger og i 1923 var hun blant dem som brøt ut og stiftet NKP. Ivars bestemor og faren min hørte også til blant dem. IVAR FORTELLER De revolusjonære tankene kom i min slekt også inn i besteforeldre-generasjonen. Anna, min bestemor var ett av seks barn som vokste opp i et fisker-hjem på Nøtterøy. Det var fattige kår, derfor var det om å gjøre å få seg en «huspost» så snart hun var konfirmert. Det var ingen opprørske tanker som hersket i barndomshjemmet, men arbeidssomhet og kristelig saktmodighet. Etter konfirmasjonen ble det flere «husposter» i mange «fine» hjem både i Tønsberg og Oslo. Behandlingen hun og andre hushjelper stort sett fikk, næret ikke den kristelige saktmodighet, men heller opprøreren i henne. Hun traff etterhvert sin Thorvald, også han vokst opp i et fattig hjem som en av fire søsken også her var hjemmet preget av kristendommens saktmodighet (og tukt!). Etter at han gikk ut av Grünerløkka skole i 1905 ble han sjømann. Han reiste ute i noen år før han kom tilbake og giftet seg med Anna, i Paulus kirke i De flyttet til Tønsberg og resten av hans arbeidsliv ble knyttet til jernindustrien, lengst på skipsbyggeriet Kaldnes mekaniske verksted. Han var aktiv i fagbevegelsen og ble tidlig valgt til kasserer i avdelingen, som besto av mer enn tusen med lemmer. Så det var mye arbeid som alt måtte utføres på fritida. Begge var aktive i den politiske arbeider bevegelsen og valgte i 1923 å følge dem som brøt ut av Arbeiderpartiet og stiftet NKP. Noe som forøvrig fant sted i et lokale nede på Grønlandsleiret. Med tre døtre og dårlig råd ble nok Anna bundet mye hjemme med å få lønna til å strekke til. 5

6 Pappa, Tormod Nygaard Mine foreldre, Tormod og Elna Nygaard sammen med lille meg, fotografert mens det ennå rådet fred i landet, og ingen visste hvordan livet ville bli snudd helt på hodet om et par år. Hun var dessuten flink til å sy, det var nok av tøy som skulle sys og repareres. Allikevel var hun i en periode innvalgt i Tønsberg bystyre. Mann og kone kunne nok være uenige om mye, men når det gjaldt politikken så var det full enighet. Det var mange perioder med arbeidsløshet, hvor eneste løsningen var å oppsøke «Fattigkassa». Min mor vokste opp i dette hjemmet, og fikk tidlig merke hva det vil si å være barn av en prinsippfast far. Hun og søstrene ble holdt hjemme fra skolen på 1. mai fordi det var «arbeidernes internasjonale kamp- og demonstrasjonsdag». Dette var jo ikke noen fridag den gangen, så det var kanskje ikke så lett for ei lita jente å forklare fraværet. 17. mai ble ikke feiret fordi det var borgerskapets festdag og ikke noe for arbeiderklassens døtre! Det var sikkert ikke så enkelt den gangen, men de forsto nok noe, for de ble kommunister alle tre og forble det hele sitt liv! Faren min var fra Sandefjord og vokste opp sammen med to brødre i en familie hvor også kristendommen preget hjemmet, noe som førte til at han tidlig tok sterk avstand fra religionen. Han avla svenneprøve som gullsmed i I begynnelsen av tredve-årene begynte han på Th. Martinsens sølvvarefabrikk i Tønsberg. Han ble snart tillitsmann i fagforeningen og var blant annet en pådriver for å etablere foreningens feriehjem i Vivestad i indre Vestfold. Han var også aktiv i forbindelse med en arbeidskonflikt som resulterte i lock-out, men hvor arbeidsgiveren smått om senn tok inn igjen alle sammen unntatt Nygaard! Han var svartelistet, og fikk ikke arbeid noe sted i distriktet. Han var også aktiv utenfor arbeidsplassen. Han drev med organisering av frivillige som ville reise til Spania for å delta på den lovlige spanske regjeringens side i krigen mot Franco. Dette måtte jo skje i hemmelighet, fordi det var imot den norske regjeringens politikk. I forbindelse med en arbeidskonflikt hos Gartner Mandel ble det tatt inn streikebrytere, noe faren min var med på å forstyrre resultat: noen dagers fengselsopphold, inntil advokat Viggo Hansteen kom ned og sørget for å få ham løslatt. Jeg har et brev som sier mye om tiden og om forholdet i et ekteskap mellom to kommunister! For å vise at det ikke bare var beinhard klassekamp, men også romantikk skal dere få se en «meny» som faren min laget til en fest med sin kjæreste! I 1937 fikk han arbeid hos David Andersen, som ga ham jobb til tross for at han var helt på det rene med hans «meritter» i Tønsberg, men han trengte folk, og da fikk han heller ta sjansen! Så da flyttet hele familien til Oslo. Senere begynte han hos Tostrup, hvor han ble helt til han gikk i illegalitet i 40/41. Han ble selvfølgelig aktiv i fagforeningen i Oslo også. I august 1939 kom ikke-angrepspakten 6

7 mellom Tyskland og Sovjetunionen og like etter Finlandskrigen. To saker hvor det ikke var lett for den som mente å forstå og som forsvarte Sovjets handlemåte. Arbeiderpartiet så nok en mulighet for å bli kvitt brysomme konkurrenter i fagbevegelsen, så stemningsbølgen skulle brukes for alt den var verdt kommunistene skulle kastes ut av alle tillitsverv. Faren min fikk allikevel lov til å legge fram sitt syn på et møte om Finlands-krigen. Da han kom hjem etter møtet, var han tross alt fornøyd, for i tillegg til de fire eller fem som han visste var enige med han og ville stemme for hans forslag, så var det enda én, som han da måtte ha greid å overbevise. Når jeg snakker om opphisselsen rundt Finlandskrigen, så må jeg ta med en historie om min før omtalte bestefar, som var kasserer i Tønsberg Jernog Metall. I denne foreningen ble det også innkalt til møte hvor kommunistene skulle kastes ut. Det gikk som planlagt, samtlige kommunister og sympatisører fikk ikke gjenvalg, unntatt i ett tilfelle. Det var når de kom til den mangeårige kassereren han fikk de ikke kastet! I parentes må det sies at min bestefar ikke var blant de slankeste. Da det var klart at han ble sittende, kom det fra salen: «Han blei for tung for dere han!» La meg bare kort si hva som var kommunistenes synspunkt i de to sakene. De mente at pakten var et resultat av at vestmaktene ikke ville være med i en felles front mot Hitler, noe Sovjet la ned mye arbeid for å få til. For å kjøpe seg tid, inngikk de så denne pakten. Når det gjaldt Finlands-krigen så hadde kommunistene forståelse for at Sovjet følte seg truet når man kunne stå på finsk land og beskyte Leningrad med kanoner. Dette anså man for truende, ikke minst fordi finnenes hær var sterkt infiltrert og samarbeidet med Hitler-Tyskland. Da krigen kom til Norge var det flere som mente at kommunistene nok hadde rett allikevel. I vår leilighet i Hegdehaugsveien hadde vi boende tyskere som var på flukt fra fascismen, noe som understreket hva som var i vente. ASLAUG FORTELLER Far ble født i det som vi i det forrige århundre sa var det forrige århundre, i Han var bare guttungen da bestemor begynte sin politiske virksomhet. Han ble påvirket av moren sin og kom tidlig med i politikken. Allerede som 18-åring var han varamann i kommunestyret. En motstander skal ha uttalt at han godt kunne godta Karen Sørum, men «denna snørrhvalpen hennes skulle han ha seg frabedt». Far gikk i læra som maler og ble fagorganisert i Han ble valgt til tillitsmann i Maler forbundet. Han var med i arbeiderbevegelsens ungdomsorganisasjon og formann i Hedmark NKU i

8 Far, Halvor Sørum (NKU er eldre enn NKP). Han var kasserer i samorganisasjonen på Hamar. Medlem av Ringsaker herredsstyre. Formann i maler svennenes forening i Oslo. Medlem av NKPs sentralstyre. Viseformann i bygningsarbeidernes industrigruppe. Viseformann i Oslo faglige distriktsorganisasjon. Alt dette før krigen og ifølge Arbeidernes Leksikon. Far ble arbeidsledig i 1931, og sendte mor, Karin og meg til foreldrene sine i Veldre. Far bodde fortsatt i Oslo og fikk mer tid til å jobbe politisk. Mor og far gikk hver sin vei da jeg var en to-tre år gammel, men jeg husker ikke noe fra det, og vi, Karin og jeg, ble boende på småbruket til jeg var fem år. Bestemor døde i 1935 og far måtte ta ansvaret for oss igjen, og han og hans nye kjæreste kjøpte leilighet på Kampen. I Kampen-kalenderen for november i år er det bilde av det strøket hvor vi vokste opp. Det er det store gårdskomplekset som heter Sommerfrydløkken, som bl.a grenser til Hertug Skulesgate, senere også kalt Kupper ngården fordi skøyteløperen Knut Johansen, vokste opp der. Bildet er tatt i 1936 og jeg husker at det så sånn ut, med store løkker rundt, og hus med hager. Og det var ikke originalt å være kommunist i den gården. Kampen Janitsjar, opprinnelig Kampen Arbeiderungdomskorps, hadde sin spede begynnelse litt lengre nede i Sigurdsgate, og Letting Olsen var NKUer. De spiller hver 1. mai på Nordre Gravlund ved minnesmerket over falne kommunister, etter først å ha vekket oss her på Kampen med sin taktfaste marsj gjennom gatene. Fra 1935 fikk jeg altså min tilhørighet her på Kampen. Jeg begynte på Kampen skole i 1937 og var med på skolens 50-års jubileum i Det jeg husker fra dèt er trikketuren og den kjempesvære kinosalen på Colosseum. Jeg var pioner i Norsk Pionerforbund, NKPs barneorganisasjon, men fikk også lov til å være med i YAP, Yngre Avdeling Piker, i KFUK. Vi holdt til i Kampens menighetshus, i annen etasje. En kveld hadde vi, en ti jenter av oss, en opptreden i menighetssalen. Vi hadde kjoler av hvitt kreppapir, med glitter rundt livet og i håret. Vi hadde levende lys i hendene og gikk fra galleriet på høyre side, ned trappa og ut foran alteret. Det må ha vært brannfarlig, men det tenkte vi nok ikke på den gangen. Min replikk var: «Jeg vil lyse for å være snill og gjøre alt som Jesus vil.» Snill har jeg vel vært, men når det gjelder det med Jesus' vilje er det vel så som så! Vi var nemlig ikke døpte, Karin og jeg, men far var romslig og han ga oss tillatelse til å gå på søndagsskole med venninner. På søndagsskole var vi kun én gang. Det var høytidlig i det store kirkerommet, men litt for alvorlig og kjedelig, vi ville heller være ute å leke. 8

9 Min søster Karin (til høyre) og jeg fotografert under en tur i Frognerparken i En av kommunistenes brosjyrer fra før krigen. Det var ingen grunn til å tvile på kommunistenes holdning til fascismen. Vi lærte å svømme i Vika svømmeklubb, som var tilknyttet Arbeidernes idrettsforbund (AIF). Det var skiturer på Ola Narr, aking i Sigurdsgate, skøyter (selvfølgelig skruskøyter) på Jordal, Klosterengen, Kampens park, Botsparken og til og med helt nede på Vahls plass. Det var store områder vi hadde å tumle oss på, for biltrafikken var ikke stor den gangen. Om sommeren var det slåball midt i gata. Mor var ikke organisert kommunist, men hun hadde stor rettferdighetssans. Hun fikk avsmak for religion på grunn av sin families veldige religiøsitet. Hun var med i Østre Husmorlag, en radikal arbeiderkvinneorganisasjon. Under Spania-krigen sydde og strikket husmødrene plagg til spanske barn. Og vi barna prøvde klærne og gikk som mannekenger over scenen i Folkets Hus. Etterpå ble klærne pakket og sendt til Spania. Under Finlandskrigen husker jeg at frøken strikket spesielle votter. Den venstre votten var helt vanlig, men på den høyre var pekefingeren strikket for seg, slik at den kunne brukes på avtrekkeren. Jeg var veldig berørt av det og fortalte om det til mor og far. Far sa «jasså», hverken mer eller mindre, men jeg skjønte at far ikke syntes det var sånn stas med det. Det ble jo snakket om krigen hjemme og en venn av far ga ryggsekken sin til finnene. Det var uhørt! IVAR FORTELLER Det bør ikke være tvil om at kommunistene var klare anti-fascister, at de også var skeptiske til de gamle koloni-maktene, som hadde en historie som ikke akkurat var ærerik, var forståelig. Hva jeg hadde oppfattet hjemme var også klart. Som seks-åring (det må ha vært i 1940!) kom jeg gående oppover Hegdehaugsveien sammen med en jevnaldrende da det kommer to tyske soldater og byr oss «Bon bons». Kameraten tok imot, men for meg var det en klar politisk demonstrasjon da jeg avslo! Seks år! I ettertid har jeg ofte tenkt på hva en som barn ble involvert i, og som forutsatte at man visste hva man kunne si og ikke si til andre. Hjemme var det stadig folk som kom og gikk, faren min var bl.a. leder for jernarbeidernes motstand i Oslo. I en periode sto det en stensilmaskin i stua og produserte illegale aviser, både «Radio-nytt» og «Friheten». Det hendte jeg fikk jobben med å levere avisene til kontakter i byen. Barn blir jo ikke stoppet og visitert, mente man. Etterhvert som situasjonen hardnet til, ble det umulig for faren min å bo hjemme fordi han var ettersøkt av nazi-politiet og tyskerne. Jeg vet ikke hva som var den virkelige grunnen, men én natt sov han hjemme. Om det var savnet av sin den gang 26-årige kone eller noe annet vet jeg 9

10 ikke, men han var i hvert fall hjemme. Tidlig, tidlig på morgenen (de pleide å slå til da!) sto de utenfor og dundret på entre-døra. Vi bodde i første etasje i en gammeldags leilighet hvor mesteparten av døra var glass treverk var det bare nederst. Som i alle skikkelige vestkantleiligheter var det selvfølgelig en kjøkkeninngang (dere vet «Bud bedes gå kjøkkenveien»). Moren min gjorde alt for å fordrøye at hun måtte åpne døra, og skyldte på at hun måtte kle seg o.l. Ved å krype på gulvet ved døra der man ikke kunne se inn, greide han å komme seg ut kjøkkeninngangen og tok seg opp på loftet hvor han la seg på en bjelke, som var rett over oppgangen, slik at han kunne høre alt som foregikk der nede og der nede skulle det etterhvert komme til å skje meget! De svermet etterhvert inn i leiligheten og lette høyt og lavt. Moren min ba dem ta hensyn til at hun hadde et lite barn i leiligheten og det gjorde de faktisk! Mens de rumsterte i leiligheten satt mora mi og jeg og brant «farlige papirer» i ovnen inne på mitt værelse. Da de var ferdige med å undersøke leiligheten satte de igjen en norsk nazist som skulle sørge for å ta eventuelle besøkere senere på dagen. Det går ikke lang tid før det ringer på døra og mora mi får beskjed om å åpne, mens han står i bakgrunnen, klar til å slå til. Utenfor døra står en kjenning som samtidig var en meget etterlyst person. For å være mest mulig ugjenkjennelig har han utsyrt seg med skjegg, noe som ikke var så vanlig i de dager. Hun som åpner døra (og som kjenner ham godt) ser på ham med meget kalde øyne og spør: «Hva vil De?» Personen utenfor tar ikke hintet, og sier: «Næimen Elna da..!» Hvorpå moren min sier: «Nei vi skal ikke ha noenting!» Og lukker døra. «Jeg synes han sa navnet Deres, jeg», sier vakten. «Nei, det er bare en raring som pleier å komme for å selge ting», sier hun. Så tar hun med seg nazisten bort til vinduet for å vise ham hvilken snåling det var som hadde vært på døra. Så ringer det på igjen. Utenfor står det enda en sterkt ettersøkt person. Hun mener hun ikke har noe å tape på å prøve det samme en gang til. Hun setter det samme stålblikket i ham og spør hva han vil. Han skjønner tegningen med én gang og spør om det er her Jensen bor. Han får nei, ber om unnskyldning, og skynder seg ut igjen. Så ringer det på døra en tredje gang. Utenfor står det som min mor kalte en «pen ung mann» som hun riktignok ikke kjente, men som hun trodde hadde noe med det illegale arbeidet å gjøre, og som hun derfor også ville forsøke å redde. Da han spør om dette er hos Nygaard, sier hun: «Nei, det er i gården ved siden av». Den tydeligvis ikke alt for intelligente «vaktmannen» gikk bort til vinduet for å ta mannen i nærmere øyesyn, og utbryter: «Nei, men han skulle jo hit han, han kommer for å avløse meg!» 10

11 Far og mor og Solveig Hofmo ved en sammenkomst i Hertug Skules gate. Det er Ola Hofmo som tar bildet. Moren min løper ut etter mannen og tar ham igjen idet han står og skal ringe på i gården ved siden av. Hun tar tak i ham og sier: «Var det Nygaard De sa, jeg syntes de sa Nyborg. Nei er det Nygaard så får De komme med meg!» Historia er nesten utrolig, og et eksempel på at virkeligheten ofte overtreffer fantasien! Etterhvert som det illegale arbeidet tok mer og mer tid, måtte begge «gå under jorden». Jeg var med dem mens vi bodde på ei hytte ikke langt fra Lilloseter, men etterhvert ble jeg sendt til slektninger i Tønsberg hvor jeg også gikk på skole. Mens jeg var i Tønsberg bodde foreldrene mine på forskjellige steder i Oslo. Blant annet bodde de hjemme hos noen i en leilighet i 4. etasje i Brochmannsgate på Bjølsen. En dag kryr det av tyskere på forsiden av huset, og de er sikre på at det er dem de er ute etter. De bestemmer seg for å bruke det tauet de har klart for bruk ved et slikt høve. De skal fire seg ut på baksiden av blokka. Mora mi først. Taket glipper når hun er mellom annen og første etasje og hun faller ned. Senere ble det konstatert to knuste ryggvirvler, men hun klarte å krabbe til en oppgang hvor hun fikk komme inn i en leilighet. Faren min kom etter, og han hadde svidd av alt kjøttet i hendene sine i travelheten med å komme fort ned. De var heldige og kom til greie folk, og kom etterhvert under legebehandling, også dette i det illegale systemet. Faren min fikk forbindinger og moren min en diger gips som gikk fra halsen og ned til under magen. Da dette skjedde, bodde jeg trygt i Tønsberg selv om familien der også var engasjert i illegalt arbeid. ASLAUG FORTELLER Da krigen kom, og flyalarmen gikk, kom far inn til oss og sa: Nå er det krig. Det var nok ikke så overraskende for oss. Vi hadde jo hatt luftvernøvelser, øvelser med å blende for vinduene, så ikke lys skulle slippe ut og foreldrene mine kjente til Hitler og det som skjedde i Tyskland. Riksdagsbrannen f.eks. Og slagordet var jo «Mot krig og fascisme». Kampen skole ble som en av de første okkupert av tyskerne. Da skolen begynte igjen etter den «ufrivillige» ferien, som vi fikk etter panikkdagen, hadde vi skole hos frøken Haukaa. Hun var klasse forstander for parallellklassen og bodde på Frogner. Mor syntes det var for galt at vi, elevene, skulle dra helt dit. Så hun foreslo å ha skole klassen hjemme hos oss. Etterhvert som elevene og frøken Prante kom tilbake, ble det neste stedet Betanien, som nå er City taktekking på hjørnet tvers over gaten for bydelshuset. De to klassene hadde under visning i hvert sitt hjørne av menighetssalen og det gikk stort sett fint, men når vi skulle synge måtte vi synge unisont. Så ble det arbeidsstua nederst i 11

12 Avgangsklassen på Kampen Skole i 1944 fotografert utenfor kirken, jeg står lengst til venstre. Hølandsgata og så Deichmanske bibliotek i Borggata, til slutt Frelsesarmeens krigsskole på Galgeberg. Far jobbet med illegale saker. Han hadde hemmelige møter, både i partiet og i fagforeningen. I 1941 ble han ettersøkt som kommunist, og kunne ikke bo hjemme. Mor hadde et tegn i vinduet, når kysten var klar og han kunne komme hjemom. Det var rassia (husundersøkelse) to ganger hjemme hos oss. Begge gangene av norsk politi og etter at far var blitt ettersøkt. En gang etter politisk litteratur og så etter matvarer. Alle bøkene, som var politiske eller inneholdt noe sosialistisk, ble tatt fra oss. Og en stor vakker eventyrbok med fine tegninger og eventyr av H.C.Andersen, ble borte samtidig. Politisk innhold? Nei, den ble vel for fristende for nazimannen! Mor var kasserer for Østre Husmorlag og hadde en skrivebok med navn på medlemmer, og den vakte interesse. Men mor sa at boka var en av ungenes og at navnene vel var navn på venninner og sånn. Og det ble godtatt. Maten ble beslaglagt 1. desember Vi vet ikke om andre enn vi og Hofmos, nære venner av mor og far, som fikk maten beslaglagt, dvs vi fikk ikke lov å spise av den. Dagen etter sto det i Aftenposten at de hadde vært hos «velsituerte familier». Hvilket ble oppfattet meget humoristisk av mor og fru Hofmo. Nesten fire måneder senere 18. april, kom det brev om at nå kunne vi forsyne oss av maten, mot å skrive en disposisjonsliste og på anmodning forevise den for Forsyningsdepartementet. Mor og fru Hofmo hadde begynt å spise av maten for lenge siden. Det gjaldt jo også ferskvarer som egg, smør og flesk og det var heller ikke store mengder. Og noen disposisjonsliste ble aldri krevd. Læreraksjonen var sent på vinteren i Lærerne nektet å melde seg inn i Lærersambandet som var nazistisk og de ville ikke skrive under på et dokument om å etterfølge kravet om den nye undervisningen. Det var en spent situasjon. Frøken Prante gråt og frøken Haukaa gråt og jeg gråt. De andre i klassen så rart på meg. Ingen av dem gråt! Jeg lurer på om jeg, kanskje på grunn av situasjonen hjemme, forsto noe mer enn de andre? Vi fikk fri fra skolen, det ble kalt brenselsferie, mangel på brensel gjorde at det var vanskelig å holde klasserommene varme, ble det sagt. Da besluttet far og mor at vi også skulle skulle gå i dekning. Mor, Karin og jeg reiste til Arne Halvorsens landsted i Såner. Han var en kjent lege her på Kampen og kommunist, og bodde i samme gårdskomplekset som vi. Han ble tidlig arrestert og satt på Grini, så far mente det var trygt å reise dit. Far bodde i byen, men kom på besøk. Vi ble sendt til et hemme lig sted, fordi tyskerne også brukte koner og barn for å få tak i de etterlyste. 12

13 t eksemplar av avisa Friheten som ble til under krigen og som holdt det gående i flere år og ble spredt i store opplag, til å være en illegal avis. Den er også «profesjonelt» framstilt, dvs. den er ikke skrevet på skrivemaskin, men satt og trykt i boktrykk. Den første som er nevnt i artikkelen, Ottar Lie, bodde på Kampen, i Skedsmogata 18. Vi flyttet til Roa sammen med far i august Det het at far forpaktet en gård med noen få dyr, en gris og noen kaniner og jeg hadde fått en hunde hvalp da vi bodde i Såner. Gården var eid av en mann som bodde i Oslo og han var nok informert. Far var med i en av kommunistenes mange motstandsgrupper. Det var en liten gruppe, men den hadde forbindelse med en gruppe på Skjerva og til hovedsentralen i Valdres. Nordengen som var kjøpmann, og hadde butikk i Lunner, ordnet med matforsyninger og rasjoneringskort. Det kunne vi ikke ordne sjøl, for rasjoneringskontorene hadde meldingsplikt. I ettertid har jeg fått vite at han også drev med våpenforsyning til motstandsfolk. Han lurte tyskerne under hele krigen. Vi hadde besøk av folk, både kjente og ukjente for oss ungene og jeg husker Arne Gauslaa, en ung, sympatisk mann på sykkel og med ryggsekk. Noen dager etterpå sa mor at nå har de drept den pene, kjekke gutten. Han ble drept i kamp med tyskerne under arrestasjon. Vi gikk på skole både i Såner og på Roa. Vi gikk til læreren og spurte om å få følge undervisningen. Det gjorde vi ungene sjøl og jeg tror læreren skjønte lunta, for vi fikk lov og vi ble ikke registrert som elever ved noen av skolene. Læreren på Roa hadde meldt seg inn i lærersambandet, fordi han ville være sikker på at elevene hans ikke fikk nazistisk oppdragelse. IVAR FORTELLER Julen 1942 skulle hele familien feire i en leilighet i Østgårds gate. Vi var åtte stykker: Mine besteforeldre + tante og onkel fra Tønsberg, mine foreldre og den tredje søsteren til min mor også jeg, da. Mens vi bodde der spurte faren min om jeg ville kjøre en pappeske med «glass» på sparken min til et sted i nærheten. Selvfølgelig ville jeg det, men jeg husker at jeg gjennomskuet ham jeg trodde ikke noe på at det var glass jeg skjønte at det var en radio, men sa ingenting. Da vi skulle gå, sa han at han ville gå et stykke foran meg, men at jeg bare skulle følge ham! Vi krysset Rodeløkka i fin stil, det var ypperlig spark-føre der, den gangen. Da vi kom til Solhauggata, som munnet ut i Trondhjemsveien, gikk det strykende men bråstoppet ute i den mer trafikerte og snøfrie Trondhjemsveien. Resultatet var at esken med «glass» gled ned fra setet og på bakken. På hjørnet sto det en politikonstabel(!) som hjalp meg med å få esken på plass. Og etter hvert kom hjertet på plass også, for det var nokså langt opp i halsen! Mens vi bodde i Østgårds gate ble jeg syk, fikk høy feber og symptomer som legen ikke forsto. 6. januar blir jeg ble lagt inn på Ullevål. Den tiende januar 1943 slo tyskere og nazister til mot leiligheten. Foreldrene mine, bestemor og min 13

14 andre tante var hjemme. De skulle alle arresteres. Moren min, som fremdeles gikk med gipsen som hun fikk etter flukten på Bjølsen, lå tilfeldigvis til sengs da de stormet inn i leiligheten. Hun var egentlig frisk, og det var meningen å fjerne det store «panseret» en av dagene. Det så utvilsomt dramatisk ut, og hun gjorde ikke noe for å avdramatisere. Politiet fikk problemer med hva de skulle gjøre med «den syke damen». Under påskudd av å måtte gå på potte, fikk hun være alene inne på rommet hun lå. Hun var oppe som en røyskatt og samlet sammen det hun fant av hemmelige papirer og puttet det inn i et hull i gipsen som hun hadde på magen. Potta fikk også sitt, og så var det til køys igjen. Nazistene visste ikke hva de skulle gjøre med det syke damemennesket, men etter en del samtaler og telefonering kom det en sykebil, og hun ble transportert ut på båre. Hun var meget spent på hvor hun skulle bringes, hun tenkte jo også på papirene hun hadde under gipsen. Det kunne jo være til et femgselssykehus de kjørte henne! Stor var lettelsen da de komm fram og ambulansepersonellet fortalte at nå var hun på Ullevål! Nazistene hadde trodd hun var så syk at det ikke var nødvendig med vakthold. Noe av det første hun gjorde var å kontakte meg og legene på avdelingen jeg lå. Hun forklarte situasjonen og sa at vi begge måtte ut av sykehuset så fort som mulig. Hun fikk beskjed om at hun måtte ta meg ut på eget ansvar. Et problem var at jeg var lagt inn uten ytterklær og vi var i januar måned. Problemet ble etterhvert løst. Vi ble hentet i bil og kjørt til en «dekkadresse» som viste seg å være hjemme hos Aud Schønemann og hennes mor på Grefsen. Der skulle vi være mens det ble ordnet med transport til Sverige. Reisen til Sverige med bil, hesteskyss, traving i dyp snø og overnatting i utløer er et kapittel for seg. Men omsider kom vi fram til et flykningemottak, så på et sykehus, så på et epidemilasarett og deretter slo vi oss ned i Eskilstuna hvor jeg begynte på svensk skole og bodde til freden kom. Bestemor og tante ble sendt til Grini, hvor de satt på det som ble kalt «haft», dvs de satt innelåst på celler hele dagen. Dette var atskillig verre enn å være ute i selve leiren. Faren min satt fjorten måneder på enecelle, hvorav tre på Møllergata 19, hvor han var igjennom mange forhør med utspekulert tortur. Sekstende mars 1944 ble han overført til leiren på Grini, her arbeidet han i et lite gullsmedverksted de hadde der. 30. oktober samme år ble han sammen med 15 andre hentet og kjørt til Trandumskogen hvor de ble skutt. Min mor og jeg fikk beskjeden ikke lenge etterpå. ASLAUG FORTELLER 9. januar 1943 ble mor og far arresterte. Stedet var røpet av en som sprakk under forhør. 14

15 Østenga på Roa Det hadde vært et hemmelig møte i gruppa på gården til Solberg, som var bonde og motstandsmann og sønnen, Even, var kurer til Sverige. Det har jeg fått vite senere. Far hadde følge med en annen kar, som bodde litt lenger unna og når de kom til Østenga, der vi bodde, spurte far om han ikke skulle være med opp å ta et slag kort, men han unnskyldte seg med at han ville forberede seg til morgendagen. Far og han skulle til Oslo og toget gikk klokka syv om morgenen og det var en times gange til stasjonen. Han klarte seg også under hele krigen, men han opplevde flere liknende nesten arrestasjoner Samme kvelden dundret det på på døra hos oss og vi hadde dårlig lås, så døra ble bare dytta inn. De tok først med seg far ned til hovedhuset. Vi ble sittende å prate og mor fant noen papirer, som far hadde hatt med seg fra møtet og som skulle til Oslo dagen etter. Papirene gjemte hun mellom senga og veggen. Litt etter kom en mann tilbake. Han var norsk og i naziuniform. Han begynte å lete, først i lommene i klærne til far, så kikket han i ovnen for å se om noe var brent og lyste med lommelykt under sengene. Han fant ikke noe, men sa at mor og vi skulle være med, også. Mor protesterte og sa at noen måtte se til dyra. Hun var livende redd for at vi skulle komme på hirdskole. Han gikk med på det, men mor måtte være med. Pass på å gå på do mens dere er påkledte, sa mor. Det var utedo der og den lå i låven ved huset. Vi bodde i en hytte litt ovenfor gården og det var en liten bakke ned til tunet og mor tok Karin under armen med det påskuddet at det var så glatt. Nazisten ventet på meg jeg plundret litt med døra og han trodde nok at jeg var eldst og «kunne finne på noe». Imens fikk mor forklart Karin at papirene måtte brennes og at vi skulle gå til Lars, som bodde på Solberg, og fortelle hva som hadde hendt. Vi gikk tilbake til hytta, og jeg tok hunden vår opp i senga. Det var jo strengt forbudt, men vi klarte ikke å få fyr i den rå veden, og bikkja varmet godt. Om morgenen, da vi var sikre på at tyskerne hadde reist, fikk vi en slags ild i ovnen, så Karin fikk brent papirene. Mor fortalte senere at far satt med håndjern, da hun kom inn stua. Etter forhør ble de ført ned til veien hvor det sto biler og ventet. Maskingeværer var satt i stilling opp mot huset. Det var hørt skudd fra Østenga, men det var låser som var skutt opp i hyttene, som Oslomannen hadde til utleie. Det kom en ung mann langs veien. Han ble stoppet og spurt om hvor han hadde vært og hvor han skulle. Han skulle hjem og hadde vært på et møte, fikk han stotret fram. Han ble kommandert inn i bilen, men fikk tilslutt forklart at han hadde vært på et religiøst møte og da fikk han slippe. Religiøse møter var jo tillatt. Fru Solberg kom ut på dagen og vi visste ikke den 15

16 Innerst i hjørnet ligger Hertug Skules gate 2, og i øverste etasje til venstre bodde Aslaug fra 1935 til Her feiret vi at vi hadde giftet oss, noe som også hadde interesse for Overvåkingspolitiet! gangen at hun var involvert i motstandsarbeidet. Det var hørt skudd fra Østenga, sa hun, hadde det hendt noe? Mor og far har reist til byen, sa vi og det var jo sant. Hun syns nok vi var noen merkelige unger, for vi fortalte ikke noe. Vi var lært opp til å si minst mulig, eller at vi ikke visste, og mor hadde bedt Karin om å oppsøke Lars, først og fremst. Fru Solberg hadde med seg et melke spann som påskudd for å besøke oss og det tok jeg med tilbake til Lars, som bodde i annen etasje på Solberg. Jeg måtte forsikre Lars om at det ikke hadde fulgt noen etter meg. Solberg kom opp og det var stor lettelse da jeg fortalte at papirene var brent, og Solberg fulgte meg hjem for å forsikre seg om at papirene var brent helt opp. Jeg var tolv og et halvt år da og Karin hadde nettopp fylt 14 år. Det ble nok lettelse i motstandsgruppa også, men den måtte omorganiseres. Noen flyktet til Sverige og dekningstedene ble forandret. Også Solberg klarte seg, uten å bli tatt, under hele krigen. Mor og far satt i samme «svartemarje» som Ivars familie fra Victoria Terrassse til Grini, og de fikk fangenummer etterhverandre. Mor fortalte senere, at nazisten som hadde hentet dem, sa at han var så sliten. Ivars tante, Ingeborg, som var uredd og uforferdet, svarte: Hvorfor tar De slike jobber, da? Mor følte at hun isnet, for like før hadde far fått seg en omgang, da han ikke var rask nok til å ta av seg lua for «herrefolket». Men han var nok for sliten for han sa bare: Det kunne jeg ha fortalt Dem. Og det ble med det. Familiene våre kjente hverandre ikke da. Far smuglet ut beskjed om at vi var alene i Østenga. To kamerater av far, som vi, ungene, kjente godt og som også var med i det illegale arbeidet, hentet oss. Jeg husker godt jeg kom fra skolen og Karin sto i vinduet og smilte fra øre til øre. Jeg trodde det var mor som var kommet tilbake og stormet det siste stykket opp til hytta. Det var ikke mor, men det var fyrt i ovnene og det luktet stekt flesk og kakao og jeg vet ikke hva godt de to karene ikke ville gjøre for oss. Vi bodde fire forskjellige steder i tiden etterpå. Vi hadde det godt, men lengtet etter mor og far. Mor satt på «haft» (innesperring) hele tiden på Grini, men hun kom hjem i mars Hun ble sluppet ut fra Grini, da far ble sendt til Tyskland. Hun satt jo som gissel. Da flyttet vi hjem igjen til Hertug Skulesgate og noenlunde normalt liv. Den første tiden i Tyskland var forferdelig, fortalte far. Han kom dit i januar 1944 og ved en feiltakelse, er det sagt, ble han og tre andre nordmenn sendt til Neuengamme ved Hamburg. Vi fikk et brev derfra og det er kort: Kjære barn. Bemerk min nye adresse, jeg er frisk og det håper jeg dere er også. På gjensyn. Deres far. På tysk selvfølgelig og datert 18. mars 1944 da hadde far vært der i to måneder. Han fikk ikke motta brev 16

17 Brev fra Sachsenhausen med fullmakt. eller pakker mens han var der de tre-fire månedene. Han ble veldig tynn, og dessuten snauklipt, så han ble ikke gjenkjent av kamerater fra Norge da han kom til Sachsenhausen. Han måtte fortelle hvem han var. Å, faen er det deg, var reaksjonen. Han var med på en undersøkelse på revir, på sykebrakka. Han var syk og innlagt noen dager. Undersøkelsen gikk ut på at de som var såpass friske at de kunne jobbe, måtte stille seg i en rekke og de syke i en annen. Far følte seg nok ikke så bra, men han kom i rekka med de friske. Han sa da til sidemannen at han skulle ønske at han var kommet i den andre rekka, men da så sidemannen på ham og sa: Skjønner du ikke hvor de skal, da. Det var gasskammeret. Så liten forskjell var det mellom liv og død. Og hengingen av folk i galgen på appellplassen, var grusomme. Det var en fange som ropte ut: Dette er gemenhet (ondskap). Han ble tatt ut og ført til straffeavdelingen og ble ikke sett siden. Nok et eksempel på den lille forskjellen mellom liv og død der. Tanken på oss her hjemme holdt ham oppe, sa han og når folk fra Telavåg som hadde mistet alt, når de klarte det, så måtte jo han. Han skrev fullmakt til mor. Mor og far hadde ikke rukket å gifte seg. Forholdet deres var nytt da bestemor døde og de måttte finne et sted å bo i hui og hast for vår, barnas skyld. Fullmakten lyder slik oversatt: «Fullmakt. Jeg, Halvor Sørum, gir herved Aagot Berntsen, født Langeid, rett til å råde over alle eiendeler som er skrevet i mitt navn og likeså rett til å treffe avgjørelser for barna sålenge disse ikke er myndige. Sachsenhausen Halvor Sørum». Juridisk ville det vel ikke holdt, men alt var jo så unormalt den gangen, så kanskje. Det viser jo litt om hvor usikkert det var om han ville komme hjem igjen noen gang. Han skrev alltid at han var frisk og så lenge han skrev det hadde vi håp. Han var opptatt av at vi fikk skolegang og leste bøker. Det må ha vært lite snø vinteren 44-45, for som svar på et brev fra mor, skriver han: Det er synd for barna at det er lite snø, men lærebøkene er også som gode ski. Hvis man bruker dem flittig, går det raskt fremover. Og videre sier han at han lever to år tilbake i tid, så vi er vel ikke barn lenger. Som vi alle vet, i ettertid, var det grusomt det som skjedde i konsentrasjonsleirene. Han ble hentet av «De hvite bussene», med siste pulje ut av konsentrasjonsleiren. Det var dramatisk, for faresignalet gikk og leiren ble bombet. Han kom til Danmark 23. april, og til Sverige 6. mai. Der ble han isolert på et badehotell i Skåne og han hadde det bra, men lå våken om nettene og lengtet etter oss og gledet seg til gjensynet som var så nært. Han kom til Norge 29. mai. 17

18 Frihetens dyktige tegner Arne Taraldsen illustrerer kommunistenes syn på den politiske utviklingen. IVAR FORTELLER Den 30. mai 1945 kunne vi endelig reise tilbake til Norge. Det ble en hjemkomst med både sorg og glede. Nesten to og et halvt års adskillelse med forskjellige opplevelser og erfaringer setter sine spor. Min mor giftet seg etterhvert med en som hadde sittet nesten fire år i Sachenhausen og som hadde mistet sin kone i gasskamrene i Auschwitz. Jeg fikk etterhvert 2 søstre. Også mange av familiens venner hadde sittet inne i fangeleirer enten i Norge eller Tyskland, men noen hadde også holdt motstandskampen gående i det okkuperte Norge uten å bli tatt. Det er ikke for meget sagt at opplevelsene under krigen har vært med oss hele tiden og preget oss for resten av livet. Fordi kommunistene hadde den holdningen at landet vårt også var et frontavsnitt i den verdensomspennende krigen mente de det var vår plikt å yte vårt bidrag om ikke annet så bidro den aktive motstanden til å holde tyske tropper i Norge, og som dermed ikke kunne settes inn andre steder. At kommunistenes innsats virkelig ble merket av tyskerne understrekes av det arbeid de la i å nøytralisere dem. Den største operasjonen de iverksatte i Norge under krigen var operasjon «Allmenrausch» hvor de skulle ta kommunistenes hovedforlegning i Valdres tyskere ble satt inn av våre ble to skutt og 38 tatt til fange, men mange kom seg unna og arbeidet fortsatte. I disse dager forberedes film om «Kjakan». Sikkert vel fortjent. Men jeg tror det er skapt et feil bilde av hvem som gjorde det virkelig betydningsfulle motstandsarbeidet under krigen. De som hentes fram er advokater og direktører på Vestkanten. Liten oppmerksomhet blir viet til de som er representert bl.a. på minnetavla over de falne fra «Osvaldgruppa». Der er det ingen advokater, men sjømenn, rørleggere, murere, husmødre og bryggearbeidere. Ta dere en tur ned og se på tavla som står i inngangspartiet til den gamle Østbane-hallen. NKP mistet 21 medlem mer i sentralkomiteen, og de ligger gravlagt på Nordre Gravlund. Der ligger også min far. Ingen andre partier tok så store tap som kommunistene under krigen! Like etter krigen ble kommunistenes og Sovjets innsats husket og verdsatt av det norske folk. «Friheten», som ble grunnlagt under krigen og spredd i store opplag, med fare for livet til de som var med, var i en tid etter krigen Norges største avis. Kommunistene hadde to representanter i Gerhardsens samlingsregjering, Johan Strand Johansen som kom direkte fra konsentrasjons leiren i Tyskland og Kirsten Hansteen (enken etter Viggo Hansteen) som ble Norges første kvinnelige statsråd. Ved de første valgene fikk NKP 11 representanter på Tinget. Den samme tendensen så 18

19 «Den må tidlig krøkes, som god krok skal bli!». Dette er fra en demonstrasjon mot atomvåpen i 1961 hvor vi er ute sammen med våre to sønner. Vi er fremdeles aktive i «Nei til atomvåpen» så det gjelder å ikke gi seg! man ute i Europa. I Italia og Frankrike var kommunistene virkelige makt faktorer. Det er klart dette var skremmende for innflytelsesrike krefter i Europa, USA og Norge. Deres opplevelse var lik den som står beskrevet i begynnelsen av «Det kommunistiske Manifest»: «Et spøkelse er på ferde i Europa kommunismens spøkelse.» Dette ble skrevet i 1848, men i etterkrigsårene hadde man nok den samme frykten. Makteliten var redd for å miste sine privilegier og ønsket ikke en mer rettferdig fordeling av godene som ble skapt. Her i landet bar landsfaderen, Gerhardsen betydelig med brensel til det antikommunistiske bålet med sin Kråkerøy-tale. Det er forøvrig i år 60 år siden denne famøse talen ble holdt, nemlig 29. februar Dette var snaue tre år etter at krigen var slutt, og de som var krigshelter tidligere ble uthengt som 5- kolonne og landssvikere. Man startet for alvor den politiske overvåkingen og trakasseringen som var årsak til mange personlige tragedier. For egen del ble jeg for første gang registrert i POTs arkiver i 1951 jeg var da 16 år. Dommen over denne virksomheten ble felt av Lund-kommisjonen som brakte for dagen hva man hadde holdt på med, nemlig for en stor del overvåking og registrering av lovlig politisk virksomhet og snoking i folks privatliv. POT hadde mellom og i sine registre, og av de som søkte om innsyn var det 379 som fikk erstatning som et konkret uttrykk for at det er begått urett mot vedkommende. Det er skammelig det som har foregått, men jeg er allikevel nesten stolt over å være en av de 379! Her skal dere få et eksempel fra min mappe: NOTAT. Moskvatogets ankomst til Oslo Østbanestasjon søndag kl Søndag ca. kl ankom til Oslo Østbanestasjon med direktevogna fra Moskva en ukjent kvinne. Hun ble møtt på stasjonen av en ukjent mann i 30-årene. Sammen gikk de ut til en bil, A-82009, som stod parkert på parkeringsplassen i Havnegata. Herfra kjørte de så til Oslo Vestbanestasjon hvor kvinnen flyttet en del saker fra en koffert til en annen. Deretter tok mannen kofferten og leverte den på reisegodsoppbevaringen. Han fikk løpenr Fra Oslo Vestbanestasjon kjørte de så direkte til Formerveien 4, Oppsal hvor de gikk inn til Ivar Nygård i 1. etasje. A var en grå Pobeda, årsmodell Den eies av: Ivar Nygård, Formerveien 4, Oslo 6. Jeg antar at det var eieren av bilen som hentet kvinnen idet hun tiltalte han med fornavnet Ivar. Siden kvinnen satte sin store koffert inn på Oslo V., kunne det godt tenkes at hun ikke tilhørte i Formerveien 4. 19

20 Nederst i Nannestadgata, hvor det i sin tid var en kafe hvor Kampen KUL hadde noen av sine første møter etter at krigen var slutt. Jeg kjørte derfor ned igjen og undersøkte kofferten for om mulig å finne navnet til kvinnen. Kofferten var imidlertid låst, og merkelapp fantes ikke på kufferten. Signalement: ukjent kvinne, ca år gammel, ca. 1,65 høy, slank, iført blå kåpe med skinnkrave, snakket norsk. Oslo, den 17. Januar 1968 Den observante, og sikkert godt betalte, snushanen har utarbeidet en meget nøyaktig rapport og trekker en rekke skarpsindige konklusjoner, som at jeg sannsynligvis var meg, siden jeg ble tiltalt med fornavnet Ivar! Så vidt jeg kan se hadde han bare én svakhet han var fargeblind for bilen var ikke grå, men brun. Den enkle sannhet var at jeg møtte min søster som studerte fi lologi i Moskva. Hun skulle overnatte hjemme hos oss, for å reise videre til Sandefjord neste dag til vår mor. Hva var det så som fikk oss til å holde fast ved vårt syn, til ufortrødent å forfekte våre meninger og blant annet til å forsvare Sovjetunionen nærmest i tykt og tynt? Først og fremst så var det troen på at det er mulig å skape et bedre samfunn, et samfunn hvor lommeboka ikke er målestokken, men hvor alle har de samme muligheter til å utvikle sine evner og til å få sine behov dekket. Dernest at Sovjetunionen var det første landet som ville bygge samfunnet på de sosialistiske idéene. De ble møtt med motstand fra dag én hele den kapitalistiske verden følte seg truet av dette nye samfunnssystemet som prioriterte arbeidere og bønder og ikke fabrikkeiere og adel. Vi mente det var umulig å bygge opp et hittil uprøvet system uten å gjøre feil, derfor hadde vi stor grad av toleranse for det som skjedde og vi mente at hovedretningen var den rette. I tidens løp ville det faktum at produksjonsmidlene tilhørte folket bringe fram en ny type mennesker preget av fellesskapstanken og ikke av egoismen som er drivkraften i det kapitalistiske systemet. Men det var ikke alltid like hyggelig å komme på skole eller jobb de dagene som radio og aviser meldte om sovjetisk bruk av militærmakt, atomsprengninger eller andre upopulære saker. Hvorfor skulle vi alltid stå til rette for det som Sovjetunionen foretok seg? Den kapitalistiske verden var da sannelig ingen søndagsskole, den heller, men det var det ingen av våre kritikere som måtte svare for! Var det noen som hørte Harold Pinters Nobelforedrag? Han hadde et og annet å si om hva den vestlige, kapitalistiske verden har på sin merittliste! Noe annet som holdt oss oppe var jo vissheten om at vi var del av en verdensbevegelse, vi hadde meningsfeller over hele verden som sloss for de 20

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

Tor Fretheim. Leons hemmelighet Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Å ta avskjed Sommerferien var over og Sandy og tvillingene skulle begynne i andre klasse. I ferien hadde tvillingene og foreldrene deres besøkt bestemoren som var syk. Sandy og Finn hadde

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Margrete som ung. Skulptur laget av en kunstner som levde på samme tid som henne. I Hei, leser! Norge har vi hatt mange konger. Over 60 menn har regjert

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fortelling 2 UNDER DYNEN

Fortelling 2 UNDER DYNEN Fortelling 2 UNDER DYNEN Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Skulle hun vise læreren, Sam, og de andre i klassen det store rosa skjellet som

Detaljer

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Det er pappa som bestemmer

Det er pappa som bestemmer Et slitsomt skoleår er over. Nikolai har fått premie for sine muntlige bidrag, en premie han fikk på grunn av kvantiteten, ikke kvaliteten, på bidragene. Han har tatt farvel med sine klassekamerater: Helmer,

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer. Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer