MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 17/16 16/185 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: Tid: 15:30 Merk tiden! SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/16 16/185 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /16 15/2369 FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING 19/16 16/124 FLYPASSASJERAVGIFT - ENDRING AV FORSKRIFT AV 11. DESEMBER 2001 NR OM SÆRAVGIFTER - HØRINGSUTTALELSE 20/16 15/2290 INTEGRERINGSRÅD - SUPPLERINGSVALG Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 10. februar 2016 Ellen Solbrække (s) Ordfører

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler: Jorun Cesilie Dybvik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/185 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 2 av 11

3 FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet la et forslag til nytt inntektssystem for kommunene ut til offentlig høring Svarfrist er satt til 1. mars I kommuneproposisjonen for 2017 som blir offentliggjort 11. mai 2016 presenterer regjeringen sitt endelige forslag til nytt kommunalt inntektssystem. Det gjelder fra Hovedpunktene i høringsforslaget er: Nye kostnadsnøkler for kommunene herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Endringer i de regionalpolitiske tilskudd. En oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet. I dette forslag til uttalelse, konsentrerer rådmannen seg om endringer i kostnadsnøklene og inndelings- eller strukturkriteriet idet det er disse elementene som har størst konsekvenser for Rakkestad kommune. Om endringsforslagene Inntektssystemets utgiftsutjevning består av kostnadsnøkler for: Grunnskole, Pleie og omsorg, Kommunehelse, Sosialhjelp, Side 3 av 11

4 Sak 18/16 Barnevern, Barnehager, Administrasjon, Landbruk. Det er vurdert å ta med «kommunale veier» i kriteriene for utgiftsutjevning, men det har blitt konkludert med ikke å gjøre denne korreksjon. For Rakkestad kommune hadde «kommunale veier» ca. 100 kilometer lokalt veinett kunne gitt en god økonomisk effekt. Det er av den grunn beklagelig at spørsmålet ikke er ferdigutredet. I sine utredninger, har Kommunal og moderniseringsdepartementet analysert samtlige kostnadsnøkler. Det legges opp til totalt sett å gjøre mindre endringer: Grunnskole Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (eksklusive Skandinavia) er tatt ut. Pleie og omsorg Ingen kriterieendringer. Innbyggere 0-66 år er vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Barnehager Ingen kriterieendringer. Det er dog skissert en alternativ modell der den viktigste forskjell er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ til den eksisterende ordning. Kommunehelse Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern Ingen kriterieendringer. Større vekt på kriteriene barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Landbruk Kriteriet «areal dyrket mark» går ut, mens kriteriet «antall jordbruksbedrifter» vektes betydelig opp. Side 4 av 11

5 Sak 18/16 Administrasjon Ingen kriterieendringer. Frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - nytt strukturkriterium I utgiftsutjevningen gis det i dag «full kompensasjon» for smådriftsulemper. For ti elleve år siden, utviklet staten (Inntektssystemutvalget NOU 2005:18) et såkalt strukturkriterium som forteller hvor langt innbyggerne i en kommune i gjennomsnitt må reise for å nå for eksempel innbyggere uavhengig av kommunegrenser. Tanken var at små kommuner med korte reiseavstander lettere vil kunne slå seg sammen enn kommuner med lange reiseavstander. Det vil si at i kommuner med korte reiseavstander vil smådriftsulempene i større grad være frivillige enn i kommuner med lange reiseavstander. Kommunal- og moderniseringsdepartementet går nå inn for å etablere et strukturkriterium der kommuner som har smådriftsulemper som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige får en reduksjon i sitt basistilskudd. Dette slår sterkest ut i befolkningstette områder som Østfold er i denne sammenheng. Kommunesektorens samlede inntekter blir ikke berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. De frigjorte penger tilbakeføres med et likt beløp pr. innbygger til alle kommuner. Basiskriteriet fordeler i dag et tilskudd med et likt beløp pr. kommune. Det er i øyeblikket på om lag 13,2 millioner kroner for hver kommune. Små kommuner mottar altså etter dagens ordning et vesentlig høyere beløp pr. innbygger enn større kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag resulterer i at kommunene løser ut et basistilskudd på mellom 0,0 og 13,2 millioner kroner avhengig av reiselengde. I praksis settes det «en grenseverdi» for hvor lang «reiselengde» som tilsier full kompensasjon. Kommuner med «korte reiselengder» får en forholdsmessig reduksjon i sitt basistilskudd. Det innebærer at en kommune som har en «reiselengde» som er halvparten av «grenseverdien», oppnår et basistilskudd på 6,6 millioner kroner. Å fastsette «en grenseverdi» er skjønnsmessig og komplisert. Utslagene blir avhengig den modell som velges store. Med det gjeldende basiskriterium, er det bare er kommuner med mindre enn ca innbyggere som har smådriftsulemper. Kommunal- og moderniseringsdepartementet går inn for å erstatte det eksisterende «basistilskudd» med et nytt «strukturkriterium/strukturtilskudd» som måler «gjennomsnittlig reiseavstand for innbyggerne til befolkningskonsentrasjoner på innbyggere». Det avgjør hvilket strukturtilskudd den enkelte kommune oppnår. Side 5 av 11

6 Sak 18/16 I høringsforslaget opereres det med tre alternative «grenseverdier» for å utløse fullt strukturtilskudd: - 25,4 kilometer. - 16,5 kilometer. - 13,3 kilometer. Fordelingseffekten er som følger: - Kommuner på mer enn innbyggere og mindre enn innbyggere tjener på ordningen. - Kommuner med innbyggere taper på endringene. - Kommuner med innbyggere taper gjennomgående på ordningen. De største kommunene kommer best ut av den foreslåtte omleggingen. Effekter for Rakkestad kommune PU - kriteriet Rakkestad kommune var i sin tid (fram til 1990) vertskommune for en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Etter «PU reformen» valgte flere av beboerne å fortsette å bo i kommunen. Rakkestad kommune har av denne årsak forholdsvis mange innbyggere i denne befolkningsgruppen. Dagens inntektssystem kompenserer i betydelig utstrekning de utgifter som kommunene har med å gi tjenesteytelser til de aktuelle brukere. Fra rådmannens side er det viktig å understreke: - For kommunene er utfordringene og utgiftene med å gi nødvendige tilbud til psykisk og andre utviklingshemmede store og voksende. - Rakkestad kommune har fortsatt en høy andel psykisk og andre utviklingshemmede i befolkningen ikke minst på basis av «det ansvar» kommunen tok på seg i sammenheng med «PU reformen» i I denne innbyggergruppe er det en overvekt av «aldersbetingede lidelser» blant annet demens sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen. For Rakkestad kommune er dette svært krevende økonomisk og faktisk. - Rakkestad kommune har høye og stabile utgifter med å gi nødvendige tjenesteytelser til den aktuelle brukergruppe. For Rakkestad kommune er det alvorlig og dramatisk å tape kr i hovedsak som følge av endringene i «PU kriteriet» i inntektssystemet. Det gir alvorlige konsekvenser for kommunens totaløkonomi og for tjenesteytelser på «PU området» og i kommunen som en helhet. Side 6 av 11

7 Sak 18/16 Rakkestad kommune anbefaler at forslaget om «å vekte ned» «PU-kriteriet» i nytt inntektssystem blir reversert. Frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - nytt strukturkriterium Rakkestad kommune registrerer at kommunal- og moderniseringsdepartementet vil etablere et nytt strukturkriterium i det kommunale inntektssystemet som har som formål å ikke lenger kompensere «ufrivillige smådriftsulemper» og som sådan medvirke til å skape en ny kommunestruktur. Utslagene for Rakkestad kommune er alvorlige og dramatiske: Grenseverdi 25,4 kilometer Grenseverdi 16,5 kilometer Grenseverdi 13,3 kilometer Kroner. For Rakkestad kommune har et slikt inntektsbortfall store konsekvenser for så vel den totale økonomi som tjenesteytelser innen spesielt barnehage, skole, helse, pleie og omsorg. Rakkestad kommune understreker at «grenseverdiene (25,4 km., 16,5 km. og 13,3 km.)» er teoretiske størrelser som direkte ikke forteller noe om effekten av tiltakene for innbyggere og lokalsamfunn og dessuten ikke sier noe om hensiktsmessighet av og mulighet for å gjøre sammenslåing av kommuner i ulike områder. Rakkestad kommune mener at «basis- eller strukturtilskudd» bør bestå som i dag der den enkelte kommune mottar et fast inndelingstilskudd uavhengig av størrelse. Endringer i kommunestrukturen bør skje uten at enkeltkommuner opplever at økonomisk plattform som drift, tjenesteytelser og utbyggingsplaner er basert på blir veltet om på bare noen måneders varsel. Det gir kommunereformen sterke innslag av tvang framfor den frivillighetslinje som har blitt kommunisert av både regjeringen og Stortinget. Side 7 av 11

8 FLYPASSASJERAVGIFT - ENDRING AV FORSKRIFT AV 11. DESEMBER 2001 NR OM SÆRAVGIFTER - HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: Q65 &13 Arkivsaksnr.: 16/124 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Norsk økonomi står overfor store utfordringer, og ytterligere skattlegging av flyreiser vanskeliggjør omstilling i norsk næringsliv. Næringslivet trenger et raskt og smidig transporttilbud som muliggjør høy grad av arbeidskraftmobilitet nasjonalt og mellom Norge og andre land. Rygge sivile lufthavn er en viktig flyplass for næringslivet i Norge blant annet for utenlandske arbeidstakere som norsk næringsliv er helt avhengig av, forretningsreiser til og fra europeiske storbyer og innkommende turisttrafikk. Rammebetingelsene for flyging fra norske flyplasser bør være internasjonalt konkurransedyktige. En særnorsk flypassasjeravgift medfører uheldig konkurransevridning i disfavør av norske interesser. Rygge sivile lufthavn er utsatt for basekonkurranse som sekundærflyplass i et internasjonalt marked med 70 europeiske flyplasser. Dersom Ryanair velger en annen base for sine fly, vil flyplassen få vesentlig inntektssvikt. Dette kan føre til rask nedlegging av flyplassen og inntil 1000 arbeidsplasser kan være truet. Østfold fylkeskommune er blant eierne av Rygge sivile lufthavn, og det er investert betydelige offentlige og private midler i flyplassen. En rekke aktører er videre engasjert i næringsutvikling som ringvirkninger av flyplassen. Det er over flere år gitt ekstraordinære statlige utviklingsmidler til spesielt Mosseregionen på grunn av en vanskelig arbeidsmarkedssituasjon der flyplassrelatert virksomhet er et av innsatsområdene. Denne innsatsen har langt på vei vært bortkastet dersom flyplassen blir nedlagt. Forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for å stimulere til norske og utenlandske investeringer som er nødvendig for å skape nye arbeidsplasser. Det er også svært uheldig å innføre nye avgifter som gir en negativ sysselsettingseffekt i en tid hvor Norge opplever sterk økning i arbeidsledigheten. En nedlegging av Rygge sivile lufthavn vil påføre Forsvaret økte driftskostnader ved nåværende og framtidig bruk av flyplassen. Den politiske debatten indikerer at flypassasjeravgiften innføres av hensyn til klimaet. Avgiften har likevel en usikker miljøgevinst. Avgifter som begrunnes med klimaeffekter bør være basert på eksisterende kunnskap om hvordan klimaet påvirkes. Luftfarten er med i EUs kvotesystem, og er allerede pålagt en CO 2 og NOx- avgift på innenriks flyginger. Grønn skattekommisjon anbefaler ikke å kombinere særavgifter med kvoteordninger. Kommisjonen anbefaler at avgiftsnivået bør reduseres i takt med stigende kvotepriser. Rakkestad kommune frykter at flypassasjeravgiften kan ha flere uheldige effekter, uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene. Det anbefales derfor at flypassasjeravgiften ikke iverksettes, men utsettes til det kommer en felles miljøavgift Side 8 av 11

9 Sak 19/16 innenfor EØS-området for å unngå uheldig konkurransevridning i disfavør av norske interesser. I det minste bør effektene utredes nærmere før avgiften iverksettes. Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Regjeringen har sendt på høring forslag om endring av særavgiftsforskriften for å kunne innføre en flypassasjeravgift. Høringsfristen er 21. februar. Kommuner og fylkeskommuner er ikke blant de inviterte høringsinstansene. Rakkestad kommune vil likevel sende høringsuttalelse til forslaget. Fakta Forslaget innebærer å innføre en flypassasjeravgift på kr. 80 kroner pr passasjer fra 1. april I tillegg kommer 10 prosent merverdiavgift på innenlandsflyginger. Avgiften gjelder for ervervsmessig flyging. Det foreslås blant annet fritak for barn under to år og transitt- og transferpassasjerer. Forskriftsendringen innebærer en registreringsplikt for luftbefordrere, som dermed også blir avgiftspliktige. Årlig proveny er anslått til 1,5 milliarder kroner (1,1 milliarder kroner i 2016). Det antydes en effekt på 10 prosent reduksjon i antall passasjerreiser, men det er stor usikkerhet om eventuell atferdsendring som følge av avgiften. Rådmannens vurdering Det framgår ikke av høringsdokumentene hva som er hensikten med avgiften. Norsk økonomi står overfor store utfordringer, og ytterligere skattlegging av flyreiser vanskeliggjør omstilling i norsk næringsliv. Næringslivet trenger et raskt og smidig transporttilbud som muliggjør høy grad av arbeidskraftmobilitet nasjonalt og mellom Norge og andre land. Rygge sivile lufthavn er en viktig flyplass for næringslivet i Norge blant annet for utenlandske arbeidstakere som norsk næringsliv er helt avhengig av, forretningsreiser til og fra europeiske storbyer og innkommende turisttrafikk. Rammebetingelsene for flyging fra norske flyplasser bør være internasjonalt konkurransedyktige. En særnorsk flypassasjeravgift medfører uheldig konkurransevridning i disfavør av norske interesser. Rygge sivile lufthavn er utsatt for basekonkurranse som sekundærflyplass i et internasjonalt marked med 70 europeiske flyplasser. Dersom Ryanair velger en annen base for sine fly, vil flyplassen få vesentlig inntektssvikt. Dette kan føre til rask nedlegging av flyplassen og inntil 1000 arbeidsplasser kan være truet. Østfold fylkeskommune er blant eierne av Rygge sivile lufthavn, og det er investert betydelige offentlige og private midler i flyplassen. En rekke aktører er videre engasjert i næringsutvikling som ringvirkninger av flyplassen. Det er over flere år gitt ekstraordinære statlige utviklingsmidler til spesielt Mosseregionen på grunn av en vanskelig Side 9 av 11

10 Sak 19/16 arbeidsmarkedssituasjon der flyplassrelatert virksomhet er et av innsatsområdene. Denne innsatsen har langt på vei vært bortkastet dersom flyplassen blir nedlagt. Forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for å stimulere til norske og utenlandske investeringer som er nødvendig for å skape nye arbeidsplasser. Det er også svært uheldig å innføre nye avgifter som gir en negativ sysselsettingseffekt i en tid hvor Norge opplever sterk økning i arbeidsledigheten. En nedlegging av Rygge sivile lufthavn vil påføre Forsvaret økte driftskostnader ved nåværende og framtidig bruk av flyplassen. Den politiske debatten indikerer at flypassasjeravgiften innføres av hensyn til klimaet. Avgiften har dog en usikker miljøgevinst. Avgifter som begrunnes med klimaeffekter bør være basert på eksisterende kunnskap om hvordan klimaet påvirkes. Luftfarten er med i EUs kvotesystem, og er allerede pålagt en CO 2 og NOx- avgift på innenriks flyginger. Grønn skattekommisjon anbefaler ikke å kombinere særavgifter med kvoteordninger. Kommisjonen anbefaler at avgiftsnivået bør reduseres i takt med stigende kvotepriser. Rådmannen frykter at flypassasjeravgiften kan ha flere uheldige effekter, uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene. Det anbefales derfor at flypassasjeravgiften ikke iverksettes, men utsettes til det kommer en felles miljøavgift innenfor EØS-området for å unngå uheldig konkurransevridning i disfavør av norske interesser. I det minste bør effektene utredes nærmere før avgiften iverksettes. Rådmannen anbefaler at disse synspunktene oversendes Skattedirektoratet som høringsinstans for «Flypassasjeravgift endring av forskrift av 11. desember 2001 nr om særavgifter». Side 10 av 11

11 INTEGRERINGSRÅD - SUPPLERINGSVALG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/2290 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/16 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen framlegger saken uten forslag til vedtak. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rakkestad kommunestyre oppnevnte i sitt forrige møte et integreringsråd for som følger: Rakkestad kommune oppnevner integreringsråd for perioden med følgende medlemmer: - Varaordfører, Rakkestad kommune. - Daglig leder, Rakkestad Næringsråd. - Lærer i verdensklassen, Rakkestad ungdomsskole. - Representant fra Rakkestad Røde Kors. - Representant fra innbyggere med minoritetsbakgrunn i Rakkestad. Som rådets leder: Varaordfører. Dette er pr. i dag det gjeldende vedtak i saken. Rådmannens vurderinger Av hensyn til integreringsrådets formål og funksjon bør det oppnevnes Nestleder, Vararepresentant for varaordfører, til kollegiet. Side 11 av 11