REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv januar 2006

Transkript

1 REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv januar 2006 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken. Norge står som kjent foran innkjøp av nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King flåte. Sikorsky er med sin nye modell S 92 en av kandidatene til å overta etter dagens Sea King. Dette er den 40. utgaven av et slikt nyhetsskriv. Tidligere utgivelser finnes på Rasende politikere og fagforeningsledere i Sogn og Fjordane Skvadronsjef Rolf Folland ved 330 skvadronen har utløst raseri og fått sindige politikere og fagforeningsledere i Sogn og Fjordane til å sprekke fullstendig ved sitt utspill i NRK Kveldsnytt mot etableringen av en ny sivilt operert redningshelikopterbase i Florø. Statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersens (Ap) utspill om at anbudsrunden vedrørende den nye basen skal stoppes, har også fått folk i Sogn og Fjordane til å se rødt. Han har høstet sterke reaksjoner fra sine partifeller og LO i Sogn og Fjordane, men også reaksjoner fra andre partier og fagmiljøer. Det virker som om denne saken kan utvikle seg til å bli en meget varm politisk potet for Ap og Regjeringen. Forsvaret blir også utsatt for meget sterk kritikk. Dersom ei regjering med to medlemmer frå Sogn og Fjordane droppar redningshelikopterbasen i Florø utan at det fins eit nytt fagleg argument, då sit våre to statsrådar der til pynt, uttaler stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) til Firda. Statsråd Heidi Grande Røys (SV) uttaler til Firdaposten at hun skal kjempe for basen i Regjeringen når saken kommer opp der. Fylkestingsmedlem for Høyre, Edith Aarebrot Madsen, peker på at Sogn og Fjordane nå har to statsråder i Regjeringen, og om de nå ikke klarer å få på plass redningshelikoptret, er det utrolig skuffende. Hun mener at den sittende Regjeringen har ansvar for å gjennomføre vedtaket i Stortinget om at det skal opprettes en base i Florø. LO sekretær Arvid Langeland i Førde mener at signalene fra den politiske ledelsen i Justisdepartementet om at saken skal vurderes i Regjeringen på nytt, er et angrep på demokratiet. Dette har med det grunleggande demokratiet vårt å gjere. Slikt går ikkje an. Eg kjem til å kontakte LO sentralt for å sette dei på saka. Skal Stoltenberg og dei andre politikarane behalde truverde sitt, kan dei ikkje snu i denne saka, sier Langeland. Han peker også på at det var Stoltenberg regjeringen som fremmet stortingsmeldingen hvor Florø basen ble foreslått opprettet i Det var en rystet Langeland som så statssekretæren i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen, forklare på NRK at Regjeringen vil se på saken på nytt. Han fnyser også av Forsvarets påståtte faglige argumenter. Det er langt fra noko nytt at Forsvaret er i mot ein sivil base. Det har dei alltid vore. Det vert for dumt å argumentere med at dei kan vere på Nord Vestlandet innan 90 minutter, med dei nye helikoptra, når dei argumenterer for 15 minutters beredskap på dei andre basane, sier han. Stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen (V) reagerer sterkt på den siste utviklingen i redningshelikoptersaken. Han peker på at prioriteringen av Florø var gjort i Bondevik II og at finansieringen skulle inn i 2007 budsjettet. Han mener at en reversering er i strid med Stortingets vilje. Han blir støttet av stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde (V) fra Møre og Romsdal. Ludvigsen understreker at det aldri har vært forutsetningen at det skulle ligge penger i 2006 budsjett, men i 1 av 7

2 2007. Han mener at det vil være Utruleg om basen ikkje kjem. I og med at prekvalifiseringen for anbudskonkurransen ble satt i gang av Bondevik, var diskusjonen om en redningsbase i Florø i realiteten over, avslutter Ludvigsen. Åge Starheim (FrP) peker på at det foreligger et Klinkande klart vedtak om Florø basen. Fylkeslederen for Ap i Sogn og Fjordane, Tor Bremer, vil ikke akseptere nedprioriteringen av basen i Florø, og har bedt om et møte med Justisminister Knut Storberget så raskt som mulig. For vår del peker vi på at Justisminister Odd Einar Dørum gikk inn for at basen skulle etableres sommeren Det vil trolig bety at det trengs en bevilgning på millioner kroner på 2007 budsjettet. Redningsledernes fagforening støtter Florø basen Redningstjenestens fremste fagfolk her i landet, redningslederne som kontinuerlig bemanner våre to hovedredningssentraler og koordinerer redningsaksjoner døgnet rundt, sendte den 6. januar 2006 ut en pressemelding, gjennom sin fagforening Redningstjenestens personalforening (RTPF), hvor de gir utvetydig støtte til opprettelse av en base i Florø. Det heter blant annet: Helikopterbase på Nordvestlandet vil dekke et område som i dag har lang avstand til, og dermed dårlig dekning fra offentlige redningshelikopter. Styrket beredskap ved basene i Sola og Ørland vil forbedre dette noe, men vil ikke alene kunne dekke behovet. Behovet for et full kapasitets redningshelikopter er vel dokumentert, og tidligere forsøk med base har vist at det har vært med å redde liv samtidig som det ved antall aksjoner fullt ut har vist sin berettigelse. Området som dekkes innbefatter sjø, offshore, turisttrafikk i fjorder og i fjell m.v. En base i Florø vil styrke beredskapen for alle disse områdene. En utsettelse eller bortfall av basen vil etter vårt syn være med på å opprettholde et hull i beredskapen som vi ikke kan være bekjent av i Norge i dag. 330 Skv er en viktig del av redningstjenesten og vi som jobber med dette til daglig har stor respekt for den jobben de gjør. Vi ser likevel at det er fordeler med en sivil base i Florø slik at vi totalt sett kan dra veksler på det beste ifra begge helikopterfaglige miljøer. RTPF vil oppfordre til at de planer som foreligger blir iverksatt så fort det lar seg gjøre og at vi klarer å holde fokus på det som er viktig i denne sammenheng nemlig hvordan vi best mulig kan gjøre en jobb for de som trenger oss, uavhengig av hvor de bor i landet og hvem som rykker ut. Denne uttalelsen fra landets fremste eksperter bør tillegges meget stor vekt både av Regjering og Storting. Det er ikke ofte RTPF rykker ut på denne måten, og det viser at redningslederne mener denne saken er særdeles viktig. For vår del minner vi om at den eksisterende basestruktur for redningshelikoptre ble fastlagt i 1970 før oljeeventyret utenfor Vestlandet startet. I 1970 var det ingen som kunne se for seg denne gigantiske utviklingen og det store beredskapsbehov som automatisk ville oppstå. Det ville være meget merkelig om denne utviklingen ikke skulle føre til en revurdering av behovet for avansert helikopterberedskap på Nordvestlandet. Daglig leder ved HRS Sør Norge understreker behovet for Florø basen Avdelingsdirektør Leif J. Kvamme, daglig leder ved Hovedredningssentralen Sør, Norge, Stavanger, opplyser til Firdaposten at sentralen står fast ved Florø basen. Frå ein redningsfagleg ståstad bør basen byggast, mener han. Han ønsker best mulig dekning i hele landet og ser veldig positivt på en base i Florø, uttaler han til avisen. Kvamme kan ikke dele synet til skvadronsjef Rolf Folland om at Florø basen er overflødig. Follands uttalelser avspeiler ikke det offisielle synet til hovedredningssentralene, understreker avdelingsdirektøren. Han mener at et sivilt 2 av 7

3 bemannet og profesjonelt helikopter vil ligge på samme høye faglige nivå som helikoptre fra 330 skvadronen. Videre regner han med at samarbeidet mellom dette sivile helikoptret og maskinene fra 330 skvadronen vil bli helt uproblematisk. Kvamme understreker også at helikoptret vil være underlagt hovedredningssentralens styring på linje med helikoptrene fra 330 skvadronen. Også NHO i Møre og Romsdal og NHO i Sogn og Fjordane kaster seg inn i kampen for Florø. De mener at saken ikke bare dreier seg om sikkerheten til folket i dette området, men også om politikernes troverdighet. I et brev til Justisminister Knut Storberget oppfordrer disse to fylkeslagene statsråden å opprettholde og gjennomføre vedtaket som Stortinget har gjort om etableringen i Florø. Vi antar for vår del, etter alle disse voldsomme reaksjonene, at en skrinlegging eller utsettelse av Florø basen trolig vil føre til et stormløp mot Regjeringen, som vil kunne svekke dens sikkerhet og indre samhold. Utspillene fra statssekretæren i Justisdepartementet og skvadronsjefen ved 330 skvadronen har vekket meget sterke følelser som de kanskje ikke var klar over. Også Nord Norge støtter Florø Firdaposten melder den 9. januar i år at også Hovedredningssentralen Nord Norge, Bodø, mener at den nye redningsbasen i Florø må bygges. De ansatte ved sentralen liker dårlig at en ny base i Florø er blitt satt opp mot tilstedevaktordning ved alle redningshelikopterbasene. Det er lite tenleg for redningssaka at nokon i denne debatten har freista å sette ein ny base i Florø opp mot baseberedskap i Nord Norge, presiserer leder Tor Eivind Moss i RTPF. Han mener at det totalt sett vil være gunstig å trekke veksler på både det militære og sivile helikoptermiljøet i redningstjenesten. NH90 som redningshelikopter Et irrasjonelt og umulig prosjekt? Et eventuelt valg av det militære stridshelikoptret NH90 som Justisdepartementets nye redningshelikopter, virker på mange måter svært lite rasjonelt. Dette har ingen ting med helikoptrets kvaliteter som nytt marinehelikopter å gjøre, men svært meget taler for at det til redningstjenesten bør velges et helikopter som er bygget etter sivile spesifikasjoner med sivil sertifisering. Stortinget har faktisk allerede uttalt seg på en måte i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2004, som egentlig utelukker NH90 som fremtidig norsk redningshelikopter. Uttalelsen i justiskomiteens innstilling er behørig registrert av Justisdepartementet i innledningen til de fastsatte kravspesifikasjoner til nye redningsmaskiner. Det heter her: Det er søkt tatt hensyn til at valg av nytt redningshelikopter ikke skal redusere Stortingets muligheter for senere å kunne velge driftsform for den del av redningstjenesten som Forsvaret i dag opererer. I klartekst betyr det at valg av helikoptertype ikke må stille seg i veien for en senere sivilisering av tjenesten eller avvikling av Forsvarets engasjement på dette området. Konkret betyr dette at det må velges et helikopter som sivile selskaper har tillatelse til å operere. NH90 er bygget etter militære spesifikasjoner og er militært sertifisert. Et slikt helikopter kan i utgangspunktet ikke driftes av et sivilt selskap. Sivile selskaper kan bare operere maskiner som er godkjent av sivile luftfartsmyndigheter. Høytstående representanter for sivile selskaper vi har vært i kontakt med, har gitt uttrykk for at det vil trolig være en fullstendig utenkelig løsning for sivile selskaper å operere tidligere militært materiell. Skal man følge Stortingets vilje, er det derfor umulig å velge militærhelikoptret NH90 som Justisdepartementets nye redningshelikopter. Alt tyder dessuten på at NH90 aldri vil komme i en sivil versjon. Forsvaret kan derimot drifte en sivilt registrert maskin som senere eventuelt kan overtas av sivile operatører. 3 av 7

4 Justisdepartementets vurdering av om den nye opsjonsmodellen av NH90 tilfredsstiller kravene i departementets kravdokument, virker således ikke rasjonell, hensynstatt argumentene over. Men her er det tydeligvis sterke krefter i sving utenom Justisdepartementet. Militærhelikoptre er erfaringsmessig også betydelig dyrere enn tilsvarende sivile modeller. Dessuten vil de normalt også være tyngre og ha utstyr om bord som ikke har noen verdi for den sivile redningstjeneste. Økt vekt gir dårligere ytelser. Det kan se ut som om Justisdepartementet kan bli presset til å kjøpe et dyrere og tyngre helikopter enn nødvendig, og det kan spørres om skattebetalernes penger kastes rett ut av vinduet. Vi minner om at det i pressen har vært hevdet at et NH90 i redningsversjon vil koste millioner kroner. Sivilversjonen av Sikorsky S 92, som det nå er levert og bestilt 9 enheter av for norsk offshore trafikk, har kostet 120 millioner kroner på det norske markedet. En redningsmodell vil anslagsvis kanskje koste rundt 150 millioner kroner, eller med andre ord 50 til 110 millioner mindre enn en NH90. Skal Justisdepartementet bruke 500 til millioner kroner mer av skattebetalenes penger enn nødvendig? Det verste av alt er at Justisdepartementet kan risikere å bli sittende med 10 militærhelikoptre som ikke kan brukes i redningstjenesten, hvis myndighetene velger å endre driftsformen fra militær til sivil. Det vil eventuelt bli sett på som en gedigen skandalesak. Det kan jo spekuleres over om Forsvaret nå presser hardt på Justisdepartementet for å anskaffe det militære NH90 helikoptret til redningstjenesten for senere å frasi seg denne oppgaven med tanke på å overta disse maskinene vederlagsfritt til eget bruk. Dette må sees i lys av at Forsvaret er under sterk omstilling og nedbygging, og dette kan føre til at det kan være lite hensiktsmessig at Forsvaret fortsetter å være teknisk operatør av redningshelikoptrene for Justisdepartementet. 330 skvadronen har ingen sterke meninger om helikoptervalg Vi har ingen sterke meninger om hvilket helikopter som er det beste som nytt redningshelikopter, opplyser skvadronsjef Rolf Folland ved 330 skvadronen til Fiskeribladet. Han mener at alle modellene som er aktuelle har både sterke og svake sider. Mens skvadronen på slutten av 90 tallet hadde sterke meninger om saken, inntar nåværende skvadronsjef en politisk korrekt holdning. Folland peker på at 330 skvadronen kan fly alle aktuelle kandidater til nytt redningshelikopter. Anskaffelse av redningshelikoptre ut på anbud? Fiskeribladet skriver den 11. januar 2006 at redningshelikoptret Sea King (36) må holde på i mange år til før den gamle sliteren får avløsning. I neste måned kommer Justisdepartementet til å be om enda en utsettelse av opsjonen på NH90 som redningshelikopter. En ny anbudsrunde mellom de store helikopterfabrikkene kan stå for døra, skriver bladet. Sea King ramler ikke ned neste år, den kan fly i mange år før den er oppbrukt. Spørsmålet om anskaffelse av nytt redningshelikopter er i første rekke et kostnads og kapasitetsspørsmål, sier rådgiver i departementet, Christian Baklund, til Fiskeribladet. Etter planen skal utskiftingen starte i 2010, men departementet ser ikke bort fra at hele anbudsprosessen må starte på nytt. Da vil det gå rundt to år før noen kontrakt kan underskrives. Om dette betyr utsettelse for hele utskiftingen, og eventuelt hvor lang utsettelse, er for tidlig å si. For Kyst Norge begynner imidlertid erfaringene å bli ganske grundige: Det tar tid, det tar utredninger og det tar stortingsmeldinger å bytte ut Sea King. Løpet er såvisst ikke kjørt, påpeker Fiskeribladet. 4 av 7

5 For tiden vurderer Justisdepartementet om en sterkt modifisert versjon av NH90 vil tilfredsstille de kravspesifikasjoner som nylig ble fastsatt av departementet. Så langt foreligger det ikke noe svar, opplyser Fiskeribladet, som avslutter artikkelen på følgende måte: Minst bråk blir det om NH90 klarer kravene. Da er valget så å si avgjort, og Stortinget blir fornøyd. Men dersom de bare nesten klarer kravene, må Justisminister Knut Storberget ta saken til de folkevalgte i full bredde, og spørre om de står på kravene fra det forrige Stortinget, hvilket de ikke er bundet til, eller om de vil godta at helikopteret de forlangte ikke en gang befinner seg på Soria Moria. For vår del peker vi på at det finnes et annet alternativ som bør utredes seriøst, nemlig sivilisering av hele tjenesten, slik vi i stigende grad ser at det blir gjort i utlandet. Det ligger åpenbart en del fordeler og gevinster i et slikt opplegg. Justisdepartementet slipper blant annet å belaste justisbudsjettet med inntil 2 milliarder kroner, mer dersom NH90 velges, til å kjøpe inn nye helikoptre. Hvis tjenesten utføres av sivile selskaper i henhold til kontrakt med Justisdepartementet og i samsvar med detaljerte kravspesifikasjoner, får vi et system som blir klarere rent ansvarsmessig, er mindre arbeidskrevende for Justisdepartementet, og som kan holde samme kvalitet, trolig også klart rimeligere for staten. Vi har allerede sett at slike opplegg er på vei inn når det gjelder drift av Kystvakten. Den store usikkerhet som knytter seg til Forsvarets fremtid på grunn av omstillings og nedskjæringsprosesser, tilsier også at det bør vurderes meget nøye om Forsvaret fremdeles skal drive denne tjenesten for det sivile samfunn i fredstid. Personellet på 330 skvadronen vil åpenbart få jobber i et slikt system. De er meget attraktive for sivile selskaper, og vil kanskje få en langt tryggere stilling i et sivilt system enn i Forsvaret som i dag er preget av stor indre uro og usikkerhet. Vi minner også om at anvendelse av opsjonen på NH90 sannsynligvis er lovstridig. Skal Justisdepartementet drive nedlagte flystasjoner? Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL), generalmajor Stein Erik Nodeland, gikk nylig offentlig ut og ga uttrykk for at antallet flystasjoner bør reduseres fra 7 til 2. Dette bør tas med i betraktning når Justisdepartementet skal legge opp den fremtidige redningshelikoptertjeneste med basestruktur, vaktordninger og nye helikoptre. Foreløpig har forutsetningen vært at Forsvaret skulle operere fem baser på fastlandet Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge for Justisdepartementet, men det vil åpenbart oppstå en rekke spørsmål hvis omstillingene og nedskjæringene i Forsvaret skal få slike dramatiske konsekvenser. Det vil være lite fornuftig og forbundet med stor usikkerhet å satse på dette baseopplegget hvis f. eks. Banak, Sola og Rygge blir nedlagt som flystasjoner med sin infrastruktur. Hva vil dette innebære? At basene skal drives som detasjementer utelukkende med redningshelikoptervirksomhet? Det kan bli dyrt for Justisdepartementet som da i realiteten vil drive nedlagte flystasjoner. Det kan også stilles spørsmål ved om det er fornuftig å investere rundt 15 millioner kroner per base for å bygge nødvendige permanente anlegg for opprettelse av tilstedevakt hvis basene skal nedlegges. Årlige driftutgifter antas å øke med 45 millioner kroner ved innføring av tilstedevakt. Justisdepartementet kan her kaste penger ut av vinduet. Kanskje blir det heller ikke bruk for bygningen på Sola hvor nå personellet på 330 skvadronen bor døgnet rundt. En slik utvikling kan ytterligere sette spørsmålstegn ved anskaffelse av NH90 som redningshelikopter. Teknisk levetid for disse maskinene vil sikkert være minst 40 år, men det er svært usikkert hvordan Forsvaret vil se ut flere tiår inn i fremtiden. Det er så mange usikkerhetsmomenter om hva omstillingene i Forsvaret vil innebære, at det kan være all 5 av 7

6 grunn til å spørre om det kan være fornuftig å analysere situasjonen grundigere, og kanskje allerede nå foreta en rask utredning med hensyn til om driftsformen for redningshelikoptrene bør endres til sivil drift. I motsatt fall kan Justisdepartementet bevege seg inn i et sort hull med fare for en enorm sløsing med offentlige midler. En sivil driftsform er langt smidigere med evne til å skifte ut maskiner, flytte baser med videre i samsvar med den tekniske utviklingen og aktivitetsnivået i de enkelte landsdeler og havområder. Med en slik driftsform slipper også Justisdepartementet å investere og binde store summer i helikoptre, utstyr og anlegg. Det vil bli tatt hånd om av den eventuelle sivile operatøren og pakkes inn i den årlige leiesummen. Det kan være all grunn til å stoppe opp og tenke seg om. Når Justisministeren, Forsvarsministeren og Utenriksministeren den 11. januar i år besøker Banak flystasjon og redningshelikopterskvadronen, kan det også være fornuftig å få brakt på det rene hva gjennomsnittlig utrykningstid er på de ulike basene utenom vanlig arbeidstid. Spesielt på Banak og Ørland er gevinsten ved en tilstedevaktordning langt mindre enn det politikerne antagelig tror. Kanskje en ny driftsform bør vurderes før man går videre med dette prosjektet? Hvorfor ble NH90 valgt som kystvakthelikopter? NH90 ble som kjent valgt til nytt marinehelikopter til Forsvaret for få år siden i forbindelse med utredningene i Nordic Standard Helicopter Program (NSHP) et felles nordisk prosjekt for samordning av innkjøp av nye militærhelikoptre til Danmark, Finland, Norge og Sverige. Danmark forlot prosjektet, men de andre landene valgte NH90 som sitt nye militærhelikopter til noe ulike oppgaver. Det norske Forsvaret forhandlet også frem en opsjon på anskaffelse av 10 redingshelikoptre av samme type til Justisdepartementet. Det er noe uklart for allmennheten om det var Forsvaret eller Justisdepartementet som var den drivende kraft bak opsjonsavtalen, men den har i alle fall ført til atskillige problemer i ettertid for prosessen vedrørende anskaffelse av nye redningshelikoptre. I denne omgang skal vi se litt nærmere på anskaffelsen av 8 NH90 helikoptre til Kystvaktens helikopterbærende fartøyer. Disse helikoptrene benyttes vesentlig til å sette om bord én inspektør i fiskefartøyer og de driver også rekognosering ikke alt for langt fra fartøyet. Av sikkerhetsmessige grunner bør de ikke dra altfor langt av gårde. Da kan det bli problemer med å returnere og lande trygt hvis værforholdene er skiftende. Derfor er det litt merkverdig at Forsvaret valgte en helikoptertype som kan ta 15 utrustede soldater og som har en relativt god rekkevidde. Det kan selvfølgelig pekes på at helikoptrene er tiltenkt en rolle i redningsoppdrag, men de fem siste årene har 3 av Kystvaktens 4 helikopterbærende fartøyer ikke kunnet operere helikoptre fordi det ble innkjøpt og kastet bort flere titalls millioner kroner til en ubrukelig radar til disse skipene som må skiftes ut. Dette forholdet har fått en drepende kritikk av Riksrevisjonen. På grunn av et presset budsjett har nå storparten av de helikopterbærende fartøyene blitt lagt i opplag fordi de er dyrere å drifte enn mindre fartøyer uten helikoptre. For øvrig må det investeres betydelige midler til å bygge om hangarene og forlenge helikopterdekkende på 3 av disse fartøyene for å kunne operere NH90. Det kan imidlertid spørres om de i stor grad vil bli liggende ved kai på grunn av mangel på driftsmidler? ANB opplyste den 3. desember 2005 at Kystvaktens beste våpen mot tjuvfiske i Barentshavet, de store helikopterbærende fartøyene, blir 100 færre døgn på havet i Hovedtillitsvalgt i Norsk Offisersforbund, Torbjørn Bongo, uttaler at Kystvaktens evne til å løse vanskelige situasjoner blir betraktelig dårligere, hvis dette opplegget gjennomføres. På grunn av stram økonomi legges de helikopterbærende fartøyene til kai med flaggskipet KV 6 av 7

7 Svalbard i spissen. Pengene som spares brukes til å leie inn mindre fartøyer som er langt rimeligere i drift. Mens de store fartøyene har 20 offiserer om bord og et mannskap på 50, har de mindre fartøyene bare 5 6 offiserer. Sjefen for Kystvakten Region Nord, Steve Olsen, forsvarer avgjørelsen om å legge de helikopterbærende fartøyene til kai. Så lenge vi ikke har midler til å bruke dagens Lynxhelikoptre til enhver tid, mener jeg det er en riktig avgjørelse å heller ha de mindre fartøyene flere døgn på havet. Kystvaktens tilstedeværelse i Nordområdene er det aller viktigste, sier Steve Olsen. Han mener det vil være uproblematisk for de mindre fartøyene å håndtere situasjoner med tjuvfiske ute i åpent hav. Det kan spørres om det kanskje kunne vært mer hensiktsmessig å ha gått inn for anskaffelse av en noe mindre og rimeligere helikoptertype til Kystvakten. Men på bakgrunn av det ovennevnte, melder det seg også et spørsmål om det var fornuftig å investere meget betydelige summer i store helikopterbærende fartøyer til Kystvakten som om en tid også vil få det meget dyre og relativt store NH90 helikoptret om bord. Ambisjonsnivået har kanskje ha vært altfor stort i forhold til tilgjengelige budsjettmidler. Ifølge Olsen klarer de mindre og rimeligere fartøyene jobben tilfredsstillende. konkluderte med at det kanskje bare var nok midler til drift av bare tre fregatter. Det betyr at to av de nye fregattene må gå rett i opplag, hvis de ikke blir solgt. Først nå er den fem år gamle rapporten blitt avgradert. Den skal tidligere bare ha vært kjent i en engere krets i Forsvaret. Forsvarsminister Anne Grete Strøm Erichsen opplyser imidlertid til ANB at hun ikke har hørt noe om et arbeid for salg av noen av de nye fregattene. Konklusjonen blir at NH90 som helikopter til Kystvakten kanskje ikke var noen særlig fornuftig og muligens en unødvendig dyr investering. Hvis en del av fregattene går i opplag eller blir solgt, kan vi bli sittende med en god del flere NH90 helikoptre enn det strengt tatt er behov for. Men det får vi ikke klarhet i før i når tentativt de 14 NH90 skal være på plass. Og innen den tid bør det fattes beslutninger om nye redningshelikoptre. Med vennlig hilsen Aircontactgruppen AS, representant Sikorsky Aircraft Corp. De nye fregattene er sikkert hensiktsmessige plattformer for 6 NH90, men det har gått hardnakkede og langvarige rykter om at Forsvaret i det stille har forsøkt å leie ut eller selge to av de fem fartøyene. Betyr det at NH90 helikoptrene skal følge med? Eller vil man få et overskudd av slike maskiner? Det har nå kommet frem tidligere hemmelig informasjon om at det ikke vil finnes driftsmidler til å operere mer enn toppen tre fartøyer. Resten vil eventuelt gå rett i opplag, og det kan spørres om de vurderinger og investeringer som her er foretatt var fornuftige. Forsvarets intern revisjon sådde allerede for flere år siden tvil om den fremtidige økonomi tillater drift av de fem nye fregattene som er under bygging i Spania. Intern revisjonen 7 av 7