VISJON En annen verden Til et uønsket folk Veien mot forvandling. wycliffe:nytt. 1:2014 Årgang 36 wycliffe.no

Transkript

1 VISJON 2025 En annen verden Til et uønsket folk Veien mot forvandling wycliffe:nytt 1:2014 Årgang 36 wycliffe.no

2 Ansvarlig utgiver: Wycliffe Postboks 6625 St. Olavs plass, 0129 Oslo / wycliffe.no Organisasjonsnr Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3, Oslo Telefon: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Agnes M. Lid I redaksjonen: Ingjerd Evensen og Margrethe Lia Daglig leder: Agnes M. Lid Styret: Erik Andvik, Frid Drevvatne, Helge Fjalsett, Lene Freitag, Dag-Frode Kolltveit, Beate Lundevold, Maria Moskvil, May Irene Myren og Jo Bertil Rydland Værnesbranden Frivillig abonnement: kr 150,- Gavekonto: Wycliffe bistand: Wycliffes medarbeidere og driften av kontoret er avhengig av økonomiske gaver. Disse kommer hovedsakelig fra menigheter, organisasjoner og enkeltpersoner som øremerker beløpene til ønsket formål. Design/grafisk produksjon: Spiro design v/heidi Einarsen Hagen Forsidebilde: Kvinne i Bangladesh Foto: Weimin Lin Trykk: Strålfors wycliffe:nytt Wycliffe er en tverrkirkelig misjonsorganisasjon. Formålet er å bidra til at bibeloversettelse, alfabetisering, språkforskning og relatert utviklingsarbeid finner sted blant folkegrupper som har behov for det. Wycliffe har utsendinger i Senegal, Niger, Filippinene, Asia, Etiopia og Norge. Visjon og utfordring Wycliffe eksisterer fordi vi tror Bibelen er det beste redskapet til å vise hvem Gud er. Vår visjon er at alle folk skal ha tilgang på Guds Ord på et språk de forstår godt. Vi har til og med satt oss et dristig mål, formulert i Visjon 2025: at arbeid blir igangsatt i alle språk der det er behov innen år Men Wycliffes visjon er enda mer omfattende. Vårt mål er å se at mennesker og lokalsamfunn blir forvandlet gjennom Guds kjærlighet og forsonende kraft. Vårt kall er ikke begrenset til å gi folk en bibel, men innbefatter omtanke for menneskers liv. Med utgangspunkt i det bibelske budet å elske vår neste, bruker Wycliffe sin spisskompetanse innen språkutvikling og morsmålsopplæring, i tillegg til bibeloversettelse, til å formidle Guds kjærlighet. Vårt arbeid fører til goder som kommer hele lokalsamfunn til gode, ikke bare de kristne. Når et språk blir anerkjent og skriftliggjort, styrkes folks selvfølelse. Og med utdanning følger bedring i levekår og muligheter. Arbeidet bærer frukt som ærer Gud. Jesus helbredet syke og pleiet omgang med samfunnets utstøtte i tillegg til at han underviste fra Skriftene og forkynte evangeliet. Han viste omsorg for hele mennesket. I dette bladet kan du lese om våre bistandsprosjekt i Pakistan. Marginaliserte folkegrupper får hjelp til å bygge bærekraftige lokalsamfunn der grunnleggende helsestell og skolegang blir tilgjengelig. Jeg fikk selv se arbeidet og møte mennesker som er berørt av det, da jeg... før man kan så, må man rydde jorden for stein og røtter, og pløye den. På mange måter er det her Wycliffes rolle er. Språkarbeid og bibeloversettelse legger grunnlaget... var på prosjektbesøk i november. Det var sterkt å høre både kvinner og menn sette ord på at de nå har fått håp for sine barns fremtid. De er takknemlige for vår hjelp. Det bibelske oppdraget, å nå alle folkeslag med evangeliet, er i bunn og grunn Guds eget arbeid, og bare Gud kan gjøre at det lykkes. Likevel har vi alle en rolle å fylle, et bidrag vi kan gi. Wycliffe arbeider sammen med kirker, organisasjoner og enkeltmennesker rundt i verden for å gjøre det vi har spesialisert oss på. Noen ganger blir evangelisering og menighetsbygging sammenlignet med å dyrke jorden, og alle vet at man sår før man høster. Men før man kan så, må man rydde jorden for stein og røtter, og pløye den. På mange måter er det her Wycliffes rolle er. Språkarbeid og bibeloversettelse legger grunnlaget, og først når dette arbeidet er gjort, ligger forholdene til rette for bærekraftig menighetsutvikling i regi av lokale kirker eller misjonsorganisasjoner. Lenger ut i bladet kan du lese om de første stegene på Veien til forvandling (fortsettelse følger i de to neste nr av Wycliffe:nytt). Det er spennende nybrottsarbeid våre utsendinger står for! Som alle andre ideelle organisasjoner er vi avhengige av gaver fra støttespillere for å kunne drive arbeidet. Wycliffe er velsignet med mange givere som gir generøst, og det er vi takknemlige for. Men vi ser tydeligere enn før at vi trenger å nå ut til flere at vi trenger å styrke vårt støttegrunnlag. Vi er nå godt inne i året 2014 og har oversikt over resultatet for Til tross for at vi på den positive siden kan fokusere på flott innsats og måloppnåelse hos utsendingene våre, og trofast givertjeneste fra flere hundre givere, viser resultatet fra 2013 et underskudd. Utgiftene ble større enn inntektene, men dette håper vi snur i løpet av første halvår Er du begeistret for Wycliffes visjon og arbeid, inviterer jeg deg også til å bli en giver. Er du allerede en giver, vil jeg utfordre deg til å tenke over om du kan verve noen du kjenner til å bli en støttespiller. I tillegg til dette, vil jeg være takknemlig for om du vil be for oss og arbeidet vi står i. Mitt ønske er at Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven. 2 Kor 9,11 Med vennlig hilsen Agnes M. Lid, daglig leder Andreas Nordli Tre raske Fra nasjonal leder for Ungdom i Oppdrag Hva tenker du om Wycliffe? Først og fremst kompetanse og målbevissthet, og at organisasjonen har et hjerte for de glemte og gjemte folkeslagene i verden. I tillegg er de god samarbeidspartner til UIO rundt om i verden. Hva slags forhold har Ungdom i Oppdrag til Wycliffe? Vi brenner for det samme, nemlig å gjøre evangeliet tilgjengelig for de unådde. Jeg har anbefalt Wycliffe til mange UIOere som tenker på bibeloversettelse. Har du en kort hilsen til Wycliffe:nytts lesere? Takk til Wycliffe for alt de bidrar med i Guds Rike, både i Norge og utlandet. Dette er en organisasjon verdt å støtte! 2 wycliffe:nytt wycliffe:nytt

3 l Prosessen med å oversette Bibelen til et nytt språk, kan sammenlignes med en reiserute med mange delmål og stopp underveis. Kartet illustrerer den komplekse prosessen et bibeloversettelsesprosjekt kan være. Vi har her delt den inn i 12 steg; kartlegging, infrastruktur, inngangsport, tidsramme, språkutvikling, samfunnsutvikling, oversettelse, hindringer, utgivelse, distribusjon, bibelbruk og forvandling. Veien mot forvandling Steg 1-4 Tekst og bilde: Wycliffe i USA 1. Kartlegging Før oversettelse av Bibelen kan komme i gang på et språk, må det samles inn data om språkene i området og faktorer som vil påvirke prosjektet. For eksempel, hvordan blir et språk brukt, hvem snakker det, og vil det være bruk for en bibel på dette språket? Der det finnes kristne menigheter, etableres det tverrkirkelig samarbeid for å sikre engasjement og eierskap. 2. Infrastruktur Det er utfordrende å starte og drive et bibeloversettelsesprosjekt. Viktige element i prosessen: å finne egnede morsmålsoversettere, administratorer og prosjektkomité; utvikle en strategi og lære opp teammedlemmer; og skaffe dataverktøy, lokaler og transport. Og selvsagt er finansiering nødvendig i alle ledd. 3. Inngangsport Det er mye som kan fungere som døråpner i et lokalsamfunn. Lese- og skriveopplæring, helsearbeid, og mange andre praktiske tiltak kan være konkrete måter å vise omsorg på, og bygge relasjoner med lokalsamfunnet og dets ledere. Gode relasjoner legger grunnlaget for et vellykket språkutviklings- og bibeloversettelsesprosjekt. 4. Tidsramme Tradisjonelt tok det om lag tjue år å fullføre et oversettelsesprosjekt, medregnet de innledende stegene med språklæring og analyse, utvikling av skriftspråk og opplæring av medarbeidere. I våre dager har nasjonale medarbeidere oftere utdanning, og skriftspråk er noen ganger på plass. Data er blitt et viktig verktøy som effektiviserer arbeidet, og nye arbeidsmetoder kan gjøre at prosjektene tar kortere tid. Det er nå også blitt mer vanlig å arbeide med klyngeprosjekt eller flerspråksprosjekt der oversettere fra beslektede språk arbeider parallelt. Disse ulike elementene påvirker tidsbruken. (Steg 5-12 blir dekket i de to neste utgavene av Wycliffe:nytt). Skann QR-koden og se filmen Road to Transformation. 4 wycliffe:nytt wycliffe:nytt

4 Wycliffe bistand Her ser vi resultater! Det var rett og slett imponerende å se hvor mye de har klart å utrette på relativt få år. Agnes Lid Lyden av fjerne barnestemmer blir sterkere. Stien vi går på fører oss bort til en liten landsby av stråhytter, blant annet den nye landsbyskolen. Barna har ventet hele morgenen og er mer enn klare for å møte oss gjestene. Skolen ble startet for kun tre måneder siden, men mange av elevene er allerede i stand til å skrive navnene sine. Resultater i bistand kan være vanskelig å måle, men det er ingen tvil om at disse barna lærer. Tekst: Margrethe Lia En Parkari-landsby. Det bor ca 160 mennesker i hver landsby. Foto: Margrethe Lia I november 2013 reiste Agnes Lid, daglig leder i Wycliffe, Kåre Eriksen fra Digni, bistandskonsulent Rob van den Heuvel, og jeg som er bistandskoordinator i Wycliffe, på det årlige prosjektbesøket til Wycliffes bistandsprosjekter i Pakistan. Det ble en opplevelsesrik tur, spesielt for Agnes som besøkte Pakistan for første gang. - Det er rett og slett imponerende å se hvor mye de har klart å utrette på relativt få år! utbryter hun. - Pengene fra Norge ser ut til å gi svært god avkastning. Landsbyskoler Inne i den lille hytta sitter 30 barn i alderen 6-12 år. De ser først litt skremt på oss, men når skoleinspektøren oppmuntrer dem og lager små konkurranser hvor barna skal skrive tall eller bokstaver på tavlene sine, våkner de fort til liv. Morsmålsbasert utdanning for barn og voksne er en stor og viktig del av prosjektaktivitetene. Gjennom etableringen av lokale landsbyskoler skapes trygge rammer for barna, rammer som gjør at også jenter kan få mulighet til å få utdanning. Tidligere måtte barna reise til offentlige skoler der minoritetsbarn ofte ble dårlig behandlet. De kunne bli mobbet av både elever og lærere. Dette var spesielt vanskelig for jentene som også risikerte overgrep. De nye landsbyskolene har satt en stopper for dette. En kombinasjon av trygge rammer og morsmålsbasert undervisning fører til at elevene har det bedre og lærer raskere. Dermed gjør barna fra landsbyskolene det gjerne bra når de fortsetter med videre utdanning på de offentlige skolene etter å ha fullført barneskolen. Folk forstår etter hvert at de som kan lese, skrive og regne, ikke vil la seg utnytte av arbeidsgivere og jordeiere som fusker med kontrakter, lån og lønnsutbetaling. Dette gir håp om at fremtiden vil se lysere ut for kommende generasjoner. Yrkesopplæring og sy-sentre Lenger inn i landsbyen ligger en annen liten hytte, og her må vi bøye oss godt ned for å komme inn den lille døråpningen. Lyset siver Agnes Lid i samtale med kvinner fra Kachhi-folket. Foto: Kåre Eriksen gjennom stråtaket og lyser opp ansiktene til om lag ti kvinner. De forteller smilende om muligheten de har fått til å lære seg et arbeid. Dette vil også øke deres verdighet. Vi besøkte to nyetablerte sy-sentre. Elevene var ennå ikke klare til å starte egen skreddervirksomhet, men hadde som mål å skaffe et levebrød av dette. En av lærerne kommenterte at hun var i stand til å leve av inntekten hun fikk av å sy klær til egen og omkringliggende landsbyer. Dette hadde bedret levekårene for familien hennes. Behovet for skreddere er stort. Det er fortsatt rom for flere aktører. I 2013 ble 50 sy-sentre etablert, der 280 menn og 216 kvinner mottar ukentlig opplæring. Det er planlagt å lære opp flere lærere, slik at det også i 2014 kan opprettes 50 sentre i 50 nye landsbyer. Dette er oppmuntrende statistikk! Menneskene vi møtte gjorde inntrykk. Det strålte av øynene på en kvinne som stolt fortalte om arbeidet som jordmor; om hvordan ikke bare hennes eget liv >> 6 wycliffe:nytt wycliffe:nytt

5 Wycliffe bistand hadde endret seg, men hele landsbyens. Hun fortalte at barn ikke lenger dør av enkle barnesykdommer, og at kvinner får hjelp gjennom svangerskap og fødsel. Yrkesopplæring er en sentral del av prosjektaktivitetene. Det utdannes lærere og assistenter, veterinærer, helsearbeidere og jordmødre. Mange hundre menn og kvinner får hvert år opplæring. I tillegg til at vi hadde gleden av å besøke mange landsbyer, skoler og sy-sentre, var vi med på landsbykomitémøter, og feiret FNs internasjonale barnedag sammen med barna i Kachhi-folket. Hva nå? Vi sitter i den svale skyggen under et stort tre og forsøker å fordøye inntrykkene. Landsbykvinnene har servert deilig, søt chai-te, og Parkari-gutt med eget navn skrevet på tavlen. Foto: Margrethe Lia nå sitter vi og ser utover landsbyen. Det føles som om vi har reist tilbake i tid. Kvinnene maler mel for hånd, på egne kvernsteiner. Det skjer mye godt blant Kachhi og Parkari-folket! Men det er likevel så mye ugjort. Dette dreier seg om folkegrupper på 1,2 mill (Parkari) og (Kachhi). Fortsatt hører en historier om vold og urettferdig behandling, og kvinnene begrenses av kulturelle barrierer. Den generelle tilstanden i Pakistan er fortsatt svært ustabil. Under besøket i november ble vi bedt om å holde oss innendørs det meste av tiden, på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Vær gjerne med å be for Parkari- og Kachhifolket, for prosjektene, og for landet som så sårt trenger stabilitet. Margrethe intervjuer en av de første kvinnelige lærerne blant Parkari-folket. Foto: Agnes Lid l I brann for eget folk Tekst og foto: Margrethe Lia Safia* er den første kvinnelige katalysator** blant Parkari-folket. Kvinnen jeg møtte i Pakistan i november var fargerik og smilende, og hun gjorde dypt inntrykk. Hennes oppriktige varme og brann for sitt eget folk rørte meg. Mannen hennes jobbet allerede som katalysator for Parkari Community Development Programme da hun begynte å reise sammen med ham ut til landsbyene for to år siden. Sammen følger de nå opp mer enn 1000 mennesker i 25 landsbyer. Da jeg spør hvordan hennes første oppdrag var, svarer hun ærlig: - Det var svært vanskelig. Vanskelig å være kvinne Kvinner har ingen høy status i det svært patriarkalske Parkari-folket. De jobber hardt og har ansvar for hele husholdningen, men når det kommer til bestemmelsesrett og myndighet, har de få muligheter til å utrykke meningen sin. Gjennom generasjoner har kvinnene blitt tråkket på, og følgelig er deres selvtillit og selvfølelse preget av dette. Safia forteller at hun i begynnelsen syntes det var svært vanskelig å jobbe som katalysator. Det å snakke foran andre mennesker var tøft. - Hva skulle jeg si? Det tok henne ett år å venne seg til dette. Kvinnen jeg møtte var ikke lenger redd for å heve røsten. Hun satt i et rom fullt av menn, tok ordet og talte kvinnenes sak. Safias drøm - Jeg ønsker at kvinnene ikke lenger skal være fanger i egne hjem, sier hun, - at de skal forstå at de også kan delta, ta avgjørelser og gå på skole. Kvinnene i landsbykomitéene er ikke lenger passive, de hever røsten og er aktivt med i diskusjoner og avgjørelser. Jeg pleier å si til kvinnene: Mennesket har vært på månen, alt er mulig! Hun ønsker mer enn noe annet at jentene skal få utdanning og bli i stand til å se ting på en annen måte. Etter at Safia startet som katalysator har antall jenter i landsbyskolene hun besøker økt; et direkte resultat av møter Jeg ønsker at kvinnene... skal forstå at de også kan delta, ta avgjørelser og gå på skole. Safia og bevisstgjøring. Hun forteller mødrene at hvis jentene får skolegang, vil de få en bedre fremtid. Safia går foran med et godt eksempel ved at alle barna hennes får skolegang. Datteren er gift og har åpnet en liten butikk. - Hun ville aldri vært i stand til å gjøre det uten utdanning, sier Safia. Safia har håp for fremtiden, og landsbyfolket er åpne og ønsker endring. - De ser at det nytter, sier hun med et stort smil, før vi sier våre namaste (avskjedshilsen) og skiller lag. Safia er en av fire kvinnelige katalysatorer som hjelper kvinnene i landsbyene frem, ved å oppmuntre og støtte dem. * Fiktivt navn ** Grasrotmedarbeider. Fungerer som mellomledd mellom organisasjonen og prosjektene i landsbyene. l 8 wycliffe:nytt wycliffe:nytt

6 Alle liker ei god historie 2 I Wycliffe:nytt 4, 2013 rapporterte Gunnhild Bremer frå eit bibelforteljarkurs sør i Etiopia. No skriv ho: Utsendingene Tekst: Gunhild Bremer Fem månader har gått sidan fire lag frå Sør-Etiopia møttest for å lære å fortelje bibelforteljingar på sine eigne språk. Eg fekk høvet til å prate med Muga som har fylgt opp laga etter den munnlege bibelforteljingsverkstaden i haust. Eg var spent på om historiene hadde blitt fortalt vidare, eller om dei hadde gått i gløymeboka etter kurset. Han hadde gledelege rapportar å kome med. Dei munnlege bibelforteljingane har skapt varige endringar både i den lokale kyrkja og i evangeliseringsarbeidet. Du hugsar kanskje Shada, evangelisten frå Banna-folket som hadde møtt så mykje motstand då han brukte regionspråket for å forkynne om Jesus? Frå rapporten frå kurset i førre Wycliffe:nytt: Shada, ein deltakar på kurset deler utfordringar han har hatt: - Før tok eg ofte med meg Bibelen min på amharisk* når eg skulle fortelje om Jesus. Men mange forstod ikkje språket når eg las frå den. Eg har opplevd at nokon reiv Bibelen ut av handa mi og kasta den i bakken fordi den var sett på som noko som kom utanfrå. Men no har eg lært mange forteljingar om Jesus som eg kan fortelje utanåt på språket mitt som blir kalla hammar. Det er som om eg har fått ei fullstappa matboks som eg no kan dele med dei som er svoltne. Desse historiene frå Guds Ord gjev lys til eit folk som lever i eit åndelig mørke. Benna-kyrkja tek form Nistepakka har ikkje tørka inn eller mygla! Muga kunne fortelje at Shada og andre evangelistar i området no bruker bibelforteljingane og diskusjonsspørsmåla i etterkant som ein ny reiskap i forkynninga. Det har hatt ein fornyande effekt på kyrkja. Dei trudde før at folk som blir kristne, ikkje berre må tru på Jesus, men må og bytte ut veremåten sin med kulturen til dei som kom med den gode bodskapen. Dette gjaldt til dømes klede, at dei truande måtte gå med vestlege klede, ete den type mat som forkynnarane åt, og bruke regionalspråket. Dette har gjort kyrkja til ein framand stad. Eit særleg vanskeleg område var forkynningsmåten. Den vanlege måten er ein monolog, gjerne med høgt stemmeleie og vanskeleg terminologi. Under verkstaden der bibelforteljingane med tilhøyrande diskusjonsspørsmål var den sentrale formidlingsmetoden, fekk ein av Bennapastorane ein tanke: - Dette er måten vi bør forkynne på! utbraut han. - Det er slik vi formidlar viktige ting i vår kultur! Muga fortel at dei fem til seks pastorane som var del av verkstaden, no har byrja å fortelje bibelhistoriene og å invitere til diskusjon i gudstenesta. Dei stiller spørsmål som til dømes: Kva lærer denne forteljinga oss om Gud? Kva har gripe interessa di i denne forteljinga? Korleis kan vi leve liva våre i lys av denne forteljinga? Diskusjonen og delinga i etterkant går livleg føre seg. Kyrkjegjengarane er glade for denne endringa. Før fekk dei lite utav forkynninga som gjerne var på regionalspråket. No er dei livsforvandlande historiene deira eigne. Og dei tek dei med seg heim og fortel dei vidare til andre. l Wycliffes utsendinger Hvor er de og hva gjør de? Afrika GUNNHILD og NATE BREMER er utsendinger i Etiopia. De jobber med språkarbeid og har nylig kommet i gang med bibeloversettelse. JORUNN og HILLEBRAND DIJKSTRA er utsendinger i Senegal og utsendt i et samarbeidsprosjekt med Kristen Muslimmisjon. Hillebrand arbeider med oversettelse til saafi-saafi-språket mens Jorunn jobber innen området flerspråklig opplæring. Dette inkluderer engasjement i et pilotprosjekt, samt mastergradstudier. ANNE-LISE BEKKELUND DJUVE jobber i Niger for Hosanna Institute of the Sahel i Niger. Hun driver blant annet med leseopplæring. KAREN ELISABET og FREDRIK HECTOR er utsendinger i Etiopia i samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband. De jobber med språkanalyse og er i gang med bibeloversettelse til ts amakko-språket. JULIA og VIGGO LARSEN har jobbet med språkanalyse av mbugwe-språket i Tanzania i flere år. De bor nå i USA. Flere fra Norge fortsetter å støtte bibeloversettelsesprosjektet som nasjonale medarbeidere og et amerikansk ektepar nå jobber videre i. ANNE LISE MATRE jobber med Det gamle testamentet på mali-fulani i Mali. Hun gjør mye av arbeidet fra Norge, med reiser til Mali. Hun jobber i et samarbeid med Wycliffe og Det norske misjonsselskap (NMS). ODDMUND PETTERSEN søker om å bli tatt opp i The Seed Company (en av Wycliffes partnerorganisasjoner). Han vil arbeide hjemmefra som feltkoordinator og ta turer for å besøke lokale oversettelsesteam i sørlige Afrika. Asia ERIK ANDVIK bor i Bergen, men jobber i Asia som leder for BRANTA-oversettelsen, og som veileder for andre team som arbeider med språkarbeid og oversettelse. BRANTA-oversettelsen av Det nye testamentet er i siste fase før utgivelse. Han er utsendt i samarbeid med Normisjon. LENE FREITAG arbeider med bibeloversettelse til et språk i Asia. Hun har kontor i Norge og jobber via internett som del av et oversettelsesteam. ANETTE HELGESTAD er utsending i et land i Asia. Hun driver med språklæring og -analyse. Hun er utsendt i samarbeid med Normisjon. ROAR LJØKJELL er eksegetisk rådgiver i Det gamle testamentet for et oversettelsesprosjekt i Asia. Han jobber over internett fra Norge og tar reiser til Asia. Han er utsendt i samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband. TOR ARNE LARSEN og OYUKA og JOHN VIDAR LARRING er engasjert i et oversettelsesprosjekt til et språk i Asia. Oyuka gjør språkanalyse, og Tor Arne og en person som snakker språket har begynt med bibeloversettelse. Arbeidet foregår i Norge. De har noe støtte fra Normisjon. KARI og KÅRE STRØMME arbeider på Filippinene, Kari som bibeloversetter og Kåre som IT-konsulent. Wycliffe har morsmålsbaserte bistandsprosjekter i Pakistan, blant Kachhi- og Parkari-folket. Disse har også Noradstøtte. Vil du være med å be spesielt for den enkelte av utsendingene, eller motta nyhetsbrev fra dem? Kontakt Wycliffe-kontoret for informasjon. 14 wycliffe:nytt wycliffe:nytt

7 Returadresse: Wycliffe, postboks 6625 St. Olavs plass, 0129 Oslo Ønsker du ikke lenger å motta bladet, meld fra til Wycliffe-kontoret Stor framgang innen oversettelse i India I 1993 hadde 250 språk i India behov for bibeloversettelse. Nå er dette tallet kommet ned i ca 100. Bibler og nytestamenter er publisert, noen språk har en bibeldel eller mer, og i noen er bibeloversettelses- og språkarbeid i gang, selv om ingenting er publisert ennå. Økt skattefradrag for gaver Tidligere har privatpersoner som har gitt gaver til frivillige organisasjoner kunnet kreve skattefradrag på kr ,-. For skatteåret 2014 er beløpsgrensen steget til kr ,-. Wycliffe er godkjent som organisasjon en kan kreve skattefradrag for når en gir gaver. Søknadsfrister for bibeloversettelsesutdanning: Misjonshøgskolen i Stavanger Søknadsfrist 15. april Redcliff College i England Søknadsfrist, se hjemmesiden Canada Institute of Linguistics Søknadsfrister: Sommersemesteret: 23. mai Master- og bachelorprogram: se hjemmesiden For kalenderen Wycliffe-helg med årsmøte holdes i helgen juni i Oslo. Årsmøtet blir lørdag formiddag. Nærmere detaljer kommer senere. Følg med på Wycliffes hjemmesider og facebookside. Ønsker du medlemskap i Wycliffe og få årsmøtepapirer tilsendt, kontakt kontoret. Gi via SMS! Send kodeordet WYC til 2160 og du gir kr 200 til Wycliffe Kontakt Wycliffe-kontoret telefon info@wycliffe.no / wycliffe.no