saksområdet er så stort og viktig at en bred demokratisk behandling er nødvendig for å gi eventuelle reformer forankring og legitimitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "saksområdet er så stort og viktig at en bred demokratisk behandling er nødvendig for å gi eventuelle reformer forankring og legitimitet"

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep OSLO 04/ /04 SR Oslo, NOU 2004:1 MODERNISERT FOLKETRYGD - BÆREKRAFTIG PENSJON FOR FRAMTIDA Landsorganisasjonen i Norge viser til departementets brev av angående ovennevnte. LO konstaterer at Pensjonskommisjonen (PK) har gjort et omfattende arbeid med en viktig utfordring, der deres tolking av mandatet har gitt hovedvekt på de statsfinansielle innsparinger. Det er viktig å skape økt trygghet for pensjonssystemet og å gi det en trygg økonomisk basis. Men det krever også at en ser systemet i en vid sammenheng, der særlig virkninger og konsekvenser i arbeidsmarkedet innarbeides i analysen. Et pensjonssystem som bidrar til et dårlig fungerende arbeidsmarked har ingen god økonomisk basis. Etter LOs syn vil PKs forslag innebære at Norge får et dårligere pensjonssystem for arbeidstakere enn de fleste land vi gjerne sammenlikner oss med. Den universelle statlige ordning vil gi en pensjonsdekning som faller mot 40 pst. for gjennomsnittelige lønninger, mest på linje med det vi nå finner i USA og Storbritannia. En obligatorisk tjenestepensjon kan rette opp noe av dette, men en svekkelse av Folketrygden etter disse linjer vil alt i alt gi: økte forskjeller og mindre forutsigbare pensjoner svekket likestilling mellom kvinner og menn økte inntekter til finansbransjen for å drive et dyrt system dårligere fungerende arbeidsmarked gjennom økte kostnader og andre problemer ved jobbskifte Kommisjonen gir et mangelfullt bilde av finansieringsgrunnlaget for Folketrygden ved å: undervurdere kostnadene ved at pensjonsutgifter flyttes fra Folketrygd til andre ordninger undervurdere bidraget fra Oljefondet se bort fra mulighet til å heve premien for arbeidstaker/arbeidsgiver nærmere nivået i andre land Disse manglene er en konsekvens av at en ikke drøfter sammenhengen mellom Folketrygden og de øvrige pensjonsordninger. Dette er en vesentlig mangel både for den økonomiske analysen og ikke minst for å vurdere hva slags samlet pensjonssystem vi ønsker oss.

2 2 PK legger også altfor ensidig vekt på AFP (med brukere) som kilde til lav yrkesdeltakelse og neglisjerer at 20 ganger flere står utenfor arbeidsmarkedet som følge av uføretrygding ( ), sykdom og attføring ( ), arbeidsledighet og undersysselsetting ( ). Pensjonskommisjonen behandler like fullt viktige temaer som på ulike vis har betydning for den enkeltes inntektstrygghet, statens økonomi og mange sider ved arbeidsmarked og samfunnsøkonomiens virkemåte. LO tar avstand fra at Regjeringen legger opp til en hastebehandling av saken for å komme valget i 2005 i forkjøpet. Det er to viktige grunner til at dette er galt, slik det ble påpekt i vårt brev av 11. mars d.å. saksområdet er så stort og viktig at en bred demokratisk behandling er nødvendig for å gi eventuelle reformer forankring og legitimitet kommisjonens utredning har helt vesentlige mangler som beslutningsgrunnlag på viktige punkter Dette er likevel ikke til hinder for at noen spørsmål kan avklares nokså snart, mens det for andre kreves mer tid og et mer fullstendig beslutningsgrunnlag. Det er bakgrunnen for at LO vil arbeide videre med flere av de temaene denne høringsrunden omfatter. 1. Hovedsyn Pensjonssystemets hovedoppgave er å omfordele inntekt mellom yrkesaktiv og yrkespassiv fase av menneskers livsløp. Det innebærer omfordeling over tid og samtidig omfordeling mellom pensjonister og yrkesaktive. Pensjonssystemets innretning er svært viktig for å sikre hele befolkningen et visst inntektsnivå. Og ikke minst er det viktig for å jevne ut inntektsforskjeller som markedsøkonomien skaper mellom kvinner og menn. Som i andre viktige samfunnsspørsmål, dreier den politiske kampen seg om hvilken rolle private løsninger og markedet skal spille. Folketrygdens prinsipper representerer den desidert mest kostnadseffektive måten å organisere et pensjonssystem på. En lavere Folketrygd, slik PK legger opp til er det forsikringsbransjen og aksjeeierne som profiterer på. Trygghet, likhet og stabilitet vil måtte ofres. Hvor kraftfullt det norske systemet er i så måte, oppdager en lettest ved å sammenlikne med andre land. Der er pensjonsinntektene mer ulikt fordelt. Og der markedet har hatt størst gjennomslag, i USA og Storbritannia har millioner av arbeidstakere tapt hele eller deler av sine pensjonspenger som følge av ustabilitet i pensjonssystemene. 2. Folketrygdens rolle, mer enn statsfinanser Det perspektivet som har dominert PK er utsikten til sterkt voksende pensjonsutgifter i Folketrygden. Dette perspektivet har gjort utgiftsbesparelse til det selvsagte mål, samtidig som det har medført at svært viktige sammenhenger og sider ved pensjonssystemet er oversett. Den overfladiske behandlingen av alternativene til Folketrygden medfører også en klar feilvurdering av de statsfinansielle utsikter.

3 3 Innstillingen følger en internasjonal tendens, der finansmarkedets interesser fremmes under dekke av mer anstrengte statsfinanser. Dette innebærer mer privatisering, økte inntekstforskjeller og større makt til finansmarkedenes logikk og interessenter. Aksjeeierne vinner, de brede arbeidstakerinteresser taper særlig blant kvinner. I tillegg til å få et samfunn med større økonomiske og sosiale motsetninger, får vi et dårligere fungerende arbeidsmarked og en mindre effektiv økonomi. Den grunnleggende svikt i utredningen er forestillingen om at reduserte pensjonsutgifter i Folketrygden fjerner de økonomiske utfordringer. Erfaringer fra Norge og utlandet viser at pensjonsutgiftene i stor grad skifter navn fra avgift til premie, med økende belastninger på bedriftene og langt på vei med samme byrde for staten. LO er opptatt av å videreutvikle supplerende pensjoner, men ikke at det skal komme til erstatning for Folketrygden. Det samlede systemet vil da bli dyrere i drift, få en dårligere sosial profil og virker mer hemmende på arbeidsmarkedets virkemåte enn i dag: i oppstykkede ordninger kan opp mot halvparten av samlet premie gå bort i driftskostnader ved jobbskifte tapes deler av pensjonsoppsparingen de med løse ansettelsesforhold faller utenfor kvinner og eldre arbeidstakere som burde prioriteres ved ansettelser får det enda vanskeligere fordi premiene vanskelig kan være alders- og kjønnsnøytrale. Dette drøftes ikke av PK utover en feilaktig påstand om at det i nettoordninger alltid vil bli utbetalt pensjon (side 260!) Virkeligheten er jo den motsatte av hva kommisjonen hevder: Fra et arbeidsmarkedsperspektiv er Folketrygden best, de offentlige bruttoordningene en god nr. to, mens de ordninger kommisjonen vil styrke kommer på siste plass. I tidsskriftet Trygd og Pensjon , påviser forsker Axel West Pedersen hvordan myndighetene feilinformerer om de offentlige tjenestepensjonsordningene. Jobbskifte mellom arbeidsgivere i et konkurransepreget pensjonsmarked, gir store kostnader både for arbeidstaker og arbeidsgiver. I Folketrygden er kostnaden null for begge. Hva angår trygghet og stabilitet er også Folketrygdsystemet å foretrekke. De kraftige svingninger vi har sett i premien for de markedsbaserte systemer gir utrygghet for pensjonenes bærekraft og en ekstra kilde til ustabilitet både i finansmarked og makroøkonomi. 3. Tidligpensjon PKs innstilling er på sitt mest usosiale og virkelighetsfjerne i sine vurderinger av AFP. Vi viser her til eget notat som utdyper effekter kommisjonsmedlemmer nå også finner problematiske. Kravet til inntektsopptjening settes her så høyt at store grupper som særlig trenger tilbudet ekskluderes fra å gå av tidligere. Og straffen for de som har nok inntektsgrunnlag blir opptil i årlig pensjon livet ut, gjør uføretrygd også for disse til et aktuelt alternativ. For mange vil imidlertid valgfriheten bli lite reell. Her kommenteres også et feilaktig bilde finansministeren har skapt av at hele AFP-ordningen bare har hatt et tidsperspektiv fram til Ordningen dekker også flere enn det utredningen hevder.

4 4 Ordningen er opparbeidet gjennom tariffoppgjør og inntekstpolitisk samarbeid med myndighetene og kan bare endres og utvikles gjennom en tilsvarende prosess. Det er en grunnleggende forutsetning for inntektspolitisk samarbeid at inngåtte avtaler blir respektert. Som ledd i en slik prosess kan LO gjerne drøfte ulike ordninger herunder en allmenn tidligpensjonsordning. Forutsetningen er imidlertid at ytelsesnivå m.m. minst blir på dagens AFP-nivå. LO er her innforstått med at to av elementene i statens bidrag til ordningen for 62- og 63-åringene skal vurderes i Bakgrunnen for dette er brevet (se vedlegg) til partene fra statsministeren i 1997 i forbindelse med at den nedre aldersgrense ble senket til også å omfatte disse (mot inntil da 64 år). Hovedoppgjøret i 2006 vil være et naturlig utgangspunkt for en slik vurdering LO viser til at lavere (sær-)aldersgrenser er fastsatt for å ta hensyn til: tjenester som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper Det vil være vanskelig å akseptere forslaget fra PK om at den enkelte ansatte når aldersgrensen nås, kan uføre annet arbeid. Det ligger ikke til rette for en slik håndtering på alle arbeidsplasser. Eventuelle vurderinger av grensene må ta hensyn til dette. 4. Tjenestepensjoner PK er prisverdig nok opptatt av den store utfordring som ligger i at store deler av privat sektor mangler tjenestepensjonsordninger. For LO er det imidlertid like viktig å forsvare dagens pensjonsordninger mot forverringer. Dette gjelder både ordninger i privat sektor og bruttoordninger i offentlig sektor. LO ser positivt på Regjeringens imøtekommelse av partenes krav i forbindelse med årets tariffoppgjør om å foreslå lovgivning som vil påby pensjonsordning i alle virksomheter. Dette understøtter LOs krav om at alle bør ha et supplement til dagens Folketrygd. Etablering av slike ordninger vil imidlertid ikke representere noen forbedring dersom Folketrygden nivå samtidig senkes. Vi har her merket oss at regelverket for en obligatorisk tjenestepensjon skal etableres i samarbeid med partene og at utformingen av ordningen blir viktig. Da slike ordninger må ha Folketrygden som sitt helt vesentlige fundament, må nivået på denne sikres dersom det alt i alt skal bli noen forbedring. LO har også merket seg at kommisjonen påpeker Folketrygdens administrasjon og regi som den mest kostnadseffektive måten å forvalte en slik løsning på. 5. Forenkling LO deler PKs ønske om å forenkle pensjonssystemet. Utredningen burde få tydeligere fram at eventuell forenklingseffekt av nytt system først vil komme om flere tiår. Dette som følge av at mange vil måtte betjenes av to systemer, både gammelt og nytt. Forenklingshensynet peker mot to viktige erkjennelser:

5 5 det ivaretas bedre, jo større rolle Folketrygden får i fortsettelsen og jo mindre behovet er for å ha to parallelle systemer etter en eventuell omlegging 6. Fordelingsprofil Et hovedformål med pensjonssystemet er å gi en jevnere og mer sosial profil på inntektene i pensjonisttilværelsen enn det markedskreftene ville gi. Det aller viktigste for å fremme dette målet, er å ha en Folketrygd som dominerer pensjonsmarkedet. Jo lavere Folketrygd, jo større rom blir det for andre pensjonssystemer og i større eller mindre grad mekanismer som gir en skeivere fordeling. Det at Folketrygden også fremmer høy yrkesdeltakelse og lav ledighet i forhold til alternative systemer er et viktig tilleggsargument. Dette hovedargumentet innebærer også at en skal være tilbakeholden med å introdusere mer av den logikk som er på fremmarsj i pensjonsreformene verden rundt og som PK er betydelig påvirket av. Denne går ut på å styrke forbindelsen mellom inntektsopptjeningen i arbeidslivet og i kapitalmarkedet. Da får man jo mer av den logikk pensjonssystemet i utgangspunkt skulle skjerme pensjonene mot. På noen punkter kan imidlertid en slik justering være velbegrunnet og ikke stå i strid med fordelingshensynet. Det ene gjelder behovet for at de med deltidsinntekter bør få høyere pensjon enn de som avstår fra lønnsarbeid. Det andre er behovet for å forsvare Folketrygdens posisjon også blant lønnstakere med inntekt over gjennomsnittet. Det tilsier at pensjonsdekningen for inntekter noe over gjennomsnittet ikke må bli for lav. 7. Alleårsregel og omsorgspoeng PK legger opp til å styrke belønningen for lang yrkesinnsats gjennom en alleårsregel til avløsning av dagens besteårsregel med 40 års maksimal opptjening. Dette kan fortone seg positivt ut fra hensynet til yrkesdeltakelse. På den annen side vil vidtgående kompensasjon for fravær gjennom omsorgspoeng m.v. gjøre at en eventuell stor omleggingen ikke får så stor konsekvens i praksis. At de med tidlig yrkesstart premieres vil kunne virke positivt fordelingsmessig i forhold til grupper med kortere utdanning. Systemet med besteårsregel er gunstig for de med typisk sterk stigning i lønnsnivået over yrkesløpet. Det som taler for en vurdering av dagens regler er at de ble etablert i en tid hvor hensynet til de årlige inntektsvariasjonene hos bl.a. bønder og fiskere som skulle ivaretas. Familiemønsteret var også annerledes, og kvinnene hadde bare i begrenset grad gjort sitt inntog i arbeidslivet. På den annen side er det begrenset hva pensjonssystemet har av betydning for yrkesaktiviteten gjennom livet. Og det må understrekes at dagens Folketrygd har mer preg av alleårsregel enn andre pensjonssystemer som finnes nasjonalt og internasjonalt. Besteårsregelen fungerer i dag slik at lavlønte og deltidsarbeidende med et langt yrkesaktivt liv får en dårligere folketrygd enn de som har et kortere yrkesaktivt liv med en høyere lønn selv om livsinntekten er lik. Besteårsregelen er også til fordel for dem som har en stigende lønnskarriere i motsetning til de som har en jevn lønn gjennom hele livet. Brede grupper av LOs medlemsmasse har begrenset lønnstigning gjennom yrkeskarrieren. Også deltidsarbeidende kan isolert sett ha fordeler av en besteårsregel, dersom de noen år har full tids arbeid og andre år ikke.

6 6 Det må her legges vekt på å forene disse hensyn i den nærmere utforming av et nytt regelverk der opptjeningsår, pensjonsprosenter og beregningsgrunnlag ses samlet. Hensynet til arbeidsledige, yrkeshemmede, langtidssyke og de som tar utdanning må her være viktig. Ett alternativ som kunne lanseres for nærmere analyse er å akseptere alleårsregel men la omsorgspoengene (for barn) komme på toppen av poeng for arbeidsinntekt. Det vil da i mindre grad stimulere fravær og vil gi en fordel (gjennomgående) til kvinner dersom poengene godskrives den med lavest lønn. En annen er å la 30 være grunnlaget for besteårsregelen, slik noen av forbundene går inn for. Dette er et alternativ som lettere lar seg innpasse uten å gå til så store omlegginger ellers som PK legger opp til. Det som er viktigst for likestilling mellom kvinner og menn er Folketrygdens generelle posisjon. Intet kan skade kvinners pensjonsmuligheter mer enn en svekket Folketrygd, slik vi utdyper nærmere i avsnitt 8. Alleårsregelen og pensjonsopptjening for omsorgsarbeid har altså et likestillingsperspektiv, men med motstridende effekter. På den ene side er det viktig for mange kvinner med dagens og fortidas yrkesmønster å få kompensert manglende mulighet til likestilling i samfunn og arbeidsliv. På den annen side er det viktig at ikke systemet i for stor grad legger til rette for fravær og deltidsarbeid. Den rette balansen mellom disse hensyn må en finne en nærmere avveining når vi kommer nærmere et mer helhetlig utformet pensjonssystem for framtida. 8. Likestilling mellom kjønn Som antydet foran, bestemmes likestillingsvirkningene av pensjonssystemet av mange forhold. Det som særlig vil slå negativt ut for kvinner i PKs forslag er: at Folketrygden generelt bygges ned og mer kvinnefientlige systemer kommer i stedet, dels som pensjonsordninger dels gjennom finansmarkedenes sterkere makt i samfunnet at de offentlige tjenestepensjonene svekkes til særlig skade for premieberegning og ansettelse av kvinner at AFP fjernes I tillegg vil selve utformingen av det systemet som blir gjeldende telle mye: selve pensjonsprosenten for ulike inntektsnivåer antall år og hvilke av disse som skal telle (alleårsregel/omsorgspoeng) hva som skjer med de supplerende tjenestepensjoner Alle disse elementene må således sess i sammenheng for å finne et samlet pensjonssystem som fremmer likestilling på en best mulig måte. 9. Finansiering PK har gitt et snevert svar på finansieringsutfordringen. FTs pensjonsnivå må ned dersom de aktuelle demografiske utsikter slår til. Disse langtidsberegningene kan også trekkes i tvil ut fra den store usikkerhet det lange tidsperspektivet inneholder. For å ikke å avspore selve debatten om

7 7 pensjonssystemet til å bli en regnediskusjon, vil vi fremheve følgende uheldige begrensninger i PKs tilnæring: i. En neglisjerer at redusert Folketrygd vil gi svekkede statsfinanser gjennom flere mekanismer: økte pensjonsutgifter til offentlig ansatte i Folketrygdens sted økte driftskostnader ved tap av stordrift økte skattefradrag for andre pensjonsordninger økte trygdeutgifter som følge av lavere sysselsetting for kvinner og eldre og kanskje generelt som følge av private ordningers ulike og ustabile premier ii. Problemet med økt avgift/premie til Folketrygden overvurderes, fordi: premien i private ordninger gir mye av den samme makroeffekt på lønnskostnadene, ofte med samme beregningsgrunnlag premien er kraftig på vei opp i handelspartnernes pensjonsordninger og er sterkt undervurdert av PK for flere av landene. Dette gjør at konkurranseevneproblemet overvurderes. folks betalingsvilje vil øke med økende levealder og lenger nytte av Folketrygden iii. Det svake fokus på å fremme yrkesdeltakelsen undergraver finansieringsgrunnlaget. Det viktigste bidrag til finansiering vil ligge i: flere årsverk blant kvinner ved å redusere deltid og undersysselsetting flere årsverk ved å få innvandreres ledighet ned på andre gruppers nivåer flere årsverk ved mindre uføretrygding flere årsverk ved å redusere sykefraværet flere årsverk ved økt sysselsetting av seniorene iv. LO har lenge støttet PKs forslag om å la Oljefondet inngå som et supplerende og bevisstgjørende element i Folketrygdens finansiering. Det er stor mulighet for at Departementet, i likhet med tidligere, undervurderer dette bidraget til pensjonene. v. PK overvurderer innsparingen ved nedbygging av AFP, når en ikke tar høyde for at dette vil øke tilgangen til uføretrygden vi. PK undervurderer at tidligpensjonsløsningen kan gi økt uttak fra Folketrygden, fordi: mange fullt arbeidsføre vil kunne ta ut pensjon og fortsette i både en og to jobber de med lavt anslag på egen forventet levealder får spesiell tilskyndelse til dette pensjonister bosatt utenlands kan fremskynde sitt pensjonsuttak, slik en ser i den svenske ordningen 10. I tur og orden Av det foranstående følger at mye arbeid gjenstår for å gi et godt grunnlag for endringer i pensjonssystemet. Det en nå kan starte med er omgjøringen av oljefondet og et reelt samarbeid med partene i arbeidslivet bl.a. om tidligpensjonsordningene og utviklingen av tjenestepensjonene i en rettferdig og kostnadseffektiv retning. Da må en avblåse høyresidens innsats for privatisering og en tendens som primært er utvikling av nye markeder for finansbransjen.

8 8 Istedenfor nå å gjennomføre usosiale kutt som kan vise seg forhastet bør en etablere en plan for gjennomgang av Folketrygdens finanser hvert tiende år med tanke på tilpasninger ut fra utviklingen i de offentlige finanser, arbeidslivet, levealder og befolkningsutvikling. Folketrygden kan løpende tilpasses den økonomiske situasjon. Folketrygdens skeptikere kaller dette politisk risiko. Den økonomiske risiko kan i det lange løp bety vel så mye i de markedsbaserte systemer. Om bedriften legges ned eller skifter eier kan pensjonsopptjeningen bortfalle. Kravene til privat fondering av rettighetene skaper allerede ustabilitet i bedriftenes rammebetingelser og i finansmarkedene. De gode egenskapene ved Folketrygden er ikke i seg selv tilstrekkelig til å avklare nivået på alderspensjonene. Men de bør inngå i begrunnelsen for å gi Folketrygden en større plass i framtidas system enn det PK er skremt av høyrekreftene til å tro er mulig. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Gerd-Liv Valla Stein Reegård

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn.

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. Spørsmål nr. 1c) fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. I dagens folketrygd

Detaljer

"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO

Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO "Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO Tariffpolitisk vedtak 2016 Styringsutfordringen Det er for mange og for oppstykkede enheter som samler

Detaljer

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

Veivalg for offentlig tjenestepensjon Veivalg for offentlig tjenestepensjon Noen innspill fra sidelinjen Axel West Pedersen NTL-konferanse om offentlig tjenestepensjon 2. juni 2015 Pensjonsreformens hovedprinsipper Nytt opptjeningssystem med

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

i offentlig sektor 4. juni 2009

i offentlig sektor 4. juni 2009 Tjenestepensjon j og AFP i offentlig sektor 4. juni 2009 Begrunnelsen for pensjonsreformen Bærekraftig pensjonssystem Mer valgfrihet for den enkelte Mer sosialt rettferdig 2 Antall yrkesaktive kti pr.

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet

Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet 1 Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Gode venner! Mange takk for at jeg ble invitert til dere

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 (2004-2005) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017

PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet Åsne S. Refsdal NTL 1872 - DEN ENKELTES ANSVAR De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom.

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand

Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand 13.02.09 Jan Mønnesland Folketrygden Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at

Detaljer

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008 Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret 8 2. april 8 Hvorfor bidrar Regjeringen? Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape AFP videreføres, men må tilpasses når folketrygden

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 Åsne Skjelbred Refsdal, NTL Abelia nettverkssamling NTL HVA FÅR DERE? DERE FÅR IKKE Et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS Åsne Skjelbred Refsdal

PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS Åsne Skjelbred Refsdal PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS 2017 Åsne Skjelbred Refsdal NTL Sentralfor valtningen INNHOLD I KURSET HVA KURSET IKKE ER Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke et kurs som gir svar på absolutt alle

Detaljer

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving Framtidig velferd - Ny folketrygd Statssekretær Ole Morten Geving Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 27: 2,6 25: 1,8 Etter et år med store utfordringer i penge- og kredittmarkedene, ser det nå

Detaljer

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Finansminister Per-Kristian Foss Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten 10. desember 2004 1 Færre år som yrkesaktiv flere år som pensjonist 90 80 70 60 50 40

Detaljer

Den norske pensjonsreformen prosess og innhold. Axel West Pedersen Pensjonsforum, november 2014

Den norske pensjonsreformen prosess og innhold. Axel West Pedersen Pensjonsforum, november 2014 Den norske pensjonsreformen prosess og innhold Axel West Pedersen Pensjonsforum, november 2014 Et politisk mirakel Den statsvitenskapepelige litteraturen anno 1990: Nødvendige innstramminger i offentlige

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

3 Landsorganisasjonen i Norge

3 Landsorganisasjonen i Norge 3 Landsorganisasjonen i Norge YOUNGSGATE 11, 0181 OSLO Deres ref. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO FINANSDEPARTEMENTET Saksnr. 1 1. AUJ. 20157 rn Vår sak 05/01697-015 007460/05 S C 3 sr

Detaljer

MOTTATT Z 9 APR2008. LHLs hovedsynspunkt

MOTTATT Z 9 APR2008. LHLs hovedsynspunkt Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep ARBEIDS - OG INKLIIDERINGSDERARTEMENTET MOTTATT Z 9 APR2008 0030 Oslo ref. AKH/FRJ/MOJ/ ab Deres r 200800221- /SEB Dato 25. april 2008 HØRINGSNOTAT OM

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Hva står kampen seg om?

Hva står kampen seg om? Hva står kampen seg om? Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Hva kan tapes? Hvem kan tape, og er det noen vinnere? Utdanningsforbundet Akershus 14/6 2016 Stein Stugu Ny pensjon Lina? (født 1973)

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Pensjonskampen fram mot uravstemning Konferanse om AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor, 18. november 2008 Gudrun Høverstad

Pensjonskampen fram mot uravstemning Konferanse om AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor, 18. november 2008 Gudrun Høverstad Pensjonskampen fram mot uravstemning 2009 Konferanse om AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor, 18. november 2008 Gudrun Høverstad Noen viktige spørsmål... Hva handler dette om? Hvilke krav må reises

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse Sammendrag I løpet av 2017 har antall alderspensjonister

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet 1. Innhold 1. Bakgrunn og mandat for utredningen 2. Kort oversikt over pensjonsmarkedet 3. Gjeldende

Detaljer

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport 4. september 22 Hovedpunkter i mandatet Hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem Statens, arbeidslivets og den enkeltes ansvar

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017

PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017 PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet INNHOLD HVA DET IKKE ER Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Ikke et ekspertkurs

Detaljer

Høringsuttalelse Januar 2004

Høringsuttalelse Januar 2004 Høringsuttalelse Januar 2004 NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida Litt historikk Under oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet har det gått et skille mellom de som

Detaljer

Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON?

Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON? Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON? Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp under en oppfatning

Detaljer

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen Offentlig pensjon Torfinn Thomassen Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Den politiske beslutningsprosessen:

Den politiske beslutningsprosessen: Den politiske beslutningsprosessen: Ideologiske og interessepolitiske konfliktlinjer Axel West Pedersen Formidlingsseminar 21. januar 2014 Prosjektet It happened here. The Norwegian pension reform: process

Detaljer

Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv. Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015

Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv. Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015 Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015 Hva er det med kvinner og pensjon? Mer deltid og kortere yrkeskarrierer (større innsats i uformelt omsorgsarbeid)

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer i det følgende med våre merknader til NOU 2009: 13.

HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer i det følgende med våre merknader til NOU 2009: 13. Det kongelige Finansdepartement Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/3131 FNMAO Vår ref: PES 14. september 2009 HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Forsvar Offentlig Pensjon

Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Offentlig Pensjon Hvem er aksjon forsvar offentlig pensjon Noen tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger tok initiativet til Forsvar Offentlig Pensjon i etterkant av oppgjøret i privat sektor

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Status. Pensjonspolitisk

Status. Pensjonspolitisk Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 Pensjonsreformen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 1 Offentlige tjenestepensjoner Mandat for partssammensatt utvalg: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold 1. Mandat for utredningen 2. Gjeldende rett 3. Arbeidsgruppens vurderinger 4. Tilknyttede

Detaljer

Inntektsoppgjøret Parat tariffkonferanse 3. mars

Inntektsoppgjøret Parat tariffkonferanse 3. mars Inntektsoppgjøret 2014 Parat tariffkonferanse 3. mars Hva er nytt i år? Regjeringsskiftet Nye aktører leder forhandlingene (NHO, LO, Fagforbundet, Unio i staten) Holden III Usikkerhet om utviklingen i

Detaljer

«Som man roper i skogen» FAFO 16. desember 2016 Advokat / Partner Erik Råd Herlofsen Nestleder i Statens seniorråd

«Som man roper i skogen» FAFO 16. desember 2016 Advokat / Partner Erik Råd Herlofsen  Nestleder i Statens seniorråd «Som man roper i skogen» FAFO 16. desember 2016 Advokat / Partner Erik Råd Herlofsen www.sbdl.no Nestleder i Statens seniorråd Pensjon for offentlige tjenestemenn og Aldersgrenseloven 1917 70/65 år Aldersgrensenes

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

St.meld. nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

St.meld. nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (26 27) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Innhold 1 Et bærekraftig pensjonssystem med god sosial profil........... 7 1.1 Innledning...................... 7 1.2 Stortingets

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

PENSJON PÅ FELLES DAGSKURS 12. SEPTEMBER 2017

PENSJON PÅ FELLES DAGSKURS 12. SEPTEMBER 2017 PENSJON PÅ FELLES DAGSKURS 12. SEPTEMBER 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet Oslo INNHOLD DU FÅR IKKE ALT Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke svar på absolutt alle spørsmål Ikke et ekspertopplegg

Detaljer

Folketrygden 40 år

Folketrygden 40 år Folketrygden 40 år 1967-2007 Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsminister Jubileumskonferanse 29. november 2007 Dette vil jeg snakke om Folketrygden fra 1967 Hva var nytt? Hva var man opptatt

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen.

Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen. NY UFØREPENSJON EN VARSLET KATASTROFE. Arbeidsdepartementet har sendt over et notat til drøfting i Samarbeidskomiten LO/DNA mandag 15.11. Dermed vet vi nå hva Arbeiderpartiet har tenkt å presse gjennom

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjonspolitisk vedtak

Pensjonspolitisk vedtak Pensjonspolitisk vedtak 1. Pensjonens betydning for arbeidstakerne 2. LO og pensjonsreformen 3. Virkninger av pensjonsreformen 4. De enkelte ordningers utfordringer 5. Utsiktene framover 6. LOs mål 1.

Detaljer