MARI MAKROMODELL FOR FOLKETRYGDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARI MAKROMODELL FOR FOLKETRYGDEN"

Transkript

1 MARI MAKROMODELL FOR FOLKETRYGDEN EN SKISSE AV EN BUDSJETTMODELL AV CHARLOTTE KOREN STATISTISK SENTRALSYRA OSLO

2 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 796 MAFO MAKROMODELL FOR FOLKETRYGDEN EN SKISSE AV EN BUDSJETTMODELL AV CHARLOTTE KOREN OSLO 1979 ISBN

3 I INNLEDNING I dette notatet gis en oversikt over utformingen av MAFO Makromodell for Folketrygden Slik modellen nå foreligger, bør den prøves ut på data Erfaringer fra en slik uttesting kan gi opphav til endringer og utbedringer av modellen Formålet med modellen er å få bedre og raskere anslag for folketrygdens utgifter - et forsøk på prognoser på tall som seinere vil bli realisert i folketrygdens regnskaper Modellen skal både gi budsjettall til direkte bruk i trygdebudsjettet, og anslag for budsjettvirkningene av endringer i forhold som påvirker trygdens utgifter - feks budsjettvirkninger av endringer i grunnbeløp, særtilleggssatser ol Modellen vil gi anslag for årsbasistall for hvert enkelt år vi Ønsker prognoser for Det kan gis anslag både for årene etter siste regnskaps-statistikkår fram til i dag, og for år inn i framtiden I prinsippet kan modellen gi prognoser på ubegrenset sikt, men det er klart at anslagene blir mer usikre jo lengre inn i framtiden vi går Foreløpig dekker modellen bare folketrygdens alderspensjon Det vil seinere være aktuelt å utvide modellen til å omfatte også de øvrige pensjonene i folketrygden - i første rekke uførepensjonen og etterlattepensjonen Jeg har i utgangspunktet sett det som den vesentligste oppgaven å finne en enkel og oversiktlig måte å lage budsjettanslag på - slik at vi best mulig tar vare på den kunnskap vi allerede har om dagens og morgendagens pensjonister, samtidig som vi skal kunne variere en rekke størrelser som påvirker framtidens pensjonsutgifter Derfor kan modellutformingen foreløpig betraktes som en ramme som tar vare på og ordner de viktigste faktorene som påvirker pensjonsutgiftene - utmålingsreglene for pensjonen og tallet på pensjonister Jeg tror det er viktig å få opi) denne rammen først Videre utvikling får komme når vi vet mere om hvilke deler av modellen som er svake, og hvor vi enklest kan forbedre anslagene End ringer av modellen vil være relativt enkle å innarbeide, fordi jeg tror at denne rammen er fundamental i forhold silden virkelighet som skal beskrives Utbedringer og forandringer vil derfor komme innen rammen, ikke på tvers av den På denne bakgrunn har jeg gjort en del forenklinger ved utformingen av modellen, og sett bort fra enkelte forhold ved alderspensjonen som kompliserer Icostnadsberegningene Foreløpig er ikke ventetilleggsordningen innarbeidd Videre forutsettes det at alle pensjonister har full trygdetid Det blir heller ikke tatt hensyn til at pensjonsutbetalingen skal reduseres for pensjonister i institusjon Endelig vil beregningen av sluttpoengtallet bare gjelde fram til 1987 Disse forhold vil kunne innarbeides i modellen etter hvert - uten at hovedtrekkene berøres II HOVEDTREKKENE I MAFO Folketrygdens utgifter til alderspensjon vil avhenge av to forhold: utmålingsreglene for pensjonen, og tallet på trygdemottakere som har krav på pensjonen Det er derfor nærliggende å dele en makromodell opp i to deler: En beløpsmodell som beregner trygdeytelsen til den enkelte trygdemottaker som angitt ved utmålingsregelen, og en bestandsmodell som gir anslag for tallet på pensjonister Utmålt pensjon avhenger av enkelte kjennetegn ved trygdemottakeren og hans familie, som alder, antall barn, sivilstand og opptjente pensjonspoeng Ved å variere disse kjennetegnene, kan vi definere en rekke typepensjonister, og lar vi kjennetegnene gjennomløpe alle aktuelle verdier, vil vi i grove trekk få typepensjonister som dekker alle trygdemottakere Mikromodellen MIFO 1) beregner trygdeytelser til slike typehushold - for ønskede verdier på grunnbeløp, særtillegg osv Ved hjelp av MIFO *kan vi altså få beregnet pensjonene til pensjonister med alle aktuelle kjennetegnkombinasjoner, dvs for alle aktuelle typepensjonister For å kunne anslå budsjettall, må vi kjenne tallet på trygdemottakere med hver enkelt kjennetegnkombinasjon Anslag for tallet på trygdemottakere beregnes ved hjelp av bestandsmodellen som er nærmere diskutert i dette notatet Ved hjelp av bestandsmodellen kan vi altså få beregnet tallet på pensjonister med alle aktuelle kjennetegnkombinasjoner, dvs tallet på pensjonister som hører inn under hvert av de typehushold vi regner med 1) Modellen MIFO er foreløpig dokumentert i upublisert notat "ChKgh 3877 MIFO Mikromodell for folketrygden Dokumentasjonsnotat"

4 BELØPSMODELL BESTANDSMODELL BUDSJETTMODELL MIFO MAFO Type pensjonist Pens J onsytelser Antall pensjonister Millkr i , 1 = Budsiettansla& for 1979 CO Figur 1 Eks Enslig født 1910 med sluttpoengtall I I N I IN I NN III I 740 Eksogent: Grunnbeløp Pensjonsalder Særtillegg Inntektsutvikling etc I (i forhold til G) Fastsatt i I Formen på ytmålings-i Befolkningsprognoserl modellen: regler Forutsetning om I I I livsinntektskurven I I 1

5 9 Beregningene fra beløps- og bestandsmodellene kan gjøres uavhengig av hverandre Anslag for budsjettall framkommer enkelt ved å gange opp beløpet med bestand for hvert typehushold og summere, jfr fig 1 som antyder oppbyggingen av modellen III BELØPSMODELLEN Beløpsmodellen MIFO beregner utmålte pensjoner til typepensjonister ved gitt lovgivning Størrelsen på grunnbeløp, særtilleggssatser ol kan fritt varieres ved beregningene I store trekk kan vi si at pensjonen kan bestemmes når vi kjenner pensjonistens alder,familietype og sluttpoengtall MIFO kan beregne pensjonen for typepensjonister definert ved alle mulige kombinasjoner av disse tre kjennetegnene I beløpsmodellen lar vi dem anta følgende verdier: Alder: - Født før Hvert hele fødselsår fra 1898 Familietype: - Enslig med evt egen tilleggspensjon - Etterlatt med evt arvet tilleggspensjon - Gift med pensjonist - Gift og forsørger ektefelle - Gift med selvforsørgende Nå vil "Gift med selvforsørgende" få pensjon etter samme utmålingsregler som "Enslig etc" Jeg finner det likevel hensiktsmessig å beholde skillet etter sivilstand Sluttpoeng: - Intervaller på 14 pensjonspoeng Det er særlig viktig med en fin oppdeling omkring de sluttpoengtall som svarer til fullt særtillegg For de høyeste poenggruppene kan oppdelingen gjøres grovere For å ta hensyn til at antallet poengår varierer innen et fødselskull, kan det'være aktuelt å erstatte de faktiske sluttpoengtall med gjennomsnittlig opptjent poeng over alle mulige opptjeningsår, som foreslått i avsnitt V5 Når MIFO brukes til beløpsmodell, benytter vi oss av de enkelste tabellene programmet kan gi, nemlig tabeller over ytelser gruppert etter kull, pensjonspoeng og familietype Tabell 1 viser en del av en slik tabell, tilleggspensjonen 1976 for enslige Skulle denne tabellen brukes til prognoser, måtte den utvides til å gjelde flere fødselskull Fordelingen etter sluttpoengtall kan gjøres finere, hvis vi trenger mer nøyaktige anslag Tilsvarende tabeller kan tas ut for de andre delene av alderspensjonen: - Grunnpensjon - Forsørgingstillegg - Tilleggspensjon - Særtillegg Kompensasjonstillegg - Sum pensjon for alle typepensjonistene - for hvert prognoseår eller beregningsalternativ Vi kan legge merke til at de fleste valgmulighetene i MIFO også gjelder MAFO Siden MIFO kan utføre skatteberegninger, vil også MAFO kunne gi anslag for samlet utliknet skatt på pensjonistene Dette gir os muligheten til å beregne provenyvirkninger av endringer som påvirker skattegrunnlaget, som feks endringer i særfradraget En slik utvidelse av modellen vil imidlertid avhenge av at vi kjenner pensjonistenes øvrige inntekter utenom pensjonen

6 10 Tabell 1 Alderspensjonen 1976 Enslige Beregninger til test av MAFO Tilleggspensjon, kroner Sluttpoengtall Alderskull , ,75 *00 * , , , , ,25 **** *** ,75 øø , , , , , IV BESTANDSMODELLEN MAFO-beregningene trenger tabeller over tallet på pensjonister innen hvert kull fordelt etter familietype og sluttpoengtall Det er bestandsmodellen som skal gi anslag for disse tallene for hvert prognoseår Bestanden av pensjonister i prognoseårene vil bestå av to hovedgrupper, nemlig (i) personer som allerede i dag er pensjonister og (ii) personer som vil bli pensjonister i framtiden Datagrunnlaget og framføringsproblemene er forskjellig for de to gruppene, og vil i det følgende bli behandlet hver for seg 1 Framføring av kull som allerede er pensjonister Datagrunnlaget for personer som i dag mottar pensjon hentes fra RTV's pensjonsregister I teorien skal pensjonsregisteret omfatte hele befolkningen over 67 år (Med unntak av dem mellom 67 og 70 år som venter med å ta ut pensjon, men disse ser vi foreløpig bort fra) Av dette registeret kan vi stille opp en statistikk over antallet pensjonister som har hver enkelt av modellens kjennetegnkombinasjoner, altså antallet fordelt etter kull, familietype og pensjonspoeng Statistikken vil gjelde for et visst tidspunkt, feks siste årsskifte Bestandsmodellen skal altså framføre statistikken år for år Kullene reduseres år for år gjennom dødsfall For hvert prognoseår vil det totale antall pensjonister i hvert kull kunne hentes fra Byråets befolkningsframskrivning Men vil fordelingen av de gjenlevende etter feks pensjonspoeng holde seg uendret? Spør:målet er mao om dødeligheten er uavhengig av de andre kjennetegnene ved pensjonisten La oss først se på pensjonistenes fordeling etter inntekt Tabeller i RTV's årsmeldig over tilleggspensjonens fordeling for hvert kull, viser en minimal endring i inntektsfordelingen fra år til år Se feks på kullene født 1903 og 1904 i oppstillingen nedenfor etter andelen med tilleggspensjon av en viss størrelse Tabellen gjelder menn Kull År K i 1 d e: RTV's årsmeldinger Andel av pensjonistene som mottar tilleggspensjon etter størrelsen på denne 001G 026G 031G 041G 061G I alt -025G -030G -040G -060G og over 0,75 0,30 0,13 0,23 0,09 0,75 0,29 0,13 0,23 0,09 0,75 0,24 0,05 0,13 0,23 0,09 0,75 0,25 0,05 0,13 0,23 0,09 0,75 0,31 0,12 0,23 0,09 0,79 0,27 0,11 0,24 0,17 0,80 0,23 0,05 0,11 0,24 0,17 0, ,05 0,11 0,24 0,17

7 På denne bakgrunn er det forutsatt i modellen at inntektsfordelingen for hvert kull, dvs fordelingen etter sluttpoengtall, holdes uforandret etterhvert som kullet reduseres ved dødsfall La oss videre se på fordelingen etter familietype, dvs sivilstand, forsørgelsesbyrde oa Følgende fem familietyper dekker alle muligheter (når vi ser bort fra pensjonister som forsørger barn) a) Enslige og etterlatte eventuelt med egen tilleggspensjon b) Etterlatt med arvet tilleggspensjon (her kalt "enker") c) Gift med pensjonist d) Gift og forsørger ektefelle e) Gift med selvforsørgende ikke-pensjonist Fra ett år til det neste kan det skje en rekke overganger melloin disse familietypene På firgur 2 er det tegnet opp alle overganger som normalt bør kunne forekomme Figur 2 Overganger mellom familietyper ÅR 1 ÅR 2 a) Enslige og etterlatte eventuelt med egen tilleggspensjo a) Enslige og etterlatte eventuelt med egen tilleggspensjon ) Etterlatt med arvet tilleggspensjon (her kalt "enker") b) Etterlatt med arvet tilleggspensjon (her kalt "enker") Gift med pensjonist c) Gift med pensjonist d) Gift og forsørger ektefelle d) Gift og forso5rger ektefelle Gift med selvforsørgende ikkepensjonist e) Gift med selvfors(brgende ikkepensjonist Død En del av disse overgangene skjer antagelig sjelden, feks at en enke som har arvet tilleggspensjon etter sin mann,gifter seg og forsørger sin ektefelle Enkelte overganger kan aldri skje, feks at en enke blir enslig Hovedstrømmene vil nok gå enten til "død" eller til samme familietyper som i forrige periode Men vi vet også at pensjonister med yngre ektefeller (forsørget eller selvforsørgende) om noen år vil være gift med en pensjonist (om helsa holder) Og vi vet at for hvert dødsfall blant gifte pensjonister, kan det oppstå en etterlatt som vil arve hans pensjon MAFO er basert på tabeller over tallet på pensjonister for hvert prognoseår, gruppert etter kull, familietype og pensjonspoeng I modellen behandles altså grupper av pensjonister av samme type og ikke den enkelte pensjonist og hans individuelle livsbane På denne bakgrunnen er det litt forstemmende å studere figuren ovenfor Figuren antyder et vell av mulige overganger, og gir lite håp om at bestandens sammensetning etter familietype på noen enkel måte kan avledes av forrige års sammensetning

8 12 Den ideelle måte å framskrive bestanden på er antagelig å simule;e utviklingen år for år ved hjelp av aldersspesifikke overgangssannsynligheter mellom familietypene og død Disse overgangssannsynlighetene måtte estimeres ved å følge utviklingen i pensjonsregisteret gjennom ett eller flere år og registrere tilgang, avgang og overgang for de enkelte familietypene Dette synes som et svært arbeid å sette igang I RTV planlegges et tilgangs-avgangsregister, men det foreligger ennå ikke data derfra som vi kan nyttiggjøre oss I Byråets befolkningsframskrivning er det ingen sivilstandsoppdeling I forbindelse med arbeidet med langtidsprogrammet ble det foretatt en oppsplitting av kvinnene etter status "ugift" og "gift" eller "før gift" Men denne oppdelingen går på tvers av våre familietyper, slik at vi ikke kan bygge videre på den Vi skal se på den enkleste måten å (prøve å) framføre bestanden på Fra pensjonsregisteret kan vi hente fram nettopp en slik statistikk som vi skal bruke i MAFO for de alderskull som allerede er pensjonister Fra denne statistikken kan vi beregne andel av hvert alderskull som faller inn under hver familietype Vi forutsetter så at disse andelene holder seg konstante Bruker vi disse andelene på befolkningsframskrivninger, får vi et 'anslag for pensjonistbestanden fordelt etter kull og familietype Denne metoden har åpenbare svakheter, idet den ikke tar hensyn til sammenhengen mellom to år - at bestanden et år kommer fra bestanden som var ett år yngre året før Metoden kan derfor gi umulige resultater, som at det et år finnes flere "aldri gifte" i et fødselskull enn i samme fødselskull året før Slike utslag kommer likevel bare når det er store variasjoner i kullenes størrelse og sammensetning Denne framføringsmetoden er lagt til grunn i MAFO inntil videre, men når mer omfattende data foreligger, vil dette valget kunne bli vurdert på nytt Gruppen "enker" faller i en klasse for seg Det er slik at gjenlevende ektefelle får 55 prosent av summen av egen tilleggspensjon og tilleggspensjonen etter avdøde, dersom denne er større enn gjenlevendes egen tilleggspensjon Tallet på enker og enkemenn som faller inn under denne ordningen vil følgelig avhenge av en rekke faktorer For det første må avdødes tilleggspensjon være minst 911 av gjenlevendes for at det vil lønne seg å erstatte egen tilleggspensjon med, arvet eller kombinert Og forholdet mellom de to tilleggspensjonene avhenger både av ektefellenes tidligere inntekter, og av aldersforskjellen mellom dem I dag er (som ventet) hovedtyngden av etterlattepensjonistene kvinner som arver tilleggspensjon etter sin mann Vi vil derfor se bort fra enkemennene når vi skal finne en framskrivningsmetode for denne gruppen Mange av dagens enker har hatt menn som er født så tidlig at poengopptjeningen og dermed tilleggspensjonen har blitt minimale I årene framover kan vi regne med en økning i tallet på enker som vil ha noe tilleggspensjon å arve, og en økning i denne tilleggspensjonens størrelse På den annen side kan vi vente en økning i tallet på enker med egen tilleggspensjon av noen størrelse Anslag for arv av tilleggspensjon kompliseres ytterligere ved at det er mannens opptjeningstid som er bestemmende for enkens arvede pensjon To jevnaldrende enker med like inntektsforhold kan altså få ulik pensjon fordi mennene deres var født i ulike år Dette bryter med oppbyggingen av MAFO I MAFO deles pensjonistene etter fødselskull siden opptjeningstid er bestemmende for pensjonen men for enkene kan altså pensjonen svare til pensjonen for et annet kull, varierende med aldersforskjellen i ekteskapet Denne aldersforskjellen er tenkt behandlet så enkelt som mulig Det er vanlig å anslå aldersforskjellen mellom ektefeller som gjennomsnittlig tre år Ved beregning av enkenes pensjon i modellen vil tre år bli lagt til enkens alder før pensjonen beregnes Enkene vil ellers bli behandlet i modellen på følgende måte: Når pensjonistbestanden skal framskrives, ser vi først på de to "familietypene" enslige og enker under ett Så gjør vi anslag utenfor modellen om hvor stor andel av disse som er enker med arvet pensjon Disse anslagene vil være basert på hvor stor andelen er i dag, og forventet endring i forholdet mellom ektefellers pensjoner Anslagene vil nærmest bli gjetninger,men det kan neppe s ettes opp noen enkel, formalisert modell som kan gi noe bedre Når først andelen enker er bestemt, lar vi inntektsfordelingen stå fast innen hvert fødselskull uavhengig av dødsfall og tilgang på nye enker

9 13 Kanskje forutsetningen om fast inntektsfordeling er spesielt tvilsom for gruppen enker? Hvordan vil enkenes inntektsfordeling være? Det er klart at de får høyere pensjon enn før de ble enker, for ellers hadde de valgt å beholde sin egen tilleggspensjon heller enn å arve Men det er ikke opplagt at enkene har høyere pensjoner enn de enslige pensjonistene med egen tilleggspensjon Hvis det er slik at enkestanden rekrutteres blant husmødre uten egen poengopptjening, mens_ugifte pensjonister har hatt inntekter omtrent på linje med de avdøde mennene, vil enkepensjonene ligge lavere enn andre ensliges pensjoner For gruppen enker vil det være en årlig avgang pga død, og en årlig tilgang pga ektefelles død Er det rimelig å tro at de nye enkene vil ha samme inntektsfordeling som de (jevnaldrende) som allerede er enker? Nå er ikke pensjonen avhengig av mannens dødsår - den blir beregnet som om han oppnådde å fylle 67 år, og årene etter pensjonsalderen gir ingen endring i sluttpoengtallet Men 'vi må anta at de i et fødselskull som blir enker først, jevnt over var gift med eldre menn enn de som blir enker seinere i livet Og mannens alder vil ha betydning for pensjonens størrelse Denne effekten vil likevel neppe gi store utslag på budsjettallene I første omgang vil vi se bort fra den - og altså regne med at inntektsfordelingen blant enker av samme fødselskull holder seg konstant Framføringen av kull som allerede er pensjonister kan oppsummeres slik: Vi har en statistikk over tallet på pensjonister etter kjennetegnkombinasjonen: Kjønn, alderskull, familietype, poenggruppe La oss se på hvert kjønn for seg selv Fra statistikken beregnes: k a (T) = andelen i alderskull k av familietype i = observasjonsår Det er slik at 5 E a k (T) = 1,0 i=1 Videre har vi innen hver familietype: b ik (T) = andel av familietype i og alderskull k som hører til poenggruppe j Har vi 20 poeng-- J grupper, skal 20 ik E b) = 1,0 j=1 J Statistikken er data for modellen Den blir brukt direkte til å finne kostnadsanslag for dette året (Hvis det finnes regnskap for året, vil vi videre kunne beregne korreksjonsbeløp) Andelene med de ulike kjennetegnskombinasjonene benyttes i framføringen av bestanden Hvilke forutsetninger er det så vi gjør om disse andelene over tid? For det første vet vi at inntektsfordelingen innen hvert alderskull og familietype ikke holder seg konstant over tid De ulike kullene har tjent opp poeng på ulike tidspunkt av livet, med ulike inntektsnivå og yrkesfrekvenser Vi vil altså ha: bik (T) i (T+1) b ik (T4 2 J J J Byråets befolkningsframskrivning vil gi tall for den samlede befolkning hvert prognoseår - for hvert alderskull Disse tallene viser også hvordan hvert fødselskull reduseres år for år ved dødsfall I modellen vil vi forutsette at dødeligheten er uavhengig av inntektsnivå Det vil altså si at inntektsfordelingen holder seg konstant ettersom et fødselskull eldes Vi kan skrive det som: ik ik+1 ik+2 b (T) = b (T+1) = (T+2) J J J for alle familietyper og alle inntektsnivåer (Alderskull k+1 er i år T+1 ett år eldre enn alderskull k var i år T Det vil si at vi følger ett fødselskull)

10 14 Når det gjelder fordelingen etter familietype, gjør vi en noe mer tvilsom forutsetning: Vi antar at fordelingen innen hvert alderskull holdes konstant Det vil si k ai (T) = a ḳ (T+1) = ai (r+2) - Fordelingen innen et fødselskull vil derimot kunne endres fra år til år Ved hjelp av disse forutsetningene kan pensjonistbestanden framføres fordelt etter alderskull, familietype og inntektsgruppe: Fra Byråets framskrivninger hentes anslag for den samlede befolkning (delt på kjønn) etter alderskull (fra 67 til 100) og prognoseår (fram til feks 2010) Ved hjelp av faste familietypeandeler deles alderskullene, for hvert poengår, opp i familietyper Så legges inntektsfordelingen inn, slik at denne fordelingen holdes konstant gjennom prognoseperioden for hvert fødselskull, og innen hver familietype i kullet 2 Prognoser for nye pensjonistkull Vi har tre kilder til data om disse kullenes, inntektsforhold: I hvert kull vil noen allerede være uførepensjonister og andre vil være etterlattepensjonister For disse to gruppene finnes inntektsopplysninger i pensjonsregisteret tilsvarende dem vi har for alderspensjonister Den største gruppen utgjøres imidlertid av personer som først blir pensjonister ved pensjonsalderen For disse vil RTV's poengregister gi opplysning om en betydelig del av deres krav på tilleggspensjon Det er viktig å ta vare på denne informasjonen For de uføre vil vanligvis overgangen til alderspensjonist ikke medføre noen endring i pensjonen For uføre som også har hatt inntekt i uføreperioden (poengregisteret gir opplysninger om uføres poeng opptjent av arbeidsinntekt), må sluttpoengtallet regnes noe om Bestanden av uføre kan så å si brukes direkte, og vil utgjøre en del av det nye alderspensjonistkullet For etterlattepensjonister som når pensjonsalder, blir pensjonen omregnet i de tilfeller egen (eller kombinert) tilleggspensjon er høyere enn den arvede Poengregisteret gir opplysninger om etterlatte pensjonisters egen poengopptjening Vi vil forutsette at etterlattepensjonistene ikke vil tjene opp ytterligere poeng fra i dag av og fram til egen pensjonsalder (Denne gruppen dreier seg vesentlig om enker i 60-årene som i dag ikke forventes å ha egen arbeidsinntekt)_ Bestanden av etterlatte kan altså så og si brukes direkte, og vil utgjøre nok en del av de nye alderspensjonister Den største delen av det nye pensjonistkullet vil komme fra inntektstakere som har hatt en viss poengopptjening Anslag for denne gruppen tar utgangspunkt i poengregisteret, som gir oppgaver over kullets poengopptjening fram til siste år det er fastsatt poeng for Den videre poengopptjening fram til pensjonsalder anslås på grunnlag av grunnbeløp og inntektsnivå de nellomliggende år, og visse forutsetninger om inntektsopptjeningen ved slutten av deres yrkesaktive periode i livet Hvordan dette kan gjøres, blir nærmere diskutert i neste kapittel Den siste gruppen av det nye pensjonistkullet utgjøres av personer som hverken er uførepensjonister eller etterlattepensjonister, eller har tjent opp egne pensjonspoeng (feks husmødre) Disse vil selvfølgelig få sluttpoengtall 0 Når kullet når pensjonsalderen, må vi altså stille opp en fordeling etter sluttpoengtall Fordelingen etter familietype bestemmes ved de aldersspesifikke familietypeandelene som er beskrevet under IV 1 foran Men det er foreløpig uavklart hvordan den simultane fordeling kan stilles opp for nye kull Poengregisteret gir dårlige anslag for sivilstand Kull som allerede er pensjonister og hvor vi kjenner den simultane fordeling etter poeng og familietype, vil ha en annen inntektsfordeling enn de nye kullene og kan ikke brukes direkte Foreløpig vil denne fordelingen bli satt opp etter skjønn Figur 3 gir en oversikt over hvordan bestanden av pensjonister og kull som nærmer seg pensjonsalderen blir framført ett år

11 Figur 3 år t år t+1 Kull født år: osv t - 65 gjennomsnittlig pensjonspoeng fastsette poeng for år t+1 gjennomsnittlig pensjonspoeng Statistikk basert på Poengregisteret r ØM ~111 MM ~NID » 0110O > P 4111 ~RIO t - 66 gjennomsnittlig pensjonspoeng fastsette sluttprengtall for nye pensj onis te sluttpoengtall t - 67 sluttpoengtall sluttpoengtall Statistikk basert på Pensjonsregisteret, pluss overført fra poengregisterstatistikk t - 68 sluttpoengtall sluttpoengtall OSV reduseres ved dødsfall Hvert rektangel inneholder tallet på trygdedepensjonister etter familietype og inntektsgruppe (inntekt er enten gjennomsnittlig pensjonspoeng etter sluttpoengtall)

12 16 V NÆRMERE OM HVORDAN FRAMTIDIGE SLUTTPOENGTALL KAN BEREGNES I BESTANDSMODELLEN Sentralt i MAFO står prognoser over tallet på pensjonister fordelt etter bla fødselskull og sluttpoengtall Vi skal her se nærmere på hvordan slike anslag kan stilles opp Sluttpoengtallet beregnes som gjennomsnittet av pensjonistens 20 høyeste opptjente pensjonspoeng Hvis pensjonisten ikke har tjent poeng i så meget som 20 år, bestemmes sluttpoengtallet som gjennomsnittet av alle hans pensjonspoeng Denne 20-års-regelen vil først komme til anvendelse for dem som går av med pensjon etter 1987, og i dette notatet vil jeg bare diskutere beregning av sluttpoengtall før 1987 For dem som blir pensjonister i framtiden, gir poengregisteret data om deres poengopptjening til nå Anslag for det totale antall sluttpoengtall hos de nye pensjonistkullene kan gis nokså enkelt på grunnlag av deres poengopptjening hittil og forutsetninger om utvikling i inntektsnivå og grunnbeløp Og da tilleggspensjonen er tilnærmet proporsjonal med poengopptjeningen, vil også budsjettanslag for tilleggspensjonen være relativt greie Fordelingen av sluttpoengtallene får først betydning for anslag for særtillegget Utgiftene til særtillegg avhenger nemlig av antallet tilleggspensjoner lavere enn fullt særtillegg, og størrelsen på disse tilleggspensjonene Siden særtillegget og minstepensjonene er så sentrale størrelser i pensjonssystemet, kan vi ikke nøye oss med anslag for summen av poeng, men må også anslå fordelingen av poengene, spesielt for de gruppene som har pensjoner like over minstepensjonen Et hovedproblem ved en metode til å fastsette inntektsfordelingen for fremtidens pensjonister, er dette: Ved poengopptjeningen hittil har målestokken endret seg fra år til år, idet grunnbeløpet ikke har endret seg i takt med inntektsutviklingen Derfor blir det vanskelig å trekke ut den faktiske inntektsutvikling som har skjedd fra det eksisterende datamateriale Det blir vanskelig å bruke trekk ved utviklingen hittil til prognosene, fordi de registrerte sluttpoengtall er fremkommet som gjennomsnitt av størrelser målt med varierende målestkk - gjennomsnittet kan ikke justeres når vi ikke kjenner de enkelte årenes bidrag En skikkelig analyse av hvordan inntektsopptjeningen foregår, må derfor gjøres direkte på oengregisteret - noe det ennå ikke har vært anledning til La oss se nærmere på poengregistret Dette registret inneholder altså kullene som ennå ikke har nådd pensjonsalder For hvert år registreres opptjent pensjonspoeng for hver enkelt trygdet I poengregisteret finnes ikke noe sluttpoengtall, men derimot en vektor over opptjent pensjonspoeng for hvert år siden 1967 For å få et inntektsbegrep å sortere etter, kan vi foreløpig beregne gjennomsnittlig pensjonspoeng hittil for den enkelte Ut av poengregisteret kan vi da få en tilsvarende statistikk som den fra pensjonsregisteret: tallet på trygdede etter kull, familietype og poeng Registeret, og vår statistikk, vil være oppdatert til året for siste avsluttede ligning Vi skal nå se hva som skjer med denne bestanden etter som årene går For det første vil kullene stadig reduseres pga dødsfall Antallet gjenlevende for hvert kull og år kan hentes fra Byråets befolkningsframskrivninger Hvert år vil et nytt kull slutte seg til pensjonistenes rekker Og hvert år vil de yngre kullene tjene nye pensjonspoeng Sluttpoengtallet som beregnes ved pensjonsalderen, vil avhenge av inntektsopptjeningen fra statistikkåret og fram til siste progndseår Nen når sluttpoengtallet først er beregnet, står det fast, uavhengig av inntektsopptjeningen blant ikke-pensjonister) Vårt problem er nå å anslå hvilke sluttpoengtall de kull som ennå ikke er pensjonister vil ende opp med Det er ikke tilfredsstillende å forutsette at sluttpoengtallet settes lik gjennomsnittlig pensjonspoeng fram til i dag Sluttpoengtallet vil avhenge åv formen på den enkeltes livsinntektskurve, og av utviklingen i grunnbeløp og inntektsnivå fram til prognoseåret Som nevnt er modellen i første omgang ikke tenkt brukt til særlig langsiktige prognoser, foreløpig fram til og ned 1986 For seinere år må nemlig anslagene for sluttpoengtall modifiseres Ved såpass kort sikt kan det seesbort fra store endringer i yrkesfrekvenser ol, fordi framføringen gjelder kull som allerede har passert 60 år I det følgende presenteres fire alternative forslag til hvordan vi kan anslå fordelingen av sluttpoengtallene i framtiden

13 17 1 Alle har samme form på livsinntektskurven I RTV's årsmelding gis oppgaver over poengopptjeningen for hvert alderstrinn fra 60 til 69 år for inntektsårene 1972, 1973, 1974, 1975 og 1976 I årsmeldingene gis tall for andelen av hvert kull som tjente opp pensjonspoeng, og gjennomsnittlig poeng for disse Ut fra disse oppgavene kan det beregnes gjennomsnittlig pensjonspoeng for hele kullet, inkludert de som 'ikke tjente opp poeng (Oppgavene fra årsmeldingene inneholder ikke personer som ble godskrevet pensjonspoeng etter særreglene for uføre Beregningene som her er gjort av hele kullets gjennomsnittlige pensjonspoeng, blir derfor unøyaktige, men kan likevel tjene som en illustrasjon av inntektsutviklingen ved økende alder) Setter vi pensjonspoenget for 60-åringer lik 100, viser figurene 4 og 5 hvordan inntekten, uttrykt ved gjennomsnittlig pensjonspoeng, faller etter som inntektstakerne blir eldre - vel å merke for tverrsnittsdata Kurvene viser et bemerkelsesverdig jevnt fall i gjennomsnittlig pensjonspoeng etter alder for årsklassene over 60 år Kvinnenes inntekter faller sterkest, gjennomsnittlig pensjonspoeng for 66-åringer er nesten halvparten av 60-åringenes Formen på kurven har variert lite fra 1972 til 19 76, når vi ser bort fra effekten av nedsatt pensjonsalder i 1973 For menn kan vi også se en tendens til at kurven faller stadig brattere fra 1972 til 1976 Dette kan føres tilbake til fall i yrkesfrekvensen Det vi har sett om fallet i gjennomsnittlig pensjonspoeng må kunne brukes når vi skal anslå den framtidige poengopptjeningen I første omgang kan vi benytte tall fra disse årene til å anslå hvor fort inntekten faller Men det er rimelig å tro at forhold som konjunkturer og arbeidstilbøyelighet blant kvinner vil påvirke inntektsfallet, og endringer i slike forhold kan legges inn i anslagene, om vi våger tallfeste dem Kurvene på figurene 4 og 5 gjelder gjennomsnittlig pensjonspoeng En enkel måte å framskrive poengopptjeningen på, blir altså å forutsette at inntektene for alle grupper faller like bratt som gjennomsnittet, uavhengig av inntektsnivå og familietype, men avhengig av kjønn Ved denne framføringsmåten vil alle inntektstakere fra samme kull og på samme inntektsnivå hittil få samme sluttpoengtall Dette gir enkle beregninger: Fra poengregisteret hentes statistikk over tallet på inntektstakere fordelt etter kull og inntektsnivå Beregningen av sluttpoengtallet kan simpelthen gjøres ved å regne om fra inntektsnivå til sluttpoengtall i gruppeinndelingen Tallet på pensjonister i hver gruppe står uforandret Livsinntektskurven basert på tverrsnittsdata viser hvordan inntekten varierer med alderen alene, og er renset for effekten av inflasjon, generell inntektsvekst og grunnbeløpsendringer De sluttpoengtallene som beregnes som beskrevet ovenfor blir altså en slags "fastpris-sluttpoengtall" I en MAFO-modell vil nettopp budsjettvirkningene av ulike inntektsutviklinger og grunnbeløpsreguleringer være interessante Den nominelle inntektsvekst og det årlige grunnbeløp må derfor være data ved den enkelte kjøring Ved hver kjøring må det beregnes en omregningsindeks slik at "fastprissluttpoengtallene" kan regnes om til gjeldende inntekts- og grunnbeløpskombinasjon Ovenfor er det beskrevet en enkel metode for hvordan de framtidige sluttpoengtallene kan anslås Nå over til svakhet 'og tvil Stiger eller synker livsinntektskurven? Tverrsnittsdata viser uten tvil at inntekten faller mot slutten av den arbeidsaktive perioden Ib Thomsen påpeker i et (upublisert) notat at tverrsnittsdata gjerne kan vise fall i inntekten selv om inntektene i virkeligheten har steget over tid for hvert enkelt kull Det er klart dette kan skje når vi har store generasjonsforskjeller Men når Thomsen skal påvise at livsinntektene faktisk har steget, bruker han data fra skattestatistikken over nominelle inntekter gjnnom 70-årene De kurvene som da framkommer har dessverre liten verdi, ettersom det meste av inntektsendringene i denne perioden skyldes en endring i pengeverdien Tor RØdseth hard Arbeidsnotat nr 70 fra Levekårsundersøkelsen sett på inntektsfordelingen for tre ulike fødselskull Hans hovedkonklusjon er at spredningen i inntektsfordelingen er større i begynnelsen og slutten av arbeidsaktiv periode enn i midten Spredningen skyldes for det meste at deler av det unge kullet ennå ikke har inntekt pga utdannelse,og fordi de eldre faller ut av arbeidslivet etterhvert Videre konkluderer han med at det er liten forskjell mellom kullene når det gjelder denne

14 18 Figur 4 Gjennomsnittlig opptjent pensjonspoeng etter alder i prosent av gjennomsnittlig poeng for 60-åringer Menn Prosent a, 90 T ' 'N, N `, %,4 %: '' arne e meis mos e atm '' '« N \ ' \ X \ v\ e, \ % \ \ * \\ \ \ G ' N,s, G o 'i \ \ \, N - 30 e o $ --:-,,,, Ne Alder K i 1 d - e RTV's årsmeldinger

15 19 Figur 5 Gjennomsnittlig opptjent pensjonspoeng etter alder i prosent av gjennomsnittlig poeng for 60-åringer Kvinner Prosent ,, ' `,, , N,,, ' \ '-N,,', \ - \, - N ( N' \ \ N N ; \ '<, ", \\ : \ \ \ \ \ i 30 ' 30 20,,,, Alder Kilde: RTV's årsmeldinger

16 20 effekten, og at inntektsfordelingen innen kullene er svært like i den perioden yrkesdeltakelsen er høy Jeg oppfatter RØdseth slik at gjennomsnittsinntekten i et kull vil synke ved slutten av den yrkesaktive periode - ikke så meget fordi hver enkelt inntektstaker tjenere mindre, men fordi stadig flere i kullet ikke tjener noe i det hele tatt Det er jo egentlig tidsseriedata vi søker Vi vil følge samme fødselskull gjennom flere år og se hvordan inntekten endres med økende alder alene Vanskeligheten ligger i at kroneverdien har endret seg over hele perioden, og det er ikke opplagt hvilken deflateringsfaktor som skal benyttes Jeg har forsøkt å lage tidsseriedata på grunnlag av opplysninger om opptjente pensjonspoeng Å bruke pensjonspoeng vil si å deflatere med grunnbeløpet Men nå har grunnbeløpet blitt justert på ulike måter over årene, dels i takt med prisøkning, dels for å få med en inntektsøkning for pensjonistene Gjennomsnittlig opptjent poeng for alle har steget år for år, et tegn på at grunnbeløpet er regulert for svakt til at vi kan anta at poeng tjent opp i ulike år er målt med samme målestokk La oss følge en del fødselskull fra 1969 til 1976 og se på deres poengopptjening Tabell 2 viser gjennomsnittlig pensjonspoeng for menn som tjente poeng det året Vi ser at gjennomsnittspoenget øker noe ettersom kullet blir eldre Men i denne perioden har gjennomsnittlig poeng for alle øket med nesten 23 prosent Veksten i gjennomsnittlig pensjonspoeng for alle er brukt til å deflatere poengene for de enkelte alderstrinn for å få frem en slags n fastpris-grunnbeløpsgjennomsnittspoeng" (i) Resultatene er satt opp i tabell 3 Vi ser at disse poengene faller noe med økende alder Dette er det nærmeste til tidsseriedata jeg har kommet - og tallene tyder på en viss relativ nedgang i inntekten mot slutten av yrkesaktiv alder Dette betyr ikke nødvendigvis at inntekten har sunket I en periode med sterk inntektsvekst i samfunnet kan også de eldre oppleve økende inntekt, men veksten vil falle av i forhold til den gjennomsnittlige inntektsvekst Tabell 2 Faktisk opptjent gjennomsnittlig poeng for dem som tjente poeng Menn Unntatt særregler for uføre Alder Fødselsår ,50 3,74 3,80 3,93 4,02 4,18 4, ,46 3,66 3,78 3,84 3,97 4,10 4, ,41 3,63 3,69 3,80 3,85 4,04 4, ,36 3,59 3,68 3,72 3,83 3,94 4, ,35 3,52 3,63 3,72 3,77 3,92 4, ,18 3,28 3,48 3,52 3,64 3,71 3,81 3, ,13 3,27 3,43 3,50 3,53 3,66 3,77 3, ,03 3,14 3,36 3,39 3,16 3,07 3,13 Nedsatt pensjonsalder 3, ,80 2,94 3,12 3,17 3,07 3,09 3,02 3, ,73 2,80 3,02 3,03 2,98 3,03 3,06 2,95 Utvikling av gjennomsnittlig opptjent poeng i tidsrommet År Gjennomsnitt Indeks , ,63 3,82 3,89 3,96 4,01 4,14 104,01 109,46 111,46 113,47 114,90 118, ,29 122,92 Tabell 3 Opptjent gjennomsnittlig poeng deflatert medveksten i gjennomsnittlig poeng for alle Menn Alder Fødselsår ,37 3,42 3,41 3,46 3,50 3,52 3, ø000* 3,33 3,34 3,39 3,38 3,46 3,46 3, ,28 3,32 3,31 3,41 3,35 3,41 3, ,23 3,28 3,30 3,28 3,33 3,32 3,36 64 e 3,22 3,22 3,26 3,28 3,28 3,30 3, ,18 3,15 3,18 3,16 3,21 3,23 3,21 3, ,14 3,13 3,14 3,11 3,19 3,18 3,14

17 21 Men la oss videre se på den andelen av kullet som står for denne poengopptjeningen Feks for kullet født 1909 Alder Andel av kullet som tjente poeng 61 75, , , , , ,1 De andre kullene viser et tilsvarende mønster Våre tidsseriedata omfatter altså en endret bestand fra år til år Det er en stadig mindre del av kullet som står for poengopptjeningen med Økende alder Det kan tenkes en "virkelighet" med stigende individuelle inntektskurver så lenge man er i arbeid, som likevel vil gi fallende gjennomsnitt for de gjenværende Dette kan skje hvis det er dem med høyest inntekt som faller ut først Slik er det neppe i Norge i dag, trolig er det lavtinntektsgruppene som først faller ut Likevel må vi ikke ukritisk tolke materialet dithen at livsinntektskurven synker som angitt i tabell 3 Den konklusjon jeg vil trekke er at livsinntektsprofilen muligens synker noe mot slutten av yrkesaktiv alder, men at det viktigste som skjer i denne alderen er at arbeidstakerne faller helt ut av inntektsgivende arbeid 2 ForsØk på å trekke inn indiviauelle variasjoner I virkeligheten utvikler ikke alle inntektene seg etter samme mønster når inntektstakerne blir eldre Bak tallene for gjennomsnittlig opptjent pensjonspoeng fordelt etter inntektstakerens alder ligger en langt mer variert virkelighet For hvert år vil en del av befolkningen gå ut av arbeidslivet og ikke tjene opp poeng Noen vil ha inntekter som varierer både opp og ned gjennom perioden Enkelte vil oppnå maksimalt antall pensjonspoeng hvert år inntil pensjonsalderen - etter teorien lik livsinntektskurve for alle, kan ingen få tildelt maksimum sluttpoengtall Det ser altså ut som om beregningsmetoden foreslått i avsnitt 1 gir en smalere fordeling av sluttpoengtallene enn den vi vil få i virkeligheten La oss se litt på hvordan variasjonene i individuelle livsinntektskurver vil slå ut i inntektsfordelingen blant pensjonistene Problemstillingen er altså som følger: Vi har en befolkning som tjener opp pensjonspoeng over en rekke år Stort sett holder hver inntektstaker seg på omtrent samme inntektsnivå fra år til år For de fleste vil inntekten synke noe når de nærmere seg pensjonsalderen, for enkelte faller inntekten helt bort Men det vil også være individuelle variasjoner og svingninger i inntekten La oss si at vi kjenner den simultane inntektsfordelingen over denne årrekken, dvs: y = f(x l' x 2 x n ) hvor y er antallet inntektstakere med inntekt xl det første året, x 'det andre osv (Denne funksjonen kan estimeres på grunnlag av poengregisteret) Sluttpoengtallet er gjennomsnittlig opptjent pensjonspoeng: - 1 x = (x + x + x ) n l 2 ti Hvordan er da X fordelt? Vi søker Z = g (X)

18 22 Når f er kjent, er fordelingen av X, g(x), bestemt Men uttrykket for g(x) er komplisert, og vi kan ikke - på en enkel måte - utlede noe generelt om formen på g på grunnlag av det vi måtte vite om f Selv ved de enkleste funksjonsformer på f, og en periode på bare to år, blir uttrykket for g lite oversiktlig Det vi Ønsket å oppnå med slike beregninger var å si hvorvidt de individuelle variasjoner i livsinntektskurven slår sterkt ut vå fordelingskurven for sluttpoengtallet Hvis det viste seg at variasjonene var små eller opphevet hverandre, kunne vi kanskje se bort fra dem, og stadig bruke anslagene som forutsatte samme livsinntektskurve for alle Ved hjelp av poengregisteret lar det seg kanskje gjøre å estimere f og videre beregne g Men dette blir et stort beregningsarbeid og jeg er i tvil om hva vi ville ha igjen for det 3' Fordelingen etter poeng blant dagens pensjonister La oss gå mer rett på sak og se på den faktiske fordelingen av pensjonspoeng blant dem som allerede er blitt pensjonister Figur 6 viser fordelingen av pensjonister med tilleggspensjon etter sluttpoengtall Fordelingen er tegnet opp for annenhvert fødselskull fra 1903 til 1911 I figur 7 er en del av kurvene tegnet opp mer detaljert Kurvene har enkelte påfallende trekk: En stadig større andel har et sluttpoengtall mellom og 6 ettersom kullene blir yngre Men under li og over 6 poeng er andelene omtrent like uansett kull På figuren er det ikke tegnet inn andelen av kullene som ikke har tilleggspensjon Denne andelen avtar imidlertid for de yngre kullene Det er nærliggende å tenke seg at fordelingen etter sluttpoengtall for -nye pensjonistkull vil vise det samme mønsteret som hos dagens pensjonister Vi kan feks anta fortsatt økning i andelen med mellom li og 6 poeng, men at denne økningen vil konvergere mot den kurven vi vil få for kull som har fått tid til full opptjening I MAFO kan vi kanskje postulere hvordan fordelingen av sluttpoengtall vil bli? For prognoseårene kunne vi da nøye oss med å beregne den totale poengopptjeningen, spre totalen etter den faste fordelingen (Dette er litt i retning av den "tommelfingerregel" som i dag benyttes ved anslag for særtillegg) Svakheten med metoden er imidlertid denne: Sluttpoengtallene vi kan observere blant dagens pensjonister inneholder ikke bare hva deres individuelle inntektshistorikk betyr for gjennomsnittet, men også effekten av endringene i det nominelle inntektsnivå og de grunnbeløpsendringer som har vært Fordelingen hittil kan derfor ikke tas som noe mål for hvordan fordelingen vil bli under en annen utvikling i inntektene og grunnbeløpet Dette er spesielt beklagelig fordi det er ønskelig at modellen kan beregne budsjettvirkningen av nettopp utviklingen i grunnbeløp og inntektsnivå Ved denne metoden vil man heller ikke ta vare på den kjennskap vi har om de nye pensjonistkullenes gjennomsnittlige poengopptjening hittil

19 Figur 6 Alderspensjonister med tilleggspensjon etter åntall sluttpoeng 1978 Prosent av kullet , ---- jilillil* 1 f 1, _ Fødselskull I k 1 1 ' I 1 - ' k 1 I Ia~ I EN OM, ø all k I : k p I k k : k k k I _ i ',4 - - e \ : ' \, \ 1 _ , _ \ -, \ \ %\ \1,\ \ \ \ \ \ \ ':k \ > _4,z i-, 't "" ~:,, --, - Kilde 0,01-0,99 1,00-1,99 2,00-2,99 Upubliserte tabeller fra RTV 3,00-4,00-5,00-6,00-7,00-3,99 4,99 5,99 6,99 8,33 Sluttpoengtall

20 24 Figur 7 Alderspensjonister med tilleggspensjon etter antall sluttpoeng 1978 Prosent av hele kullet Fødselskull I I t 1 X1 G 1 1 X \k V-- X\ \ \ t, : - i, i 1-,,- ''''s - : i ,49 0,01-0,50-0,99 1,00-1,49 1,50-1,99 2,49 Sluttpoengtall 2,00-2,50-2,99 3,00-3,49 3,50-3,99 0 Kilde: Upubliserte tabeller fra RTV

Interne notater. MAFO - MAKROMODELL FOR FOLKTETRYGDEN o. 411 2.1.1 Uførepensjonister 12 STATISTISK SENTRALBYRÅ IV MODELLENS UTFORMING 7

Interne notater. MAFO - MAKROMODELL FOR FOLKTETRYGDEN o. 411 2.1.1 Uførepensjonister 12 STATISTISK SENTRALBYRÅ IV MODELLENS UTFORMING 7 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ '8/18 15. september 1988 MAFO - MAKROMODELL FOR FOLKTETRYGDEN o HOVEDTREKK OG EKSEMPEL PÅ BRUK AV ELIZABETH NYGAARD INNHOLD INNLEDNING 2 II REGLER FOR TILDELING AV

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

MIFO EN MODELL FOR ANALYSE AV FOLKETRYGDENS ALDERS- PENSJON

MIFO EN MODELL FOR ANALYSE AV FOLKETRYGDENS ALDERS- PENSJON ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 125 MIFO EN MODELL FOR ANALYSE AV FOLKETRYGDENS ALDERS- PENSJON Av Charlotte Koren MIFO A MODEL FOR ANALYSIS OF THE OLD AGE PENSION OF THE NATIONAL INSURANCE OSLO

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

5. Minstepensjon, særtillegg og regulering av grunnbeløpet *

5. Minstepensjon, særtillegg og regulering av grunnbeløpet * Inntekt, skatt og overføringer 1999 Minstepensjon, særtillegg, grunnbeløp Dennis Fredriksen 5. Minstepensjon, særtillegg og regulering av grunnbeløpet * Ytelsen til minstepensjonistene har økt med 1 000

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? *

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Inntekt, skatt og overføringer 2001 Økningen i minstepensjonen Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen 7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Fra og med 1. mai

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) DATO: LOV-2010-02-19-5 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009)

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) Besl. O. nr. 81 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: (02) 11 67 70 Telefax: (02) 42 05 51

Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: (02) 11 67 70 Telefax: (02) 42 05 51 Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 33 Oslo Tlf.: (2) 11 67 7 Telefax: (2) 42 5 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 92/29 TYPEHUSHOLDSMODELLEN ODIN AV CHARLOTTE

Detaljer

Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter

Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter Økonomiske analyser 5/2004 Befolkningsutvikling, arbeid og pensjonsutgifter Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider

Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven].

LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven]. LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven]. DATO: LOV-1957-07-06-26 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1126-9 IKRAFTTREDELSE: 1959-01-01

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) DATO: LOV-2009-06-05-32 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 6 s 823 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 ENDRER:

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

REFERANSEPLAN Denne referanseplanen henviser til Pensjonskontorets konkurransegrunnlag for innkjøp av tjenestepensjonsordning innen KS tariffområde

REFERANSEPLAN Denne referanseplanen henviser til Pensjonskontorets konkurransegrunnlag for innkjøp av tjenestepensjonsordning innen KS tariffområde REFERANSEPLAN Denne referanseplanen henviser til Pensjonskontorets konkurransegrunnlag for innkjøp av tjenestepensjonsordning innen KS tariffområde Dag Svege, aktuar Bygdøy Allé 17 N-262 OSLO Norway 2.

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 95 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

NAV Pensjon Informasjonsmøter Spania

NAV Pensjon Informasjonsmøter Spania 26. - 27. oktober 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Spania Lisbeth Bergan og Pia-Suzann Skulevold NAV Pensjon hvem er vi? NAV Pensjon forvalter disse ytelsene fra folketrygden; - Alderspensjon - Avtalefestet

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider

Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Høring Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høring Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor ARBEIDSDEPARTEMENTE / ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET M OTTATT 18 JAN 2010 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Pensjonsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200905712-/FH Vår ref.: Dato:

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken 1 Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer