Folkehelse og utfordringer

Transkript

1 Folkehelse og utfordringer Roar Blom, Nordland fylkeskommune, Folkehelse Seminar, FNF Nordland, Saltdal 19. oktober

2 .med undertittel Dårlig samsvar mellom utfordringer og virkemiddelbruk

3 Hvilke utfordringer snakker vi om? Et samfunn med store utfordringer relatert til økt fysisk inaktivitet i befolkningen (kun 20% voksne tilfredsstiller aktivitetsanbef.) Denne økte inaktivitet er sterkt medvirkende til økningen i livsstilsrelaterte helseproblemer som f. eks fedme og type 2- diabetes Den gir oss økte helsebudsjetter, økte andre samfunnskostnader og redusert samfunnsproduksjon. Den er med på å øke sosiale ulikheter i helse En samfunnsutvikling som vil forverre bildet hvis dagens virkemiddelbruk eller mangel på sådan skal videreføres Manglende politiske handling særlig på nasjonalt nivå!

4 Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009) 100 % 80 % 60 % 40 % Skader Ikke-smittsomme Smittsomme 20 % 0 % AFR EMR SEAR AMR WPR EUR

5 Livsstilsvalg er viktige for vår helse Andel tapte friske leveår relatert til 10 ledende risikofaktorer i Norge (%) Tobakk Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Høy KMI Alkohol Narkotika Fysisk inaktivitet Lavt inntak av frukt og grønt Usikker sex Jernmangel (The European Health Report 2005) Prosent Forekomsten av livsstilsrelatert sykdom har vært økende Diabetes type 2 Hjerte-/karsykdom Overvekt Kreft Muskel-/skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder

6 Mer og bedre fysisk aktivitet Mindre røyking Mindre og kontrollert alkoholbruk Sunnere kost

7

8 Myten om spreke nordmenn står for fall Tid brukt til ulike fysiske aktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa. Alder år. Minutter Latvia Slovenia Polen Litauen Italia Estland Tyskland Turgåing Annen idrett/friluftsliv Reising til fots Reising med sykkel Sverige Finland Norge Belgia Storbritannia Kilde: Eurostat, Time Use Surveys

9

10 Timer per uke Barn og unge bruker stadig mer tid til stillesittende aktivitet Gjennomsnittlig timer stillesittende aktivitet per uke relatert til bruk av PC og TV utenom skoletid Klasse 8. Klasse 10. Klasse videregående gutter (Trender i helse og livsstil blant barn og unge , HEMIL-rapport 3/2009)

11

12

13 Minst 40% av sykdomsbyrden vi påføres gjennom de kroniske, ikke-smittsomme sykdommer kan forebygges gjennom bedre kontroll med nevnte livsstilsfaktorer

14 Hvilken visjon - hvilket hovedmål styrer norsk helsedebatt og norsk helsepolitikk?

15 Er det: Flest mulig behandlede pasienter raskest mulig og billigst mulig? Et sunnere, friskere folk?

16

17

18

19

20 Samhandlingsreformen: En helsetjenestereform I henhold til regelen arbeides det da med en reform konsentrert til de 10% av helseproduksjonen som helsetjenesten står for Skal kommunene motiveres til å forebygge mer med ønske om mindre sykdom og behandling som resultat, kan ikke dette skje uten at det store potensialet aktiviseres? Og potensialet (de 90%) ligger i det tverrsektorielle samfunn som former tilbud og livsstil

21 Fastlegene er viktig, men det er ikke mangel på leger som gjør oss syke?

22 Et stort politisk dilemma Norge anno 2010: De sosiale ulikheter i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med!

23 Sosial utjevning = sosial helseutjevning Den store utjevningspolitikk - lønns- og velferdspolitikk, likestillingspolitikk, boligpolitikk, fattigdomsbekjempelse, arbeidstilgang,. Frafallet av elever under utdanning Økonomisk virkemiddelbruk og målrettede tiltak og programmer

24 Helsegevinst Hvor mye aktivitet skal til? 30 min dagligmoderat intensitet 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Lav Middels Høy

25 Våre statlige økonomiske virkemidler med formål å gi mer og bedre fysisk aktivitet i befolkningen bidrar til å øke våre sosiale helseforskjeller

26 Nasjonalt råd for fysisk aktivitet etterspurte: Oversikt over statlige økonomiske virkemidler med formål å fremme fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett Hvilke grupper nås gjennom disse virkemidler? En nærmere analyse over bruken av spillemidler til anlegg (på grunn av volumet disse midler har) Aktivitetsmønsteret i befolkningen Anbefalte endringer (dersom det fortsatt er et nasjonalt mål å øke helsefremmende fysisk aktivitet i befolkningen)

27

28

29

30

31

32

33 Hovedfunn som Nasjonalt råd må følge opp: Aktivitetsformene med størst potensial til å øke aktivitetsnivået blir i dag gitt lavest prioritet Den økonomiske virkemiddelbruk er i stor ubalanse med dagens aktivitetsmønster og dagens aktivitetsinteresse Midlene er ikke tilpasset våre mål om å redusere sosiale ulikheter i aktivitetsdeltakelse og i helse

34 Aktive Inaktive Offentlig sektor Frivillig sektor Utvikling Organiserte Egenorganiserte

35 Aktive Inaktive Frivillig sektor Anlegg Drifts støtte Samarb.prosjekt Offentlig sektor Organiserte Egenorganiserte

36 Et stort paradoks: Relatert til innbyggertall er Norge kåret til verdens suverent beste idrettsnasjon når medaljer i store internasjonale mesterskap legges til grunn ( Kuper and Szymanski, 2009) Hvordan kan vi ha verdens beste politikk for toppidrett og samtidig havne på en bunnplass i Europa hva politikk for helsefremmende fysisk aktivitet angår?

37 En bedre balanse i virkemiddelbruken gjennom: Lære opp våre politikere og vi må tørre å utfordre dem mer (jfr. idretten) Skape sterkere allianser rundt friluftsliv og fysisk aktivitet The Ecological Approach krever ansvarliggjøring av de ulike dep. som kan legge til rette for aktivitet i hverdagen. Ingen grunn til at Kulturdep. skal ta alt ansvar! Mer av spillemidlene til egenorganisert fysisk aktivitet. Vi må være aktive i forhold til ny idrettsmelding Vi må kreve egne St.meldinger om fysisk aktivitet og friluftsliv Vi må være aktive i forhold til den nasjonale tverrsektorielle folkehelsestrategi som skal utarbeides i

38 Dersom NIF og Ap lykkes i å bruke større andel av spillemidlene til anlegg: Forutsetninger som Ap s støttepartier må kreve: - 10% av de nye midler til friluftsliv - 10% til barnehage- og skolerelaterte akt.tilbud - 10% til egenorganiserte akt.tilbud framskaffet gjennom kommunal aktivitetspolitikk (som oppfølging av komm. plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser i stedet for komm. anleggsplan) Dette vil ansvarliggjøre kommunene i arbeidet med fysisk aktivitet som viktig del av deres lovpålagte folkehelsearbeid

39 Nasjonalt råd for fysisk aktivitet anbefaler at: Arbeidet med en mer offensiv, helhetlig og forpliktende nasjonal politikk for fysisk aktivitet for det brede lag av befolkningen må innarbeides som viktig del av den kommende nasjonale tverrsektorielle folkehelsestrategi planlagt utarbeidet i Virkemiddelbruken må balanseres bedre mot aktivitetsprofilen i befolkningen og mot de aktivitetsformer som har det største potensial til å aktivisere flere (friluftsliv og andre former for egenorganisert fysisk aktivitet) Som motsvar til arbeidet med ny idrettsmelding bør denne diskusjon og disse utfordringer løftes inn i en egen stortingsmelding for fysisk aktivitet

40 Nasj. råd for fysisk aktivitet anbefaler (2): En bedre og mer balansert aktivitetspolitikk må bygge på to viktige strategier: 1. Aktiv medvirkning fra alle dep. som kan bidra til bedre vilkår for fysisk aktivitet: - Samferdselsdep. (aktiv transport) - Miljøverndep. (friluftsliv) - Helsedep. (kommunale frisklivssentraler, ulike tilskudd) - Utdanningsdep. (barnehager, skoler.) 2. Et større offentlig engasjement i bruken av spillemidler til egenorganiserte aktivitetstilbud. For eksempel tettstedsnære stier og løyper

41 Enorme økonomiske samfunnskostnader / inntjeningspotensialer KOSTNADER (for Nordlandssamfunnet): Fysisk inakt: 165 mill. (60 mill. i direkte helseutg., 105 mill. i indirekte utg.) Fedme : 220 mill. (110 mill.direkte helseutg., 110 mill i indirekte utg.) Røyking : 752 mill. (150 mill. direkte helseutg., 602 mill i indirekte utg.) Samlet kostnader for disse tre risikofaktorer i Nordland: 1137 mill. kr. 5 %-poeng reduksjon i forekomsten:160 mill. årlig besparelse

42

43 Forslag: Det initieres og organiseres et nasjonalt prosjekt der alle kommuner blir utfordret til å utarbeide en kommunal sti- og løypeplan for tettstedsnære områder. Spillemidlene venter på slike planer! - DN har allerede utarbeidet veileder for kartlegging av friluftslivsverdier - Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å prioritere slike anlegg i sin behandling av spillemiddelsøknader (komm. og regionalt folkehelseansvar!)