Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 16 Nummer 3 Desember 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 16 Nummer 3 Desember 2012"

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 16 Nummer 3 Desember 2012 Les om Å stå med et liv i hendene på aksjon i Finnmark Røde Kors Hjelpekorps 80 år fra en landsrådsleders bekjennelser Uorganiserte frivillige muligheter eller rot? Bamble best på bånn - redningsdykkerne fra Telemark FACE 2012 EM i plaster Danskene kom til Larvik

2 Innhold På den andre siden 2 Leder 3 Røde Kors fungerte som ettervern 4 Danske Røde Kors ere på besøg hos Larvik RKH 6 FACE 2012 eller EM i plaster 10 Status ressursgruppene 13 RICE eller CRIE 14 Å stå med et liv i hendene 16 Redningsdykkere Telemark 25 Røde Kors Hjelpekorps 80 år 30 Trygg sommer 38 På den andre siden Uegennyttig aktivitet Ordene tilhører ordfører i Hammerfest kommune, Alf Einar Jakobsen. Uttalelsen kom i en samtale jeg hadde med ham i oktober. Han mente det var utrolig at det fortsatt var mennesker i dagens samfunn som stilte opp når andre trengte hjelp, slik hjelpekorpset gjør det. Og det har det gjort, fra nord til sør og øst til vest, høyt og lavt, tørt og vått, året rundt siden Gratulerer Røde Kors Hjelpekorps med de 80 år! Roald Sæterdal er tidligere landsrådsleder, og forteller i denne utvidet utgaven Hjelpekorps om hans opplevelser fra sine mange år i Hjelpekorpset. Hjelpekorpset er ikke alene om å begi seg ut i det kalde, mørke, ukjente. Men sammen med andre frivillige organisasjoner, skiller de seg ut ved at de bruker fritiden sin på det. Og det er ikke småting de er vitner til. Til mars er det to år siden 9 ungdommer dro på scootertur på scootertur i Finnmark. 6 overlevde blant annet takket være hjelpekorpset i Hammerfest. Galskap, vil noen si. Vel, les beretningen og bedøm selv. Om bidragsyterne i dette nummer: Anders D. Nielsen og Anders Schultz er Teamledere i Hovedstadens Samariterkorps, Danmark Andreas Gjeitanger Müller er fra Oslo Røde RKH og Lagleder EM-laget 2012 Bjørn Runar Foss Sodeland er kommunikasjonsrådgiver i Telemark Røde Kors Eybjørn Paulsen er frilansfotograf Geodata blir ny partner 41 Revidert regelverk for Røde Kors Hjelpekorps 41 Er de spontane frivillige en viktig ressurs? 42 Uorganiserte frivillige i søkerekken 43 Hvor har det blitt av basisferdighetene? 44 Ser du meg? 45 Sentralt kurs i operativ ledelse barmark 47 De uorganisertes plass i redningstjenesten 48 Plastkart fra «Norge-serien 1: kan inneholde kritisk feil 49 Kontaktinfo landsråd og d-råd 50 Forside: Eybjørn Paulsen. Martin Alex Nielsen Men selv frivillig arbeid er ikke gratis. Bamble Røde Kors søkte Gjensidigestiftelsen og fikk råd til å utdanne 7 redningsdykkere. Det eksisterer mang gode idéer rundt i hjelpekorps-norge. På tide å forsøke å ført deres ut i livet? De uorganiserte frivillige det har vært flere aksjoner i løpet av den siste tiden hvor dette fenomenet har vært omtalt. Flere leserinnlegg diskuterer dette. Hjelpekorpset er ikke en øy. På aksjoner samarbeider vi med andre: profesjonelle og frivillige, og alle sitter inne med viten og kunnskaper som det kan være nyttig og inspirerende å høre om. Et forhåpentlig fast innlegg fremover vil være en gjesteskribent fra andre frivillige organisasjoner, redningsetater eller andre hjelpekorps-relevante fora. I denne utgaven har vi invitert Odd Kulø, leder for FORF, til å dele noen tanker med oss. God leselyst - og husk at idéer og innlegg alltid er velkomment. Gudleif Kristensen er ansatt ved distriktskontoret i Finnmark Røde Kors Ivar Guthu er medlem av Skien Røde Kors Roald Sæterdal er tidligere landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekorps Robert Bø er operativ leder i Buskerud RKH Sven Bruun er medlem av Oslo RKH og frivillig infoansvarlig i RKH Trine Andersen er ansatt i Vestfold Røde Kors Vivian Paulsen er mediarådgiver i Røde Kors. Leder Kompetanseløftet fortsetter Du holder nå et nytt nummer av vårt fagblad i hendene, et nummer med informasjon som vitner om en stor bredde i aktivitet rundt omkring i våre hjelpekorps, hendelser som har skjedd og forhold som betyr noe for fremtiden. Satsingsområdet kompetanseløftet som har vært arbeidstittel på mye av det Landsrådet har brukt tid på i år, videreføres i Dette gjelder både videreutviklingen av opplæringsplanen og et mål om å revitalisere Hjelpekorpsstrategien best på søk og redning som ett av Landsrådets handlingsplanmomenter i Ord som kompetanse og best på blir ofte synonymt med krav, et forhold som det har vært diskusjon om i vår linje siden den formelle innføringen gjennom regelverket midt på 90-tallet (for øvrig samtidig som første nummer av Hjelpekorpsbladet ble utgitt). Intensiteten i diskusjonen har variert noe, og nå er vi inne i en periode hvor dette forholdet skal belyses i en større sammenheng for hele Røde Kors i Norge. På bakgrunn av innspill fra ett distrikt, satte Landstyret dette på dagsorden med en høring i distriktene, og en diskusjon i en fellessamling mellom distriktslederen, Landsstyret og Landsrådene. Landsstyret behandler saken i sitt desembermøte. I hvor stor grad distriktene har involvert lokale ledd i høringen vites ikke når jeg sitter og skriver dette igjen vil det ha skjedd ting frem til du leser det. Av samme grunn kan jeg ikke i dag forutsi hva resultatet av diskusjonen fører til. For Landsrådet passer denne prinsipielle diskusjonen godt inn i tidsløpet med videreutvikling av opplæringsplanen, og det å gjøre vårt regelverk til et levende tidstilpasset styringsverktøy. Gjennom kompetanseløftet hadde vi allerede satt temaet krav på dagsorden, og på fellessamlingen mellom Landsrådets fag-ressursgrupper og Landsrådet (medio oktober) var dette et av temaene. De samlede innspillene til høringen var ikke klare til denne samlingen, men generelle tilbakemeldinger over tid, og noen enkeltinnspill berører forhold som harmonerer meget godt med hva Landsrådet selv mener må vurderes. Det er for tidlig å gå i detalj om hvilke tiltak som vil være aktuelle, men det er ingen hemmelighet at begrep som tilsvarende og realkompetanse vil være med i arbeidet videre. Alle innspill er velkomne og relevante men jeg må innrømme at jeg blir litt forundret når det brukes sterke, til dels usaklige argumenter basert på direkte feil grunnlag, i flere innspill. Samtidig som vi oppfordrer til å holde seg oppdatert på hva som er gjeldende retningslinjer (som for øvrig ikke er endret vesentlig på mange år), så tar vi utfordringen med at det kan gjøres forbedringer slik at aktuelle retningslinjer gjøres lettere tilgjengelig mht. fortolking. Tilsvarende at hjelpemidler for praktisk bruk av retningslinjene videreutvikles. Foto: Sven Bruun Et annet hjelpemiddel i samme arbeidsområde er resultatet av spørreundersøkelsen under Hjelpekorpskonferansen i vår. Denne tydeliggjorde behovet for kompetansetiltak spesielt for lokale ledere, både mht. daglig drift og operativ ledelse. Uten at daglig drift skal nedvurderes, legger Landsrådet størst vekt på den operative ledelse nå også relatert alle evalueringer det siste året som tydeliggjør behovet for gode innsatsprosedyrer. I et par tidligere ledere i Hjelpekorpsbladet har jeg berørt veiledning og tilsyn. Det er derfor interessant å registrere at fra ovennevnte spørreundersøkelse fremkommer et markert ønske om større tilsyn fra D-rådene. Det må av D-rådene oppfattes som et ønske fra de lokale Hjelpekorpsene om at eget D-råd er tydelige på sine forventninger, er synlig tilgjengelig og utøver tilsynet som støttende, veiledende. I denne lederen har jeg forholdt meg kun til forhold rundt temaet kompetanseløftet. Fremover vil mange andre forhold også settes på dagsorden, forhold relatert kompetanse/krav som forholdet til uorganisert frivillige, kontinuerlig overvåkning av om regelverket er tilpasset virkeligheten, og andre forhold bl.a. internt i vår organisasjon om rolleforståelse i samfunnssikkerhetssaker (generell beredskap). Her jeg sitter og skriver får jeg når jeg ser ut av vinduet en påminnelse om at vinteren er kommet, minus 15 grader og mye snø. Og når du leser dette, har da Miljøverndepartementet oppfylt sin lovnad om å få ut et nytt rundskriv om motorferdsel i utmark, som ivaretar våre behov? Som informert om til D-rådene er dialogen god men har vi fått et resultat som vi kan leve med allerede nå i vinter? Vinteren ute minner også om at nå nærmer det seg jul, så derfor benytter jeg samtidig anledningen til å ønske alle en god jul! God jul! Hilsen Ole Gladsø Landsrådsleder 2 3

3 Muligheter i Hjelpekorps Røde Kors fungerte som ettervern Takk til Arnfinn Akselsen som var så åpen og ville dele sin sterke livshistorie med oss Tekst og foto: Gudleif Kristensen En nydelig julidag gikk jeg om bord i hurtigruteskipet M/S Nordlys på tur fra Havøysund til Kjøllefjord, og troppet opp på Nordkyn hotell, hvor jeg hadde avtale om et møte med 42-åringen Arnfinn Akselsen, aktivt medlem i Kjøllefjord Røde Kors Hjelpekorps. Men det har han ikke alltid vært. Allerede i småskolen ble han kalt jævelunge. Han kunne ikke sitte stille lenge av gangen og var langt fra det vi kaller et skolelys. Lærerne påsto at han ikke jobbet med leksene, og var lat og dum. Han ble tvunget til å lese høyt for klassen til tross for at han hadde leseproblemer. På den tiden var det ikke noe som het leseproblemer. Gutten skulket bare skolearbeidet og ville ikke samarbeide. Sa lærerne. Den snille jævelungen Innerst inne var jævelungen egentlig snill, men stadige påminnelser om at han var en jævelunge gjorde at han måtte leve opp til sitt rykte. De to siste årene på ungdomsskolen fikk han bare gå på skole 2 dager i uka. Resten av tiden ble Arnfinn henvist til arbeidsutplassering. Greit nok det, kanskje, men noe tapt skolegang måtte det jo bli av dette. Om han ikke lystret var trusselen å bli sendt bort på skole for vanskeligstilte. Det var ikke så unaturlig å tenke seg at guttungen opparbeidet seg aggresjon mot samfunnet. Noe som resulterte i tidlig kontakt med narkotiske stoffer. Allerede i ungdomsskolen ble det røykt marihuana. Aggresjonen Etter endt ungdomsskole ble Arnfinn mannskap på tråler. Fangsten ble levert i Tromsø, og her var veien til sterkere stoffer ikke lang. Amfetamin og heroin kom inn i livet hans. I tillegg var alkoholen en venn. Det gikk slag i slag med fyll og slagsmål så snart anledningen bød seg. Arnfinn opparbeidet seg etter hvert et dårlig rykte. Han ble utstøtt. Ingen ville ha noe med han å gjøre. Aggresjonen mot samfunnet bare forsterket seg. Fordi han ikke fikk den skolegangen han hadde krav på lovet han å bli den største jævelunge og rusmisbrukeren i bygda. En pest og en plage for samfunnet. Den lovnaden hold han til fingerspissene. Resultatet ble fengselsstraffer både for vold og besittelse av til dels store menger narkotika. Hans første fengselstraff lød på 3 år og 7 mnd. Soningen fant sted i Trondheim. Første jul i fengsel var en stor belastning. Det var ikke fritt for at det kom tårer i øyekrokene. Men all elendighet til tross på julaften fikk han en positiv overraskelse som han minnes med glede. To voksne kvinnelige visitorer fra Røde Kors kom på besøk med kaker og vennlighet. Dette hadde ikke vært daglig kost for Arnfinn til nå. Livet ble tøffere etter hvert. Som narkoman ble det flere fengselsdommer og rehabiliteringsopphold i tillegg til en omflakkende tilværelse der narkotika var lett tilgjengelig. - Hva ga alkoholen og narkotikaen deg egentlig? - Alkoholen gjorde meg aggressiv. Det ble fyll og slagsmål. Heroinen gjorde meg avslappet og rolig. Det er vel derfor en bruker stadig må ha nye og sterkere doser. Derfor er det så farlig. Begynn med hasj, da er du i gang med et liv du egentlig ikke ønsker deg, men som de fleste ikke klarer å komme seg ut av. Det er min advarsel. - Hva fikk deg til å tenke på at dette måtte ta slutt? - Jeg fikk et ultimatum fra min kjæreste. Nå velger du meg eller rusen. Jeg tok det rette valget, men det ble tøft. Jeg bestemte meg for å søke rehabilitering ennå en gang, men ble avvist. Jeg hadde fått nok sjanser, var beskjeden jeg fikk. Lykken min var følgende: en venn så meg sittende på en kafé i Tromsø og sa: Arnfinn, nå ser du virkelig sliten ut. Du må på avrusning. Jeg skal hjelpe deg til å få plass. Dette var i I desember fikk jeg plass, og ble værende til våren Her fikk jeg endelig 32 år gammel diagnosen ADHD i tillegg til at jeg fikk konstatert lese- og skrivevansker. Så var jeg ikke dum allikevel. Jeg skulle gjerne vært lengre på den siste rehabiliteringen, men ble kastet ut av senteret angivelig fordi jeg ikke ville bekjenne den kristne tro. Jeg var oppgitt og frustrert. Jeg var kommet så godt i gang og så skulle dette ende slik? Skulle jeg havne i miljøet igjen? Jeg ringte til mine foreldre og tryglet om å få komme hjem for å bo på gutterommet. Svaret jeg fikk var positivt, og jeg er mine foreldre stor takk skyldig for at de lot meg få sjansen igjen. - Men det ble allikevel ikke så enkelt å komme hjem. Ingen ville ha noe med narkomanen og fengselsfuglen Arnfinn å gjøre. Mitt dårlige rykte og voldsdommene gjorde sitt til at jeg ikke fikk komme inn til lege eller sosialkontor. Jeg tok i min fortvilelse kontakt med lensmannen og satte han inn i situasjonen min. Han var forståelsesfull og lovet at han skulle ta seg av saken. Ikke lenge etter fikk jeg medisinrelatert rehabilitering. Det vil si Subutex. Subutex virket slik på meg at det tok bort jaget etter rus. Jeg fikk heller lyst til å gjøre noe nyttig i stedet for å ruse meg. - Så kom Røde Kors inn i bildet. Hvordan skjedde det? - Det hadde seg slik at jeg kjente mange av de som var og er i Røde Kors i Kjøllefjord. Jeg tok kontakt med dem og sa: Dere kjenner min bakgrunn får jeg være med på laget? Og slik ble det. Jeg ble tatt godt i mot og følte meg velkommen fra første dag. Ingen så på meg med rusbrukerbriller. Jeg var en av gjengen. Jeg har vanskelig å finne gode nok ord for det Røde Kors har gitt meg. Jeg har nå tatt alle nødvendige kurs for å bli en hjelpekorpser. Det vil si førstehjelp, hjertestarter, samband, kart og kompass og mer til. Jeg er regodkjent på førstehjelp og hjertestarter i år. Jeg har allerede vært med på leteaksjoner og øvelser og føler selv at jeg er blitt en ressurs. - Hva vil du fortelle med historien din? - At andre i min situasjon kan se at Røde Kors kan være til hjelp for å komme ut av et rushelvete. At Røde Kors kan bruke meg, med min ruserfaring, i kampen mot rus i forhold til ungdommen. Så vil jeg skryte av og takke Kjøllefjord Røde Kors for at de har gitt meg tilliten. De har beriket livet mitt og er på en måte blitt livslinen min, avslutter Arnfinn. Han stortrives med sin kjæreste, hennes datter og hundene deres. Han elsker også fisketurer ute i den flotte Finnmarks-naturen. Han har vært avholden fra alkohol siden han var omkring 20 år og narkotika siden Vi spurte operativ leder i Kjøllefjord Røde Kors Hjelpekorps, Michael Beck, hvordan det er å ha Arnfinn som en av sine aktive medlemmer. - Helt flott, svarer Michael Beck. - Han har glidd godt inn i miljøet og er blitt en ressurs. Han er lærevillig og deltar i alle våre aktiviteter. Han behandles som alle andre i hjelpekorpset, og må ta de nødvendige kurs for å kunne være med. At vi har vært med å bidra til å få han ut av rusmiljøet er jo bare flott. Men det største bidraget har han nok stått for selv, forteller Beck. 4 5

4 Dansk Røde Kors Danske Røde Kors ere på besøg hos Larvik RKH 2 samaritter fra Hovedstadens Samariterkorps (DK) var i Larvik for at besøge de norske samaritter, der hjalp på Roskilde Festival Turen var privat, men dog stærkt præget af Røde Kors-oplevelser, nye erfaringer og en masse venskaber. Tekst og billeder: Anders D. Nielsen og Anders Schultz, Teamledere, Hovedstadens Samariter-korps. Rejsen til Larvik Roskilde afdeling havde brug for hjælp til årets festival. I den forbindelse blev Larvik Røde Kors Hjelpekorps kontaktet, og forespurgt, om de ville hjælpe. Gladeligt drog 3 fra Larvik og 1 fra Ber-gen til Roskilde Festival. Her mødte vi de friske gutter fra det norske, som vi i august valgte at besøge. Turen til Larvik startede d. 13. august 2012, hvor vi sejlede med DFDS båden fra København til Oslo ud på eftermiddagen. I Larvik blev vi mødt af Klas-Göran (Klasse), som fulgte os til vores hotel. Klasse havde vi lært at kende under Roskilde, hvor vi sammen boede i M*A*S*H Campen. Klasse og Anders S. stabiliserer patient og anlægger halskrave. Foran os ventede 8 spændende dage i Larvik med undervisning, øvelse, måske en alarm eller 2 og ellers socialt samvær og afslapning. Larvik Røde Kors Hjelpekorps I Danmark findes der ikke Hjelpekorps, men derimod Røde Kors-samaritter, der frivilligt tager vagter til diverse arrangementer rundt om i landet. Det svarer i stor grad til sanitetsvagter for Hjelpekorpset i Norge. Den første dag fik vi forevist deres førstehjælpstasker, der gjorde sig bemærkede ved at være meget lettere og mindre end de tasker, vi bruger i Danmark. Dette er tildels fordi ilt og hjertestarter ikke er standardmateriel for et hold på udkald eller eftersøgning, da disse er en del af deres udvidede førstehjælpskursus og derfor er begræn- set til ambulancen. Derudover er deres førstehjælpstasker oppakket med henblik på, at man skal kunne gå med dem i mange timer, når de er på eftersøgningsopgaver. Uddannelse i Helpekorpset vs. uddannelse i Samariterkorpset Undervejs i vores ophold fik vi mulighed for at stifte bekendtskab med uddannelsesstrukturen i Hjelpekorpset. Strukturen minder meget om den tidligere uddannelsesstruktur i Danmark, som nu er blevet forenklet. Men at blive uddannet i Hjelpekorpset er en noget mere omstændig sag. Først og fremmest har de mange flere kurser. Erfarne samaritter vil huske, at vi i Danmark for få år tilbage havde en lignende uddannelsesstruktur. I Norge giver det mening fortsat at have en sådan, da deres uddannelsesmuligheder er så forskelligartet, at en vis fagkundskab er nødvendig. Det betyder, at man kan uddanne sig fagspecifikt inden for eftersøgning, søredning, kommunikation og GPS og førstehjælp. I tillæg til dette er der oprettet nationale ressourcecentre, der har udviklet dygtige instruktørgrupper, således at deres uddannelse altid er den bedste. Altid klar - klar til alt Uddannelserne i Hjelpekorpset er opdelt i tre niveauer: Den grundlæggende uddannelse, hvor den frivillige ser Røde Kors an og omvendt. Dette svarer i grove træk til vores teamsamarituddannelse, dog har teamsamariteren mere førstehjælp. Holdlederuddannelse og kompetenceudvidende. Den frivillige kan nu styre et hold på aktioner og vagter. Svarer i grove træk til Teamlederniveau i Danmark. Lederuddannelse sammenligneligt med vagtleder i Danmark. Disse uddannes til at styre aktioner og vagter. I Danmark uddannes samaritterne ud fra en håndbog skrevet af vores korpslæge og landsinstruktører. Uddannelsen foregår regionalt to steder i Danmark for de 2 nederste niveauer og på landsplan for det højeste niveau. Uddannelsen i Danmark er altså inddelt i 3 niveauer: Teamsamarit, teamleder og vagtleder. Uddannelserne fokuserer kun på førstehjælp, radiokommunikation og arbejde på skadested, da vi i Danmark ikke har med eftersøgning eller søredning at gøre. Teamsamarituddannelsen tager 51 timer ekskl. praktik i egen afdeling i løbet af uddannelsen. Uddannelsen indeholder udover anatomi, førstehjælp, båretransport og dokumentation, radiokommunikation, brug af hjertestarter og ilt, observation af kritisk syge og tilskadekomne og skadestedslære. Teamsamaritten bliver uddannet til at kommunikere og behandle patienten. I samarbejde med teamlederen udgør teamsamaritten et akuthold, som altid behandler en patient sammen. Teamlederuddannelsen tager 30 timer og samaritten kan først uddannes til teamleder efter 2 år som teamsamarit, hvor personen har fået erfaring. Uddanelsen bygger oven på teamsamarituddannelsen, og gør samaritten i stand til at lede akuthold. Rent første hjælpsmæssigt er der ikke meget mere uddannelse, dog må teamlederen give hjertemagnyl til patienter med hjerteproblemer (blodprop i hjertet). Teamlederen er uddannet til at lede en vagt med op til 5 samaritter. Vagtlederuddannelsen tager 30 timer og er en over bygning til teamlederuddannelsen, hvor samaritten bliver i stand til at lede vagter med over 5 samaritter. Ligeledes uddannes samaritten til i højere grad at kunne vejlede samaritterne, men også i konflikthåndtering, prioritering af tilskadekomne. Redningsbåden i Tjøme Om aftenen den første dag kørte vi en lille tur til Tjøme, hvor Røde Kors har en båd i døgnberedskab. Om aftenen og i weekenderne er responstiden på 5 minutter, i arbejdstiden er den på 30 minutter. Vi fik her en gennemgang af søredningsfunktionen hos Røde Kors. Båden har radar, søgelys, sonar både på langs og på tværs af båden samt varmesøgende kamera. Deres redningssvømmer iførte sig efterfølgende uldundertøj og tørdragt og hoppede i vandet, så vi kunne få en demonstration af, hvordan man redder folk op af vandet i langsom og hurtig fart. Normalt bruges redningssvømmeren ved søgning nær land, i områder hvor det kan være svært at se ordentligt fra båden. I Danmark ivaretages søredningstjenesten af de offentlige myndigheder, herunder marinen og hjemmeværnet. Røde Kors Samaritterne i Danmark driver udelukkende sanitetsvagter til forskellige private arrangementer. I København er det dog sådan, at samaritterne indgår som supplerende beredskab og kan stille med folk i forbindelse med katastrofer. 6 7

5 Danske Røde Kors Distriktsøvelse i Horten Lørdag var vi med til Vestfolds distriktsøvelse som en del af holdet fra Larvik. Holdet bestod af os to, Klasse og Thomas (holdleder) - som begge deltog på Roskilde festival i sommers - samt Eivind. Vi mødtes på Huset kl og kørte til Horten. Her mødtes vi med de andre fra Røde Kors, samt frivillige fra Norsk folkehjælp (NFS), Redningsselskabet (RS), Norske Redningshunde (NRH) og Radioamatørene (Norsk Radio Relæ Liga) som var med til øvelsen. Det blæste godt og efter danske forhold ville vi nok også havde valgt at bruge ordet regn, selvom Klasse var lidt skuffet over at været var så godt - Det er jo aldrig godt vejr når vi er på skarp (rigtig) aktion. Efter indskrivning af alle deltagere, fik Røde Kors-lederne på øvelsen udstukket en case. En 35 år gammel mand, var stukket af fra et psykisk plejecenter, iført hvide hospitalsbukser og en grøn skjorte. Manden led af skizofreni og havde været savnet siden kl. 07 samme morgen. Vores hold fik tildelt et område og en GPS-tracker. Vores område var i nærheden af vandet og vi tog derfor vores sikringsudstyr (redningsvest og klatresele) på således, at vi var klar til søg ved vand. Imens lederne oprettede KO kom der en melding over radioen om en bådulykke. To mindre både var støt sammen og den ene var brudt i brand. Da ulykken var sket i nærheden af os, besluttede KO at omprioritere, således at hundeføreren blev sat på sporet af den flygtede mand, mens re-sten af holdene blev sejlet ud til Bastøy, hvor der skulle ligge tilskadekommende. (Øen ligger et par kilometer ude i vandet og er egentlig en fængselsø med et åbent fængsel, hvorfor vi kun måtte færdes på dele af øen). Der var gode bølger og begge de danske samaritter var glade for både redningsvest og hjelm. Vores hold blev sat i land på den nordlige del af øen for at begynde strandsøgning. De tilskadekommende var blevet fundet på den anden side af øen, og vi blev derfor sendt ekspres af sted til skadestedet for at assistere de to fra redningsbåden, som var sendt i land. Vores vej blev dog hurtigt spærret af noget der mest af alt lignede et fårehegn, men med klar påtrykning af fængselsområde! Færdsel forbudt. Der stod vi så og kunne ikke komme videre. Vi kaldte KO og fik afvendt. Det gjorde vi så - næsten 40 min stod vi stille, til stor frustration for både holdet, KO og dem på skadestedet. Endelig kom der dog tilladelse fra KO om at vi kunne f å lov at passere hegnet, hvis vi holdt os langs stranden. 5 min senere stod vi så ved Molen og så båden sejle af sted med de første tilskadekommende. Vi fulgte med de to tilbageværende hjelpekorpser til skadesstedet, som lå mellem 5-10 minutters gang fra molen. Anders S. og Klasse gik i gang med undersøgelse af en pige mellem 15 og 20 år, som havde en stor flænge over højre øje, problemer med hukommelsen samt muligt nakketraume. Resten af holdet assisterede ved anlægning af halskrave og spineboard på endnu en pige i samme aldersgruppe, med åbent benbrud på venstre ben samt muligt nakketraume. Halskrave anlægges og patienten spines. Klasse leder og vi andre hjælper - skandinavisk samarbejde, når det er bedst. Efter at være blevet stabiliseret transporteres den tilskadekomne over stenstranden til jollen for videretransport mod sygehus. På billedet ses hele holdet fra Larvik: Klasse, Eivind (ben), Anders S, Anders D. og Thomas. Anders hvem?? De sidste ordrer gives inden jollen med de tilskadekomne slæbes ud til båden. Mindepladen på flagstangen. Teksten siger: Hovedstadens Samariterkorps, Røde Kors. Til minde om besøg, august Debriefing Anders S. og Klasse (der havde været en tur i vandet under øvelsen) fik skiftet tøj og Anders S. måtte konstatere at Klasse havde ret: Tørre sokker er næsten lige så godt som sex! I hvert fald når ALT ens tøj har været vådt i nogle timer. Og at Klasses forslag om badebukser, i stedet for underbusker, havde været ganske fornuftigt. Med tørt tøj samt lidt mad og drikke gik vi i gang med debriefing. Som vi også fandt ud af under øvelsen, bestod størstedelen af udfordringerne ikke i selve behandlingerne, men i koordineringen af mandskab og resurser. Desuden viste det sig, at der havde været en del problemer med radioforbindelsen. Her blev KO mindet om en vigtig ting, nemlig at spørge om hjælp. Det viste sig nemlig, at radioamatørene havde haft en repeater (RPT) med som de uden problemer kunne havde sat op. Derudover sagde Lederen af Norsk Førstehjælp, at de havde massevis af kort over området liggende så også denne udfordring kunne havde været løst både nemt og hurtigt. Alene de to ting ville havde gjort øvelsen en del nemmere. Om selve skadesstedet blev der givet ros for både kreativ tænkning og den førstehjælpsmæssige del. Selve forvirringen omkring mere praktiske ting og prioritering af de tilskadekommende fik Klasse til at opfriske en gammel, men vigtig regel. Nemlig at første mand på stedet også er sidste mand på stedet og indtager rollen On Scene Commander eller det som samaritterne i Danmark plejer at kalde Skadestedsleder - hvis altså ikke nogen mere erfarende/kompetente overtager ledelsen. Alt i alt altså en rigtig spændene øvelse som gav et godt indblik i hvad det norske hjelpekorps kan og hvilke udfordringer de har. Øvelser er jo til for at lære, og mon ikke man har taget til efterretning, hvordan man tackler situationen fremover, når de første på land, egentlig er uddannet til søredning, og hvad man gør, når de mangler om bord, samt hvordan skadestedet skal ledes. Udover anlæggelsen af halskrave og spineboard virkede førstehjælpsdelen ikke mere avanceret end vores. Vi talte noget om selve dokumentationen og observation af patienterne, som er noget vi bruger meget i Danmark. Den officielle del På trods af turens private karakter følte vi dog, at vi måtte have lidt mindegaver med fra Danmark. En tur på Landskontoret hjalp os med at fremskaffe et flag, som vi fik lavet en plade til i Norge. Gaven blev overrakt til Audun, som er korpsleder i Larvik Røde Kors Hjelpekorps i forbindelse med en mødeaften, hvor vi begge deltog. Her fik vi en endnu mere grundig gennemgang af deres tasker, som de skal kunne udenad. Vi fik også anledning til at fortælle om Røde Kors i Danmark, og hvordan vi som samaritter arbejder i Danmark. Vi havde medbragt en uniform for at kunne fremvise denne, og interessen var stor. Deres uniform består officielt kun af en orange vest med logo, men mange investerer i røde bukser, hvid skjorte/polo og en blå NATO-trøje. Deres tøj er dog meget dyrere end vores. Deres jakke koster op til 3500 kr., så interessen for vores påklædning var stor, da de hørte om vores priser. Tidligere på ugen havde vi fået mulighed for at få forevist deres forskellige computersystemer. De har et program, der hedder NING, der er meget lig DRKnet. Derudover findes der KORS-veien, som er den officielle intranetside, samt et ressourceprogram, et GPS-trackingsystem og et internetbaseret varslingssystem ved alarmer. I Danmark har vi også lignende systemer, der hjælper os med at administrere og kommunikeres med samaritterne. Vi har DRKnet, der minder lidt om KORS-veien. Derudover har vi i København et system der hedder VagtManager, der bruges til at administrere vagter, og sætte samaritter på vagter. VagtManager danner forbillede for et nationalt system, ELIAS, der er under udvikling. Systemet vil udover at kunne håndtere vagter, også kunne klare depotstyring, ligesom der vil blive udviklet systemer, der kan hjælpe samaritterne på vagt. Allerede nu er der udviklet et program til styring af radiokommunikation på store vagter som f.eks. Roskilde Festival, men også et behandlingsprogram er udviklet. Med tiden er det meningen, at vagtlederen vil få sit eget program, ligesom samaritter, der er på udkald på vagter, vil få en håndholdt version. På den måde vil både vagtleder og radioleder kunne se, hvad de forskellige hold laver og prioritere mandskabet bedst muligt. På Roskilde Festival er der desuden udviklet et GPS-program, der sammen med et specielt kort over Roskilde Festival hjælper samaritterne til at finde vej til tilskadekomne. Venskabsbånd er dannet og vi mødes igen Turen har været rigtig god. Meget lærerig og spændende. Vore norske (og svenske) værter har været helt fantastiske. Den imødekommendenhed vi har oplevet hos Larvik Røde Kors Hjelpekorps har været overvældende og god. Vi takker for nogle rigtig hyggelige dage, og glæder os allerede til at besøge jer igen næste gang, og lære endnu mere om Hjelpekorpset, samt forhåbentlig få lov til at være med på en skarp aktion, for sådan en nåede vi ikke denne gang, men der skal jo også være lidt til næste gang. Ligeledes glæder vi os til at få besøg fra Norge. Allerede i starten af september kommer en delegation af ledere fra Brøttum og Brumundal Røde Kors Hjelpekorps på besøg, men mon ikke også der dukker en gruppe af nordmænd op på Roskilde Festival 2013? Fra venstre: Klas-Göran, Anders S. Og Anders D. 8 9

6 FACE 2012 eller EM i plaster Reisebrev fra landslaget i Hjelpekorps 2012 Tekst: Andreas Gjeitanger Müller Foto: Sven Bruun FACE 2012 Vi vant!!! NM 2011 altså. Og da går turen videre til EM. Europamesterskapet i førstehjelp heter egentlig First Aid Convention Europe (FACE) og holdes årlig for Røde Korsførstehjelpere fra hele Europa. Samlingen består både av en faglig del med foredrag, demonstrasjoner og øvelser, og (aller viktigst!) av en ringløype! Årets FACE var lagt til Irland og byen Dundalk en times kjøring nord for Dublin, rett ved grensen til Nord Irland. De fleste av oss på laget hadde aldri vært med i EM tidligere, og var i overkant spente og nervøse for hva vi ville møte. Vi hadde fått opplyst på forhånd at det å delta i ringløypen på EM var noe ganske annet enn det vi var vant med hjemmefra. Det er ikke det at et skrubbsår eller et benbrudd er så innmari forskjellige i utlandet enn hva de er her. Hva slags behandling som resulterer i poeng på dommerskjemaet var visst likevel ikke alltid intuitivt. Så vi øvde etter hvert eneste råd og tips vi kunne finne. Det viste seg å være lurt! Ringløypen var krevende. Vi hadde ofte flere pasienter enn førstehjelpere. Postene hadde alle senarioer som kunne sette hjertet i halsen på en hver: Eksplosjon i en kjemisk industribedrift, trailer kollidert med liten personbil, storbrann der brannvesenet kom bærende ut med den ene forkullede eller livløse pasienten etter den andre. På en post fikk politiet forhandlet inn et Røde Kors-lag for å ta seg av en skadet terrorist og mange skadde gisler under en gisseltakning. Dette minnet oss om hvor nært grensen til Nord Irland vi egentlig var, og hvor unik Røde Kors sin rolle som nøytral og uavhengig aktør egentlig er. Jeg er både stolt og imponert over lagkammeratene mine og måten de klarte å beholde roen på i selv de mest krevende situasjoner. Hjelpekorpsopplæringen hjemmefra forbereder en virkelig på det utroligste! Det norske laget feirer den flotte 5. plassen under årets EM. Stort opptog i bygatene i Dundalk under åpningen av EM

7 Status for ressursgruppene I oktober ble det avholdt en samling for alle ressursgruppene. Her får du en punktvis opplisting av status og pågående prosesser i de forskjellige ressursgruppene. Tekst og foto: Sven Bruun Vi har deltatt på fagkonferanser opp mot idrettsskademiljø og akuttmedisinske miljøer. Vi står til disposisjon for arrangører av DM og NM ved behov og har lansert FB gruppe: https://www.facebook.com/groups/ / FACE 2012 Alexander ser ut til å ha full kontroll der han henger i høyden og tar seg av en av pasientene. EM i plaster Fordi hjelpekorpsene gjør litt ulike ting i ulike land er det ikke noen nattorientering i EM. Også teknisk utstyr som scoop, nakkekrager og vakuumspjelk kommer i ulike modeller i ulike land (om de i det hele tatt blir brukt) og er derfor utelatt fra konkurransen. Flere av de 22 deltakende lagene kunne ikke engelsk og hadde av den grunn med seg tolk rundt på ringløypene. Med dette i bakhodet sier det seg kanskje selv at de fleste postene var fokusert rundt skader og sår man kunne oppdage uten å måtte prate så mye med pasienten. Dermed ble det mindre trøste og bære og mer plastring, men til gjengjeld kunne vi alle konkurrere på ganske like termer. Vi renset, plastret og forbandt sår så raskt og godt vi bare kunne. Hvert eneste skrubbsår gir poeng på lik linje med behandling av brudd eller frigjøring av blokkerte luftveier, så her måtte det gå både fort og nøyaktig om vi skulle rekke over alle skadene på hver post. Heldig vis hadde vi en fantastisk supportergjeng som heiet oss fram mot mål. I tillegg til en meget entusiastisk gjeng fra eget korps kom til vår store glede og overraskelse også en stor gjeng fra Trøndelag for å heie og oppleve konkurransen. Supporterne var en fin motivator og en utrolig god støtte utover dagen og jeg tror de hadde det vel så gøy og spennende som vi som var på laget. Etter 23 poster, uendelige mengder blodsukker, noen sangpauser, ca 62 meter sterile kompresser og 400 tupfere var vi endelig ferdige. Ringløypen hadde målt 8,5 km og hadde 12 tellende førstehjelpsposter i tillegg til fun poster og hvileposter. Lykkelige over å ha gjennomført en utrolig tøff ringløype krøp vi tilbake til rommet for en dusj og noen rene klær før middag, bankett og premieutdeling. Premieutdelingen Vi spiste ferdig uten egentlig å legge merke til det. Norge har ord på seg for å kunne klare topp 10 om de virkelig Skal vi se, hvis jeg tar meg av denne delen av pasienten, kan du ta deg av den andre? står på i EM. Premieutdelingen var i gang. Lagene ble ropt opp fra bunnen av statistikken i stigende rekkefølge : Serbia, Russland, Latvia, Ungarn, Frankrike. Phiuh Vi var ikke i siste pulje! Vi satt og sitret på stolene 17-14, Sveits, Polen, Nederland, Finland. Herregud! Vi reiste oss. Hvem kan vel sitte når man har sjansen til å være over middels god? Svette hender grep hverandre i angst 13 10, Slovakia, Montenegro, Italia 2, Belgia. Vi jublet for lagene på listen, hoppet opp og ned på stedet. Noen klatret opp på stolene. Vi snakket i halvferdige setninger. Tenk om Tror du? 9 6, Slovenia, Romania, Bulgaria, Storbritannia. Vi skrek av glede! De som fortsatt kunne snakke snakket i fistel. Toppen av bordet var det mest naturlige stedet å stå. Vi var i siste pulje! Fra nå av skulle landene ropes opp enkeltvis! 5. plass: Norge. Euforia tok den norske delegasjonen. Vi var smil. Vi var latter. Tårer. Glede! Kanskje litt hysteri. Vi var 5. beste i Europa! Aldri har noe norsk lag gjort det bedre på bortebane i EM! Vi følte oss som vinnere av hele sulamitten! Hva? Vant Italia sa du? Men vi tok jo 5. plass! Det må jo være bedre! 5. plass!!! For de som er interesserte var resten av tabellen 4. Tyskland, 3. Armenia, 2. Østerrike, 1. Italia. Vi hadde oppnådd alt vi hadde håpet på, og vel så det. Vi hadde aldri klart det uten all støtten og hjelpen vi fikk fra korpset hjemme, og alle støttespillerne som var der for oss før og under konkurransen. Og ikke minst: Ikke uten hverandre. Det er noen ting som bør sies til sist. Øving til førstehjelpskonkurranser har gjort meg utrolig mye tryggere på meg selv på vakt og aksjoner hjemme. Når førstehjelpen sitter i fingerspissene opplever jeg å ha et helt annet overskudd til å passe på pasienten og lagkameratene mine. Kort sagt: Dette anbefales! Bli med på lag i distriktsmesterskapet og prøv å komme deg til NM (de pleier å ha kjempemorsomme ringløyper). Og til dere som vinner NM i år: Gled dere! Det største eventyret er fortsatt foran dere! Ressursgruppene Ettersøkning Revidering av kursene for søk og redning på land. Kvalifisert søk og redning (gamle Sommer C). Lagledelse søk og redning (gamle Sommer B) er ferdig testet, men det gjenstår ferdigstilling av kursmanual. Navngivningen skal beskrive mer rundt hva man skal kunne. Disse to kursene vil ha en felles del som er uavhengig av årstid, og så en barmarksdel og en vinterdel for å bli godkjent til henholdsvis sommertjeneste og vintertjeneste. Når man har tatt sommerdelen, så trenger man nødvendigvis ikke ta fellesdelen under vinterkurset. Kurs i operativ veiledning, ferdig testet, men det gjenstår ferdigstilling av kursmanual. Oppdatering av planverket. Internasjonale aktiviteter, bl.a. samarbeid med redningstjenesten på Island. Det er opprettet egne grupper på Facebook: https://www.facebook.com/groups/rge.hjelpekorps/ https://www.facebook.com/groups/sokredninggis/ Førstehjelp Praktiske prøvar til førstehjelp kvalifisert nivå er nyleg ferdigstilt. Ressursgruppa jobbar kontinuerleg med oppdatering av både praktiske og teoretiske prøvar. Vi ser på moglegheiter med å få digitalisert teoriprøven. Vi planlegg ein revisjon av kursmanualen til kvalifisert nivå så raskt ny førstehjelpsbok kjem frå norsk førstehjelpsråd. Det kjem innspel til RGF om fagleg innhald, pedagogisk tilnærming og så vidare. Sett stor pris på dette og tek med oss innspel inn i revisjonsarbeid. Vi jobber med produksjon av nytt idrettsskadekurs og med produksjon av nytt "vidaregåande førstehjelp". Vi må sjå på avgrensning av faginnholdet opp mot ambulansekurset, samt nedad mot kvalifisert nivå. Kva bør ligga til kva nivå, osv. Krevende lende Krevende lende kurset revideres. Overgang til kun et kurs, som da også inneholder båre. I hvilken form skal kursene holdes, og innhold, samt skaffe instruktører. Planlegging av instruktør og metodesamling våren Mer info vil komme i infobrevet. Samband Repeater infrastruktur for tale. Opprydding repeaterlogikk. Regelverk for samband. Sambandsutdanning. Nødnett i Røde Kors. Tracking. Har egen gruppe på Facebook: https://www.facebook.com/groups/ / Skred Deltagelse på andre fagmiljøers konferanser. Planlegger metodesamling og fagkurs skred. Oppfølging av nasjonale retningslinjer for førsteinnsats i skred. Kvitt kort grunnopplæring redning i skred. Aktivitetsplan Transport og ambulanse Ferdigstille snøskuteropplæringen, ATV-kurset. Revidering av Ambulansepersonellkurs. Avtaler med lokale helseforetak i forhold til transport på og utenfor vei. Kjøring i vernede områder. Økt fokus på korrekt merking av kjøretøyer. Opplæring rundt pasienttransport utenfor vei. Vann Forbedring av regelverket. Utarbeidelse av kurs for kvalifisert nivå vannredning sjø og elv. Vannredningskonferanse Innspill til bedre aksjonsrapportering. Røde Kors Friluftsliv og førstehjelp (RØFF) Planlegger verdens råeste RØFF-samling i Kurs, utdanning. Gjenbruk av eksisterende kurs til RØFF. RØFF-perm for ledere og veiledere i RØFF. Retningslinjer for distriktskontakter. Utvidelse av ressursgruppen

8 Ressursgruppene Bruk av RICEprinsippet i stedet for CRIE-prinsippet Flere har bemerket og spurt om årsaken til at det nå er RICE-prinsippet som blir brukt i kursmanualen for Kvalifisert førstehjelp, og ikke CRIE-prinsippet som tidligere har vært brukt i hjelpekorpssammenheng. Derfor en kort avklaring. RICE-prinsippet og CRIE-prinsippet er akkurat det samme. Tiltakene og de ulike momentene i prinsippene er de samme og viktigheten av de ulike momentene (ro, is, kompresjon og elevasjon) i prinsippene er også helt Ressursgruppe ettersøkning (RGE) er et rådgivende organ for landsrådet i faglige spørsmål innenfor ettersøkning og operativ ledelse. RGE jobber for tiden aktivt med å utvikle samt ferdigstille operative og ledelseskurs innen ettersøkingsfaget. Dette er et omfattende arbeid og vi trenger flere kompetente hender. Krav til medlem av ressursgruppe ettersøkning er følgende: Krav til utdanning Må ha: A-kurs eller tilsvarende kompetanse. Ønskelig: MSO sertifisering. Krav til tjenesteerfaring Må ha: Operativ erfaring fra alle nivå innen ettersøking Ønskelig: Erfaring innen operativ veiledning og opplæring. Bred ledererfaring innen ulike aksjonstyper. lik, selv om bokstavene/momentene står i forskjellig rekkefølge. Altså er ikke prinsippet nytt bare navnet på prinsippet. Grunnen til at vi/ressursgruppe Førstehjelp har valgt å gå tilbake til RICE prinsippet er: Det er det begrepet fagpersonell og våre samarbeidspartnere bruker og samarbeid og forståelse av hverandre vil da bli lettere. Det er det begrepet som brukes i forskning og litteratur, og å bruke det begrepet vil derfor minske risikoen for misforståelser, samt tydeliggjøre at vi også bruker forskningsbasert kunnskap. I forbindelse med at idretsskadekurset blir revidert og omarbeidet en del i disse dager, vil RICE som begrep også bli brukt på dette kurset. Ressursgruppe Førstehjelp 2 ledige stillinger som medlem i ressursgruppe ettersøkning Ny leverandør av Hjelpekorps-uniformer Etter flere års samarbeid med Wenaas, vil man etter å ha undersøkt markedet nå gå over til ny leverandør av klær til Røde Kors-butikken: Artisti AS. For den enkelte hjelpekorpser betyr dette et nytt og større utvalg av klesplagg, blant annet to ulike varianter av friluftsuniformen. Landsråd Røde Kors Hjelpekorps nedsatte i februar 2012 et uniformsutvalg. Oppgaven til utvalget har vært å finne en leverandør av alle typer uniformsplagg til Hjelpekorpsbruk. Ny leverandør, etter en grundig evaluering av aktuelle tilbydere, blir Artisti AS. Valg av produktleverandør har vært behandlet og godkjent av Landsrådet. Uniformsutvalget kvalitetssikrer og godkjenner alle nye plagg. For den enkelte hjelpekorpser vil dette bety: bedre priser på uniformer bredere sortiment av kjente merkevarerinnen friluftslivsbekledning: Marmot, Crispi, Aclimat, Mammut og Norrøna. raskere og mer stabile leveranser Samarbeidet med Wenaas vil bli faset ut over en periode. Det vil løpende bli orientert om denne prosessen på Korsveien og i Infobrev, men uansett vil det, i en overgangsfase, bli noen utfordringer på størrelser og leveringstid på noen plagg. Vi håper på at en lysere framtid vil veie opp for dette. Fra våren 2013 skal alle nye plagg være på plass i butikken. Et av produktene det kan bli noe leveringstid på i begynnelsen er den nye friluftsuniformen. Det vil bli jakke og bukse fra Marmot (kun jakke avbildet), og det vil være to alternativer til denne: Det skal være et parti jakker og bukser på lager fra ca. medio november, men så vil neste leveranse og påfyll først være klar til neste sesong. Det vil løpende bli informert om evt. utvikling i overgangsprosessen til Artisit, priser m.m. i Infobrev for Hjelpekorps og andre relevante kanaler. På vegne av uniformsutvalget og Røde Kors-butikken ser vi frem til samarbeidet med Artisti. I perioden fram til sommeren ønsker vi å be om litt tålmodighet fra våre medlemmer, men tror bestemt at dette på sikt vil være til glede for alle parter. Særskilte krav: Skal være aktiv i et utøvende fagmiljø (hjelpekorps eller annen operativ virksomhet). Skal oppfylle alle kvalitetskrav til mannskap og ledere innen fagområdet. Man må beregne noen møter pr år, mellom 4-8 helgesamlinger/kurs, samt en del individuelt arbeid mellom møter/samlinger. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Martin Hauge, leder rg. ettersøkning: Kenneth Guldbrandsøy, faglig leder rg. ettersøkning: Søknaden med CV og referanser fra korps og råd sendes til Røde Kors Hjelpekorps v. Morten Hagen: Marmot Spire jakke og bukse Gore-tx performance 3L (lettere jakke, minner om Falketind) Marmot Alpinist jakke og bukse Gore-tex Pro Shell (plagg for mer ekstreme forhold) 15

9 - Hjelpekorpset i Hammerfest er et allsidig korps. Vi må kunne både sjø og fjell. Vannet i fjorden blir sjeldent varmere enn 8 grader på sommeren. Det hender at vi må ut på fjorden for å bistå folk som har havnet i det kalde vannet, forteller Leif Arne. Han har vært medlem i hjelpekorpset siden Hjelpekorpset, med rundt 50 medlemmer, er avhengige av bandvognene og snøscooterne, og de har blitt brukt flittig under flere aksjoner på fjellet. Blant annet under Porsanger-aksjonen vinteren 2011, hvor de ni ungdommene ble fanget av uværet. Redningsaksjon 16 Stor aksjon: bakkemannskaper, bandvogner og Sea King når det var mulig. Foto: Eybjørn Paulsen Å stå med et liv i hendene Til mars er det to år siden ni ungdommer dro på en liten scootertur opp på fjellet. De skulle bare skrive seg inn i hytteboka. Men de ble tatt av stormen, og tre av dem frøs i hjel i isødet. Hjelpekorpset i Hammerfest var helt sentrale i funnet av de tre omkomne og i at de seks andre fortsatt lever. Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Martin Alex Nielsen, Eybjørn Paulsen (svart-hvite bilder) Seiler man ut av fjorden fra Hammerfest er Nordpolen neste stopp. Havets overflate går rett over i snaufjell. Det er ikke mye trær og busker som kan gi le mot vær og vind som kommer inn fra Nordishavet. Og kommer man bare litt opp i høyden får naturkreftene fritt utløp. Dette er arbeidsplassen til hjelpekorpsene i Finnmark, blant annet Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps (HRKH). Lite korps, stort areal Jeg møter Andreas Tangen, Christian Østnes og Leif Arne Eide på depotet i Hammerfest en høstkveld. Det er årstid for nordlys, men det synes ikke nå i flomlysets skjær over det vindblåste skiltet med Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps over døren. Depotet fungerer som både korpslokale og utstyrsdepot. Langs den ene veggen under det syv meter høye taket står store lagerhyller med utstyr: vester, bårer, våtdrakter, vannkikkerter, søkestenger. Ved den andre veggen står snøscooterne til korpset samt en rib. I det motsatte hjørnet av depotet står en liten og slitt sofagruppe, og midt på gulvet står tre bandvogner. Den ene har frontluken åpen. Noen driver og mekker med den om dagen. De har planer om en dag å få et tilbygg som kan fungere som korpshus slik at de ikke må holde møter på selve depotet blant utstyr og oljelukt. - Når det gjelder bandvognene og rib en har vi en avtale med de egentlige eierne: vi eier to av dem, mens de to andre er Hammerfest Energi sine. Hammerfest Energi dekker vedlikehold av sine mot at vi har lov å bruke dem. Det er en avtale som fungerer bra for alle parter, forteller leder for transportgruppa i hjelpekorpset Leif Arne Eide. Dykkerklubben 70 North Dive eier rib en. De har gjort en disponeringsavtale som innebærer prioritert bruk til aksjoner og lagring i garasjen. Den er større enn korpsets egen og har gjort nytte i fjorden med vannet fra Nordishavet. - Finnmark er så stort et område. Det hadde vært helt utenkelig å leite etter ungdommene på ski. Scooter er helt nødvendig for å komme seg frem over disse avstandene. Dessuten eksisterer det en scooter-kultur i Finnmark. Det gjør at folk rekker å komme seg ganske langt inn på vidda. De som drar ut på vidda på ski er som regel godt vant og kan ta vare på seg selv. Scooterfolket har dessverre ikke alltid den samme respekt for vind og vær, kanskje nettopp fordi det går fort på scooter: får man problemer kan man bare snu. Men hvis det da skjer en ulykke blir aksjonsradiusen der imot tilsvarende stor. Da er hjelpekorpsene nødt til å kunne rekke like langt som dem de leter etter, forteller Andreas Tangen. Han har vært aktiv hjelpekorpser i 16 år og er i dag operativ leder i Hammerfest-korpset. Ute en vintermorgen Alle tre husker tydelig Porsanger-aksjonen. I et lite samfunn som Hammerfest setter det dype spor når tre ungdommer på 17 og 18 år omkommer. Hammerfest kommune har litt over innbyggere. Rundt 9000 av dem bor i selve Hammerfest by. Godt samarbeid med 330-skvadronen: (fv.) Leif Arne Eide, Christian Østnes og Nils Arne Ro, kaptein på 330-skvadronen, Banak. - Oppe på vidda var vinden så kraftig at scooterne la seg over på siden hvis de sto i ro. Med de store bandvognene fra Hammerfest Energi kan man kjøre ut på fjellet i all slags vær. De klarer helninger på opp til 45 grader. Sikten var så dårlig at noen fra de andre deltakende organisasjoner ble borte fra hverandre på fjellet på grunn av dårlig sikt, forteller Leif Arne. Korpsleder Christian Østnes supplerer: - På mange bilder fra Billefjord ser det ut som været var ganske bra. Men man skulle ikke langt opp på fjellet før himmel og jord stod i et. Det var en vegg av uvær som traff ungdommene. Det var noe helt annet enn nede i KO. Polare lavtrykk er vanlig i de nordlige områder. De skaper fallvinder som kan være svært kraftige og veldig lokale. Noen opplevde at det var stille vær neden for fjellet, mens det herjet veldig voldsomme vinder oppe på fjellet. Medlemmer av hjelpekorpset i Hammerfest ankom Billefjord allerede i rundt kl. 16, men de fikk først tilgang til KO i 22-tiden. Dette var 9-10 timer etter at alarmen hadde gått. I følge Andreas burde Røde Kors med deres spisskompetanse på søk og redning, ha fått tilgang til KO mye tidligere. - Det har vært mye omtale om at politiet reagert for sakte, men det ville ikke ha hatt noe å si for utfallet, forteller han. - Det var så dårlig vær at letemannskaper ikke ville ha funnet frem uansett. Fra Hammerfest måtte vi kjøre kolonnekjøring over fjellet på grunn av været, og fra KO måtte vi vente ytterligere syv timer med å dra ut å lete til været ble bedre. Det var ingen vits å begynne for å lete med kun en meter sikt. Til tider var det så dårlig sikt at føreren på scooter ikke kunne se skjermen foran på scooter. KO ble opprettet i en barnehage i Billefjord. KO et ble en blanding av mottaksområde for pårørende og KO. Det var et eget rom for de pårørende og frivillige, men det oppstod allikevel kontakt mellom dem og hjelpemannskapene. Det skapte en presset situasjon, hvor man måtte være påpasselig med hva som ble sagt. Det kunne være familie og venner av de savnede blant de frivillige. Det var også mye media utenfor barnehagen. Men i hjelpekorpset har de rutiner på at informasjonen som går ut til media skjer via politiet. 17

10 - På mange bilder fra Billefjord ser det ut som været var ganske bra. Men man skulle ikke langt opp på fjellet før himmel og jord stod i et. Det var en hel vegg av uvær som traff ungdommene. Det var noe helt annet enn nede i KO Christian Østnes, korpsleder Hammerfest RKH Redningsaksjon Andreas Tangen fungerte som operativ leder under aksjonen. Å stå med et liv i hendene Christian Østnes var med i en gruppe bestående av med lemmer fra hjelpekorpset, medlemmer fra andre organisasjoner og frivillige i alt 7 personer. Det var hans gruppe som fant gruppen med de 5 ungdommer. De gikk umiddelbart i gang med å gi førstehjelp. - En av jentene var så gjennomvåt at hennes lange hår hadde frosset og lå som en isbre fra hovedbunn og ned langs ryggen. Det var rett før jeg vurderte å kutte håret av henne for å fjerne den massive isklumpen. Hun hadde snø under klærne og alt undertøy var vått. Vi var nødt til å kle av henne og pakke henne inn i en fjellduk for at hun kunne begynne å bli varm igjen, forteller Christian. - En av de andre fra hjelpekorpset tok av seg sine egne klær for å gi det til noen av ungdommene. De forfrosne føttene til ungdommen ble holdt inne på magene til redningsmannskapene. Plutselig oppdaget Christian at et medlem fra en av de andre organisasjoner, som holdt de iskalde tærne til en av ungdommene inne på magen, reiste seg slik at føttene ble løftet. Christian måtte førstehjelperen bort. Han ville gjort mer skade hvis han fikk fortsette. Hever du et kalt sted på kroppen vil det iskalde blodet gå rett i hjertet. Det kan være livsfarlig for pasienten. De 5 ungdommene hadde lagt snøscooterne i en halvsirkel, som en borg som skulle skjerme dem fra vind og snø. Men etter å ha vært ute i det voldsomme været i mange timer med for lite klær var ungdommene så nedkjølt at de var kommet til det stadium, hvor personer som er utsatt for kraftig nedkjøling begynner å føle varme i stedet for kulde og som en følge av det kler av seg. Da Sea King-helikopteret kom, hadde førstehjelpen, som Christian og resten av gruppen hadde utført, gitt resultat: ungdommene hadde fått så mye kroppsvarme tilbake at de var begynt å skjelve. Det er et positivt tegn, for da har kroppen begynt å jobbe for å holde seg selv varm. Førstehjelpsinnsatsen som ble utført, ble av medisinsk personell vurdert som livreddende. Men en av ungdommene var allerede omkommet da letemannskapene kom frem. Christian var på vei bort til ham, da han fikk høre navnet hans. Han stoppet opp i et sekund, men handlet da videre. - Da jeg snudde ham rundt for å ta av hjelmen tenkte jeg veldig på hvordan det ville være å møte ansiktet til en ung mann helt uten respons. Jeg husker veldig godt det synet som møtte meg: hans øyne var helt krystalliserte og huden hard og frossen. Kroppstemperaturen, som senere ble målt av legen på Sea King en, ble målt til ti grader. Men i situasjonen handlet jeg bare videre. Det er en tankevekker, men utover det var det fullt fokus på den jobben jeg og resten av gruppen måtte gjøre. Christian har i ettertid forsøkt å fremprovosere en reaksjon hos seg selv, men har ikke lykkes med det. Han har fortsatt ikke opplevd å få noen reaksjoner etter aksjonen. -Men kanskje ligger jeg i fosterstilling en dag, smiler han. Andreas forteller, at da de møtte uværet over fjellovergangen fra Hammerfest til Billefjord forberedte de seg på at de ville finne ni omkomne ungdommer. I korpset har de som rutine, at alle som blir med på aksjoner, får valget om å trekke seg ut. Det kan være en skadd eller omkommen til en av mannskapene, eller det kan være andre grunner til at mannskaper kanskje ikke har lyst til å bli med. Avhengig av støtte fra lokalsamfunnet. Private transportmidler ble lånt til å frakte bandvogner til Billefjord. KO var i barnehagen i Billefjord. Fjellduk er for scooterfolket hva redningsvesten er for båtfolket Redningsmann og løytnant Lars Oven Pettersen fra 330-skvadronen på Banak anbefaler at folk har alltid har med en refleksvest med på tur. Alt som kan gi eller reflektere lys er nyttig og hjelper utrolig mye når Sea King en er ute på leteaksjoner. - På dagtid bør man har synlige klær, forteller Pettersen. Kaptein og flyger Nils Arne Ro mener, at man kunne hatt en standardpakke, når man kjøper snøscootere i Troms og Finnmark, som inneholder et underlag, en vindsekk eller fjellduk og en refleksvest - noe som kan skjerme en mot det verste uværet hvis uhellet skulle være ute. - Det finn også en redningsvest på fjellet: den heter fjellduk. Vi skal ikke fremheve spesifikke merker, men det finns flere på markedet, både lette, tynne, vinntette og tykkere, isolerende. Foto fra aksjonen: Eybjørn Paulsen

11 Redningsaksjon - Vi har god støtte i hverandre i korpset. Det kan være mye skittprat, men alle kjenner grensene til hverandre og går ikke over streken. Særlig under alvorlige aksjoner kan humoren ofte bli deretter blant annet for å distansere seg fra det alvorlige som eventuelt venter. Humoren blir en del av en forsvarsmekanisme. Noen dager etter aksjonen tok hjelpekorpset kontakt med en psykolog. - Grunnen til at vi gjorde det var at det var en såpass voldsom og omfattende aksjon. Men det var ikke et tilbud vi fikk, vi måtte selv ta initiativet. Vi holdt et lukket møte, hvor kun de som var med på aksjonen deltok. Alle fikk mulighet for å si det de tenkte. Møtet ble observert av en psykolog for å registrere eventuell unormal oppførsel, men intet ble registrert. Christian forklarer at det er fort gjort å bli glemt. - Vi må ta vare på oss selv innad i korpset. Støtte i lokalsamfunnet Etter aksjonen har hjelpekorpset i Hammerfest hatt en oppgang i medlemmer. Det er særlig unge mennesker, som har tenkt igjennom hva de går til, som har meldt seg. - De har opplevd at det kan gjøre en forskjell at folk i lokalsamfunnet bidrar, forklarer Andreas. Christian forteller, at Røde Kors får støtte fra lokalsamfunnet. - Da alarmen gikk, gikk jeg til sjefen og sa at jeg var nødt til å dra ut på aksjon. I tillegg lånte sjefen meg en semitrailer og en lastebil, som vi brukte til å frakte bandvognene fra depotet til Billefjord. Det er mange eksempler på hvordan folk i lokalsamfunnet stiller opp når det trengs. I hjelpekorpset er de enig i at de private frivillige som bare dukket opp for å bidra har gjort en uvurderlig jobb. - Hammerfest er et så lite sted. Så snart noen hører om noen som trenger hjelp stiller folk opp på eget initiativ. Det er vanlig at frivillige stiller opp med det de har. Alle frivillige ble vurdert før de eventuelt ble sendt videre til fremskutt KO, som var langt inne på fjellet. De frivillige kjenner rollene sine mens de er ute, og er under kommandoen til de organiserte hjelpemannskapene som Røde Kors eller representanten fra Reinpolitiet som var med under Porsanger-aksjonen. Sistnevnte organiserte aksjonen ute i felt svært bra og sjonglerte mannskapene han hadde tilgjengelig på en god og effektiv måte, forteller Andreas. Røde Kors har spisskompetanse på søk og redning, men også dokumentert kompetanse på førstehjelp. Det er et krav for å få delta på aksjoner. Det er viktig at den ivaretas, ikke minst når man har med seg uerfarne frivillige, understreker Andreas. - Når det gjelder søk og redning vil alternativet til Røde Kors og lignende organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder [det var ingen av disse med under Porsanger-aksjonen red.anm.] og 330-skvadroen være ingenting, forteller Andreas. Symbiose På 330-skvadronens base på Banak kan kaptein og flyger Nils Arne Ro si seg enig i dette. Han var ikke med på selve aksjonen, men forteller at selv om Sea King er et utrolig allsidig helikopter, så ble marginene for dens yteevne tøyd. - Porsanger-aksjonen var spesiell på grunn av været. Det var orkan i kastene. Det gjør det utrolig vanskelig å løfte helikopteret, i tillegg til mye snø og dårlig sikt. Marginene for Sea King en ble tøyet. - Men Sea King en har sine begrensninger, og der kommer de frivillige, som Røde Kors, inn i bildet: Sea King en må ha sikt for å operere på land. Hjelpekorpset kan se ting på bakken, som ikke mannskapene på Sea King en ser, selv om vi har nattkikkert og varmesøkende kamera. Folk kan gjemme seg under stein og heller, ha kamuflasjeduker over seg osv. Hjelpekorpset blir Sea King ens øyne på bakken. Slik sett er det en symbiose mellom Sea King en og de frivillige mannskapene for å utnytte ressursene så bra som mulig. Det viser viktigheten av både å være i luften og på bakken, forteller Kaptein Ro. - Det er mulig at Hjelpekorpset ofte føler, at det er Sea King en som kommer først, at det er vi som blir fremstillet som heltene i media. Men det var jo de frivillige med Hjelpekorpset som faktisk gjorde funn av 7 av de 9 ungdommene. Sea King en kom inn etter at bakkemannskapene hadde gjort funn. Vi fraktet kun ut de forkomne og omkomne ungdommene. Galskap! - Det er en helt jævlig følelse å tenke på at ungdommene rett og slett var på feil sted til feil tid og med feil utstyr, forteller Lars Oven Pettersen. Han er løytnant og redningsmann på 330-skvadronen. - Når man som redningsmann står opp i aksjoner som dette, sitter man med en følelse av avmakt ved ikke å kunne gjøre noe, men bare sitte og vente på en endring i været. Men under slike værforhold, som under Porsanger- aksjonen, tar ting tid. - Grunnen til at vi jobber så bra med hjelpekorpset er at vi forventer og opplever at de kan ta vare på seg selv når de er ute i teig, de har med seg nok med mat og klær, de kan kommunisere ved hjelp av kartreferanser. De har utholdenhet og kan bevege seg frem på bakken, forteller Kaptein Ro. - Sea King en må ha hviletid. Det er regler for hvor mange timer vi har lov å fly før et minimum av hviletid, og politiet er for få personer til store leteaksjoner. Derfor at frivillige organisasjoner som Røde Kors Hjelpekorps og Norske Redningshunder super gode å ha. Oven Pettersen tilføyer at det også er viktig at lederne for gruppene kan regne med folkene deres. Og det opplever han er tilfellet i Røde Kors. - Det handler om å kjenne sine ressurser godt, ha innsikt i sine folk. Politi, ambulanse, vi i 330-skvadronen, vi er trent og får betaling for å takle slike voldsomme aksjoner. Men i hjelpekorpset gjør det frivillig. Det er jo egentlig galskap, sier han med et smil. - Det betyr faktisk mye for folk i Finnmark at både frivillige mannskaper som Røde Kors og Norske Redningshunder samt 330 er her. Det er så utrolig mye vær, elementene snur så fort, det er betryggende å vite at det er noen som er klare til å stille opp, avslutter kaptein Ro. Uegennyttig aktivitet På sitt kontor med utsikt til havnen i Hammerfest og det værbitte landskapet rundt fjorden møter jeg ordfører for Hammerfest kommune Alf Einar Jakobsen (Ap) var et spesielt år. Hammerfest var preget av flere dødsulykker denne vinteren. I tillegg til de tre ungdommene, hadde vi blant annet også en skredulykke hvor en scooterkjører på 19 år omkom. Men vi har opplevd mye varme og omsorg i samfunnet når slike hendelser oppstår. Folk stiller opp og viser at de bryr seg, tar vare på hverandre, forteller Jakobsen. - I forbindelse med Porsanger-aksjonen, ville vennene til ungdommene dra ut og leite etter dem, da de så hvor ille det var. Men veiene var stengt, det var jo et vær uten like, så vennene ble bedt om å bli i byen og heller ta vare på hverandre. Ungdommens hus, Bootleg, hadde åpent hus hvor man kunne samles både før og under og etter aksjonen. Hammerfest kommune har nettopp passert innbyggere. I selve Hammerfest by bor det ca innbyggere. Det er et lite samfunn hvor man kjenner hver andre. - Det er jo politiet som skrambler ut folk når det trengs. Hjelpekorpset i Hammerfest er stabilt, de har vært her lenge og stiller opp raskt. De har mye bra utstyr som gjør Bakgrunnsbilde: Mange frivillige møtte opp for å hjelpe. Fra venstre: Christian Østens, Andreas Tangen, Leif Arne Eide i korpslokalet på depotet i Hammerfest

12 Redningsaksjon at de kan utføre ulike jobber under krevende forhold. På den måten er de en vesentlig faktor for lokalsamfunnet. Når det gjelder beredskap har de stilt opp i forbindelse med evakueringer når selve Hammerfest by har vært utsatt for skred. Og når vannledninger har frosset og det har vært problemer med varmeforsyning i harde vintre har de stilt opp og hjulpet med transport av forsyninger og brensel til innbyggerne, forteller Jakobsen. Alf Einar Jakobsen ser ut av vinduet og reflekterer over hvordan samfunnet er skrudd sammen i dag. - Vi ser jo dessverre at fellesskapsfølelsen i samfunnet generelt skrumper inn, og fritiden blir mer og mer dyrebar for folk. På den måten er det fantastisk at det er noen, som Røde Kors Hjelpekorps, som vil drive med en så uegennyttig aktivitet. Men vi ser jo at hjelpekorpset klarer å få med folk. De mer erfarne lærer opp nye, yngre medlemmer. Det er kjempeflott at de får det til og det bidrar jo også til lokalsamfunnet med en sosial aktivitet, forteller Jakobsen. - Det er uvanlig at vi har slike vintre som den for to år siden med så mange omkomne. Det er ikke den vanlige statistikken. Det er mer vanlig at hjelpekorpset bistår ved evakueringer. Men det skjer hvert år. Hammerfest ligger slik at det kan gå skred rett opp i hovedgata. Det finns en egen skredplan på 500 millioner kroner, hvor sentrale byområder i større grad skal sikres. Bandvogner og hjelpemannskaper. Foto: Eybjørn Paulsen Stormen etter stormen I etterkant av aksjonen har det vært mye medieoppmerksomhet rundt aksjonen. Mange har uttalt seg om mye og hvordan ting kunne vært gjort bedre. Andreas, Christian og Leif Arne har opplevd det som vanskelig å stå i denne mediestormen. De har opplevd at folk har blitt kreditert på ting de ikke har gjort, produsenter som har forsøkt å profitere på aksjonen. Det har føltes krenkende. - Hvis jeg skulle ha gjort noe annerledes, ville jeg ha gjort avtale med politiet om også å få lov til å fortelle pressen Røde Kors sin versjon av hele aksjonen. Vi har blitt spurt direkte om hvorfor vi ikke i større grad har profitert på innsatsen vår. Men Røde Kors opplevde det rett og slett som ufint i forhold til de pårørende på grunn av utfallet. Det er mange frustrasjoner som har blitt holdt internt, og vi ønsker at samvirkeprinsippet innen norsk redningstjeneste skal fortsette med å stå sterkt, forklarer Andreas. Christian og Leif Arne forklarer at hvis Røde Kors i større grad hadde profitert på aksjonen og innsatsen deres, hadde de sannsynligvis ikke fått så god kreditt i lokalsamfunnet. De har tilgang på utstyr de er avhengige av, muligheten for å kunne ta fri fra jobben for å dra på aksjon. - Det er annerledes å drive et hjelpekorps her enn i mange andre steder i landet i mer bynære strøk, hvor man kanskje kan stille med 60 medlemmer for å søke etter en person som har vært borte noen timer. Det er et privilegium, forteller Christian. Porsanger-aksjonen Finnmark fylke lagt over Sør-Norge. Tre ungdommer i alderen 17 til 22 år dro ut på scootertur på morgen torsdag 3. mars 2011 fra Skaidi i retning Porsanger til hytta ved Doggi-vannet for å skrive seg inn i hytteboka. De var fordelt på fem scootere. I 9-tiden torsdag ringte de politiet og varslet at de hadde blitt overrasket av dårlig vær og trengte hjelp. Scooterfølget hadde blitt borte fra hver andre slik at de befant seg på tre ulike steder mellom Skaidi og Billefjord. En leteaksjon ble satt i gang, men store avstander og ekstremt dårlig vær gjorde letearbeidet vanskelig. Til sammen deltok rundt 70 personer i selve søket: 28 av hjelpemannskapene var fra Røde Kors Hjelpekorps (15 stk), Forsvaret, Sivilforsvaret, politiet og andre organisasjoner, og over 40 frivillige i alt fra slektninger, naboer, venner til tilfeldige som møtte opp for å hjelpe. Natt til fredag ble først to av ungdommene funnet i god behold, men nedkjølt. Leif Arne Eide fra Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps var en del av den gruppen Søketeiget, hvis det hadde vært i Oslo. som gjorde dette funnet. Ikke lenge etter ble fem andre av ungdommene funnet. En av dem var omkommet, og de fire andre kraftig nedkjølt. Christian Østnes, på det tidspunkt operativ leder i Hammerfest RKH, var sentral i dette funnet. De fikk livreddende førstehjelp på stedet og etter hvert fraktet til sykehus med Sea Kinghelikopteret. Fredag morgen ble de siste to funnet omkommet av frivillige. Andreas Breden Tangen fra Hammerfest RKH fungerte var operativ leder i KO. Aksjonen varte 30 timer fra alarm til rydding. Finnmark fylke er på størrelse med mye av Sør-Norge, men det er bare 7-8 operative korps i hele fylket. 330-skvadronen Banak 330-skvadronen er Luftforsvarets operatør av redningshelikoptertjenesten i Norge. Skvadronen holder til på Banak, i Bodø, Ørland, Sola og Rygge, i tillegg til å ha en enhet i Florø. Redningstjenesten er underlagt justisdepartementet og styres i fredstid fra hovedredningssentralene. Forsvarsdepartementet har gjennom Luftforsvaret driftsansvaret for Sea King-helikoptrene, og sørger for at hovedredningssentralene har ett helikopter til disposisjon per base. Luftforsvarets 330-skvadron på Banak dekker i tillegg til Finnmark et stort havområde i Nordishavet og Bjørnøya. Det er politiet som rekvirerer 330-skvadronen i forbindelse med ulike lete- og redningsaksjoner

13 Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted 1% av Stormbergs årlige omsetning brukes for å gjøre verden litt bedre. I 2011 ble kr ,- brukt til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter. Visste du at: Alle Stormbergs produkter er klimanøytralisert med FNs godkjente klimakvoter. Stormberg kompenserer alle utslipp relatert til sine produkter fra produsent til sluttbruker ved å finansiere et vindkraftprosjekt i Nord Kina. Stormberg gir pant på alle sine varer. Lever brukt Stormberg sports- og turtøy inn i en av Stormbergs butikker og få en pantelapp. 25% av Stormbergs medarbeidere skal være rekruttert blant mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet, for eksempel ufaglærte, straffedømte og tidligere rusmisbrukere. Alle kan søke Stormbergstipendet. Hvert år deles kr ,- ut for at organisasjonen, fotballaget, firmaet, borettslag et eller klassen din skal kunne gjennomføre noen av samfunnsansvarsprosjektene dere gjerne vil gjennomføre. Stormberg ble som første sportsgrossist tatt opp som medlem av Initiativ for etisk handel (IEH). Vår produksjon utenlands skal bidra til sunn sosial og økonomisk utvikling for våre produsenter og det samfunnet de lever i. Redningsdykking Bamble best på bånn HVERT SEKUND TELLER: Fra dykkerne forlater bilen til de er i vannet, tar det kun få sekunder. Det kan bety forskjell mellom liv og død for en som er i ferd med å drukne. - "Mann i vannet ved Salen båthavn". Alarmen har gått på Røde Kors huset i Bamble, og i løpet av få sekunder har fem kraftige mannfolk presset seg gjennom to sett med dører, inn i dykkerdrakter og kjører med fulle blålys i retning ulykkesstedet. Les mer om Stormbergs samfunns- og miljøengasjement på stormberg.no Tekst: Bjørn Runar Foss Sodeland Foto: Ivar Guthu 25

14 Redningsdykking 1 I underkant av fem minutter senere, velter de samme karene ut av bilen ved anleggskaia, og med bestemte rop kommanderer dykkerleder Magnus Oppsahl to mann i vannet. - Dykker 1, søk til venstre. Dykker to, søk ved pall. To plask og noen få bobler senere har dykker to, som til vanlig lyder navnet Geir Gregersen, gjort et funn, og får hjelp av resten av gjengen med å få den savnede fiskeren på land og starte gjenopplivning. Det er ikke mulig. Den savnede fiskeren er nemlig kun en konstruksjon av kjetting, rør, et par gummistøver og noen gamle klær. Gregersen og de andre dykkerne er ute på første av i alt sju redningsoppdrag denne tirsdagen. I morgen er det samme leksa om igjen. Gutta er nemlig på vei til å bli del av en eksklusiv klubb av dykkere som er sertifiser til å redde liv redningsdykkere. Akkurat nå er de inne i siste innspurt. I løpet av ni dager skal hver mann gjennom mellom 18 og 22 dykk, og dykkerlaget kan regne med å få mellom 40 og 50 utrykninger. - Rask utrykning og funn med en gang. Det er veldig bra. Samtidig er det viktig å huske å alltid sjekke om det er grunt før dere hopper uti, og aldri ta på svømmeføttene før dere er i vannet. Ellers risikerer dere å falle. Dere må ikke ta sjanser, formaner han, og påpeker også at selv om bilen er utrustet med en redningsstige er dermed sagt at den skal brukes i alle tilfeller. Når hvert sekund teller, må man alltid tenke enkleste løsning. Fullt fokus Etter en kort gjennomgang av aksjonen, går turen tilbake til Røde Kors huset med en liste over neste vaktoppsett i lomma. Beina kommer opp på bordet, og kaffekoppen fylles. Stemningen er tilsynelatende avslappet. I bakhodet lurer likevel tanken på neste oppdrag. En redningsdykker er alltid på vakt. 2 SIKKERHET FØRST: Dykkerinstruktør Per Ragnar Jensen fra Høgskolen i Bergen observerer hvordan dykkerne takler situasjonen. En av tingene han noterer er at svømmeføttene ikke skal på før dykkerne er i vannet. Umulig uten støtte Tar man med tapt arbeidsfortjeneste, koster det Bamble Røde Kors nesten kroner å utdanne en redningsdykker. Takket være et bidrag på kroner fra Gjensidigestiftelsen, er syv dykkere nå sertifisert. Tekst: Bjørn Runar Foss Sodeland Foto: Ivar Guthu - For oss er hjelpen vi har fått fra Gjensidigestiftelsen helt uvurderlig. Uten den, måtte vi lagt hele dette prosjektet på is, sier Tommy Rogn, leder i Bamble Røde Kors Hjelpekorps, som i tillegg til syv dykkere, nå har sertifisert fem linemenn, dykkernes hjelpere på land. Selv om kursavgiften per deltaker er på kroner, er den reelle kostnaden langt høyere. - Vi kjører masse forskjellig øvelser for å teste dykkerne i alle tenkelige situasjoner. Hvert case er nytt og for hver gang bytter vi dykkerleder, dykkere og linjemenn. Kommer de gjennom dette kan de med stolthet kalle seg redningsdykkere, sier Per Ragnar Jensen fra Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen som selv har erfaring som offshoredykker og 25 års fartstid som dykkerlærer. Hvert sekund teller - Fra dykkerne får melding om at noen er savnet til de er ute i bilen med dykkerutstyr på, skal det ikke ta mer enn ett minutt. Da må de trene og jobbe sammen som et team, sier Jensen som etter dagens første oppdrag gir Bambles menn gode skussmål FANT FISKER: Dykker Geir Gregersen finner raskt den savnede fiskeren, som heldigvis bare er en konstruksjon av noen rørstumper, et par støvler og litt klær. - Alle våre redningdykkere er engasjert i Røde Kors på frivillig basis, og jobber derfor fullt ved siden av. Derfor har hver enkelt også måttet ta seg fri fra jobb for å gjennomføre kurset. Tar vi med tapt arbeidsfortjeneste kommer vi opp i nesten kroner per dykker, sier Rogn, som samtidig berømmer dykkernes arbeidsgivere for fantastisk fleksibilitet. - Hadde vi ikke fått arbeidsgiverne med på laget, hadde vi ikke hatt sjanse til å gjennomføre kurset. De fortjener alle en skikkelig takk, sier Rogn. ROS TIL MANNSKAPET: Dykkerleder Magnus Opsahl gir ros til mannskapet sitt. Neste runde er det hans tur til å være dykker

15 Flere bidrag Bamble Røde Kors har allerede en avtale med Bamble kommune om et årlig driftstilskudd til dykkerne på kroner over en periode på fem år. Selv om disse pengene ikke går til utdannelse, er de viktige for å opprettholde tilbudet. - Utgiftene til utstyr, mannskap og bil er høye, og allerede når vi er ferdig med utdannelsen her, må vi regne med en investering på mellom 70- og kroner i nytt utstyr. Da er vi avhengig av støtte fra flere hold, sier Rogn, som bruker mye tid på å søke om midler. Skriver kontrakt Selv om all innsats i hjelpekorpset dykkertjeneste er på frivillig basis, har Bamble Røde Kors i dette tilfellet valgt å be alle deltakere om å skrive under på at de vil være med å bidra i dykkertjenesten de neste tre årene. På den måten unngår de store økonomiske tap dersom noen trekker seg ut. - Vi er en god gjeng her, så det er ingen stor fare for at dette skal bli et problem, men det vi har sagt er at dersom man ikke er med de neste tre årene, ønsker vi kursavgiften på kroner tilbakebetalt over tre år, altså kroner i året, sier Rogn. Krevende kurs Å bli offentlig godkjent redningsdykker er ikke for hvem som helst. Utdannelsen krever både tid, mental styrke og disiplin. Tekst: Bjørn Runar Foss Sodeland Foto: Ivar Guthu Redningsdykking ETT MINUTT: I løpet av ett minutt, skal dykkerne være ute av basen og på plass i bilen. Her jobber Tommy Rogn og Magnus Opsahl med å komme inn i utstyret i forbindelse med dagens utrykning nummer to. Viktig beredskapsløft - Dette er et utrolig løft for hele regionen, sier brannsjef Morten Meen Gallefoss i Bamble kommune. Hittil har grenlandskommunene Bamble, Skien og Porsgrunn måttet vente i opptil en og en halv time på kvalifiserte redningsdykkere. I fjor hadde norske redningsdykkere totalt 397 utrykninger, og 89 søksdager. 24 mennesker ble reddet opp i live, og 40 døde ble hentet opp. - Det er viktig å redde liv, men i veldig mange tilfeller handler opp-drag om å hente opp døde mennesker. Å finne et dødt menneske under vann kan være et veldig stort sjokk for mange og er ikke noe pent syn. Derfor fokuserer vi mye på å forberede dykkerne på dette, sier, Per Ragnar Jensen, fra Dykkerut-danningen ved Høgskolen i Bergen. I løpet av en periode på ni uker, skal dykkerne gjennom 14 dager med teori, bassengtrening og fem uker med øvelsesdykking ned til 30 meter. De siste ni dagene av kurset, blir presset ekstra stort. - Dette er ikke noe vanlig svømmekurs, og allerede på et tidlig stadium under bassengtreningen opplever vi at noen faller av. På slutten blir dette ekstra krevende. Da prøver vi ut mannskapet på flere realistiske caser, og utfordrer hver enkel dykker til å tenke selv og handle riktig i en presset situasjon, forteller Jensen. I tillegg til dagvakter på basen, som for anledningen er Røde Kors huset til Bamble, må dykkerne også tilbringe natten på vakt. - Fra fredag til lørdag går vi på en vakt på ett og et halvt døgn, der vi overnatter på huset. Da får vi også testet ut hvor raske og fokuserte vi er på utrykninger på natta, sier Tommy Rogn, leder i Bamble Røde Kors Hjelpekorps. Lærer å si nei - Det viktigste vi lærer bort under kurset, er å dykke sikkert og forsvarlig. Dykkerne skal ikke bare kunne dykke under krevende forhold. De skal vite når de skal si nei, sier Jensen. For at alle skal være forberedt på ulike situasjoner, bytter dykkerne på rollene som dykkerleder, dykker, linemann og hjelpemann/sjåfør underveis. Jo bedre hver person i laget fungerer sammen med de andre, jo bedre er sjansen for at jobben blir riktig utført. - Dykkerne skal kunne jobbe sammen som et team, og skal vite nøyaktig hva de skal gjøre til enhver tid. De lærere å snakke samme språk, slik at det ikke oppstår noe form for forvirring. På den måten blir det også enklere hvis det for eksempel skulle bli behov for å samarbeide med et redningsdykkerteam fra Oslo. De forstår hverandre med en gang, sier Jensen. - Vi samarbeider allerede veldig tett med Røde Kors, og oppfatter dem som en veldig god partner på alle områder. Nå blir dykkerne enda bedre rustet til å redde liv, og bistå når det er behov for å hente opp mennesker av sjøen, sier Gallefoss, som er imponert over hva det frivillige mannskapet til Bamble Røde Kors har fått til. - Jeg tror mange av dem ikke var klare over hvor krevende dette ville bli, og noen har helt tydelig gått ned noen kilo den siste tiden. Innsatsen har vært helt enorm, og dykkerinstruktørene har også gitt meg signaler om at kunnskapen til mannskapet har vært over all forventning, sier Gallefoss. De nærmeste redningdykkerne til Telemark har hittil vært å finne i Drammen, Kristiansand og Kongsberg. Per Ragnar Jensen fra Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Tommy Rogn Leder Bamble Røde Kors Hjelpekorps HJELPER PÅ LAND: Linemannen er dykkerens viktigste hjelper på land

16 Hjelpekorps 80 år Norges Røde Kors Hjelpekorps 80 år I anledning av Røde Kors Hjelpekorps sitt 80-års jubileum har Roald Sæterdal reflektert over de årene hvor han var aktiv: Roald Sæterdal har vært landsrådsformann i flere perioder for hjelpekorpsene i Røde Kors. Tekst: Roald Sæterdal Foto: Røde Kors arkiv Det første hjelpekorpset: Fredrikstad Sanitetskolonne, Foto: Fredrikstad Røde Kors Hjelpekorps uroen omkring behandlingen eller ved en forglemmelse. Dette hadde betydning for hjelpekorpsenes landsråd som da hadde blitt vedtatt skulle omfatte regionledere som medlemmer. Den største endringen for spesialavdelingene var endringene av landsråd. Her lå vel også noe av begrunnelsen for innsparing. Den gamle ordningen var at de fire landsrådene hver besto av samtlige distriktsrådsledere, men med et valgt arbeidsutvalg ledet av en landsrådsformann. Hjelpekorpsenes landsråd besto av valgt formann og nestformann med alle distriktsrådslederne som medlemmer. Med et til to møter i året, var jo det en stor utgiftspost. Den daglige organisasjonsledelse besto av et hjelpekorpsutvalg. Dette var sammensatt av valgt formann, nestformann og en distriktsrådsformann. Den gang hadde man jo også en administrativ leder i sekretariatet med betegnelsen Hjelpekorpssjef. Denne stillingen hadde kaptein, senere major Hanoa frem til I valgmøtet for hjelpekorpsene ble den nye hjelpekorpssjefen Kåre Ottersen presentert. For hjelpekorpsene ble dette landsmøtet av stor betydning. Justisdepartementet hadde nedsatt et utvalg med politimester Quale i Asker og Bærum som leder, som skulle se på en omorganisering av landets polititjeneste. Utvalgets innstilling var kjent og forslaget gikk ut på at landet ble delt inn i 6 regioner med hver sin regionale politimester. Som ansatt i politiet var jeg kjent med denne innstillingen, og jeg så derfor hvilken betydning en slik organisasjonsendring ville få for hjelpekorpsene. I og med at politiet var og er hjelpekorpsenes viktigste oppdrag- og samarbeidspartner, foreslo vi at hjelpekorpsene burde ha en representant for landsrådet i hver region. Vi fremmet derfor forslag om seks regioner. Dette ble også vedtatt. De seks regionene var Nord, Midt, Vest, Syd, Øst og Hed-Op. Hva angår Hed-Op, ble det navnet ikke mottatt med noen entusiasme fra medlemmene der. Årsaken var at slakteriet i Hedmark og Oppland bar samme navnet. Regionen ble derfor senere omdøpt til Mjøs-regionen som det fortsatt heter. Førstehjelpskurs i Trondheim RKH februar Foto: Schrøder. Utlånt fra Sivilforsvarsmuseet Komitéer og kurs Landsrådet oppnevnte ulike komiteer hvor spesielt sambandskomiteen med den radiokyndige Albhert Horn fra Buskerud var en betydelig kapasitet. En annen komité var Kurs- og utdanningskomiteen med Roar Eide som leder. Man hadde utviklet et kursmønster for hjelpekorpsene. Et mønster som ble forsøkt endret mange ganger senere for å få en bedre fleksibilitet, men som ble værende frem til for noen få år tilbake. Det viktigste innen mønsteret var å utvikle ferdige kursplaner for de ulike fagområdene. Dette ble det arbeidet intenst med de neste tre årene. Her kan også nevnes at Sivilforsvaret hadde startet sine instruktørkurs ved Sivilforsvarets skole på Grorud allerede rundt Den ble senere flyttet til Heggedal. Jeg deltok fra hjelpekorpsene på det andre kurset i Kurset gikk over fjorten dager og var meget omfattende. Dermed hadde hjelpekorpsene fått øynene opp for denne unike muligheten til en god instruktørutdannelse. Dette la også grunnlaget for innholdet i vårt eget mønster. De fleste steder var det jo hjelpekorpsets instruktører som var hovedelementene i Sivilforsvarets mange grunnog spesialkurs. Kursene tok utgangspunkt i utdannelse av førstehjelpsinstruktører og kravet til deltakerne var derfor gode kunnskaper i faget. Norges Røde Kors mente imidlertid at også andre deler av organisasjonen trengte instruktører og at kursene burde baserer seg på pedagogisk grunnlag og ikke på fag. Faget kunne man tilegne seg på andre områder. Den som målbar disse tankene var Gunnar Vik som hadde opplæringsansvar ved hovedkontoret. Senere fikk man felles instruktør utdannelse. Dette varte noen år inntil interessen for kursene gradvis dabbet av og virksomheten ble avviklet. For hjelpekorpsene var dette et betydelig tilbakeskritt og man måtte nå etablere utdanning på egen hånd. Kanskje er dette en av årsakene til at man har underskudd på instruktører i dag? Det samme skjedde med våre Administrasjonskurs. Disse var populære og meget gode. Her var det imidlertid hjelpekorpsenes landsråd som selv mente at administrasjon var en felles oppgave. Det førte også til at man sentralt arrangerte administrasjonskurs flere år inntil også denne virksomheten ble avløst av andre former for opplæring i administrasjon og ledelse. I dag synes dette imidlertid å være mangelvare. Landsmøtet 1969 opprettelsen av regioninndelingen Landsmøtet ble arrangert i Kongsberg hvor deltakerne ble forlagt rundt omkring på byens ulike hotell. Hjelpekorpsenes representanter ble imidlertid plassert i byens Ungdomsherberge med opptil åtte personer på samme rom. Det viktigste som skulle skje på nevnte møte var endringer av organisasjonens lover. En lovkomitee med daværende formann for Lovkomiteen i Norges Røde Kors som leder hadde utarbeidet nye lover hvor spesielt sammensetningen i de ulike styrene var det vesentligste. Årsaken til dette var organisasjonens økonomiske situasjon. Man måtte forenkle der det var mulig. Jeg var den gang formann i Bergen Røde Kors Hjelpekorps, altså distriktsrådsformann og møtte som representant også fra styret i Bergen. Vi hadde på forhånd behandlet lovene og hadde en rekke innvendinger. Det vesentligste som jeg imidlertid husker er at styrene var satt opp med formann, nestformann, tre medlemmer og to varamedlemmer samt spesialavdelingenes ledere. Vi ønsket imidlertid en mer romslig ordning og foreslo derfor ordet minst i alle paragrafer hvor det sto tre styremedlemmer. Det var visegeneralsekretær Hjalmar Munthe Kaas som på podiet noterte endringsforlagene. Han hadde tidligere vært Landsrådsformann for Hjelpekorpsene. Da vi imidlertid kom til Landsrådene, og vi foreslo ordet minst tre medlemmer, ble dette oversett, enten som følge av all Organisasjonsproblemer og første valgte landsråd Endringene av lovene som førte til at distriktsrådslederne ikke lengre utgjorde landsrådet, men var et rådgivende og velgende organ, ble kimen til mye strid og arbeide sentralt. Distriksrådslederne ville ikke innse at de ikke lenger hadde bestemmende myndighet. De var i de nye lovene nå betegnet som et Rådsformannsmøte som skulle innkalles en gang mellom Landsmøtene. Her skulle de velge en valgkomite samt trekke opp linjene for neste periodes handlingsprogram. Man oppnevnte derfor i valgmøtet i 1972 et eget organisasjonsutvalg som skulle utrede og se nærmere på ulike løsninger innenfor lovens rammer. Utvalget besto av Johan Kofstad som var leder for Mjøsregionen, Tor Eirik Stensvand som leder av Region Vest og 30 31

17 Hjelpekorps 80 år saksbehandler Tore Myklebust fra hjelpekorpssekretariatet. Det kan nevnes at ved dette Landsmøtet fikk hjelpekorpsene sitt første valgte Landsråd bestående av formann, nestformann og seks regionledere. Denne sammensetningen fremsto slik: landsrådsformann Roald Sæterdal fra Bergen. Nestformann ble Bjørn Ekeland fra Drammen, fra Øst fikk vi Gunnar Andersen, fra Mjøs Johan Kofstad, fra Syd Thorleif Kalleberg, fra Nord Per Hornburg, fra Midt Per Horneberg og fra Vest Tor Eirik Stensvand. Som varamedlemmer ble valgt Knut Knutsen Vestfold og Sigurd Egseth fra Møre og Romsdal Først ved rådsformannsmøtet i Stavanger i 1976 fikk vi en avgjørelse på organisasjonsstriden. Da fremla utvalget sitt forslag og etter en rekke diskusjoner hvor man også oppnevnte et redaksjonsutvalg for å finne en omforent avtaletekst, vedtok rådsformennene komiteens fremlegg mens redaksjonsutvalget enda jobbet med et felles forslag. Dermed var saken avgjort selv om vedtaket satt langt inne og ble vedtatt uten begeistring. Organisasjonsutvalget fortsatte imidlertid sitt arbeide resten av valgperioden med flere viktige saker. Bl.a. ble betegnelsen Hjelpekorpssjef opphevet. Grunnen til denne endringen var to forhold. Sekretariatet ble omorganisert til en avdeling for Innenlands beredskap og en Utenlandsavdeling. Stillingen som sjef for Innenlands beredskap ble utlyst og Kåre Ottersen fikk denne. Han ville fortsatt at ha betegnelsen Hjelpekorpssjef selv i sin nye stilling. Dette antagelig fordi hjelpekorpsene utgjorde hovedelementet i beredskapsarbeidet. Landsrådet var ikke enige i dette synet. Dessuten var nå Landsrådet bygget opp til en operativ modell slik at det i realiteten var Landsrådsleder som var øverste sjef med regionlederne som operative ledere ved flere distrikt i felles aksjon. I Hordaland startet man dessuten også med områdeledere som operative ledere der flere hjelpekorps var i innsats. Dette for å ha en bedre geografisk tilknytning til enhetene enn hva Distriktsrådsformannen som den formelle leder kunne rekke over. Også på lokalplanet ble det foretatt endringer. Ved at korpsets befal fikk distinksjoner, fikk jeg ofte henvendelser fra korpformenn som savnet egne distinksjoner. Mitt svar var at det kun var operativ personell som fikk sine grader. Dette ut fra den kommandostrukturen som gjaldt for hjelpekorpsene. Korpsene hadde sine styrer som besto av formann, nestformann, kasserer, sekretær og korpssjef. Under korpssjefen kom så nk: troppsledere og lagledere samt andre tekniske ledere. Murringen ble så sterk at vi måtte gjøre noe. Jeg utarbeidet da et forslag til retningslinjer for hjelpekorps med beskrivelse av ulike lederbetegnelser. Landsrådet vedtok endringene som førte til dagens ordning. Korpsleder, operativ leder og administrativ leder. Man valgte selv hvem som skulle være korpslederens stedfortreder. Vi anbefalte at operativ leder også ble nest leder i og med korpsleder nå hadde fått en operativ funksjon. Ut fra denne oppsetningen kom øvrige fagpersoner. Uniformsreglementet ble dermed også utarbeidet for denne organisasjonsmodellen. Dermed finner man sammenhengen i distinksjoneringen for samtlige tre ledd innen hjelpekorpsenes organisasjonsmønster. I dag ser vel de aller fleste på ordningen som en naturlig oppbygging. Landsmøtet nå til sjøs Det kan knyttes noen kommentarer til dette landsmøtet som ble avviklet i Loen. I hjelpekorpsenes eget møte lanserte jeg den gang tanker omkring engasjement innen sjøredningstjeneste. Hjelpekorpsene hadde i mange år på sentrale steder hatt som en av sine oppgaver å ha badevakttjenester sommerstid. Med økende bruk av vann, sjø i rekreasjonsøyemed, hadde vi en økning i antallet drukningsulykker. Dessuten var kunnskapene om gjenoppliving beskjedne. Den gang var det Holger Nilsens metode som var alfa og omega. Media slo tiltaket stort opp. Aviser hadde store oppslag. Hjelpekorpsene vil begynne med sjøredningstjeneste. Dette skapte reaksjoner hos Redningsselskapet. Det gikk ikke lang tid etter landsmøtet og avisoverskriftene før presidenten i Redningsselskapet tok kontakt med hjelpekortpssjefen Kåre Ottersen. Det var åpenbart at de følte at vi tråkket i deres bed. Vi presiserte at våre oppgaver var ymtet på området fra strandkanten og ut mot de større dybder der Redningsselskapet gjorde en god jobb. Dermed var freden gjenopprettet. Det førte imidlertid til at Redningsselskapet foretok en egen kursendring. Man gikk nå til anskaffelse av mindre og hurtig gående båter som kunne operere nærmere land. Ledsagertjeneste bl.a. var et av disse nye tiltakene. Sjøredningstjenesten fikk dermed likevel en forbedring. Munn-til-munn metoden Som en følge av vårt engasjement med hensyn til sjøredningstjeneste, ble også andre tiltak satt i verk. Det å kunne gjenopplive mennesker med munn-til-munn metoden som var beskrevet i Det gamle Testamentet i 2. Kongebok, ble nå et viktig arbeid. Dette ville vi ha bedre utviklet og gjennomført. Legestanden gjennom Anestesilegeforeningen var ikke våre beste medspillere. Spesielt var nok dette knyttet til alder for utføring av hjertekompressjon. I Bergen hadde man en stor instruktørgruppe med tre overleger fra Haukeland sykehus som medspillere. Disse var meget opptatt av saken. Dessuten var firmaet Åsmund Lærdal i Stavanger grepet av ideen og de utviklet etter hvert Anne-dukken som ble vår virkelige heltinne. Samtidig kom også utvendig hjertekompressjon inn i bildet. Dette var anestesilegene som nevnt meget kritisk til hva angikk alder for utøveren. Lærdal laget et eget hjelpemiddel for dette. Diskusjonen gikk nemlig på hvor gammel en måtte være for å kunne få lov til å utføre handlingen. Anestesilegene mente at faren for at man kunne brekke ribben hos pasienter var stor og at kun voksne mennesker måtte få lov til å lære denne førstehjelpen. Dr. Lorents Andersen i Bergen mente at en 14-åring måtte kunne få lov til å hjelpe sin egen far dersom denne falt om. Dessuten var det bedre å overleve med et brukket ribben enn ikke å overleve. Etter hvert ble også denne saken løst og begge disse opplivingsformene fikk etter hvert en meget stor utbredelse ikke bare i Norge. Norges Røde Kors Hjelpekorps hadde levet opp til sitt oppdrag om å være pionerer. Metoden var en betydelig forbedring og ikke minst forenkling av hele opplivingsteknikken. Vi forlot tre ulike systemer som i rekkefølge hadde vært brukt nærmest i generasjoner. Den eldste var vel SCHAEFER metoden hvor pasienten lå på rygg mens man beveget armene fra samlet over magen til utstrakte over hodet. Den andre var EVE`s vippemetode. Der la man pasienten på magen på en bordplate som var festet til et stativ midt under platen. Så vippet man pasienten bena ned med hodet opp så hodet ned og bena opp. Systemet var visstnok at indre organer skulle presses mot brystkassen, klemme lungene sammen for der etter å trekke seg tilbake slik at luft strømmet inn i lungene. Jeg har ved flere anledninger i mitt yrke praktisert EVE`s metode, men kjenner ikke til noe positive resultat. Vippebare eller EVEs båre. Arkivfoto: Røde Kors Munn til munn-metoden. Brosjyre fra Endelig fikk vi Holger Nielsens metode. Det var den mest brukte og ble undervist i til alle organisasjoner og personell som kunne tenkes å kunne komme i nærheten av behov for oppliving. Også den virket ved trykk og letting av brystkassen. Munn-til-munn metoden er vel prinsipielt og funksjonelt den riktigste metoden som kan tenkes. Den har vist til virkelige positive resultater. I tillegg til dagens hjertestarter er vi vel så langt vi pr. i dag kan komme i alminnelig livredning. Strandhugg - en "Trygg sommer" En av landsrådets komiteer ble nå Strandredningskomiteen. Denne fikk en betydelig aktivitet i de kommende årene. Gjennom ulike aktiviteter og tiltak ble det arrangert strandhugg" i mange av våre feriesteder på sør- og vestlandet. Det var medlemmer eller andre frivillige som med egne motorbåter dro til ulike steder i helgene. Her ble det demonstrert forskjellige former for livredning, sjøvett samt egne kurs for publikum. I perioden da journalisten i Bergens Tidende, Einar Helner Spang var landsrådsleder var det en meget stor aktivitet og innsats på forebygging av sjø- og drukningsulykker. Spesielt foregikk mange av aktivitetene i Hordaland og Møre og Romsdal. Dette satte store krav til de enkelte korps og til bl.a. båtutstyr. Beklageligvis dabbet virksomheten av etter noen år. Senere fikk man en endring som tok for seg også elver og vann med egne kurs og teknikker for bl.a. vannredning. De gamle formene for søk i vann med spesialkroker, dregger og lignende hjelpemidler ble nå erstattet av lettdykkere. Mange hjelpekorps utdannet medlemmer til søk under vann med enkle midler. Noen fikk også egne froskemenn. Lett dykkere utdannet i marinen kom også inn som medlemmer og ble dermed på en måte grunnsteinen for slik virksomhet mange steder. Senere kom imidlertid eget lovverk for utdannelse og kvalifikasjoner til lettdykkere og dermed ble kravene for strenge til at en frivillig organisasjon hadde ressurser og muligheter for slike tjenester. Klær må man ha På gamle bilder kan vi se sentrale representanter for Norges Røde Kors iført uniform med røde kors symboler i knapper og lueskilt. Greve Folke Bernadotte var iført uniform, mulig svensk militær uniform under utførelsen av sin tjeneste som svensk visepresident. Hvilke retningslinjer og standard som gjaldt for uniformsbruk her i Norge, kjenner jeg ikke til. I vedtektene for våre ulike hederstegn, sto det imidlertid en passus om hederstegn på Røde Kors uniform. Denne passusen fikk jeg endret ved forslag i Sentralstyret i slutten av 1990 årene. Dette fordi man ikke hadde noen egen uniform for Røde Kors i Norge. Tidligere hjelpekorpssjef Leif Hanoa som hadde vært kaptein i Forsvaret, brukte konsekvent norsk militær uniform, battlejakke med benklær og Røde Kors merker i all sin opptreden for hjelpekorpsene. Også på kontoret brukte han dette antrekket. Mange tidligere hjelpekorpsere husker sin deltakelse ved sentrale kurs med flaggheising, oppstilling og inspeksjoner med en uniformert 32 33

18 Hjelpekorps 80 år hjelpekorpssjef med gnistrende blanke brune sko. Det ble til at medlemmer nå tok til å bruke Forsvarets service uniform til representasjon noe som Forsvaret var lite begeistret for. Det enkelte medlem hadde sitt personlige utstyr med et hvitt armbind påført et Røde Kors merke og senere brune armbind med et Røde Kors merke og gjerne stedsnavn over eller under merket. Noen hadde også gradsstriper på armbindet. Imidlertid var vel Oslo Røde Kors Hjelpekorps det første korpset som innførte uniform for sine medlemmer. En gråblå lang jakke med bukse eller skjørt i samme farge og en sort baret. Senere ble det sentralt anskaffet en form for felt uniform også med lang jakke i en brunaktig, olivenfarget form og baret som lueplagg. I 1970 årene gikk man så over til en kortere jakke, en slags batlejakke i blått bevernylon. Det var fortsatt lange benklær og skjørt for de av jentene som ønsket det. Distinksjonene ble nå formalisert og plassert på skulderklaffer. Sort baret var fortsatt luen med sitt runde Røde Kors merke. Gassvernøvelse i Oslo, Trondheimsveien Arkivfoto: Røde Kors Den blå uniformen holdt seg i mange år. Men en forskjell ble det. Norges Røde Kors Hjelpekorps hadde drevet en intens kampanje mot de korte ski jakkene som folk brukte. Man ville ha lange anorakker som ga god beskyttelse av korsryggen. De første som innførte den såkalte fjellanorakken var Voss Røde Kors Hjelpekorps samt Dale og Vaksdal. Disse kjøpte militær poplin fra Dale fabrikker og fikk konen til en jernbanemann på Voss til å sy sine fjellanorakker. De var i utgangspunktet temmelig like dagens modeller. Dessuten sydde de også lange gode vindvotter i samme stoffet. Dette ble starten på den røde anorakken. Man måtte ha en farge som var lett synlig og dermed ble det rødt. Nå hadde man en sommeruniform og en vinteruniform. I årene 1990 til 1993 bestemte Landsrådet at uniformene nå skulle være røde. I den forbindelse innledet Arne Kalstadstuen et meget godt samarbeide med Øglænd fabrikker i Stavanger. Disse produserte også uniformer for Forsvaret. Vi fikk ulike plagg til prøving og uttalelser før vi bestemte oss for den riktige typen. Landsrådets nestleder Tor Ragnar Sollied utarbeidet det nye uniformsreglementet med gradsplassering og merking. Nå hadde man fått kjeledresser, feltuniformer og vinteruniformering. I og med at mange allerede hadde blå uniformer, ble det innført en rimelig overgangstid av økonomiske grunner. Men det gikk ikke lang tid før samtlige hjelpekorps gikk over til den nye typen og i dag er rødt ensbetydende med hjelpekorpsenes standard bekledning i felt. Dessuten kan nevnes at blå skjorte tidlig ble innført samt blått slips. Senere fikk vi også den såkalte Nato genseren blå genser med skulderklaffer som ble brukt ved tjenester innen hus eller ved representasjon i møter og lignende Litt om snøskred Landsrådet opprettet ulike komiteer til hjelp for sitt arbeide. En av disse var Skredkomiteen. Her kan nevnes Nils Faarlund, Syver Endrestøl og Olav Himle som de virkelige pionerene. Medlemmene her har gjennom årene utført et meget aktivt og betydelig arbeide innenfor skredarbeidet. Jeg vil påstå at deres virksomhet etter hvert også førte det offentlige på banen slik at det etter hvert også kom skredforskere inn i bildet. Disse utgjør i dag en omfattende og viktig tjeneste ved ulike ras og skredtrusler. Selv om det var lavinehunden som var alfa og omega, hadde man også søkestenger. Til langt inn i 70-tallet hadde man fire meter lange stålstenger med et smidd øye i ene enden til bruk for søk i skred. Mannskapene hadde hver sin stang som de dro etter seg festet til ryggsekken. Det var ingen lett opp gave. Dessuten hadde man ikke aluminiumsspader den gang. Det var sandskufler flate stålspader. Enhver kan tenke seg slitet når man gravde i snøras av våt eller kram snø. Snøen hang fast i spaden. Det var et slit å spa og et slit å få snøen av spaden. En av komiteens medlemmer Syver Endrestøl fra Geilo konstruerte en sammenleggbar søkestav. Denne besto av fire aluminiumsrør med en wire trukket igjennom og en messing kule i enden av ene røret. Stangen var vel 2 til 3 meter og lå sammenlagt i ryggsekken. Ved bruk, trakk man i wiren og rørene var laget slik at de gikk inn i hverandre og så låste man wiren og stangen var klar til bruk. Det var nærmest en revolusjon. Og etter hvert ble staven utviklet videre og betraktes i dag som den naturligste del av verden. Her var altså også et hjelpekorpsmedlem en pioner. En annen av komiteens medlemmer som fortsatt brenner for sin virksomhet var Nils Faarlund som var og er inkarnasjonen på opptreden i norsk natur. Det var særlig bekledning og utstyr ellers i vinterfjellet som har vært hans spesialitet. I denne sammenhengen vil jeg også nevne andre sider ved vinterutstyret. Man hadde store Nansen kjelker med vattposer som man trakk pasientene på. Disse var tunge både på turen frem til pasienten og ikke minst tilbake med pasienten. Da vi fikk den såkalte Magnussen kjelken, en kjelke som ved hjelp av pasientens egne ski og staver ble montert sammen til en solid kjelke, ja, da var også det som en revolusjon. Mannskapene lærte seg gode teknikker med trekking og kjøring på ski med disse kjelkene. Man lærte virkelig både å bruke hodet og bena. Ved innføringen av plast ski og smalere ski, ble Magnussens kjelke forsøkt tilpasset, men måtte til slutt utgå. I dag har snøscooteren overtatt. Der den ikke kommer frem, er det helikopteret. Kommer heller ikke det frem, må man vente på bedre vær. Det var uhørt den gang da man stolte på menneskemateriellet. I denne sammenheng er det også viktig å nevne at skredkomiteen arbeidet aktivt med alternative søks metoder i tilfeller hvor hund ikke kunne skaffes til veie. Her var det igjen Syver Endrestøl som eksperimenterte med søkevinkler. Medspiller her var Nils Faarlund. Mange var de forsøk og demonstrasjoner som ble foretatt. Også i samarbeid med Forsvaret ble det gjort forsøk og tester. Reaksjonen på dette kom som et kanonskudd. En kjemiprofessor i Bergen ved navn Manne gikk meget hardt ut. Det ble en virkelig verbal krig mellom Norges Røde Kors og Manne. Selv om vi forsikret at metoden kun var et tiltak dersom andre anerkjente metoder ikke var positive, ble saken dømt nord og ned. Sykkelbare. Kontrast til dagens ATV. Arkivfoto: Røde Kors Vi måtte rett og slett gi helt opp. Metoden som var beskrevet i Skredheftet ble tatt ut ved senere utgaver. Imidlertid dukket den gamle versjonen av heftet opp igjen ved nytrykk og dermed var Manne på full fart igjen. Generalsekretæren måtte berolige ham med at dette var en glipp. Dermed forhindret vi muligens at Manne fikk sitt hjerteattakk. Siden har mange ulike elektroniske hjelpemidler vært presentert, men Hjelpekorpset har vært reservert. De fleste av disse hjelpemidlene baserer seg på forutsetninger som oftest ikke er til stede når ulykken inntrer. Derfor må vi reservere oss på et annet grunnlag.enn det Manne i sin fremferd brukte som argumenter. Vinterkurset på Finse Det var naturlig at alle som skulle være med i vintertjeneste hadde gjennomgått utdannelse i slike disipliner. Sentralt hadde man et vinterkurs på Gol, men det var lite tilgjengelig for de fleste. Hordaland Røde Kors etablerte sitt eget vinterkurs A og B på Finse i Det var et kurs i utfordrende omgivelser med meget dyktige instruktører. Her oppe ble man i 1958 for første gang presentert for en snøscooter. Forhandleren demonstrerte den på Finse vann og ved å trekke en kjelke med Hjelpekorpssjefen, Leif Hanoe, som passasjer opp over bakkene fra hotellet. Det var en fantastisk opplevelse for oss som var tilskuere den gang. Her så vi fremtiden. Men vi ante ikke den gang hva vi ville tape av utfordringer og menneskelig styrke når dette vindunderet en gang ble en del av vår virksomhet. Gunnar Sandbrekken og Olaf Himle var to av personene bak dette kurset. Senere da Hordaland søkte om støtte til kurset fra Landsrådet, forlangte vi at de da måtte følge den planen som 34 35

19 Hjelpekorps 80 år var vedtatt i vårt kursmønster for vintertjeneste. Dette ble omside enighet om og kursene har fortsatt frem til dags dato og tallrike er de hjelpekorpsere, politifolk og andre som har deltatt der oppe. Imidlertid fikk man et annet problem på bordet. Lavlandskorpsene. De som kom fra de store skogene, de hadde også vintertjeneste. For dem var ikke Finse stedet for deres lærebehov. Undertegnede sammen med Olav Himle og Arne Kalstadstuen foreslo derfor at man burde satse på Merket. Etablere et vinterkurs for lavlandskorpsene. Det var nok noen som rynket på nesen over forslaget, men vi kom da i gang. Kurset svarte til forventningene. Orienteringsøvelsen første kvelden i snø kledd skog, ble en stor utfordring for mange. Det var nok ikke så enkelt å drive vintertjenester der man ikke hadde fjelltoppene å orientere etter. Opp mot århundreskiftet måtte man imidlertid kaste inn håndkledet. Kurset på Merket ble nedlagt. Det meldte seg for få deltakere. Kanskje var det blitt for dyrt? Spisskompetansen ettersøkning Et av de viktigste arbeidsområdene til hjelpekorpsene har vel vært å drive søk etter bortkomne. Da jeg var elev ved Politiskolen i begynnelsen av 1960, hadde vi den legendariske politiadjutant John Slaatten som lærer i utrykningstjenester. Han samlet inn opplysninger fra elevene om alle ettersøkninger de hadde deltatt i. Dermed satt han på en enorm kompetanse som han igjen delte med oss elever. Dette førte også til at han skrev den første læreboken om faget. Etter hans avgang og bortgang, ble denne samlende kompetansen borte. Selv tjenestegjorde jeg flere år ved Ettersøkelseskontoret ved Bergen politikammer og fikk dermed enda bedre tilknytning til stoffet. Jeg savnet en hovedkilde og foreslo overfor Norges Røde Kors å opprette et kompetansesenter ved hovedkontoret hvor man kunne samle rapporter og informasjon fra landets hjelpekorps og dermed videreformidle viktige elementer fra disse. Dette ble det ikke noe av. I og med savnet av lærebok, skrev jeg i 1982 et lærehefte i ettersøkning. Dette ble gitt ut av Norges Røde Kors på Universitetsforlaget. Dette var det eneste skriftlige materialet i standardisert form som da var tilgjengelig. Etter noen år var visstnok ikke dette godt nok, og man satte i gang forsøk på og etablere noe nytt. I dag har man så vidt jeg vet ikke noen grunnleggende standardisert innføring i emnet verken i politiet eller i hjelpekorpsene. Her kunne og burde vi ha vært i forkant og vært premissleverandør for ulike sider av denne viktige tjenesten. Ettersøkning har så mange ulike innfallsvinkler som må vurderes for at resultatene skal bli optimale. Innen dette feltet var det også meget viktig med en psykososial del av opplæringen. Ved søk vet man aldri hvordan man vil reagere om man ikke er psykisk forberedt eller har deltatt i ulike funn. Dette er et felt jeg tror man vektlegger for lite i våre dager. Ut fra egne erfaringer vet jeg hvilke oppgaver ledere og andre kan få ved oppfølging og etterbehandling for personer med reaksjoner blant annet på syns inntrykk. Minstekrav til medlemmer og FORF På slutten av 1980 tallet hadde man en del uroligheter på den organisasjonsmessige siden hva angikk hjelpekorpsene. Jeg fikk forespørsel om å stille til valg som landsrådsleder for perioden 1990 til Dette antagelig ut fra at jeg siden min forrige periode nærmest kontinuerlig hadde fungert i ulike sentrale komiteer. I to perioder formann i beredskapskomiteen og det samme i lovkomiteen. Man mente derfor at jeg kjente organisasjon meget godt fra innsiden. Jeg tok på meg oppgaven. Det var nok ikke så helt enkelt å få meg valgt. Det måtte et ekstraordinært valgmøte til i desember 1993 hvor jeg ble valgt. For å ta noen enkelt saker som var aktuelle på denne tiden, kan jeg nevne, konsesjonsavgift, redningsfaglig forum, uniformssaken og krav til medlemmene og ikke minst Sivilforsvaret ut av fjellet. Konsesjonssaken hadde versert i systemet i mange, mange år. Hjelpekorpsene måtte betale en årlig avgift for sine radiostasjoner. Landsrådet forsøkte å argumentere for at de frivillige måtte betale Staten for å drive redningstjeneste. Justisdepartementet hadde nok forståelse for dette, Toll og Avgiftsdirektoratet ville ikke gi noen dispensasjoner. Dette med bakgrunn i alle de søknadene om begrunnet behov for radiokommunikasjon som da ville dukke opp. De foreslo derfor at Staten heller måtte betale en støtte som kompenserte for utgiftene. Tallrike møter og diskusjoner førte Hjelpeorganisasjonene inn i en fast tilskuddsordning fra Justisdepartementets Redningskontor. Gjennom årvisse forhandlinger klarte man å foreta visse justeringer av beløpet. Landsrådet ba om en kartlegging av alle radiostasjoner rundt om i landet hos Hjelpekorpsene. Dette for å vise til det reelle behovet, men også å få bukt med ulovlig bruk. Dette var et møysommelig og stort arbeide. Mange korps hadde kuttet ut gamle radiostasjoner, men hadde unnlatt og få dem strøket. I det hele tatt var der mange forhold som måtte ryddes opp i for å få en riktig oversikt. At hver organisasjon alene skulle ta opp ulike saker med offentlige organer, mente jeg var spill av krefter. Spesielt når de samme forholdene gikk igjen hos flere. Jeg foreslo derfor at vi skulle etablere et felles forum hvor vi kunne diskutere vår virksomhet, våre problemer og våre ønsker. Og videre at vi skulle ha felles møter med representanter for Redningskontoret. Vi innkalte berørte parter til et slikt møte. Der var også to representanter fra Redningskontoret og alle uttalte seg positivt og dermed valgte man en ledelse for gruppen og den første ble lensmann Arve Aasheim. Dette ble starten på Redningsfaglig forum. Krav til medlemmene var å få til en generell økning i kompetanse, kunnskap og fysisk styrke som var forenlig med de oppgavene et hjelpekorps ville komme i kontakt med. I den gamle håndboken for Røde Kors Hjelpekorps fra 1938 finner vi bl.a. et reglement som vedrører krav til dem som er bærere av Hjelpekorpsets trekantmerke. Slikt merke kan ikke bæres synlig såfremt vedkommende ikke har med seg sin enkeltmannspakke. Da jeg begynte i hjelpekorpset i Bergen i 1951 gjaldt denne bestemmelsen. Det var korpssjefen som skulle kontrollere medlemmer som han påtraff om de hadde denne pakken med seg. Jeg husker godt at jeg i flere tilfeller kom bort i situasjoner i byen hvor personer hadde falt eller at noen var skadet etter slagsmål, hvor vi brukte enkeltmannspakken. Hjelpekorpsmedlemmene var den gangen vandrende beredskapspersonell. Det var denne tanken vi tok opp igjen i denne perioden. Problemet var at trekantmerket nå var ute av bruk. I begynnelsen av 70 årene innførte vi også årsmerker runde merker med trekantet Røde Kors-merke og en gren rundt i forskjellige valører for forskjellige tidsperioder. Hadde du vært medlem i 25 år, fikk du gullmerket. Ledelsen i Norges Røde Kors ville ha vekk alle slike spesialiteter som skilte de ulike avdelingene fra hverandre. Det var bare ett Røde Kors og dermed skulle man ha alt felles. Trekantmerkene forsvant og med dem årsmerkene. Isteden fikk man noen lignende merker som skulle deles ut i lokalforeningene. Her var gull også høyeste etter hele 40 år. Ikke vet jeg om noen hadde registrering av medlemmer som førte til utdeling av slike merker. Saken ble derfor tatt opp med daværende president Bjørn Bruland som ikke fant dette som noen stor sak og kjørte den videre. Ved Sentralstyremøtet i Geiranger tok Bruland opp saken i møtet. Generalsekretæren var meget sterk motstander og dette var også en av de store kimene til organisasjonssplittelsen med generalsekretærens avgang. Hjelpekorpsene fikk imidlertid sitt merke og igjen innførte sitt regelverk. Men det døde vel ut det og etter en tid. Interessen for å sette krav var ikke så stor lenger. Nå var det en annen teori som var viktigere holdningsskapende og motiverende var inn. Senere fikk vi også profilprogrammet. Men hjelpekorpsenes årsnåler er tilbake og brukes den dag i dag. Førstehjelp Allerede på 70-tallet så vi behovet for en koordinering av ulike behandlingsmåter i førstehjelpen. Mange hjelpekorps hadde sine egne korpsleger som var gode hjelpere og rådgivere. Selv blant disse var det divergens. Vi bestemte da å opprette et Norsk Førstehjelpsråd. I mange år var Norges Røde Kors drivkraften bak dette med medlemmene i vår egen førstehjelpskomite som deltakere. De utarbeidet ulike retningslinjer for standardbehandling og det ble gitt ut felles førstehjelpshåndbok. Vi hadde på ny vist veg for felles løsninger og samarbeide. Sivilforsvaret ut av fjellet Den absolutt største organisasjonsmessige saken som ble behandlet i begynnelsen på 90-tallet var vel innstillingen fra Direktoratet for sivilt beredskap om Sivilforsvaret ut av fjellet. Det var ingen hemmelighet at tidligere justisminister og på dette tidspunkt direktør for direktoratet Helen Bøsterud var en ivrig forkjemper for at Sivilforsvaret skulle være den egentlige redningsenheten i fredstid i Norge. Sjefslegen for Sivilforsvaret Ragnar Solbraa Bay fikk i oppgave og utarbeide samt fronte direktoratets ideer om dette. Planen var å etablere 100 frivillige fredsinnsatsgrupper, såkalte FIG-grupper rundt om i landet. Disse skulle ha en spesiell opplæring og få en utrustning plassert tilgjengelig for de oppgavene gruppene var tiltenkt. Det var ingen tvil om at innstillingen hadde meget stor betydning for virksomheten til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Solbraa Bay deltok i et av våre Landsrådsmøter og vi hadde en total og grundig gjennomgang av innstillingen. Likevel var ikke Landsrådet beroliget. Alle kjente Solbraa Bay som tidligere aktiv Røde Korpser og distriktsformann i Buskerud. Man følte at hans fremstilling bar preg av en positiv holdning overfor hjelpekorpsene. Dette førte til at Landsrådet måtte gjøre et mottrekk. Vi fikk tidligere byråsjef og leder for redningskontoret i Justisdepartementet, advokat Bjørn Haugerud, til å utarbeide en motmelding. Haugeruds dokument fra meget omfattende og klart. Saken fortsatte etter at jeg forlot Landsrådet og endte til slutt opp med en samarbeidsavtale mellom Direktoratet for sivilt beredskap og Norges Røde Kors. Hvordan saken i etter tid har virket i praksis, må andre kunne gi nærmere orientering om. Det artige er imidlertid at ved omorganiseringen av beredskapsarbeidet i Norges Røde Kors i rundt 2002/2003 ble Helen Bøsterud som nå er ute av direktoratet oppnevnt som medlem av Beredskapskomiteen i Norges Røde Kors. 60-års jubileet Det ble i 1992 ikke funnet mulighet for å utarbeide noen historisk oversikt over hjelpekorpsenes virksomhet. Heller ikke var det muligheter for noen festligheter. Vi fant likevel dette som en viktig grunn til å få markert jubileet. Dette foregikk da i Holberg Terasse (Ingeniørenes Hus) i aulaen, med en konferanse viet redningstjenesten. Her møtte representanter for samarbeidende private og offentlige organer. Der var innlegg fra ulike personer. Bl.a hadde politimester Per Sefland en meget god fremstilling av innsatsen under orkankatastrofen på nordvestlandet og hvordan denne ble håndtert og ikke minst hjelpekorpsenes medvirkning samt tanker om hva korpsene kunne bidra med i lignende og fremtidige mulige hendelser. Samlingen ble meget vellykket og ga en fin ramme om korpsenes virksomhet så langt. Det ble fremstilt et meget fyldig referat fra møtet i et eget hefte. For egen del takket jeg av som landsrådsformann for hjelpekorpsene i Trondheim under landsmøtet i Der etter fulgte ni år som visepresident og tre år som leder av kontrollkomiteen før jeg la Røde Kors oppgavene bak meg. Mye har skjedd disse årene. Utviklingen har vært enorm. I 1973 møtte Kåre Ottersen og jeg opp i Stortinget hvor vi fikk en tverrpolitisk oppslutning om en interpellasjon om hjelpekorpsenes betydning i norsk redningstjeneste. I Stortingsreferatene kan interesserte finne mange positive utsagn fra den debatten. Den førte også senere til at vi kom inn på stønadslisten fra Justisdepartementet, og vi ble også satt på listen over viktige deltakere i den offentlige redningstjenesten. Selv om veien var lang, har vi i dag en status og et omdømme som vi kan være stolte over og som er viktig å holde i hevd. Hengebåre, Arkivfoto: Røde Kors 36 37

20 Sikkerhet og opplysning Trygg sommer med redningsvest I løpet av juli 2012 har Røde Kors Hjelpekorps informert om viktigheten av bruk av redningsvest og andre flyteplagg. Dette skjer langs Vestfold-, Agder- og Østfoldkysten, hvor lokale korps demonstrerte hvordan man under ulike situasjoner på sjøen kan ha stor nytte av enkel kameratredning, hvis uhellet skulle være ute. Hovedbudskapet var: husk redningsvest det er en billig livsforsikring på sjøen. Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Trine Andersen, Martin Alex Nielsen - Det har vært en hyggelig uke med folk som har kommet innom standen vår og lurt på sikkerhet i forbindelse med båtliv, og særlig spørsmål rundt bruk av redningsvest. Det har jo vært målet vårt, forteller Ingunn Semb Asbjørnsen, prosjektkoordinator for Trygg sommer -kampanjen. Sammen med sin mann og to sønner har hun dratt fra by til by for å formidle budskapet om hvordan man får en trygg sommer på sjøen. - Flere dager har vi blitt stående på standen lengre enn planlagt fordi det har vært så mye folk innom, og så har vi solgt mange redningsvester fra Helly Hansen, sier Semb Asbjørnsen. Båtkortesje fra Tjømme til Verdens Ende. Minnekonsert for Ola & Frikk Torsdag 12. juli kl 20:00 Verdens Ende Kurt Nilsen Marion Ravn Ved standen har Røde Kors hatt demonstrasjoner av livredning både i vann og på land, opplyst om varsling ved ulykker og hatt demonstrasjon av hjerte-lungeredning. - Det er mange besøkende som har fått seg en ahaopplevelse når det gjelder bruk av ulike typer redningsvester. Det er nemlig kun noen typer som snur personen med hodet opp dette er særlig viktig hvis man skulle være bevisstløs mens man ligger i vannet. De enkle flytevestene uten krage gjør ikke det, forklarer Semb Asbjørnsen. Asbjørnsen har vært medlem av Røde Kors Hjelpekorps & Ola og Frikk var to livsglade kamerater som mistet livet i den tragiske båtulykken på Nøtterøy natt til 12. juli sist sommer. Nå inviterer Ola & Frikks Venner til minnekonsert. Billetter kjøpes via Billettservice og refunderes ikke. Barn inntil 16 år kr. 200,- Voksne, kr. 400,-. Overskuddet går uavkortet til Tjøme og Hvasser Røde Kors. Redningsvesten - din Livsforsikring på Sjøen. changecommunication.no siden 1996 og har drevet med vannredning i Tjøme og Hvasser RKH hele tiden. Hun er instruktør på vannredningskurs, så hun kan vann. - Tjøme og Hvasser RKH er faktisk 40 år i år. Det er et vannkorps som har holdt på siden Vi har registrert at bruken av redningsvest har tatt seg opp blant båteiere. Ulykkene i fjor har nok satt veldig stort fokus på redningsvesten som livredder. En av fire bruker ikke redningsvest når de er ute på sjøen. Det ønsker Røde Kors å endre, forteller Semb Asbjørnsen. Minnekonsert på Verdens Ende Hun viser blant annet til båtulykken 12. juli Ola Bakker (20) og Frikk Gunnari (19) omkom i en båtulykke ved Tjøme. Venner og familie av Ola og Frikk tok initiativet til en minnekonsert ett år etter, hvor overskuddet gikk til Røde Kors. Kurt Nilsen og Marion Ravn opptrådte og president Sven Mollekleiv var konferansier. I tillegg fremførte venner av Ola og Frikk en sang til minne om sine venner. I forbindelse med konserten ble det holdt appeller med oppfordring til å bruke rednings-/flytevest når man er om bord i åpne båter. Antrekket på konserten var: redningsvest. - Det er utrolig hyggelig å se så mange folk her ved Verdens Ende. Det er et viktig budskap de fremmøtte støtter opp om, nemlig at redningsvesten redder liv. Samtidig er det et flott arrangement vennene til Ola og Frikk har laget i samarbeid med Vestfold Røde Kors, sa Sven Mollekleiv. - Det er viktig å bruke sin stemme til å fremme viktige budskaper, og både Marion og Kurt har gjort dette på en fantastisk måte ved å bidra til denne minnekonserten, sa Mollekleiv som ved konsertens slutt ga redningsvester til de to artistene. Stor pågang Det var en overveldende mengde mennesker som var møtt opp på minnekonserten. Prosjektleder fra Vestfold Røde Kors, Even Sparre Knudsen, mener arrangementet må betegnes som en suksess. - Men nesten 2000 solgte billetter må vi si oss svært godt fornøyd med fremmøtet. Overskuddet fra konserten går jo til Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps og det viktige rednings- og opplysningsarbeidet de utfører. I tillegg har vi har en utrolig nyttig støttespiller i Arthur Burchardt, som også er en venn av familien til en av de omkomne ungdommene, forteller Sparre Knudsen. Men det er ikke kun ham som har satt sammen arrangementet. - Det er jo nesten 100 frivillige til stede her i kveld, både hjelpekorpsere og beredskapsvakter, forteller Sparre Knudsen begeistret. Lang karriere En av de frivillige beredskapsvaktene til stede på Verdens Ende er Gunnstein Pollestad. Han har tidligere vært med i Tønsberg Røde Kors Hjelpekorps i år. - Hjelpekorpset i Tønsberg hadde 20 medlemmer den gang. Det var ikke så mange hjelpekorpsere som i dag. Jeg var både korpsleder og operativ leder i løpet av den perioden. Nå trår jeg mer til når det trengs. Jeg har både fått barn og barnebarn, så da går tiden mer til det, forteller han. -Det er utrolig moro å hjelpe til som beredskapsvakt. Hvis man syns det er artig å hjelpe andre da må man holde seg i Røde Kors, smiler han. Han husker fortsatt de store smilene til de psykiske utviklingshemmede som hjelpekorpset tok med på tur til Yddin fjellstue hvert år. Gunnstein mener fortsatt det er en nyttig og verdifull aktivitet å bidra i Røde Kors og anbefaler det. Stas med vest Minnekonserten på Verdens Ende var starskuddet til Trygg sommer. De andre stedene Trygg sommer har vært innom har blant annet RØFF bidratt, den lokale brannbåten stilte opp i Brevik da Røde Kors-båten måtte på oppdrag. - I løpet av perioden som Trygg sommer har turnert rundt, har også mange barnefamilier vært innom standen til Trygg sommer for å lære mer om barn og bruk av redningsvest. Det er viktig å huske på at barn kan være for lette til noen vester, og at vest til barn bør har en sikkerhetsstropp for å holde vesten på plass, forklarer Semb Asbjørnsen. Hun opplever at mange barn ser foreldrene gå rundt med en oppblåsbar vest, og selv ønsker seg en slik. - Vi solgte en vest en 9-årig jente. Hun var stolt som en hane og har sikkert gått rundt med denne vesten resten av dagen, flirer Semb Asbjørnsen. Marion Ravn åpnet minnekonserten på Verdens Ende. Kurt Nilsen på P4 for å fortelle om minnekonserten

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 16. juli 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 I dette nummeret: NM info 2 556 aksjoner første halvår

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev mai 2008 Nr 05/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

- mye mannskap, mange timer

- mye mannskap, mange timer 17. januar 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps januar 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Skredfaglige

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011 20. juni 2011 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Klar i

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth.

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth. I helgen gikk årets Morgendagens helter ritt av Stabelen. Rittet arrangeres av Statoil i regi Norges Cycleforbund (Ncf) og Arctic race for å sette fokus på unge, kommende talenter. I motsetning til resten

Detaljer

Vi delte RØFF`erne i tre lag, der det var en av RØFF`erne som var lagleder, og de gjennomførte en Ringløype med 6 poster. Vi ga beskjed til dem at

Vi delte RØFF`erne i tre lag, der det var en av RØFF`erne som var lagleder, og de gjennomførte en Ringløype med 6 poster. Vi ga beskjed til dem at Vi i Vestfold Røde Kors Hjelpekorps så at det ble opprettet flere RØFF avdelinger i distriktet vårt. Vi har i dag 4 aktive RØFF avdelinger og det er 3 til som planlegger å starte opp i 2012. Derfor ønsket

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

SENTRAL HJELPEKORPS- KONFERANSE 1.-3. JUNI 2012! SETT AV DATO!!

SENTRAL HJELPEKORPS- KONFERANSE 1.-3. JUNI 2012! SETT AV DATO!! 20. april 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps april 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Kurs

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING DIFI Test Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 Årets operativ ledelse barmark består av to sammenhengende pilot-kurs! Hvis du har interesse for aksjonsledelse innen søk og redning, beherske

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2009 16. november 2009 I dette nummeret: Forsiden 1 Viktig melding fra HRS 2 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors ÅRSMØTEINNKALLING Det innkalles med dette til årsmøte I Tolga Røde Kors Tirsdag 3. mars 2015 kl 19.30 I Sætershallen Saksliste Valg av dirigent og referent. 1. Styrets årsberetning for foregående kalenderår.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008 15. desember 2008 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008 I dette nummeret: Landsrådsleder hilser Invitasjon

Detaljer

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs!

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs! Hindrer og lindrer nød Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss Velkommen til kurs! Velkommen til kurs! Det er en stor glede for meg på å kunne ønske deg velkommen til pinsekurshelg

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

REDNINGSTJENESTENS BRUK AV SNØSCOOTER I VERNEOMRÅDER. Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013. Infobrev Hjelpekorps

REDNINGSTJENESTENS BRUK AV SNØSCOOTER I VERNEOMRÅDER. Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013. Infobrev Hjelpekorps 5. februar 2013 Innhold Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013 EKSTRAUTGAVE Rundskriv om

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Oktober 2015 Søndag 11. oktober: Skilsmisse er tema i alle landets statskirker. Teksten er fra Markus 10, 2-9; «Det Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille». Vi hadde

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR GODKJENNING AV SKREDGRUPPER

RETNINGSLINJER FOR GODKJENNING AV SKREDGRUPPER 16. november 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2012 Innhold T.O. - fra sekretariatet 2 Fellestiltak

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 20. september 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 Innhold T.O. - fra sekretariatet 2

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Basert på revidert strategi for perioden fra 2012 til 2018. Vedtatt på årsmøte 8. april 2015. Måltall i handlingsplanen er veiledende og skal til

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli frivillig BLI FRIVILLIG RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli med i hjelpekorset og bidra til å redde liv. Sjekk ut RØFF

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2009 16. september 2009 I dette nummeret: NM i førstehjelp 1-2 Vannredning C 3 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 1 af 9 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 NYHEDER I WINTP...4 Import af Holdbetegnelser...5 Import af Fagregister...6 Import af Blokregister...9 2 af 9 Tplan versjon 28.2 og sommeren 2006 Til mine

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo Tilstede: Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder Lars-Otto Laukvik, nestleder (Lørdag) Martin Hauge, medlem/regionleder Syd Unni Sletvold, medlem/regionleder

Detaljer

Endelig noen som har lært at det er viktig å spise før en kamp!

Endelig noen som har lært at det er viktig å spise før en kamp! Treningskamp i Ryfylkehallen - MIL jr Sunde jr Ca 10 1 Tirsdag 9.mars 2010 Ingen trengte å ha med bil på denne turen...det vil si at trener og lagleder måtte det! Vi hadde med oss masse utstyr, Joachim

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE Til Landsråd for hjelpekorps m/ varamedlemmer Alle Røde Kors Distriktskontor Alle Røde Kors Hjelpekorps D-råd Alle Røde Kors Hjelpekorps Medieseksjonen HK Oslo, 23. februar 2012 Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

En farlig Klatretur. Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid Løvås Norsk oversettelse: Ivar Kimo

En farlig Klatretur. Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid Løvås Norsk oversettelse: Ivar Kimo En farlig Klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Deveskolernes

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni 2011 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpent for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLRinstruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Stillingen etter første runde (høst 2011): NM i foto vår 2013. Resultater for Trondhjems Kameraklubb

Stillingen etter første runde (høst 2011): NM i foto vår 2013. Resultater for Trondhjems Kameraklubb Stillingen etter første runde (høst 2011): NM i foto vår 2013 Resultater for Trondhjems Kameraklubb Juryen i klassene farge papir og monokrom papir har bestått av: Trine Melhuus Roar Øhlander Gunn Merete

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer