Mucosal Mapping. Prosjekteier: Steinsvik Group. Distribusjon: begrenset. Status: Konfidensiell

Transkript

1 Mucosal Mapping Prosjekteier: Steinsvik Group Distribusjon: begrenset Status: Konfidensiell Prosjekt: Hvordan Thermolicer påvirker slimlaget hos laks Utarbeidet av: Prof. Karin Pittman, Dr Grigory Merkin 1

2 Hovedmål Å vurdere hvordan Thermolicer påvirker slimlaget i huden hos laks. Oppsummering Til sammen ble 50 laks på mer enn 2,5 kg (Aquagen) fra en fiskemerd analysert på 5 tidspunkt ift behandling med Thermolicer: en uke før lusebehandlig (Kontroll), i fiskemerd etter trenging (Trenging), etter trenging og pumping (Pumping), etter trenging, pumping og Thermolicer behandling (Thermolicer) og 2 uker etter lusebehandling (Restitusjon) (Tabell 1). Laksen var analysert for slimcellestørrelse (arealet) og -tetthet på hud fra ryggen (standard dorsal prøve). Alle prøveuttak var gjort i samarbeid med Glenn Sundnes i Blom (Austfjorden). Fisken i anlegget hadde gjellesykdom. Mest slim var produsert etter Thermolicer-behandlingen, noe som kan tyde på en forbedring av fiskens selvforsvar. Thermolicer ga langtidseffekt som f.eks. til dels signifikant økning i tetthet og størrelse av slimceller ved Restitusjon ift andre faser. Økningene var innenfor normale verdier for fisk av ca 3 kg (ref. egne data). Selve Trenging i to timer samt Pumping ser ut til å ha stimulert til både økt slimproduksjon og videre tømming av slimceller: mengde utladde celler er størst før og lenge etter behandlingen (Figur 1). Imidlertid er slimcelletetthet best korrelert med vekt av fisken i Restitusjonsfasen var fisken litt mindre en ved alle andre tidspunkt slik at sikkerheten rundt en forbedring av fiskens helseforsvar kan diskuteres. Fram til Restituering ser Thermolicer systemet ut til å stimulere slimproduksjon i laksens hud. Forsøket bør gjentaes med friske fisk av tilnærmet lik vekt i alle faser. Tabell 1: Oversikt over miljø, lusetall, vekt og sted i Thermolicer-syklus til forsøksfisken. Vanntemperaturen utenom Thermolicer var 15,2 C. Dato Gruppe N Kjønnsmodne lakselus Snitt Vekt Laks per fisk ( Blom) (kg) Kontroll 10 <0,5 2,70±0, Trenging 10 >4,5 2,89±0,2 (etter trenging i cirka 2 timer) Pumping 10 NA 2,96±0, Thermolicer 10 NA 3,27±0, Restitusjon 10 NA 2,5±0,

3 Resultater og Diskusjon 1. De største slimceller på hud var hos fisk i Restitusjons gruppen (270,3 µm²) (Figur 1). Disse var signifikant større enn i Kontrollgruppen (235,4 µm²) (lm, Tukey test. P<0.1). Det var en tendens til større slimceller hos Restitusjonsgruppen enn hos fisk i Trenging (255,5 µm²), Thermolicer (259,4 µm²) og Pumping (251,2 µm²) (Figur 1A). 2. Den høyeste tetthet av slimceller på hud hadde fisk i Restitusjons gruppe (50,1%), signifikant mer enn i Kontroll- (36,1%) og Pumping- gruppene (36%) (lm, Tukey test, P<0.1). Det var en tendens at Restitusjonsgruppen hadde tettere slimceller enn hos Trenging- (46,2%) og Thermolicer- gruppene (41%) (Figur 1B). 3. Tomme slimceller utgjorde mindre enn 1% av cellene. Likevel så vi at den høyeste tettheten av tomme slimceller var hos fisk i Kontroll gruppen (0,54%) (Figur 1C). Det hadde svak tendensen (lm, Tukey test. P>0.1) å være høyere enn i Trenging (0,38%) og Thermolicer (0,37%), Pumping (0,31%). Prøvetaking etter 2 uker viste en økning i andelen utladde celler i Restitusjon (0,43%) gruppe. Det kan tyde på at Trenging sliter ut slimceller og at dette kan fortsette gjennom Pumping og Thermolicer. 4. Det var signifikante forskjeller i fiskevekt mellom gruppene (lm, p<0.05). Kontrollgruppen og Restitusjonsgruppen var begge lettere enn Thermolicer gruppen (Tukey, p<0,05). På grunn av dette var vekt inkludert som kovariabel i statistisk analyse. Dette kan påvirke resultatene da slimcelle størrelse og tetthet er positivt korrelert med fiskestørrelse (Pittman et al., 2013). 5. Laksen hadde gjellesykdom som resulterte i høy dødelighet. Dessuten var det notert at laks i Kontroll- og Restitusjonsgruppene hadde blødning under bedøving. Under prøvetaking var det notert at det var døde fisk i trenging. Dette kan påvirke resultatene. 6. Disse resultatene tyder på en langtidseffekt av stimulering av slimproduksjon i laksens hud som følge av Thermolicer behandling. Likevel er usikkerhetsmomentene rundt sammenlignbare fiskevekt og sviktende basal helse en faktor i tolkningen

4 Kontroll Trenging Pumping Thermolicer Restitusjon Figur 1. (A) Størrelse (µm², gjennomsnitt±st. feil) og (B) Tetthet (%, gjennomsnitt±st. feil) av slimceller på hud (n=40), (C) Tetthet av utladde celler på hud, (D) rekonstruksjon av slimcelle størrelse og tetthet ift 100 kvadrat microns fra venstre (Kontroll) til høyre (Restitusjon). 4

5 Konklusjon 1. Det var en klar tendens til høyere tetthet og størrelse av slimceller på hud hos laks 2 uker etter Thermolicer behandling (Restitusjon gruppen). Fisk i Restitusjonsgruppen hadde signifikant høyere tetthet av slimceller enn i Kontroll- og Pumping gruppene (p-verdier <0.1, posthoc). Disse resultatene tyder på en langtidsstimulering av slimproduksjon som følge av Thermolicer behandling hos laks. 2. Høyst antall utladde slimceller var i Kontroll og Resititusjonsgruppene. Dette kan tyde på at et steg i systemet, f.eks. Trenging, kan slite ut slimcellene fortere enn de kan formere seg. Dette gjaldt likevel en liten prosentandel av cellene i 3 grupper (mindre enn 1%). 3. Tolkningen av effekten av Thermolicer behandling er påvirket av fiskens basalhelse (gjellesykdom) samt ujevne størrelser i prøvetakingsgruppene. 4. Det anbefales å gjenta forsøket med flere, friske fisk som har jevn vekt, samt å variere systematisk på tiden laksen er eksponert til Trenging Ole Jacob Myre CEO 1 DensityDe 5

6 ATTACHMENT Density supp dose N len sd se ci 1 salmon Kontroll salmon Pumping salmon Restitusjon salmon Thermolicer salmon Trenging Empy cells density supp dose N len sd se ci 1 salmon Kontroll salmon Pumping salmon Restitusjon salmon Thermolicer salmon Trenging Area supp dose N len sd se ci 1 salmon Kontroll salmon Pumping salmon Restitusjon salmon Thermolicer salmon Trenging