Nr. 10. Desember Møt skoleledere fra fem forskjellige land. Esha 2010 på Kypros

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 10. Desember 2010 www.nslf.no. Møt skoleledere fra fem forskjellige land. Esha 2010 på Kypros"

Transkript

1 Nr. 10 Desember Møt skoleledere fra fem forskjellige land Esha 2010 på Kypros

2 Petter Puls et praktisk og engasjerende undervisningsmateriell om kropp og helse. Tema Hjertet Lungene Blodet Kretsløpet Fysisk aktivitet Sunn mat Røykfrihet Undervisningspakke trinn Pakke med 30 elevhefter, kr. 1060,- Pakke med 15 elevhefter, kr 860,- (+porto og eks.gebyr) Undervisningspakken inneholder Elevhefter til hver elev Lærerveiledning Plakat over kretsløpet (83 x 119 cm) Aktivitetsheftet Full kræsj Petter Puls vannplakat (42 x 89 cm) Undervisnings-DVD Slengtau og frisbee Kokeklubb, trinn oppskriftshefte Rock n roll fiskeboll 30 kr. per stk. Petter Puls gåmerke trinn Gåmerkekort, 5 kr. per stk. Gåmerker, 25 kr. per stk. Bestilling Nasjonalforeningen for folkehelsen Pb Majorstuen, 0307 Oslo E-post: nasjonalforeningen.no tlf: , faks: Vi sløser med outsiderne Skolen har blitt helt frikoblet fra samfunns økonomien, frykter økonomiprofessor Viktor Norman. Av Modolf Moen Det var under Bergenskonferansen for skoleledere i slutten av oktober Norman kom med de friske uttalelsene. Konferansen var arrangert av Norsk Skolelederforbund Hordaland Fylkeslag og trakk over 160 deltakere. Normans foredrag om skolens samfunnsøkonomiske betydning ble en øyeåpner for skolelederne. Skolen innhentet forspranget - Skolen er den viktigste arenaen for å skape arbeidslivet. Fra å være et fattig bondesamfunn innhentet Norge i årene 1850 til 1914 de sentraleuropeiske landenes økonomiske forsprang, forklarte Norman og tilskrev byggingen av en felles folkeskole æren for dette. - Men siden 1914 synes det som om samfunnet har tapt av syne skolens avgjørende innvirkning på samfunnsøkonomien. Vektleggingen av skolen som en arena for sosialisering og danning har frikoblet skolen helt fra samfunnsøkonomien. Det er nesten som om skolen lever i en boble, hevdet professoren. Må frigjøre høykompetent arbeidskraft Konkurransen om arbeidsplasser fra Kina, Brasil og India er ikke nødvendigvis kun en trussel mot det norske arbeidsmarket, mente Norman. Ved å frigjøre norsk arbeidskraft fra tradisjonelle jobber kan vi satse mer målrettet mot en tilpasningsdyktig utdanning og skape flere kompetansekrevende yrker og arbeidsplasser, poengterte han. - Vi må omstille oss fra et arbeidsintensivt arbeidsliv til et kompetanseintensivt arbeidsliv, understreket Norman. Uheldigvis er det ikke slik at det å ta Professor Victor Norman (foto: Tormod Smedstad). høyere utdanning nødvendigvis betaler seg i dagens norske samfunn. I følge Norman er det jevnt over billigere å ansette folk uten høyere utdanning, noe som fører til at flere ikke får dra nytte av utdanningen sin. Dette kaller Norman å sløse med de skoleflinke. Tar jobben fra de uten høyere utdanning - Denne situasjonen rammer like mye de som ikke har formell, høyere utdanning. For vi gir de med høyere utdanning jobbene de med lavere utdanning skulle hatt. Like bekymret er Norman for sløseriet som rammer skolesliterne eller outsiderne. Sammenheng mellom frafall i videregående og det voksende antallet arbeidsuføre beror på en grunnleggende feil i velferdsstaten, hevder Norman. Penger i stedet for jobb - Vi gir de arbeidsuføre penger i stedet for jobb. Alle har en restarbeidsevne, og samfunnet taper 130 milliarder i året i verdiskapning på grunn av denne situasjonen. Som et eksempel; hvis vi skulle betalt dette av oljefondet hvert år, ville det ikke vart lenge. Norman definerer skolens ansvar til å gi elevene kunnskapsmessige og sosiale forutsetninger for å greie seg selv etter et visst punkt. - Problemet er at vi overfører ansvaret for å greie seg selv for tidlig til de svake elevene, sa Norman. Han påpekte også hvor viktig det er å gjøre teoriundervisningen mer praktisk for å hindre frafallet i skolen. Vi har ikke råd til å se bort fra elevene som befinner seg i hver ende av Gaussskalaen, poengterte Viktor Norman. n

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder... 4 Tegneserie ESHA Den 12. ESHA-konferansen ble holdt på i Limassol på Kypros i begynnelsen av november. Konferansen hadde som overordnet tema: The successful school: A Human Approach to Leadership. Fem rektorer fem land...9 Møt rektorer fra fire europeiske land og en fra Canada. Små kommuner samarbeider...12 I Vestfold har syv små kommuner erkjent at det er tungt å få til ting alene. I år satser de på å samarbeide om å utdanne ressurslærere i matematikk. Ja, jeg er fantastisk!...14 Verdibaserte skoler fremmer en undervisningsfilosofi som baserer seg på at en verdsetter seg selv, de andre og omgivelsene, sier Dr Neil Hawkes. Det pedagogiske lederskapet må utvikles!...16 En ny rapport fra den svenske Skolinspektionen slår fast at rektors lederskap må utvikles. Det finnes atskillige områder som må bli bedre for at elevene skal nå målene i læreplanen. På forbundssiden...18 Diskuterte ny samfunnskontrakt om fagopplæring...20 Seniorrådgiver Bente Søgaard, med fagansvar for YS kompetanse- og utdanningspolitikk, kunnskapsminister Kristin Halvorsen og YS-leder Tore Eugen Kvalheim har diskutert mangel på læreplasser og konsekvenser for frafall. Spørrespalten...22 Forsidefoto: Tormod Smedstad Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN Lederrollen i oppvekst- og opplæringssektoren har endret seg vesentlig i senere tid. Ansvar og oppgaver er flyttet fra kommunenivå til den enkelte skole eller barnehage. Grad av delegering og myndighet gitt til rektor varierer fra kommune til kommune, men jeg har ikke møtt en eneste leder som ikke gir uttrykk for at hverdagen har endret seg betraktelig og at krav og forventninger øker i minst like stor grad. Ved etablering av nasjonal rektorutdanning var et sentralt tema hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger rektor må inneha. Den pågående evalueringen av rektorutdanningen vil forhåpentligvis vise at utdanningen utvikler trygge og kompetente ledere av Norges viktigste arbeidsplasser. Erkjennelse av betydning av tidlig innsats har medført endringer i grunnopplæringen. Det er bra! Enda bedre er det at det har ført til at et skarpere blikk rettes mot dem som i stor grad leverer til grunnopplæringen; nemlig barnehagene. I likhet med skolen er også barnehagen avhengig av god ledelse. Det er derfor gledelig at det nå er under etablering en nasjonal lederutdanning for styrere. Ett viktig satsingsområde for Norsk Skolelederforbund de siste årene har vært å sikre rutiner for gode overgangsordninger gjennom hele grunnopplæringen. Like viktig er det naturligvis å bidra til å fremme system for gode overganger fra videregående til yrkesliv/høyere utdanning og fra barnehage til skole. Dette er områder som må få sentral plass i både styrer- og rektorutdanning. I Formål for framtida heter det at Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdninger for å kunne meistra liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Det er liten tvil om at dette legger et særlig ansvar på alle ledere i oppvekst- og opplæringssektoren. I tillegg til solid yrkes- og fagkompetanse vil god relasjons- og kommunikasjons-kompetanse helt klart være stort fortrinn i et stadig mer globalisert og mangfoldig samfunn. Å sette kommende generasjoner i stand til å kommunisere og samhandle både i nærmiljøet og på tvers av kontinenter, er derfor en viktig oppgave for skoler og barnehager. På den måten bidrar vi til å skape forståelse for og verdsette andre mennesker uavhengig av nasjonalitet, språk, kultur og tradisjon. Både samfunn og jobbmarked vil definitivt endre seg i årene som kommer. Toleranse og vilje og evne til endring og nytenkning vil høyst sannsynlig være konkurransefortrinn. Lederens evne og vilje til å ta rollen som utenriksminister og sørge for innsikt og forståelse i skolen for hva som venter barn og unge utenfor skoleporten, er av stadig større betydning. Det må legges godt til rette for innsyn, utsyn og vidsyn for å sikre god og effektiv samhandling mellom skole, arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Gjennom ulike utvekslingsprogram og nettverk med digitale og fysiske møteplasser kan skoler knyttes sammen med skoler, utdannings- og forskningsmiljøer, arbeidsliv og aktuelle samfunnsaktører. Norsk Skolelederforbund arbeider aktivt for å legge til rette for kommunikasjon og samhandling innad i Norge, mellom nordiske ledere i Nordisk Skolledarforum, og i Europa og verden for øvrig gjennom ESHA European School Heads Association. På denne måten kan vi knytte kontakter og lære av hverandre til det beste for kommende generasjoner! Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 10-10

5 ESHA 2010 Skolebesøk var en av postene på programmet for konferansedeltakerne. På skolen i Episkopi ble vi veldig godt mottatt. 5

6 420 skoleledere var samlet til den 12. ESHA-konferansen. Den 12. ESHA-konferansen ble holdt i Limassol på Kypros i begynnelsen av november. Konferansen hadde som overordnet tema: The successful school: A Human Approach to Leadership. Den kypriotiske undervisnings- og kulturministeren, Andreas Demetriou. Tekst og foto: Tormod Smedstad Lederen av den kypriotiske skolelederorganisasjonen for grunnskolelærere, Panayiotis Kyrou, ønsket 420 skoleledere fra hele Europa velkommen til konferanse. Kyrou var også leder av arrangementskomiteen og la vekt på nytten av å bringe skoleledere sammen for å dele kunnskap og erfaringer i sin åpningstale. Konferansens fokus vil være å forsøke å identifisere hvilke lederegenskaper som er viktige for å skape den gode og framgangsrike skole. Den kypriotiske undervisnings- og kulturministeren, Andreas Demetriou, hilste deltakerne velkommen til Kypros og konferanse. Han fortalte at Den Kypriotiske Republikk var det landet i EU som brukte mest penger på utdanning 7,8 %. Kypros oppnår likevel ikke så gode resultater på de internasjonale testene. Vi vil være et respektert EU-land og være med å løse de problemene som den moderne verden krever. Det krever også et godt utdanningssystem, sa minister Demetriou. På Kypros er de derfor i gang med en større skolereform. ESHA ESHA (European School Heads Association) har 38 medlemsorganisasjoner i 23 land. Organisasjonen har eksistert i 22 år og nærmer seg nå medlemmer. Nederlenderen Ton Duif er for tiden president i organisasjonen, og den norske forbundslederen i NSLF, Solveig Hvidsten Dahl, er generalsekretær. Duif har vært rektor i 25 år og leder nå en nederlandsk organisasjon for skole- 6 Skolelederen 10-10

7 ledere. Han er opptatt av at ESHA som organisasjon må bety noe for det enkelte medlem og at ESHA må bringes ut til medlemmene. Det ny startede ESHA- Magazine (se ESHAs nettsider er et skritt i denne retningen. Det må bli et magasin som leses av politikere og som kan påvirke og sette lys på skoleledernes situasjon, sier Duif. Han opplyser også at ESHA har en søknad om støtte til utvikling av en slags face-book for skoleledere der det legges til rette for elektronisk kommunikasjon mellom europeiske kolleger. Drømmen er å bygge opp en database med alle skoleledere i Europa slik at en kan utveksle spørsmål og drøfte problemstillinger med likesinnede. Det å enga sjere og involvere medlemsland og medlemmer er viktig for Duif, og han tenker seg at medlemsorganisasjonene må bidra med å bygge opp de nevnte nettsidene. Han ser heller ikke bort i fra at ESHA blir en del av en global organisasjon med skoleledere. På konferansen på Kypros var det for øvrig innbudte gjester fra organisasjoner i USA, Canada og Australia. Foredrag og workshops Med foredragsholdere som professor Andy Hargreaves, Dr Neil Hawkes og professor Petros Pashiardis var man sikret interessante foredrag på konferansen. Hargreaves tok utgangspunkt i en undersøkelse om lederskap i bedrifter, idrettslag og skoler; organisasjoner som greide å skape resultater som var bedre enn forventet ut i fra ressurser og utgangspunkt. Han konkluderte med 15 fellestrekk ved ledelsen i disse virksomhetene. Dr Neil Hawkes snakket engasjert om value-based education verdibaserte skoler som fremmer en undervisningsfilosofi som baserer seg på at en verdsetter seg selv, de andre og omgivelsene. (Se egne artikler om disse foredragene.) Professor Petros Pashiardis så på Human systems of Leadership in Successful schools og viste til en undersøkelse, som var en del av ISSPP (International Successful School Principals Project). Han snakket om Nederlenderen Ton Duif er for tiden president i ESHA, og den norske forbundslederen i NSLF, Solveig Hvidsten Dahl, er generalsekretær. internasjonale funn og spesielt om god skoleledelse på Kypros. Han understreket at det var en dynamisk kompleksitet i forholdet mellom nasjonalt og internasjonalt, privat og offentlig, rik og fattig faktorer som også påvirker lederskapet. Konferansen hadde også en rekke parallelle seksjoner og workshops der det var anledning til å utveksle erfaringer med skoleledere fra andre land. Forbundsleder i NSLF Solveig Hvidsten Dahl hadde for øvrig et innlegg om skolevandring på en av sesjonene. Det må vel legges til at det på alle måter var et behagelig klima. Kypriotene vi Skolelederen

8 Noen fakta om Kypros: Det skal vel ikke stikkes under en (sol)stol at de værmessige forhold også var meget innbydende for en nordboer: sol hver dag, nesten 30 grader i lufta og 20 grader i sjøen i førsten av november lar seg høre. Rundt 30 norske skoleledere deltok på konferansen. Her ser vi noen av dem slappe av etter forelesninger. møtte var veldig gjestfrie og hadde organisert alt på en god måte. En konferanse må også ha sine uformelle møtesteder; det var lagt inn skolebesøk, kulturopplevelser og fellesmiddager med kypriotisk musikk. n I følge mytologien er Kypros Afrodites fødested. Øya har en år gammel historie. Den er på km 2. Den strategiske beliggenheten i den nord-østre enden av Middelhavet med kort vei til tre kontinenter og med store naturrikdommer har ført til at fønikere, assyrere, persere, romere, otto - maner og briter, for å nevne noen, i tur og orden har underlagt seg øya. Kypros ble en uavhengig republikk i I 1974 invaderte tyrkiske styrker den nordlige delen av Kypros og mange gresk-kyprioter måtte flykte fra sine hjem. Okkupasjonen pågår enda. Hovedstaden Nicosia (eller Lefkosia som den heter på gresk) er den siste delte hovedstaden i Europa. 36,2 % av Kypros er okkupert. Befolkningen består av 77,1 % gresk-kyprioter og 18,2 % tyrkisk-kyprioter. Tyrkisk-kypriotene har fulle rettigheter til helsestell og handelsvirksomhet i republikken, mens gresk-kypriotene ikke er velkomne i den nordlige delen. Det er lettet litt på restriksjonene de siste årene slik at de kan besøke den nordlige delen som turister i en begrenset periode. Kypros er i dag medlem av EU og har Euro som valuta. Differensiert undervisning = Differensiert læring? Besøk SkoleForum februar 2011 Kjente foredragsholdere gir deg inspirerende og kunnskapsrike idéer til din skolehverdag! Se nyheter fra leverandører, lytte til presentasjoner, delta på kurs og demonstrasjoner og ikke minst få inspirasjon og lærdom. Du er faktisk garantert gode idéer! Fagprogram og all informasjon samt påmelding fi nner du på SkoleForum er Norges raskest voksende møteplass for undervisningssektoren! FEBRUAR NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM PLATINUM- SPONSORER: GULL- SPONSORER: ARRANGØRER: Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse 8 Skolelederen 10-10

9 Fem rektorer fem land Visste du at rektor er nektet ved lov å komme inn i klasserom i et europeisk land? Eller at skoleledere må bytte skole hvert 6. år i et annet? Skolelederen har truffet skoleledere fra fem forskjellige land. Intervju og foto: Tormod Smedstad Panayotis Kyrou (Kypros) er rektor i grunnskolen. Han hadde 13 års erfaring som lærer og tre år som assisterende rektor før han selv ble rektor. Han leder lederavdelingen i grunnskolelærerorganisasjonen på Kypros. De fleste rektorer her har en mastergrad i administrasjon. Det første året etter at du er utnevnt som rektor følger du et kurs en gang i uka. Rektorene tjener % mer enn lærerne, forteller Kyrou. Det er et veldig sentralstyrt system her. Det er for eksempel slik at presidenten på Kypros har oppnevnt en komité på 5 medlemmer, og det er disse som ansetter rektorene. Det er også sentrale myndigheter som står for forfremmelser, ansettelser av lærere og hvilke skoler personalet skal flyttes til. Det er ministeriet som sørger for bøker til skolene en bok til hvert fag. Bøkene er skrevet av faglige eksperter. Det er nemlig slik på Kypros at du bare kan være 6 år ved en skole det gjelder både skoleledere og lærere. Du kan risikere å måtte jobbe et stykke unna der du bor dette bestemmes ut i fra hvor mange poeng du har opparbeidet deg. Du får blant annet poeng ut i fra av standen til arbeidsstedet dess lengre unna, dess flere poeng. Skolene har også inspeksjoner og inspektørene gir lærerne poeng ut i fra hvordan de underviser. Du blir rangert etter bostedsog undervisningspoeng samt utdanningsbakgrunn. I tillegg gjennomføres intervju når du skal skifte skole. Skoler i grisgrendte strøk har mange unge medarbeidere! Har du spørsmål eller ønsker kontakt med Panayoutis er e-post-adressen hans: Clive Byrne (Irland) har vært rektor i Secondary School (elever fra 12-18) i Dublin. Han er nå leder av den nasjonale organisasjonen for rektorer og assisterende rektorer (NAPD). Mange skoleledere i Irland har utdannelse på masternivå, men det er ingen spesiell skolelederutdannelse. Rekruttering av skoleledere er et problem. Det er en grenseløs jobb, sier Clive. Et problem for irske rektorer er at de ikke har noe effektivt mellomledersjikt og at det bare er rektor som kan vurdere prestasjoner og innsats i kollegiet. Av de mange oppgavene som ligger til rektor nevner han også ansvar for å skaffe ekstra midler til skolen (fundraising), styremøter og møter med foreldre ofte er det to kveldsmøter i uka. Dette går utover familielivet, og det var kanskje lettere på 80-tallet da det var katolske prester som var skoleledere. De hadde jo ikke noe familieliv Ellers kan han opplyse at skolelederne er relativt godt betalt og at lønna er basert på ansiennitet, ikke på prestasjoner og innsats. Pga av den økonomiske situa sjonen i Irland ser det likevel ut til at mer av lønna nå vil gå med til å dekke utgifter en ikke betalte for før. Skolene er statlig finansiert, men er også avhengig av ekstra bidrag fra foreldrene. Her vil variasjon i sosial bakgrunn slå ut. I de fattigste områdene kan det ytes noe ekstra i statlige bidrag. Det er slik at læreplanen fastsettes sentralt, men skolene har likevel stort handlingsrom. Elevene starter i kindergarten når de er fire år. 85 % av de som går i skolen er fortsatt i systemet når de er 18 og 65 % starter på universitetet, forteller Clive Byrne. Har du spørsmål eller ønsker kontakt med Clive er e-post-adressen hans: Skolelederen

10 Vicky Shannon (Canada) er rektor, men jobber nå i organisa sjonen Ontario Principals Council som har kontor i Toronto. De representerer omtrent 5000 rektorer og assisterende rektorer på barne- og ungdomstrinnet. Hun forteller at ordningen er slik at hun bare kan jobbe ett år i organisasjonen slik at hun ikke skal glemme skolehverdagen. Hun er derfor permittert fra rektorstillingen som hun har ved to skoler. Skolene ligger ca 3 mil fra hverandre. På disse skolene er det et aldersspenn fra treåringer (kindergarden) til fjortenåringer. Hun samarbeider med assisterende rektorer begge steder, men prioriterer stort sett å være tilstede ved den største skolen. Hun deltar i personalmøter begge steder. Vicky anslår at halvparten av rektorene i hennes provins har mastergrad. Selv har hun spesialutdannelse innenfor småskolepedagogikk og undervisning i fransk som fremmedspråk. Det er provinsen (Ontario) ikke de føderale myndighetene som lager retningslinjer og læreplaner for skolene. Det finnes et valgt styre for skolen som passer på at rektor følger retningslinjer fra provinsmyndig hetene. Det er styret som ansetter og er ansvarlig for oppsigelser. Styre og foreldre må også jobbe en del med å skaffe midler i tillegg til det som blir bevilget sentralt. (Undervisningen for urinnbyggerne er det likevel føderale myndigheter som har et ansvar for.) Hvert 5. år blir alle rektorer vurdert i forhold til om de når mål for skoleutvikling. De blir også vurdert i forhold til sine egne, personlige mål. Elevene testes hvert år og målet er at minimum 75 % av elevene skal lese og skrive flytende når de er 11 år. Læringsresultatene er viktige, men som rektor skal en også forholde seg til mange andre ting som standarder for ernæring, standarder for trygge skoler osv. Den største utford ringen er arbeidsmengden, sier Shannon. Du kan nå Vicky på: eller Jaume Prat (Spania) er rektor i Barcelona. Det finnes ingen spesiell utdanning for rektorer, og det har faktisk vært en tradisjon for at lærerne velger rektor. Selv har han blitt valgt to ganger. Det er i ferd med å skje en endring på dette: 60 % av de katalanske rektorene blir nå oppnevnt av en inspektør. Det er ingen spesielle lønnsfordeler ved å være rektor lønn avgjøres av ansiennitet uansett om du er lærer eller leder. Arbeidsuka kan strekke seg opp i mot 60 timer. Rektor må også undervise 6 timer i uka. Det er ikke mange som ønsker seg en slik stilling, forteller Jaume Prat. Rektor har ingen myndighet til å av skjedige lærere. Det er faktisk ulovlig for rektor å komme inn i klasserommene mens lærerne underviser, opplyser han. Det er spansk rammeverk som gjelder for skolene, men i Katalonia har de selvstyre og stor råderett over skolesystemet. Prat sier at han ser muligheten for en bedre utvikling for lederne nå i og med en ny katalansk lov som ble vedtatt i fjor. Der legges det mer vekt på skoleledelsens autonomi. Prat arbeider iherdig gjennom sin organisasjon for å bedre vilkår og forståelse for skoleledelse. Han ønsker seg også en egen utdanning for skoleledere. Så hvorfor er du skoleleder, Prat? Jeg ser det som et moralsk samfunnsansvar. Ønsker du å ta kontakt med Jaume, kan du sende e-post til: 10 Skolelederen 10-10

11 Ann.skolelederen_Layout Side 1 Kompetanse for skoleledere Aktuelle nyheter Hilkka O Dowd (Finland) er, til tross for sitt amerikanske etternavn, finsk. Hun er assisterende rektor på Simonkallio skole i Vantaa. Det er en 1 6 skole. I Finland er det et krav at alle lærere har mastergrad og dermed har også skolelederne denne bakgrunnen. I tillegg finnes det noe lederutdanning i forhold til lover og forskrifter, men dette er kortere kurs over 4 dager. I Vantaa har de delt inn skolene i 6 områder, og hvert område har sin områderektor som er rektor for 6 8 skoler. Områderektor har ansvar for ansettelser ut over tre måneder, for budsjettet og er med i planleggingsgruppa ved skolen, men det sier seg selv at det ikke blir mye tid på hver skole. Områderektor inngår en lederavtale med assisterende rektor som i realiteten står for den daglige driften ved skolen. O Dowd sier at det er en utfordring å få tid til alt. Det er så mye press på å få gjort ting som ikke har med pedagogisk ledelse å gjøre. Hun er opptatt av hvordan hun skal skape entusiasme for skoleutvikling. På hennes skole bruker de mye ressurser på første årstrinn, og de prøver ut en ny modell hvor alle lærerne skal ha ansvaret for hele trinnet. De har 6 voksne som jobber med 86 elever og elevene deles ikke inn i faste grupper fordi de ønsker at alle elevene skal bli kjent med hverandre. Elever med behov for støtte skal i størst mulig utstrekning hjelpes i klasserommet. Det er ikke vanlig at (assisterende) rektor observerer lærer nes undervisning. Hvis jeg er i klasserommet, er det for å samarbeide med lærerne om undervisningen, sier O Dowd. Hun har for øvrig en stabil lærerstab over halvparten av dem har vært 15 år eller mer på denne skolen. De sørger for at alle lærerne får delta i en eller annen type kursvirksomhet i løpet av et år. Assisterende rektor forteller fornøyd at Simonkallio skole er blitt kåret til den beste arbeidsplassen i Vantaa uavhengig av virksomhetens art. Det har de feiret behørig med seiltur og restaurantbesøk. Du kan treffe Hilkaa på følgende e-post-adresse: Marit Kjærnsli og Astrid Roe (red.) På rett spor Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 Denne boka er basert på resultatene fra den erde gjennomføringen av PISA-undersøkelsen i Siden den første undersøkelsen i 2000, der lesing også var hovedfokus, har det vært satset mye på lesing i norske skoler. Har satsingen gitt resultater? Noen av de sentrale spørsmålene som blir reist i boka er: Hvor godt forbereder skolen elevene til å møte utfordringer i morgendagens samfunn? Hvilke faktorer fremmer god læring? Hvor mye avhenger elevenes prestasjoner av deres hjemmebakgrunn og av skolens ressurser? Kr 349, Eyvind Elstad og Kirsten Sivesind (red.) PISA sannheten om skolen? Når resultatene fra PISA skaper kraftige bølger, ikke bare i utdanningspolitikken, men også innenfor skolen, fortjener det oppmerksomhet i utdanningsforskningen. Denne boken bidrar til å forstå hvordan utdanningspolitiske målsettinger endres som følge av PISA. Den diskuterer både tilsiktede og utilsiktede konsekvenser. Er vi i ferd med å verdsette det som er er målt, fremfor å måle det vi verdsetter? Boka åpner for en fagkritisk diskusjon, og forfatterne inviterer til debatt. Kr 329, 323 sider Mary Brekke (red.) Dannelse i skole og lærerutdanning Dannelsens betydning for menneskets liv i vårt moderne samfunn er kommet sterkere i søkelyset den siste tiden, uten at vi har fått et nevneverdig klarere begrep om hva dannelse innebærer. Denne boka skal imøtekomme behovet for et rikt og nyansert perspektiv på barn og unges utvikling som demokratiske samfunnsaktører, deres egenutvikling, selvdannelse og deres verdier og holdninger knyttet til fellesskapet. Boka består av tre deler: En introduksjonsdel som utforsker dannelsesbegrepet En hoveddel som ser på dannelse i sentrale fag og temaer i lærerutdanningen En oppsummering over utfordringer i lærerutdanningen. Boka viser hvordan dannelse kan tas opp i mange fag, og de didaktiske eksemplene i de ulike tekstene kan ha overføringsverdi til andre fag. Kr 399, 206 s. no Skolelederen

12 Små kommuner sama I Vestfold har syv små kommuner erkjent at det er tungt å få til ting alene. De har kompetanseutvikling av lærere som satsingsområde og har inngått et samarbeid om dette. I år utdannes ressurslærere i matematikk. Her ser vi fra v Mona Røsseland fra matematikksenteret (NTNU) og Lisbeth Karlsen fra Høyskolen i Vestfold. De står sammen med representanter fra to av kommunene i prosjektet, spesialrådgiver Gro Løvald Andresen fra Holmestrand og konsulent/inspektør Elisabeth Holbæk fra Stokke. Tekst og foto: Tormod Smedstad Andebu, Hof, Holmestrand, Lardal, Re, Stokke og Tjøme har fått kompetansemidler fra staten via Fylkesmannen. De to siste årene har de satset på matematikk. Kompetente fagfolk er hentet inn for å være med på opplæringen av lærere og ledelse, nemlig Mona Røsseland fra matematikksenteret (NTNU) og Lisbeth Karlsen fra Høyskolen i Vestfold. Prosjektet går blant annet ut på at det utdannes omtrent 60 veiledere i matematikk i de sju kommunene, og det skal gjennomføres sju samlinger for veiledere og skoleledere i løpet av skoleåret. Hver skole har med to lærere og en skoleleder i prosjektet. Det har vært viktig at det er to lærere som kan støtte hverandre, og det har vært viktig å forankre prosjektet på skoleledernivå. Matematikkveilederne skal inspirere og hjelpe de andre lærerne til å fornye matematikkundervisningen i tråd med det forskning viser gir størst læringsutbytte. Alle matematikklærerne i deltakende kommuner var for øvrig med på første samling for å få en innsikt i teorigrunnlag og organisering av prosjektet. Samling på Hof Skolelederen fikk overvære en fagdag med nærmere 80 lærere og skoleledere på Hof skole i midten av november. Det var et omfattende program for dagen, blant annet skulle lærerne/skolelederne overvære en undervisningstime med Mona Røsseland, og de skulle ha nettverksmøter. De som underviste på samme trinn fra de forskjellige skolene, skulle sammen lage under visningsopplegg hvor elevene er aktive i egen undervisningsprosess, deltar i samtale, utforsker og løser problemer og deler løsningsstrategier. Senere, når de har gjennomført undervisningen, skriver de en refleksjonslogg som blir lagt ut på 12 Skolelederen 10-10

13 rbeider Fronter og kommentert av Lisbeth Karlsen. Alle fikk demonstrert slik matematikkundervisning i praksis gjennom å observere timene som Mona Røsseland holdt. Med utgangspunkt i kjente størrelser fikk Røsseland elevene med på å resonnere og utvikle tanker om sammenhenger og løsninger på matematiske spørsmål. Vi kan underskrive på at metodikken ikke gikk ut over fagligheten og at hun klarte å skape nysgjerrighet og engasjement hos elevene. Røsseland ble etterpå veiledet av Lisbeth Karlsen, slik at man også fikk en modell for en veiledningstime. Dernest var det lærernes tur til å stille spørsmål og kommentere det som hadde foregått i timen. Røsseland og Karlsen mener matematikkundervisningen må endres slik at det legges mindre vekt på oppgaveløsning og mer vekt på bruk av konkretiseringsmateriell og den matematiske samtalen. Det må åpnes for refleksjon rundt løsningsstrategier framfor fokus på fasitsvar. Gale svar er også interessante. Sannsynligvis har flere elever tenkt på samme måten, og de får redegjøre for hvordan de har tenkt, sa Røsseland. Vi tror på en kopling av faglig påfyll og det å få prøve ut metoder praksis med veiledning. Det er bevisstgjørende, sier denne gjengen fra Stokke henholdsvis Vear og Melsom skole. Rundt bordet ser vi Lill Kristin H. Sandvik, Inga Marie Faleide, Rosemarie Bjerkøy, Kristin Lingvall, Ingrid Wiig Nilssen og Hilde Granlund Skaug. hvor det konkretiseringsmateriale skal være lett tilgjengelig. Skal vi gjøre et løft i forhold til skoleutvikling, er det veldig fint at små kommuner gjør noe sammen. Vi som arbeider med kompetanseutvikling i de små kommunene er overbevist om at vi har utviklet et samarbeid som over tid vil gi resultater. At vi har knyttet til oss l andets beste fagmiljøer, er med på å styrke oss i troen på dette, sier Green. Skolelederne Røsseland legger vekt på at prosjektet må forankres hos skolelederne. Rektor Åse Marie Green ved Hof skole bekrefter at hun gir sin fulle støtte til prosjektet og at hun har ansvar for å legge til rette for erfaringsspredning i sitt personale. Det er fire ressurslærere i matematikk ved hennes skole to fra barnetrinnet og to fra ungdomstrinnet. Dette året er et opplæringsår for ressurspersonene neste år skal de dele med, og veilede, kolleger. Ressurspersonene må få tid og mulighet til å veilede og involvere de andre lærerne. Vi må bruke møter og planleggingstid for å sette dette i system. Teamene vil bli sentrale, sier rektor Green. Hun forteller også at de har innredet et velutstyrt matematikkrom på skolen Foreldre har medansvar Foreldrene må få klar beskjed om at de har et medansvar for elevenes læring i matematikk, og de må få vite hva som skal til for å mestre dette, sier Mona Røsseland. Hun deltok selv på et for eldremøte på Hof skole. Brøk og tek niske ferdigheter er det skolen som skal ta seg av. Det aller viktigste er for eldrenes holdninger. Noen sier for eksempel vi er nok ikke noen matematikere i vår familie og utelukker dermed at barna kan lære matematikk. Alle kan lære matematikk! sier Røsseland. Hun oppfordrer foreldrene til å bruke baking og måling og dagliglivets gjøremål til å bygge opp matematisk forståelse. Hun legger også vekt på at arbeidslivet har forandret seg. En trenger selvsagt kunnskaper om ganging og deling, men det er like viktig at en lærer Vi som arbeider i små kommuner er overbevist om at samarbeid gir resultater, sier rektor Åse Marie Green ved Hof skole. seg til å reflektere og utvikler sine kreative evne. Mange yrker krever mate matiske kunnskaper. Røsseland oppfordret foreldrene til å vise interesse for og involvere seg i leksearbeidet. Det ble tatt video-opptak av foreldremøte slik at de andre skolene også kan få se en modell for hvordan dette kan gjennomføres. n Skolelederen

14 Mange var interessert i Neil Hawkes forelesning. EHSA 2010: Ja, jeg er fantastisk! Verdibaserte skoler fremmer en undervisningsfilosofi som baserer seg på at en verdsetter seg selv, de andre og omgivelsene, sier Dr Neil Hawkes. Tekst og foto: Tormod Smedstad Rekk opp handa alle de som mener at de kan si om seg selv: I am wonderful. Slik startet Hawkes sitt foredrag på ESHAkonferansen. I salen satt 420 skoleledere fra hele Europa og med forskjellig grad av selvsikkerhet og overbevisning rakk veldig mange etter hvert opp handa og svarte: ja, jeg er fantastisk... Dette er den mest fantastiske forsamlingen jeg noensinne har møtt! repliserte Hawkes. Og stemningen var dermed satt. Det ble et engasjerende foredrag. Hawkes har bakgrunn fra undervisning både som lærer, rektor, kommunal skolerådgiver og ved Oxford University i England. Han har bidratt med råd og støtte i hjemlandet til hundre vis av skoler som vil starte med verdibasert undervisning, og han bidrar også inernasjonalt. Den australske regjeringen enga sjerte Hawkes da den skulle introdusere Values Education i sine skoler, og for UNICEF deltok han i en gruppe for å utvikle Living Values i en internasjonal sammenheng. Nå reiser han rundt i verden og holder foredrag og bidrar til skole utvikling. Hva er verdibasert undervisning? Values Education er en måte å se undervisning på som plasserer søken etter mål og mening i sentrum for undervisningsprosessen. Den anser anerkjennelse, egenverd og integritet hos alle involverte i skolens liv og arbeid som sentrale verdier for å skape verdibaserte læringsomgivelser som fostrer gode relasjoner og kvalitet i undervisningen, sier Dr Neil Hawkes. Han forteller videre at det er stor spredning av disse ideene i skoler over hele verden. Grunnen til det er at det er basert på de mest solide prinsippene for pedagogikk, undervisningsfilosofi, hjerneforskning og sunn fornuft. Det hjelper elevene til en helhetlig utvikling, gir næring til en robust selvoppfatning, respekt for seg selv og andre og det støtter også opp om en heving av skoleferdighetene. Fantastisk, jeg? Grunnen til at Hawkes stiller spørsmål til tilhørerne om hvorvidt de oppfatter seg selv som fantastiske er selvfølgelig ikke for å lokke fram deres narsisisme; jeg er herlig, dere Hans poeng er at du må ha en grunnleggende oppfatning av deg selv som ok for å kunne verdsette andre. Elevene lærer mer fra hvordan vi er enn fra hva vi sier. Hvis vi ønsker at elevene skal ha en trygg og god selvtillit, må voksenpersonene også ha det. Hvert barn må føle at det er verdsatt. Undervisningens mål er å få menneskeheten til å blomstre og siviliseres. Vi må bygge på at folk lykkes! Alle mennesker er i utgangspunktet gode. Noen barn får erfaringer som ikke er så gode å bære med seg. Din rolle er å se 14 Skolelederen 10-10

15 positivt på barnet gjennom disse lag av erfaringer. Du skal aldri disiplinere barnet, bare dets oppførsel, understreket Hawkes. Hawkes refererte til sin forskning fra Universitetet i Oxford (2005) hvor han fant ut at de lærerne som var de mest effektive til å undervise om verdier, var de som jobbet med sin egen selvbevissthet og reflekterte over den dypere mening over å satse på vektlegging av verdier i skolen. De var mer autentiske og fikk en større betydning som rollemodeller for elevene. De hadde også større tro på at de kunne påvirke elevene ved å gå foran som et godt eksempel. Undervisning om verdier kan ikke skje uavhengig av lærerens tanker, følelser og oppførsel. Bevisstheten om verdier vil også påvirke lærerens undervisning. Skoleledere Det er nødvendig å ha enhetlige holdninger ved en skole når det gjelder å statse på verdibasert undervisning. For at skolelederen skal kunne bygge opp et personale som vil være med å bygge en vi-kultur, er det nødvendig at han/hun har muligheter for å velge ut og ansette sine egne medarbeidere. En nøkkel til godt lederskap er oppmerksomhet, sa Hawkes. Og han fortsatte: du må møte andre med et åpnet sinn. Ikke vær dømmende og ikke responder ut i fra gammel vane. Du må videre balansere de kognitive og følelsesmessige sidene ved mennesket; vi har en tendens til å legge for mye vekt på det intellektuelle. Skolens strategi og utvikling må legges opp ut i fra et verdiperspektiv. Et tips: Hawkes fikk salen med på å sitte helt stille med hendene i fanget, se rett framfor seg/eller lukke øynene i ett minutt. Bare la tankene fare. Vi kan bekrefte at ett minutt virket ganske lenge! En slik øvelse kan en gjøre med seg selv og elever i forhold til å fokusere og omstille seg fra en situasjon til en annen. Det er ofte vi trenger å tømme oss litt før vi går over til noe annet. Felles vokabular Hva er en verdi? Det kan defineres som et prinsipp som er en veiledning for våre handlinger og oppførsel. Eksempel på verdier er fred, respekt, toleranse, ærlighet Enhver organisasjon bør preges av felles universelle verdier. Det er viktig at eleven har et vokubular for å snakke om verdier. Dette kan skape en følelse av retning og visjon om hvordan en kan skape et stabilt moralsk samfunn. Snakk om positiv oppførsel og verdier med elevene, og de blir mer bevisst sine handlinger. Ved å lære å snakke om sine følelser vil elevene lære å uttrykke seg klarere, kontrollere sin oppførsel og ha mer empati med andre. Gjennom gode og trygge relasjoner med lærer kan en utvikle vokabular og samtaler rundt verdier og oppførsel. Det er fint å bruke etiske dilemmaer som utgangspunkt, oppfordret Hawkes. Et tips til: La elevene få komme på møte med lærerne og fortelle hvor flinke lærerne er! Kjernen i utdanning Dr Neil Hawkes avsluttet med å si at hans tenkning baserer Verdibasert undervisning er mye mer enn en prosess hvor en skal innpode verdier hos elevene, sier Dr Neil Hawkes. seg på forståelsen av at verdibasert undervisning er noe mye mer enn en prosess hvor en skal innpode verdier hos elevene. Det har med selve meningen med utdanning å gjøre; en konstatering av kvaliteten som kan oppnås og hvilken påvirkning den kan ha på samfunnet og verden. (Du kan lese mer på denne nettsiden: ) UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for sammenliknende politikk Videreutdanninger 15 studiepoeng 3 samlinger Internasjonal valgobservasjon Søknadsfrist: 15. januar 2011/ frem til studiestart Studiestart: 11. februar 2011 Korrupsjonsgranskning Søknadsfrist: 20. januar 2011/ frem til studiestart Studiestart: 18. februar 2011 Politisk kartlegging/feltmetodikk Søknadsfrist: 20. januar 2011/ frem til studiestart Studiestart: 25. februar 2011 Kursene kan inngå i en mastergrad i demokratibygging. Pris pr. kurs er kr Godkjent av Lånekassen. For mer informasjon: uib.no/demokrati Skolelederen

16 Skoleinspeksjonen i Sverige: Det pedagogiske lederskapet må utvikles! Rektors lederskap må utvikles. Grundig. Det slår en ny kvalitets granskning fra Skolinspektionen fast. Det finnes atskillige områder som må bli bedre for at elevene skal nå målene i læreplanen. Tekst: Kerstin Weyler (oversettelse: Tormod Smedstad) Skolinspektionen har gransket 30 grunnskoler i Sverige, både kommunale og frittstående. Utgangspunktet for inspeksjonen var spørsmålet om rektor leder skolens arbeide mot økt måloppnåelse. Områdene som er undersøkt er for eksempel om rektor initierer og driver utviklingsprosesser med fokus på elevenes læring og kunnskapsutvikling, om rektor distribuerer lederskapet og i så fall arbeider med struktur og/eller prosess. Hvordan kommuniserer rektor med sitt personale om undervisningens mål, innhold og hvordan arbeider skolelederen med lærernes kompetanseutvikling? Om rektor analyserer og vurderer skolens virksomhet, er andre områder som ble gransket. I våres og på forsommeren fikk de 30 skolene et todagers besøk av inspektørene. De skolene som var valgt ut, hadde ikke tidligere blitt inspisert i det regulære tilsynet. 55 skoleledere, hvorav ti assisterende rektorer og noen samarbeidende rektorer (ansvarlige for lavere årstrinn) og 435 lærere ble intervjuet. To ulike mønster for lederskap Skolinspektionen kan se to ulike mønster for lederskapet. I det ene er rektor veldig målbevisst i sitt pedagogiske lederskap. Det finnes en tydelig ansvarsfordeling, utviklingsarbeidet og kompetanseutviklingen er koplet til felles visjoner og mål. Skolinspektionen er et svensk forvaltningsorgan som skal drive tillsyn, kvalitetsgransking og tilstands rapportering. Hvordan arbeider skolene i forhold til styringsdokumentene? De har nylig utarbeidet en rapport om Rektors ledarskap. Den kan lastes ned på skolinspektionen.se. Rektor leder analysearbeidet på en aktiv måte. Det finnes et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeide der skolens og elevenes resultater ligger til grunn for utviklingsarbeidet. Lærerne oppfatter sin skoleleder som engasjert og nærværende. Skoleledelsen har høye forventninger til både elever og ansatte, kommunikasjonen mellom lærere og rektor er åpen og det er et godt samarbeidsklima. Kommunikasjonen mellom lærerne er bra, og de støtter hverandre i arbeidet. Det er, som Skolins- 16 Skolelederen 10-10

17 pektionen uttrykker det, et lederskap på god vei. Slikt lederskap finnes i fem av de 30 granskede skolene, sier Skolinspektionen. I ytterligere fem finnes et lederskap som egentlig er det helt motsatte: rektor er en ensom leder, som ikke kommuniserer visjoner og mål, er utydelig i beslutninger og lærerne føler at de savner innflytelse. Når møter skal holdes, er styringen av møtene dårlig. Hva som besluttes er uklart og skaper, i følge lærerne, bare mer forvirring. I disse skolene er teamene selvstyrende og danner skoler i skolen. Det finnes sterke uformelle ledere i personalet. Her er det knapt noe systematisk kvalitetsarbeide og resultatene ligger under det som er forventet, og blir hele tiden dårligere. Det er en ledelse med store utviklingsbehov, mener rapportforfatterne. De 20 resterende skolene har en ledelse som på mange måter kan innordnes i den første gruppen, men som på andre punkter trenger å utvikles. Rapportforfatterne gjør en gedigen gjennomgang av ledelsen i de 30 skolene. Det handler om utviklingsarbeidet, besøk i klasserom, om å være pedagogisk leder, rektors hverdag, lærernes syn på det pedagogiske lederskapet, om lærerkulturer og uformelle ledere. Et spørsmål som ikke belyses i denne kvalitetsgranskingen er hvordan rektors overordnete legger til rette og gir rektor mulighet til å lede sin skole mot høyere måloppnåelse. Skolinspektionen ser et mønster i at skoleledere trenger ulik støtte fra sine overordnede, avhengig av egen erfaring, kompetanse, antall medarbeidere og elevgrunnlag. Det er ikke tema i granskingen hvordan arbeidsgiver støtter rektors arbeid. Man konstaterer at mange rektorer føler seg ensomme i jobben og savner såvel administrativ støtte som samtalestøtte/coaching. Det er et øyeblikksbilde av det pedagogiske lederskapet som inspeksjonen har foretatt. n Rektorene har de lærerne de har - Vårt fokus er å sette eleven i sentrum. Derfor har vi rettet granskningen innover, mot undervisningen. Den handler om rektors muligheter til å utvikle undervisningen. Akkurat som man sier at lærerne har de elevene de har, kan man si at rektorene har de lærerne de har. Selvstendige rektorer har ansvaret for å påvirke forutesetningen for sitt arbeide. Det sier Christina Lindh som sammen med IngBeth Larsson har vært prosjektleder for Skolinspektionens granskning av rektors lederskap. - Få anvender skolens resultater for å se nærmere på undervisningen, sier IngBeth Larsson. Majoriteten av skolelederne, selv de som er på vei, må bli bedre til å følge opp undervisningen og gi en tilbakemelding til lærerne. Det er noe lærerne i intervjuene etterlyser. I mange skoler finnes det gode strukturer på hvordan teamene skal utformes og arbeide. Men det er mer struktur enn prosess. Hva som skjer i teamene og driver deres arbeide er noe som rektor ikke riktig skaffer seg tilgang til. Et annet område som også må utvikles, er kompetansutviklingen. Det hender for sjelden at den settes inn i en strategisk sammenheng. n For ensidig om ikke hele bildet kommer fram - Jeg tror at skoleinspeksjonens bilde stemmer overens med virkligheten på mange skoler. At det er mangler i det pedagogiske lederskapet er sikkert korrekt. Det er beklagelig, ettersom rektor har en viktigt rolle i forhold til om skolen lykkes. Rektor er ansvarlig for å drive fram tydelige kunskapsmål i dialog med lærerne. Slik kommenterer Lars Flodin, forbundsleder i Sveriges Skolledarförbund Skolinspektionens rapport. Han etterlyser samtidig en analyse av årsakene og hva man kan man kan gjøre med situasjonen. Og hvem som skal gjøre det. - Alle skoler har sterke sider, sier Lars Flodin. Han savner et mer balansert bilde. Når det bare blir negative rapporter, er det i lengden vanskelig å ta dem på alvor og da virker de mot sin hensikt. Lars Flodin savner en videre analyse av det pedagogiske lederskapet og, framfor alt, hvilke vilkår det har. Det trengs flere skoleledere idag er, mener Lars Flodin, ledergruppen på mange skoler anorektisk i forhold til arbeidsoppgavene og kompleksiteten i virksomheten. Særlig om man sammenlikner med næringslivet. Skoleledernes ansettelsesvilkår må forbedres og jobben må bli mer attraktiv. Rapporten beskriver bare skolelederjobben ut i fra de statlige styringsdokumentene, men en skoleleder har også en mengde andre lovpålagte oppgaver fra de lokale myndig hetene, mener Lars Flodin. n Skolelederen

18 På forbundssiden Hjelp oss å holde medlemsregisteret oppdatert! Har du flyttet, skiftet skole/stilling, nytt telfonnummer, ny e-post? Nå er det enkelt å endre medlemsopplysninger. Gå inn på nettsiden Her finner du et online skjema som du kan skrive inn aktuelle endringer i og sende inn direkte til sekretariatet i NSLF. Det er fort gjort å huske. Medlemsmøte i NSLF Oslo fylkeslag Oslo fylkeslag inviterte til medlemsmøte på Bjerke videregående skole i midten av november. Fylkesleder Lillan B. Wittenberg ønsket velkommen og redegjorde for de lokale forhandlingene Fylkeslaget hadde invitert forfatter av boka Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang til å holde foredrag. Pernille Dysthe, som har foretatt intervjuene med de 11 rektorene i boka, la vekt på at det var viktig å vise fram de som lykkes. Hvilke strategier og metoder har rektorer som har tatt de nødvendige grep og skapt en inspirerende arbeidsplass, motiverende undervisning og gode resultater for hver enkelt elev? Hun, og medforfatter Jon Morten Melhus, er ikke i tvil om at gode skoler skyldes gode rektorer. Boka er i stor grad rettet til foreldre og har også med et kapittel om hvilke faresignaler de bør se etter for å finne ut om barnet deres går på en dårlig skole. Pernille Dysthe hadde også en personlig vinkling på foredraget sitt. Hun har diagnosen ADHD og har skrevet bok om dette. Hun har barn med samme diagnose og viste til sine personlige erfaringer i samarbeidet med skolen. Det er strevsomt når skolen bare peker på det negative i møte etter møte. Kommunikasjonen ble vendt til det bedre da skolen hun hadde barn på fikk ny rektor og barnet fikk en lettere skoletilværelse. Almanakkene for 2011 Nye almanakker ble bestilt fra Almannakkforlaget i juni og skulle ha vært sendt ut med Skolelederen i november-nummeret. Beklageligvis har forlaget enda ikke klart å levere almanakkene, og de må derfor sendes ut i egen sending. TILLITSVALGT- OPPLÆRING VÅREN 2011 Invitasjon til kurs for tillitsvalgte/ medlemmer trinn 2 Forhandlinger på Clarion Hotell Gardermoen mars Vi inviterer til forhandlingskurs (trinn 2) på Gardermoen 3. 4.mars Kurset starter torsdag 3.mars kl og av sluttes fredag 4.mars kl med lunsj. Kurset er beregnet på alle medlemmer i Norsk Skolelederforbund. Kurset starter med en teoretisk del hvor vi gjennomgår forhandlingshjemler, lønnsstatistikk og forhandlingsteknikk. Så følger en praktisk del hvor deltakerne får prøve seg som forhandlere i et forhandlingscase som varer resten av dagen og til kl neste dag. Caset følges opp med refleksjon og erfaringsutveksling, og kurset avsluttes med informasjon om tariffoppgjøret. Invitasjon til temakurs for tillitsvalgte/forhandlere i KS-området på Gardermoen 31.mars 1.april Vi inviterer medlemmer i fylkesstyrer/ lokallagsstyrer og forhandlere i KSområdet til temakurs på Gardermoen 31.mars 1.april Kurset starter torsdag 31.mars kl og avsluttes fredag 1.april kl med lunsj. Det er to temaer på årets kurs. Det ene er medietrening der deltakerne får øvelse i å forberede gode budskap og svar i en intervjusituasjon. Det andre temaet er forhandlinger etter Hovedtariffavtalen Kp. 3 og 5 og omfatter utforming av krav, gjennomføring av forhandlinger, brudd situasjonen og tvisteløsninger. Begge temaene følges opp med refleksjon og erfaringsutveksling. Påmelding til begge kurs Bindende påmelding til kursene må være sendt til Mette Sæthre innen fredag Vi har plass til 30 deltakere på hvert kurs. Deltakerne som har fått plass på kurset, vil få beskjed innen Norsk Skolelederforbund dekker utgifter til reise og opphold. 18 Skolelederen 10-10

19 Lønner det seg å stå lenge i arbeid? Får vi mer pensjon hvis vi jobber til vi blir 70 år? Av seniorrådgiver Knut Arve Johansen I bunnen av alles pensjon ligger ytelser fra folketrygden. I den nye pensjonsordningen skal pensjonene til alle som er født etter 1942 levealderjusteres. Systemet er laget slik at den pensjonen som regnes ut skal divideres med et "forholds tall" som er avhengig av når man går av. Dette forholdstallet er større enn 1 hvis en går av før en er 68 år og mindre enn 1 hvis en går av etter man er 67 år. Statistisk sentralbyrå finner vi ut at hans forholdstall er 0,884 når han blir 70 år. Hansens folketrygdpensjon er regnet ut ved 67 år til å bli kr Den økonomiske gevinsten ved å stå i jobb til han blir 70 år kommer fram slik: Kr : 0,884 = kr Det vil si at Hansen ville få økt sin pensjonsdel fra NAV med kr pr år kr pr. måned. Det er mye penger det! Nå er det imidlertid slik at Hansen er offentlig ansatt. Han skal ha mer i pensjon ved at pensjonen fra folketrygden og pensjonen fra SPK skal samordnes. Når man samordner, starter man med å regne ut 66 % av pensjonsgrunnlaget og trekker ifra et samordningsfradrag. Da er det vi oppdager den lille finurligheten. Hvis Hansen arbeider til han blir 70 år, vil han få mindre fra SPK enn om han hadde sluttet ved 67 år. Det kommer av at bruttopensjonsdelen fra SPK ikke har lavere delingstall enn 1, mens samordningsfradraget følger tabellen videre. Eksempel 2 Hansen tjente kr per år. Ved 67 år var hans bruttopensjon i SPK kr og hans samordningsfradrag kr Det vil si at hans bidrag fra SPK ville vært kr Ved 70 år ville det sett slik ut levealderjustert: Bruttopensjon fra SPK: kr : 1, 0 = kr Samordningsfradrag: kr : 0,884 = kr Bidraget fra SPK ville bli = kr Det betyr at Hansen ville fått kr mindre fra SPK ved å vente med å gå av til en ble 70 år. Gevinsten ved å arbeide tre år lenger ville vært en pensjon som hadde øket med (kr kr ) = kr pr. år. Det var lite penger det! Pensjonen ved 67 år ville vært: kr kr = kr Pensjonen ved 70 år ville vært: kr kr = kr Lønner seg? Nå kan en begynne å spørre seg om hva som ligger i begrepet "lønner seg". For de som synes livet er å arbeide, kan en kanskje si at det lønner seg. Økonomisk stiller det seg annerledes. Systemet er slik at pengeinsentivet i mindre grad gjelder arbeidstakere i offentlig sektor enn i privat sektor. En kan nesten formulere det slik at det staten gir med den ene handa, tar staten igjen med den andre. Vi ser av regnestykkene at det for offentlige ansatte ikke lønner seg å arbeide lenger enn til 67 år. n Rent matematisk er det slik at når en dividerer en pensjon med et tall som er større enn 1, vil pensjonen avta. Hvis en derimot dividerer med et tall som er mindre enn 1, så vil pensjonen øke. Eksempel 1 Hansen er født i Han ønsker å arbeide til han er 70 år. I tabellene fra Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

20 Diskuterte ny samfunnskontrakt om fagopplæring YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Hvert år står mer enn 3000 ungdommer uten læreplass. Det vil kunnskapsminister Kristin Halvorsen gjøre noe med. Torsdag møtte hun partene i arbeidslivet. - Mangelen på læreplasser er en av viktigste årsakene til at ungdom ikke fullfører yrkesfaglig utdanning. Det er et viktig område statsråden nå tar tak i, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Tekst: liv Hilde Hansen Yrkesopplæringen og mangelen på læreplasser var tema da kunnskapsminister Kristin Halvorsen innkalte partene i arbeidslivet til møte i dag, torsdag 18. november. I løpet av det neste halvåret skal de diskutere en ny samfunnskontrakt om grunnopplæringen. Kontrakten skal signeres innen sommeren. Målet med møtet var å starte et forsterket samarbeid med partene for å øke rekrutteringen til yrkesfagene og for å få flere læreplasser. Mange av de som begynner på yrkesfagene slutter underveis, fordi de ikke får læreplass. Det er et stort samfunnsproblem, som jeg vil ta tak i sammen med partene i arbeidslivet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Halvorsen påpeker at mye er gjort siden den forrige samfunnskontrakten ble inngått i 1994 Det er skaffet mange læreplasser, men likevel får mer enn 3000 ungdommer ikke læreplass hvert år, sier hun. Statsråden mener partene i arbeidslivet selv bør ha interesse av å øke antall læreplasser: Vi trenger flere læreplasser fremover for å skaffe den arbeidskraften vi trenger. Vi har en felles interesse av å samarbeide om en strategi for å få til dette, samt til å heve statusen til yrkesfagene, sier hun. 20 Skolelederen 10-10

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

SMIODDEN SKOLE «ALLE KAN» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING

SMIODDEN SKOLE «ALLE KAN» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING SMIODDEN SKOLE «ALLE KAN» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING SMIODDEN SKOLE «TETT PÅ» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING «ALLE KAN» RELASJONSBYGGING INNSATS & HUMØR DRISTIGHET BEGEISTRING STOLTHET Det er kult

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika.

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Leif Jonassen/Aust Agder Fylkeskommune - fagopplæring Aust Agder 112 000 innbyggere og 15 kommuner Videregående

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer