Nr 1/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk MUSTAD: Gamle maskiner gjør nytten

Transkript

1 Nr 1/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk MUSTAD: Gamle maskiner gjør nytten 1

2 INNHOLD Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jony Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Mustad: 177 år med fiskekroker side 4 Mustad: Tormod Pettersen inn i forbundsstyret side 6 Mustads historie side 8 Feilaktige påstander fra IndustriEnergi side 10 Sykelønn: Skjerp deg, Stoltenberg side 12 Sykelønn: Ikke gjør som Sverige side 14 Misfornøyd med klimatoppmøtet side 16 Kronikk: Nøkkelen til billig CO2-fangst side 18 Innlandet går offshore side 20 Tips for tillitsvalgte side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Forsidefoto: Leif Gabrielsen

3 LEDER En ufattelig tragedie Et kraftig jordskjelv rammet Haiti tirsdag 12. januar. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) ble minst mennesker drept kanskje enda flere. En hel by, hovedstaden Port-au-Prince, ble ødelagt. Haiti er et lutfattig land, det fattigste landet på den vestlige halvkule. Det er kanskje også det mest vanstyrte. Haiti utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola i Det karibiske hav, øst for Cuba. Den østlige og største delen av Hispaniola utgjøres av Haitis nabostat, Den dominikanske republikk.. Haiti var opprinnelig en fransk koloni, men etter et i utgangspunktet vellykket slaveopprør i kjølvannet av den franske revolusjonen, erklærte landet seg uavhengig fra Frankrike i Haiti var dermed blant de første koloniene som erklærte sin uavhengighet, og ble samtidig verdens første svarte republikk. Befolkningen er, til forskjell fra sine naboland, hovedsakelig av afrikansk opprinnelse. Bortsett fra Frankrike har også USA hatt en spesiell rolle i landets historie. Amerikanske marinetropper okkuperte Haiti i perioden Amerikanske tropper rykket også inn i 1994 etter forhandlinger med juntaen for å administrere overgangen fra militært til sivilt styre. Uansett bakgrunn: Befolkningen i Haiti har krav på vår støtte etter jordskjelvet. Det gjelder både nødhjelp i denne omgangen og deretter langsiktig hjelp for å rette opp den skakkjørte økonomien og bygge demokratiske institusjoner. Flere LO-forbund har bevilget penger til nødhjelpsarbeidet på Haiti, blant annet Handel og Kontor og IndustriEnergi og selvsagt FLT. FLT har tatt pengene fra solidaritetsfondet det er blant annet derfor vi har dette fondet som har et par millioner på bok. Forbundet har valgt å la pengene gå gjennom Norsk Folkehjelp fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp har ikke selv noen prosjekter på Haiti, men vil bistå jordskjelvofrene gjennom søsterorganisasjoner i det europeiske nettverket SOLIDAR (tidligere Den internasjonale arbeiderhjelpen). Norsk Folkehjelp har vært med i dette nettverket av folkehjelpsorganisasjoner siden Flere av medlemsorganisasjonene driver prosjekter i Haiti og har erfaring med nødhjelpsarbeid. Redd for at hjelpen ikke kommer fram? Frykt ikke, en undersøkelse som nylig ble offentliggjort, viser at Norsk Folkehjelp er den mest effektive av alle hjelpeorganisasjoner i Norge. Av hver hundrelapp som blir samlet inn går 93 kroner til direkte bistand, bare sju kroner går til administrasjon. Alle som ønsker å støtte jordskjelvofrene gjennom Norsk Folkehjelp, kan sette inn et bidrag på konto (merk innbetalingen Haiti ). Det har alltid vært i arbeiderbevegelsens ånd å hjelpe de aller fattigste. Astor Larsen Redaktør Foto: Samfoto 3

4 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN 177 år med fiskekroker Mustad er hjørne-steinsbedriften på Gjøvik eller rettere sagt var hjørnesteinsbedriften. På det meste jobbet det 1250 personer her med å produsere fiskekroker. Nå er det bare 101 tilbake. Svært mye av produksjonen er flyttet utenlands. Nedbemanningen på Mustad startet allerede midt på 1970-tallet, lenge før Tormod Pettersens tid. Det er Tormod som viser Ledelse og Teknikk rundt på bedriften. Tormod ble valgt inn i Landsstyret på det siste landsmøtet, (se side 8-9), men er nok mest kjent for å være FLTs mann på Mustad i mange år i hvert fall etter at Jon Haugom ble pensjonist. Dessuten er Tormod leder i avdeling 15). Tormod forteller: Bare i minn tid her på Mustad har 200 personer måttet gå. Mange ved naturlig avgang, men også oppsigelser. Og hvordan ser framtida ut, fins det noe tilbake om fem år? Ja, jeg tror det. Tida for nedbemanninger er forbi, det sier ledelsen helt klart. Alle produksjonsenhetene som Mustad har i utlandet er avhengig av oss på Gjøvik. Det er herfra det hele administreres. Det er her den tekniske kompetansen sitter. På produktene fra Mustad står det Made in Norway eller hvis de er produsert i utlandet Product of Norway. Det er en stor fordel rent markedsmessig sett, spesielt i enkelte land i Afrika som nekter å selge varer produsert i Kina. Så legger Tormod til: Selv om det er langt færre som jobber på Mustad i dag enn på 1970-tallet, situasjonen er på ingen måter håpløs. Inne på industriområdet til Mustad er over 750 personer sysselsatt, området er blitt til næringspark og flere tunge aktører har slått seg ned på området.

5 Kina og de andre landene er helt avhengig av oss. Maskinene i Kina kommer fra Norge, ståltråden de bruker kommer fra Norge... Utenlands Mustad er blitt en internasjonal bedrift. Ikke bare fordi den eksporterer til om lag 160 land, men fordi mesteparten av produksjonen er flyttet utenlands, til Kina, Filippinene, Brasil og Portugal. Kina er størst. Der er det ansatt rundt 400 personer. Til sammen har Mustad rundt 1100 ansatte per dags dato, det er ikke langt unna toppårene , men det er ikke lenger Gjøvik som er størst. Men, forteller Tormod, Kina og de andre landene er helt avhengig av oss. Maskinene i Kina kommer fra Norge, ståltråden de bruker kommer fra Norge. Vi har eget trådtrekkeri på Gjøvik, både i pris og kvalitet er vi bedre enn Kina på dette området. Det er mye bakgårdsstål i Kina? Det kan virke sånn. Et vanskelig år 2009 har vært et vanskelig år for Mustad. Av grunner som ligger utenfor bedriftens kontroll. Det er finanskrisa som har slått inn. Salget av kroker har gått tregt, forteller Tormod. Det virker som om forhandlerne bare har tæret på sine egne lagre. Men det virker som om det er i ferd med å løsne litt nå. En gang tar jo forhandlernes lagre slutt. Jeg tror 2010 kommer til å bli et bra år økonomisk. Det er ikke bare salget som har gått tregt. Like mye betyr dollarkursen for Mustad. Mustad eksporterer 99 prosent av produksjonen, og alt er priset i dollar. En svak dollar og det har vi sett de siste årene gir umiddelbart utslag på bunnlinja i regnskapet. Det er en komplisert verden vi lever i, sier Tormod med et lite hjertesukk. Gammelt utstyr En tur gjennom produksjonslokalene til Mustad er som å flytte seg mange, mange tiår tilbake i tid. Maskinene som produserer kroker er gamle, men de fungerer og de fungerer godt. Den eldste av dem blir operert av Sven Åge Hafsli. Maskinen er fra 1927 og går fortsatt som en klokke. Hafsli har for øvrig jobbet på Mustad i 40 år. Mange har for øvrig jobbet der svært lenge. Gjennomsnittsalderen er svært høy. Som i FLT, sier undertegnede med et lite smil? Langt høyere enn som så, svarer Tormod. Så presenterer han journalist og fotograf ovenfor en av de ansatte i produksjonen: Vi kommer fra Vi over 60 og skal lage en reportasje. Ingen trekker på smilebåndet. I sin tid var disse maskinene helt revolusjonerende, forteller Tormod. Produksjonen av fiskekroker i de fleste størrelser går automatisk, tråd inn, krok ut. Det var noe helt annet det konkurrentene kunne vise til, produksjonen der foregikk i flere operasjoner. Så ble også maskinene voktet på som om de var statshemmeligheter. Det var ikke snakk om å fotografere inne i maskinhallen. Alle som var på besøk måtte skrive under taushetserklæring. Det er ikke så lenge siden den praksisen forsvant, kong Harald måtte pent gjøre det på et besøk for en del år tilbake. Mange av maskinene står nå i Kina, det vil si: De står ikke, de produserer. Dessuten har all produksjon som fortsatt er håndarbeid blitt flyttet utenlands, for eksempel fluebinding og produksjon av de aller største krokene. Der er det fortsett en del manuelle operasjoner ute og går. Og dersom du ønsker en gullforgylt krok: De fins, og vi snakker om ekte gull. Sikkert noe som amerikanere etterspør, eller kanskje noen sjeiker fra Midtøsten. Det er fortsatt en viss glans over Mustad selv om den har falmet noe. 5

6 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Førstereisgutten fra Gjøvik Han er nyvalgt inn i forbundsstyret. Og jeg blir vel varm i trøya etter hvert, sier Tormod Pettersen. Jeg gleder meg til å jobbe i og med forbundsstyret, det skal bli spennende. Førstereisgutt og førstereisgutt, fru Blom. Tormod har vært med i FLT i en årrekke, han har vært klubbleder på Mustad, leder for avdeling 15, og før den tid var han aktiv i Fellesforbundet. Han har reist rundt i verden, både for jobben og privat på ferie, vært FN-soldat i Libanon i seks måneder. I tillegg kommer arbeid som tillitsvalgt i andre organisasjoner, blant annet idretten. Idretten var noe jeg holdt på med mens ungene var små, forteller Tormod, det er slutt nå. Ja, ja, så dårlig som det går med Gjøvik-Lyn, og det veit en hver som følger med i fotball, er kanskje det like bra. Men tilbake til forbundet, hvorfor tror du valgkomiteen spurte deg om å bli med i forbundets høyeste orga. Eller kanskje var du medlem av valgkomiteen selv? Nei, nei, jeg satt ikke i valgkomiteen. Men tja, hvorfor spurte de meg, svarer han først. Men jeg tror de manglet noen i forbundsstyret som går på arbeidslederoverenskomsten. Dessuten ville valgkomiteen gjerne at jeg skulle være kvinne. Men der sa jeg nei, svarer han med et smil. Valgt inn ble han nå uansett. Og noen førstereisgutt er han definitivt ikke. Ny jobb Som så mange andre startet han på gulvet, som operatør på herdeavdelingen. Krokene må herdes for å tåle de påkjenningene som er påkrevet. Jeg begynte i produksjonen på Mustad i 1979, jeg var med i Fellesforbundet og klubben der. Midt på 1990-tallet ble jeg arbeidsleder på herdingen og meldte overgang til FLT. Jeg har alltid vært interessert i organisasjonsarbeid. Dessuten tror jeg FLT hadde litt problemer med å skaffe tillitsvalgte og så ble jeg spurt. Siden har det gått slag i slag. Men oppriktig; flere ganger har jeg forsøkt å kvitte meg med tillitsverv, men det er ikke alltid like enkelt. Du har vært klubbleder for FLT på Mustad i mange år. Du har klart å si fra deg den jobben? Ja, etter at jeg ble vedlikeholdssjef ville jeg det. Den nye jobben gjorde meg til sjef for noen av FLT-erne her, og det syns jeg ikke er en heldig situasjon. Ny klubbleder er Arild Vie. Han har lang erfaring som tillitsvalgt, ikke minst fra Fellesforbundet tidligere. Han sitter også i bedriftens styre. Det kommer til å gå minst like bra uten meg på toppen. Men du er fortsatt leder for avdeling 15 Gjøvik? Ja, det stemmer, vi har vel begynt å kalle oss avdeling 15 i innlandet sånn uoffisielt. Vi dekker ikke bare Gjøvik-regionen nå, men hele Hedmark og Oppland med unntak av Raufoss. Der er det en egen avdeling. Den er større enn avdeling 15 og går aldeles utmerket.

7 Den nye jobben gjorde meg til sjef for noen av FLT-erne her, og det syns jeg ikke er en heldig situasjon... Et stort område å ha ansvaret for? Ja, og det er selvsagt et problem. Det er langt fra Gjøvik og til Kongsvinger. Mye av kontakten må foregå på telefon og med e-post. I det samme får Tormod en telefon. Den dreier seg om innmelding av tre nye medlemmer på arbeidsmarkedsbedriften ATS i Gjøvik. For et par år siden organiserte vi de første på denne bedriften, nå er de blitt rundt 15 stykker. Tre nye i dag er jeg fornøyd med. Kanskje klarer vi en dag å passere Raufoss i medlemstall. USA Men Tormod er ikke bare interessert i å snakke om FLT og fagbevegelsen. Han vil helst snakke om USA, om Route 66, om ferier over there. Han har vært innom flere enn 20 delstater. Og Route 66 på motorsykkel, selvsagt en Harley, er et av høydepunktene. Det vakte jo en viss oppsikt når vi kom kjørende, 25 sykler med nordmenn, vi var langt flere for mange hadde med en på baksetet. Kona satt på halve veien, deretter kjørte hun bil. Halve veien er langt nok det, når det gjelder Route 66. Fra Chicago til Los Angeles er det over 2000 miles. En miles er 1609 meter. Høydepunktet, bortsett fra Grand Canyon? Å møte Michael Wallis, selve inkarnasjonen av den berømte amerikanske veien, personen som har klart å få satt veien i stand og har skrevet en rekke bøker om den. Dessuten har Tormod kjørt Highway 1 fra Los Angeles til San Francisco, langs Stillehavet. Det er her du med litt flaks kan se havoter ligge på fornøyd på ryggen. Men du har reist andre steder enn USA? Ja, jeg har vært mange gangeri Kina, men det har vært jobbrelatert, ikke ferie. Jeg liker å feriere i USA. Menneskene er hyggelige, åpne. Jeg skjønner han godt. Har selv kjørt Route 66 et par ganger og Highway 1. Og litt ellers. Forbundsleder Jonny Simmenes har også kjørt Route 66, og han planlegger en nye USA-tur til sommeren. Nestleder Ulf Madsen har vært på en lang rekke ferieturer i USA. Mye tyder på at kjemien stemmer og at Tormod kommer til å trives i forbundsstyret. 7

8 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Mustads historie Tilbake i 1877 var det Ole Mustad som ledet selskapet. Han var tidligere lensmann og Hans Skikkelstads svigersønn. Dette året startet han O. Mustad & Son A.S. sammen med sin sønn Hans. Hans Mustad var en mann med store visjoner og etter å ha oppdaget et stort potensial i produksjon av fiskekrok, ble han ganske raskt ekspert på krokproduksjon, en ekspertise ingen i samtiden kunne matche. Forut for sin tid, spesielt når det gjaldt salg og markedsføring, sendte han ansatte rundt omkring i verden for å besøke andre produsenter, forhandlere og lokale fiskere, og på bakgrunn av den tilbakemelding de ga kartla han markedet lenge før noen av konkurrentene kom på banen. Imidlertid ville ikke ytterligere utvikling av denne virksomheten i selskapet vært mulig uten en ung ingeniør og oppfinner som het Mathias Topp. Inntil han begynte å studere problemet ble fiskekroker laget en og en for hånd. Det tok ikke lang tid etter at han begynte å jobbe for Mustad før han hadde funnet opp den første automatiske fiskekrokmaskinen. Ståltråd ble matet inn i den ene enden og fiskekroker kom ut i den andre. Oppfinnelsen var en sensasjon. I dag er fremdeles mange av krokmaskinene som brukes bygget på samme konsept som de originale maskinene som Topp konstruerte. Man kan si at de har bestått kvalitetstester i forhold til tid og holdbarhet. I de 175 årene som Mustad har vært operative har markedsføring vært et nøkkelbegrep, og selskapet har alltid hatt talent for å tilpasse seg forandringer. Det har vært nødvendig å ha en nær og sammenhengende kontakt med markedene og for å kunne yte tilfredsstillende service, og Mustad har sett det nødvendig å etablere datterselskaper i sine viktigste markeder. Denne politikken har så absolutt spilt en hovedrolle i Mustads suksess, da eksport utgjør mer enn 90% av den totale produksjonen. USA er et hovedmarked, og Mustad innså tidlig at skulle de klare å holde på en ledende posisjon i dette konkurransepregede markedet måtte distribusjonen styrkes. Denne prosessen startet i 1950-årene, da Mustad kjøpte opp en konkurrent og etablerte et datterselskap i Auburn, New York. Gjennom dette selskapet har Mustad styrket sin posisjon og tatt en større markedsandel. Mustad feiret sitt 175-års jubileum i 2007!

9 Hvor enn du drar i verden på fisketur er det en ganske stor sjanse for at fiskekroken du bruker er laget av Mustad. Mustad har i over 100 år vært kjent som verdens største produsent av fiskekrok. Det hele startet på Gjøvik for 175 år siden. Bonden Hans Skikkelstad etablerte «Brusveen Spiger og Ståltrådfabrikk» i 1832, hvor det ble produsert ståltråd, spiker, hesteskosøm og andre metallprodukter. Siden den gang har selskapet gått gjennom mange forandringer når det gjelder produktutvalg og antall ansatte. Fra dette beskjedne utgangspunktet vokste det etter hvert fram mange betydelige og forskjelligartede virksomheter i Norge og andre steder i verden, eid av forskjellig grener av Mustad familien. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: BENNY SCHREINER 9

10 Uriktig av IndustriEnergi Tekst: ASTOR LARSEN Leif Sande kom med et krast angrep på FLT og LOs organisasjonsstruktur under IndustriEnergis landsstyremøte Han sa blant annet: Jeg kan ikke skjønne at noen vil stå i FLT og ikke hos oss. Leif Sande hevder videre: Store deler av FLTs medlemsmasse kan likegodt stå i Industri Energi. Overenskomstene dekker de samme områdene. Det er helt feil som Leif Sande påstår, at FLTs og IEs overenskomster dekker de samme områdene. Innefor LO fins det ikke tariffavtaler som dekker de samme områdene, og det skal heller ikke gjøre det. Juridisk er det heller ikke tillatt, påpeker Simmenes. For grupper i privat sektor, som for eksempel ingeniører, teknikere, mellomledere og arbeidsledere, er det bare FLTs tariffavtaler som gjelder. Vårt syn har full støtte i LO-ledelsen, forteller Simmenes. Simmenes viser til hva LO i brevs form tidligere har påpekt: «Hovedavtalen setter en stopper for at LO kan være part i to konkurrerende overenskomster innenfor samme område. Det har vært en konflikt rundt organisasjonen ALT og IEs forsøk på å få denne gruppa inn i sitt forbund og dessuten gi ALT-medlemmene fordelene til LO Favør. Hvordan står den saken? LO leder Roar Flåthen har gitt sin fulle støtte til FLT i kampen med Leder i IndustriEnergi, Leif Sande IE i diskusjonen om retten til LO Favør. I et brev datert 28. oktober 2009 skriver Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO: De (ALT-medlemmene) er ikke å anse som LO medlemmer og har ikke rettigheter i LO favørkonseptet noe Fellesutvalget har meddelt forbundet». Det betyr at LOs tilbud til medlemmene av ALT er dagens avtalestruktur mellom LO-NHO og medlemskap i det forbund som er part i avtalene». Konflikt I Frifagbevegelse hevder leder i Industri Energi, Leif Sande, at FLT stjeler medlemmer fra Industri Energi. - Vi har god oversikt over hvilke yrkesgrupper og bransjer LO har tildelt forbundet. Som for de fleste fagforbund er det viktig for FLT at vi tilbyr et fullverdig medlemskap. Dette omfatter også rettigheter i forhold til lønns- og arbeidsvilkår som er nedfelt i våre overenskomster. Dette understreker vi overfor våre tillitsvalgte og medlemmer gjennom kursvirksomhet og i alt annet der vi deltar, sier Jonny Simmenes. Vi vet ikke hvor eller hvem IE sikter til når de påstår at FLT stjeler medlemmer, men vi drøfter gjerne dette med IE dersom de ønsker. Minner for øvrig om at FLT overførte alle sine medlemmer i Hydros petroleumsvirksomhet i forbindelse med fusjonen med Statoil i Dette gjorde vi fordi Statoil er IE sitt avtale- og organisasjonsområde, sier Simmenes. Leif Sande påstår at FLT den siste tiden har lagt seg på en mer konfliktfylt linje? Hva er din kommentar? Det er IE som har provosert fram den konflikten vi nå ser. Vi er villige til å diskutere dette spørsmålet når som helst. Men det forutsetter jo at vi blir invitert til seriøse forhandlinger om hvordan løse konflikten. Disse forhandlingene må selvsagt ta utgangspunkt i LOs syn på disse spørsmålene. Leif Sande påstår at IndustriEnergi er det mest attraktive forbundet og har bedre tariffavtaler enn FLT? Ja, jeg ser det. IE har gode tariffavtaler for de gruppene de skal organisere. FLT har gode tariffavtaler for våre medlemmer og de gruppene vi skal organisere. Tariffavtalene våre har eksistert i 60 år, de er utviklet for de gruppene de gjelder for. Det Leif Sande legger opp til er en jakt på medlemmer hvor de forskjellige forbundene skal overby hverandre. Ingen er tjent med det, ikke forbundene og ikke LO som helhet. Vertikal struktur I Fri Fagbevegelse går Leif Sande inn for vertikale avtaler, at alle ansatte på en bedrift bør være med i samme forbund. Han påstår at det ikke er noen plass til et eget forbund som FLT. Kommentar? Vertikale avtaler og organisering i privat sektor tjener kun til å stenge ute andre LO forbund fra virksomhetene, og vil utvilsomt være en gavepakke for våre konkurrenter utenfor LO. Disse forbundene trenger jo ikke følge vedtak i LO og kan dermed rekruttere fritt, sier Simmenes. LOfamilien blir da den tapende part. FLT er kommet for å bli, fastslår Simmenes lakonisk. LO har gang på gang avvist ideen om vertikale avtaler, senest i 2009, og ideen om at alle på en arbeidsplass skal være i samme det forbundet. Den ideen avgikk ved døden for mer enn 80 år siden. Det er rart Leif Sande ikke har fått det med seg. Det samme gjelder ideen om et forbundsløst LO, avslutter Simmenes. 10

11 Det fins ikke overenskomster i LO som dekker de samme tariffområder. Dette er regulert i hovedavtalen, fastslår forbundsleder Jonny Simmenes. Bakgrunnen er en feilaktig påstand fra lederen i IndustriEnergi, Leif Sande. Forbundsleder i FLT, Jonny Simmenes Foto: TOR BERGLIE 11

12 Tekst: PAUL NORDBERG Foto: TOR BERGLIE Skal du sammenlikne det norske og svenske sykefraværet, må du samtidig se på arbeidsløsheten i de to land. Ellers blir sammenlikningen meningsløs, Stoltenberg. Mytene om det norske sykefraværet har fått ny næring i mediene de siste ukene. Politikere fra mange kanter utbasunerer at sykefraværet er rekordhøyt, og etter hvert blir det den eneste premissen for denne diskusjonen. Men når utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest, som salige Henrik Ibsen uttrykte det. Er det nå sikkert at sykefraværet er urovekkende høyt? 9,4% arbeidsløshet i Sverige Det sammenliknes med andre europeiske land, blant annet Sverige. Men hvis det skal gjøres sammenlikninger, må de gjøres helhetlige. Vi må blant annet se på arbeidsløsheten, og deretter måle sykefraværet i forhold til sysselsettingen. I EU er det en vedvarende oppgang i arbeidsløsheten. I Frankrike steg den fra 9,4 til 9,9 prosent fra mai til august i år. I Tyskland steg den fra 7,6 til 7,7 prosent i samme periode. Og i Sverige var det en økning fra 8,5 til 9,4 prosent. (Kilde: SSB). I Norge har arbeidsløsheten variert mellom 2,5 og 3,5 prosent i år, og i november var den 2,6 prosent. Hvis vi holder oss til Sverige, så er de totale trygdeutgiftene til arbeidsløshet og sykefravær langt høyere enn i Norge. 12

13 Skjerp deg, Stoltenberg Fire viktige ord er blitt borte: virksomhetenes og samfunnets behov. Dette var uttrykk for en ideologisk forskjell på de to regjeringene. Med andre ord: Det er de ansattes arbeidsmiljø, og ikke bedriftenes eller samfunnets behov, som skal være utgangspunktet. I Stoltenbergs nåværende argumentasjon, er det kun samfunnets behov for færre trygdeutbetalinger som er fremtredende. Mens utgangspunktet hans den gang var å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Når statsminister Stoltenberg på mange finurlige måter forsøker å finne smarte løsninger for å få ned sykefraværet, trer en grunnleggende holdning fram; mistillit til norske arbeidstakere. Hvordan skal vi ellers tolke forslagene om å lage egne sykmeldingsregler og overprøving av fastlegenes diagnoser? Det største regjeringspartiet har også tatt fatt i det håpløse forslaget fra den såkalte tenketanken Civita, om at gravide har dårlig arbeidsmoral fordi mange av dem sykmelder seg i graviditetsperioden. (Les mer: «Dårlig arbeidsmoral blant gravide?»). Fire viktige ord Det er nesten pinlig å minne om det, men det ser ut til at Stoltenberg & Co har glemt at formålsparagrafen til Arbeidsmiljøloven ble omformulert i desember I lovteksten som regjeringen Bondevik fikk Stortinget til å vedta 17. juni 2005, står det i 1e: Lovens formål er: å bidra til et inkluderende arbeidsliv som på best mulig måte ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Dette ble reversert av regjeringen Stoltenberg allerede 15. desember 2005, og den nye teksten er slik: Lovens formål er: å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Inkludering Når regjeringens mål i tillegg er å ha flest mulig av befolkningen i arbeid, og det betyr å inkludere folk med funksjonshemninger og eldre arbeidstakere, er det innlysende at dette innebærer en viss grad av sykefravær. Politikere fra alle partier bør være svært glade for at arbeidsløsheten er lav i Norge. Det sparer samfunnet for store utgifter til arbeidsløshetstrygd, og det gir en trygghet til befolkningen. Prisen for et inkluderende arbeidsliv er blant annet at sykefraværet i perioder ser ut til å være høyt. Det er mange former for vanlige sykdommer (for eksempel influensa) som fører til sykefravær, men det er det arbeidsrelaterte sykefraværet som det er mulig å gjøre en del med. Godt og sikkert arbeidsmiljø, basert på tillit mellom ledelse og ansatte, er en god resept. Offentlige virksomheter bør blant annet se til Mandal kommunes Prosjekt Nærvær som bygger på tillit. Ved systematisk arbeid over tid, ligger sykefraværet i Mandal tre-fire prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Norge. Du bør ikke finne opp kruttet på nytt, Stoltenberg. Reis til Mandal og lær! (Arbeidsmiljøsenteret er det sentrale kompetansesenteret innen arbeidsmiljø og HMS. Paul Nordberg er redaktør av Arbeidsmiljø.) 13

14 Ikke friskere, bare fattigere I den pågående debatten om sykefraværet ser man til Sverige og de svenske ordningene som mulige modeller for å løse de norske utfordringene. Det er helt uaktuelt for norsk LO. Utstøtingen fra arbeidslivet er et alvorlig problem, både for den det gjelder, for arbeidslivet og for resten av samfunnet. Å finne gode løsninger for å redusere sykefravær og varig utstøting fra arbeidslivet er et ansvar for partene i arbeidslivet og for myndighetene. I den pågående norske debatten refereres det ofte til Sverige. Fra 1. juli 2008 ble det svenske systemet for sykepenger og uføretrygding lagt om. Den svenske høyreregjeringen fikk Riksdagen med på radikale endringer, uten å involvere partene i arbeidslivet. Det er særlig to forhold som gjør at den svenske ordningen er helt uakseptabel for LO. For det første er sykelønnsordningen som sådan ikke oppe til diskusjon hos oss. Full lønn under sykdom ligger fast. Det man diskuterer nå, i forbindelse med fornyelsen av IA-avtalen, er virkemidler for å få ned sykefraværet. For det andre framstår reformene som er gjennomført i Sverge som resultatet av en rå, brutal og kynisk politikk som snarere virker ekskluderende enn inkluderende for mennesker med varig eller midlertidig nedsatt arbeidsevne. Mange syke får en vesentlig svekkelse av økonomien og dermed livsoppholdsgrunnlaget. Mange av de som blir hardest rammet er kvinner i lavlønnsarbeid. Den svenske såkalte rehabiliteringskjeden innebærer en fast tidsgrense for vurdering av arbeidsevne ved langtidssykmelding. Etter 180 dager har arbeidstakeren bare rett til fortsatt sykepenger dersom han/hun ikke kan utføre noe som helst arbeid overhode målt mot hele arbeidsmarkedet. De som anses å ha arbeidsevne målt opp mot et samlet arbeidsmarked, blir overført til arbeidsformidlingen, selv om arbeidsgiver ikke har fulgt opp sin tilretteleggingsplikt på arbeidsplassen. Det finnes ingen sanksjoner, annet enn å trekke arbeidsgiver for retten. Svensk LO og mindretallet i Riksdagen advarte mot virkningene av reformen. Svensk LO kaller den for en utsorteringskjede, ikke en rehabiliteringskjede! Fra 1. juli i 2008 ble også tidsbegrenset uføretrygd avskaffet. Permanent uføretrygd blir bare innvilget for de som ikke kan arbeide. Det skal ikke lenger tas hensyn til vedkommendes alder, utdanning, tidligere aktivitet eller boligforholdene. Det hører med til historien at sosialhjelpen i Sverige har steget med nesten 20 prosent i tredje kvartal 2009 sammenlignet med Tekst: TRINE LISE SUNDNES, LO-SEKRETÆR Foto: TOR BERGLIE og SAMFOTO tredje kvartal En sannsynlig forklaring på dette er at mange står utenfor A-kassa, og derfor ikke har rett på arbeidsledighetstrygd, men også at man har mistet erstatningen fra sykeforsikringen spiller inn. Regjeringen i Sverige har åpenbart forstått at deres politikk oppleves som altfor brutal og at syke mennesker faktisk er syke. De foreslo derfor å endre praktiseringen noe i forhold til mennesker med alvorlige og livstruende sykdommer. Dette ble vedtatt i Riksdagen 9. desember. Den direkte bakgrunn for endringen var at det har vært tilfeller der svært alvorlige syke mennesker med kreftdiagnose som får sykepenger har fått påvist noe arbeidsevne, og dermed blitt tvunget til å si opp sin jobb etter et halvt år og melde seg som arbeidssøkere. Det framkommer i svensk presse at flere leger og psykiatere har opplevd tilfeller der mennesker har begått selvmord i fortvilelse over konsekvensene den nye ordningen har fått for dem. I tillegg gjenføres nå ordningen med at personer som ikke lenger får noen form for sykepenger etter å ha hatt tidsbegrenset uføretrygd, etter en karenstid på tre måneder igjen får rett til inntekt basert på sykepenger. De som blir «utforsikret» fordi den tidsbegrensede uføretrygden opphører, eller fordi de har nådd taket for sykepenger, skal i utgangspunktet gå over til arbeidsformidling og et tre måneders introduksjonskurs med «aktivitetsstøtte» som livsopphold. Introduksjonskurset innebærer konsentrert utredning og kartlegging av den enkeltes behov for støtte for å komme tilbake i arbeid. De som er medlem av A-kassen (arbeidsledighetstrygd), som altså ikke er obligatorisk som i Norge, vil få aktivitetsstøtte opp mot det som A-kassen gir i ledighetstrygd. De som ikke er medlem i A-kassen vil få aktivitetsstøtte på et grunnivå som utgjør ca kr i måneden. Svenskene har innført en ordning som ikke gjør folk friskere, bare fattigere, med det som det fører med seg av uhelse. I Norge skal vi ha en sykelønnsordning og et oppfølgingssystem for den enkelte som gir økonomisk trygghet og som fører folk tilbake i arbeid. 14

15 15

16 Tekst: FRODE JANBORG Foto: TOR BERGLIE IKyoto ble det i 1997 vedtatt en protokoll til Klimakonvensjonen. Avtalen inneholder et sett differensierte forpliktelser om reduksjon i utslippene fra I-landene som skal være gjennomført i perioden Kyotosporet Hva ble det forhandlet om i København? Kyotoprotokollen åpner for at land kan innfri sine forpliktelser ved å benytte tre ulike fleksible mekanismer. Den første åpner for at et land kan få godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser. Den andre muligheten (forkortet CDM) gjør det mulig å få godskrevet utslippsreduksjoner i eget land ved å investere i prosjekter i u-land som ikke har forpliktelser. Dette er altså et system for å overføre penger og teknologi fra i-land til u-land med det formål å finansiere prosjekter som begrenser klimagassutslipp. Denne mekanismen gjorde det mulig for u-landene å bli med på Kyotoavtalen. Utgangspunkt og rammeverk for forhandlingene i København var Klimakonvensjonen, FNs rammekonvensjon om klimaendringer, undertegnet på FNs konferanse om miljø og utvikling i Den siste mekanismen gjelder internasjonal handel med utslippskvoter. Her kan det utstedes et begrenset antall utslippskvoter innen et enkelt land eller en gruppe av land. Jo færre kvoter, dess større press for å få ned utslippene. En bedrift som slipper ut mindre enn den har rett til, kan da selge sitt overskudd av kvoter til andre som ikke har redusert sine utslipp. En forhandlingsgruppe jobbet i København med å fastsette nye forpliktelser i perioden etter 2012 for i-landene som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen. Konvensjonsporet I 2007 møttes partene i klimakonvensjonen til forhandlinger på Bali. Her ble man enige om nødvendigheten av å sette i gang forhandlinger om en ny klimaavtale. Innsatsen måtte økes i forhold til tidligere mål. Verdien av Koyoto-protokollen ble etter periodeutløpet i 2012 ansett som for svak, særlig ettersom den aldri ble ratifisert av USA. På grunn av intens velstandsøkning i en del større u-land (Kina, India, Brasil osv.) anså man også et økende behov for å unngå at utviklingslandenes utslippsvekst fortsetter. Disse må dermed forpliktes inn under rammeverket av en ny avtale. Som alternativ til Koyoto-avtalen ble det igangsatt forhandlinger om langsiktig felles handling for hvordan alle land i Klimakonvensjonen, utviklingslandene og USA kan øke sin klimainnsats. De sentrale delene av en slik avtale dreier seg i korthet om: Teknologioverføring: utviklingsland trenger miljøvennlig teknologi, men har lite økonomiske midler til å utvikle eller kjøpe denne teknologien. Derfor trengs det gode mekanismer for overføring av grønn teknologi fra i-land til utviklingsland. Det er også viktig med mekanismer for overføring av teknologi mellom land i sør. Utslippsreduksjoner: IPPC anbefaler at i- landene bør forplikte seg til 40 % utslippsreduksjon innen 2020, og % innen Viljen til å ta på seg utslippskutt har til nå vært liten, og en hovedutfordring i København kommer handler om hvor store kutt ulike land vil forplikte seg til. Finansiering: mekanismer må på plass for finansiering, både til teknologioverføring og klimatilpasning, og pengene må i stor grad komme fra industrialiserte og rike land. Status En splittelse mellom i-land og u-land gjorde at situasjonen ble helt fastlåst langs begge spor: U-landene har problemer med å forplikte seg innenfor et regime der store utslippsnasjoner skal forpliktes i forhold til utslippenes størrelse. Det vil bety at disse landene relativt sett straffes hardere enn i-land med utslippshistorie. Fattige presser på for å videreføre Kyotoprotokollprinsipp. Rike land har her forpliktelser til klimakutt. Store land (Canada m. fl.) står helt fast på at det ikke blir noen Koyoto II dersom ikke USA går med. Fagbevegelsen misfornøyd med København LO-leder, Roar Flåthen, er skuffet over at statslederne på København-toppmøtet ikke klarte å komme fram til klarere forpliktelser og tidsplaner om kutt i klimautslippene. 2 graders målet er endelig kommet på plass. Det er et stort og viktig skritt på veien, Vi vet at overstiger vi dette, vil klimaendringene kunne bli selvforsterkende og komme ut av kontroll. Derfor har Norge ønsket tallfestede utslippsmål for 2020 og Norge hadde ambisjoner om en klimaavtale som var sterkere og langt mer omfattende enn den som til slutt ble vedtatt. Norge arbeidet for en avtale som var juridisk forpliktende, og som hadde som mål å halvere verdens samlede utslipp av klimagasser innen Ikke noe av dette kom på plass. Det ble ikke noen forpliktelser fra landene til å redusere utslippene slik at vi kan nå dette målet. I stedet fikk vi en prosess hvor de rike landene skal melde inn sine mål for utslippsreduksjoner innen utgangen av januar Utviklingslandene skal melde inn tiltak innen samme frist. Fagbevegelsen Roar Flåthen framhever at fagbevegelsen har fått bred støtte fra alle om å inkludere rettferdig omstilling («just transition») i arbeidslivet. Denne teksten skal det jobbbes videre med fram mot en juridisk bindende avtale. Vi håper at denne avtalen kan signeres så raskt som mulig, og senest i Mexico i november neste år, sier han. 16

17

18 Nøkkelen til billigere CO 2 -fangst Tekst: CLAUDE OLSEN Målet er at fangstkostnaden skal utgjøre mindre enn seks prosentpoeng energitap i forhold til det som er standard for kraftproduksjon med fossile brensler i dag, sier seniorforsker Mona J. Mølnvik ved Sintef Energiforskning. For å oppnå et slikt mål må teknologien i anleggene bli mye bedre enn i dag. Utvikling innen disse områdene vil påvirke både energieffektiviteten, investeringskostnadene og driftskostnadene ganske kraftig. Vi må for eksempel ha mer effektive og miljøvennlige absorbenter, adsorbenter som degraderes sakte, membraner som kan produseres i større skala og gassturbiner som effektivt utnytter de nye gassblandingene i disse prosessene, sier hun. Forskningssenter. Det nye forskningssenteret for miljøvennlig energi, BIGCCS, med hovedkvarter i Trondheim ser på hvordan fangstprosessen kan bli langt mer effektiv ved å bruke mindre og billigere materialer, forbedre prosessen og bruke mindre energi. 18

19 Det kreves mye energi for å skille ut CO2 fra et gasskraftverk eller kullkraftverk. Det gjør CO2-fangsten kostbar. Forskerne i Trondheim er på sporet av hvordan energibruken kan reduseres. Senteret som ledes av Sintef Energiforskning, forsker for eksempel på videreutvikling av aminer (nitrogenholdige organiske baser). CO2-fangst med aminer regnes som den mest lovende metoden for å komme i gang med rensing av CO2 raskt. Aminene inngår i prosessen med å trekke ut CO2 fra avgassene, og mens CO2 blir deponert, blir aminene resirkulert. Noen aminer vil imidlertid slippe ut i atmosfæren. Senteret undersøker også helt andre absorbsjonsmaterialer som ammonium og karbonatløsninger. BIGCCS utvikler også membraner som kan skille ut CO2 fra røykgassen. Parallellkjøring. Veien mot målet krever mange parallelle løp. Sintef og NTNU jobber derfor med utvikling og forbedring av ulike fangstteknologier, og utvikler samtidig metoder for å undersøke hvordan disse påvirker og påvirkes av prosessene de er en del av. Hvis du skal se på hele CO2-verdikjeden har du ikke løst oppgaven før du har lagret CO2-en for siste gang, og den blir der, sier Mølnvik. Derfor er CO2-transport og -lagring også forskningstemaer for BIGCCS. I tillegg er vi opptatt av å utvikle metoder for å analysere miljøkonsekvensene og kostnadene for hele CO2-kjeden. Det vil være flere alternative løsninger for CO2 fangst. Teknologiske gjennombrudd er ikke lett å planlegge for, men får vi et gjennombrudd innen for eksempel membranforskning eller gassturbinteknologi, vil det kunne bli et skifte, sier hun. Mølnvik advarer mot å tro at aminer er den enkleste løsningen for å fange CO2. - Det er ikke så enkelt som mange vil ha det til. Det er flere utfordringer knyttet til avfallet. Vi som forskere kan ikke bare løse én del av problemet og skape et nytt miljøproblem, sier hun. Energibehovet redusert med en tredel. For få år siden krevde fjerning av CO2 fra naturgass en energimengde på 4,1 Gigajoule (GJ) per tonn fanget CO2 i en MEA-prosess. MEA (monoetanolamin) er det mest brukte aminet til CO2- fangst. Over hele verden forskes det nå intenst på å komme fram til forbedrede absorbenter. Forbedringene går på reduksjon i energibruk, bedret stabilitet og lavere utslipp til atmosfæren. Samtidig gjøres det prosessforbedringer slik at i dag kan de beste aminblandingene og prosessene komme ned på 2,5-2,8 GJ per tonn CO2, sier professor Hallvard Fjøsne Svendsen ved Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU, sier hun. Dette er vist ved pilotkjøringer hos leverandører som Mitsubishi (MHI) og FLUOR, men ikke prøvd i demonstrasjonsskala. Samtidig har prosessene blitt forbedret slik at både utslipp til atmosfæren og produksjon av avfall faktisk er innen akseptable grenser. Det er imidlertid helt klart mer å gå på når det gjelder forbedringer, både når det gjelder miljø og energibruk. Jeg mener at vi med dagens teknologiske nivå bør sette i gang og ikke vente. Vi kan vente oss blå, men vi må virkelig gjøre noe med problemet nå slik at et marked for renseteknologi skapes, og industrien får noe å strekke seg etter og konkurrere med, sier Svendsen. «Flaggstang» på Tiller. I januar 2010 vil forskerne få et nyttig verktøy til å teste fangstprosessene i praksis. Et absorbsjonstårn som er like høyt som i et industrielt anlegg, men mye tynnere, er under bygging på Tiller. Tiller har en lang historie som en verdifull nasjonal forskningsarena. Flerfasetransport av olje, gass og vann i Nordsjøen ble gjort mulig takket være forskningen i flerfaseanlegget her. Forskere og doktorgradsstipendiater ved Sintef og NTNU skal bruke det nye anlegget til å finne den optimale utformingen og prosessen i tårnet i post combustionanlegget, og dermed redusere kostnadene for CO2-fangst med aminer. På Tiller kan vi teste hva som skjer både i absorbsjonsog desorbsjonsprosessene. Anlegget blir rimelig å drive, men har tilnærmet de samme egenskapene som et industrielt anlegg, blant annet når det gjelder konsentrasjonen av CO2 i de ulike fangsttrinnene, sier Svendsen. 19

20 TERJE HANSTEEN Foto: TERJE HANSTEEN/EAB 20 Suksess under vann Tekst: