Nr 1/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk MUSTAD: Gamle maskiner gjør nytten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.flt.no Nr 1/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk MUSTAD: Gamle maskiner gjør nytten"

Transkript

1 Nr 1/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk MUSTAD: Gamle maskiner gjør nytten 1

2 INNHOLD Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jony Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Mustad: 177 år med fiskekroker side 4 Mustad: Tormod Pettersen inn i forbundsstyret side 6 Mustads historie side 8 Feilaktige påstander fra IndustriEnergi side 10 Sykelønn: Skjerp deg, Stoltenberg side 12 Sykelønn: Ikke gjør som Sverige side 14 Misfornøyd med klimatoppmøtet side 16 Kronikk: Nøkkelen til billig CO2-fangst side 18 Innlandet går offshore side 20 Tips for tillitsvalgte side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Forsidefoto: Leif Gabrielsen

3 LEDER En ufattelig tragedie Et kraftig jordskjelv rammet Haiti tirsdag 12. januar. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) ble minst mennesker drept kanskje enda flere. En hel by, hovedstaden Port-au-Prince, ble ødelagt. Haiti er et lutfattig land, det fattigste landet på den vestlige halvkule. Det er kanskje også det mest vanstyrte. Haiti utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola i Det karibiske hav, øst for Cuba. Den østlige og største delen av Hispaniola utgjøres av Haitis nabostat, Den dominikanske republikk.. Haiti var opprinnelig en fransk koloni, men etter et i utgangspunktet vellykket slaveopprør i kjølvannet av den franske revolusjonen, erklærte landet seg uavhengig fra Frankrike i Haiti var dermed blant de første koloniene som erklærte sin uavhengighet, og ble samtidig verdens første svarte republikk. Befolkningen er, til forskjell fra sine naboland, hovedsakelig av afrikansk opprinnelse. Bortsett fra Frankrike har også USA hatt en spesiell rolle i landets historie. Amerikanske marinetropper okkuperte Haiti i perioden Amerikanske tropper rykket også inn i 1994 etter forhandlinger med juntaen for å administrere overgangen fra militært til sivilt styre. Uansett bakgrunn: Befolkningen i Haiti har krav på vår støtte etter jordskjelvet. Det gjelder både nødhjelp i denne omgangen og deretter langsiktig hjelp for å rette opp den skakkjørte økonomien og bygge demokratiske institusjoner. Flere LO-forbund har bevilget penger til nødhjelpsarbeidet på Haiti, blant annet Handel og Kontor og IndustriEnergi og selvsagt FLT. FLT har tatt pengene fra solidaritetsfondet det er blant annet derfor vi har dette fondet som har et par millioner på bok. Forbundet har valgt å la pengene gå gjennom Norsk Folkehjelp fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp har ikke selv noen prosjekter på Haiti, men vil bistå jordskjelvofrene gjennom søsterorganisasjoner i det europeiske nettverket SOLIDAR (tidligere Den internasjonale arbeiderhjelpen). Norsk Folkehjelp har vært med i dette nettverket av folkehjelpsorganisasjoner siden Flere av medlemsorganisasjonene driver prosjekter i Haiti og har erfaring med nødhjelpsarbeid. Redd for at hjelpen ikke kommer fram? Frykt ikke, en undersøkelse som nylig ble offentliggjort, viser at Norsk Folkehjelp er den mest effektive av alle hjelpeorganisasjoner i Norge. Av hver hundrelapp som blir samlet inn går 93 kroner til direkte bistand, bare sju kroner går til administrasjon. Alle som ønsker å støtte jordskjelvofrene gjennom Norsk Folkehjelp, kan sette inn et bidrag på konto (merk innbetalingen Haiti ). Det har alltid vært i arbeiderbevegelsens ånd å hjelpe de aller fattigste. Astor Larsen Redaktør Foto: Samfoto 3

4 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN 177 år med fiskekroker Mustad er hjørne-steinsbedriften på Gjøvik eller rettere sagt var hjørnesteinsbedriften. På det meste jobbet det 1250 personer her med å produsere fiskekroker. Nå er det bare 101 tilbake. Svært mye av produksjonen er flyttet utenlands. Nedbemanningen på Mustad startet allerede midt på 1970-tallet, lenge før Tormod Pettersens tid. Det er Tormod som viser Ledelse og Teknikk rundt på bedriften. Tormod ble valgt inn i Landsstyret på det siste landsmøtet, (se side 8-9), men er nok mest kjent for å være FLTs mann på Mustad i mange år i hvert fall etter at Jon Haugom ble pensjonist. Dessuten er Tormod leder i avdeling 15). Tormod forteller: Bare i minn tid her på Mustad har 200 personer måttet gå. Mange ved naturlig avgang, men også oppsigelser. Og hvordan ser framtida ut, fins det noe tilbake om fem år? Ja, jeg tror det. Tida for nedbemanninger er forbi, det sier ledelsen helt klart. Alle produksjonsenhetene som Mustad har i utlandet er avhengig av oss på Gjøvik. Det er herfra det hele administreres. Det er her den tekniske kompetansen sitter. På produktene fra Mustad står det Made in Norway eller hvis de er produsert i utlandet Product of Norway. Det er en stor fordel rent markedsmessig sett, spesielt i enkelte land i Afrika som nekter å selge varer produsert i Kina. Så legger Tormod til: Selv om det er langt færre som jobber på Mustad i dag enn på 1970-tallet, situasjonen er på ingen måter håpløs. Inne på industriområdet til Mustad er over 750 personer sysselsatt, området er blitt til næringspark og flere tunge aktører har slått seg ned på området.

5 Kina og de andre landene er helt avhengig av oss. Maskinene i Kina kommer fra Norge, ståltråden de bruker kommer fra Norge... Utenlands Mustad er blitt en internasjonal bedrift. Ikke bare fordi den eksporterer til om lag 160 land, men fordi mesteparten av produksjonen er flyttet utenlands, til Kina, Filippinene, Brasil og Portugal. Kina er størst. Der er det ansatt rundt 400 personer. Til sammen har Mustad rundt 1100 ansatte per dags dato, det er ikke langt unna toppårene , men det er ikke lenger Gjøvik som er størst. Men, forteller Tormod, Kina og de andre landene er helt avhengig av oss. Maskinene i Kina kommer fra Norge, ståltråden de bruker kommer fra Norge. Vi har eget trådtrekkeri på Gjøvik, både i pris og kvalitet er vi bedre enn Kina på dette området. Det er mye bakgårdsstål i Kina? Det kan virke sånn. Et vanskelig år 2009 har vært et vanskelig år for Mustad. Av grunner som ligger utenfor bedriftens kontroll. Det er finanskrisa som har slått inn. Salget av kroker har gått tregt, forteller Tormod. Det virker som om forhandlerne bare har tæret på sine egne lagre. Men det virker som om det er i ferd med å løsne litt nå. En gang tar jo forhandlernes lagre slutt. Jeg tror 2010 kommer til å bli et bra år økonomisk. Det er ikke bare salget som har gått tregt. Like mye betyr dollarkursen for Mustad. Mustad eksporterer 99 prosent av produksjonen, og alt er priset i dollar. En svak dollar og det har vi sett de siste årene gir umiddelbart utslag på bunnlinja i regnskapet. Det er en komplisert verden vi lever i, sier Tormod med et lite hjertesukk. Gammelt utstyr En tur gjennom produksjonslokalene til Mustad er som å flytte seg mange, mange tiår tilbake i tid. Maskinene som produserer kroker er gamle, men de fungerer og de fungerer godt. Den eldste av dem blir operert av Sven Åge Hafsli. Maskinen er fra 1927 og går fortsatt som en klokke. Hafsli har for øvrig jobbet på Mustad i 40 år. Mange har for øvrig jobbet der svært lenge. Gjennomsnittsalderen er svært høy. Som i FLT, sier undertegnede med et lite smil? Langt høyere enn som så, svarer Tormod. Så presenterer han journalist og fotograf ovenfor en av de ansatte i produksjonen: Vi kommer fra Vi over 60 og skal lage en reportasje. Ingen trekker på smilebåndet. I sin tid var disse maskinene helt revolusjonerende, forteller Tormod. Produksjonen av fiskekroker i de fleste størrelser går automatisk, tråd inn, krok ut. Det var noe helt annet det konkurrentene kunne vise til, produksjonen der foregikk i flere operasjoner. Så ble også maskinene voktet på som om de var statshemmeligheter. Det var ikke snakk om å fotografere inne i maskinhallen. Alle som var på besøk måtte skrive under taushetserklæring. Det er ikke så lenge siden den praksisen forsvant, kong Harald måtte pent gjøre det på et besøk for en del år tilbake. Mange av maskinene står nå i Kina, det vil si: De står ikke, de produserer. Dessuten har all produksjon som fortsatt er håndarbeid blitt flyttet utenlands, for eksempel fluebinding og produksjon av de aller største krokene. Der er det fortsett en del manuelle operasjoner ute og går. Og dersom du ønsker en gullforgylt krok: De fins, og vi snakker om ekte gull. Sikkert noe som amerikanere etterspør, eller kanskje noen sjeiker fra Midtøsten. Det er fortsatt en viss glans over Mustad selv om den har falmet noe. 5

6 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Førstereisgutten fra Gjøvik Han er nyvalgt inn i forbundsstyret. Og jeg blir vel varm i trøya etter hvert, sier Tormod Pettersen. Jeg gleder meg til å jobbe i og med forbundsstyret, det skal bli spennende. Førstereisgutt og førstereisgutt, fru Blom. Tormod har vært med i FLT i en årrekke, han har vært klubbleder på Mustad, leder for avdeling 15, og før den tid var han aktiv i Fellesforbundet. Han har reist rundt i verden, både for jobben og privat på ferie, vært FN-soldat i Libanon i seks måneder. I tillegg kommer arbeid som tillitsvalgt i andre organisasjoner, blant annet idretten. Idretten var noe jeg holdt på med mens ungene var små, forteller Tormod, det er slutt nå. Ja, ja, så dårlig som det går med Gjøvik-Lyn, og det veit en hver som følger med i fotball, er kanskje det like bra. Men tilbake til forbundet, hvorfor tror du valgkomiteen spurte deg om å bli med i forbundets høyeste orga. Eller kanskje var du medlem av valgkomiteen selv? Nei, nei, jeg satt ikke i valgkomiteen. Men tja, hvorfor spurte de meg, svarer han først. Men jeg tror de manglet noen i forbundsstyret som går på arbeidslederoverenskomsten. Dessuten ville valgkomiteen gjerne at jeg skulle være kvinne. Men der sa jeg nei, svarer han med et smil. Valgt inn ble han nå uansett. Og noen førstereisgutt er han definitivt ikke. Ny jobb Som så mange andre startet han på gulvet, som operatør på herdeavdelingen. Krokene må herdes for å tåle de påkjenningene som er påkrevet. Jeg begynte i produksjonen på Mustad i 1979, jeg var med i Fellesforbundet og klubben der. Midt på 1990-tallet ble jeg arbeidsleder på herdingen og meldte overgang til FLT. Jeg har alltid vært interessert i organisasjonsarbeid. Dessuten tror jeg FLT hadde litt problemer med å skaffe tillitsvalgte og så ble jeg spurt. Siden har det gått slag i slag. Men oppriktig; flere ganger har jeg forsøkt å kvitte meg med tillitsverv, men det er ikke alltid like enkelt. Du har vært klubbleder for FLT på Mustad i mange år. Du har klart å si fra deg den jobben? Ja, etter at jeg ble vedlikeholdssjef ville jeg det. Den nye jobben gjorde meg til sjef for noen av FLT-erne her, og det syns jeg ikke er en heldig situasjon. Ny klubbleder er Arild Vie. Han har lang erfaring som tillitsvalgt, ikke minst fra Fellesforbundet tidligere. Han sitter også i bedriftens styre. Det kommer til å gå minst like bra uten meg på toppen. Men du er fortsatt leder for avdeling 15 Gjøvik? Ja, det stemmer, vi har vel begynt å kalle oss avdeling 15 i innlandet sånn uoffisielt. Vi dekker ikke bare Gjøvik-regionen nå, men hele Hedmark og Oppland med unntak av Raufoss. Der er det en egen avdeling. Den er større enn avdeling 15 og går aldeles utmerket.

7 Den nye jobben gjorde meg til sjef for noen av FLT-erne her, og det syns jeg ikke er en heldig situasjon... Et stort område å ha ansvaret for? Ja, og det er selvsagt et problem. Det er langt fra Gjøvik og til Kongsvinger. Mye av kontakten må foregå på telefon og med e-post. I det samme får Tormod en telefon. Den dreier seg om innmelding av tre nye medlemmer på arbeidsmarkedsbedriften ATS i Gjøvik. For et par år siden organiserte vi de første på denne bedriften, nå er de blitt rundt 15 stykker. Tre nye i dag er jeg fornøyd med. Kanskje klarer vi en dag å passere Raufoss i medlemstall. USA Men Tormod er ikke bare interessert i å snakke om FLT og fagbevegelsen. Han vil helst snakke om USA, om Route 66, om ferier over there. Han har vært innom flere enn 20 delstater. Og Route 66 på motorsykkel, selvsagt en Harley, er et av høydepunktene. Det vakte jo en viss oppsikt når vi kom kjørende, 25 sykler med nordmenn, vi var langt flere for mange hadde med en på baksetet. Kona satt på halve veien, deretter kjørte hun bil. Halve veien er langt nok det, når det gjelder Route 66. Fra Chicago til Los Angeles er det over 2000 miles. En miles er 1609 meter. Høydepunktet, bortsett fra Grand Canyon? Å møte Michael Wallis, selve inkarnasjonen av den berømte amerikanske veien, personen som har klart å få satt veien i stand og har skrevet en rekke bøker om den. Dessuten har Tormod kjørt Highway 1 fra Los Angeles til San Francisco, langs Stillehavet. Det er her du med litt flaks kan se havoter ligge på fornøyd på ryggen. Men du har reist andre steder enn USA? Ja, jeg har vært mange gangeri Kina, men det har vært jobbrelatert, ikke ferie. Jeg liker å feriere i USA. Menneskene er hyggelige, åpne. Jeg skjønner han godt. Har selv kjørt Route 66 et par ganger og Highway 1. Og litt ellers. Forbundsleder Jonny Simmenes har også kjørt Route 66, og han planlegger en nye USA-tur til sommeren. Nestleder Ulf Madsen har vært på en lang rekke ferieturer i USA. Mye tyder på at kjemien stemmer og at Tormod kommer til å trives i forbundsstyret. 7

8 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Mustads historie Tilbake i 1877 var det Ole Mustad som ledet selskapet. Han var tidligere lensmann og Hans Skikkelstads svigersønn. Dette året startet han O. Mustad & Son A.S. sammen med sin sønn Hans. Hans Mustad var en mann med store visjoner og etter å ha oppdaget et stort potensial i produksjon av fiskekrok, ble han ganske raskt ekspert på krokproduksjon, en ekspertise ingen i samtiden kunne matche. Forut for sin tid, spesielt når det gjaldt salg og markedsføring, sendte han ansatte rundt omkring i verden for å besøke andre produsenter, forhandlere og lokale fiskere, og på bakgrunn av den tilbakemelding de ga kartla han markedet lenge før noen av konkurrentene kom på banen. Imidlertid ville ikke ytterligere utvikling av denne virksomheten i selskapet vært mulig uten en ung ingeniør og oppfinner som het Mathias Topp. Inntil han begynte å studere problemet ble fiskekroker laget en og en for hånd. Det tok ikke lang tid etter at han begynte å jobbe for Mustad før han hadde funnet opp den første automatiske fiskekrokmaskinen. Ståltråd ble matet inn i den ene enden og fiskekroker kom ut i den andre. Oppfinnelsen var en sensasjon. I dag er fremdeles mange av krokmaskinene som brukes bygget på samme konsept som de originale maskinene som Topp konstruerte. Man kan si at de har bestått kvalitetstester i forhold til tid og holdbarhet. I de 175 årene som Mustad har vært operative har markedsføring vært et nøkkelbegrep, og selskapet har alltid hatt talent for å tilpasse seg forandringer. Det har vært nødvendig å ha en nær og sammenhengende kontakt med markedene og for å kunne yte tilfredsstillende service, og Mustad har sett det nødvendig å etablere datterselskaper i sine viktigste markeder. Denne politikken har så absolutt spilt en hovedrolle i Mustads suksess, da eksport utgjør mer enn 90% av den totale produksjonen. USA er et hovedmarked, og Mustad innså tidlig at skulle de klare å holde på en ledende posisjon i dette konkurransepregede markedet måtte distribusjonen styrkes. Denne prosessen startet i 1950-årene, da Mustad kjøpte opp en konkurrent og etablerte et datterselskap i Auburn, New York. Gjennom dette selskapet har Mustad styrket sin posisjon og tatt en større markedsandel. Mustad feiret sitt 175-års jubileum i 2007!

9 Hvor enn du drar i verden på fisketur er det en ganske stor sjanse for at fiskekroken du bruker er laget av Mustad. Mustad har i over 100 år vært kjent som verdens største produsent av fiskekrok. Det hele startet på Gjøvik for 175 år siden. Bonden Hans Skikkelstad etablerte «Brusveen Spiger og Ståltrådfabrikk» i 1832, hvor det ble produsert ståltråd, spiker, hesteskosøm og andre metallprodukter. Siden den gang har selskapet gått gjennom mange forandringer når det gjelder produktutvalg og antall ansatte. Fra dette beskjedne utgangspunktet vokste det etter hvert fram mange betydelige og forskjelligartede virksomheter i Norge og andre steder i verden, eid av forskjellig grener av Mustad familien. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: BENNY SCHREINER 9

10 Uriktig av IndustriEnergi Tekst: ASTOR LARSEN Leif Sande kom med et krast angrep på FLT og LOs organisasjonsstruktur under IndustriEnergis landsstyremøte Han sa blant annet: Jeg kan ikke skjønne at noen vil stå i FLT og ikke hos oss. Leif Sande hevder videre: Store deler av FLTs medlemsmasse kan likegodt stå i Industri Energi. Overenskomstene dekker de samme områdene. Det er helt feil som Leif Sande påstår, at FLTs og IEs overenskomster dekker de samme områdene. Innefor LO fins det ikke tariffavtaler som dekker de samme områdene, og det skal heller ikke gjøre det. Juridisk er det heller ikke tillatt, påpeker Simmenes. For grupper i privat sektor, som for eksempel ingeniører, teknikere, mellomledere og arbeidsledere, er det bare FLTs tariffavtaler som gjelder. Vårt syn har full støtte i LO-ledelsen, forteller Simmenes. Simmenes viser til hva LO i brevs form tidligere har påpekt: «Hovedavtalen setter en stopper for at LO kan være part i to konkurrerende overenskomster innenfor samme område. Det har vært en konflikt rundt organisasjonen ALT og IEs forsøk på å få denne gruppa inn i sitt forbund og dessuten gi ALT-medlemmene fordelene til LO Favør. Hvordan står den saken? LO leder Roar Flåthen har gitt sin fulle støtte til FLT i kampen med Leder i IndustriEnergi, Leif Sande IE i diskusjonen om retten til LO Favør. I et brev datert 28. oktober 2009 skriver Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO: De (ALT-medlemmene) er ikke å anse som LO medlemmer og har ikke rettigheter i LO favørkonseptet noe Fellesutvalget har meddelt forbundet». Det betyr at LOs tilbud til medlemmene av ALT er dagens avtalestruktur mellom LO-NHO og medlemskap i det forbund som er part i avtalene». Konflikt I Frifagbevegelse hevder leder i Industri Energi, Leif Sande, at FLT stjeler medlemmer fra Industri Energi. - Vi har god oversikt over hvilke yrkesgrupper og bransjer LO har tildelt forbundet. Som for de fleste fagforbund er det viktig for FLT at vi tilbyr et fullverdig medlemskap. Dette omfatter også rettigheter i forhold til lønns- og arbeidsvilkår som er nedfelt i våre overenskomster. Dette understreker vi overfor våre tillitsvalgte og medlemmer gjennom kursvirksomhet og i alt annet der vi deltar, sier Jonny Simmenes. Vi vet ikke hvor eller hvem IE sikter til når de påstår at FLT stjeler medlemmer, men vi drøfter gjerne dette med IE dersom de ønsker. Minner for øvrig om at FLT overførte alle sine medlemmer i Hydros petroleumsvirksomhet i forbindelse med fusjonen med Statoil i Dette gjorde vi fordi Statoil er IE sitt avtale- og organisasjonsområde, sier Simmenes. Leif Sande påstår at FLT den siste tiden har lagt seg på en mer konfliktfylt linje? Hva er din kommentar? Det er IE som har provosert fram den konflikten vi nå ser. Vi er villige til å diskutere dette spørsmålet når som helst. Men det forutsetter jo at vi blir invitert til seriøse forhandlinger om hvordan løse konflikten. Disse forhandlingene må selvsagt ta utgangspunkt i LOs syn på disse spørsmålene. Leif Sande påstår at IndustriEnergi er det mest attraktive forbundet og har bedre tariffavtaler enn FLT? Ja, jeg ser det. IE har gode tariffavtaler for de gruppene de skal organisere. FLT har gode tariffavtaler for våre medlemmer og de gruppene vi skal organisere. Tariffavtalene våre har eksistert i 60 år, de er utviklet for de gruppene de gjelder for. Det Leif Sande legger opp til er en jakt på medlemmer hvor de forskjellige forbundene skal overby hverandre. Ingen er tjent med det, ikke forbundene og ikke LO som helhet. Vertikal struktur I Fri Fagbevegelse går Leif Sande inn for vertikale avtaler, at alle ansatte på en bedrift bør være med i samme forbund. Han påstår at det ikke er noen plass til et eget forbund som FLT. Kommentar? Vertikale avtaler og organisering i privat sektor tjener kun til å stenge ute andre LO forbund fra virksomhetene, og vil utvilsomt være en gavepakke for våre konkurrenter utenfor LO. Disse forbundene trenger jo ikke følge vedtak i LO og kan dermed rekruttere fritt, sier Simmenes. LOfamilien blir da den tapende part. FLT er kommet for å bli, fastslår Simmenes lakonisk. LO har gang på gang avvist ideen om vertikale avtaler, senest i 2009, og ideen om at alle på en arbeidsplass skal være i samme det forbundet. Den ideen avgikk ved døden for mer enn 80 år siden. Det er rart Leif Sande ikke har fått det med seg. Det samme gjelder ideen om et forbundsløst LO, avslutter Simmenes. 10

11 Det fins ikke overenskomster i LO som dekker de samme tariffområder. Dette er regulert i hovedavtalen, fastslår forbundsleder Jonny Simmenes. Bakgrunnen er en feilaktig påstand fra lederen i IndustriEnergi, Leif Sande. Forbundsleder i FLT, Jonny Simmenes Foto: TOR BERGLIE 11

12 Tekst: PAUL NORDBERG Foto: TOR BERGLIE Skal du sammenlikne det norske og svenske sykefraværet, må du samtidig se på arbeidsløsheten i de to land. Ellers blir sammenlikningen meningsløs, Stoltenberg. Mytene om det norske sykefraværet har fått ny næring i mediene de siste ukene. Politikere fra mange kanter utbasunerer at sykefraværet er rekordhøyt, og etter hvert blir det den eneste premissen for denne diskusjonen. Men når utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest, som salige Henrik Ibsen uttrykte det. Er det nå sikkert at sykefraværet er urovekkende høyt? 9,4% arbeidsløshet i Sverige Det sammenliknes med andre europeiske land, blant annet Sverige. Men hvis det skal gjøres sammenlikninger, må de gjøres helhetlige. Vi må blant annet se på arbeidsløsheten, og deretter måle sykefraværet i forhold til sysselsettingen. I EU er det en vedvarende oppgang i arbeidsløsheten. I Frankrike steg den fra 9,4 til 9,9 prosent fra mai til august i år. I Tyskland steg den fra 7,6 til 7,7 prosent i samme periode. Og i Sverige var det en økning fra 8,5 til 9,4 prosent. (Kilde: SSB). I Norge har arbeidsløsheten variert mellom 2,5 og 3,5 prosent i år, og i november var den 2,6 prosent. Hvis vi holder oss til Sverige, så er de totale trygdeutgiftene til arbeidsløshet og sykefravær langt høyere enn i Norge. 12

13 Skjerp deg, Stoltenberg Fire viktige ord er blitt borte: virksomhetenes og samfunnets behov. Dette var uttrykk for en ideologisk forskjell på de to regjeringene. Med andre ord: Det er de ansattes arbeidsmiljø, og ikke bedriftenes eller samfunnets behov, som skal være utgangspunktet. I Stoltenbergs nåværende argumentasjon, er det kun samfunnets behov for færre trygdeutbetalinger som er fremtredende. Mens utgangspunktet hans den gang var å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Når statsminister Stoltenberg på mange finurlige måter forsøker å finne smarte løsninger for å få ned sykefraværet, trer en grunnleggende holdning fram; mistillit til norske arbeidstakere. Hvordan skal vi ellers tolke forslagene om å lage egne sykmeldingsregler og overprøving av fastlegenes diagnoser? Det største regjeringspartiet har også tatt fatt i det håpløse forslaget fra den såkalte tenketanken Civita, om at gravide har dårlig arbeidsmoral fordi mange av dem sykmelder seg i graviditetsperioden. (Les mer: «Dårlig arbeidsmoral blant gravide?»). Fire viktige ord Det er nesten pinlig å minne om det, men det ser ut til at Stoltenberg & Co har glemt at formålsparagrafen til Arbeidsmiljøloven ble omformulert i desember I lovteksten som regjeringen Bondevik fikk Stortinget til å vedta 17. juni 2005, står det i 1e: Lovens formål er: å bidra til et inkluderende arbeidsliv som på best mulig måte ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Dette ble reversert av regjeringen Stoltenberg allerede 15. desember 2005, og den nye teksten er slik: Lovens formål er: å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Inkludering Når regjeringens mål i tillegg er å ha flest mulig av befolkningen i arbeid, og det betyr å inkludere folk med funksjonshemninger og eldre arbeidstakere, er det innlysende at dette innebærer en viss grad av sykefravær. Politikere fra alle partier bør være svært glade for at arbeidsløsheten er lav i Norge. Det sparer samfunnet for store utgifter til arbeidsløshetstrygd, og det gir en trygghet til befolkningen. Prisen for et inkluderende arbeidsliv er blant annet at sykefraværet i perioder ser ut til å være høyt. Det er mange former for vanlige sykdommer (for eksempel influensa) som fører til sykefravær, men det er det arbeidsrelaterte sykefraværet som det er mulig å gjøre en del med. Godt og sikkert arbeidsmiljø, basert på tillit mellom ledelse og ansatte, er en god resept. Offentlige virksomheter bør blant annet se til Mandal kommunes Prosjekt Nærvær som bygger på tillit. Ved systematisk arbeid over tid, ligger sykefraværet i Mandal tre-fire prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Norge. Du bør ikke finne opp kruttet på nytt, Stoltenberg. Reis til Mandal og lær! (Arbeidsmiljøsenteret er det sentrale kompetansesenteret innen arbeidsmiljø og HMS. Paul Nordberg er redaktør av Arbeidsmiljø.) 13

14 Ikke friskere, bare fattigere I den pågående debatten om sykefraværet ser man til Sverige og de svenske ordningene som mulige modeller for å løse de norske utfordringene. Det er helt uaktuelt for norsk LO. Utstøtingen fra arbeidslivet er et alvorlig problem, både for den det gjelder, for arbeidslivet og for resten av samfunnet. Å finne gode løsninger for å redusere sykefravær og varig utstøting fra arbeidslivet er et ansvar for partene i arbeidslivet og for myndighetene. I den pågående norske debatten refereres det ofte til Sverige. Fra 1. juli 2008 ble det svenske systemet for sykepenger og uføretrygding lagt om. Den svenske høyreregjeringen fikk Riksdagen med på radikale endringer, uten å involvere partene i arbeidslivet. Det er særlig to forhold som gjør at den svenske ordningen er helt uakseptabel for LO. For det første er sykelønnsordningen som sådan ikke oppe til diskusjon hos oss. Full lønn under sykdom ligger fast. Det man diskuterer nå, i forbindelse med fornyelsen av IA-avtalen, er virkemidler for å få ned sykefraværet. For det andre framstår reformene som er gjennomført i Sverge som resultatet av en rå, brutal og kynisk politikk som snarere virker ekskluderende enn inkluderende for mennesker med varig eller midlertidig nedsatt arbeidsevne. Mange syke får en vesentlig svekkelse av økonomien og dermed livsoppholdsgrunnlaget. Mange av de som blir hardest rammet er kvinner i lavlønnsarbeid. Den svenske såkalte rehabiliteringskjeden innebærer en fast tidsgrense for vurdering av arbeidsevne ved langtidssykmelding. Etter 180 dager har arbeidstakeren bare rett til fortsatt sykepenger dersom han/hun ikke kan utføre noe som helst arbeid overhode målt mot hele arbeidsmarkedet. De som anses å ha arbeidsevne målt opp mot et samlet arbeidsmarked, blir overført til arbeidsformidlingen, selv om arbeidsgiver ikke har fulgt opp sin tilretteleggingsplikt på arbeidsplassen. Det finnes ingen sanksjoner, annet enn å trekke arbeidsgiver for retten. Svensk LO og mindretallet i Riksdagen advarte mot virkningene av reformen. Svensk LO kaller den for en utsorteringskjede, ikke en rehabiliteringskjede! Fra 1. juli i 2008 ble også tidsbegrenset uføretrygd avskaffet. Permanent uføretrygd blir bare innvilget for de som ikke kan arbeide. Det skal ikke lenger tas hensyn til vedkommendes alder, utdanning, tidligere aktivitet eller boligforholdene. Det hører med til historien at sosialhjelpen i Sverige har steget med nesten 20 prosent i tredje kvartal 2009 sammenlignet med Tekst: TRINE LISE SUNDNES, LO-SEKRETÆR Foto: TOR BERGLIE og SAMFOTO tredje kvartal En sannsynlig forklaring på dette er at mange står utenfor A-kassa, og derfor ikke har rett på arbeidsledighetstrygd, men også at man har mistet erstatningen fra sykeforsikringen spiller inn. Regjeringen i Sverige har åpenbart forstått at deres politikk oppleves som altfor brutal og at syke mennesker faktisk er syke. De foreslo derfor å endre praktiseringen noe i forhold til mennesker med alvorlige og livstruende sykdommer. Dette ble vedtatt i Riksdagen 9. desember. Den direkte bakgrunn for endringen var at det har vært tilfeller der svært alvorlige syke mennesker med kreftdiagnose som får sykepenger har fått påvist noe arbeidsevne, og dermed blitt tvunget til å si opp sin jobb etter et halvt år og melde seg som arbeidssøkere. Det framkommer i svensk presse at flere leger og psykiatere har opplevd tilfeller der mennesker har begått selvmord i fortvilelse over konsekvensene den nye ordningen har fått for dem. I tillegg gjenføres nå ordningen med at personer som ikke lenger får noen form for sykepenger etter å ha hatt tidsbegrenset uføretrygd, etter en karenstid på tre måneder igjen får rett til inntekt basert på sykepenger. De som blir «utforsikret» fordi den tidsbegrensede uføretrygden opphører, eller fordi de har nådd taket for sykepenger, skal i utgangspunktet gå over til arbeidsformidling og et tre måneders introduksjonskurs med «aktivitetsstøtte» som livsopphold. Introduksjonskurset innebærer konsentrert utredning og kartlegging av den enkeltes behov for støtte for å komme tilbake i arbeid. De som er medlem av A-kassen (arbeidsledighetstrygd), som altså ikke er obligatorisk som i Norge, vil få aktivitetsstøtte opp mot det som A-kassen gir i ledighetstrygd. De som ikke er medlem i A-kassen vil få aktivitetsstøtte på et grunnivå som utgjør ca kr i måneden. Svenskene har innført en ordning som ikke gjør folk friskere, bare fattigere, med det som det fører med seg av uhelse. I Norge skal vi ha en sykelønnsordning og et oppfølgingssystem for den enkelte som gir økonomisk trygghet og som fører folk tilbake i arbeid. 14

15 15

16 Tekst: FRODE JANBORG Foto: TOR BERGLIE IKyoto ble det i 1997 vedtatt en protokoll til Klimakonvensjonen. Avtalen inneholder et sett differensierte forpliktelser om reduksjon i utslippene fra I-landene som skal være gjennomført i perioden Kyotosporet Hva ble det forhandlet om i København? Kyotoprotokollen åpner for at land kan innfri sine forpliktelser ved å benytte tre ulike fleksible mekanismer. Den første åpner for at et land kan få godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser. Den andre muligheten (forkortet CDM) gjør det mulig å få godskrevet utslippsreduksjoner i eget land ved å investere i prosjekter i u-land som ikke har forpliktelser. Dette er altså et system for å overføre penger og teknologi fra i-land til u-land med det formål å finansiere prosjekter som begrenser klimagassutslipp. Denne mekanismen gjorde det mulig for u-landene å bli med på Kyotoavtalen. Utgangspunkt og rammeverk for forhandlingene i København var Klimakonvensjonen, FNs rammekonvensjon om klimaendringer, undertegnet på FNs konferanse om miljø og utvikling i Den siste mekanismen gjelder internasjonal handel med utslippskvoter. Her kan det utstedes et begrenset antall utslippskvoter innen et enkelt land eller en gruppe av land. Jo færre kvoter, dess større press for å få ned utslippene. En bedrift som slipper ut mindre enn den har rett til, kan da selge sitt overskudd av kvoter til andre som ikke har redusert sine utslipp. En forhandlingsgruppe jobbet i København med å fastsette nye forpliktelser i perioden etter 2012 for i-landene som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen. Konvensjonsporet I 2007 møttes partene i klimakonvensjonen til forhandlinger på Bali. Her ble man enige om nødvendigheten av å sette i gang forhandlinger om en ny klimaavtale. Innsatsen måtte økes i forhold til tidligere mål. Verdien av Koyoto-protokollen ble etter periodeutløpet i 2012 ansett som for svak, særlig ettersom den aldri ble ratifisert av USA. På grunn av intens velstandsøkning i en del større u-land (Kina, India, Brasil osv.) anså man også et økende behov for å unngå at utviklingslandenes utslippsvekst fortsetter. Disse må dermed forpliktes inn under rammeverket av en ny avtale. Som alternativ til Koyoto-avtalen ble det igangsatt forhandlinger om langsiktig felles handling for hvordan alle land i Klimakonvensjonen, utviklingslandene og USA kan øke sin klimainnsats. De sentrale delene av en slik avtale dreier seg i korthet om: Teknologioverføring: utviklingsland trenger miljøvennlig teknologi, men har lite økonomiske midler til å utvikle eller kjøpe denne teknologien. Derfor trengs det gode mekanismer for overføring av grønn teknologi fra i-land til utviklingsland. Det er også viktig med mekanismer for overføring av teknologi mellom land i sør. Utslippsreduksjoner: IPPC anbefaler at i- landene bør forplikte seg til 40 % utslippsreduksjon innen 2020, og % innen Viljen til å ta på seg utslippskutt har til nå vært liten, og en hovedutfordring i København kommer handler om hvor store kutt ulike land vil forplikte seg til. Finansiering: mekanismer må på plass for finansiering, både til teknologioverføring og klimatilpasning, og pengene må i stor grad komme fra industrialiserte og rike land. Status En splittelse mellom i-land og u-land gjorde at situasjonen ble helt fastlåst langs begge spor: U-landene har problemer med å forplikte seg innenfor et regime der store utslippsnasjoner skal forpliktes i forhold til utslippenes størrelse. Det vil bety at disse landene relativt sett straffes hardere enn i-land med utslippshistorie. Fattige presser på for å videreføre Kyotoprotokollprinsipp. Rike land har her forpliktelser til klimakutt. Store land (Canada m. fl.) står helt fast på at det ikke blir noen Koyoto II dersom ikke USA går med. Fagbevegelsen misfornøyd med København LO-leder, Roar Flåthen, er skuffet over at statslederne på København-toppmøtet ikke klarte å komme fram til klarere forpliktelser og tidsplaner om kutt i klimautslippene. 2 graders målet er endelig kommet på plass. Det er et stort og viktig skritt på veien, Vi vet at overstiger vi dette, vil klimaendringene kunne bli selvforsterkende og komme ut av kontroll. Derfor har Norge ønsket tallfestede utslippsmål for 2020 og Norge hadde ambisjoner om en klimaavtale som var sterkere og langt mer omfattende enn den som til slutt ble vedtatt. Norge arbeidet for en avtale som var juridisk forpliktende, og som hadde som mål å halvere verdens samlede utslipp av klimagasser innen Ikke noe av dette kom på plass. Det ble ikke noen forpliktelser fra landene til å redusere utslippene slik at vi kan nå dette målet. I stedet fikk vi en prosess hvor de rike landene skal melde inn sine mål for utslippsreduksjoner innen utgangen av januar Utviklingslandene skal melde inn tiltak innen samme frist. Fagbevegelsen Roar Flåthen framhever at fagbevegelsen har fått bred støtte fra alle om å inkludere rettferdig omstilling («just transition») i arbeidslivet. Denne teksten skal det jobbbes videre med fram mot en juridisk bindende avtale. Vi håper at denne avtalen kan signeres så raskt som mulig, og senest i Mexico i november neste år, sier han. 16

17

18 Nøkkelen til billigere CO 2 -fangst Tekst: CLAUDE OLSEN Målet er at fangstkostnaden skal utgjøre mindre enn seks prosentpoeng energitap i forhold til det som er standard for kraftproduksjon med fossile brensler i dag, sier seniorforsker Mona J. Mølnvik ved Sintef Energiforskning. For å oppnå et slikt mål må teknologien i anleggene bli mye bedre enn i dag. Utvikling innen disse områdene vil påvirke både energieffektiviteten, investeringskostnadene og driftskostnadene ganske kraftig. Vi må for eksempel ha mer effektive og miljøvennlige absorbenter, adsorbenter som degraderes sakte, membraner som kan produseres i større skala og gassturbiner som effektivt utnytter de nye gassblandingene i disse prosessene, sier hun. Forskningssenter. Det nye forskningssenteret for miljøvennlig energi, BIGCCS, med hovedkvarter i Trondheim ser på hvordan fangstprosessen kan bli langt mer effektiv ved å bruke mindre og billigere materialer, forbedre prosessen og bruke mindre energi. 18

19 Det kreves mye energi for å skille ut CO2 fra et gasskraftverk eller kullkraftverk. Det gjør CO2-fangsten kostbar. Forskerne i Trondheim er på sporet av hvordan energibruken kan reduseres. Senteret som ledes av Sintef Energiforskning, forsker for eksempel på videreutvikling av aminer (nitrogenholdige organiske baser). CO2-fangst med aminer regnes som den mest lovende metoden for å komme i gang med rensing av CO2 raskt. Aminene inngår i prosessen med å trekke ut CO2 fra avgassene, og mens CO2 blir deponert, blir aminene resirkulert. Noen aminer vil imidlertid slippe ut i atmosfæren. Senteret undersøker også helt andre absorbsjonsmaterialer som ammonium og karbonatløsninger. BIGCCS utvikler også membraner som kan skille ut CO2 fra røykgassen. Parallellkjøring. Veien mot målet krever mange parallelle løp. Sintef og NTNU jobber derfor med utvikling og forbedring av ulike fangstteknologier, og utvikler samtidig metoder for å undersøke hvordan disse påvirker og påvirkes av prosessene de er en del av. Hvis du skal se på hele CO2-verdikjeden har du ikke løst oppgaven før du har lagret CO2-en for siste gang, og den blir der, sier Mølnvik. Derfor er CO2-transport og -lagring også forskningstemaer for BIGCCS. I tillegg er vi opptatt av å utvikle metoder for å analysere miljøkonsekvensene og kostnadene for hele CO2-kjeden. Det vil være flere alternative løsninger for CO2 fangst. Teknologiske gjennombrudd er ikke lett å planlegge for, men får vi et gjennombrudd innen for eksempel membranforskning eller gassturbinteknologi, vil det kunne bli et skifte, sier hun. Mølnvik advarer mot å tro at aminer er den enkleste løsningen for å fange CO2. - Det er ikke så enkelt som mange vil ha det til. Det er flere utfordringer knyttet til avfallet. Vi som forskere kan ikke bare løse én del av problemet og skape et nytt miljøproblem, sier hun. Energibehovet redusert med en tredel. For få år siden krevde fjerning av CO2 fra naturgass en energimengde på 4,1 Gigajoule (GJ) per tonn fanget CO2 i en MEA-prosess. MEA (monoetanolamin) er det mest brukte aminet til CO2- fangst. Over hele verden forskes det nå intenst på å komme fram til forbedrede absorbenter. Forbedringene går på reduksjon i energibruk, bedret stabilitet og lavere utslipp til atmosfæren. Samtidig gjøres det prosessforbedringer slik at i dag kan de beste aminblandingene og prosessene komme ned på 2,5-2,8 GJ per tonn CO2, sier professor Hallvard Fjøsne Svendsen ved Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU, sier hun. Dette er vist ved pilotkjøringer hos leverandører som Mitsubishi (MHI) og FLUOR, men ikke prøvd i demonstrasjonsskala. Samtidig har prosessene blitt forbedret slik at både utslipp til atmosfæren og produksjon av avfall faktisk er innen akseptable grenser. Det er imidlertid helt klart mer å gå på når det gjelder forbedringer, både når det gjelder miljø og energibruk. Jeg mener at vi med dagens teknologiske nivå bør sette i gang og ikke vente. Vi kan vente oss blå, men vi må virkelig gjøre noe med problemet nå slik at et marked for renseteknologi skapes, og industrien får noe å strekke seg etter og konkurrere med, sier Svendsen. «Flaggstang» på Tiller. I januar 2010 vil forskerne få et nyttig verktøy til å teste fangstprosessene i praksis. Et absorbsjonstårn som er like høyt som i et industrielt anlegg, men mye tynnere, er under bygging på Tiller. Tiller har en lang historie som en verdifull nasjonal forskningsarena. Flerfasetransport av olje, gass og vann i Nordsjøen ble gjort mulig takket være forskningen i flerfaseanlegget her. Forskere og doktorgradsstipendiater ved Sintef og NTNU skal bruke det nye anlegget til å finne den optimale utformingen og prosessen i tårnet i post combustionanlegget, og dermed redusere kostnadene for CO2-fangst med aminer. På Tiller kan vi teste hva som skjer både i absorbsjonsog desorbsjonsprosessene. Anlegget blir rimelig å drive, men har tilnærmet de samme egenskapene som et industrielt anlegg, blant annet når det gjelder konsentrasjonen av CO2 i de ulike fangsttrinnene, sier Svendsen. 19

20 TERJE HANSTEEN Foto: TERJE HANSTEEN/EAB 20 Suksess under vann Tekst:

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk Analyse Personalpsykologi Diploma in Project Management Praktisk informasjon

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 Etter- og videreutdanning i særklasse gjennom utdanningsselskapet Addisco I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Litt om hvorfor Norges Rederiforbund av alle i hele verden er opptatt av praksismobilitet

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Velkommen til Industri Energi Statoil

Velkommen til Industri Energi Statoil 2015 Velkommen til Industri Energi Statoil INDUSTRI ENERGI STATOIL Til deg som er ansatt i Statoil Bli medlem i Industri Energi, den største og mest betydningsfulle fagforeningen i Statoil, på Norsk Sokkel

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Praktisk IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA arbeid BAKGRUNN IA-arbeid i Bergen kommune Denne veilederen i praktisk IA-arbeid

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer