N O R S K T I D S S K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R AT E T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N O R S K T I D S S K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R AT E T 1-2006"

Transkript

1 N O R S K S O K K E L T I D S S K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R AT E T

2 2 N O R S K 3 F O K U S : S T R A T E G I S T R A T E G I S T R A T E G I S T R A T E G I S T R A T E G I T E K N O L O G I S T R A T E G I T E K N O L O G I G E O L O G I F O R S K N I N G U T D A N N I N G T E K N O L O G I G E O L O G I F O R S K N I N G S O K K E L D R Y P P I N N H O L D Vårt ansvar bevisst 3 Stø kurs mot nord 4-5 Et godt lag olje 6-9 Det digitale oljefeltet Sammen for e-drift Stille: Produksjon pågår 1 4 Behold styringen i havet 1 5 God på bunnen Goliat gir ny giv for Barentshavet Å forska er å vera Teknoliv laga Prisgitt kreativitet Bruddstykker av en annen norsk oljehistorie Lys framtid for forskningen Vårt ansvar bevisst Norge er på mange måter en heldig nasjon. Det ligger store olje- og gassressurser utenfor kysten vår, ressurser som har gjort oss til et av verdens rikeste land. Det er viktig at vi som oljenasjon viser at vi er vårt ansvar bevisst og er i stand til å utvikle ressursene, til beste for vårt eget samfunn og til beste for en energisulten verden. I dag er det slik at over halvparten av den oljen vi finner blir liggende igjen i bakken. Fordi det ikke er helt liketil å produsere alt. I dette nummeret av norsk sokkel ser vi nærmere på hvilke tiltak som kan bidra til å øke verdien av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Økt utvinning fra felt i drift er en viktig oppgave for Oljedirektoratet - en oppgave som tar tak i ulike utfordringer. En slik utfordring er det vi kaller tynne oljesoner. Dette er olje som ligger i relativt tynne lag under store gassfelt, som f. eks. på Troll og Snøhvit. På Trollfeltet forente myndighetene og Hydro seg i felles anstrengelser for å få ut oljen fra den tynne oljesonen under gassen. Det ble utviklet avansert teknologi for å bore horisontale brønner inn i de tynne oljesonene, noe som medførte at gassfeltet Troll også er blitt et av de største oljefeltene på sokkelen. Om den tynne oljesonen på Snøhvit kan vil bli produsert og dermed bidra til ytterligere verdiskaping blir nå vurdert. Det er gledelig at Statoil og de andre selskapene som bygger ut Snøhvitfeltet har tatt opp igjen arbeidet med denne muligheten. I år delte Oljedirektoratet for sjuende gang ut IOR-prisen. Den går til et selskap, et prosjekt eller en person som har gjort en ekstra innsats for å øke utvinningen på norsk sokkel. Årets pris gikk til professor Arne Skauge ved CIPR (Centre for Integrated Petroleum Research) i Bergen for hans mangeårige innsats for økt utvinning, både da han var forskningssjef i Hydro og nå som professor. Han har like mange doktorgradstudenter innen sitt fagfelt som det finnes ved alle universitet i hele USA til sammen. Kanskje han en dag får i oppgave å veilede en av de unge som er med i teknolaben på Madlavoll skole et prosjekt som vi presenterer i denne utgaven av Norsk Sokkel. E-drift, integrerte operasjoner, det digetale oljefelt. Kjært barn har mange navn. Saken er uansett at Oljedirektoratet har alliert seg med hele næringen og de som arbeider der for å finne gode løsninger knyttet til drift av felt fra land. Dette kan bidra til å få ned enhetskostnadene for produsert olje og gass fra felt i haleproduksjon og til reduserte kostnader for nye feltutbygginger. Også dette tiltak for bedre ressursutnyttelse på kontinentalsokkelen. Innovasjon og oppfinnsomhet preger norsk oljeindustri både oljeselskap og leverandørindustri. Teknologi som utvikles her hjemme tas i bruk over hele kloden. På Kongsberg ligger FMC Technologies verdensledende på undervannsystemer. Teknologi fra FMC har bidratt sterkt til at det er mulig å utnytte mindre funn som det ikke ville være lønnsomt å bygge ut, gjennom undervannsløsninger knyttet opp til eksisterende plattformer. Og teknologi fra FMC har bidratt til å bygge ut Ormen Lange-feltet på Møre-kysten uten en eneste synlig installasjon på havet. Det er god grunn til å være optimistisk med hensyn til fremtiden. Vår nye olje- og energiminister, Odd Roger Enoksen, er opptatt av dette. Han viser nettopp til utbyggingen av kompliserte felt som f. eks. Ormen Lange i Norskehavet som et godt eksempel på hvor langt norskutviklet teknologi har ført oss. Samspillet mellom myndigheter og industri har vært avgjørende for at vi har kommet så langt, mener han. Slik må det også være i fortsettelsen! Kirsti Veggeland direktør Foto: Emile Ashley

3 4 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 5 fakta Stø kurs mot nord KALDT OG RIKT Oljedirektoratet antar at om lag en tredjedel av de uoppdagede petroleumsressursene på norsk kontinental-sokkel ligger i nordområdene. Olje- og energiministeren har vært i søkelyset helt siden han etablerte seg i regjeringskvartalet i oktober i Under Soria Moria-forhandlingene i fjor høst, var problemstillinger rundt energi blant de mest diskuterte. Hete tema i vinter har vært grønne sertifikater, kraftkrise i midt-norge, og ikke minst petroleumsvirksomhet i nordområdene. Tekst: Eldbjørg Vaage Melberg Foto: Odd Furenes Da Norsk Sokkel snakket med olje- og energiministeren i midten av mars, var regjeringen inne i sluttforhandlingene om helhetlig forvaltningsplan for nordområdene. Planen skal legges fram i en stortingsmelding, og behandles i Stortingets vårsesjon. Uten å forskuttere resultatet av forhandlingene i regjeringen, ga statsråden uttrykk for en del synspunkter om petroleumsvirksomhet i nord. - For oss som flertallregjering er det naturlig nok annerledes å legge fram en Stortingsmelding enn det var for den forrige regjeringen. Vi legger jo fram en melding som allerede har flertall. Til tross for dette, er debatten i komiteen og i Stortinget viktig. Vi vil gjerne ha et bredest mulig flertall bak oss i denne saken. Det er et stort ansvar å være olje- og energiminister i en treparti-regjering det er spenning mellom partiene på hele energisiden. Etter min oppfatning er olje- og gassindustrien den viktigste næringen for nasjonen vi må håndtere den på en måte som gir forutsigbarhet og langsiktighet det er en forutsetning for industrien. Nord-områdepolitikken er et hovedsatsingsområde for regjeringen - både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk. Dermed er også andre statsråder enn olje- og energiministeren engasjert. Tre stikkord for regjeringens satsing er aktivitet, nærvær og kunnskap. Verden har behov for store mengder olje og gass og for stabile leveranser. Sikre energileveranser er dermed også et viktig utenrikspolitisk spørsmål. Utbyggingen av kompliserte felt som Kristin og Ormen Lange i Norskehavet og Snøhvit i Barentshavet er gode eksempler på hvor langt norskutviklet teknologi har ført oss. Samspillet mellom myndigheter og industri har vært avgjørende for at vi har kommet så langt, mener han. - Stilt overfor strenge krav, er industrien stadig presset framover. Det er ingen tvil om at vi er velsignet med dyktige fagfolk, både i offentlig forvaltning og i selskapene. Forvaltning av petroleumsressursene på norsk sokkel er et politikkområde som alltid har interessert Odd Roger Enoksen. Han kom første gang til Stortinget i 1993 og ble plassert i energi- og miljøkomiteen. Da var han ikke like velvillig innstilt til petroleumsvirksomhet i nordområdene som han er i dag. Og han har brukt lang tid på å skifte mening. - Jeg mente at med de utfordringene og de mulighetene vi hadde i Nordsjøen og i Norskehavet var det ikke nødvendig å åpne for aktivitet lengre nord. Det eneste som talte for, var det regionalpolitiske argumentet. Dessuten var jeg motstander av en kortsiktig utbygging mot en topp for så å bygge ned. Jeg har alltid trodd på en gradvis utvikling det mener jeg vi har lagt grunnlag for nå. - Et annet viktig poeng er teknologinivået som over tid har utviklet seg, slik at det nå er forsvarlig å gå inn i områder det tidligere ikke var forsvarlig å gå inn i. Nå vet vi mer, både om sannsynligheten for et uhell og konsekvensene av et uhell, og vi har utviklet teknologi som gjør at petroleumsvirksomheten ikke kommer i konflikt med andre næringer. Miljø- og sikkerhetsstandarden i næringen har bydd på både positive og negative overraskelser. Generelt er miljøstandarden god og sikkerhetsnivåer høyt, sier statsråden, men de mange mindre uhellene som det har vært meldt om den senere tid er ikke noe godt tegn. - Industrien har grunn til å skjerpe seg. Mange innretninger på norsk sokkel begynner å bli gamle, noe som stiller strenge krav til vedlikehold og utbedring. Samtidig går vi nå sterkere inn i nye områder med store fiskeressurser og høy miljøkvalitet. Da påhviler det næringen et stort ansvar og det må de vise at de kan leve opp til, sier han. Enoksen mener næringen har kommet langt i forhold til utslipp til sjø. Den store miljøutfordringen nå ligger i håndtering av klimagasser. Statsråden er derfor svært fornøyd med utspillet fra Statoil og Norske Shell, som vil vurdere mulighetene for å bruke CO2 til økt utvinning. Olje- og energidepartementet tar sikte på en tett dialog med selskapene, og Enoksen selv ønsker å være en tilrettelegger for samarbeid mellom staten og industrien. Petroleumsnasjonen Norge står overfor mange utfordringer ikke bare i nord. Det er også viktig å utnytte mulighetene i modne områder av norsk sokkel, i Nordsjøen og Norskehavet. Myndighetene er opptatt av å få mer olje og gass ut av de feltene som allerede er i produksjon, slik at minst mulig blir liggende igjen den dagen produksjonen avsluttes. - Vi er i full gang i Barentshavet. Det er ikke noe som tilsier at vi skal stoppe denne utviklingen. Barentshavet er ikke mer utfordrende enn Nordsjøen, verken når det gjelder vind, bølger, havdyp eller geologi. Selv om enkelte områder i nord ikke blir åpnet nå, vil det på ingen måte forhindre at vi satser i nord. Områder vi ikke ønsker å åpne i dag, vil kunne være aktuelle for forsvarlig virksomhet i framtiden, med teknologi som vi ennå ikke har utviklet. Olje- og energiministeren er teknologioptimist. Hele den norske petroleumshistorien viser at vi har grunn til å være det, sier han og peker på at vi på flere områder er verdensledende. Når olje- og energiminister Odd Roger Enoksen møter pressen, knipses det heftig. Her er det fotograf Alf Ove Hansen som har statsråden i søkeren.

4 6 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 7 I perioden produserte Troll mer olje enn Ekofisk. millioner fat per dag 0,4 0,3 0,2 0,1 TROLL EKOFISK På Friggfeltet gikk den tapt da gassen ble produsert, på Troll er den blitt en gullgruve, og for Snøhvit ventes det spent på en beslutning. Tynne oljesoner er og blir en utfordring. ET GODT LAG OLJE Tekst: Janka Rom og Eric Mathiesen Foto: Emile Ashley Oljen på norsk kontinentalsokkel ligger som oftest i lag av sand. Lagene kan være alt fra noen centimeter til flere hundre meter tykke. Hvor tykk en oljesone må være for å være økonomisk produserbar, avhenger av naturgitte egenskaper og tilgjenglig teknologi. Oljesoner ned til sju-åtte meter blir i dag produsert med horisontale brønner som ligger som flere tusen meter lange sugerør inn i den oljemetta sanden. 300 produksjonsbrønner Det første feltet på norsk sokkel der det ble påvist en tynn oljesone var Frigg, Norges tredje største gassfelt. I tillegg til gassen hadde reservoaret en tynn oljesone. Den var bare fem til ni meter tykk og inneholdt 125 millioner Sm 3 olje nær 800 millioner fat. Frigg ble påvist i I utbyggingsplanen slo operatørselskapet Elf fast at det ikke var lønnsomt å utvinne oljen i feltet. Oljedirektoratet skrev i årsberetningen fra 1973 at det med datidens teknologi måtte bores over 300 produksjonsbrønner for å hente ut oljen. Året etter ble utbyggingsplanen godkjent uten oljeutvinning. Fra produksjonen startet i 1977 og til feltet stengte i 2004, solgte Frigg over 116 milliarder Sm 3 gass. Oljen ble liggende igjen i reservoaret, og ansees i dag som tapt. Det skyldes at trykket i oljereservoaret reduseres når gassen blir produsert, slik at drivmekanismen for å få ut oljen forsvinner. Etter 27 års gassproduksjon er oljen smurt utover i gassonen over hele feltet på grunn av at gasstrykket er kraftig redusert. Flere felt i friggområdet har tynne oljesoner; Heimdal, Nordøst Frigg, Odin og Øst Frigg. Alle, med unntak av Heimdal, er stengt uten at oljen lot seg produsere. Trollets dilemma Tynne oljesoner finnes også i det mektige Trollfeltet. Det er Norges suverent største gassfelt, og et av verdens største gassfelt til havs, men det inneholder også store mengder olje. Feltet har to hovedstrukturer, Troll Øst, hovedsakelig gassfylt, og Troll Vest med en gassone på opptil 200 meter. Hele Trollfeltet har et tynt oljelag under gassen, men bare i Troll Vest er laget så tykt at det er drivverdig. Under gassen i Troll Vest ligger det en inntil 14 meter tykk oljesone. Under oljen finnes store mengder vann. Da utviklingsplanene for Troll ble vurdert i første halvdel av 1980-tallet, var det ikke selvsagt at denne oljen kunne utvinnes. Brønnteknologien var stort sett begrenset til vertikale brønner Slik ser det ut når en av Trolls horisontalbrønner med seks grener legges ut over Manhattan. Brønnen har en total lengde på over 15 kilometer. Hydro eller brønner med maksimum 60 o avvik fra det vertikale. Tore Bjordal, spesialrådgiver i Oljedirektoratet, jobbet med Troll i denne avgjørende perioden. Myndighetene ville ha oljen produsert og presset på for å få en oljeoperatør på Troll Vest, forteller Bjordal. I 1986 ble Hydro tildelt denne oppgaven, mens Shell ble operatør for utbyggingen av gassen i Troll Øst. Etterpå overtok Statoil som operatør for produksjonen av Troll gass. - Hydro stod overfor flere utfordringer i forhold til oljen. For det første måtte det bores horisontale brønner, noe som ikke var utprøvd på norsk sokkel tidligere. Det var boret horisontale brønner både i Australia og Russland, men reservoarene der kunne ikke sammenlignes med Troll. Reservoarsanden i Troll er løs, lik den som finnes på de fineste sandstrender. Det kunne derfor bli et problem at borehullene kollapset. Havdypet i området er 300 meter, og oljen måtte derfor transporteres fra brønnrammer på havbunnen til en produksjonsplattform. Hydro, Sintef, Franlab og Oljedirektoratet mente ut fra tester at disse utfordringene kunne løses. I følge Bjordal insisterte Oljedirektoratet på at det skulle bores en horisontal testbrønn, aller helst på Trollfeltet. Den første horisontale brønnen på norsk sokkel ble imidlertid boret på Oseberg Vest av Hydro. Den var vellykket. Deretter ble det boret en horisontal brønn på Troll Vest. Brønnen skulle testproduseres i ett år. Også denne brønnen var en suksess. Brønnen tjente inn det

5 8 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 9 dobbelte av utgiftene og bidro til å dekke inn alt utredningsarbeidet før testproduksjonen var avsluttet. Det var altså mulig å produsere oljen fra Troll med fortjeneste. Visst er det mulig Ved å bore enda lengre horisontalt, ville det være mulig å hente ut enda mer av oljen. Og ved å øke antall grener på hver brønn, kunne enda større områder dreneres for olje. I dag har mer enn en tredjedel av brønnene på Troll flere brønngrener noen så mange som seks grener. De lengste horisontale seksjonene er opptil 4000 meter lange. Mer enn én milliard fat olje er blitt produsert siden starten i Gjenværende reserver er estimert til 450 millioner fat. I løpet av de ti siste årene har Troll produserte mer olje enn Ekofisk, Norges største felt med hensyn til tilstedeværende oljeressurser. skulle utvinnes, og fordi operatøren utfordret leverandørindustrien til å levere gode produkter på teknologisiden. Norsk Hydro ble i 1998 tildelt Oljedirektoratets IOR-pris for arbeidet med stadig å finne metoder for å øke verdiskapingen fra Troll olje. Håp for Snøhvit? Det finnes også andre felt med tynne oljesoner på norsk sokkel. Sleipner Vest har to soner med vanskelig tilgjengelig olje. En av brønnene på Ormen Lange, Norges nest største gassfelt, påviste en oljesone på to meter. Mest omtalt i den senere tid er likevel Snøhvit. Snøhvit har en meter tykk oljesone med over 70 millioner Sm 3 olje til stede i reservoaret. Hvor mye av dette som kan utvinnes, er et spørsmål om tilgjengelig teknologi og de oljeprisforventningene som legges til grunn. gen av Snøhvits LNG-anlegg på Melkøya. Snøhvitoljen alene kan gi 5-15 milliarder kroner i inntekter. Samordning med de store ressursene i Goliat kan gi mye mer. Statoil, som er operatør for Snøhvit, regner med å ha lønnsomhetsvurderingen ferdig tidlig i Prosjektet er tidskritisk, fordi mye av oljen vil gå tapt når gassuttaket begynner i 2007/2008. Det blir en spennende vår! Olje utvinnes på Troll med brønner som bores inn i de horisontale lagene med olje (grønt) som ligger like under gassforekomstene (rødt). Hydro Brønnbanene på Troll legges med stor presisjon like over kontaktflaten mellom olje og vann i bergarten. Etter hvert som oljen produseres, øker vannproduksjonen. Å behandle produsert vann er svært energikrevende. For å spare energi og redusere miljøutslipp, er forsøk i gang med å skille ut det produserte vannet på havbunnen og injisere det tilbake i undergrunnen. For bare 20 år siden ble oljen i Troll vurdert som ulønnsom å utvinne. Med nye brønnmål og ny teknologi er det i dag sannsynlig at operatøren vil klare å nå målet sitt om å utvinne 1,9 milliarder fat olje eller mer. Teknologi- og kompetanseutviklingen har skapt enorme verdier, men det var også avgjørende at både Hydro og Oljedirektoratet hadde entusiaster med mot til å tale for sine ideer. Troll olje er en suksesshistorie blant annet fordi myndighetene stod fast på kravet om at oljen Da utbyggingsplanen for Snøhvit ble lagt frem i , bidro erfaringene fra Troll til at utvinning av oljen i Snøhvit ble vurdert. Men lave oljepriser (balansepris $18-20 per fat, oljeprisforventning $12-15 per fat) førte til en beslutning om å prioritere gassen og la oljen bli liggende igjen. OD påpekte imidlertid at funnet av Goliat kunne endre bildet, og krevde at nye vurderinger skulle gjøres. Nye beregninger, som inkluderte ny teknologi, mulige besparelser og høyere oljepriser, ble presentert i begynnelsen av 2004.Operatøren så muligheter for lønnsomhet, men fikk ikke nødvendige garantier for å kunne ta prosjektet videre. Lille julaften 2005 kom nyheten om at rettighetshaverne igjen vurderte snøhvitoljen. Årsaken yar nye funn på Goliat (se artikkel på side 20), høyere oljeprisforventninger og forsinkelser i utbyggin- fakta Reservoaret krever sitt Et reservoar må ha en porøs og gjennomtrengelig bergart, der olje og gass kan lagres. I tillegg er det viktig at det blir avsatt en tett bergart over for eksempel skifer. Kappebergarten forsegler reservoaret og hindrer oljen og gassen i å bevege seg oppover og ut av reservoaret. Det er også viktig at reservoaret ligger i en felle som hindrer olje og gass å sive ut i horisontalt. Viktigst av alt er en kildebergart med mye organisk materiale som kan forsyne fellen med petroleum. MALAMPAYA Snøhvits søster i Asia Tekst: Rolf Wiborg Ikke langt fra naturskjønne tropiske øyer med fantastiske korallrev, vest av nordspissen av Palawan i Filippinene, ligger kondensat- og gassfeltet Malampaya. Det ble funnet i 1992 og startet produksjon av gass og kondensat i Feltet ligger på rundt 820 meters vanndyp og er bygget ut med havbunnsbrønner og rørledninger knyttet opp til en betongplattform med ståldekk som står på litt over 40 meters vanndyp. Det er et karbonatreservoar med relativt dårlige egenskaper i forhold til det vi er vant til i Norge. I dette feltet er det en oljesone på meter som per i dag ikke blir produsert. Shell, som er operatør, har forsøkt prøveproduksjon av oljen, men har ikke greid å finne lønnsomhet i å utvinne den. Myndighetene i Filippinene har bedt operatøren å finne andre interessenter. I desember 2005 var det samtaler mellom Shell og det kinesiske statsoljeselskapet CNOOC. Med dagens teknologi og høye prisforventninger, kan oljeutvinning igjen bli aktuelt, men mulighetene for lønnsom oljeproduksjon svekkes etter hvert som kondensat og gass produseres og trykket i reservoaret synker. Slik sett er Malampaya Snøhvits asiatiske søster.

6 10 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 11 Det digitale oljefeltet En av verdens største framtidige oljekilder krever ikke leting. Det som må til, er bruk av teknologi. Denne ressursen er nemlig den oljen som blir liggende igjen. Tekst: Judson Jacobs og Richard Ward, CERA fakta E-driftforum Oljedirektoratet etablerte E-driftforum for halvannet år siden, som et resultat av Stortingsmelding nr. 38, ( ) Om olje og gassvirksomheten, hvor myndighetene ble bedt om å ta initiativ til økt bruk av e-drift på norsk sokkel. Se for deg en svamp mettet med vann. Du klemmer lett, men mesteparten av væsken er igjen i svampen. Slik kan vi tenke oss alle verdens oljefelt. Store deler av oljen blir igjen fordi det er vanskelig og svært dyrt å få ut 100 prosent av oljen. Og vi snakker om store mengder. Når et felt blir stengt ned og forlatt, er det på verdensbasis gjerne slik at bare en tredjedel av oljen er produsert. Med andre ord blir to tredjedeler liggende igjen i bakken. Dette er nå i ferd med å forandre seg. Datateknologi gjør det mulig for oljeindustrien å presse mer ut av svampen. Enkelte mener at det kan produseres svimlende 125 milliarder fat ekstra olje fra felt rundt om i verden ved å ta i bruk og koble sammen ulike typer kjent teknologi. Løsningen er e-drift, eller fremtidens digitale oljefelt. Dersom industrien lykkes i å ta i bruk og utnytte denne teknologien, ville det være som å finne et helt nytt, stort oljeproduserende land. 125 milliarder fat olje tilsvarer estimatene for all produserbar olje i Irak. I løpet av de to siste tiårene har tilgangen til stadig rimeligere datakraft revolusjonert både oljeleting og produksjon. Ny seismikk-teknologi har forbedret funnsuksessen dramatisk fra 25 prosent tidlig på 80-tallet til 40 prosent i dag. Ny teknologi brukt til å utvinne mer olje fra felt i drift har økt gjennomsnittlig utvinningsgrad fra 35 til 40 prosent og vel så det. Framtidens digitale oljefelt drives av et knippe teknologier som gjør det mulig å få mer olje ut av feltene til lavere pris. Slik virker det: Et utall fiberoptiske temperatur- og trykksensorer er plassert i undergrunnen og knyttet til over- flaten. Data fra disse sensorene blir sendt til et operasjonssenter på land. Her blir informasjonen matet inn i datastyrte modeller som bygger på årtier av geologisk kunnskap og historiske produksjonstall. Kombinasjonen av sanntidsdata fra undergrunnen og sofistikert modellering blir til tredimensjonale videofilmer som viser hvordan oljen beveger seg i feltet. Slike detaljerte bilder av hva som skjer i undergrunnen gjør det mulig for ingeniørene å optimalisere både produksjon og boreprogrammer, slik at de får ut mer olje fra feltet. I tillegg blir det plassert sensorer på utstyret, noe som gjør det mulig å oppdage feil før utstyret eventuelt bryter sammen. På denne måten reduseres tidsforbruket og produksjonskostnadene. Informasjonsteknologi kan også redusere behovet for å ha folk til stede der oljen blir produsert, det være seg på plattformer til havs utenfor norskekysten eller på anlegg i ørkenen i Nord-Afrika. I dag er det faktisk slik at enkelte innretninger i havet er fullt automatisert og blir drevet fra kontrollrom på land, hundrevis av kilometer unna, i ekte NASAstil. Bildene fra undergrunnen kan overføres til erfarne geologer og ingeniører ved hovedkontoret et eller annet sted i verden, som igjen deler sin ekspertise med personell i Nigeria eller Kazakhstan fordi de er koblet sammen ved hjelp av bredbåndkommunikasjon og datanettverk. Teknologien som virkeliggjør det digitale oljefeltet er på frammarsj. Norsk oljeindustri er blitt verdensledende i forhold til å forbedre produksjonen ved hjelp av denne teknologien. Industrien har målsatt seg å produsere fra prosent fra en del av sine oljereserver, og de oppnår allerede dette nivået på enkelte oljefelt. Utviklingen vil fortsette på global basis. Dette innebærer at milliarder av fat ekstra olje som tidligere ville forblitt i undergrunnen vil bli produsert i årene som kommer. Gjengitt etter tillatelse. Artikkelen er oversatt til norsk og noe forkortet. Hele artikkelen ble publisert I et spesialbilag til Wall Street Journal 7. februar 2006 Copyright Cambridge Energy Research Associates Judson Jacobs og Richard Ward er direktører i CERAs Upstream Technology Practice. Judson Jacobs leder Digital Oil Field of the Future (DOFF) Forum, og Richard Ward er forskningsleder for Digital E&P Strategies Advisory Service fakta e-drift Dette er e-drift E-drift handler om å ta i bruk moderne datateknologi på en måte som endrer arbeidsprosessene i petroleumsnæringen fullstendig. På felt som er i produksjon, handler det om hurtigere og bedre samhandling mellom land og hav, flytte funksjoner til land og om nye strategier for vedlikehold. Informasjon fra undergrunnen på direkten til operasjonsrom på land bidrar til bedre utnyttelse av fagfolk, bedre beslutningsprosesser, til økt utvinning og reduserte driftskostnader. Nye felt, som Ormen Lange og Snøhvit, er rene e-driftfelt. Produksjonen skjer gjennom ubemannede undervannsinstallasjoner og styres fra kontrollrom på land.

7 12 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 13 Sammen for e-drift e-drift Dersom petroleumsnæringen i Norge investerer 25 milliarder kroner i løpet av de neste tre fem årene for å dreie produksjonen mot større bruk av e-drift, kan de høste det tidobbelte. 250 milliarder kroner er verdipotensialet ved en slik utvikling. Men det krever samarbeid. Tekst: Eldbjørg Vaage Melberg Foto: Emile Ashley Milliardpotensialet ved bruk av e-drift kommer fram i en rapport utarbeidet av ABB og Epsis på vegne av OLF. Rapporten ble lagt fram på e-driftforum i OD i april i år. Myndighetene spiller en viktig rolle for å bidra til at potensialet blir utløst, mener ODs Inger Fjærtoft og Turid Øygard, ikke minst fordi myndighetene kan ha et helhetsperspektiv. - Vi har en rolle i å få industrien til å samarbeide og i å få utviklingen til å skje raskere. Det skjer mye på en del enkeltfelt, det tar lengre tid å få selskapene til å samhandle noe som er en forutsetning for å kunne ta ut hele gevinsten, sier Øygard. OD er opptatt av at selskapene må investere i utvikling av e-drift nå, mens oljeprisen og inntjeningen i oljeselskapene er høy. Samtidig stiger driftskostnadene, blant annet har prisen på stål doblet seg det siste året. Både myndighetene og industrien er klar over at prisen per produsert enhet olje fra felt i haleproduksjon er stigende. Kostnadene må reduseres for at feltene ikke skal bli stengt ned for tidlig og verdifulle ressurser I OD er det sjefingeniørene Inger Fjærtoft og Turid Øygard som entusiastisk har stilt seg i spissen for arbeidet med e-drift. gå tapt. En overgang til e-drift vil bidra til å senke kostnadsnivået per produsert enhet, slik at feltenes levetid kan forlenges. Dette kommer både selskapene og samfunnet til gode. En utfordring for innføring av e- drift er spørsmålet om hva som vil skje med arbeidstakerne i havet. Turid Øygard og Inger Fjærtoft er krystallklare når de tar opp denne problemstillingen. - Bemanningen vil bli lavere i havet. På nye felt blir det ingen bemanning i havet i driftsfasen, alt vil styres fra land. Eksempler på dette er Ormen Lange og Snøhvit. På felt i haleproduksjon vil det bli lavere bemanning, det samme vil skje på andre felt i produksjon. Administrative oppgaver vil bli flyttet til land, men alt arbeid som fysisk må gjøres i havet i forbindelse med vanlig drift, vil også i fortsettelsen bli gjort der. Spesialistene vil arbeide fra land slik at de kan dele kompetansen sin på flere felt og unngå å bruke tiden på å reise kort sagt, bli mer effektive. E-drift vil føre til endret vedlikeholdsstrategi. Mer av vedlikeholdet vil bli planlagt i kampanjer, noe som også vil redusere den faste bemanningen i havet. Men modifikasjonsprosjektene som må til for å bygge om til e-drift kommer til å kreve svært mange årsverk. Nye samarbeidsformer E-drift innebærer nye måter å arbeide sammen på. På hvilke måter det skjer, avhenger av det enkelte selskaps valg. Oljeselskapene må selv definere hva som skal være deres kjerneoppgaver og hva de kan overlate til andre. Men uansett hva de velger, vil e-drift medføre tettere samarbeid mellom operatør og leverandør. Sammen i felles operasjonssentraler eller sammen i virtuelle rom, der alle deler informasjon i sann tid. Oljeselskapene på norsk sokkel arbeider for å finne fram til måter å gjøre dette på, de tester ut nye løsninger både når det gjelder anbudsprosesser, kontrakter og samarbeidsformer. En av de viktigste utfordringene i arbeidet for e-drift i petroleumsindustrien er omstillingsviljen og -evnen. Dette gjelder alle som er med, fra hav til land og helt til topps. E-driftsløsninger krever tillit og felles forståelse. Et eksempel fra BPs Nikitafeltet i Mexicogolfen viser hvordan disse faktorene kan dyrkes fram: - På Nikita roterer offshorebemanningen mellom hav og land. Først har de en periode på feltet, deretter arbeider de på land en uke før friperioden sin. Rotasjonsordningen bidrar til å skape bedre forståelse, bedre måter å samhandle på og tillit mellom hav og land. Beslutningene tas fortsatt i havet, men de som arbeider i havet føler at de blir støttet av sine kolleger på land. Spørsmålet om samhandling mellom hav og land er også knyttet til arbeidstid. Enkelte arbeidsoperasjoner til havs har døgndrift, mens andre kun foregår på dagtid. Slik må det også bli i operasjonsrommene på land, sier Fjærtoft. I enkelte selskap er det også slik at eksperter som arbeider på dagtid, for eksempel i Norge, kan bidra med sin kompetanse andre steder i verden der det er natt. Best i verden Norge har fått anerkjennelse for å være verdensledende på e-drift. Øygard og Fjærtoft tilskriver dette vår krevende kontinentalsokkel, som i lang tid har vært et verksted for teknologiutvikling. Den norske petroleumsklyngen er i tillegg karakterisert av gode samarbeidsevner, dugnadsånd, åpenhet og tradisjon for å dele erfaringer. Lederposisjonen gir norske leverandører og IT-bedrifter muligheter for å utvikle og eksportere teknologi. Det finnes mange eksempler på dette. Men også de store globale aktørene ser verdien av å være med på utviklingen i Norge. Flere selskaper har sagt at skal de være med på e-driftutviklingen, må de være med på det som foregår i Norge. Noen arbeidstakere uttrykker en viss frykt for at e-drift vil medføre at de mister jobbene sine, at framtidens felt vil bli drevet med billige hoder og hender fra lavkostland. Øygard forteller om den internasjonale bedriften ABB som har ansatte i India som arbeider med oppgaver for norsk sokkel. Men fra de samme avdelingene i India kommer det arbeidsoppgaver til ABB i Norge. - Globaliseringen flytter ikke bare arbeidsoppgaver ut av landet den fører til utveksling av arbeidsoppgaver. Derfor er det viktig at vi utvikler kompetansen vår der vi kan være best. Den nye oljearbeideren Flerfaglighet er et ord som kan brukes for å beskrive framtidens oljearbeider. Det vil være et behov for økt teoretisk kompetanse i kombinasjon med spisskompetanse på petroleums- og geofaglige områder, og kunnskap om IT og økonomi, mener Fjærtoft og Øygard - som selv er levende eksempler på flerfaglighet, førstnevnte med faglig bakgrunn som geolog, sistnevnte med informasjons- og organisasjonsutdannelse. Når ulike faggrupper skal arbeide sammen for å få mest mulig olje og gass ut av et felt, er det viktig med felles forståelse av problemstillingene. Dermed vil det også stilles krav til helhetsforståelse og evne til å kommunisere på tvers av faggrenser. I dette lyset bør oljeindustrien fortone seg som en ønskearbeidsplass for de unge. Oljeindustrien blir en moderne arbeidsplass der faglighetene kombineres med det ypperste innenfor moderne datateknologi, fleksible arbeidsoppgaver og spennende samarbeidsformer.

8 e-drift 14 f o k u s : t e k n o l o g i f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 15 STILLE: PRODUKSJON PÅGÅR Personalet på land får tre-domensjonale konstruksjonstegninger av installasjonene i havet, samtidig som operatørene beveger seg rundt på plattformen. Dermed har landstaben både tegning og bilde å forholde seg til. På 2/4 X-innretningen på Ekofiskfeltet går Morten Stava med et kamera i hånden. Han følger strømningsrør, inspiserer ventiler og viser til slutt utsikten mot de andre delene av Ekofisk-komplekset. På Forus følger personell fra en rekke faggrupper spent med på live-sendingen fra havet. Tekst: Sjur Anda Foto: Minna Suojoki Fra Vetco Aibels bygg på Forus i Stavanger blir det kommunisert direkte mellom bedriftens OPC (Onshore Project Center) og medarbeiderne ute på plattformen. Levende bilder av god kvalitet sørger for at planleggerne på land får så god informasjon som mulig. Her kan mye gjøres uten å måtte dra ut i havet. Utstyret Morten Stava går rundt med på Ekofiskfeltet kalles Visiwear og er et trådløst og bærbart system for videokonferanse. Bildene Stava fanger i sin linse, går i bredbåndsfart til land og dukker opp på en skjerm hos Vetco Aibel på Forus. Vetco Aibel er ansvarlig for GEM-prosjektet (Greater Ekofisk Modifications). I dette store modifikasjons- og vedlikeholdsprosjektet er operasjonssenteret på Forus en viktig brikke for å kunne gjøre jobben så effektivt som mulig. Operasjonssenteret består av tre rom. I det ene kommuniseres det over videokonferanse med driftssenteret til Ekofisk-operatør ConocoPhillips i Tananger, i det andre holdes det kontinuerlig kontakt med 2/4 X-innretningen. I det tredje, og største rommet, dominerer to store skjermer. Den ene viser Stavas Visiwear-bilder fra 2/4 X, den andre projiserer tredimensjonale (3D) tegninger av informasjonen fra plattformen. Færre offshore Teknologien gir mulighet til å spare inn mange arbeidstimer, både offshore og på land. Full lydog bildeforbindelse mellom alle parter, enten de sitter i Houston, offshore, i Tananger eller på Forus er et verdifullt hjelpemiddel. Alt som trengs er programvare og god internettoppkobling. Da kan jobben gjøres fra hvor som helst i verden. - Vi slipper å transportere så mange mennesker ut til plattformen, eller for at de skal treffe hverandre ansikt til ansikt. Planleggingsarbeidet kan skje i operasjonssenteret på Forus, og spesialistene kan gjøre jobben fra land i stedet for å reise offshore, sier Stig Andersen, leder for operasjonssenteret Gode resultater Denne måten å arbeide på, har gitt Vetco Aibel mer integrerte team og tettere samarbeid mellom ulike profesjoner, leverandører, underleverandører og oljeselskap, forteller Erling Matland, viseadministrerende direktør i Vetco Aibel. - Gjennom å jobbe tett sammen har vi fått til bedre samspill. Dette har gitt svært gode resultater. Det er dette som blir framtidens måte å jobbe på. Nøkkelen for å lykkes er lav brukerterskel for det tekniske utstyret. Det skal være enkelt å bruke, uavhengig av hvilken jobb du gjør. I tillegg er det viktig at folk på land og offshore har omtrent samme bakgrunn, slik at misforståelser unngås. Teknologien er ikke ny, men å sette bruken av teknologien i system gir stor gevinst. Matland mener at bruk av e-drift vil tvinge seg fram, til tross for en viss engstelse fra enkelte hold om at jobber vil forsvinne. Han tror det blir færre ingeniører offshore, men at jobben blir enklere å utføre på grunn av bedre planlegging og kommunikasjon. - Store deler av norsk sokkel er inne i en moden fase, med mye modifikasjons- og vedlikeholdsarbeid. Bruken av e-drift vil gjøre dette arbeidet mer effektivt og rimelig. Det vil igjen bidra til å forlenge driftsperioden på feltene, sier Matland. Behold makta i havet Tekst: Sjur Anda Foto: Minna Suojoki - Det er imidlertid arbeidstakersiden sin oppgave å få fram at e-drift også kan ha negative sider, og det er viktig at også disse blir tatt fram i diskusjonen om innføring av e-drift. Hvis ikke det skjer, kan det bli vanskelig å gjennomføre de store endringene som e-drift innebærer. Omlegging til e-drift vil føre til en annen hverdag for mange arbeidstakere på norsk sokkel. Derfor er det viktig at de negative sidene ikke blir feid under teppet, sier Sola. Sola tror e-drift har mest for seg i forbindelse med nye innretninger. På de eldre er det verre, mener hun, og viser til at eldre innretninger ofte har stort behov for modifikasjoner og vedlikehold. Da blir innføring av e-drift mer komplisert, - Det er viktig å beholde kompetansen offshore. Ved fjerndrift kan det bli lettere å presse driften. I kontrollrommet på land sitter folk trygt og godt. Ute i havet kjenner de prosessene, og det er de som må kunne si stopp, sier Ledernes representant, som også stiller spørsmål ved bemanningen på land. - Hvordan går det dersom det skjer noe når ingen er på jobb på land? Offshore er det 24-timers drift. Med redusert drift på land kan vi få et sikkerhetsproblem, sier Sola, som mener det bør være et krav at de som sitter på land skal ha sokkelerfaring. - Å vite hva ulike lyder betyr, og hvordan prosessene fungerer er viktig for å kunne jobbe sikkert. Ved å Wenche I. Sola i arbeidstakerorganisasjonen Lederne er positive til innføring av e-drift og mener at det kan bidra til å forbedre verdiskapingen på norsk sokkel. Det viktigste for henne er at sikkerheten blir ivaretatt, og at styringen og makta ikke flyttes inn på land. fjernstyre fra land, kan du tappe sokkelen for kompetanse som er nødvendig i en nødsituasjon. Globalisering Fjerndrift kan i noen tilfeller medføre at arbeidsoppgaver flyttes fra Norge til lavkostnadsland. India har lenge vært en stor leverandør av e-drift, og tilbyr rimelig og kompetent arbeidskraft. En slik utflytting av kontroll og kompetanse har Sola lite til overs for. - Teknisk sett er det sikkert fullt mulig å styre både store passasjerskip, eller plattformer og rigger med e-drift fra India. Spørsmålet er om passasjerer, arbeidstakere og familien ville føle seg trygge under slike forhold. Det er mye som kan gjøres med e-drift. Egentlig er det bare fantasien som setter begrensningene. Dette vil ikke si at alt er like smart å gjøre. Tanken om HMS må være grunnvollen og den bærende bjelken i både planlegging og gjennomføring av e- drift. Barriere og beredskapsproblem må stå sentralt, sier Sola. Mange sokkelansatte misliker utviklingen, påpeker Sola. - Det er mange som føler seg usikre på framtiden. Selskapene har stort sett vært for dårlige til å informere om hva e-drift er og hvilke konsekvenser det får for den enkelte, sier Sola, som ikke tror at gevinsten ved e-drift er så stor som mange innbiller seg. Wenche I. Sola har engasjert seg sterkt i e-drift. Hun sitter i tre ulike industri-utvalg som arbeider med dette. I tillegg har hun valgt e-drift som tema for sin oppgave ved masterstudiet på BI. Oppgaven heter Konsekvensar ved innføring av e-drift.

9 16 f o k u s : t e k n o l o g i N O R S K 17 Tekst: Eldbjørg Vaage Melberg Foto: Bo Holmberg 1700 personer har jobben sin på FCM Technologies på Kongsberg, verdens fremste leverandør av undervanns produksjonssystemer for petroleumsindustrien. God på bunnen De store feltene i Nordsjøen ble fra tidlig på 1970-tallet og til midt på 90-tallet bygd ut med bunnfaste innretninger som ruvet over vannflaten. Framtidens utbygginger vil foregå mer i det skjulte: under vann - og på land. Etter hvert som petroleumsvirksomheten i Nordsjøen modnet, avtok størrelsen på funnene. Dessuten ble det funnet mindre olje og mer gass, og ressursene lå vanskeligere til. For å kunne tjene penger også på disse ressursene, ble det utviklet nye løsninger; produksjonen ble flyttet ned til havbunnsinnretninger og oljen og gassen ble sendt i rør til eksisterende plattformer for videre behandling. Undervannsanleggene ble utstyrt med overtrålbare beskyttelsesstrukturer og rørledningene ble gravd ned i sjøbunnen for ikke å komme i konflikt med fiskerinæringen. Petroleumsvirksomheten i Norskehavet, på stadig dypere vann, førte til en utvikling av større funn basert på flytende innretninger, kombinert med undervannsbrønner. I dag ser vi at hele felt bygges ut med bare undervannsbrønner, hvor brønnstrømmen sendes i rør til andre innretninger eller til land. Eksempler på slike løsninger er Ormen Lange, 100 kilometer, utenfor Møre-kysten, der gassproduksjonen starter i 2007, og Snøhvit, 140 kilometer nord for Hammerfest, der produksjonen av LNG etter planen også skal komme i gang i Tenk på en plattform og del den i to Funksjoner som kan legges til havbunnen, legges på havbunnen. Andre funksjoner flyttes til en fjerntliggende plattform eller til land. Det er både kostnadseffektivt og miljøvennlig. Etter hvert utvikles utstyr som gjør at stadig flere funksjoner legges på havbunnen. En hovedutfordring er å sikre effektiv strømming av olje, gass og vann mellom havbunnsinnretningen og tilknytningspunktet for rørledningen. FMC Technologies er verdensledende på havbunns produksjonssystemer for olje og gass ifølge teknologidirektør Jan Egil Arneberg ved FMC Technologies på Kongsberg. Pangsuksessen hadde sin spede start med Kongsberg Offshore, som var eid av Kongsberg Våpenfabrikk. Oljeavdelingen ble i 1986 skilt ut som et eget selskap, gjorde fra 1987 et streif innom Siemens, før den i 1993 traff blink med FMC Technologies. I dag er det tidligere Kongsberg Offshore en vesentlig del av et konsern med aktivitet over hele verden. Av de 5500 teknologiarbeidsplassene på Kongsberg, står FMC for De er dermed den største bedriften på Kongsberg, og har avdelingskontorer i Kristiansund, Bergen, Stavanger, Asker og i mange land utenfor Norge. Globalt har FMC en markedsandel på 40 prosent for undervannsinnretninger, og framtidsmulighetene er gode. De neste årene vil utbyggingene foregå på stadig større havdyp, hvor undervannsutbygginger er den eneste reelle løsningen. - I dag er undervannskomprimeringsanlegg for våtgass under utvikling. Slike anlegg vil være nødvendige for å opprettholde produksjonsnivået for gassfelt etter hvert som reservoartrykket synker. Lykkes dette utviklingsprosjektet, kan utgiftene forbundet med å bygge egne gasskompresjonsplattformer spares, forteller Arneberg. - Dersom denne teknologien hadde vært tilgjengelig da det gigantiske Trollfeltet ble bygd ut, ville vi kanskje ikke hatt Troll A-plattformen, verdens høyeste transporterte betongplattform. Feltet kunne ha blitt bygd ut med undervannsystemer med gasskompresjon på havbunnen. Juletreskogen på havbunnen Juletrær er et av de viktigste produktene fra FMC Technologies. I 2004 hadde FMC en markedsandel på hele 47%. På havbunnen utenfor norskekysten har FMC satt fra seg over 200 juletrær. Ikke av den sorten vi kjenner fra våre egne stuer, men enorme ventiltrær som er opptil 15 meter høye. Juletrær settes på toppen av en produksjonsbrønn enten på en produksjonsplattform eller på havbunnen. FMC har spesialisert seg De spektakulære plattformene var nødvendige både for å kunne bore brønner ned i reservoaret og for å behandle brønnstrømmen fra reservoaret før oljen og gassen ble sendt til markedet med skip eller i rørledninger. De største av de første feltene som ble bygd ut, som Ekofisk, Statfjord, Gullfaks og Troll, var kjemper også i en global sammenheng. Selv om utbyggingskostnadene var store, ble prosjektene likevel svært lønnsomme, fordi feltene inneholdt enorme mengder olje og gass. Statoils Tordisfelt får forlenget levetid ved hjelp av undervannssystemer utviklet ved FCM Technologies på Kongsberg. De mest erfarne ingeniørene ved bedriften er samlet for å vurdere dette unike prosjektet for økt oljeutvinning.

10 18 f o k u s : t e k n o l o g i N O R S K 19 på den sorten som står på havbunnen. Juetreet er sikkerhetssystemet som sørger for å stenge brønnen dersom noe skulle gå galt og som regulere alt det som må reguleres når olje, gass og vann strømmer opp fra brønnen. Må stå for en støyt Det kreves høy grad av teknisk ekspertise og evne til nytenkning å designe og produsere undervannsutstyr. Utstyr som er laget for å stå på en plattform, kan som regel ganske enkelt fikses hvis noe ikke virker, det er mulig å se og å ta på og å skru på det. Det preger også utformingen av utstyret. Utstyr som skal stå på havbunnen må være av et annet kaliber. Her må det tenkes annerledes helt fra starten. De som designer utstyret må kunne forutse alle mulige problemstillinger og tilstander som designet vil måtte tåle. Kunsten er å tenke enkelt å redusere kompleksiteten. Det som skal stå på havbunnen må være robust og sikkert, det må kunne stå for en støyt; det skal både tåle høyt trykk på store havdyp og det skal tåle høyt trykk og høye temperaturer fra reservoaret. Lenge leve Tordis En stor del av den framtidige produksjonen fra norsk kontinentalsokkel vil komme gjennom tiltak for økt utvinning fra felt som allerede er i drift. På dette området har FMC sammen med Statoil utviklet et system som skal tas i bruk neste sommer. Produksjonen på oljefeltet Tordis startet sommeren Etter 12 års produksjon er Tordis blitt et modent oljefelt som produserer mye vann sammen med oljen. Dessuten er reservoartrykket redusert. Uten ekstra tiltak, ville Tordis blitt stengt i løpet av fem år. Planene som nå foreligger, vil gi Tordis 10 ekstra leveår, og utvinningsgraden fra feltet vil øke fra snaue 50 til 55 prosent. Og alt skjer på havbunnen. Tre moduler skal ned i dypet; den største inneholder en separator som skiller vannet fra oljen, en pumpe som øker trykket på oljen og gassen, en pumpe for det utskilte vannet, utstyr som skiller ut sand fra brønnstrømmen og diverse måleinstrumenter. De øvrige to havbunnsmodulene tar hånd om henholdsvis petroleum og vann. Oljen og gassen ledes til et eksisterende rørledningssystem og videre til et prosessanlegg, mens vannet går gjennom et enkelt brønnhode og injiseres tilbake til undergrunnen. Det geniale med denne måten å gjøre det på, er undervannsseparasjonen - vannet som produseres sammen med oljen blir skilt ut allerede på havbunnen, og kutter vekk en kostnadskrevende sløyfe via et prosessanlegg på en plattform. Prosjektet er nyskapende, kostnadseffektivt og miljøvennlig. Det gir økt utvinning og det forlenger feltets levetid med minst ti år. En verden på havbunnen Et av de største industriprosjektene i Norge akkurat nå, er utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange. Denne utbyggingen er med på Ann Kristin Gjerdseth er prosjektleder for Tordis-prosjektet et prestisjeprosjekt ikke bare for FMC men for hele norsk petroleumsindustri. Men kommer noen til å tro på det jeg forteller? Det vet jeg ikke, og forresten kan det være det samme også. Men jeg vil nå likevel påstå at jeg har en viss rett til å uttale meg om det som finnes dypt nede i havet, der jeg har reist tusener av mil de siste ti månedene. fra Jules Vernes En verdensomseiling under havet Gammel sølvby tenker nytt Industrieventyret på Kongsberg startet allerede i 1623 med etablering av Sølvverket. Neste milepæl var Kongeberg Våpenfabrikk som ble etablert i I 1987 ble våpenfabrikken avviklet etter en akkord. Men de ulike avdelingene ved våpenfabrikken var absolutt liv laga hver for seg, og i kjølvannet av nedleggelsen har det foregått en fantastisk utvikling i den gamle gruvebyen. Våpenfabrikken hadde mange avdelinger som fikk nye eiere og som har vokst seg store og sterke. FMC Technologies er ett eksempel, men det finnes mange andre, som for eksempel Kongsberg-gruppen. I tillegg kommer knoppskytingsbedrifter, og bedrifter som har flyttet til Kongsberg for å bli en del av det industrielle miljøet i byen. Internasjonalisering og innovasjon er begrep med lange røtter i Kongsberg-samfunnet. Gruvene rekrutterte arbeidskraft både fra Tyskland og Nederland, og stor grad av gründervirksomhet var en del av det blomstrende næringslivet i området. I 1770 sysselsatte Sølvverket over 4000 personer. Siden Sølvverkets storhetstid har det gått i bølgedaler. Fra å være et kraftsenter som trakk til seg arbeidskraft både fra utlandet og fra andre deler av Norge, kom innskrenkningene, og i 1805 ble gruvedriften så godt som nedlagt. Arbeidsledigheten og den sosiale nøden var så stor at danskekongen tok initiativ til en ny virksomhet et jernverk. Det sto ferdig i 1809, og gikk ikke særlig bra, men det la grunnlaget for våpenfabrikken som kom i Heller ikke det varte evig. At våpenfabrikken kapitulerte i 1987, var et sviende tap for Kongsbergsamfunnet, men gjennom en enestående omstillingsprosess ble resultatet en rekke bedrifter med hele verden som sitt nedslagsfelt og med avansert teknologi som sitt viktigste kjennetegn. I 2002 ble Kongsberg Innovasjon AS etablert av de største bedriftene i byen. Målsettingen med selskapet er å stimulere til nyskapning og utvikle nye virksomheter i tillegg til den innovative nyskapningen som skjer innefor de etablerte bedriftenes kjerneområder. Ambisjonen er at det innen 2012 skal være etablert nye bedrifter med en samlet omsetning på én milliard kroner. Kongsberg har i dag rundt innbyggere. Det er altså ingen stor by. Men til gjengjeld superladet med 5500 arbeidsplasser innenfor teknologisk industri. I tillegg har en del av Kongsberg-bedriftene medarbeidere ved avdelinger over hele verden. Det internasjonale perspektivet i Kongsberg kommer også til uttrykk ved at Kongsberg har internasjonal skole, Kongsberg International School med 160 elever fra tre til 15 år. Både elever og lærere kommer fra hele verden og for tiden arbeides det med å utvide skoletilbudet ved skolen til også å omfatte et tilbud til elever over 15. å sette en ny standard for utbygging av gassfelt til havs både på norsk sokkel og internasjonalt. Hydro, som er utbyggingsoperatør for Ormen Lange, har i mange år samarbeidet med FMC, og utbyggingen av det store gassfeltet på Mørekysten er et høydepunkt i samarbeidet så langt. Havdypet der Ormen Lange bygges ut, er rekordstort i forhold til andre utbyggingsprosjekt i Europa fra 800 til 1100 meter dypt. I området rundt Storegga, der Ormen Lange ligger, gikk det et stort undersjøisk ras for rundt 8200 år siden. Som et resultat av dette, er havbunnen svært ujevn med spisse topper på opptil 70 meter og den består både av stein og sand. I tillegg til utfordringer knyttet til havdyp og ujevne bunnforhold, kommer sterke strømmer, ekstreme bølgeforhold og minusgrader i vannet på havbunnen. Brønnstrømmen fra Ormen Lange skal produseres gjennom opptil 24 produksjonsbrønner knyttet til tre store havbunnsrammer, og føres i land gjennom to 120 kilometer lange rørledninger til landanlegget på Aukra. Produksjonen blir fjernstyrt ved hjelp av fiberkabler mellom anlegget på Aukra og bunnrammene på feltet. Transportutfordringen Om en utbygging skjer med på havsens bunn eller med hodet over vann, forblir transport viktig og utfordrende. Med transport i rør over lange avstander mellom produksjonssted og prosessinnretning, synker trykket i brønnstrømmen. Når det skjer, blir gass frigjort, og det oppstår en såkalt farris-effekt. Brønnstrømmen blir til en skummende væske som ikke er så enkel å kontrollere. Og dessuten, når gassen frigjøres øker volumet, og jo større volumet, jo tyngre blir transporten. Løsningen på problemet kan være at gass og olje separeres og transporteres hver for seg. En annen transportutfordring knytter seg til hydratdannelse. Dypt nede på havbunnen er det kaldt, gjerne minusgrader, som bidrar til å kjøle ned brønnstrømmen i rørledningene. Ved synkende temperatur danner det seg hydrater, eller is, i brønnstrøm som inneholder mye vann. En mulig løsning på dén utfordringen kan være å skille ut vannet før de verdifulle hydrokarbonene fraktes til land. Nordområdene USGS (United States Geological Survey) mener at en fjerdedel av de uoppdagede olje- og gassressursene i verden ligger i arktiske områder. Utbygging til havs i arktisk område er også en spennende utfordring for FMC, sier teknologidirektør Arneberg. Og da tenker han ikke spesielt på norsk sokkel. Markedet for Kongsbergbedriften er hele verden. - Store deler av havområdene i Arktis vil ligge under is hele eller deler av året. I områder med drivis og pakkis kan løsningen være å grave ned undervannsinstallasjoner, Det er også en løsning å bygge voller rundt de nedgravde installasjonene. Kanskje vil inspeksjon og vedlikehold av fremtidige arktiske havbunnsinstallasjoner foregå ved hjelp av bemannede ubåter.

11 20 f o k u s : g e o l o g i N O R S K 21 G O L I A T gir ny giv for Barentshavet Et tilleggsfunn har gjort lille Goliat til en internasjonal kjempe. Samtidig øker mulighetene for å finne olje og gass i andre deler av Barentshavet. Høsten 2000 fant Norsk Agip, nå Eni Norge, olje i den sørøstligste delen av Hammerfestbassenget. Funnet ble gjort på et prospekt kalt Goliat rundt 50 kilometer sørøst av Snøhvit. Det var ikke stort, men skapte stor optimisme; det var nemlig det første funnet i Barentshavet med overveiende olje. Året etter ble det boret en avgrensningsbrønn for å finne ut mer om størrelsen på funnet. Avgrensningsbrønnen påviste mer olje i de samme formasjonene, men ressurstilveksten var beskjeden. Informasjon fra de to brønnene tydet likevel på at strukturen kunne inneholde mer olje. Agip planla derfor flere avgrensningsbrønner. Men det skulle gå fire år før neste brønn ble påbegynt. I påvente av Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet (ULB) ble det nemlig innført midlertidig borestans i Barentshavet. Først i desember 2003 ble det igjen åpnet for leteboring i Barentshavet. Tekst: Bjørn Anders Lundschien Illustrasjon: Erling Grinrød fakta I prosessen med vurdering og godkjenning av Plan for Utbygging og Drift (PUD) for Snøhvit var Oljedirektoratet opptatt av framtidige tiltak for å vurdere verdien av den tynne oljesonen. Interesserte kan lese mer om dette i St.prp nr. 35 ( ) Utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG. Brønnen som ble boret rundt årsskiftet 2005/2006 har bidratt til en kraftig økning i ressursanslagene for Goliatfunnet. Ikke bare påviste den mer olje og gass i de samme formasjonene som de to første brønnene, den påviste også olje i to dypere formasjoner. I den dypeste sannsynligvis også en del gass. Det er først og fremst funnet i den dypeste formasjonen som bidrar til ressursøkningen. Videre avgrensningsboring er planlagt høsten Resultatene er oppløftende på mer enn én måte. Ikke bare viser de at Goliatfunnet nå er økonomisk drivverdig, men kanskje like viktig er det at oljen i de to dypeste formasjonene sannsynligvis kommer fra en dypere og eldre kildebergart enn den som tidligere er bekreftet i Hammerfestbassenget. Dette øker mulighetene for å finne mer olje og gass i store deler av Hammerfestbassenget og i store deler av tilstøtende områder i Barentshavet. Den dypeste formasjonen har god reservoarkvalitet. Tilsvarende er ikke påvist i denne formasjonen i noen tidligere brønner i Barentshavet. Derfor er det ekstra stor spenning knyttet til nye letebrønner i dypere formasjoner i tilstøtende områder i Barentshavet. Samspill mellom myndighetene og oljeselskapene Tilleggsfunnet i den dype formasjonen er på mange måter resultat av det positive samspillet mellom myndigheter og oljeselskap i forbindelse med tildeling av utvinningstillatelser. Ved alle tildelinger har myndighetene forhandlingsmøter med oljeselskapene om betingelsene for å få tildelt en utvinningstillatelse. Det forhandles blant annet om arbeidsprogram, som kan inneholde krav om datainnsamling for videre evaluering av tildelt areal, forpliktelser i forhold til letebrønner og om hvor dypt brønnene skal bores. I forhandlingsmøtene er myndighetene representert ved Olje- og energidepartementet (OED) og Oljedirektoratet (OD). OD har i forkant evaluert de utlyste områdene og gitt anbefalinger. Oljeselskapene leverer forslag til arbeidsprogram i søknadene på de utlyste områdene. På dette grunnlaget blir det forhandlet fram forpliktende arbeidsprogram for hver utvinningstillatelse. Da utvinningstillatelse 229 ble tildelt i1997, var det enighet om at funnsannsynligheten var størst i de øvre formasjonene. Det var imidlertid klart at også dypere formasjoner hadde muligheter for å innholde olje og gass. En av arbeidsforpliktelsene ble derfor at flere dypere formasjoner også skulle undersøkes. Den tredje Goliatbrønnen (7122/7-3) ble boret på en lokasjon som var svært gunstig for å undersøke de dype formasjonene. Eni oppfylte dermed arbeidsforpliktelsen, og resultatet var et tilleggsfunn som både løftet Goliat og de tilstøtende områdene i Barentshavet. Snøhvit + Goliat? 7122/7-1 Goliat er det første rene oljefunnet i Barentshavet, men det er ikke det eneste. Det er også olje i gassfeltet Snøhvit. Under Snøhvitgassen ligger det en tynn oljesone. Den godkjente utbyggingsplanen omfatter ikke utvinning av oljesonen, men flere faktorer har gjort at oljeutvinning igjen er aktuelt. De siste ressursoppjusteringene på 7122/7-1 Goliat gjør det til et betydelig funn, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. En rekke alternative utbyggingsløsninger er aktuelle, for eksempel tradisjonelle plattformløsninger til havs eller en havbunnsutbygging med transport direkte til land. Goliatfunnet ligger mellom Snøhvitfeltet og Snøhvits LNG-anlegg på Melkøya. Gassressursene i Goliatfunnet vil kunne bidra til å styrke ressursgrunnlaget for Snøhvit LNG og den planlagte utvidelsen på Melkøya. På Snøhvitfeltet er det påvist rundt 50 millioner fat utvinnbar olje eller mer, dersom produksjonen kommer i gang fort. Med rundt 200 millioner fat olje i Goliatfunnet, er det klare muligheter for reduserte kostnader og synergieffekter dersom en eventuell utbygging blir sett i sammenheng med oljen i Snøhvit og en utvidelse av LNG-anlegget på Melkøya. Dette gjelder ikke minst i driftsfasen, der en samkjøring kan gi store kostnadskutt.

12 22 f o k u s : f o r s k n i n g N O R S K 23 Arne Skauge trivest kanskje aller best saman med studentar ved Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR), Universitetet i Bergen, og dei trivest med sin professor. Å FORSKA ER Å VERA fakta - Det er enkelt å arbeide mykje når yrke og hobby går ut på eitt, seier den ferske IOR-prisvinnaren professor Arne Skauge. Tekst: Kristin Henanger Haugen Foto: Emile Ashley Det er ein usedvanleg vanleg fredag på realfagbygget ved Universitet i Bergen. Me leitar etter professoren, direktøren, førelesaren, kollegaen. Grøne dører så langt auget kan sjå. Ingen direktørfløy. Arne Skauge kler korridorane godt. Det er ikkje mogleg å finne skilnad på direktøren og andre tilsette me har truffe på vår veg gjennom bygget. Ikkje ved første blikk. Men det tek ikkje lang tid før me skjønar kvifor arbeidsinnsatsen til Skauge fortener sin pris. Kunnskapen, engasjementet, uthaldenheita. Andre har skifta kurs, vore innom, reist vidare. Skauge har halde stødig kurs på IOR-skuta si gjennom alle år. Vore løysingsorientert og seig. Han skryt av at tidlegare arbeidsgjevar Norsk Hydro alltid gav han lov til å halde på med det han brann for. Han er beskjeden; arbeidsgjevarar gjer ikkje slikt med kven som helst. Arne Skauge er leiar for Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) ved Universitetet i Bergen. Det er sannsynlegvis fleire doktorgradsstudentar innanfor IOR ved CIPR i Bergen enn i heile USA. Stor arbeidskapasitet er vel berre føreordet på denne mannen. Som aldri har hatt ein plan på kvar han skulle gå i utdanning- eller jobbsamanheng. Som søkte arbeid i Hydro etter at ein kamerat oppmoda han om det. Skauge vart tilsett, kameraten kom etter seinare. Hydro skulle etablera eit forskningssenter tidleg på 80-talet. Skauge fekk ansvaret for auka utvinning. Interessefelt: petroleumsteknologi/reservoarteknikk, skigåing på Kvamsskogen, auka utvinning, orienteringsløp, reservoarmonitorering, familien, fleirfasestrøyming i porøst medium, konsertar med Tom Waits, reservoarmodellering. Gjennom dei siste 20 åra har Skauge vore i forskningsfronten når det gjeld å forstå og modellere dei grunnleggjande mekanismene som gir auka utvinning. Han har arbeidd med eit stort spekter av metodar som VAG-prosessar og skumassistert VAG. VAG er i dag blitt ein etablert og vellykka IOR-metode på norsk sokkel (se faktaboks). IOR-juryen har vektlagt at Skauge har lykkast med å bringe forsking frå laboratoria fram til pilottesting og implementering på felta. Juryen skriv om Arne Skauge at han er ein av Noregs mest markante og profilerte forskarar innanfor auka utvinning. Han har hatt ei rekkje sentrale rollar innanfor norske IOR-forskingsprogram. I ei tid med stort og stadig aukande behov for høgt kvalifisert arbeidskraft i oljeverksemda, er juryen spesielt takksame for den innsatsen han gjer for å sørgje for tilvekst av unge forskarar og av kompetente medarbeidarar innanfor IOR. Som forskingsleiar i Hydro leia Skauge blant anna utvikling og design av den første pilottesten med kjemisk flømming i Nordsjøen, og han har forska på og utvikla ein tracertest for å analysere restolje etter gassinjeksjon. Etter mange år i industrien, er han tilbake på Universitetet i Bergen sitt realfagbygg. Her blei han spurd om å byggje opp CIPR, eit senter som i løpet av kort tid er blitt eit internasjonalt anerkjent forskingmiljø innanfor petroleumsforsking. CIPR er òg eit Senter for Fremragende Forsking og huser i dag meir enn 60 forskarar, 40 doktorgradsstudentar og 50 mastergradsstudentar. - Det er ei god blanding me har her, med menneske frå industrien og frå dei faglege utdanningsog forskingmiljøa. Me treng begge delar, og me har godt av å arbeide i lag på ein del arenaer, då blir me betre. Det viktige med tverrfagleg samarbeid er noko av det me prøver å syna studentane. Kunsten er å få dei til å behalde si faglege integritet, samstundes som dei har respekt og forståing for dei andre faga. VAG: Vatn-Alternerande-Gassinjeksjon i den same injeksjonsbrønnen blir det over ein periode injisert vatn, deretter gass, så vatn, så gass etc. På engelsk heiter det WAG (Water- Alternating-Gas). FAWAG: Engelsk Foam Assisted WAG. Det vil si at ein har såpe (á la barbersåpe) i injeksjonsvatnet ved WAGinjeksjonen. Gassinjeksjonen som følgjer etter vatninjeksjonen vil då blåse såpa til skum nede i reservoaret (i områder der gassen lett skyter gjennom, det vil seia høgpermeable lag frå injeksjonsbrønn til produksjonsbrønn), og dette skummet tettar igjen for gassen slik at den må ta omveger til produksjonsbrønnen. Jo lenger gassen held seg i reservoaret, jo meir olje kan produserast. Arbeidsjern fortener sin pris: Professor Arne Skauge veit også sjølv å setje pris på den æra IOR-prisen er. Er yrkesringen slutta for Skauge? Han er attende der han starta, den gongen som amanuensis, nå som direktør. Når han vandrar rundt på laboratoria og treff studentane sine, ser vi engasjementet og det rause lynnet. - Eg har nokre førelesingstimar innimellom. Det gir meg mykje å kunne undervise og dele kompetanse og erfaring med studentane her. Eg har også ein god del stipendiatar som skal følgjast opp. Det er klart det tek mykje tid, men det er jo dette eg likar å arbeide med. Berre ikkje spør kona mi om eg arbeider for mykje, seier han. For Skauge er det heilt nødvendig å finne svara på alle spørsmåla som kjem hans veg. Nysgjerrig og tålmodig. Omgjengeleg, triveleg og sosial. Då er jobben lett å gjera, sjølv om jobben rett og slett er å auka ressursutvinninga på norsk kontinentalsokkel. Slike arbeidsjern fortener ein pris.

13 24 f o k u s : u t d a n n i n g N O R S K 25 Tekst: Kristin Henanger Haugen Inn en dør, gjennom en korridor. Til strålende barn og rød sofa. Legoen hentes fram, pc-ene slås på. Her er det fritt fram legobygging, robot-programmering, fysikk-kvelder og astronomiforedrag står på programmet. Det er Teknolab på Madlavoll skole. Bak TeknoLab står et knippe engasjerte foreldre med sterkt ønske om å høyne nivået på utstyr og undervisning. Nå har konseptet blitt så bra at de arbeider for å få det integrert i Kunnskapsløftet skolereformen som skal gjelde fra høsten Behovet for unge mennesker med realfaglig kompetanse vil være stort i mange år framover. Med TeknoLab-konseptet kan vi virkelig få til en endring når det gjelder Foto: Minna Soujoki TEKNOLIV LAGA Petroleumsindustrien beretter om mangelfull rekruttering. Men på Madlavoll skole i Stavanger kan industrien finne den framtiden de ønsker seg: Mennesker som lyser av kreativitet og lyst til å bygge, tenke og utvikle. teknologiforståelse og -interesse hos barn og unge, sier Sissel K. Hegdal, advokat og skolepolitiker for Høyre i Stavanger. En egen forening ble stiftet vinteren Til skolestart samme år var TeknoLab en klar til bruk. Foreldrene har investert mer enn en kvart million i prosjektet, og i etterkant har det blitt mye oppmerksomhet. Nå håper initiativtakerne at flere skoler i regionen vil bruke og utvikle konseptet. Stavanger TeknoLab er etablert som et møtested for stavangerskoler som ønsker å utvikle sin egen TeknoLab. Men det har vært en lang vei å gå. Sissel K. Hegdal, sammen med ektemannen Thorbjørn Hegdal og Dag Bering, geolog i Oljedirektoratet, har arbeidet med TeknoLab-prosjektet i flere år. -Viktig for oss har vært å få inn nysgjerrighet, kreativitet og bevissthet hos elever, lærere og foreldre. Vi vil at skolene skal åpne seg opp og i større grad bli en del av det teknologiske samfunnet vi alle er en del av, sier Thorbjørn Hegdal. Deler erfaring og kunnskap Konseptet til Lego Education er en viktig del av TeknoLab en i dag. - Elever ved skolen har gjort det godt i First Lego League (FLL) de siste tre årene, og det var gjennom deltakelse her at tanken om Teknolab en fikk utvikle seg, forteller Dag Bering. Gjennom jobben i Oljedirektoratet er han vitne til det økende behovet for høy teknologisk og naturfaglig kompetanse som næringen står overfor. - Grunnlaget legges i ung alder. Barna trenger utstyr og kompetanse rundt seg for at realfagene skal bli spennende og gi mersmak. FLL-konkurransene og TeknoLab en er synlige beviser på at elevene storkoser seg og får anledning til å utvikle sine evner på en flott måte, sier Bering, som håper flere foreldre nå bretter opp ermene og gjør en innsats. - Mange av oss sitter på kunnskap og kompetanse som vi kan formidle videre, selv om det ikke er jobben vår. Vi har alle et ansvar for å gjøre teknologifagene synlige og spennende. Foreldrene har funnet god støtte i skoleledelsen, og tilbakemeldingene fra lærerne er svært positive. På Madlavoll er TeknoLab-prosjektet nå en del av jobben til enkelte av lærerne et viktig formelt steg for å integrere konseptet i skolen. Disse lærerne har et ansvar for å følge opp og hjelpe de andre lærerne ved skolen med å bruke utstyret. Dessuten arrangerer foreldrene medlemskvelder i TeknoLab en én kveld i uken med forskjellige tema som for eksempel fysikk og astronomi. Foreldrene deler på å være vakter og veiledere. De prøver nå å få en person til å være ansvarlig for TeknoLabkveldene, for å sikre god kontinuitet og oppfølging av aktivitetene. TeknoLab en er dermed også blitt et spennende nærmiljøtiltak i bydelen. Emilie Knutsen Hegdal, Espen Knutsen Hegdal og Maren Lootz Aarthun fordypet i sin egen robotverden ved Teknolab en på Madlavoll skole. Ordfører Leif Johan Sevland i Stavanger kommune åpnet Teknolab en i Dag Bering, Sissel K. Hegdal og Torbjørn Hegdal gleder seg over resultatene de i dag ser etter at de tok initiativet til Teknolab en på Madlavoll skole. fakta First Lego League (FLL) er en teknologiturnering for barn og unge i alderen år. I forkant av turneringen får barna åtte uker på å løse en oppgave som består av en teoridel og en praktisk del. Prosjektstart i september, turnering i november. Skandinavisk finale 14 dager etterpå. I motsetning til tradisjonell oppgaveløsing med fasitsvar, krever FLL problemløsning, vilje til å ta risiko, eksperimentering, mislykkede forsøk underveis og til slutt et vellykket resultat. Barna arbeider i lag med en oppgave som har mange riktige løsninger. På turneringsdagen møter lagene dommere fra næringslivet. Lagånd, samarbeid, kreativ problemløsning, god design, vilje til å stå på, god mekanisk konstruksjon og programmering, god innsikt i problemstillinger, entusiasme og markeringsvilje blir vurdert. Det er barna som skal drive prosessen. Veilederen skal være en stille medhjelper. First Lego League arrangeres av non-profit-stiftelsen First Scandinavia.

14 26 f o k u s : t e k n o l o g i N O R S K 27 PRISGITT KREATIVITET Vi kan alle være flinke til å mene noe om hvordan arbeidet kunne vært utført på en annen måte. Ingeniør Helge-Ruben Halse og hans arbeidsplass V-Tech AS i Kristiansand har gjort noe med det. Tekst: Kristin Henanger Haugen Foto: Tore-André Baardsen Resultatet er en boretang som effektiviserer og rasjonaliserer operasjonene på en boreinnretning. Boretangen overflødiggjør en del manuelt arbeid på boredekk under brønnoperasjoner og utfører operasjoner som det i dag trenges flere dedikerte maskiner til. Den skal brukes til å koble sammen og koble fra borerør, et arbeid som tradisjonelt har vært både tungt og farlig. Med bare én maskin er det nå mulig å håndtere alle typer rør knyttet til boring, casing og kompletteringsoperasjoner. Maskinen har også integrert og fjernoperert vasking og fetting av rørgjenger og integrert og fjernoperert slamhåndtering. Borearbeid har tradisjonelt vært risikoutsatt, men med boretangen reduseres klemfaren, samtidig som løfteoperasjoner i rotasjonsbord kan håndteres på en sikrere måte. Nå har Helge-Ruben Halse vunnet tre priser for UniTong, som boretangen heter. På OTC i Houston i mai 2005 vant han og bedriften han arbeider for, V-Tech, prisen for beste mekaniske produktet. I desember 2005 vant Halse personlig en pris fra NHO og Innovasjon Norge, den såkalte internasjonaliseringsprisen. Der mottok han et stipend på kroner for nyskapende industridesign som kan revolusjonere farlig arbeid innenfor oljeboring. I mars i år vant produktet nok en pris på oljemessen Spotlight on new Technology i Houston i USA. - Det er inspirerende å få slike priser med den anerkjennelsen som ligger i det. Pengene jeg fikk gjennom internasjonaliseringsprisen vil bli brukt til ulike markedsføringstiltak mot det internasjonale markedet, forteller Halse. Halse har tidligere vært delaktig i konstruksjonen av flytoget på Gardermobanen, han har vært med på å utvikle Signaturtoget for NSB, og han har arbeidet med ny design til bruk på tankskip. - Det å gjøre problemer om til løsninger er en givende oppgave og grunnen til at det er så spennende å arbeide som ingeniør. Det er tilfredsstillende når vi kan gå fra prosjekt til produkt, og se at det fungerer hos kunden som skal bruke det i sitt daglige arbeid. Den viktigste ressursen i utvikling av nytt utstyr, kanskje spesielt i oljeindustrien, finnes hos de som er brukere av utstyret. For meg er det spesielt viktig å lytte og å være ydmyk i forhold til de som skal bruke det vi utvikler. At Halse og firmaet han arbeider i representerer et lite miljø i en stor industri, ser han ikke som noen ulempe. - Vi er omstillingsdyktige og er ikke låst til å tenke tradisjonelt. I en industri som blir stadig mer monopolisert, opplever vi at oljeselskapene setter pris på vår uavhengighet og nytenking. For vår del har Statoil og Smedvig vært døråpnere. De har også gitt oss viktig tilbakemelding på det positive i å arbeide med oss som er små aktører i denne bransjen, understreker Halse. Utviklingen av boretangen startet i I slutten av 2004 var en prototyp klar for visning, og gjennom prisen som ble tildelt under OTC løste en del finansielle utfordringer seg. Boretangen er nå testet ute i felten, på Veslefrikkfeltet. Både Statoil og Smedvig, som V-Tech samarbeider nært med, sies å være godt fornøyd. - En ting er å teste utstyr i et verkstedsmiljø, noe helt annet er å teste utstyr ute på innretningen. Før offshoretesten hadde vi forberedt oss godt, blant annet ved å gjennomføre en langtidstest hvor vi kjørte koblinger. Det gikk veldig bra. Dermed er boretangen kommet et stort skritt videre på veien til et ferdig utviklet og kommersielt produkt. Helge-Ruben Halse startet sin tekniske utdanning ved Høgskolen i Ålesund. Han var ferdig der i Nå har ingeniøren suksess med sin kreativitet og nytenking. Han har utviklet en boretang som effektiviserer og rasjonaliserer en del av arbeidet på boredekket under brønnoperasjoner.

15 28 f o k u s : g e o l o g i N O R S K 29 Bruddstykker av en annen norsk oljehistorie To dokumenter går igjen i de fleste forsøk på å beskrive den aller tidligste historien om norsk oljevirksomhet: Erik Pontoppidans Det første Forsøg paa Norges Naturlige Historie fra 1752 og Norges Geologiske Undersøkelses brev* til Utenriksriksdepartementet i Tilsynelatende skjedde det lite i Norge mellom disse to årstallene som er verdt oljehistorikernes oppmerksomhet. Men den som leter skal finne. Portrett av Gunnar Horn Asfaltsjøen Pitch Lake. Kilde: The Trinidad Guardian (www.guardian.co.tt) Den geologiske kartlegning på Trinidad foregår under adskillige vanskeligheter: regn, tett skog og overdekket terreng. Meget ofte må blotninger lages kunstig ved hjelp av pits, 4-5m. dype. Kartlegning i 1:10000 kommer på ca. doll pr. km2. Høsten 1925 reiste Gunnar Horn sammen med dr. ing. Johan Braastad til Kaidakbukta på østsiden av det Kaspiske hav for å undersøke oljeforekomster. Sommeren etter, i 1926, kartla Gunnar Horn og Anders K. Orvin petroleumspotensialet i Grønfjorden og Adventbukta på Svalbard. Arbeidet ble utført for Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Spor av asfalt og viskøs olje ble påvist i sandsteinslag i midtre trias, men disse lagene hadde lav porøsitet. Resultatet fra kartleggingen ble allikevel vurdert optimistisk. I følgebrevet til rapporten het det blant annet at Orvin og Horn hadde gjort en rekke verdifulle observasjoner i forhold til mulighetene for å finne olje på Svalbard. De hadde samlet prøver av vann, salt og bergarter med petroleumspotensial. Områdene i Grønfjorden ser ut til å kreve ytterligere undersøkelser, men dette kan bare gjennomføres ved en dyp boring, heter det i rapporten. Orvin og Horn foreslår både hvor og hvor dypt det bør bores. I 1963 startet boringen av den første oljebrønnen på Svalbard nettopp i Grønfjorden. forsøg på indenlands oljeproduction i Norge Den 12. desember 1924 var det møte i Svenska Teknologföreningen, Avdeling för Kemi och Bergvetenskap. Dr J. Gram, som var ansatt ved laboratoriet i Norges Statsbaner, bidro med foredraget Oljer av kul og forsøg paa indenlandsk oljeproduction i Norge. Konklusjonen i foredraget er forsiktig optimistisk: Betingelserne for at fremstille olje i Norge i en udstrækning, som kan blive mærkbar i vort totalbehov er ganske gunstige. I første rekke kommer her en rationel anvændelse af kul fra Spitsbergen. Tekst: Jon Arne Øverland Den 6. desember 1923 holdt Norsk Geologisk Forening møte, 27 medlemmer og to gjester var til stede. En av foredragsholderne var Gunnar Horn. Hans foredrag hadde tittelen: Fra Trinidad og Venezuela. Horn arbeidet i årene 1920 til 1923 som petroleumsgeolog på øya Trinidad, og en kortere tid også i Venezuela. I følge referatet fra møtet i Norsk Geologisk Forening gir Horn opplysninger om Trinidads befolkning, værforhold, petroleumsforekomster og oljeproduksjon. Stor oppmerksomhet får den berømte asfaltsjø (Pitch Lake). Han forklarer hvordan asfaltsjøen ble dannet og forteller om volumene av produsert asfalt. Horn hadde arbeidet med prospektering:

16 30 f o k u s : g e o l o g i N O R S K 31 Under første verdenskrig led norsk næringsliv og samfunn under mangel på importerte råvarer. Forsyningskrisen førte til at Statens Raastofkomité ble opprettet i Mineralogen V. M. Goldschmidt ble valgt til komiteens leder. Han var blant Norges mest betydningsfulle geologer, og kanskje den som er best kjent internasjonalt. (Over treff på Google for å bruke tidens målestokk). Komiteen fortsatte sin virksomhet også etter verdenskrigen, for å gjøre Norge mindre avhengig av import av viktige råstoffer. Olje var et av råstoffene som fikk stor oppmerksomhet av komiteen. Flere prosjekter ble gjennomført: analyse av oljeinnhold i kull og skifer, forsøk på oljeframstilling og forsøk med bruk av de framstilte oljeproduktene. Analysene og forsøkene er godt dokumentert i publikasjoner som er utgitt av Statens Raastofkomite / Norges Geologiske Undersøkelse For å prøve ut mulighetene for å framstille olje, ble det anskaffet en roterende destillasjonstrommel efter model af professor F. Fischer, Institut für Kohlenforschung. I destillasjonstrommelen ble prøver på 12 kilo oppvarmet uten tilgang på luft, men med innsprøyting av vanndamp. Temperaturen ble gradvis øket til 500 o C i løpet av cirka tre timer. Avdampningen ble kondensert og renset i en støvfanger og vannfylte beholdere. I alt ble det utført over 80 destillasjoner. Destillasjonsforsøkene viste at ti kilo kull, både fra Kings Bay og Andøya, ga cirka to kilo flytende tjæreoljer. For skifer var utbyttet langt magrere, cirka 500 gram fra kilo prøver. Videre forsøk med å benytte de destillerte oljeproduktene til motordrift, ble imidlertid begrenset til oljen fra Kings Bay-kullet. Tjæreoljen ble forsøk benyttet på en 1 cyl 2- takts stationær raaoljemotor paa 14 HK fra motorprodusenten A. Gulowsen A/S i Oslo. Motoren arbeidet tilfredsstillende, men ga noe redusert effekt. En viktig innvendig mot oljen var at den var saa tyktflytende at brændstofpumpens bevægelige dele sætter seg fast, naar motoren har staat stille nogen timer. Etter de lovende labratorieforsøkene ble en liden skibsladning Kings Bay kul sendt til Tyskland for videre forsøksdrift. Den tekniske utprøvingen i Tyskland må ha vært vellykket, for det ble for statlig regning anskaffet et maskinaggregat til oljefremstilling i forbindelse med fyring af store dampkjeler efter Pintsch s system. Dette stilles til disposition for Greaker Cellulosefabrik, [ ] Da Gram holdt sitt foredrag i desember 1924 var anlegget montert og delvis satt i drift. * Gjettet feil NGUs brev til Utenriksdepartementet skrev seg inn i historiebøkene, ikke minst da brevet konkluderte med at ( ) Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst. Den påstanden er i dag ettertrykkelig motbevist. Fra Horns og Orvins kartlegging i Grønfjorden : alder, tykkelse og beskrivelse av bergartene. Spor av asfalt og olje i midtre trias er understreket. (Kilde: Norsk Polarinstitutts Bibliotek) Aktiv og bereist Gunnar Horn levde et aktivt liv. Han studerte bergfag ved Norges Tekniske Høiskole, petroleumsgeologi ved Royal School of Mines i London og tok doktorgraden i kullpetrografi ved den tekniske høyskolen i Berlin. Horn framstår som mellomkrigstidens norske autoritet innenfor kull- og petroleumsgeologi. Etter hjemkomsten fra Trinidad arbeidet Horn i Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser. Han undersøkte og analyserte alle de viktigste kullagene på Svalbard. I tillegg til det rent faglige arbeidet hadde Horn også viktige praktiske og administrative oppgaver på Svalbard. I 1930 ledet han en ekspedisjon med fangstskuta Bratvaag, som fant den svenske polarforskeren Salomon August Andrées leir på Kvitøya. Horn døde i 1946, da ledet han arbeidet med å bygge radiostasjon og fyrlykter på Svalbard. Som fritidsbeskjeftigelse kartla Horn kalksteingrotter i Nordland, og han publiserte flere arbeider om dannelsen av grottene. Ny Ålesund på Svalbard. Utskiping av kull fra Kings Bay-gruvene i Fotografi: Anders Beer Wilse. (Kilde Norsk Folkemuseum / Galleri Nor) KILDER Orvin, A. K. 1947: Gunnar Horn. Minnetale 21. november I: Norsk Geologisk Tidsskrift vol 27. Horn, G. og Orvin, A. K. 1926: Report on the oil possibilities of certain areas in Spitsbergen, belonging to Store Norske Spitsbergen Kulkompani Aktieselskap of Oslo. Gram, J. 1925: Oljer av kul og forsøg paa indenlandsk oljeproduction i Norge. Foredrag holdt i Svenska Teknologfőreningegens avdeling főr kemi och brgvetenskap den 12 dec Ingeniőrsetenskapsakademien Meddelande n:r 43. Gram, J. 1922: Undersøkelser over biuminøse kul fra Spitsbergen og Andøen. Norges Geologiske Undersøkelse 111 / Statens Raastofkomite Publikation nr.11. Gram, J. 1923: Den kemiske sammensætning av Spitsbergen-Bjørnøykul. Norges Geologiske Undersøkelse 112 / Statens Raastofkomite Publikation nr.12. Rødland; A. 1924: Oljefremstilling av Kings Bay-kul og kul og skifer fra Andøen. Norges Geologiske Undersøkelse 113 / Statens Raastofkomite Publikation nr.13.

17 32 f o k u s : f o r s k n i n g N O R S K 33 Lys framtid for forskningen I 2006 vil offentlig støtte til petroleumsforskning være på 400 millioner kroner. Oljebransjen selv vil ha satset 3,5 milliarder kroner på forsking før året er omme. Alle som er opptatt av petroleumsforskning skulle derfor ha grunn til å forvente høyere forskningsaktivitet framover. Tekst: Kristin Henanger Haugen Oljedirektoratet er opptatt av å få opp mest mulig av olje- og gassressursene, og å bidra til maksimal verdiskaping fra norsk kontinentalsokkel. - For å få til det, må vi sørge for at industrien har de beste hjelpemidlene, den beste teknologien og de beste metodene tilgjengelig. Grunnlaget for det er forskning, understreker Bjørn Kvanvik, FoUkoordinator i Oljedirektoratet. OD er involvert i en rekke aktiviteter, råd og utvalg som er sentrale i forhold til det å utøve en pådriverrolle for langsiktig forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleumsvirksomheten. OD har definert særlig innsats rettet mot fire områder de neste tre årene: Langsiktig FoU og utdanning, stratigrafisk boring, e-drift og stimulert utvinning (EOR). Som FoU-koordinator skal Bjørn Kvanvik blant annet være pådriver og sammen med Olje- og energidepartementet (OED) synliggjøre FoU-innsatsen innenfor petroleumsforskningen. - Offentlig støtte til petroleumsforskning er mer enn doblet fra 2002 til i dag. Vi kan imidlertid komme i en situasjon der den største utfordringen ikke er tilgangen til forskningsmidler, men tilgangen på kvalifiserte forskere. I en tid der selskapene støvsuger markedet etter høyt kvalifisert arbeidskraft, er det grunn til å rope varsku. Det tar lang tid å etablere forskningsmiljøer i internasjonal forskningsfront. Flere av disse forskningsmiljøene er svært sårbare dersom nøkkelpersoner forsvinner til selskap som har en akutt mangel på arbeidskraft for å dekke løpende oppgaver, sier Kvanvik Olje og gass i det 21. århundre (OG21) ble etablert av OED i 2001 for å oppnå en helhetlig strategi for forsknings- og teknologisamarbeidet i petroleumsnæringen. De viktigste satsingsområdene er miljøteknologi, leting og reservoarkarakterisering, økt utvinning, kostnadseffektiv boring og integrerte operasjoner eller e-drift. Norges Forskningsråds programmer Petromaks og Demo 2000 er de viktigste offentlige virkemidlene for å implementere OG21-strategien. DEMO2000 er et teknologiutviklingsprogram som består av samarbeidsprosjekter mellom leverandørindustrien, oljeselskapene og til en viss grad norske forskningsinstitusjoner. DEMO2000 er et eksempel på et svært vellykket tiltak. Per i dag er den realiserte verdien fra DEMO 2000-prosjektene på den norske kontinentalsokkelen estimert til å være tre til fire og en halv milliarder kroner, i følge forskningsinstituttet NIFU STEP (Stiftelsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning og Senter for innovasjonsforskning). Til sammenligning har totalbudsjettet for DEMO 2000-prosjektene vært på om lag halvannen milliard kroner. OED har bidratt med 342 millioner kroner. OD lanserte nylig målsettingen om fem milliarder fat ekstra oljereserver innen Dette inkluderer tiltak for økt utvinning, utbygging av funn og påvising og utbygging av hittil uoppdagede ressurser. - Skal vi lykkes i å nå målet, er vi avhengige både av vår evne til å kontrollere kostnadene og å utvikle og implementere ny teknologi raskere og mer effektivt. Et viktig steg videre blir integrerte operasjoner og e-drift. Her gjelder det å hente det beste fra tidligere suksesser innenfor leting, utbygging og drift og økt utvinning - kombinert med de mulighetene som ligger i framtidens digitale løsninger. Dette krever økt kunnskap og god samhandling på tvers av fagdisipliner og en sterk vilje til å endre på arbeidsprosesser, understreker Kvanvik. Bjørn Kvanvik er koordinator for ODs arbeid innenfor forskning og utvikling. Foto: Emile Ashley sokkeldrypp Stor oljeinteresse i Hedmark og Oppland Den tredje olje- og gasskonferansen i Innlandet ble arrangert på Raufoss i mars. Konferansen ble denne gangen arrangert i kombinasjon med NHO- Innlandet sin årskonferanse. - Det ble en vellykket konferanse med rekordmange deltagere, 136 til sammen. Det spesielle med denne konferansen var at det i tilknytning til konferansen ble arrangert en møtebørs. I møtebørsen fikk lokale bedrifter møte oljeselskap og leverandørbedrifter fra petroleumsindustrien. Det ble i alt arrangert 135 møter i løpet av møtebørsen. Det er svært gode tilbakemeldinger etter dette initiativet og det er stor tro på at tiltaket vil føre til nye kontrakter, forteller Else Ormaasen i OD, som sitter i programkomiteen for konferansen. Konferansen ble åpnet av komiteleder Hans Erik Stadshaug fra Moelven ByggModul. Dette er en bedrift som har hatt god suksess innen petroleumsbransjen. Det ble videre holdt foredrag av blant andre oljedirektør Gunnar Berge, politisk rådgiver for olje- og energiministeren, Anne Tingelstad Wøien, Lars Arne Ryssdal, OLF, Audun Tron, fylkesordfører Oppland og Mona Wahlen, Human Intelligence Technology. Else Ormaasen, OD, var konferanseleder. Hun er sikker på at konferansen er kommet for å bli og tror det er Hamar sin tur nesten gang. O L J E O G G A S S M U L I G H E T E R F O R I N N L A N D E T Konferanse i Raufoss Kulturhus, onsdag 8. mars 2006 kl. 09:00-14:20 med innledende m teb rs tirsdag 7.mars 2006 kl. 12:00-16: november 2004 program

18 34 f o k u s : s o k k e l d r y p p N O R S K 35 OD utvalgt til Young Professional Company Award 2006 Fire unge medarbeidere er utvalgt til å representere OD under ONS sin konkurranse Young Professional Company Award Det var til sammen 10 bedrifter som søkte om å få delta, fire er valgt ut: Det Norske Veritas, Aker Kværner, Hydro og OD. Fra OD er det Mari Kvaal, Abryl O. Ramirez, Joachim Houeland og Knut Ingvar Nilsen som har levert inn forslag rundt temaet: Access to acreage and resouces. ÅRGANG 3, 2006 Ansvarlig utgiver: Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: Redaksjon: Eldbjørg Vaage Melberg - redaktør Øyvind Midttun - journalist Kristin Henanger Haugen - journalist Eric Mathiesen - sjefingeniør Janne N jai - design/layout Arne Bjørøen - grafisk produksjon sokkeldrypp Rolf Wiborg leder ONS-jury Rolf Wiborg i OD leder juryen som skal kåre vinnerne av ONS innovasjonsprisene Prisene skal deles ut under ONS i Stavanger i august. ONS er ute etter gode ideer, løsninger, produkter og prosesser, og søknadsfristen for å levere forslag går ut 1. mai. Alle selskap som nomineres vil bli lagt ut på i juni. Dessuten vil navn på de nominerte ble offentliggjort i utstillingskatalogen, i tillegg til at alle nominerte får et eget merke som de kan sette opp på sin stand under ONS. Selve prisene vil bli utdelt av olje- og energiministeren i forbindelse med Innovation Awards Lunch 23. august. I tillegg til Wiborg, består juryen av Anders Stensen, Teknisk Ukeblad, Graeme Rae, ChevronTexaco, Ingebrigt Moum, Aker Kværner, Ole Melberg, Energy Ventures, Pascale Morin, Total Paris og Siri Helle Friedmann, Norges forskningsråd. Fakta 2006 Faktaheftet om norsk petroleumsverksemd for 2006 har oppdatert informasjon om den norske kontinentalsokkelen: styresmaktene sine rollar, leiteverksemda, utbygging og drift, opprydding etter avslutta produksjon og systemet for gassforvalting. Faktaheftet har og oversikt over staten sine petroleumsinntekter, miljøomsyn i norsk petroleumsverksemd, dei norske petroleumsressursane og beskriv alle felta som er i produksjon. Utgjevarar er Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet. Du finn Faktaheftet på www. npd.no. Publikasjonen kjem i trykt utgåve seinare i vår. Stor skattevekst for oljeselskapa Samla utlikna skatt for selskap likna etter petroleumsskattelova utgjorde 132 milliardar kroner i Dette var 35 milliardar kroner eller 36 prosent meir enn året før. Auken kjem i hovudsak av høgare oljepris. Ny direktør i OD Kalmar Ildstad ble utpekt som direktør i ODs ledelse ved årsskiftet. Ildstad er utdannet sivilingeniør, og har vært ansatt i OD siden Han har solid faglig bakgrunn, og bred erfaring fra flere områder i OD. Ildstad har hovedansvar for dataforvaltningen, fagnettverkene og kompetanseutviklingen i OD. Opplag norsk: 9000 Opplag engelsk: 3000 Trykk: Kai Hansen, Stavanger Papir: Arctic Volume 200/130 gr Abonnement: Magasinet er gratis Neste nummer: August 2006 Norsk Sokkel på nett: Omslagsfoto: Emile Ashley

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

KAPITTEL 4. Fra funn til felt

KAPITTEL 4. Fra funn til felt KAPITTEL 4. Fra funn til felt PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 211 KAPITTEL 4. Fra funn til felt 37 Innledning Ressursene i funn som ikke er besluttet utbygd per 31. desember 21 utgjør fem

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg Statfjords betydning for Statoil Av Kristin

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 1: Hvem jobber i petroleumsvirksomheten om 15 år, hva kan de og hva må de kunne? Framtidsbilder/framtidsutfordringer:

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

Krevende tider, men betinget optimisme!

Krevende tider, men betinget optimisme! Krevende tider, men betinget optimisme! Åpent medlemsmøte, Norsk Industri Olje & Gass Oslo, 22. oktober Jan Skogseth, Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk leverandørindustrikonkurransekraft i et

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Pressekonferanse 2 kvartal 2010

Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Pressekonferanse 2 kvartal 2010 Stavanger 30. juli 2010 Fra Petoro: Tor Rasmus Skjærpe (fungerende adm.dir.) Marion Svihus (økonomidirektør) Sveinung Sletten (informasjonsdirektør) 1.halvår: Økt gassalg,

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 198 Åsgardområdet Åsgard Norge Sverige Russland Finland Åsgardområdet ligger på Haltenbanken i Norskehavet, 200 km utenfor kysten av Trøndelag og 50 km sør for

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden.

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden. Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder Vi former fremtiden. Innhold Forord av Rainer Seele og Bernd Schrimpf 4 Dyktig team med vind i seilene: Wintershall Norge 7 Klart mål for øyet: å være

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene

Detaljer

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Fagsjef Hans Petter Rebo, Norsk Industri Olje & Gass Leverandørseminar på Stjørdal 22. januar 2015 Norsk leverandørindustri - konkurranse i et globalt

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Jørgen Bækken underdirektør Olje- og energidepartementet Mai 2014 Norsk sokkel per 31.12.2013. Produsert og solgt: 6,2 mrd Sm 3 o.e. Gjenværende ressurser: 8 mrd

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien.

Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien. Teknologifestivalen 2008 Nye teknologiske trender i leting og utvinning. Kan miljøutfordringene løses? Ingve R Theodorsen, Styreleder i Petromaks PETROMAKS Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Innhold Litt om Petoro Petoros strategi Hovedutfordringene i modne felt Petoros portefølje i den nordlige Nordsjø Snorre

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Innhold FORORD 11 INNLEDNING 13 PIONERTIDEN Invitasjon til første konsesjonsrunde 18 Generaldirektørskifte i Hydro 20 Hydro og

Detaljer

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Nå er det Nord-Norges

Detaljer

Status for leverandørindustrien etter fremlagt oljemelding og revidert nasjonalbudsjett

Status for leverandørindustrien etter fremlagt oljemelding og revidert nasjonalbudsjett Norsk Offshoredag 2004 Status for leverandørindustrien etter fremlagt oljemelding og revidert nasjonalbudsjett Knut Aaneland, TBL Offshore Norsk Offshoredag 2004 27. mai 2004 1 av 26 TBL Offshore 120 norske

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 En unik gassposisjon Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 50 års utvikling av naturgassmarkedet i Europa 2 1996: Troll starter eksport til Europa 2008: LNG til

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Bodøseminaret 15.12.2004. Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet

Bodøseminaret 15.12.2004. Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet Bodøseminaret 15.12.2004 Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet 5 5 12 Petoro på norsk sokkel 74 16 18 20 22 24 26 28 30 32 Barentshavet 72 7120 7122 70 14 12 Harstad 90 utvinningstillatelser 18

Detaljer

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Goliat tar form Goliat er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet. Det er en vesentlig milepæl i norsk olje- og gassindustri når

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Rapport nr. 11-2013 Innhold: 1. Produksjon Norge 2. Prognose for produksjon i Norge 3. Petroleumsressurser 4. Produksjon pr. selskap 5. Produksjonsbarometer

Detaljer

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening Sentrale saker sett fra OLF Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening 1 Agenda for innledning og diskusjon 1. Norsk olje og gass i 40 år,

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H)

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) OLJEKONFERANSE SANDNESSJØEN 15. juni 2011 Det norske olje- og gasseventyret Gjennom 40 år har Norge gjennomgått en eventyrlig utvikling som olje- og gassnasjon.

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

- Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide

- Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide - Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide - Hvilke tjenester tilbyr norske offshore-leverandører - Hvordan er utsiktene for norsk sokkel? - Hvor går oljeprisen og oljeinvesteringene fremover?

Detaljer

Status, strategi og fokusområder

Status, strategi og fokusområder Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og fokusområder Åpent medlemsmøte 14.april 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over 130

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Basert på analysene i denne rapporten er det utarbeidet tre scenarier for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030. I basisscanriet kommer det frem

Detaljer

Pressemelding. Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler

Pressemelding. Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler Pressemelding Wintershall og Statoil er enig om å bytte eierandeler Selskapene bytter eierandeler i følgende olje- og gassfelt i Nordsjøen; Brage, Vega, Gjøa og Edvard Grieg 22.10.2012 Verena Sattel PI-12-26

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg «Statfjord giganten som sprenger grenser»

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

DNO ASA. Resultat 1. kvartal

DNO ASA. Resultat 1. kvartal DNO ASA Resultat 1. kvartal 2000 DNO ASA STYRETS BERETNING FOR 1. KVARTAL 2000 Styret er godt tilfreds med resultatet for DNO ASA (DNO) for 1. kvartal 2000. Resultatet etter skatt viser et overskudd på

Detaljer

Game Guide THE QUEST FOR OIL. En spel med det overordnede mål å gi detaljert innsikt i geologi, seismikk og den globale oljebransjen.

Game Guide THE QUEST FOR OIL. En spel med det overordnede mål å gi detaljert innsikt i geologi, seismikk og den globale oljebransjen. Game Guide THE QUEST FOR OIL En spel med det overordnede mål å gi detaljert innsikt i geologi, seismikk og den globale oljebransjen. Vinne Quest for Oil Du kan spille Quest for Oil alene (enkeltspillermodus)

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

2 VERdISKAPINg I FELT

2 VERdISKAPINg I FELT PETROLEUMSRESSURSENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 29 11 kapittel 2 2 VERdISKAPINg I FELT 12 Innledning I løpet av 4 år har petroleumsnæringen skapt verdier for godt over 7 milliarder kroner, målt i dagens

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV.

DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV. DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV. Jan André Furnes Subsea IMR Team lead A/S Norske Shell 1 DRIFT OG VEDLIKEHOLD FRA KRISTIANSUND A/S Norske Shell 2 1.0 DRAUGEN A/S Norske Shell

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Fusjonen Statoil/Hydro

Fusjonen Statoil/Hydro Fusjonen Statoil/Hydro Konsekvenser for mangfold, konkurranse, innovasjon og verdiskapning på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon NITO-konferanse for tillitsvalgte 20. april 2007 De bærende

Detaljer

Fire framtidsbilder for Norskehavet og Barentshavet

Fire framtidsbilder for Norskehavet og Barentshavet Fire framtidsbilder for Norskehavet og Barentshavet I 2035 vil det i henhold til FNs befolkningsprognoser være rundt 8 milliarder mennesker p jorden Estimat over verdens energibehov Estimat over verdens

Detaljer