Kvartalsrapport. 1. kvartal 2008

Transkript

1 2008 Kvartalsrapport 1. kvartal 2008

2 Direktøren har ordet Bolig i fokus I 2008 har den offentlige interessen rundt boligpolitikk og boligmarked på det nærmeste eksplodert. For Husbankens del har de dominerende sakene vært debatten rundt lavinnskuddsboliger og Riksrevisjonens rapport om tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet. Debatten om lavinnskuddsboliger generelt, og Husbankens rolle spesielt, har etter vår mening fått større oppmerksomhet i media enn omfanget av utfordringene tilsier. Riksrevisjonens rapport, derimot, har fått mindre oppmerksomhet enn den burde ha fått ut i fra omfanget av utfordringene man står overfor når det gjelder kommunenes arbeid med å skaffe boliger til vanskeligstilte. Husbanken har vært forsiktig Den voldsomme oppmerksomheten rundt lavinnskuddsboliger har kommet i kjølvannet av at en del andelseiere i borettslag har fått betalingsproblemer etter en lang rekke renteøkninger. Samtidig har boligprisene falt noe, og det har vært en til dels betydelig økning i antall tvangssalg av boliger. Dette gjelder særlig i de store byene, der antall tvangssalg i løpet av årets fire første måneder har økt med hele 27 prosent i forhold til samme periode i fjor. I debatten har Husbanken fra enkelte hold fått kritikk for å ha finansiert boliger i frittstående borettslag med høy fellesgjeld. Bildet som er skapt i media av Husbankens rolle stemmer ikke med virkeligheten. En gjennomgang av alle prosjektene vi har finansiert etter at borettslagsloven ble endret i 2005 viser at vi har utbetalt lån til 19 frittstående borettslag med 466 boliger, og at kun åtte borettslag med 174 boliger er uten husleieforsikring. I samme periode er det påbegynt bygging av hele boliger. Husbanken har med andre ord vært en svært forsiktig aktør i forhold til finansiering av lavinnskuddsborettslag, og avvist en rekke prosjekter som vi ut fra lånerammer og retningslinjer kunne finansiert. Hvordan utviklingen blir videre er vanskelig å spå. Det som er sikkert, er at nivået på arbeidsledighet og renter er av sentral betydning. Husbanken er forberedt på at også noen av våre kunder vil kunne få betalingsproblemer hvis rentenivået fortsetter å stige, både borettslag og privatkunder. Som velferdsetat med boliger til vanskeligstilte grupper som viktigste satsingsområde, vil vi selvsagt gjøre det som er mulig for å bidra til at kunder som får betalingsproblemer på grunn av økte rentekostnader fortsatt skal kunne bo godt og trygt. Riksrevisjonsrapport øker fokus på boliger for vanskeligstilte Nettopp det at alle skal kunne bo godt og trygt er visjonen for regjeringens boligpolitikk, og dette bringer oss videre til det andre temaet som har vært i fokus for Husbanken de siste månedene, nemlig Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (Dokument 3:8 ( )). Undersøkelsen, som ble lagt fram i april, har fått en del oppmerksomhet i media både nasjonalt og lokalt, men dessverre ikke så mye som den hadde fortjent. Riksrevisjonen konkluderer med at det på alle forvaltningsnivåer (Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken, kommunene) bør gjøres mer for å hjelpe de vanskeligstilte, blant annet fordi mange kommuner ikke har mange nok egnede boliger for vanskeligstilte grupper. Husbanken deler Riksrevisjonens vurdering av at tilbudet til vanskeligstilte boligsøkere ikke er godt nok og at det fortsatt er store utfordringer. Derfor er vi glad for at Riksrevisjonen bidrar til å sette fokus på situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet, og dermed gir drahjelp til dette viktige arbeidet. I rapporten stiller Riksrevisjonen kritiske spørsmål ved Husbankens evne til å drive veiledning og kompetanseheving på det boligsosiale området. Til dette er å si at Husbanken prioriterer arbeidet med å utvikle banken til et kompetansesenter for boligpolitikk svært høyt. Men det tar tid å gjennomføre endringen fra boligforsyningsbank til samarbeidspartner for kommunenes arbeid med boliger til vanskeligstilte. Vi har fortsatt utfordringer, men konstaterer med tilfredshet at de kommunene vi har samarbeidet tettest med, gjennomgående er fornøyd med Husbankens bistand.

3 Noen eksempler viser at aktiviteten på det boligsosiale området er høy. Husbanken har utviklet verktøy for kartlegging av boligsosiale behov og utvikling av boligsosiale handlingsplaner, som alle landets kommuner kan bruke. Mer enn 200 kommuner, som dekker over 80 prosent av befolkningen, har utviklet boligsosiale handlingsplaner, mange med økonomisk tilskudd fra Husbanken. Videre har vi bidratt til at det er opprettet kompetansegivende studier i boligsosialt arbeid i alle våre regioner. Mer enn 100 kommuner har fått kompetansetilskudd fra Husbanken til lokale prosjekter. I 2007 arrangerte vi mer enn 500 ulike seminarer, kurs og fagdager med boligsosiale spørsmål som tema, og med ansatte i kommunene som viktigste målgruppe. Dette høye aktivitetsnivået skyldes en klar erkjennelse av at veien til gode resultater for Husbanken går gjennom å gjøre kommunene gode i boligsosialt arbeid. Økonomi er viktig Landets kommuner disponerer i overkant av boliger, som i hovedsak leies ut til mennesker som av ulike årsaker har behov for offentlig bistand til å bo. Dette tallet, som inkluderer omsorgsboliger, har vært tilnærmet konstant fra 2004 til 2007, mens antall omsorgsboliger økt med om lag i samme periode. Kommunene disponerer altså færre boliger som ikke er omsorgsboliger i dag enn for fire år siden, samtidig som folketallet har økt med mer enn Det er fint hvis det betyr at færre trenger offentlig bistand, men tilbakemeldingene fra kommunene i riksrevisjonsrapporten viser at behovet for flere boliger til vanskeligstilte grupper er betydelig. Husbanken har i tillegg store forventninger til Regjeringens bebudede forbedring av bostøtteordningen. Bostøtte er og blir det viktigste økonomiske virkemiddelet for skaffe bolig til vanskeligstilte og sørge for at folk kan bli boende i en god bolig. En styrking av bostøtteordningen vil føre til at det øvrige virkemiddelapparatet kan utnyttes bedre og vil kunne gi store velferdsmessige gevinster. Kvartalsrapport med boligsosialt fokus Med utgangspunkt i den store interessen for boligsosiale temaer de siste månedene har vi valgt å gi denne utgaven av Husbankens kvartalsrapport en annen innretning enn tidligere utgaver. Tabellvedlegget som gir oversikt over bruken av Husbankens låne- og tilskuddsordninger er lik og sammenliknbar med tidligere rapporter, men i hoveddelen har vi valgt å bruke det meste av plassen på en grundigere analyse av noen sentrale boligsosiale temaer. I den sammenheng bruker vi en del data fra andre kilder enn Husbanken som grunnlagsmateriale, blant annet tall fra KOSTRA. Selv om tallene vi har hatt tilgang på i analysesammenheng fra KOSTRA gjelder 2005 og 2006, mener vi at en analyse av disse tallene gir flere interessante og relevante perspektiver blant annet når det gjelder kommunalt disponerte boliger. God lesning! Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2008 økt tilskuddsatsen for boliger til de aller mest vanskeligstilte fra 20 til 40 prosent. Dette bør bidra til å gjøre det lettere for kommunene å prioritere anskaffelse av flere boliger med oppfølgingstjenester. Tilsvarende bør det nye tilskuddet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser som skal gi nye omsorgsplasser fram til 2015 bidra til å styrke det totale kommunale boligtilbudet.

4

5 Innhold 1 2 Sammendrag... Innledning Husbankens rolle og oppgaver Vanskeligstilte - stigende rente og høy pris- og kostnadsvekst Situasjonen på boligmarkedet Utviklingen i virkemidlene innrettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet Hvordan utnytte/forbedre virkemidlene overfor vanskeligstilte Kommuner med spesielle utfordringer Prisutviklingen for husbankfinansierte eneboliger Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Etablering av vanskeligstilte på boligmarkedet Kostra Færre kartlagte vanskeligstilte med boligbehov Flere søknader om kommunal bolig fra 2005 til Ingen nettotilvekst av kommunalt disponerte boliger Hvem får kommunal bolig? Økende andel får avslag på søknad om kommunal bolig Hvem står på venteliste? Oppsummering Status etter 3 år med strategien på vei til egen bolig Årsaker til avslag på søknad om startlån Faktorer som påvirker sannsynligheten for avslag Kommunenes kredittvurdering Systematiske brukerundersøkelser Miljørapportering fra Husbanken Kunnskapsformidling E-handel i Husbanken Vedlegg 1: Valg av forklaringsvariable i regresjonsanalysen... Vedlegg 2: Hovedutvikling i Husbankens låne- og tilskuddsordninger Tabellvedlegg...

6 6 1 Sammendrag Her Under kommer følger et en kort mellomtittel sammendrag av hoved- Lorem punktene ipsum i kvartalsrapporten dolor sit amet, for consectetuer 1. kvartal adipiscing Med utgangspunkt elit, sed diam i tallene nonummy for første nibh kvartal euismod ser det tincidunt at det ut vil laoreet bli et underforbruk dolore magna av Husbankens aliquam erat låneramme volutpat. i ut til Ut wisi Forbruket enim ad av minim tilskuddsordningene veniam, quis viser nostrud en exerci tation normal ullamcorper utvikling som suscipit tilsier at rammene lobortis nisl brukes ut fullt aliquip ut. ex ea Det commodo er i første kvartal consequat. ingen betydelige Duis autem avvik vel i eum forhold iriure til dolor de oppgaver in hendrerit Husbanken in vulputate er gitt i tildelingsbrevet. velit esse molestie Med ut- consequat, gangspunkt i vel den illum store dolore interessen eu for feugiat boligsosiale nulla facilisis temaer at de vero siste månedene, eros et accumsan har vi derfor et iusto valgt odio å bruke dignissim det meste qui av plassen blandit i denne praesent utgaven luptatum av kvartalsrapporten zzril delenit augue til en duis grundigere dolore analyse te feugait av noen nulla sentrale facilisi. boligsosiale Nam liber temaer. tempor Tabellvedlegget cum soluta som nobis gir oversikt eleifend over option bruken congue av nihil imperdiet Husbankens doming låne- og id tilskuddsordninger quod mazim placerat likt og facer possim sammenliknbart assum. med Typi tidligere non habent rapporter. claritatem insitam; Redusert igangsetting av nye boliger Høy pris og stigende rente har medført lavere etterspørsel etter boliger. Igangsatte boliger i 1. kvartal 2008 er redusert med 23 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for Se side 8. anteposuerit Økt press på litterarum kommunale formas boliger humanitatis per seacula En undersøkelse quarta av decima Kostra-tall et quinta viser at decima. etterspørselen Eodem etter modo kommunale typi, boliger qui nunc har nobis økt, mens videntur tilvekst parum av kommunale clari, fiant boliger sollemnes har stått tilnærmet in futurum.si. stille. Les Bore mer tionum om bosettingen num iliquate av vanskeligstilte vel in utatetum i kommunene eumsan og om estisit generelle do od utvi- doloreros klingstrekk am, i velenisi. perioden Se side Xerci Færre eugiam utkastelser nisi. Ommy og antall nim begjæringer velendre tat om ulluptat, utkastelser quat. Ilit num dolobor si ting et, quisit praesec tetuer Status på sim strategien iureros På nit augue vei til egen dolorperci bolig etter blan 3 ullan år, er ullum at antall velit begjæringer il del dolestionsed om utkastelser eu og faci antall tie euis utkastelser digna feu er redusert, feuis dolorerat til tross for luptat, en betydelig commy økning nis atue i rentene dignibh og enis dermed accum også quis boutgiftsbelastningen at, sequamcor sum betydelig. ing exer Dette si. har medført at særlig husholdninger med høye boutgiftsbelastninger får broblemer med å betjene sine forpliktelser. Dette indikerer at det har vært jobbet meget godt i strategien. Se side Her Stadig kommer færre med en mellomtittel lav inntekt som mottar startlån Uscing Om lag 70 et prosent loreet, vendip av avslagene ea ad på magna startlån feu skyldes feu feu dårlig faccum betjeningsevne, at luptat og prat, de fleste volore som magna får avslag faccum leier bolig dele- i sequam, det private sendiate leiemarkedet. tat nullutet På side nullam kan do du doleniatie lese mer magnit om hva som nonse påvirker commod sannsynligheten molortis delit for avslag vulput på wis søk- dolore nad på startlån. faccumsandre modio od dolore tinismodigna ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat Husbankens arbeid med miljøhandlingsplanen aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl Miljøhandlingsplanen for bolig- og byggsektoren skal euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsanstimulere til at alle aktørene i alle deler av bolig- og byggsektoren legger økt vekt på miljøhensyn. Hvordan Husbanken jobber innenfor satsingsområdene i Kommunal og regionaldepartementets miljøhandlingsplan finner du mer informasjon om på side 30. ea Om commodo lag 5000 consequat. mennesker Duis har deltatt autem vel eum iriure dolor på kompetansebyggende in hendrerit in vulputate arrangementer velit esse molestie i regi consequat, av Husbanken vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at Husbanken vero eros har et i 1. accumsan kvartal 2008 et iusto gjennomført odio dignissim 176 møter. qui Sammenliknet blandit praesent med tall luptatum fra 1. kvartal zzril i 2007 delenit har en augue større duis andel dolore av aktivitetene te feugait vært nulla med facilisi. fokus på Nam opplæring liber tem- og por kurs, cum og informasjonsmøter. soluta nobis eleifend Nær option halvparten congue av alle nihil ar- imperdiet rangement har doming hatt tema id quod som mazim omhandler placerat vanskeligstilte facer possim på boligmarkedet assum. Typi side non se 34. habent claritatem insitam; Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, quat. Ilit num dolobor si ting et, quisit praesec

7 7 2 Innledning Peraesequis Den overordnede endrem visjonen quis for nostrud boligpolitikken magna er conse at alle consequam skal kunne bo nit godt velestrud og trygt. eugait Innenfor acinciliquis denne visjonen ea feu er feugiat, det satt opp sum fire digniamcon boligpolitiske ullaor hovedmål sim nulla med under- faccum alit, liggende conum arbeidsmål. nonsectem I tillegg dolortinit er det ut nim fra behovet etue facillutat. for Ut en effektiv alit in elis og brukerorientert nullut am in venibh statsforvaltning exeros doloboreet avledet et am femte aut og wis mer alis administrativt eumsan venim mål for volorper Husbankens irilis am zzrit virksomhet. velessed magnibh ea conse vulla feuisi. faccum 2.1 Husbankens at luptat prat, rolle volore og magna oppgaver faccum delesequam, Husbanken sendiate er regjeringens tat nullutet viktigste nullam verktøy do for doleniatie å nå de magnit boligpolitiske nonse målene. commod Husbanken molortis skal delit gjennomføre vulput wis den dolore statlige bolig- faccumsandre og bygningspolitikken modio od dolore målrettet tinismodigna og ad effektivt, tion el og ut fremme vulpute bygging tumsan av hendignis boliger med aliqui nøktern tat aliquisit standard og del god il ulluptat, kvalitet. Gjennom quat nulputpatum påvirkning velenisl av nyeuguer bygging suscil og utbedring iure dolessim av eksisterende autet vullamet boliger skal eumsan. Vel Husbanken ulluptatum ivareta ero hensyn ea feugue til økonomisk dolorem ressursbruk, dolor se- god quam kvalitet dolenim og universell vulla utforming. feugiam iliquatue dolore molobore del ea adipisl iuscil digna feugiat eugiametum numsan Husbanken vent forvalter irilluptat, ulike sum virkemidler dolortie for conullamet å nå de boligpolitiske dolortionse målene. Husbanken molor sequat. gir lån og Put tilskudd del dolorpe til bolig- nosto riurem bygging, vullum boligfornying, dolorem boligetablering, dolore tionsed omsorgsboliger, dolore feui tionsed barnehager minim og annet. dolor Noen sed tincipsusto av låne- og tilskudds- do od tion ute dolenit ordningene, lorero som eriusti startlån, onsequip personrettet enisi. utbedringslån og boligtilskudd, er behovsprøvd og skal gjøre det lettere å etablere seg for unge og vanskeligstilte. Sammen med Et, volutat ionsequam vullut nonulput wiscilla consed tio commolo rperate magna ad erat wis ad do bostøtten skal disse virkemidlene bidra til at husstander med lave inntekter skal kunne skaffe seg en god og con heniam ver aut vullum vel elessit at eugait ver nøktern bolig til en akseptabel kostnad. Boliger for susto commy nibh elit aut wisis nis exer summod bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og andre vanskeligstilte er høyt prioritert. Innenfor te feuguer iusciduis non hent aciduisim ipissi bla ad euiscil illutpat ad dolut lor at luptat lorperat etue låneordningene er også barnehager prioritert. consendrem in erat illute dolorperat, quipit aut nulputpatie tat lummy nullandrem incillaorem eugait Husbanken har virkemidler som skal bedre kvaliteten på amcommo dolorpe rillam, quipis esto od eu facil ut bolig og bomiljø i eksisterende boområder, særlig i byer at. Am, sisis nullumsan exer sequis dit praesto er si. Giametu ercing ese modolumsan heniamconse tio commod tem ipis am, sectetum ad tatummodio odolobore feugait lut laortio er acil ulla feuip ero eugiam, quismod iamet, suscing et la faccum del incin vel dolesed tissi. Volor ing endreros eugait wis nos acillan eniat verostrud eu feuis alisi. Iquam ea og tettbygde faci eril exercilit strøk. Husbanken utpatum har volobor i tillegg sit ansvar augiat for ad det del statlige ulputat. byggeskikkarbeidet. Husbanken skal bevisstgjøre kommunene, byggebransjen og andre om god byggeskikk At, commod magna feugait dolor at. Wisi. Nulla og øke kompetansen på området, blant annet gjennom consequ amconsequam irit nos et veliquis dolore undervisningsopplegg, kursvirksomhet, fagdager, do ea consectet wis aliquat iscilla feugiatumsan formidling og arkitektkonkurranser. Husbanken har fra utem zzriureetum exer si te dolorem nos deliscillam duis alis acidui bla commy nibh erit aliquiscipis 2007 også en aktiv rolle knyttet til arbeidet med stedsutvikling og innsatsen rettet mot Groruddalen. nulla feum quis dolor sequi tion utat adigna con er at utate verit la feugait aliquametum alit vel iriure Husbanken skal være et kompetansesenter for boligcoreraessis ad tat, quipsusto consecte faci blandiam, vero consed minim verillum ex el utpat. Rud politikk, en oppgave som innebærer ansvar for utvikling og spredning av kunnskap innefor det boligpolitiske magna aliquis molorperos auguera esequat volore området. Gjennom kompetansetilskuddet gir Husbanken tisis støtte til forskning og utredninger. Husbanken bidrar også Her til å formidle kommer forskningsresultater en mellomtittel gjennom ulike fora, Lorem og har god ipsum kontakt dolor med sit kommunene, amet, consectetuer aktørene innenfor adipiscing boligsektoren, elit, sed forskningsinstitusjoner, diam nonummy nibh euismod tincidunt interesseorganisasjoner ut laoreet dolore og magna offentlige aliquam institusjoner. erat volutpat.

8 8 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet i en situasjon med stigende rente og høy pris- og kostnadsvekst I denne temaartikkelen omtales innledningsvis kort noe om situasjonen på boligmarkedet generelt. Så følger en omtale av Husbankens virkemidler for vanskeligstilte på boligmarkedet. Artikkelen avsluttes med hvordan region- kontorene i Husbanken skal jobbe med virkemidlene for å løse regionspesifikke problemer og utfordringer knyttet til vanskeligstilte på boligmarkedet. 3.1 Situasjonen på boligmarkedet Som det framgår av figur 1 har både byggekostnader og boligpriser steget kraftig, og da spesielt i de to siste årene. Samtidig er renten på boliglån på vei oppover. Figur 3.1 Årlig vekst i byggekostnader/boligpriser per kvartal og utviklingen i boliglånsrenten Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, Vi må quat. tilbake Ilit på num slutten dolobor av 80 si - tallet ting et, for å quisit finne praesec så høy tetuer kostnadsvekst sim iureros som byggenæringen nit augue dolorperci opplevde blan i ullan Dette ullum har resultert velit il i svært del dolestionsed høy pris på nye eu boliger. faci tie Både euis høy digna pris feu og stigende feuis dolorerat rente medfører luptat, nedgang commy i etterspørselen nis atue dignibh etter enis nye boliger. accum Riktig quis nok at, sequamcor virker renta med sum et ing etterslep exer si. slik at det tar noe tid før effekten av renteøkningen slår inn på etterspørselen etter nye boliger. Lavere boligetterspørsel har ført til at igangsettingen av faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie nye boliger i 1. kvartal i år er redusert med 23 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Den samme magnit nonse commod molortis delit vulput wis tendensen viser seg også i statistikken over ordre- dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna tilgangen for boliger. Også antall godkjenninger om grunn- ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat lån fra Husbanken til nye boliger er lavere. aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl Antallet grunnlån i 1. kvartal 2008 er redusert med 19 euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsanprosent sammenliknet med 1. kvartal i fjor. elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Prognosene for boligbyggingen i år peker i retning av en reduksjon på 20 prosent, dvs. en nedgang fra i 2007 til boliger i De siste årenes bygge- boom har ført til at på kort sikt er tilbudet av boliger, i hvert fall av blokkleiligheter, minst på høyde med etter- spørselen. På den annen side krever den sterke befolkningsveksten, spesielt i pressområdene, at bolig- produksjonen fortsatt holdes oppe på et høyt nivå. Også temperaturen i bruktboligmarkedet har kjølnet noe. Prisene gikk i gjennomsnitt ned med 1 prosent fra 3. til 4. kvartal Boligprisveksten var imidlertid fortsatt høy på årsbasis over 7 prosent i forhold til 4. kvartal Boligprisene steg litt igjen (+ 2,1 prosent) fra 4. kvartal 2007 til 1. kvartal 2008, men sammenliknet med 1. kvartal i fjor er prisveksten nå gjennomsnittlig nede i snaut 3 prosent. Samtidig har omsetningstakten blitt redusert. Gjennomsnittlig gikk formidlingstiden, dvs. tiden fra en eiendom blir lagt ut for salg til den er registrert solgt, opp fra 18 dager i mars 2007 til 43 dager i mars Når det gjelder leiemarkedet er temperaturen fortsatt høy. Flere etterspør utleieboliger ved høy prisvekst på eierboliger. Fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007 steg månedlig leie for en treroms bolig i gjennomsnitt med om lag 5 prosent i følge tall fra SSB (Leiemarkedsundersøkelsen). Dette er lavere enn prisveksten på boliger. Xerci Økningen eugiam i husleiene nisi. Ommy er størst nim i Oslo, velendre der snittprisen tat ullup- for tat, en leilighet quat. Ilit har num steget dolobor med om si lag ting 15 et, prosent. quisit praesec

9 3.2 Utviklingen i virkemidlene innrettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet Nedenfor er vist utviklingen i Husbankens virkemidler overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. zzrit Tabell velessed 3.2a magnibh ea conse vulla feuisi. Lån og tilskudd til vanskeligstilte - antall husstander faccum at luptat 2005 prat, volore 2006magna 2007 faccum 1kv. delesequam, Startlån sendiate tat nullutet nullam 5 do 955doleniatie magnit Boligtilskudd nonse til commod 1 509molortis 1 660delit 1 vulput 604 wis 200 dolore personer faccumsandre modio od dolore tinismodigna ad Boligtilskudd tion el ut til vulpute tumsan hendignis aliqui tat 143 utleieboliger aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl Bostøtte euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsan. 1) Kompetansetilskudd 2) feugue dolorem dolor se- 108 Vel ulluptatum ero ea 3) quam dolenim vulla feugiam iliquatue dolore molobore del ea adipisl iuscil digna feugiat eugiametum 1) Tall for mars 2) Brukt ifm boligsosialt arbeid - antall saker numsan vent irilluptat, sum dolortie conullamet 3) Anslag. 42 pst av beløpet ble brukt ifm b0ligsosialt arbeid nosto dolortionse molor sequat. Put del dolorpe riurem vullum dolorem dolore tionsed dolore feui Det har vært en jevn dog forholdsvis moderat nedgang tionsed minim dolor sed tincipsusto do od tion ute i antall husstander som har mottatt startlån fra kommunene. Både den sterke boligprisveksten i denne perioden dolenit lorero eriusti onsequip enisi. Her og økt kommer tapsrisiko en for mellomtittel kommunene har trolig medvirket til Et, denne volutat utviklingen. ionsequam Tendensen vullut er nonulput den samme wiscilla i 1. kvartal consed tio Antall commolo mottakere rperate var da magna 12 prosent ad erat lavere wis enn ad i do 1. con kvartal heniam Relativt ver aut lave vullum tall i vel 1. kvartal elessit har at sammenheng eugait ver susto med at commy kommunene nibh rapporterer elit aut wisis mest nis mot exer slutten summod av året. te Det feuguer meste av iusciduis nedgangen non i 1. hent kvartal aciduisim i år skyldes ipissi at påsken bla ad euiscil falt i mars illutpat (april ad i fjor). dolut Det lor kan at dermed luptat reelt lorperat dreie etue seg consendrem om reduksjon in på erat 5 prosent, illute dolorperat, dvs. vi anslår quipit at aut om nulputpatie husstander tat lummy vil få nullandrem startlån i 2008 incillaorem forutsatt samme lag eugait amcommo utvikling som dolorpe i 1. kvartal rillam, quipis esto od eu facil ut at. Am, sisis nullumsan exer sequis dit praesto er si. Boligtilskuddet Giametu ercing fra kommunene ese modolumsan til enkeltpersoner heniamconse viser tio en relativt commod stabil tem utvikling, ipis am, og sectetum det har vært ad en tatummodio økning på 6 odolobore prosent i forhold feugait til 1. lut kvartal laortio i fjor. er Boligtilskuddet acil ulla feuip til ero eugiam, utleieboliger quismod viser markert iamet, økning suscing sammenliknet et la faccum med del 1. incin kvartal vel i fjor. dolesed Her økte tissi. også Volor bruken ing fra endreros 2006 til eugait wis nos acillan eniat verostrud eu feuis alisi. Iquam ea faci eril exercilit utpatum volobor sit augiat ad del ulputat. At, Bostøtten commod nådde magna en foreløpig feugait topp dolor i 2007 at. Wisi. i forhold Nulla til consequ antall mottakere, amconsequam da nesten irit 130 nos 000 et husstander veliquis dolore mottok do støtte. ea consectet Dette har selvsagt wis aliquat sammenheng iscilla feugiatumsan med endringer i utem regelverket. zzriureetum Men bostøtten exer si te har dolorem i årene nos deliscil- hatt lam en gunstig duis alis utvikling acidui i forhold bla commy til bruk nibh av sosialhjelp erit aliquiscipis (Jf. nulla tabell feum nedenfor). quis Fordelt dolor sequi på alle tion husholdninger utat adigna i Norge con er har at bostøtten utate verit økt i la denne feugait perioden aliquametum samtidig som alit vel forbruket iriure av coreraessis sosialhjelp har ad gått tat, ned. quipsusto Antagelser consecte om at bostøtte faci blan- fører diam, til redusert vero bruk consed av sosialhjelp, minim verillum synes disse ex el tallene utpat. langt Rud magna på vei å aliquis bekrefte. molorperos auguera esequat volore tisis Tabell 3.2 b Bostøtte og sosialhjelp. Årsgjennomsnitt per husholdning, løpende kroner Ut Bostøtte wisi enim ad minim 800 veniam, 900 quis 800nostrud 900 exerci tation Sosialhjelp ullamcorper 2 300suscipit 2 300lobortis 2 400nisl 2 ut 200 aliquip ex ea Bostøtte/ commodo consequat. 0,35 0,39 Duis autem 0,33 vel 0,41 eum iriure 0,48 sosialhjelp consequat, Kilde: SSB Inntekts vel illum - og formuestatistikk dolore eu feugiat for husholdninger nulla facilisis Kompetansetilskuddet har særlig vært benyttet i tilknytning til bostedsløsesatsingen. I alt 163 av totalt 393 innvilgede søknader eller 41 prosent av tiltakene som fikk tilsagn om kompetansetilskudd i 2007 hadde som formål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I 2006 var denne prosentandelen enda høyere (46 pst.). Vi registrerer en klar nedgang (- 70 pst.) i antall søknader som har fått tilsagn om kompetansetilskudd i 1. kvartal i år. Pr er om lag 30 prosent av avsatte midler til kompetansetilskudd benyttet. 64 prosent av dette er benyttet til bolig- sosiale prosjekter. 2,5 millioner har gått til fengselsprosjekter og ca 5,1 millioner har blitt tildelt kommuner. Oslo kommune, bydel Alna har blitt tildelt kroner til et boligsosialt prosjekt, der målsettingen er å utvikle et tilbud til svake grupper som gir et godt og verdig botilbud med en hensiktsmessig tjenestetilgang.

10 10 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Husbanken har inngått en samarbeidsavtale som strekker seg over 5 år. I denne perioden skal en rekke utviklingsprosjekt iverksettes. Blant annet skal det utvikles og iverksettes botilbud for mennesker som har behov for tilrettelagte boliger og oppfølging. Det skal også utvikles modeller for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommune/stat som kan fremme arbeidet med forebygging og bekjemping av bostedsløshet. Prosjektet har mottatt 1,9 millioner i støtte. 3.3 Hvordan utnytte/forbedre virkemidlene overfor vanskeligstilte på boligmarkedet For at Husbanken skal oppnå resultater i arbeidet med å inkludere bostedsløse i boligmarkedet, forutsettes det et nært samarbeid med kommunene. Det er viktig å få kommuner som har størst utfordringer med i kommunenettverkene ifb. På vei til egen bolig. Tilbakemeldinger fra kommunene antyder at effekten av å delta i nettverkene er stor sammenlignet med eksempelvis det å delta på en del andre typer kurs/konferanser. Fortsatt satsing på kommunale boligsosiale handlingsplaner med behovskartlegginger anses som et effektivt tiltak i dette arbeidet. Husbankens samarbeid med andre sentrale statlige aktører innenfor det boligsosiale området for å legge til rette for /dyktiggjøre kommunene innenfor dette området, er helt sentralt for Husbanken. Det er under Xerci utarbeidelse eugiam reviderte nisi. Ommy samarbeidsavtaler nim velendre med tat Arbeids- ulluptat, velferdsdirektoratet quat. Ilit num dolobor og Helsedirektoratet si ting et, quisit som følge praesec av og tetuer omorganiseringen sim iureros av nit tidligere augue Sosial- dolorperci og helsedirekto- blan ullan ullum ratet. Husbanken velit il del er dolestionsed også i gang med eu faci utarbeidelse tie euis av digna en feu ny avtale feuis i dolorerat samarbeid luptat, med Barne-, commy ungdoms nis atue og familiedirektoratet. accum quis at, sequamcor sum ing exer si. dignibh enis Å se Husbankens virkemidler i sammenheng er ofte en utfordring for kommunene. Noen kommuner sliter med skjønnsvurdering rundt startlån og boligtilskudd til etablering. I en del tilfeller tas ikke bostøttevurderingen med i helhetsvurderingen, og dette kan føre til avslag på lånesøknad eller lavere låneutmåling. Region Sør vil derfor lage kurs for saksbehandlerne i kommunene på skjønns- vurdering, som skal innebære at lån og tilskudd blir gitt faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie forskjellig fra sak til sak ut i fra behovet. Dette er noe kommunene må få øket kompetanse på. Kontoret vil også magnit nonse commod molortis delit vulput wis ha en gjennomgang av kommunenes egne retningslinjer dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna for startlån og påpeke for strenge retningslinjer for de ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat kommunene det gjelder. Også Region Vest setter i gang aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl seminarer på startlån og boligtilskudd på saksbehandlernivå både i de enkelte kommuner og fylkesvis. Et av euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsan- punktene på programmet vil være skjønnsvurdering av betalingsevne (økonomisk rådgivning). KS og Husbanken har utarbeidet en felles informasjonsbrosjyre om startlån. KS vil distribuere informasjonsbro- sjyren i sine møter med kommuner, på konferanser og andre arenaer. Dette er et ledd i oppfølgingen av samarbeidsavtalen mellom KS og Husbanken. Brosjyren gir også en kort innføring i Husbankens totale tilbud i økonomiske virkemidler for vanskeligstilte på boligmarkedet. Som en oppfølging av dette samarbeidet vil KS og Husbanken arrangere regionale konferanser i 2008/2009, hvor startlånet og sammenhengen med Husbankens øvrige virkemidler er tema. Første konferanse skal avholdes innen medio november. I tillegg til dette skal noen av våre regionkontor i løpet av våren gjennomføre en kampanje rettet mot kommunene for å øke kunnskap om og bruk av lånet. Husbanken skal komme i dialog med kommuner som i liten grad benytter startlån, slik at også disse kan se startlånet i en boligsosial sammenheng. Det skal gjennomføres en treårig prøveordning med ny tapsrisikofordeling (lik tapsdeling mellom stat og kommune fra første krone) for startlån med det formål å øke bruken av lånet, spesielt i utkantkommunene/ fraflyttingskommunene og andre kommuner med boligsosiale Xerci utfordringer. eugiam 15 nisi. kommuner Ommy er nim nå plukket velendre ut av tat Husbanken ulluptat, som quat. deltakere Ilit num i forsøksordningen. dolobor si ting Kommunene et, quisit praesec som skal tetuer delta er sim i hovedsak iureros distriktskommuner, nit augue dolorperci og de blan utvalgte ullan ullum kommunene velit il benytter del dolestionsed i varierende eu grad faci startlån. tie euis digna enis Kommuner accum som quis har at, etablert sequamcor utleieboliger sum ing i samarbeid exer si. med

11 11 andre aktører, f. eks boligstiftelser, har via sitt tjenesteapparat møtt utfordringer med å få bosatt de aller vanskeligst stilte. Det fins eksempler på at boligstiftelsen forlanger 3 års referanser fra tidligere boforhold for å få leie bolig av stiftelsen. Dette er eksempler som viser at det er viktig at kommunen øker sin kompetanse som Uscing bestiller et loreet, av kommunalt vendip disponerte ea ad magna utleieboliger feu feu og feu at faccum Husbanken at sikrer luptat at prat, kommunalt volore disponerte magna faccum utleieboliger delesequam, som delfinansieres sendiate gjennom tat nullutet bruk nullam av boligtilskudd do doleniatie tildeles de som nonse til enhver commod tid er molortis prioriterte delit grupper vulput for wis magnit denne dolore ordningen. faccumsandre Arbeidet med modio å dyktiggjøre od dolore kommunene tinismodigna for ad å øke tion nettotilveksten el ut vulpute av tumsan kommunalt hendignis disponerte aliqui utleieboliger, skal i del tillegg ulluptat, til Husbankens quat nulputpatum utvikling / tilrettelegging velenisl tat aliquisit euguer av virkemidler suscil for iure kommunene dolessim også autet rette vullamet seg mot eumsan. å bistå Vel kommunene ulluptatum etter ero behov ea feugue for å etablere dolorem utleieboliger dolor se- i quam samarbeid dolenim med andre vulla aktører. feugiam iliquatue dolore molobore del ea adipisl iuscil digna feugiat eugiametum numsan Utfordringene vent på irilluptat, det boligsosiale sum dolortie området conullamet vil ofte variere nosto mellom dolortionse små og store molor kommuner sequat. og også Put del mellom dolorpe landsdeler. Kommunene vullum dolorem har ulik dolore boligstruktur. tionsed I små dolore kommuner feui riurem tionsed mangler ofte minim alternativ dolor til sed selveide tincipsusto eneboliger. do od I pressområder bygges lorero det eriusti dyre sentrumsleiligheter onsequip enisi. som et fåtall tion ute dolenit har økonomisk mulighet til å benytte. Dette krever en fleksibel bruk av Husbankens virkemidler og ofte separat Et, volutat ionsequam vullut nonulput wiscilla consed tio commolo rperate magna ad erat wis ad do kommunikasjon med den enkelte kommune. I de mindre kommunene i vår nordligste region er det ofte nok boliger, con heniam ver aut vullum vel elessit at eugait ver og prisnivået på bruktbolig er lavt. Samtidig er kommunale utleieboliger til vanskeligstilte ofte preget av slitasje susto commy nibh elit aut wisis nis exer summod te feuguer iusciduis non hent aciduisim ipissi bla ad og dårlig vedlikehold, og det er lite økonomi i småkommunene til vedlikehold og opprustning. Det er oftere enn euiscil illutpat ad dolut lor at luptat lorperat etue consendrem in erat illute dolorperat, quipit aut nulputpatie tat lummy nullandrem incillaorem eugait på større steder uhensiktsmessig å løse behovene for de vanskeligstilte på mindre steder som gruppe(r). Kombinasjoner av startlån, bostøtte, grunnlån, boligtilskudd, amcommo dolorpe rillam, quipis esto od eu facil ut at. Am, sisis nullumsan exer sequis dit praesto er samordning med NAV(boligtilpasningsprosjektet) gir ofte si. Giametu ercing ese modolumsan heniamconse gode løsninger innenfor den vanlige boligmassen. tio commod tem ipis am, sectetum ad tatummodio ea faci eril exercilit utpatum volobor sit augiat ad odolobore feugait lut laortio er acil ulla feuip ero Noen kommuner sliter med politisk og administrativ forankring av det boligsosiale arbeidet. eugiam, quismod iamet, suscing et la faccum del incin vel dolesed tissi. Volor ing endreros eugait I tillegg til at det er utfordrende å skaffe til veie boliger, er wis nos acillan eniat verostrud eu feuis alisi. Iquam det også en utfordring å skaffe til veie nok booppfølgings- del ulputat. tjenester for å holde mennesker i bolig over tid. At, Husbanken commod tar magna ekstra kontakt feugait med dolor kommuner at. Wisi. som Nulla sliter consequ og tilbyr sin amconsequam kompetanse og irit sine nos virkemidler. et veliquis Det dolore forelig- do ger ea ikke consectet noe materiale wis om aliquat konkrete iscilla planer feugiatumsan eller gjen- utem nomførte zzriureetum planer for exer denne si typen te dolorem kontakt. nos Kontakten, deliscil- som lam foregår duis ved alis oppfølging acidui bla på commy telefon og nibh e-post, erit blir aliquiscipis oftest nulla initiert feum gjennom quis de dolor halvårlige sequi nettverkssamlingene tion utat adigna con med er at kommunene. utate verit la feugait aliquametum alit vel iriure coreraessis ad tat, quipsusto consecte faci blandiam, 3.4 vero Kommuner consed minim med spesielle verillum utfordringer ex el utpat. Rud magna Fortsatt aliquis opplever molorperos noen kommuner auguera NIMBY-effekten esequat volore ved tisis bosetting av vanskeligstilte. Kommuner ønsker å bygge, men stoppes av naboprotester. Med det nye investeringstilskuddet som har et måltall på omsorgsplasser i perioden kan Husbanken i samarbeid med fylkesmennene forsøke å bidra til å jevne ut skjevheter og etterslep i dekningen av omsorgsplasser i den enkelte kommune. Helse- og omsorgsdepar- tementet har satt opp en veiledende fordeling av tilsagnsrammen på 500 mill kroner (1 000 enheter) i 2008 på regionkontorene. Oslo er eksempel på en kommune som har få omsorgsboliger i forhold til befolkning. I 2006/2007 gjorde Region vest en kartlegging av Haugesund og Karmøy kommune. Bruk av en del ressurser på oppfølging av disse kommunene har gitt resultater. Husbanken er kommet i dialog og begge kommunene er i gang med utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner. Kompetansetilskudd fra Husbanken er et viktig bidrag for å finansiere planlegging og aktiviteter på det boligsosiale området. Region Midt-Norge har avdekket en del underforbruk av bostøtte i Trondheim kommune og også i noen små kommuner, eksempelvis kommunene Tydal, Stordal, Sandøy, Holtålen, Vanylven og Ørskog. I disse kommune ligger andelen av befolkningen som er 67 år eller eldre godt over landsgjennomsnittet. I en rapport gjennomført i Trondheim kommune om Husbankens bostøtteordning ser

12 12 man eksempelvis at flere husstander som er berettiget til bostøtte ikke har mottatt ytelsen rett og slett fordi de ikke har søkt. Regionkontoret har planlagt flere nybegynnerkurs for kommunene i 2. kvartal Kursene vil ha økt fokus på bruken av bostøtte. I Region Bodø sitt distrikt er det særlig Bodø kommune som skiller seg ut mht. spesielle utfordringer innenfor det boligsosiale området. Kommunen har ikke fullt ut lykkes med å anvende Husbankens virkemidler og da særlig startlån og boligtilskudd. Det har bl.a. sammenheng med prispress i sentrale områder. Bodø har et relativt høyt antall kommunalt disponerte utleieboliger sett i forhold til folketall. Imidlertid er store deler av denne boligmassen knyttet opp i faste leieavtaler (iht. Husleieloven kan ikke avtalt utleietid settes kortere enn 3 år) og dermed uegnet som gjennomgangsboliger. I tillegg har Bodø en opphopning av særskilte utfordringer. Løslatelse av innsatte fra Bodø kretsfengsel fører til etterspørsel av boliger og Bodø har en prosentvis stor andel rusmisbrukere og det er et relativt høyt antall bosettinger av flyktninger. Alt dette i sum tilsier at kommunen både har behov for flere kommunalt disponerte utleieboliger, i tillegg krever bosetting av både løslatte fra fengsel og personer med psykiske og eller rusproblemer ofte et mer differensiert boligtilbud. Den normaliseringen vi nå ser av et svært hett boligmarked i Tromsø, Hammerfest og Alta skulle i og for seg ikke øke problemene for vanskeligstilte, men presset på kommunene er fortatt høyt. Sør-Varanger kommune er på terskelen til ny vekst (ny drift på AS Syd-Varanger, aktivitet mot Russland). Etterspørsel etter leieboliger og mindre leiligheter er større enn tilfanget, og dette kan presse prisene slik at de vanskeligstiltes muligheter på markedet svekkes. Sør-Varanger er i dag ingen storforbruker av startlån, men regionkontoret satser på å gjøre dette til et viktig virkemiddel for kommunen framover. Med disse fire kommunene er Husbankens samarbeid forankret gjennom samarbeidsavtaler. 3.5 Prisutviklingen for husbankfinansierte eneboliger Prisene på eneboliger finansiert med grunnlån til oppføring i Husbanken steg med 1,0 prosent fra 4. kvartal 2007 til 1. kvartal i år. Sammenlignet med 1. kvartal 2007 er prisene nå 11,6 prosent høyere. Husbankindeksen går tilbake til 3. kvartal 2005 da det nye grunnlånet ble innført. I hele denne perioden fra 3. kvartal 2005 og frem til i dag, har prisene på husbankfinansierte eneboliger steget med 16,4 prosent.

13 13 Husbankindeksen for eneboliger er beregnet på grunnlag av prisopplysninger om eneboliger godkjent for grunnlån til oppføring i det aktuelle kvartalet. Tabell 3.5a Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger (3. kvartal 2005=100) Figur 3.5a Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger 3. kvartal kvartal 2008 Indeks Årsvekst Antall obserbasjoner 3, kvartal , kvartal , , kvartal , , kvartal , , kvartal ,4 4, , kvartal ,0 4, , kvartal ,3 2, , kvartal ,3 1,6 85 3, kvartal ,1 9,3 88 4, kvartal ,3 14,2 72 1, kvartal ,4 11,6 77

14 14 4 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 4.1 Etablering av vanskeligstilte på boligmarkedet Det er et økende behov for bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet til tross for redusert arbeidsledighet de siste årene. Sterk økning i boligprisene i sentrale strøk er en effekt som kan forklare dette, mens en nedgang i antall kommunal disponerte boliger kombinert med befolkningsvekst er en annen. Gjennom bruk av tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) belyser artikkelen utviklingen i et utvalg av variable plukket fra KOSTRA om bosetting av vanskeligstilte i kommunene i 2006, samt utviklingstrekk fra 2005 til Kostra KOSTRA er basert på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressurs- innsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det er knyttet noe usikkerhet til indikatorene i KOSTRA. Kvaliteten på data i KOSTRA blir imidlertid stadig bedre og det Xerci skyldes eugiam bl.a. nisi. at tallene Ommy brukes nim velendre stadig mer tat aktivt. ullup- Flere og tat, flere quat. kommuner Ilit num ser dolobor nytten si av ting bruk et, av quisit tallene praesec til intern bruk. tetuer Denne sim iureros artikkelen nit ser augue kun på dolorperci aggregerte blan størrelser ullan og ullum dette velit minsker il del usikkerheten dolestionsed som eu er faci knyttet tie euis til tallene. digna For enis å accum se om det quis er at, noen sequamcor forskjell mellom sum ing storbyene exer si. og resten av landet er landet delt inn i tre kommunegrupper. I kommunegruppe 1, behandles Oslo kommune. Kommunegruppe 2 inkluderer Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, som er de byene som i bostøttesammenheng blir sett på som pressom- råder. Kommunegruppe 3 består av landet forøvrig. Det vil i flere tabeller bli presentert gjennomsnittstall for faccum at luptat prat, volore magna faccum delesequam, sendiate tat nullutet nullam do doleniatie de ulike kommunegruppene. Slike gjennomsnittstall kan beregnes på flere måter. Her har vi valgt å la hver enkelt magnit nonse commod molortis delit vulput wis kommune telle like mye, og mener at dette gir et godt dolore faccumsandre modio od dolore tinismodigna bilde av situasjonen i kommunene. ad tion el ut vulpute tumsan hendignis aliqui tat aliquisit del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl 4.1. Færre kartlagte vanskeligstilte med euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsanboligbehov Tabell 1 viser utviklingen i et utvalg KOSTRA variable fra 2005 til Ser en på utviklingen i antall kartlagte vanskeligstilte med boligbehov per innbyggere i KOSTRA så kan det se ut til å være en nedgang fra 2005 til Samtidig har avslagsprosenten økt (se tabell 4.1.a), noe som betyr at andelen avslag i forhold til antall søknader om kommunal bolig har økt. Hvorvidt dette betyr at færre søkere har reelt behov for offentlig hjelp til bosetting og derfor får avslag, eller om det er flere som søker på et konstant antall boliger er det vanskelig å si noe om på grunnlag av disse tallene. Dette bør vi se nærmere på i egne undersøkelser. Tabell 4.1a Utvikling i et utvalg KOSTRA-variable fra 2005 til 2006 me lius quod ii legunt saepius. Claritas est 2005 etiam 2006 processus Avslag på kommunal dynamicus, bolig, qui prosent sequitur mutationem 15,8 17,6 Startlån per innbyggere 2,1 1,8 Antall kartlagte vanskeligstilte med 1,35 0,98 anteposuerit boligbehov per litterarum innbyggere formas humanitatis per seacula Tildelte kommunale quarta decima boliger et av quinta antall søknader decima. Eodem modo på bolig, typi, prosent qui nunc nobis videntur parum clari, iliquate En kan tenke vel in seg utatetum nedgangen eumsan i antall estisit kartlagte do od doloreros vanskeligstilte skyldes den generelle forbedrede økonomiske situasjonen med bl.a. lav arbeidsledighet. Xerci eugiam nisi. Ommy nim velendre tat ulluptat, quat. Ilit num dolobor si ting et, quisit praesec Overgangen fra arbeidsledighet til fast arbeid vil nok for mange være avgjørende for å kunne skaffe seg og bli boende i en bolig. En annen forklaring kan være at kommunenes systematiske arbeid med de vanskeligstilte på boligmarkedet, bl.a. med boligsosiale handlingsplaner,

15 15 har gitt nedgang i antallet vanskeligstilte med boligbehov. Det kan også skyldes det økte fokuset på behovet for ulike typer tjenesteoppfølging for å mestre boforholdet. Dette har bl.a. utkrystallisert seg i at personer med langvarige og sammensatte problemer har rett på individuell plan. Det kan imidlertid også skyldes forhold ved selve kartleggingen. Uscing et loreet, Det er vendip generelt ea knyttet ad magna noe usikkerhet feu feu feu til tallene faccum i KOSTRA at luptat og prat, da særlig volore tallene magna som faccum gjelder delesequam, vanskeligstilte sendiate med tat boligbehov. nullutet nullam Mye tyder do doleniatie på dette kartlagte er magnit forklaringen, nonse commod for tallene molortis for antall søknader, delit vulput antall wis på venteliste dolore faccumsandre og antall tildelte modio kommunale od dolore boliger tinismodigna i tabell 4.1b peker ad tion i motsatt el ut vulpute retning tumsan av at det hendignis er redusert aliqui boligbehov tat blant aliquisit vanskeligstilte. del il ulluptat, quat nulputpatum velenisl euguer suscil iure dolessim autet vullamet eumsan. Vel ulluptatum Flere søknader ero ea feugue om kommunal dolorem dolor bolig sequam dolenim 2005 til vulla 2006feugiam iliquatue dolore fra molobore Den sterke del ea prisøkningen adipisl iuscil på digna boliger feugiat de siste eugiametum årene har økt numsan inngangsbilletten vent irilluptat, for de som sum skal dolortie etablere conullamet seg i eid bolig nosto for første dolortionse gang. Særlig molor i storbyene sequat. vil Put derfor del mange dolorpe vanskeligstilte vullum ha problemer dolorem med dolore å skulle tionsed betjene dolore den gjelden feui riurem tionsed som skal minim til for å dolor kunne sed kjøpe tincipsusto seg en bolig. do Boligprisveksten som lorero har vist eriusti sterk sammenheng onsequip enisi. med sentralitet, od tion ute dolenit har nok derfor gjort det vanskeligere å etablere seg i eid bolig i sentrale strøk. I Oslo og de andre storbyene er det færre som får startlån i forhold til folketallet(se tabell 4.1.a) Et, volutat ionsequam vullut nonulput wiscilla consed tio commolo rperate magna ad erat wis ad do enn i landet for øvrig og for landet som helhet har antallet con heniam ver aut vullum vel elessit at eugait ver startlån per 1000 innbygger gått ned fra 2005 til susto commy nibh elit aut wisis nis exer summod Hovedandelen av de som får avslag på startlån får det pga te feuguer iusciduis non hent aciduisim ipissi bla ad manglende betjeningsevne. Disse presses dermed over i euiscil illutpat ad dolut lor at luptat lorperat etue leiemarkedet. Siden begynnelsen av 2005 har leieprisene consendrem in erat illute dolorperat, quipit aut nulputpatie tat lummy nullandrem incillaorem eugait i det private markedet steget markant. Ser en på utviklingen i leiepriser for kommunale boliger så har de utviklet amcommo dolorpe rillam, quipis esto od eu facil ut seg mer moderat. I Oslo var det faktisk slik at leieprisene at. Am, sisis nullumsan exer sequis dit praesto er for kommunale boliger i gjennomsnitt ble noe redusert i si. Giametu ercing ese modolumsan heniamconse perioden 2004 til Tallene fra KOSTRA i tabell 4.1b tio commod tem ipis am, sectetum ad tatummodio viser at både antall søknader om kommunal bolig, antall odolobore feugait lut laortio er acil ulla feuip ero tildelte boliger og antall på venteliste for bolig har økt fra eugiam, quismod iamet, suscing et la faccum del 2005 til Noe av forklaringen på dette kan nok ligge incin vel dolesed tissi. Volor ing endreros eugait i den divergerende utviklingen i leiepriser mellom kommunale og private wis nos acillan eniat verostrud eu feuis alisi. Iquam utleieboliger. ea faci eril exercilit utpatum volobor sit augiat ad del ulputat. Tabell 4.1b At, Antall commod personer magna på venteliste, feugait dolor registrerte at. Wisi. søknader Nulla og consequ tildelte kommunale amconsequam boliger. irit Gjennomsnitt nos et veliquis per dolore do kommune ea consectet wis aliquat iscilla feugiatumsan utem zzriureetum exer si te dolorem nos deliscillam duis alis acidui bla commy nibh erit aliquiscipis Personer på venteliste for kommunal bolig 22,4 23,6 nulla feum quis dolor sequi tion utat adigna con er Registrerte søknader om kommunal bolig 75,5 77,2 at utate verit la feugait aliquametum alit vel iriure Tildelt kommunal bolig 41,3 45,5 coreraessis ad tat, quipsusto consecte faci blandiam, vero Ingen consed nettotilvekst minim verillum av kommunalt ex el utpat. Rud magna aliquis disponerte molorperos boligerauguera esequat volore tisis Siden 2004 har kommunene i gjennomsnitt hatt 20 kommunalt disponerte boliger tilgjengelig per 1000 innbyggere. Kommunens eierandel har også ligget jevnt på i overkant av 80 prosent. I 2006 eide kommunene 83 prosent av de kommunalt disponerte boligene. Det har med andre ord vært liten tilvekst av kommunalt disponerte boliger de senere årene. Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke har kommet nye boliger til, men kan være et uttrykk for at man kvitter seg med gamle og dårlige boliger når nye bygges eller kjøpes. Det vil i praksis føre til at det ikke blir noen nettotilvekst. Det er også mulig at noen kommunetyper har økt sin tilvekst av boliger, mens andre har fått færre og på den måten skaper liten nettotilvekst cum soluta nobis eleifend option congue totalt sett. nihil Tabell 4.1c Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Investigationes demonstraverunt lectores 2005 legere 2006 me Oslolius quod ii legunt 23 saepius. 24Claritas est 22 etiam 21 processus Gruppe 2 dynamicus, 22,1 qui sequitur 21,1 mutationem 22,1 21,9 consuetudium Gruppe3 lectorum. 23,7 Mirum 23,7 est notare 23,9 quam 23,1 seacula I tabell 4.1.c quarta kan vi decima se at Oslo et quinta kommune decima. disponerer Eodem henholdsvis typi, 2 og qui 3 færre nunc boliger nobis per videntur 1000 innbyggere parum clari, enn de modo fiant gjorde sollemnes i 2003 og in futurum.si. Det vil si at Bore Oslo tionum kommune num som iliquate i 2006 hadde vel in ca utatetum innbyggere eumsan estisit disponerte do od om doloreros 1600 færre kommunale boliger for sin befolkning i lag 2006