NB21. BOKBÅTEN EPOS: Flytende litteraturhus i 50 år. UNDERVEIS: Vigdis Moe Skarstein om veien videre for bibliotekene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NB21. BOKBÅTEN EPOS: Flytende litteraturhus i 50 år. UNDERVEIS: Vigdis Moe Skarstein om veien videre for bibliotekene"

Transkript

1 NB21 BOKBÅTEN EPOS: Flytende litteraturhus i 50 år UNDERVEIS: Vigdis Moe Skarstein om veien videre for bibliotekene NY TREND? Biblioteket holder åpent etter stengetid AINA BASSO: Leter etter sterke historier ILLUSTRATØR TROND BREDESEN: Det gutter vil ha SKEDSMO BIBLIOTEK: Bokomtaler er best på kino

2 Fine feil og sikker suksess Det er vel menneskeleg ikkje å ville snakke om det. Feila. Om den gongen du satsa og bomma. Den gongen det glapp, eller den gongen resultatet blei eit heilt anna enn det du hadde tenkt deg. Vi snakkar ikkje så mykje om det. Kanskje arkiverer vi det lengst inne i hjernen under «Gløymt og historie», eller let det gå rett i makuleringsmaskinen så feil og manglar ligg i strimlar rundt beina dine. Likevel; eg vil slå eit slag for feila. Det hender nemleg at ein bommert viser seg å vere eit lykketreff. At det blir skapt noko anna og nytt nettopp på grunn av at ikkje alt gjekk som planlagt. Tenk for eksempel på Arkimedes og badekaret. Oppi med Arkimedes og ut med vatnet, og Eureka!, løysinga på oppdrift og fortrengd væske og alt det der. Det same med gul-lappar. Det heile starta med eit mislykka forsøk på å lage lim til bruk i bokbinding. Det fungerte dårleg, men vips var lim til gul-lappar oppfunne. Og det er mange, borrelås og penicillin og coca-cola. Alt vellykka feil. Det er sjølvsagt ingen grunn til å vere glad for alle feil, men det er viktig at vi prøver. «Suksess er evna til å bevege seg frå ein feil til ein annan utan å miste noko av gløden og entusiasmen», sa Winston Churchill, så vi dreg pusten djupt og går på med krum rygg. Ofte lykkast vi. I dei mange prosjekta Nasjonalbiblioteket støttar, ser vi resultat. Gode resultat som styrkjer bibliotektilboda over heile landet. Det er herleg. Ikkje mindre enn det. INGJERD SKREDE DIREKTØR FOR INFORMASJON, UTSTILLINGER OG JUBILEER Foto: Evy Andersen 2

3 2-13 Innhold Underveis av Vigdis Moe Skarstein Sølvberget app av Elin Tinholt Åpen for å tenke nytt av Elin Tinholt Finn feil av Tiril Rem Selvbetjent og langåpent av Elin Tinholt Biblioteklek i cyberspace av Elin Tinholt Billedlig fortalt av Inga Ragnhild Holst Prøysen og Præstvegen av Elin Tinholt Guttekoden av Elin Tinholt Det gutter vil ha av Elin Tinholt Les soldat! av Inga Ragnhild Holst Full tank og boka mi, takk! av Elin Tinholt «Det dro et eventyr og ei vise etter Præstvegen hår eneste dag» Tekstutdrag Alf Prøysen Gode råd for søknadsskrivere av Arne Gundersen Historieforteljaren av Inga Ragnhild Holst Enqûete Eit flytande litteraturhus av Tiril Rem Blikk for Munch Utgiver: Nasjonalbiblioteket Utgave: Nr Design: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Rolf Ottesen trykkeri AS Ansvarlig redaktør: Ingjerd Skrede Redaksjonen: Merethe Myrvang, Elin Tinholt Redaksjonen avsluttet 18. oktober 2013 Opplag: Forsidefoto: Stian Wiik MILJØMERKET 241 Trykksak 681

4 Underveis Oppfinnsomhet, nysgjerrighet og åpenhet for nye løsninger er forutsetninger for utvikling i bibliotekene. En innovativ kultur- og kunnskapsinstitusjon krever evne til omstilling og nytenkning, både hos leder og ansatte. Bibliotekene er stadig underveis mot nye mål. UNDERVEIS MOT NOE NYTT trer ny lov om folkebibliotek i kraft. Noe av det viktigste med den er formålsparagrafens konstatering av bibliotekene som en arena for kultur, diskusjon og dialog i vid forstand. Et sted for formidling av kunnskap og kultur med mange innfallsvinkler og med en faglig veiledning som løfte om kvalitet. Med andre ord et litteratur- og kulturhus. Da loven ble behandlet i Stortinget, ble det fokusert på de nye behov samfunnsutviklingen generelt og utdanningsbehovene spesielt krever av bibliotek. I det dette skrives, sender Kulturdepartementet forskrifter til kvalifikasjonskrav for leder i bibliotek ut på høring. De skal tre i kraft samtidig som den nye loven. Også det er en manifestasjon av behovet for både faglig dyktighet og evne til lederskap. Vigdis Moe Skarstein. Foto: Evy Andersen NYE FORVENTNINGER Intensjonene i den nye loven om folkebibliotek forsterker en utvikling som allerede eller skal vi si alltid er i gang i norske bibliotek. Formålsparagrafen innebærer en fornyelse og utvidelse av det samfunnsmandat bibliotekene har. Det gir grunnlaget for utvikling og fornyelse og løfter om at en politisk ser muligheter i bibliotekene som aktør i det moderne kunnskapssamfunnet. Men det innebærer også en forventning om leveranse, om å svare til de krav som stilles og ikke 4

5 minst til vår evne til å fornye oss. Det stiller krav til ledelse. PRØVEROMMET Det finnes ikke alltid så stort rom for omstilling i vår travle hverdag; den er ofte preget av knappe ressurser både når det gjelder tid og penger. Derfor er det viktig at vi har et prøverom, et sted hvor vi kan prøve og feile uten at det går ut over den daglige virksomheten. I hvert fall ikke på lang sikt. Kanskje kan det å prøve ut noe nytt, gjøre hverdagen bedre på lengre sikt selv om det blir travlere på kort sikt. Det er dette prøverommet Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler skal gi mulighet til. Midler som er risikokapital for utforsking av nye ideer. Og visst utforskes og prøves det i mange bibliotek her til lands. Bibliotekene i Tjøme, Vegårshei og Spydeberg er blant bibliotekene som nå prøver ut selvbetjente bibliotek. I Vindafjord i Rogaland er forsøksprosjektet «Bok i butikk» etter hvert blitt et fast tilbud. I Stavanger bibliotek utvikler man en applikasjon som skal tydeliggjøre bibliotekets mangfoldige tilbud. I Hedmark kan du snart vandre i Prøysens landskap med en bibliotekapp som gjør deg bedre kjent med forfatterskapet. KREATIVITETEN I grunnlaget for tildeling av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, synliggjøres ulike innsatsområder. Disse er politisk definerte satsningsområder og områder prioritert i samråd med Nasjonalbibliotekets rådgivende utvalg. Men den viktigste kreativiteten og nytenkingen er den som skjer i de enkelte bibliotek, i det enkelte prosjekt. Derfor er prosjektsøknadene og henvendelsen vi får i Nasjonalbiblioteket med på å definere hva som bør prøves ut, med på å påvirke hva innsatsområdene bør være. Å motivere til økt lesning blant barn og ungdom er et av innsatsområdene. Skedsmo bibliotek leide like godt kinoen og lot ungdomsskoleelevene vise sine digitale bokreferat på lerretet. Sør-Trøndelag fylkesbibliotek tok turen til ungdom i førstegangstjeneste på Ørland hovedflyplass for å gi dem forfattermøter og bøker som trigger leselysten, bare for å nevne noen. IKKE BARE E-BØKER OG LITTERATURHUS Sentralt akkurat nå er e-bøker og litteraturhus. Nord- Trøndelag er blant bibliotekene som har fått midler fra Nasjonalbiblioteket for å utvikle litteraturhuskonseptet. Tanken er å revitalisere biblioteket som møteplass og skape en aktiv arena for samfunnsdebatt og kunnskapsutveksling. Innen fagbiblioteksektoren pågår det store prosjekter som tar utviklingen innen e-formidling et skritt videre. Når Universitetsbiblioteket i Bergen arbeider med digitale fulltekstarkiv er målet at aktiviteten fra prosjektet skal føres videre som langsiktige bibliotektjenester. Men det dreier seg om mer enn det. Det dreier seg også om noen «gærne» tiltak som ikke nødvendigvis kan overføres til andre, men som er spennende der og da. Vi må ta oss råd til nettopp denne type utprøving og kreativitet, fordi den motiverer og gleder, både brukerne og de som jobber i det enkelte bibliotek. Å TA BØLGEN Dersom vi skal inspirere hverandre gjennom disse prosjektene er det viktig at vi ikke bare får rapporter om avsluttede prosjekter, men også kunne følge med underveis, lære noe av prosessen i et prosjekt og tankene underveis. Å være med underveis. Ta bølgen sammen. Det er det vi gjerne vil gjøre i dette nummeret. 5

6 tenke Åpen for nytt å På et lite bibliotek i Tjøme legges det til rette for lånere som slår på lyset og finner bøkene helt på egenhånd. TEKST: ELIN TINHOLT, FOTO: KETIL BORN Det hele startet med et jobb-intervju. Hilde Ditmansen hadde søkt den nye biblioteksjefstillingen i Tjøme. På jobbintervjuet kastet hun ut ideen om selvbetjente bibliotek og fikk napp med det samme. Etter det har alt egentlig gått fryktelig fort, sier Hilde og smiler. Jeg fikk jobben jeg hadde lyst på. Kommunen var positiv til ideen om selvbetjent bibliotek. En studietur til Danmark gjorde oss enda mer overbeviste. Ja, du må ha meg unnskyldt mine stadige referanser til Danmark, ler hun, tidvis føler jeg meg nesten som nyfrelst! I dag har biblioteket på Tjøme åpent tjuefire timer i uka. Med en selvbetjent løsning kan biblioteket få dobbelt så lang åpningstid. Om ønskelig kan vi åpne dørene allerede klokken åtte om morgenen, nikker Hilde. Vi skal ikke redusere i antallet betjente timer, men kan i større grad legge opp bemanning etter brukerfrekvens, sier hun ivrig og peker på plantegningen som ligger på bordet mellom oss. Vi skal ominnrede. Et selvbetjent bibliotek stiller andre krav til bibliotekrommet. Det må være åpent, oversiktlig og ikke minst ryddig. Nyhetene må være lett tilgjengelige. Reolene skal ikke være for høye. Vi må nok kassere noen bøker, nikker hun. Langs vinduene skal vi ha en benk og høye stoler. Vi må utnytte lyset, ikke sant? Og sofagruppen er noe av det første man ser når man kommer inn døren. Da føler man seg velkommen. Hilde har ikke vurdert å installere overvåkningskameraer eller alarm. Tjøme er et lite og oversiktlig samfunn hvor «alle kjenner alle». Hærverk vil neppe være noe problem. Erfaringene fra Danmark viser at mindre filialer 6

7 IKKE I BLINDE: Biblioteket på Tjøme tar godt vare på brukerne sine. TENKER NYTT: Biblioteksjef Hilde Ditmansen vil legge til rette for utvidet besøk. langt fra byene ikke har nevneverdige problemer med skadeverk, sier hun. I Danmark har man flere års erfaring med selvbetjente, såkalt «åpne» bibliotek. Erfaringene viser at utlånet øker med økt tilgjengelighet. Folk setter tydelig pris på å kunne besøke bibliotekene når det best passer dem. I en nylig brukerundersøkelse fra Aalborg svarte seksti prosent at de brukte biblioteket mer etter at det ble «åpent». Så hvorfor er ikke dette blitt prøvd ut mer i Norge? Vi er nok litt skeptiske av natur, sier Hilde. Enkelte frykter nok at de selvbetjente bibliotekene skal undergrave bibliotekets tjenester og alt vi står for. Andre kan være engstelige for at selvbetjente bibliotek er en billig løsning for en anstrengt kommuneøkonomi og at det på sikt vil føre til nedskjæringer i bibliotekdriften. Selv er hun ikke redd for å miste jobben sin. Jeg tror at aktivitet skaper mer aktivitet som igjen skaffer ressurser. Om vi kan vise til stigende besøk og økte utlånstall så blir det vanskeligere å kutte i budsjettene, sier hun optimistisk. ETTER AT VERTINNA HAR GÅTT HJEM Også ved bibliotekene i Spydeberg og Vegårdshei legges det planer om et bibliotektilbud «etter at vertinna har gått hjem». Disse bibliotekene har i likhet med Tjøme bibliotek fått prosjekt- og utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. Også ved andre bibliotek i landet, som Stavern og Stavanger prøves det nå ut perioder med selvbetjent åpningstid. Kanskje blir bibliotekbesøk etter stengetid snart vanligere flere steder i landet? 7

8 Selvbetjent og langåpent I Danmark har kraftige nedskjæringer tvunget frem nye løsninger. Bibliotek med selvbetjente perioder såkalt «åpne» bibliotek har vist seg å bli en suksess. Likeså bibliotek med færre bøker! TEKST: ELIN TINHOLT, FOTO: KETIL BORN Bjarne Christensen, områdeleder for lokalbiblioteker og bokbusser ved Aalborg bibliotekene kommer oss muntert i møte utenfor hovedbiblioteket i Aalborg. Den blide dansken kan fortelle at han den siste tiden har hatt flere bibliotekansatte fra Norge på besøk. Det er mange som gjerne vil høre mer om de selvbetjente, eller åpne bibliotekene. Av totalt 450 bibliotek i Danmark er nå 180 åpne. Det som opprinnelig startet som en spareøvelse, har vist seg å bli en suksess. Bjarne har lovet å ta oss med til to ulike bibliotek som har høstet ulike erfaringer. ULIKE ERFARINGER Første stopp er biblioteket i Hasseris. En såkalt «bedre del av byen». Vi kjører forbi vakre villaer med klatreroser langs veggene, grønne plener og høye almetrær. Biblioteket her har alltid vært godt besøkt, forteller Bjarne, men etter at det ble åpent har utlånet steget ytterligere og ligger nå topp i kommunen. Døren på biblioteket er låst. Et skilt forteller at biblioteket denne dagen er betjent mellom klokken 13 og 18 og åpent alle dager fra Alle som har lånekort har tilgang til biblioteket i den åpne perioden, forteller Bjarne før han drar kortet gjennom kortleseren og døren går opp. Legg merke til disse hyllene, sier han og peker på de lave, smale bokhyllene som møter oss med det samme vi kommer inn. Her i den såkalte «Zonen», står de aller mest populære bøkene. Bøkene i de smale modulhyllene blir presentert på «bokhandlervis» med forsidene vendt frem. Bjarne nikker blidt mot noen lånere som rusler rundt i biblioteket, og også bibliotekar Dorte som er på jobb for å sortere bøker, ikke for å veilede brukere en tidvis krevende øvelse, innrømmer hun. FÆRRE BØKER ØKT UTLÅN Det så ganske annerledes ut her tidligere, forklarer Bjarne. Biblioteket var fullstappet med bøker. Hyllene stod tettere og var mye høyere. Et åpent bibliotek må være oversiktlig. Det må være luft og lys, ellers vil lånere som kommer hit alene fort føle seg utrygge. For å skape dette lyse, luftige rommet har vi måttet kvitte oss med svært mange bøker, forteller han videre. Rundt femti prosent av bøkene ble kassert! Vi hadde en regel. Bøker som ikke var blitt utlånt mer enn to ganger i løpet av det siste året ble kassert! Bjarne smiler vennlig av mitt forskrekkede uttrykk og fortsetter; Resultatet er at utlånet stiger! Biblioteket har færre bøker, men er blitt mer populært enn noensinne. Dessuten, legger han til, er det lett å bestille en bok fra et annet bibliotek om man ikke finner det man leter etter i hyllene. I EN ANNEN DEL AV BYEN Også i Løvvang bibliotek har man kassert uendelige hyllemeter med bøker. Biblioteket ligger i en annen del av byen. For å komme dit må man krysse broen over mot nord. Her lå slakteriet tidligere, forteller Bjarne og nikker ned mot kaien. Fjorden var rød av blod, det var ingen som badet her. 8

9 Nå er slakteriet historie. I stedet speiler moderne boligblokker seg i vannflaten rett ved den populære bystranden. Løvvang er en bydel med mange flerkulturelle, forteller Bjarne før han stopper bilen utenfor en bygning i lys teglstein vegg i vegg med et stort shoppingsenter. Inne blir vi møtt av de samme smale modulbokhyllene som vi gjenkjenner fra Hasseris. Også mye av inventaret, bordene og stolene i grønn plast er de samme. Innredningen ble kjøpt samlet, forteller Bjarne. Det er gjenkjennelig for brukerne, og også praktisk. Vi kan bytte og låne av hverandre ved behov. VILLE TILSTANDER Vi kommer til biblioteket i en betjent periode, og bibliotekar Tove dukker smilende opp. I periodene når biblioteket er selvbetjent, smiler den samme Tove til lånerne fra en mannshøy poster. Ved Løvvang bibliotek har man gjort seg noen andre erfaringer enn Hasseris når det gjelder åpent bibliotek. Faktisk har vi måttet redusere noe på den selvbetjente perioden, foreller Tove. Vi opplevde at en gjeng med gutter og jenter i alderen fra seks til tolv samlet seg i biblioteket når det var åpent. De ventet på at jeg skulle gå, slik at de kunne «ta over» biblioteket. Det hele kom fort ut av kontroll. På overvåkingskameraene så vi hvordan ungene sparket ball, kjørte rundt med reolene og brukte bibliotekets massive steinstatue som gyngehest. Det kunne fort ha gått riktig ille, sier Tove som forteller at hun både snakket med ungene og tok kontakt med skole og foreldre uten at det førte til noen endring. Vi 9

10 leide inn Securitas-vakter som patruljerte området, men ungene utplasserte egne speidere og når Securitas-vaktene entret lokalet, satt alle som tente lys. Vi fikk mange klager fra andre brukere som vegret seg for å bruke biblioteket når ungene herjet som verst, og vi som jobbet her hadde en massiv ryddesjau etter hver økt. Enden på visa var at vi måtte redusere den selvbetjente åpningstiden noe, spesielt på kveldstid. FORNØYDE STUDENTER Tilbake i hovedbiblioteket i Aalborg spiser vi dansk frokost i bibliotekets fair trade cafe. Cafeen drives av ungdommer som har falt utenfor det vanlige arbeidslivet, og som her får en mulighet til å høste viktig arbeidserfaring. Hovedbiblioteket i Aalborg er også i ferd med å bli åpent, forteller Bjarne. Biblioteket er nå selvbetjent fra åtte om morgenen, noe ikke minst de mange studentene i byen later til å verdsette, sier han. Vi vurderer også å utvide åpningstiden på kveldstid fra klokken 19 til 22. Ved et stort sentrumsbibliotek som dette vil det være nødvendig med vakthold i denne åpne perioden, legger han til. VELLYKKET SPAREØVELSE Bakgrunnen for den store reformen i 2011 med omleggingen til selvbetjente bibliotek var at Aalborg kommune skulle spare penger. Det lå an til redusert åpningstid og dårligere tilbud ved flere av bibliotekene. I stedet valgte man å tenke utradisjonelt. Ved å gjøre deler av åpningstiden selvbetjent, ble åpningstidene i stedet utvidet. Det viser seg at spareøvelsen er blitt en suksess, oppsummerer Bjarne som forteller at han selv har gått fra skeptisk til entusiastisk når det gjelder de åpne bibliotekene. Lånerne, eller våre gjester som vi liker å kalle dem, er fornøyde. Utlånet har steget. Bibliotekene er blitt mer tilgjengelige. Alt i alt er dette positivt. Bibliotekarene er ikke redde for å miste jobbene? OVERBEVIST: Bjarne Christensen gått fra skeptisk til entusiastisk når det gjelder de åpne bibliotekene. Det er selvfølgelig en del skepsis fra bibliotekhold, forteller Bjarne. Etter at de nødvendige investeringer i overvåkningskameraer, kortleser, utlånsautomat er gjennomført, så er det åpne biblioteket nesten gratis! På sikt er det en fare at enda flere bibliotekarer mister jobben. Det verste er at det ikke er sikkert at brukerne merker det engang! sier han, før han tar seg i det. Bibliotekarene kan ikke unnværes! sier han alvorlig. Bibliotekaren som formidler og problemknuser kan ikke erstattes av maskiner. Men tidene endrer seg, og det er viktig å være tilpasningsdyktige. Før lød spørsmålet fra lånerne «jeg trenger en god bok, hva skal jeg lese?». Nå fungerer bibliotekarene stadig oftere som tekniske konsulenter. Vi hjelper til med tilgang til ulike vitenskapelige databaser og med spørsmål knyttet til det elektroniske bibliotektilbudet. Fortsatt er det slik at stordelen av utlånet skjer i den betjente perioden. Vi etterstreber å gi våre lånere den aller beste service og leve opp til vårt motto «Vi står på hovedet for dig». En fersk brukerundersøkelse viser at lånerne er svært tilfredse med servicen ved bibliotekene. 10

11 PÅ VEGGEN: Poetiske betraktninger om livet, bøkene og biblioteket. ANNEN BRUK Mye tyder på at folk i all hovedsak bruker et åpent bibliotek på en litt annen måte enn et betjent. Lånerne på et åpent bibliotek er først og fremst «drive in»- kundene. De er raskt innom, henter og leverer før de forsvinner igjen. Gjennomsnittlig bruker en slik låner mindre enn tre minutter i biblioteket. Men det er også dem som setter seg så godt til rette i sofaen at de faller i søvn! Bjarne forteller at det er en tendens til at biblioteket brukes hardere når det er åpent. Vi må bruke mer tid på å rydde, sier Bjarne. Renholdsbudsjettet går opp og bibliotekarbudsjettet går ned? Kanskje. Sammen med budsjettet til vaktholdet? Nå jobber vi med å utvikle musikk som skal møte lånerne når de ankommer det åpne biblioteket. En slags elevatormusikk som virker beroligende. Kanskje med visse innslag av informasjon «Har du hørt at den siste Harry Potter boken har kommet du finner den i Zonen». Vår danske vert nikker entusiastisk. De åpne bibliotekene kan stadig bli bedre. For vår del er det ingen vei tilbake, avslutter han. AALBORG KOMMUNE en storkommune i Region Nordjylland. (ved kommunalreformen i Danmark i 2007 ble kommunene Hals, Nibe, Sejlflod innlemmet i Aalborg kommune). Danmarks tredje største kommune med innbyggere (2012). Bibliotek i Aalborg kommune: Hovedbibliotek 5 bybibliotek 6 lokalbibliotek 3 bokbusser Aalborg kommune var tidlig ute. Allerede i 2008 prøvde man ut modellen med åpent bibliotek. 1. januar 2011 ble alle kommunens by- og lokalbibliotek åpne. DANMARK Totalt 450 bibliotek. 180 av disse er «åpne» eller delvis selvbetjente, og flere er på vei. 11

12 LESELYSTNE: Det var morsomt å lage film, sier Henrik Loholt Kristiansen og Christina Kontou Kvebæk. Vi fikk til og med lyst til å lese bøkene de andre hadde laget film om. Helt til høyre sitter Christine Helen Lund. Billedlig

13 fortalt

14 MIN HISTORIE: Elevene på Kjellarvolla skole viste sine digitale historier på stort lerret på Lillestrøm kino. Det finnes mange gode knep til hvordan få ungdom til å lese mer. Skedsmo bibliotek leide Lillestrøm kino og lot ungdomsskoleelevene i Lillestrøm vise bokreferatene på kinolerretet. TEKST: INGA RAGNHILD HOLST FOTO: VEGARD GRØTT, ALEXANDER ELIESEN OG SIRI ANN GABRIELSEN Vi liker å lese, forteller Christine Helen Lund, Henrik Loholt Kristiansen og Christina Kontou Kvebæk, alle niendeklassinger ved Kjellervolla ungdomsskole i Lillestrøm. Men man kan ikke få lest nok. Skedsmo bibliotek har derfor det siste året lært elevene å lage bokreferat på en helt ny måte. Biblioteket kom til oss og hjalp oss med å finne bøker, forteller de tre. Deretter fikk vi kurs i å lage trailere, eller referat, med lyd, bilde og tekst. Det var gøy. Det var Ubok.no, et uavhengig nettsted hvor ungdom selv formidler litteratur, som holdt kurset i digital historiefortelling. Christine, Henrik og Christina viser frem sine referater på pc-skjermen. I små korte filmer laget i gratisprogrammet, Windows Movie Maker, blir vampyr- og oppvekstromanene de har lest gjenfortalt i en blanding av referat og frie assosiasjoner. Humor er definitivt viktig. Boken Blackout er gjenfortalt i sketsjer som forfatter Elen Fossheim Betanzo antakelig ikke hadde tenkt på da hun skrev boken. DIGITAL HISTORIEFORTELLING Formatet Skedsmo-ungdommene har brukt kalles digital historiefortelling. Sjangeren oppstod i San Francisco på midten av 1970-tallet, kommer det frem av Center for Digital Storytellings nettside. Ideen var å trekke frem vanlige folks historier både i skole og kulturlivet. Med internett fikk folk også enkelt tilgjengelige medium for å formidle historiene sine. I Norge underviser Jazzmontør i faget og de mener digital historiefortelling både er en sjanger, en form og en metode. Formen består i at den forteller en historie, sjangeren i at den er stillbildebasert og reflekterende. Metoden er at den som oftest lages i grupper.. Digital historiefortelling brukes i dag allerede fra barnehagenivå og hele veien til universitet og forskningsinstitusjoner, sier Grete Jamissen, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun kaller seg en digital historiefortellingsmisjonær og har skrevet boken Digitalt fortalte historier. Kjernen i digital historiefortelling er fortellingen og det personlige eierskapet. På høgskolen bruker vi dette blant annet som en refleksjonsmåte i profesjonsstudiene. På arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning har vi nå også fulgt studentene ut i barnehagene og arrangert workshop med kollegene der. Her er det laget digitale fortellinger om hendelser og refleksjoner i hverdagen som kan brukes i møter i personalgruppen og i foreldresamtaler. I tillegg skal barna, ifølge loven, ha medvirkning, og dette kan realiseres på forskjellige 14

15 EN BOK JEG KAN ANBEFALE: Christina Kontou Kvebæk (14) gjenfortalte vampyrboken Merket. Hun mener at Ubok-personalet ga henne gode lesetips. Og boken hun selv valgte å gjenfortelle kunne hun virkelig anbefale til de andre i klassen.

16 VIL LESE MER: Skedsmo bibliotek tok med seg kasser med bøker til Kjellervolla skole. måter i utviklingen og produksjonen av den digitale fortellingen. Selv laget Jamissen sin første digitale fortelling allerede i Da fortalte jeg om et forskningsprosjekt som jeg opplevde var svært viktig for meg. En nyttig læringseffekt, i tillegg til det innholdet man arbeider med, er at barn og unge ikke bare blir multimediakonsumenter, men også selv medvirker og produserer. Da kan de oppdage hvordan man kan bruke ulike virkemidler til å manipulere og fortelle historier og kanskje bli litt mer kritiske til alle de multimodale inntrykkene de utsettes for. Og så synes de fleste det er utrolig morsomt, og det er motiverende. Det gjør ingenting at vi har det moro mens vi lærer. VIDEO FØRST Ubok.no erfarer at video og film er et viktig redskap i arbeidet med å formidle litteratur til unge. Vi ser på nettstedet at mange av de unge går direkte til videosiden, sier Nina Aalstad, utvikler og daglig leder av Ubok.no til NB21. Det viser seg også at når ungdom leser bøker, velger de i større grad å lese bøker andre ungdom har anbefalt dem. Når det gjelder å ta til seg lesetips, har ungdom selv og venner, større kredibilitet enn bibliotekarer, lærere og andre voksne. Å bruke nye medier til å formidle tekst, er også nyttig, sier Aalstad. De lærer seg å lage en video og fortelle om en leseopplevelse. Med video fikk også de elevene som ikke alltid er sterkest faglig vist seg frem på en god måte. De som ikke alltid presterer så mye, fikk nå filmene sine vist på stor skjerm med god lyd. 16

17 FAKTA Bibliotekene på Nedre Romerike ønsker å formidle mer ungdomslitteratur. I løpet av en treårsperiode inviteres ungdomsskoleklasser til å låne bøker. Deretter gis det kurs i å gjenfortelle historiene i bøkene i lyd, tekst, bilde og film laget på vanlige pc-er. Verkene har blitt vist på kino, på Ubok.no og på bibliotekenes nettsider. Målet er bygge bokkunnskap og formidlingskompetanse i alle ledd. Den digitale formidlingen er en del av Skedsmo biblioteks Leseløft-innsats. Skedsmo bibliotek har i år fått kroner i støtte fra Nasjonalbiblioteket. Biblioteket på Skedsmo samarbeider i dag med andre bibliotek på Nedre Romerike. Prosjektet skal drives videre i ytterligere to år og hele fjorten kommuner skal delta. Kilde: Nasjonalbiblioteket/Skedsmo bibliotek Boken Digitalt fortalte historier av Grete Jamissen viser hvilke læringsmuligheter som kan ligge i teknisk enkle fortellinger. Bokens målgruppe er studenter i høyere utdanning og folk som arbeider med læring og formidling. Boken kom ut på Cappelen Damm i fjor. Center for Digital Storytelling i Berkely, California, trekkes frem som en av de institusjonene med mest kunnskap om digital historiefortelling DIGITAL FORMIDLER: Ragnhild Malfang, rådgiver på Skedsmo bibliotek, sier at ungdom har mye visuell kompetanse. Den kan man dra nytte av i litteraturformidlingen. LESELYSTEN OPP Lærer ved Kjellervolla skole, Monika Guttormsen, mener slike tiltak gir masse leselyst. Skedsmo bibliotek kom til oss med en kasse bøker. De lå i klasserommet og var derfor enkle å låne, sier Guttormsen til NB21. Det var stor stemning da filmene ble vist på stor skjerm på Lillestrøm kino. Da fikk elevene virkelig et inntrykk av «dette er min film». De var stolte. Filmene elevene laget ble også veldig forskjellige i uttrykk og form. Den samme boken ble fortalt på veldige ulike måter. Noen fortalte om plottet i boken, mens andre fortsatte der historien slutten. Elevene ble nysgjerrige på de bøkene som ble formidlet og leste dem også. Mange forlag bruker i dag trailere og YouTube når de lanserer nye bøker. Men også ungdom er i dag visuelt dyktige, erfarer Skedsmo bibliotek. De er gode på å fange følelser i bilder. Vi ønsket å la dem selv inspirere andre til å lese, og vi ønsket de kunne gjøre det uten å bare lese opp et bokreferat i klassen, sier Ragnhild Malfang, rådgiver ved Skedsmo bibliotek til NB21. Det er mer givende både for dem som forteller og for dem som hører og ser på. De var veldig flinke og vi ble helt blåst av banen da filmene ble vist i kinoen. Biblioteket selv er kanskje klare for å bruke digitale fortellerteknikker i sin formidling? Det var utrolig å se dem bruke bildespråket de behersker så godt. Biblioteket bruker mye tekst, men vi ser nå at det går an å vise mye med et bilde. Vi har lært masse, sier Malfang. Og elevene? Vi leser mye mer enn før, sier de. 17

18 Guttekoden Det guttene leser, er ikke nødvendigvis bøker. TEKST: ELIN TINHOLT Har forlagene gitt opp guttene? undrer dosent Kåre Kverndokken ved Høgskolen i Vestfold. Spørsmålet kom etter at han i 2011 satte seg fore å titte nærmere på alle skjønnlitterære utgivelser for barn og ungdom dette året. Myten sier at guttene ikke leser bøker, men kanskje er noe av grunnen at forlagene fortrinnsvis satser på de leseglade jentene? BØKENES GRIPEFAKTOR Av totalt 263 skjønnlitterære bøker på forlagenes utgivelseslister fra 2011 fant Kåre Kverndokken få som umiddelbart appellerte til gutter. Dessuten viste det seg at en overvekt av bøkene, 159 stykker, var skrevet av kvinner. Jeg var blant annet interessert i bøkenes gripefaktor. Omslagsillustrasjon, tittel og baksidetekster er viktige signaler når det gjelder hvem man henvender seg til. Her var det klart en overvekt av LESELØFTET Leseløftet har som mål å initiere og utvikle tiltak som øker leselyst og leseglede i hele befolkningen. Kulturdepartementets leselyststrategi fra 2013 setter fokus på tiltak som stimulerer leselysten hos barn og unge. En del Nasjonalbibliotekets prosjekt- og utviklingsmidler for 2014 er øremerket prosjekter som tar sikte på å stimulere til økt lesing. Kåre Kverndokken, dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen i Vestfold, ga i 2012 ut boken Gutter og lesing på Fagbokforlaget. bøker med omslag i rosa- og lillatoner. Nå er det jo ikke nødvendigvis slik at rosa og lilla diskvalifiserer guttene, men når bøkene i tillegg er illustrert med hjerter, smykker, sminkesaker og leppestiftavtrykk gir det et klart signal om hvem man ønsket å nå, sier Kverndokken. I tillegg til omslagsillustrasjon er bokens baksidetekster viktige. I jentebøkene er baksidetekstene ofte følelsesladede, nærmest lyriske: «de frosne innsjøene glitret som Swarovski-krystaller». «Gutte-språket» er mer action-preget, gjerne humoristisk, korthugget og rett på sak, hevder han. KULTURKOLLISJON Typiske guttebøker har gjerne en grafisk profil inspirert av dataspill eller tegneserier. Det kan virke som om gutter generelt har en større virtuell leseridentitet enn jentene. Guttene leser, men de leser ikke nødvendigvis bøker! Isteden leser de for eksempel Premier- Leauge-tekster i engelske nettaviser og hiver seg over klubbenes hjemmesider. Det guttene leser på fritiden og det de leser på skolen, er så forskjellig at det nesten er snakk om en kulturkollisjon, sier Kverndokken. Guttenes lesing fanges ikke nok opp av skolen. Om vi ønsker å nå guttene, må vi tenke bredere, og mer på guttenes premisser, mener han. PRESENTASJON AV BØKENE Men det er ikke bare skolen som har en utfordring når det gjelder å vekke guttenes leselyst. Bibliotekene må også bli mer bevisste på hvilke bøker de løfter frem, og hvordan de presenteres. Formidlingen og utstillingssosiologien er viktig. Guttene trenger legitime veiledere. Man kan ikke forvente at unge gutter uten videre lar seg inspirere til leseopplevelser av velmenende bibliotekarer. Det blir fort litt sånn som guttene jeg 18

19 HJERTE OG SMERTE: Jentene liker bøker som handler om følelser. intervjuet, sa det: «Nå kommer hu kjærringa som skal snakke om bøker.» Guttene trenger formidlere som er interessert i noe av det samme som dem selv. For å fange guttenes leselyst må man hente frem spennende hjemmesider i guttas ånd som for eksempel siden til Marg & Bein-serien. Sportsbiografier er for øvrig populært lesestoff blant guttene. Ikke sjelden finner de biografiene de ønsker seg, på engelsk. Det var i det hele tatt interessant å erfare hvor mye appetitt det ga mange gutter å lese blant utvalg av engelskspråklige bøker. POPULÆRT BLANT GUTTENE: Sportsbiografier, action og humor. GUTTEFELLA Samtidig er det viktig at vi ikke går i den fella at vi kun gir guttene det vi tror de vil ha, sier Kverndokken. Mange gutter ønsker også bøker som er person- og relasjonsorienterte. Guttene må også fristes til å lese bøker som gjør dem empatisk klokere. Noen ganger kan det virke som om forlagene kaster seg på jentelesebølgen i presentasjonen av bøker som helt klart kunne hatt like bred appell blant guttene. Appelsinpiken av Jostein Gaarder har i en utgave et tête-à-tête bilde av en jente og en gutt på forsiden og gir inntrykk av å være en typisk «jentebok» som handler om forelskelse. I virkeligheten dreier denne boken seg like mye om relasjonen mellom far og sønn og ikke minst femtenårige Georgs grublerier om filosofiske spørsmål, Hubble-teleskopet og universets uendelighet: følgelig en bok med ventelig like stor interesse for guttene. Jentene er glupske og altetende lesere, som også tar for seg de typiske guttebøkene. Guttene derimot leser fortrinnsvis det de oppfatter som guttebøker. Derfor gjelder det å friste dem på riktig måte. Vi må gi guttene det de vil ha, og samtidig litt mer enn det de trodde de ønsket. 19

20 DRAMATIKK: Bredesens illustrasjoner fyller ofte hele oppslaget.

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368)

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Søknadssum: 299000 Kategori: Leseløftet Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Osterøy bibliotek / 974774682 senter 5282 http://osteroy.bibliotekivest.no/

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318)

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Søknadssum: 180 000 Varighet: Ettårig Kategori: Forprosjekt Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis 1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525)

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Søknadssum: 40000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek, Unge Deichman / 992410213 Arne Garborgsplass

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Fear in a librarian s heart

Fear in a librarian s heart Fear in a librarian s heart Om formidlingssamtala i norske folkebibliotek Oppgåve Litteraturformidling HiO, 2011 Litteraturformidling Masteremne 15 stp HiO Kommunikasjon og formidling Kvalitet og vurdering

Detaljer

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal Vinter 2014 Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal 2014 I fjor haust feira fylkesbiblioteka i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bokbåten Epos sin 50 årsdag, vi vil takke for alle gratulasjonar

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Maktens pluttifikasjon

Maktens pluttifikasjon Maktens pluttifikasjon Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Rogaland fylkesbibliotek Adresse Boks 130 4001 Stavanger Organisasjonsnummer 974624346 Hjemmeside www.rogfk.no/fylkesbiblioteket

Detaljer

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Mappeoppgåve 5 Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Innleiing I denne oppgåva skal me gjere greie for kva ein samansett tekst er. Kva er det den må bestå

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Biblioteket vårt skal vere eit rom for læring, for informasjon, ein sosial møteplass inspirasjon

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Februar 2015 Januar, månaden som gjekk Månaden som kjem

Februar 2015 Januar, månaden som gjekk Månaden som kjem Februar 2015 Januar, månaden som gjekk Denne månaden har me jobba med tema tog. Me har lagt opp til varierte erfaringar for læring. Dei store har lekt med det fine toget dei har laga av banan-øskjer. Det

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer