i praksis: flerkulturell opplæring En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i praksis: flerkulturell opplæring En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter"

Transkript

1 i praksis: En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter

2 INNHold Innhold Side Føreord 4 Hilsen fra Nasjonalt senter for i skolen 5 Om i praksis: 6 Filmer 8 2 Filmer Lesevenner 10 Familielæring i barnehage og skole 12 Mor og barn-gruppe 14 Språkarbeid i barnehage 16 Flerspråklighet som ressurs i mottaksbarnehagen 18 Satsing på leseutvikling 20 Fokusland Pakistan 22 Parallell lese- og skriveopplæring 24 Kartlegging av språklige ferdigheter i norsk og morsmål 26 Bruk av kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk 28 Trekantsamarbeid og ordbank 30 Norsk som andrespråk i naturfag 32 Morsmål som andrespråk 34 Base for tospråklige assistenter og lærere 36 Hjem-skole-samarbeid 38 Samarbeid mellom skole og MiR 40 Arbeid i mottak 42 Stinta et mangfold 44 To skoler samarbeider om en tospråklig læreqr 48 «La oss få prøve!» 50 Kombinasjonsprosjektet «16 24» 52 Nordlig Regnbue 54 i praksis:

3 Ressurser og informasjon Læringsressursar 56 Om NAFO 57 Faggruppe og redaksjon 58 Om Snöball Film 59 3

4 Føreord Opphavet til i praksis-serien var eit ønske om å få fram fleire positive bilete av den norske skulen. Det skjer mykje bra rundt ikring i norske klasserom som det er verdt å lyfte fram! I ulike samanhengar har vi besøkt skular over heile landet. Vi har møtt mange engasjerte elevar og fagleg sterke lærarar med spennande undervisningsopplegg. Skuleleiarane vi har treft, legg alt til rette for at det pedagogiske arbeidet skal verte så godt som mogleg. Det er sjette del i i praksis-serien som no er på plass. i praksis: viser fram eit utsnitt av norsk skule som fortel om god fagleg tilrettelegging for fleirkulturell opplæring ulike stader i landet. 4 Filmane syner ei stor breidd når det gjeld metodar og innhald. I ei samla ressurspakke med nærmare 20 filmar vil alle lærarar kunne finne idear dei vil verte begeistra av. Vi har stor tru på at filmane vil inspirere lærarar til å reflektere rundt eigen praksis og setje i gang tilsvarande opplegg sjølve. Slik kan filmane spele ei rolle i den kontinuerlege kompetansehevinga som skulen alltid må leggje til rette for. Å arbeide med dette prosjektet har vore ei glede. Folk har teke godt imot oss overalt, og lærarar, assistentar og skuleleiarar har vore eineståande når det gjeld å stille opp for filmteama når vi har kome på vitjing i ein travel skulekvardag. Samstundes har nok skulane sett på det å delta i filmane som ein sjanse til fagleg utvikling og til å dele pedagogiske erfaringar med andre. Vi er stolte over å kunne presentere denne ressurspakka i samarbeid med Nasjonalt senter for. Oslo, februar 2010 Knut Åge Teigen Snöball Film Ingvild Søderlind Snöball Film i praksis:

5 Hilsen fra NAFO Nasjonalt senter for (NAFO) skal bidra til å øke kompetansen i arbeidet med språklig og kulturelt mangfold i opplæringen. Målgruppene for arbeidet er førskolelærere, lærere og virksomhetsledere på alle nivåer i utdanningssystemet, fra barnehager til voksenopplæring og høyere utdanning. Flerkulturell opplæring går ut på å ivareta minoritetsspråklige barns, elevers og studenters behov for tilrettelegging i pedagogiske institusjoner. Samtidig handler det om å inkludere flerkulturelle perspektiver i opplæringssystemet generelt, slik at alle som deltar, opplever språklig og kulturelt mangfold som en ressurs for fellesskapet. I strategiplanen «Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning » er det i alt fem målområder og 38 ulike tiltak. Tiltakene er i stor grad innrettet mot utvikling og endring, og NAFO har arbeidet med kompetanseheving gjennom etterutdanning, prosjekter og utvikling av ulike læringsressurser 5 Gjennom ressurspakken i praksis: ønsker vi å dokumentere nye arbeidsmåter som er utviklet gjennom arbeidet med strategiplanen. Vi vil sende en stor takk til alle ansatte, barn og foreldre ved skoler og barnehager som har deltatt i filmprosjektet, og som på denne måten har bidratt til å synliggjøre ny praksis. Vi håper disse eksemplene vil ha overføringsverdi til andre virksomheter, og at de kan bidra til endringer i opplæringssektoren. Lykke til videre i arbeidet! An-Magritt Hauge senterleder

6 OM i praksis: Ressurspakken i praksis: skal inspirere lærere og ledere til å gjennomføre endringer i praksis både når det gjelder opplæringstilbudet til minoritetsspråklige og i den pedagogiske virksomheten generelt. Ressurspakken skal være et hjelpemiddel både i internopplæringen og i informasjons- og kompetansearbeidet våre samarbeidspartneres driver innenfor det flerkulturelle feltet. 6 Målgrupper for filmene er lærere og ledere i barnehager og grunnskoler, i videregående opplæring og voksenopplæring. Filmene vil også kunne være et verktøy for praksisforankring i lærerutdanningene. i praksis: er: 21 kortfilmer samlet på nettstedet Hver film dokumenterer konkret arbeid knyttet til tiltak i strategiplanen. et teksthefte med presentasjoner av alle prosjektene og forslag til diskusjonsspørsmål som kan brukes i etterarbeid med filmene. Tekstheftet er tilgjengelig på nettstedet. Tiltak 4 i strategiplanen som omhandler utvikling av modeller for opplæring av minoritetsspråklige barn/elever/deltakere, er synliggjort gjennom flere filmer siden dette tiltaket har flere innfallsvinkler: familielæring språkopplæring i barnehage og skole overganger mellom nivåer og samarbeid mellom forvaltningsnivåer i praksis:

7 Prosjektene er filmet i barnehager, skoler og voksenopplæringssentre i Arendal, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Larvik, Levanger, Lørenskog, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tysvær. Samlet gir ressurspakken ideer til hvordan man kan arbeide med noen av de utfordringene man møter innenfor. Vi har valgt å fokusere på prosjekter som viser endringer i praksis i det direkte arbeidet med barn, unge og voksne, men også prosjekter som krever organisatoriske grep fra virksomhetsledere og eiere. 7 Stikkordene er: systematisk arbeid med tospråklig opplæring i barnehage og skole språklig og kulturelt mangfold i opplæringen samarbeid mellom ulike nivåer i opplæringssystemet arbeid med nyankomne elever og elever med svak skolebakgrunn involvering av foreldre Det er således en bredde i ressurspakken både når det gjelder emner og arbeidsmåter. Ressurspakken inneholder for eksempel en film om hvordan man kan kombinere arbeidet med identitetsbekreftelse for de minoritetsspråklige med perspektivutvidelse for alle elevene, arbeid med fag i et flerkulturelt perspektiv, kartlegging av norskferdigheter, satsing på utvikling av leseferdigheter (skolebiblioteket), trekantsamarbeid og ordbank, skole-hjemsamarbeid, lesevenner og arbeid med avis i voksenopplæringen.

8 i praksis: består av totalt 21 filmer. Alle filmene er fritt tilgjengelige på nettstedet På nettstedet kan man velget mellom å se filmen direkte i nettleseren, eller man kan laste ned filmen til sin egen datamaskin. 8 i praksis:

9 Film Skole Lengde Trekantsamarbeid og ordbank Gautesete skole Base for tospråklige assistenter og Johannes Læringssenter lærere To skoler samarbeider om en tospråklig Åsheim ungdomsskole 7.12 lærer og Tiller vgs Norsk som andrespråk i naturfag Fjell skole Flerspråklighet som ressurs i mottaksbarnehagen Mottaksbarnehagen, Johannes Læringssenter 9.24 Stinta et mangfold Stinta skole 6.46 Lesevenner Åsen skole og Solheim barnehage m.fl. Satsing på leseutvikling Bjørndal skole 9.38 Språkarbeid i barnehage Granåsen barnehage Parallell lese- og skriveopplæring Tøyen skole Kombinasjonsprosjektet «16 24» Thor Heyerdahl vgs og 7.26 Larvik Læringsssenter «La oss få prøve!» Årstad vgs Familielæring i barnehage og skole Førresfjorden barnehage og Førre skole Mor og barn-gruppe Fredrikstad 6.02 internasjonale skole Hjem-skole samarbeid Kjølberg skole 8.14 Fokusland Pakistan Tøyen skole Samarbeid mellom skole og MiR Saupstad skole 4.51 Kartlegging av språklige ferdigheter på Fjell skole 8.46 norsk og morsmål Bruk av kartleggingsverktøy i Stinta skole 8.47 grunnleggende norsk Arbeid i mottak Ila skole Nordlig Regnbue Sjefsgården voksenopplæringssenter 7.30

10 Rektor Elin Warme, Åsen skole Samarbeidsprosjekt mellom Åsen skole, Klubben/Solheim/ Løkenhagen/Løkenåsen barnehage og Lørenskog bibliotek Lengde: min Lesevenner 10 Fire ganger i året besøker elever fra 4. trinn ved Åsen skole barnehager i nærområdet og leser for barna på ulike morsmål. Tiltaket har flere målsettinger: styrke barnehagebarnas og skoleelevenes interesse for å lese styrke leseferdighetene og evnen til muntlig fortelling synliggjøre og utnytte de språklige ressursene barna har lette overgangen mellom barnehage og skole bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i barnehagen ivareta og styrke det flerkulturelle perspektivet i barnehagen og skolen Ved Åsen skole samles alle fjerdeklassingene og deres lærere til et informasjonsmøte om hva en lesevenn er. Lærerne lager en oversikt over hvilke morsmål som er representert i klassene, og leverer den til biblioteket og til barnehagen. Bibliotekaren finner bøker på de aktuelle språkene som passer for førskolebarn. Elevene inviteres til biblioteket og får velge ut tre bøker de vil lese fra utvalget bibliotekaren har lagt fram. På skolen forbereder elevene seg ved å lese for hverandre og diskutere i klassen hvordan man skal lese for barn; vise bilder, stille spørsmål, kommentere osv. Det legges også vekt på at de elevene som ikke leser så godt på morsmålet, kan fortelle. Foreldrene trekkes inn i arbeidet, ved at de informeres om lesevenn-prosjektet og oppfordres til å lese bøkene for og sammen med elevene på de ulike morsmålene. Dette bidrar til at de elevene som i praksis:

11 ikke leser på morsmålet, kan lære seg historiene og fortelle dem muntlig. Barnehagene sender en invitasjon til skolen om å delta på lesestund i barnehagen. Lesevenn-dagen blir også forberedt ved at barna i barnehagen blir delt inn i grupper etter morsmål. På lesevenn-dagen får skolebarna skilt med navn rundt halsen, og barnehagebarna har det samme. Skiltene har ulike farger. Dette er gjort for at alle skal vite hvem som skal lese og leses for i samme gruppe. De med røde skilt tilhører ett språk, de med grønne skilt et annet. De samme barna har de samme leserne på hver samling. Dette gjør at barna blir godt kjent med elevene, og det skaper nærhet og trygghet Etter avtale med biblioteket blir bøkene igjen i barnehagene etter lesevenn-besøket. Da får også foreldrene i barnehagene tilbud om å låne bøkene slik at de kan lese bøkene for barna sine hjemme. Spørsmål til diskusjon Diskuter hvordan lesevennprosjektet kan overføres til utveksling og aktiviteter på tvers av ulike klassetrinn ved skolen. På hvilke måter kan foreldres språklige kompetanse være en ressurs i lekse- og skolearbeidet? Hvordan kan et samarbeid mellom barnehage, skole og bibliotek gjennomføres på din skole eller i din barnehage? Ressurser Warme, Elin: «Lesevenner» i Aamodt og Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget Det flerspråklige bibliotek: 11

12 Lærere ved Tysvær opplæringssenter: Toril Storesund og Hilde Anita Vold Førresfjorden barnehage, Tysvær opplæringssenter og Førre skole, Tysvær Lengde: min Familielæring i barnehage og skole 12 Foreldre som får norskopplæring ved Tysvær opplæringssenter, deltar i familielæringsaktiviteter med egne barn i Førresfjorden barnehage en gang per uke. I tillegg har foreldrene tilbud om å få norskopplæring i velkomstklassen ved Førre skole sammen med barna sine. Familielæring er et begrep for læringssituasjoner der flere generasjoner deltar og lærer sammen. I denne filmen får vi se familieaktiviteter i både barnehagen og i skolen. Bakgrunnen for tilbudet ved Førresfjorden barnehage er at flere småbarnsmødre ofte hadde lange opphold i opplæringen på grunn av fødsler, eller at de var hjemme med de minste barna. Oppholdene gjorde at det for mange var vanskelig å opprettholde og videreutvikle etablerte ferdigheter i norsk. En lærer fra voksenopplæringen og en førskolelærer i barnehagen samarbeider om det pedagogiske opplegget for familielæringen. Målet med aktivitetene er å fremme norskferdigheter for både de voksne og barna. Det legges stor vekt på å synliggjøre og benytte de ulike morsmålene i opplæringen. Dette er med på å bevisstgjøre foreldre om hvor viktig det er å ivareta og utvikle begreper og ferdigheter på morsmålet. Blant annet lærer alle de samme sangene, og de synges på de ulike morsmålene. Foreldrene bidrar ved å skrive sangtekstene på sine egne språk på plakater som er godt synlige på veggene. De voksne deltar også ved at de leder sangaktiviteter og deler fortellinger på ulike språk. Førre skole har velkomstklasse for nyankomne minoritetsspråklige barn. i praksis:

13 En dag per uke deltar foreldre sammen med skoleelevene i familielæringsaktiviteter. Temaet for aktivitetene kan for eksempel være hus. På forhånd har deltakerne i gruppa hatt med bilder av hus fra sine hjemland. De viser fram og ser på ulike måter som hus kan bygges på. Dette er med på å gi identitetsbekreftelse til alle, og viser at alle kan lære noe av hverandre. Foreldre og barn bygger også modeller av hus sammen og får blant annet øving i å måle høyde, Lengde og bredde. Aktivitetene i både barnehagen og skolen gir foreldrene et innblikk i barnehage- og skolehverdagen og hvordan opplæringen foregår. Aktivitetene skal også bidra til at foreldrene og barna fortsetter med aktivitetene når de kommer hjem. Spørsmål til diskusjon Hvordan kan de ulike opplæringsinstitusjonene i kommunen din samarbeide om familielæringsaktiviteter? På hvilke måter kan bibliotek og helsestasjoner involveres i dette arbeidet? Ressurser Artikler fra Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget: «Foreldre som ressurs for barnehagen samarbeid om minoritetsspråklige barns språkutvikling» av Marit Gjervan «Foreldre, lærere leksehjelpere» av Margaret Johnsen «Voksenmiljø og involvering av voksne i barns læring» av Houshyar Sabetrasekh «Familielæring» av Sigrun Aamodt 13

14 Lærer: Jorun Ellefsen Fredrikstad internasjonale skole, Fredrikstad Lengde: 6.02 min Mor og barn-gruppe 14 Ved Fredrikstad internasjonale skole gis det tilbud til småbarnsmødre om å delta i norskopplæringen sammen med barna de har i førskolealder. Utgangspunktet for mor og barn-gruppa har vært de voksnes opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Da flere kvinner har problemer med å følge opplæringen i ordinære grupper, blant annet på grunn av omsorgsoppgaver med små barn, gis det et tilbud som er fleksibelt og tilpasset den enkelte. Innholdet i opplæringen dreier seg mye om hvilke behov mødrene har for informasjon og læring innenfor ulike temaer. Opplæringen fokuserer på samhandling med barna og andre mødre og ulike aktiviteter knyttet til lek, sang, besøk på bibliotek, åpen barnehage, helsestasjon, svømmehall m.m. I tillegg legges det vekt på lesestimulerende tiltak der barna også er med, og egne opplæringstiltak i lesing, skriving og matematikk for mødrene. Deltakerne i mor og barngruppa har svært ulike bakgrunner. Noen har ingen skolebakgrunn, mens andre har universitetsbakgrunn. Differensieringen foregår ved at de enkelte får ulike individuelle oppgaver. To pedagoger er til stede hele tiden, og dette gjør det mulig både å dele voksne og barn i enkelte situasjoner og å gi entil-en- undervisning. Tilbudet om mor og barngruppe gis tre dager per uke med fire timers varighet. Dersom enkelte mødre ikke har anledning til å komme alle tre dagene, aksepteres det. Tilbudet skal være tilpasset hva som passer den enkelte. I timene veksles det mellom ulike typer aktiviteter. En skriveaktivitet kan for eksempel være å lage i praksis:

15 fortellinger om situasjoner mødrene har erfart sammen med barna i gruppa, eller det kan dreie seg om en tur i parken eller om en tegning barnet har laget. Disse fortellingene samles i en egen bok. Fotografier eller tegninger limes inn i boka, og mødrene forteller hvilken tekst som passer under bildet. Pedagogene hjelper til slik at teksten blir korrekt. Bøkene lamineres, og mødrene kan lese dem for barna. Ekskursjoner til biblioteket gjennomføres også jevnlig. Tilbudet bidrar til å synliggjøre ulike møteplasser og arenaer som eksisterer i nærmiljøet. Videre er mor og barn-tilbudet en mulighet til å bli kjent med andre mødre i samme situasjon, og det bidrar til at deltakerne kan knytte kontakter seg imellom. Spørsmål til diskusjon Hvilke fordeler er det med familielæring som metode, for eksempel mor og barngruppe? I hvilke andre opplæringssituasjoner i barnehagen eller skolen kan metoden familielæring benyttes? Hva kan være utfordringer med familielæring? Ressurser Aamodt, Sigrun: «Familielæring» i Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget 15

16 Styrer: Anne Gro Gallefoss Leder av flerkulturelt team: Tone Klakegg Granåsen Barnehage, Skien Lengde: 9.38 min Språkarbeid i barnehage 16 Granåsen barnehage er en treavdelings-barnehage som deltar i Språkløftet, et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. Det er et prosjekt som fokuserer på utvikling av barnas språk og sosiale kompetanse. I denne filmen får vi se hvordan de har jobbet med å skape et flerspråklig miljø i barnehagen, der både små og store barn skal få gode muligheter til å utvikle både norsk og morsmålet. Barnehagen er opptatt av at det språklige og kulturelle mangfoldet blant barn og foreldre skal prege hverdagen i barnehagen. Mangfoldet skal både sees og høres. Struktur og klare rammer for innhold og organisering bidrar til å skape en god hverdag. Hele personalet har fått kompetanseheving gjennom deltagelse på kurs og samlinger om flerspråklig arbeid i barnehagen og alle involveres aktivt i det daglige arbeidet med å gi alle barna gode utviklingsmuligheter. I filmen får vi se hvordan den tospråklige assistenten er en viktig medarbeider i barnehagen. Gjennom et samarbeid mellom tospråklige assistent og pedagogisk leder blir barna for eksempel introdusert for barnelitteratur på morsmålet før de får høre fortellingen på norsk i felles samling. Vi får også se hvordan den tospråklige assistenten er aktiv i samarbeidet med foreldre. Hun formidler hva de jobber med i barnehagen og inviterer foreldre til å delta i dette arbeidet, for eksempel ved å låne bøker fra barnehagen og lese for barna på morsmålet hjemme. Det fortelles om hvordan den tospråklige assistenten bidrar til at foreldres erfaringer, tradisjoner og synspunkter får plass i barnehagen. i praksis:

17 I Granåsen barnehage arbeider de temabasert for å styrke barnas språkforståelse. Barna blir kjent med mange av de samme begrepene i ulike typer aktiviteter og på denne måten utvikles en god begrepsforståelse. Barnehagen er opptatt av at barnas interesser skal være med å prege temaarbeidet. De ser at temaarbeidet bidrar til at barna får felles erfaringer og at dette igjen inspirerer til samtaler og felles lek der gode vennskap utvikles, på tvers av språk og etnisitet. Arbeidet med Språkløftet handler også om å skape en god overgang mellom barnehage og skole. Granåsen barnehagen har etablert mange ulike rutiner og aktiviteter i samarbeid med nærskolen. Dette bidrar til at barna og foreldrene kjenner seg trygge i møte med skolen, de vet noe om hva som møter dem når de begynner der. Spørsmål til diskusjon Hvordan kan barna få utvikle sin flerspråklighet i barnehagen? Hvordan kan tospråklige assistenter bidra til at foreldre blir deltagende i samarbeidet med barnehagen? Hva kan gjøres for at både foreldre og barn opplever overgangen mellom barnehage og skole som god? Ressurser Gjervan, M, Andersen, C. E. og M. Bleka (2006): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Akademiske forlag Kunnskapsdepartementet (2008): Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Sand, Sigrun (2008): Ulikhet og fellesskap - flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oplandske bokforlag 17

18 Mottaksbarnehagen ved Johannes Læringssenter, Stavanger Fagleder for førskoleavdelingen: Elisabeth Helgesen Lengde: 9.24 min Flerspråklighet som ressurs i mottaksbarnehagen 18 Mottaksbarnehagen ved Johannes Læringssenter tar imot førskolebarn av nyankomne flyktninger i kommunen. Ideen er at familiene skal kunne få et helhetlig tilbud for foreldre, skolebarn og barnehagebarn ved læringssenteret. I filmen ser vi hvordan det legges vekt på at barn og foreldre gjør seg kjent med barnehagen. For barnehagen er det viktig å få fram at foreldrene er en ressurs i barnehagens arbeid. Det er foreldrene som kjenner barna best og vet hva de liker og har behov for. De tospråklige assistentene har en sentral rolle i å kunne ivareta foreldrenes behov for informasjon og å inkludere foreldrene i barnehagens virksomhet. Bilder som henger synlig i garderoben og andre steder, er i tillegg nyttige hjelpemidler når personale og foreldre ikke har felles språk. Barna får en gradvis innføring i det norske språket. I starten legges det stor vekt på bruk av naturlige språksituasjoner gjennom opplevelser og egne erfaringer. Pedagogene framhever betydningen av å bruke hele kroppen og alle sanseinntrykk når et andrespråk skal læres. Turer i skogen, musikk, dans og rytme gir alle barn mulighet til å uttrykke seg og til å delta på lik linje. Barnas morsmål gis anerkjennelse og får plass gjennom bruk av musikk, sanger, rim og regler. Sammen med en tospråklig assistent, får barna muligheter til å forstå og gjøre seg forstått og til å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser på en måte som de ikke er i stand til på norsk ennå. Den tospråklige assistenten har derfor en vesentlig rolle i å bekrefte barnas identitet, samtidig som de vil være en støtte i å utvide barnas i praksis:

19 språklige repertoar på både morsmål og norsk. Spørsmål til diskusjon: Hva skal til for at barn og foreldre føler seg trygge i barnehagen når familien er ny i landet? Hvordan kan foreldrene få bekreftet at barna får god omsorg og gode utviklingsmuligheter i barnehagen? Hvordan organiseres mottak av nyankomne flyktningers barn i førskolealder i din kommune? Hvilke muligheter gis barn til å bruke morsmålet i barnehagen når det ikke finnes personale med samme morsmål som barnet? Ressurser Becher, Aslaug Andreassen (2006): Flerstemmig mangfold. Samarbeid med minoritetsforeldre i barnehage og skole. Fagbokforlaget Barnehagefolk (2004): Verden i barnehagen. Særtrykk Pedagogisk forum Gjems, Liv (2006): Hverdagssamtalens betydning for barns læring. Barnehagefolk nr 4/2006 Gjervan, Marit (red.) (2006): Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Temahefte til rammeplanen for barnehagen. Kunnskapsdepartementet Skagen, Rune og Kirsten Lauritsen (2009): Bedre omsorg til flyktningebarn nå! NTNU Samfunnsforskning Linden, Hilde (2005): Mangfoldig barndom. Unipax Utdanningsdirektoratet (2006): Barn i flerspråklige familier et veiledningshefte for foreldre, barnehagen og helsestasjonen. 19

20 Bibliotekar Jorun Gulbrandsen Bjørndal skole, Oslo Lengde: 9.38 min Satsing på leseutvikling 20 For å bli en god leser må man lese mye. For å lese mye må man være glad i å lese og motivert for å lese, sier bibliotekar Jorun Gulbrandsen i denne filmen fra Bjørndal skole. Gulbrandsen er ansatt i en egen prosjektstilling for å sette i gang tiltak som gir økt oppmerksomhet på lesing. Hovedoppgaven hennes er å utvikle biblioteket til å bli et ressurssenter for lesing. I filmen får vi se hvordan bibliotekaren kan bidra til at elevene opplever leselyst. Leselyst og motivasjon har blant annet med forståelse å gjøre. Når elevene møter for mange ord som er ukjente, vil motivasjonen for å lese lett bli borte. En viktig del av arbeidet til bibliotekaren blir da å hjelpe elevene med å finne bøker som passer den enkelte elevs nivå og interesser. I likhet med andre skoler i Oslo bruker Bjørndal skole kartleggingsverktøyet LUS. I tillegg har lærerne ved skolen tatt i bruk veiledet lesing som metode. Filmen viser flere eksempler på hvordan denne metoden kan benyttes for å øke leseforståelsen. På Bjørndal skole er det mange elever som snakker både to og tre språk. Bibliotekaren har derfor sørget for at biblioteket både kan låne ut flere tospråklige bøker og bøker skrevet på andre språk enn norsk. Biblioteket har også bøker om land som elevene har et forhold til. Elevene blir oppfordret om å låne med seg bøker slik at noen hjemme kan lese sammen med dem. Det er spesielt motiverende å lese om landet de selv eller noen i familien kommer fra. Dersom biblioteket ikke har bøker om akkurat det landet elevene ønsker å lese om, går det an å lage slike bøker selv. Dette får vi også se eksempel på i filmen. i praksis:

21 Spørsmål til diskusjon På hvilke måter kan lærere hjelpe elever som ikke har norsk som sitt morsmål, til å få økt sin motivasjon for å lese? Hva er gode metoder for å gjøre minoritetsspråklige elever til gode lesere? Hvordan kan biblioteket ved din skole imøtekomme alle elevenes interesser? 21 Ressurser Bøyesen, Liv (2009): Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Steen-Paulsen, Mari og Kathrine Wegge (2008): Veiledet lesing. Metodehefte med DVD. Cappelen

22 Rektor Tor Helgesen Tøyen skole, Oslo Lengde: min Fokusland Pakistan 22 Tøyen skole er en internasjonal skole der det går elever med tilknytning til mange forskjellige land. Med jevne mellomrom arrangerer skolen en temadag som kalles Fokusland. På Fokuslanddagen skal elever og foreldre bli bedre kjent med kulturen, geografien og historien til ett av landene som er representert blant skolens elever. I denne filmen får vi se hvordan elever, lærere og foreldre forbereder Fokusland Pakistan. Vi får et innblikk i hva de forskjellige gruppene har som oppgave før den store dagen. Det arbeides med Fokusland Pakistan på ulike måter og i flere fag. Temaet bearbeides blant annet i norskundervisningen og inngår som en del av IKTopplæringen. Fokusland Pakistan er en del av et større prosjekt knyttet til strategiplanen «Språk åpner dører». I strategiplanen legges det vekt på språklig og kulturelt mangfold som en ressurs. Ved å styrke alle elever i at deres erfaringer og fornuft er verdifull, er det grunn til å tro at de får et styrket selvbilde. Når skolen sørger for at alle elever opplever identitetsbekreftelse, vil det føre til at flere ønsker å bli aktive deltakere i samfunnet. Samtidig lærer alle ved skolen noe mer og noe nytt når skolens mangfold benyttes til berikelse for alle ved skolen. På den måten får alle ved skolen utvidet sitt perspektiv. I filmen intervjues rektor ved Tøyen skole, Tor Helgesen. Han legger vekt på skolens samarbeid med foreldrene og betoner hvor viktig det er å ha flerspråklige personer blant skolens personale. i praksis:

23 Av forberedelser får vi blant annet se hvordan elevene bruker Internett for å finne informasjon til sine presentasjoner, og hvordan videogruppa planlegger hvem og hva som skal filmes. Elevenes dokumentasjon av Fokusland-dagene blir senere gjort tilgjengelig i skolens digitale avis. Etter at vi har fulgt forberedelsene, er det endelig klart for forestilling og presentasjon av Fokusland Pakistan. Spørsmål til diskusjon Hva kan gjøres på skolen deres for at alle elever opplever at det de bringer med seg til skolen, er verdifullt? På hvilke måter kan dere benytte det språklige og kulturelle mangfoldet ved skolen som en ressurs i opplæringen? Ressurser Hauge, An-Magritt (2007): Den felleskulturelle skolen. Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet (2009): Idéhefte. Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen (Heftet kan lastes ned fra NAFOs nettsted) Tøyen skoles digitale skoleavis: com/ 23

24 Parallell lese- og skriveopplæring 24 Det er mye som tyder på at barn og unge lettest knekker lesekoden når de bruker et språk de mestrer muntlig, det vil si morsmålet. Svært mange av elevene på Tøyen skole får derfor leseopplæring på morsmålet i tillegg til leseopplæring på norsk. Når elevene får mulighet til å knytte ord de forstår til arbeidet med å finne grafem og fonem som korresponderer, vil de lettere knekke lesekoden og ikke minst vil de forstå at lesing er en jakt etter mening. Skolen har ansatt flere lærere med den nødvendige språkkompetansen, så rundt halve lærerpersonalet er tospråklige. Brorparten av elevene er samlet i språkhomogene grupper i leseopplæringen og når de har fagundervisning på morsmål. Resten av skoledagen er de i grupper som består av elever med ulike morsmål. Dette er en organiseringsmodell som muliggjør at elevene får benytte morsmålet som redskap for faglig tilegnelse inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge opplæringen bare på norsk. I filmen følger vi begynnende lese-og skriveopplæringen i norsk og urdu. Kontaktlærer Ada Jynge peker på betydningen av at elevene opplever at kunnskaper og erfaringer tilegnet hjemme også har gyldighet på skolen. På den måten bidrar skolen til elevenes identitetsbygging som tospråklige individer. Parallell lese-og skriveopplæring i norsk og på morsmål krever godt samarbeid mellom lærerne. De velger rekkefølge på bokstavinnlæringen med utgangspunkt i hvilke språklyder (fonemer) som finnes i begge språkene. i praksis:

25 Deretter får elevene mulighet til å oppdage at språklyden kan representeres ved ulike grafemer (bokstaver) avhengig av språket det fokuseres på. Der språklydene er ulike, fokuserer lærerne på dette. Å sammenlikne språk slik fremmer utvikling av metaspråklig bevissthet, noe som igjen kan bidra til økt kognitiv fleksibilitet og bedre mestringen av skolens ulike krav. Spørsmål til diskusjon Hvorfor knekker man lesekoden best på morsmål? Hvordan kan man legge til rette for god leseopplæring på norsk for minoritetsspråklige elever med mangelfulle norskferdigheter? Vurder om leseverk beregnet på norskspråklige elever ivaretar de minoritetsspråklige elevenes muligheter til å forstå innholdet i tekster i arbeidet med å knekke lesekoden. På hvilke måter kan vi synliggjøre det språklige mangfoldet i en elevgruppe gjennom leseopplæringen, også der det ikke er tilsatt tospråklige lærere? Ressurser Bøyesen, Liv (2004): Begynneropplæring i lesing og skriving for minoritetselever. Cappelen, se også; Bøyesen, Liv: Systematisk lærersamarbeid om fagopplæring og lese- og skriveopplæring i Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet: Den flerkulturelle skolen digitale læringsressurser, Ressursbank/ Nettstedet Tema morsmål: 25

i praksis: flerkulturell opplæring En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter

i praksis: flerkulturell opplæring En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter INNHOLD Innhold Side Føreord 4 Hilsen fra Nasjonalt senter for i skolen 5 Om 6 Filmer 8 og informasjon Læringsressursar 52 Om NAFO 53 Faggruppe og

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Kompetanse og kunnskap i skolen

Kompetanse og kunnskap i skolen Kompetanse og kunnskap i skolen Rica Helsfyr hotell 17. sept. 2010 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Nettverk (hjul)i alle fylker: Fylkesmann Kommune/ Fylkeskommune Høgskole/ universitet

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Hovedområde 1: Nærmere beskrivelse Familielæring (læringssituasjoner med deltakere fra flere generasjoner)

Hovedområde 1: Nærmere beskrivelse Familielæring (læringssituasjoner med deltakere fra flere generasjoner) Strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis! Tiltak 4: Utprøving av modeller for særskilt språkopplæring Prosjektbeskrivelse Mandatet for tiltaket framgår av Strategiplanen, Likeverdig utdanning i praksis!

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt Familielæring 17. september 2008, Kristiansand Sigrun Aamodt En flerkulturell barnehage og skole. kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen. Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser FAGAVDELING BARNEHAGE OG SKOLE Nøstegaten 58A, 5011 Bergen Postboks 7700, 500 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 5 fagavdelingen@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Til Innføringsskoler Deres

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Samarbeid mellom skole og foresatte

Samarbeid mellom skole og foresatte Samarbeid mellom skole og foresatte Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Foresatte/omsorgspersoner Foreldre Slektninger Eldre søsken Barnefaglig ansvarlig ved mottaket Verge Flyktningsituasjon Før flukten Etter

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Familien som ressurs i opplæringen

Familien som ressurs i opplæringen Familien som ressurs i opplæringen Herning, 31. mars 2006 Sigrun Aamodt Innhold Familielæring som terapeutisk metode Definisjon av familie Familielæring: mål, metode, innhold Familielæringsprogram i England

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære

Forord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære Forord Lese Lære Lykkes tre ord som er nøye knyttet sammen, og som i vårt kunnskapsbaserte samfunn ikke kan bytte plass uten at den underliggende hypotesen blir meningsløs. Målet med opplæringen er at

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Begrepene (Hauge, 2007, s.268) integrering Gjensidig prosess Helheten endres Institusjonene endres Felleskulturelle

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Historikk: Innføringsklassene I Bærum Historikk: Innføringsklassene I Bærum Opprettet 1975 1976: elevene flyttes til Bekkestua ungdomsskole - selvstendig enhet I 1986 ble klassen lagt under skolens rektor En inspektør - daglig leder Skoleåret

Detaljer

Bli med å markere morsmålsdagen!

Bli med å markere morsmålsdagen! Bli med å markere morsmålsdagen! Mormålsdagen For å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold erklærte UNESCO i 1999 den 21. februar til å være den internasjonale morsmålsdagen. I en globalisert

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke I perioden august 2009 november 2011 Sigrunn Skretting lokal prosjektleder 1 2 Tilleggsrapport for Språkløftet

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune

Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune Særskilt språkopplæring morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune Begynneropplæring for nyankomne elever i innføringsklasser

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving,

Detaljer

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs Læringsmiljø, ulike læringsarenaer Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs www.ringsaker.kommune.no/fagerlund-skole

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

Språkløftet i Harstad kommune

Språkløftet i Harstad kommune Harstad kommune Språkløftet i Harstad kommune Som en båtreise hvor vi har lett etter kartet og støtt på noen skjær i sjøen. Nå er mannskapet og kartet ombord og båten er akkurat restartet. Prosjektet har

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Implementering av fagområdet i kommunen

Implementering av fagområdet i kommunen Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre

Barnehagens samarbeid med foreldre Barnehagens samarbeid med foreldre - hva styrker et godt samarbeid? Moss 13. november 2012 Målfrid Bleka, NAFO Er barnehagen preget av mangfold? Hvordan forstår vi mangfoldet? Får barns og foreldres språklige,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Illustrasjon laget av ESTA-elever ved Årstad videregående skole 2004 Et førstespråk/morsmål

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer