I tillegg til sakslista vil det bli et møte med lensmannen i Vennesla og Iveland vedrørende rus- og kriminalitetssituasjonen i Vennesla sentrum.

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 (etter adm.utvalget) Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. I tillegg til sakslista vil det bli et møte med lensmannen i Vennesla og Iveland vedrørende rus- og kriminalitetssituasjonen i Vennesla sentrum. SAKSKART Side Saker til behandling 1/14 13/ Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1.januar /14 13/ Strategikonferansene /14 13/ Elektronisk handel - hovedprosjekt 10 4/14 11/ /14 13/ Endring av selskapsavtale Kristiansand Brann og Redning IKS, regnskapsregler Søknad om garanti for lån - Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening /14 13/ Revidert utbyggingsavtale - Smååsane byggetrinn /14 13/ Vennesla prestegård - evt.kjøp av eiendommen 26 8/14 12/ Svømmehall, rapport nr. 3 fra Plan- og byggekomiteen 30 1

2 9/14 13/ Utbyggingsavtale Skuland - Endelig godkjenning 36 10/14 12/ Kommunedelplan for sykkel - Endelig forslag 37 11/14 13/ Grunnerverv - Tveite Bru 47 12/14 13/ /14 13/ Fylkesvegnettet i Vest-Agder - inndeling i kategorier og funksjonsklasser Gnr. 31, bnr. 56, Slettebrotan. Bytte av boligtomt mot vannverks og høydebasseng tomt Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 1/14 Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1.januar 2014 Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Geir Knutsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunes pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder 65 år. Fra 1.januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsordning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft Rådmannens forslag til innstilling: 1 Saken legges frem uten forslag til vedtak. Vedlegg: KLP: Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1.januar

4 Bakgrunn for saken: Innledningsvis vises det til kommunelovens 43, som lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan selv vedta å opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte i kommunen eller fylkeskommunen. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om slike pensjonsordninger. Videre i Vennesla kommunes Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår reglement, pkt. 2: «Ordføreres godgjørelse er 100 % av stortingsrepresentants grunnlønn. Ordførerens godtgjøreløse inkluderer all kommunal virksomhet». Ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) trådte i kraft 1. januar Arbeidsdepartementet gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å opprette samme type ordning for sine folkevalgte fra 1. januar 2014 i h t forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune, hvor særlig 1, 2. avsnitt er relevant for denne saken: Alternativet til en særskilt pensjonsordning for folkevalgte i samsvar med forskriften her, er den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av. På denne bakgrunn har Vennesla kommunes pensjonsleverandør - KLP - tatt opp med administrasjonen at valg av ordning for folkevalgte må foretas innen utgangen av mars Valg av ordning kan ikke gjøres om. Forskriften gir bare rammer for den nye ordningen og regulerer kun de folkevalgtes rettigheter. Finansiering o.l. er ikke tatt inn. Det gjenstår å få fastsatt minstekrav og utfyllende bestemmelser for pensjonsordningen, slik at det nedenfor, som er hentet fra KS Ordningen med «ventepenger» er falt bort. Denne ordningen er ikke inntatt i ny forskrift for folkevalgte eller i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dagens ordning for folkevalgte: Opptjening. Tid man har opparbeidet medlemskap i pensjonsordning for folkevalgte. Full opptjening er 16 år. Ikke rett til AFP Alderspensjon: Tidligst utbetaling fra 65 år 66 % av pensjonsgrunnlag (den samlede faste godtgjørelsen) Avkortet hvis ikke full opptjening Levealder justeres Samordnes i h t reglene i samordningsloven Reguleres som i offentlig tjenestepensjonsordning, dvs med lønnsvekst fratrukket 0,75 % 4

5 Ny ordning fra : Opptjening: Det bygges opp en pensjonsbeholdning som danner grunnlaget for beregning av alderspensjon. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved at maksimalt 6,03 % av godtgjørelse opp til 7,1 G og 24,13 % av godtgjørelsen mellom 7,1 og 12 G, tilføres beholdningen. (Det er opp til kommunestyret å fastsette nivået på pensjonsopptjeningen, men den kan ikke være høyere enn det som gjelder for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.) Alle år teller Ingen rett til AFP Alderspensjon: Fleksibelt uttak fra 62 til 75 år Pensjonen beregnes ved at pensjonsbeholdningen divideres på et delingstall. Delingstallene er avhengig av fødselsår og uttaksalder Ingen samordning, pensjonen kommer som et tillegg til alderspensjon fra folketrygden Reguleres som i offentlig tjenestepensjonsordning, dvs med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. Uførepensjon og etterlattepensjon: Videreføres i stor grad som dagens regler Kravet til opptjeningstid øker slik at full opptjening er 30 år. For å sikre allerede opptjente rettigheter i pensjonsordningene for folkevalgte, skal opptjeningstiden multipliseres med en omregningsfaktor før de nye opptjeningsreglene innføres. Ved beregning av uføre- og etterlattepensjon skal opptjeningstiden multipliseres med faktoren 1,875. Denne faktoren multiplisert med dagens krav til full opptjeningstid (16 år) gir til sammen 30 år. På virkningstidspunktet : Opptjening i dagens ordning stopper, dog slik at opptjente alderspensjonsrettigheter forblir bruttorettigheter. Ingen omregning til ny modell. Fra virkningstidspunktet starter opptjening etter ny ordning. Folkevalgte beholder sine allerede opptjente rettigheter etter gjeldende ordning, og pensjonen beregnes på vanlig måte etter disse reglene. Opptjenes det også rettigheter i den nye pensjonsordningen, beregnes og utbetales denne pensjonen i tillegg. Dersom en folkevalgt har opptjening etter både gammel og ny modell skal alderspensjon maksimeres som om all opptjening var i gammel ordning. Hvis samlet pensjon fra gammel og ny ordninger overstiger maksimal pensjon, skal pensjonen fra ny ordning settes ned. Overgang til ansatte ordning etter : Jfr. innledningsvis her A særskilt pensjonsordning for folkevalgte i samsvar med forskriften her, er den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller D r for 5

6 dette alternativet, og det må derfor fastsettes utfyllende bestemmelser for en slik overgang. Det som kan slås fast er at kommunen selv kan bestemme om de folkevalgte skal meldes inn i den ordinære pensjonsordningen. Hvis dette gjøres, vil pensjonen bli beregnet etter de reglene som gjelder for offentlig tjenestepensjonsordning. Alle verv skal ses under ett slik at både kommunale og fylkeskommunale verv legges sammen. Kommunene kan selv innføre en egen innbetaling fra den folkevalgte - slik de ansatte har i dag - på 2 % av egen lønn. Forskjellene: Basert på informasjon fra kommunens hovedleverandør av pensjoner, KLP, vil de viktigste forskjellene i ordningene være: Pensjonsutbetalingen vil være kjent for den ansatte/folkevalgte i offentlig tjenestepensjon, mens den vil være ukjent i ny pensjonsordning. Kostnadene vil være ukjent for arbeidsgiver i offentlig tjenestepensjon, mens den vil være kjent i ny pensjonsordning. Se for øvrig vedlagte skriv fra KLP av , hvor det er tatt inn tabeller som bl.a. viser forskjellene mellom ny folkevalgtordning og ordinær tjenestepensjon (TPO), dvs ansatte ordningen. På det nåværende tidspunkt er heller ikke de totale kostnadene kjent i ny pensjonsordning. Årlig innskudd til alderspensjon er kjent, se over vedr. satsene, men KLP har imidlertid ikke tatt stilling hva slags kostnadsmodell (administrasjonskostnader mm) som skal legges til grunn og har heller ikke avklart pris for risikodekning (etterlatte dekninger). Selskapet formidler dette til kommunen for 2014 sammen med budsjettsatsene for TPO-ordningen i august. Sikringsbestemmelsen i de nye pensjonsreglene om at ytelsen ikke kan bli høyere enn i dag, tilsier at kostnadene på kort sikt vil bli omtrent på samme nivå som i dag. Intensjonen med pensjonsreformen og levealdersjustering er bl.a. reduserte ytelser og kostnader over tid. Merknader: På bakgrunn av ovenstående legges det til grunn at kostnadene ikke bør være utslagsgivende for valg av ordning. Dersom det konkluderes med at de to alternativene er likeverdige, kan det være utslagsgivende at det administrativt vil være hensiktsmessig at folkevalgtordningen er lik den ordningen kommunens medarbeidere. 6

7 2/14 Strategikonferansene 2014 Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 025 Saksbehandler Heidi Engestøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 SAMMENDRAG: I 2014 står vi foran et nytt hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen (HTA) åpnes for revisjon og at det skal føres sentrale lønnsforhandlinger. Debattheftet «Tid for endring» er utgangspunktet for de spørsmål KS ønsker innspill på. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og økonomiutvalget slutter seg til rådmannens kommentarer til de spørsmål KS har stilt i forbindelse med tariffoppgjøret 2014 Vedlegg: Tid for endring Debatthefte Strategikonferansene

8 Bakgrunn for saken: Våren 2014 skal KS forhandle hovedtariffavtalen og sentralt lønnsoppgjør. Medlemmene inviteres derfor til dialog om mål og prioriteringer. Vi må legge opp til at det blir de viktigste temaene for kommunesektoren som setter sitt preg på forhandlingene. Hvordan kan hovedtariffavtalen understøtte en god og effektiv oppgaveløsning i kommunene og fylkeskommunene? Er det bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektivt? KS ønsker at spørsmålene som reises behandles i den enkelte kommune/fylkeskommune i forkant av strategikonferanser og fylkesmøtene. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter mellom januar og mars Her vil det presenteres mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for debatt. Etter behandlingen på strategikonferansene, inngår fylkesvise oppsummeringer og KS KS spør. Spørsmål 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Rådmannens kommentarer. Premien som andel av fastlønn i kommunesektoren ligger nå på %. Premien er mangedoblet siden tidlig på 90-tallet. Arbeidstakernes andel har hele tiden ligget fast på 2 %. I 2014 kan pensjonskostnadene øke med over 10% eller om lag 2,3 mrd.kroner. Rådmannen mener at pensjonsordningene i offentlig sektor bør bli tema ved tariffoppgjøret i 2014, i den forstand at man vurderer å øke arbeidstakers andel av premien. Spørsmål 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Rådmannens kommentarer. Regjeringen legger i statsbudsjettet til grunn en lønnsvekst på 3,5 %. KS bør ikke overskride dette. Spørsmål 3. Hvilke elementer i oppgjøret ( for eksempel lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 8

9 Rådmannens kommentarer. Utfordringer som gjelder hele sektoren bør prioriteres i de sentrale forhandlingene. For eksempel kan en økning i ulempetillegg bidra at det blir enklere å skaffe arbeidskraft i helger/kvelder. Det er likevel viktig at det avsettes midler til lokale forhandlinger slik at man kan tilpasse lønnspolitikken til de lokale forhold og utfordringer. Spørsmål 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? Rådmannens kommentarer. Det er viktig for kommunesektoren å kunne rekruttere nok arbeidskraft med høyere utdanning. Det er da viktig at gapet mellom de som lønnes etter minstelønnssatsene og de som lønnes etter «høyskolestigene» i hvert fall ikke bør bli mindre enn i dag. Det som er viktig i årets oppgjør er å gjennomføre en forenkling av systemet. Tariffbestemmelsene har etter hvert blitt så omfangsrike og kompliserte at det går forholdsvis mye ressurser til å holde seg oppdatert. Spørsmål 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Rådmannens kommentarer. Rådmannen mener det er en fornuftig balanse mellom ansatte som i hovedsak lønnes etter sentrale bestemmelser og ansatte som kun får sin lønn fastsatt lokalt. Merknader: Som arbeidsgiverorganisasjon forvalter KS fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på medlemmenes vegne. Det er derfor viktig at vi som medlem gir KS signaler om hva vi ønsker gjennom tariff-forhandlingene. Både gjennom behandlingen av denne saken og gjennom deltakelse på Strategikonferansene vil Vennesla kommune få anledning til å komme med innspill til KS. Over 90% av arbeidstakere i kommunesektoren får i all hovedsak fastsatt sin lønn sentralt. Når vi vet at lønnsutgiftene er den største utgiftsposten for kommunen, sier dette noe om viktigheten av hva som skjer i tariffoppgjørene. 9

10 3/14 Elektronisk handel - hovedprosjekt Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 630 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 ELEKTRONISK HANDEL - HOVEDPROSJEKT SAMMENDRAG: Innføring av elektronisk handel kan ha flere formål: Sikre at gode anskaffelsesprosesser blir fulgt i hele organisasjonen. Generere styringsinformasjon. Forenkle og automatisere prosesser. Sikre sporbarhet og mulighet for kontroll. Effektene vil være bedre, enklere og sikrere offentlige anskaffelser. Etter en totalvurdering vil rådmannen foreslå å innføre elektronisk handel i Vennesla kommune, og at kommunen i denne forbindelse blir med på felles prosjekt blant noen av kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Vennesla kommune innfører elektronisk handel i kommunen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler. Vedlegg: 1 E-handelsanalyse 2 Utredning, Ehandel mål, gevinster og erfaringer, Odin Prosjekt AS 3 Prosjektrapport innføring av e-handel 10

11 Bakgrunn for saken: Elektronisk handel (e-handel) er et begrep for bruk av elektroniske verktøy for å understøtte kjøps- og salgsprosesser. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) bruker begrepet særlig knyttet til følgende anskaffelsesprosesser: Planlegging og gjennomføring av konkurranser om offentlige anskaffelser, kontraktsadministrasjon, bestilling og leveranse / mottak av varer og tjenester, fakturering og betaling. Innføring av elektronisk handel kan ha flere formål: Sikre at gode anskaffelsesprosesser blir fulgt i hele organisasjonen. Generere styringsinformasjon. Forenkle og automatisere prosesser. Sikre sporbarhet og mulighet for kontroll. Effektene vil være bedre, enklere og sikrere offentlige anskaffelser. Knutepunkt Sørlandet har gjennomført et forprosjekt om innføring av elektronisk handel (e-handel) i kommunene., jfr. sak i plan- og økonomiutvalget 12/13. Alle kommunene unntatt Kristiansand har vært med i forprosjektet. Kristiansand kommune har allerede innført og satt i gang med e-handel. I denne forbindelse er det gjennomført en e- handelsanalyse, jfr. vedlegg 1. Analysen viser mulig gevinster ved innføring av e-handel. I tillegg har Odin Prosjekt AS gjennomført en kort utredning om erfaringer fra andre innkjøpssamarbeid, og potensielle gevinster knyttet til innføring av e-handel. Se vedlegg 2. Med bakgrunn i gjennomført forprosjekt har Rådmannsutvalget fattet følgende vedtak: «1. Kommunene inngår avtale om bruk av ehandelsplattformen før jul Arbeidet med å inngå kontrakter med leverandørene av ehandelssystemene startes. Forslag til kontrakter legges frem for styringsgruppen. 2. Fremdriftsplanen endres ved at implementerings- og gjennomføringsfasen forskyves til 2. kvartal 2014 og strekkes ut Gevinst- og evalueringsfasen forskyves til 1. kvartal Rapporten fra Odin prosjekt AS tas til orientering. Det jobbes videre med å avklare stordriftsfordeler gjennom samarbeidet i Felles innkjøpstjeneste. 4. Styret oppdateres som meldingssak.» Vennesla har tatt forbehold om politisk godkjenning av saken. Merknader: I den gjennomførte e-handelsanalysen pekes det på mulige gevinster kommunene kan oppnå ved innføring av e-handel. 11

12 Kommunene i Knutepunkt Sørlandet (unntatt Iveland) samarbeider i dag om innkjøp gjennom en felles innkjøpstjeneste hvor Kristiansand kommune er vertskommune. I dette innkjøpssamarbeidet kjøres det anbudsprosesser, og det inngås rammeavtaler for innkjøp til kommunene. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen i stor grad er lojale til disse innkjøpsavtalene, og at vi dermed henter ut gevinster på gode avtaler. Dette betyr at kommunen allerede har tatt deler av de økonomiske gevinstene som det pekes på i de gjennomførte analysene. Vi tror dermed at de økonomiske gevinstene som omtales i forprosjektet er urealistiske. Det pekes også på en del kvalitative gevinster ved innføring av prosjektet. Dette gjelder både i forhold til bedre rapportering, kontroll og oppfølging av avtaler, samt at vi på en bedre måte sikrer oppfølging av Lov om offentlig anskaffelse. Rådmannen mener at disse forholdene er de viktigste argumentene for innføring av e-handel i Vennesla kommune. Andre kommuner som har innført e-handel har oppnådd organisasjonsmessige innsparinger. Rådmannen forutsetter at dette også oppnås i Vennesla. Disse innsparingene tenkes oppnådd ved sentraliserte løsninger med felles malverk og godkjenning i hele organisasjonen. Færre ansatte tar hånd om større anskaffelsesvolum, noe som gir økt kompetanse om faget. Ingen av de spurte kommunene i notatet fra Odin prosjekt AS kunne tenkt seg å gå tilbake til gamle systemer. Dette på grunn av oppnådde gevinster med e-handel. I vedtatt økonomiplan for er det lagt inn midler til innkjøp av e- handelssystem i 2014, samt økte årlige driftsutgifter til dette. I 2014 er det lagt inn kr ,- til innføring av prosjektet. Fra 2016 er det forutsatt en årlig økonomisk gevinst på kr ,-. På bakgrunn av ovennevnte vil rådmannen foreslå å innføre e-handel, og oppstart av prosjektet. Innføring av e-handel medfører omlegging av innkjøpsrutiner i hele kommunen, og vil derfor kreve at kommunene setter av ressurser til dette arbeidet. Birkenes og Lillesand kommuner har allerede nå signalisert at de ser for seg en forskyvning av prosjektet til høsten Rådmannen vil dermed foreslå at igangsetting av prosjektet i Vennesla forutsetter samarbeid med andre Knutepunkt kommuner (minst én kommune), og at fremdriftsplanen kan tilpasses kommunens øvrige drift. 12

13 4/14 Endring av selskapsavtale Kristiansand Brann og Redning IKS, regnskapsregler Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 037 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Eierkommunene ba våren 2013 styret i KBR vurdere å endre regnskapsspråk fra regnskapslovens bestemmelser (NRS) til kommunale regnskapsprinsipper (GKRS). Bakgrunnen for henvendelsen var at selskapet i hovedsak driver med kommunal tjenesteproduksjon som skal leveres innenfor en bevilget ramme der kommunale regnskapsprinsipper vil være best egnet. De fleste som leser selskapets regnskap, det gjelder både styret, Representantskap og eierkommunene er mest fortrolige med offentlige regnskap etter GKRS. Føring etter kommuneloven gir også et tydeligere bilde av de reelle kontantstrømmene i selskapet i forhold til avskriving/kapitalkostnader og selskapets likviditet. I tillegg vil det forenkle den pålagte (KOSTRA) rapporteringen til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Selskapet har gjort en vurdering og anbefalingen fra både selskapets administrasjon, styre og representantskap er at regnskapsspråket bør endres til GKRS. Endring av regnskapsspråk medfører endring i selskapsavtalen av en slik art at den må godkjennes av bystyre/kommunestyre. De vurderinger som er gjort av revisorer og administrasjonen i selskapet samt behandling i styre og representantskap er gjengitt under bakgrunn for saken. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret i Vennesla kommune vedtar å endre regnskapsspråk for Selskapet Kristiansandsregionen brann og redning IKS fra regnskapsplikt etter regnskapsloven (NRS) til å føre regnskap etter kommuneloven (GKRS). 2. Selskapsavtalen revideres tilsvarende gjennom endring av avtalens 14 (nytt ledd i kursiv): 14 ANDRE BESTEMMELSER Selskapet skal være medlem av KS Bedrift eller tilsvarende arbeidsgiverorganisasjon. 13

14 Selskapet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Dersom ikke annet framgår av denne avtalen gjelder de normale bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper. 3. Endringen har virkning fra Vedlegg: Ingen 14

15 Bakgrunn for saken: I sak nr. 2/13 til representantskapet redegjorde styreleder kort for styrets- og administrasjonens håndtering av en sak knyttet til alternativ regnskapsføring for selskapet. Administrasjonen hadde da igangsatt en prosess hvor revisor og kommunerevisjonen ble bedt om å foreta en enkel utredning/vurdering av: Konsekvenser av at KBR's selskapsavtale endres slik at regnskapet kan føres etter kommunale regnskapsprinsipper, herunder likviditetssituasjonen i selskapet. Når revisormiljøene hadde levert sine rapporter ville styret behandle saken og fremme en sak for representantskapet med basis i disse vurderingene. Representantskapet tok informasjonen til orientering, og uttrykte støtte til igangsatt prosess. Revisjonsmiljøene responderte på henvendelsen og leverte hver sin rapport med utgangspunkt i regnskapsalternativene som fremkommer av Lov om interkommunale selskaper: Etter regnskapsloven (NRS) Etter kommunale regnskapsprinsipper (GKRS) Hva sier miljøene i sin oppsummering/konklusjon: Dagens revisor (PWC), og Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS er enstemmige i at begge regnskapsspråkene kan anvendes og dekke selskapets behov. Utredningene er enkle i sin form og følgende kan trekkes ut av rapportenes oppsummering/konklusjon: Kristiansand revisjonsdistrikt: Anbefaling om å vektlegge regnskapsbrukernes informasjonsbehov herunder: o Hvem er brukerne og hvilke behov har de (mest kjent med GKRS) o KOSTRA-rapportering, hva er merarbeidet for omarbeiding hvis det fortsatt skal føres etter NRS Begge regnskapsspråk dekker foreliggende behov, men behov for tilleggsopplysninger bør vurderes for å "kompensere" for de opplysningene som er nyttig for et selskap hvor rammene er relatert til levering av tjenester vs økonomiske resultater som er nærmere knyttet til NRS. Selskapets likviditet vil kun bli påvirket om tall fra resultatregnskapet benyttes som grunnlag for beregning av tilskudd. Hos KBR vil nok et driftsregnskap etter GKRS være nærmere de reelle kontantstrømmene enn etter NRS, og om tilskudd skal baseres på resultattall uten justering for reelle kontantstrømmer vil GKRS være bedre enn NRS (unngår å bygge opp/ tappe KBR for likviditet). 15

16 PricewaterhouseCoopers AS: Problemstillingene som påpekes i notat fra Kristiansand kommune gir ikke grunnlag for å signalisere at en av metodene er å foretrekke, og likviditetssituasjonen kan løses innenfor begge regnskapsalternativene. Selskapet bør vurdere to spesifikke forhold ved valg av regnskapsspråk: 1. Likviditetssituasjonen: Da eierne etter selskapsavtalene er forpliktet til å stille med midler iht. vedtatt årsbudsjett i representantskapet, vil en endring av regnskapsspråk kunne påvirke likviditetstilførselen til KBR. Dette fordi GKRS er et mer arbeidskapital orientert regnskap enn NRS, noe som i større grad tar hensyn til kalkulatoriske størrelser uten kontanteffekt. Hvis eierne ønsker å redusere kapitalbindingen i selskapet kan dette løses ved å etablere en fordring mot eierkommunene, som selskapet kan kalle inn ved behov. Dette er en modell som er brukt i andre offentlige selskaper, blant annet innenfor helseforetakene 2. Brukerne av regnskapet: Det er brukerne av regnskapet som bør påvirke valg av regnskapsspråk. Lovgiver har i forarbeidene til lov om interkommunale selskaper lagt vekt på at det er NRS som skal være utgangspunktet, og GKRS er et særskilt valg. Dette har med at lovgiver ønsket i stor grad å kunne sammenligne aktører uavhengig av selskapsform og eiere. KBR har i dag privat konkurranse på deler av sitt tjenestespekter som ikke er direkte knyttet til brannslukking. Dette er i hovedsak, restverdiredning, alarmtjenester etc. Dette er noe som taler for å beholde NRS som regnskapsspråk Styret og eiere er hovedbruker av regnskapet for KBR. Styret har p.t kun en representant som ikke er representant for eierkommunene og således har en naturlig anvendelse av kommunal regnskapsskikk. De administrative miljøene i eierkommunene har mest daglig omgang med GKRS og er nok mest komfortabel med dette. Merknader: Revisjonsmiljøene peker på noen få forhold som er av betydning for valg av regnskapsspråk. Forholdene som blir trukket frem er brukerne og deres behov, KOSTRArapportering og likviditetssituasjonen. Av disse tre vurderes brukerne av regnskapet, og deres behov som det mest sentrale, tar man dette i betraktning er det mest nærliggende å bruke GKRS som regnskapsspråk. Dette treffer og mht. forenklinger for dagens regnskapsfører som slipper bearbeiding på områder som eksempelvis KOSTRArapportering. Likviditetssituasjonen vurderes som enklere å håndtere opp mot de reelle kontantstrømmene i selskapet gjennom GKRS enn ved bruk av NRS, selv om det fra begge revisormiljøene sies at man kan klare dette innenfor begge regnskapsspråk. 16

17 Administrasjonens vurdering er at selskapet bør endre regnskapsspråk fra NRS til GKRS. Hva sier Selskapsavtalen/lov om IKS om valg av regnskapsmetode: Selskapsavtalen: Sier i 3 at Kristiansandsregionen brann og redning IKS er et selskap etter Lov om interkommunale selskaper. Selve avtalen regulerer ikke valg av regnskapsspråk, og man må av den grunn se hva loven sier vedrørende myndighet til å endre regnskapsspråk. Lov om IKS: Belyser i 4 hvilke områder som skal vedtas av by/kommunestyrene, og hva som kan vedtas av representantskapet med to tredjedels flertall. Innbefattet i denne ligger hva som er gjeldende ved endringer i selskapsavtalen. Lovens 27, sier at selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet kan avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Juridisk medfører dette at endring av regnskapsmetode kun kan vedtas gjennom vedtak i by-/kommunestyrene, og revisjon av selskapsavtalen slik det fremkommer av lovens 4, andre ledd. Valg av revisor: Forholdet knyttet til valg av revisor er beskrevet i Lov om IKS og 28 sier at selskapets revisor velges av representantskapet. Styrets behandling/anbefaling: Styret behandlet saken i styremøte den 19. november, med en enstemmig anbefaling om å endre selskapets regnskapsmetode fra NRS til GKRS. (Forslag til) Representantskapets anbefaling til by-/kommunestyrene: Saken legges frem for eierkommunene med følgende innstilling: Representantskapet anbefaler eierkommunene å vedta endret regnskapsspråk fra; regnskapsplikt etter regnskapsloven (NRS) til å føre regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Selskapsavtalen endres tilsvarende gjennom revidering av avtalens 14 Andre bestemmelser. 17

18 5/14 Søknad om garanti for lån - Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 243 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 SAMMENDRAG: Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening har søkt kommunen om å stille garanti for et banklån til bygging av ny leirduebane. I følge kommuneloven og garantiforskrift kan kommunen stille garanti for andres økonomiske forpliktelser i den grad aktuell virksomhet ikke defineres som næringsvirksomhet. Kommunen har dermed anledning til å stille garanti til Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening innenfor begrensninger som gis i garantiforskriften. Rådmannen mener at kommunen skal fortsette en restriktiv praksis, og foreslår dermed at kommunen ikke stiller garanti som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune gir ikke garanti for lån til ny leirduebane til Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening. Vedlegg: 1- Søknad om bankgaranti fra Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening 18

19 Bakgrunn for saken: Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening søker kommunen om garanti for lån til bygging av ny leirduebane, jfr. vedlagte brev mottatt Leirduebanen i Skjerkedalen lå for nær høyspentlinjen, og Statnett krevde nedleggelse av banen. Ny leirduebane ved Bjortjønn er beregnet å koste ca. 4,7 mill. kroner. Av dette er 3,5 mill. kroner betalt av Statnett som erstatning for den gamle banen. Foreningens egenandel er dermed beregnet å være ca. 1,2 mill. kroner. De regner med å få ca. kr ,- i spillemidler, og ca. 1 mill. kroner i momsrefusjon. Spillemidler og momsrefusjon blir utbetalt tidligst når prosjektet er ferdigstilt, og foreningen må ta opp lån for å forskuttere disse inntektene. Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening søker kommunen om garanti for lån på maks 1,5 mill. kroner. Reglene for kommunal garanti er gitt i henholdsvis kommunelovens 51 og i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Kommunen kan stille garanti for andres økonomiske forpliktelser i den grad aktuell virksomhet ikke defineres som næringsvirksomhet. Garantiforskriften stiller krav til hvilke garantier kommuner har anledning til å stille: Kommunen kan forplikte seg ved simpelgaranti eller selvskyldnergaranti. Den kommunale garantien må stilles for en bestemt tidsperiode. Denne perioden kan ikke overstige investeringens levetid, og kan i alle tilfeller ikke overstige 40 år. Vedtaket skal alltid angi et maksimumsansvar som garantien omfatter. Fylkesmannen må godkjenne garantier på kr ,- eller høyere. Merknader: Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening driver ikke næringsvirksomhet, og kommunen har dermed anledning til å stille garanti innenfor de begrensninger som er nevnt ovenfor. Som nevnt i brevet har kommunen vært involvert i søknaden om spillemidler. I kostnadsoverslagene som er gjort i denne forbindelse kan det se ut til at foreningen kan forvente å få mer enn kr ,- i spillemidler, mens 1 mill. kr. i momsrefusjon synes å være for optimistisk anslått. Totale inntekter fra spillemidler og momsrefusjon på 1,5 mill. kr. (som søknaden om garanti er på) tror vi likevel er realistisk. Kommunen har ikke tidligere hatt praksis å gi slike kommunale garantier. Hvis kommunen skal gi bankgaranti som omsøkt vil rådmannen foreslå at det gis med følgende begrensninger: 19

20 Det stilles simpelgaranti for Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening sitt lån, begrenset oppad til kr ,-. Garantiperioden settes til opptil 3 år. Det forutsettes at garantibeløpet trappes ned i takt med nedbetalingen av lånet. Rådmannen mener at kommunen fortsatt skal ha en restriktiv praksis på innvilgelse av garanti, og vil derfor foreslå at det ikke gis garanti for lånet til Vennesla Jeger- og Sportsfiskerforening. 20