BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE"

Transkript

1 BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE

2 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 99/12 Arkivkode: 145 F17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 11/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE Behandling: Geir Waage(Ap) fremmer følgende tilleggsforslag: Kommunestyret ber om at det tas kontakt med studentskipnaden for å til et samarbeid som kan løse behovet for studentboliger. Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt Geir Waage(Ap) forslag blir tatt opp til votering, forslaget falt med 20(H, FrP, SP, V, KrF og ML) mot 16(AP, SV) stemmer. Vedtak: 1. Rana kommune vedtar Boligpolitisk plan , datert , med tilhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpolitikk for perioden. Måltallet for kommende tiårsperiode vil være at det planlegges og legges til rette for 1973 nye boliger i Rana innen I Tillegg legges det til rette for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Rett utskrift: Tomas A. Bang

3 RANA KOMMUNE Arkivnr.: 11/ Saksbehandler: Sveinung Haugen Arkiv: 145 F17 SAK: BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE Evt. vedleggsliste finnes på slutten av saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rana kommune vedtar Boligpolitisk plan , datert , med tilhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpolitikk for perioden. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Rådmannen i Rana, 13. august 2012 Saksutredning: Bakgrunn Oppstart av arbeidet med boligpolitisk plan ble vedtatt av kommunestyret den , i sak nr. 45/10 om inngåelse av fireårig partnerskapsavtale mellom Rana kommune og Husbanken. I den vedtatte partnerskapsavtalen heter det at: Rana kommune skal i tråd med øvrige overordnede planer etablere en boligpolitisk plan som skal legges til grunn for det videre arbeid i partnerskapet. Planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk plan forutsettes å inngå som sentrale element i kommunenes overordnede planverk. Rådmannen har etablert et prosjekt i perioden , der planarbeidet og oppfølging av partnerskapssamarbeidet har vært prosjektets hovedformål. Prosjektet er forankret i styringsgruppe utgått fra Rådmannens ledergruppe og ledelse i NAV, med omsorgssjef som prosjektansvarlig. Sveinung Haugen har vært tilsatt som prosjektleder. 1 Behandling Planforslag legges fram til politisk behandling slik: Helse- og omsorgsutvalget den , MPR-utvalget den , Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede den , Formannskapet den og Kommunestyret den Side 3

4 Helse- og omsorgsutvalget innstiller til Formannskapet og Kommunestyret. Hvis behov kan rådmannen gi supplerende opplysninger etter utvalgenes behandling av forslaget. Saken omfatter et endelig planutkast til behandling og vedtak, se vedlegg. Planen er en temaplan uten krav til offentlig høring. Forslaget er behandlet internt i organisasjonen, og fagorganisasjoner er gitt anledning til å uttale seg. I prosjektperioden har prosjektleder orientert Helse- og omsorgsutvalget om planprosessen i utvalgets møter den og , samt gitt en felles orientering til Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede den Planforslagets visjon og målsetninger: Visjon og overordnede målsetninger som foreslås har utgangpunkt i nasjonale boligpolitiske mål, og representerer også en videreføring av lokalt vedtatte mål og strategier, slik disse på ulike måter er uttrykt i gjeldende Kommuneplan for Rana ( ), vedtatt i Visjon for Rana kommunes boligpolitikk: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade Ranværinger. Overordnede mål for Rana kommunes boligpolitikk : 1. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljøog ressursperspektiv De overordnede målsetningene følges av en handlingsplan med uttrykte delmål og tiltak. Ved revidering og rapportering skal oppmerksomheten være på tiltakene i handlingsplanen. Økonomi Økonomiske konsekvenser for tiltak som følger planforslaget konkretiseres ikke her. Det er på det rene at realisering av forslag utløser investeringsbehov og driftsmessige kostnader med konsekvenser for budsjettramme, og at mer konkrete forslag må innpasses i forbindelse med behandling av økonomiplan og budsjett. Særlig framheves at investeringsbehov for nye omsorgsboliger med tilhørende driftsutgifter er gitt høy prioritet i planforslaget. Det er etablert et tett samarbeid med Husbanken om bruk av ulike tilskuddsordninger, men det er vesentlig for utløsning av midler at investeringstiltak er forankret i politisk vedtatt plan. Arbeidet med planforslaget er gjennomført med støtte av Husbankens kompetansetilskudd, som et ledd i partnerskapssamarbeidet. Kompetansetilskuddet har i sin helhet dekket kostnader knyttet til prosjektledelse. Det bemerkes at Husbanken i tillegg har gitt tilsagn om tilskudd for videre oppfølging og implementering av tiltak i forbindelse med planvedtak og partnerskapssamarbeidet. Oppfølging, rullering og rapportering Planen er et strategisk, styrende dokument for kommunens boligarbeid. Mål og strategier i planen søkes innlemmet i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med Side 4

5 den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. Som strategi for oppfølging av utbyggingspolitiske tiltak foreslås en gjeninnføring av årlig boligprogrammering som del av kommunens handlingsdel til kommuneplan/økonomiplan (fireårsplan med årlig rullering). Et vesentlig formål med planarbeidet har vært å bidra til tydeligere forankring og strategisk oppfølging av kommunens boligpolitikk, og at kommunen blir bedre på å koordinere og sette tiltak i sammenheng. Planforslaget tar til orde for at rådmannen iverksetter en organisatorisk prosess med sikte på å samle ansvar for oppfølging og koordinering av kommunens boligarbeid. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Planens tiltak For utdyping av mål og tiltak vises til vedlagte planforslag. Planforslaget inneholder også et sammendrag av hovedutfordringer og vesentlige moment i planforslaget. Vurdering: Foreliggende planforslag vurderes av rådmannen å gi et godt grunnlag for å videreutvikle kommunens boligpolitikk, og å være et redskap for å følge opp vedtatte tiltak på området. Planen peker på viktige hovedutfordringer og behovet for tydeligere forankring og bedre målstyring. Dette sikrer at status for vedtatte mål kommer tydelig til uttrykk ved rullering av kommuneplanen og i kommunens budsjett- og økonomiplanarbeid. Hovedutfordringene som presenteres i planforslaget knytter seg til i særlig grad til: Forventet befolkningsvekst og endring i befolkningens sammensetning, herunder utfordringer knyttet til økende andel eldre, samt behov for å stimulere unge til å bosette seg i kommunen. Utviklingstrekk ved boligmarkedet, herunder behov for å planlegge for økt utbygging og en boligsammensetning tilpasset befolkningens behov. Boligsosiale utfordringer for vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder økt behov for tjenester og botiltak, samt behov for bedre samordning av enkelte boligsosiale virkemidler. Planforslaget angir, i tillegg til strategiske og organisatoriske grep, en rekke tiltak som representerer økonomiske utfordringer knyttet til investeringer og drift. Ann Jorid Virik Omsorgssjef Svenn Harald Johannessen Rådmann Vedlegg: Planforslag m/egne vedlegg Partnerskapsavtale mellom Husbanken og Rana kommune Side 5

6 BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE

7

8 Innhold Sammendrag Handlingsplan Boligpolitiske mål for perioden Mål og handlingsstrategier Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Mandat og organisering av planarbeidet Styringsgruppe for planarbeidet Prosjektgruppe Rapportering til folkevalgte Overordnede boligpolitiske mål Boligpolitikk i Norge Rolle- og ansvarsfordeling i dagens boligpolitikk Nasjonale boligpolitiske mål og styringssignaler Gjeldende kommuneplan Boligsosial handlingsplan Visjon og hovedmål for Rana kommunes boligpolitikk Demografiske forhold Befolkningsframskriving Aldersbæreevne Husholdningstyper i Rana Boligmarkedet i Rana Hvordan bor vi i Rana? Tomte- og arealforhold Kommunens styring av arealutvikling Areal- og tomtebehov til kommunale boligformål Boligsosiale forhold Vanskeligstilte på boligmarkedet Kartlegging, søkere til kommunal bolig Boligsøkere juni 2010 des fordelt på målgruppe: Boligsøkeres alder og husstandsforhold Boligsøkeres boforhold på kartleggingstidspunktet Tjenestebehov knyttet til boligsøkere Bostedsløse Økonomisk vanskeligstilte Personer med utviklingshemming Fysisk funksjonshemmede Rusavhengige Personer med psykiske lidelser... 34

9 7.8 Flyktninger Eldre Unge i etableringsfasen Unge i sårbare overganger Individrettede tjenester og virkemidler Oppfølgingstjenester Husbankens virkemidler Ytelser fra NAV Kommunalt disponerte boliger Midlertidige botiltak døgnovernatting Nærmere om forvaltningen av kommunalt disponerte boliger Antall boliger til disposisjon, eierskap Eldres borettslag Sentrumsgården Kommunalt eide boliger Boligstiftelsen Privat innleide boliger Boligmassens tilstand Prisfastsetting, husleienivå med mer Anslag over behov for nye omsorgsboliger og gjennomgangsboliger Tilskuddsordninger Samordning og forankring av kommunens boligsosiale virkemiddelbruk Vurdering av dagens organisering og oppfølging Forslag til organisatorisk modell Referanser Vedlegg... 61

10

11 Sammendrag Bakgrunn Boligpolitisk plan for Rana kommune er et strategisk, styrende dokument for kommunens boligpolitiske arbeid. Mål og strategier i planen søkes innlemmet i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Planarbeidet er iverksatt i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 45/2010 om å inngå en langsiktig partnerskapsavtale med Husbanken for å styrke kommunens boligpolitiske arbeid. I denne avtalen heter det: Rana kommune skal i tråd med øvrige overordnede planer etablere en boligpolitisk plan som skal legges til grunn for det videre arbeid i partnerskapet. Planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk plan forutsettes å inngå som sentrale element i kommunenes overordnede planverk. Planarbeidet har vært gjennomført som del av et prosjekt i perioden , forankret hos Rådmannen og med omsorgssjefen som prosjektansvarlig. Planprosessen har også hatt til formål å øke samhandling og kompetanse om boligpolitiske tema, samt å gjøre organisasjonen dyktig til å se egne tjenester og virkemiddelbruk i samspill med spesielt Husbankens virkemidler. Boligpolitikk defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å sørge for at alle innbyggere har en egen bolig. Dette omfatter både utbyggingspolitiske og sosialpolitiske tiltak. Boligpolitisk plan vil derfor ha nær sammenheng med vedtatte mål og tiltak på flere ulike områder, f.eks. for kommunens rusmiddelpolitikk, psykisk helsearbeid, habilitering og rehabilitering, eldreomsorg osv. Forslag i planen vil også ha innvirkning på arealplanlegging og reguleringsforhold. Mandat og organisering av planarbeidet gjenfinnes i kap. 2. Visjon og mål Rana kommune jobber for at alle skal kunne bo trygt og godt, samt at innbyggere skal kunne disponere egen bolig i egnet miljø, slik det også er uttrykt i den nasjonale visjonen for norsk boligpolitikk. Med dette menes at man skal kunne disponere egen bolig - eid eller leid - som i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon. Bolig er et basisgode, og dens funksjon er langt mer enn å ha tak over hodet. For individet er det å ha bolig en av forutsetningene for å kunne ta del i andre samfunnsgoder - skolegang, sosial omgang, arbeidsmarkedet, osv. Planen baserer seg på at generelle boligpolitiske tiltak er av stor betydning for også å kunne påvirke boligsosiale forhold. Eksempelvis vil luft og støyforhold, utrygge boforhold, bostedsløshet, tilgang på grøntområder/turområder, gode lekearealer mv. være faktorer som påvirker helsen. Boligpolitikken har dermed også et folkehelseaspekt ved seg. Visjon for Rana kommunes boligpolitikk: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade Ranværinger. Side 2

12 Planen angir tre overordnede, boligpolitiske målsetninger for kommunens boligarbeid. Disse har utgangpunkt i nasjonale boligpolitiske mål, og representerer også en videreføring av vedtatte mål og strategier, slik disse på ulike måter er uttrykt i gjeldende Kommuneplan for Rana ( ), vedtatt i En generell framstilling av eksisterende mål nasjonalt og lokalt, samt en gjennomgang av rollefordeling og ansvar i boligpolitikken er gitt i kap. 3. Overordnede mål som legges til grunn for Rana kommunes boligpolitikk : 4. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 5. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. 6. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. Plandokumentet innledes med forslag til boligpolitiske strategier kommende tiårsperiode (kap.1), og som utdyper de overordnede målsetningene med en rekke delmål og tiltak. Ved revidering skal oppmerksomheten være på tiltakene her. Hovedutfordringer Hovedutfordringene som beskrives i planen knytter seg i særlig grad til følgende forhold: Forventet befolkningsvekst og endring i befolkningens sammensetning, herunder utfordringer knyttet til økende andel eldre, samt behov for å stimulere unge til å bosette seg i kommunen. Utviklingstrekk ved boligmarkedet, herunder behov for å planlegge for økt utbygging og en boligsammensetning tilpasset befolkningen og den enkeltes behov. Kommunen har få tilgjengelige tomter regulert til omsorgsformål, noe som utgjør en kritisk faktor for realisering av mål og tiltak. Boligsosiale utfordringer for vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder økt behov for tjenester og nye botiltak, samt behov for bedre samordning av enkelte boligsosiale virkemidler. Demografisk utvikling Demografiske forhold av boligpolitisk betydning beskrives i kap. 4, og vurderes også i tilknytning til forhold på boligmarkedet i Rana (kap.5). Anslag viser at innbyggertallet i Rana ventes å øke til mellom innen Det er tidligere lansert som et langsiktig politisk mål at Rana skal nå et innbyggertall på Redusert aldersbæreevne gir boligpolitiske utfordringer. Eldres andel av befolkningen er økende, og i et boligpolitisk perspektiv gir utviklingen eksempelvis grunn til å vente økt etterspørsel etter boliger som er tilrettelagt alderdommen, samt økende etterspørsel etter omsorgstjenester. Rana skal være et attraktivt sted å bosette seg, og det rettes oppmerksomhet mot tiltak som gjør at unge velger å etablere seg i kommunen. Et delmål om å tiltrekke seg unge og barnefamilier til kommunen vil - i tillegg til tilgang på gode boliger og bomiljø - ha nær sammenheng med en rekke andre faktorer, slik som attraktive arbeidsplasser og et godt omdømme, infrastruktur og kommunale tjenester (transport, skole, barnehager mv), urbanitet og kultur, rekreasjonsmuligheter osv. Planens ramme gir liten mulighet til å gå nærmere inn på disse forholdene. Side 3

13 Lav boligdekning økt utbyggingsbehov Boligmarked og tomte- og arealforhold omtales i kapitlene 5 og 6, og har naturlig sammenheng med den omtalte befolkningsutviklingen. Den generelle befolkningsveksten medfører behov for økt utbygging av nye boliger. Rana har et vesentlig lavere antall boliger pr innbyggere enn sammenlignbare kommuner. Avhengig av hvilken befolkningsvekst en legger til grunn, kan behovet for nye boliger innen 2020 framstilles slik (forutsatt samme nivå på boligdekning som i dag 456 boliger pr innbygger): innbyggere vil anslagsvis gi et behov for å bygge 605 nye boliger innbyggere vil anslagsvis gi et behov for å bygge 1061 nye boliger innbyggere vil anslagsvis gi et behov for å bygge 1973 nye boliger. Den største andelen av boligene i Rana er bygd for år siden. Morgendagens boliger er på mange måter allerede bygd, samtidig som det er behov for å møte forventet befolkningsvekst ved å øke kapasiteten i boligmarkedet. For å sette dagens boligmasse i stand til å møte morgendagens krav er det behov for renovering, modernisering og tilrettelegging. Innovasjon, ny teknologi og hjelpemidler er også stikkord i denne sammenheng. Boligtilpasningsprosjekt i samarbeid med Nav-hjelpemiddeltjeneste m.fl. er aktuelt tiltak. Det har lenge vært en trend at seniorer flytter fra eneboliger til mer tilrettelagte leiligheter, og det er et positivt trekk at flere på denne måten selv gjør grep for å forberede og tilrettelegge egen bosituasjon som tar hensyn til endrede behov. Eldres flyttemønster gir åpninger i eneboligmarkedet som yngre generasjoner og barnefamilier vil kunne nyte godt av. Samtidig øker boligprisutviklingen og nye egenkapitalkrav behovet for å framskaffe rimeligere boliger. Det er økt pågang på økonomiske virkemidler som kommunen forvalter i samarbeid med Husbanken. Kommunen kan bare i liten grad påvirke den generelle prisutviklingen i boligmarkedet. Som et avdempende tiltak foreslås å søke økt bruk av Husbankens tilskudd til utleieboliger for å skaffe flere rimelige boliger for unge i etableringsfasen. Et konkret tiltak vil også være å innlede samarbeid med kunnskapssenteret og studentsamskipnadene for avklaring av behov og muligheter for bygging av studentboliger i Rana. Dialog mellom utbygningsaktører og kommunen som reguleringsmyndighet er nødvendig for å nå utbyggingspolitiske mål på en god måte. Prinsippvedtak om rammer for bruk av utbyggingsavtaler ble fattet av kommunestyret våren 2012 (k.sak 37/12). For kommunen vil utbyggingsavtaler kunne være et verktøy for å påvirke at utbyggingsstrategier i tråd med kommuneplanen oppnås i samarbeid med utbyggere. Som strategi for oppfølging av utbyggingspolitiske tiltak foreslås bl.a. en gjeninnføring av årlig boligprogrammering som del av kommuneplanens handlingsdel/økonomiplan (fireårsplan med årlig rullering). Måltall for kommende tiårsperiode vil være at det planlegges og legges til rette for bygging av ca nye boliger i Rana innen Side 4

14 Boligsosiale forhold Vanskeligstilte på boligmarkedet Sentralt for planen er boligsosiale områder som omhandler boligbehov og løsninger for personer som betegnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet omfatter grupper av unge, eldre, funksjonshemmede, flyktninger, sosialt og økonomisk vanskeligstilte og bostedsløse, som beskrives i kapittel 7. Varigheten og graden av å være vanskeligstilt varierer sterkt både innenfor og mellom de nevnte gruppene. Rana kommune etterstreber i sitt boligsosiale arbeid en normaliseringsmodell som tilsier at alle som har mulighet til det primært skal bo i egen bolig. Dette innebærer likevel ikke at kommunalt disponerte boliger ikke er både en riktig og nødvendig bosituasjon for flere. Normaliseringsmodellen bygger på at vanskeligstilte har samme behov for bolig og sosial støtte som alle andre i samfunnet, selv om de skulle ha helsemessige eller sosiale utfordringer. Oppfølgingstjenester er dermed et vesentlig virkemiddel i boligsosialt arbeid, sammen med ulike boligtilbud, økonomiske virkemidler oa. som beskrives i kap. 8. I et forebyggende boligsosialt perspektiv er det særlig grunn til å være oppmerksom på unge i utsatte situasjoner, og det foreslås bl.a. etablert særskilte prosjekt som skal identifisere og gi tilbud til utsatte ungdommer på vei inn i egen bolig. Behovet for å utvikle nye forebyggende metoder og tiltak understrekes. Boligsosiale forhold må sees i sammenheng med den generelle boligpolitikken. Dette innebærer for eksempel å legge til rette for at det i den generelle utbyggingen i markedet også bygges tilrettelagte boliger som tar hensyn til funksjonsnedsettelser og andre særlige forhold. Plan- og bygningsloven sammen med nye byggeforskrifter legger til dels rammer for dette. Bygging av studentboliger er et annet eksempel på tiltak som vil kunne dempe presset i leiemarkedet, med positiv effekt for vanskeligstilte og for unge i etableringsfasen. Økt behov for kommunalt disponerte boliger Veksten i andelen eldre medfører økt press på omsorgstjenester og etterspørsel etter omsorgsboliger. Omsorgsboliger vil i enda sterkere grad bli et behovsprøvd knapphetsgode som forbeholdes personer med mest omfattende bistandsbehov. Den enkeltes rettigheter styrkes gjennom vedtaksbasert boligtildeling, og det er utarbeidet et forslag til retningslinjer som gir en tydelig prioritering og ansvar for tildeling 1. Prinsippet om at den enkelte selv har et ansvar for å legge til rette for egen bosituasjon understrekes, og trender viser at eldre allerede innretter seg etter dette, samt at produksjon av en mer moderne boligmasse gjør dette mulig. De siste ti-femten årene har det vært en positiv utvikling av boligsosiale tiltak i Rana. Kartlegging og beregninger viser at det fortsatt er nødvendig at kommunen sørger for ytterligere utbygging av omsorgsboliger med tilknyttede tjenester. Slike boliger gjør at den enkelte kan bo trygt i eget hjem. Samtidig bidrar bemannede omsorgsboliger også til rasjonell drift av hjemmebaserte tjenester og redusert press på sykehjemsplasser. Utfordringene i dag er størst for eldre og utviklingshemmede som grupper, men også på andre områder er det behov for boligbygging: 60 nye omsorgsboliger for personer med utviklingshemming innen nye omsorgsboliger for eldre innen 2030, hvorav 30 bygges innen nye omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser 15 nye gjennomgangsboliger øremerket unge med ulike psykososiale problemer og mindre omfattende bistandsbehov. Felleskapsløsninger kan være aktuelt. 1 Forslag til forskrift for tildeling av kommunal bolig legges fram som egen sak for k.styret. Side 5

15 Generelt behov for flere boliger og en mer differensiert boligmasse for rusavhengige, eksempelvis nye hardbrukhus og boliger i mer skjermede omgivelser for personer med utfordrende adferd. Mangel på tomter til helse- og omsorgsformål anses å være en svært kritisk faktor for realisering av flere boligsosiale mål i denne planen, og behovet for kommunalt tomteerverv anses presserende. Kartlegging og analyse av behov for omsorgsboliger mv viser at det er behov for å framskaffe og klargjøre tomter med plass til 120 nye omsorgsboliger innen 2030, hvorav 60 boliger innen I tillegg kommer arealbehov knyttet til behov for flere sykehjemsplasser. Anslag over samlet behov for nye omsorgsboliger og gjennomgangsboliger presenteres i kapittel 9, der også eksisterende boligmasse beskrives. Nyinvesteringer tenkes i hovedsak å være selvfinansierende med støtte av investeringstilskudd, tilskudd til utleieboliger og andre virkemidler som forvaltes av Husbanken. Et styrende fokus er å søke permanente løsninger utenfor kommunens boligmasse, ved hjelp av god oppfølging og riktig bruk av virkemidler. Det er behov for å styrke hjemmebaserte oppfølgingstjenester på flere fagområder. For de nærmeste årene gjelder dette spesielt tjenester til eldre og til utviklingshemmede, men også innen rus og psykisk helse. Samlet vil boligsosiale behov og økt etterspørsel etter tiltak og tjenester representere budsjettmessige utfordringer knyttet til drift, samt utløse relativt store investeringsbehov. Behov for sterkere forankring og samordning av boligsosiale tiltak Rana kommune har en desentralisert og målgruppebasert forvaltning av tjenester til forskjellige målgrupper. Tjenestene som tilbys er mangfoldige, og en har langt på vei lyktes med målsetningene med å gi helhetlige (ikke fragmenterte) tjenestetilbud, der også bolig inngår som et vesentlig element. Forankring av ansvar for brukerrettede tjenester framstår som tydelig plassert. Det foreslås å iverksette en prosess med mål om bedre samordning av virkemidler og mer fleksibel utnyttelse av gjennomgangsboliger som kommunen har til disposisjon. Det legges fram konkret forslag om etablering av en ny boligforvaltningsenhet. I tillegg til forvaltningsoppgaver knyttet til boligvirkemidler, foreslås det at enheten utvikles som et strategisk redskap for å bidra til bevissthet om boligarbeidets målsetninger og strategier i kommunen som helhet. Side 6

16 1. Handlingsplan 1.1 Boligpolitiske mål for perioden For perioden angis følgende visjon og overordende mål for kommunens boligpolitikk: Boligpolitisk visjon for Rana kommune: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade innbyggere. Boligpolitiske hovedmål for Rana kommune: Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked som også tar hensyn til forventet befolkningsutvikling. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. 1.2 Mål og handlingsstrategier Hovedmål: Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende marked som også tar hensyn til forventet befolkningsutvikling. Befolkningsframskrivninger anslår at innbyggertallet i Rana vil nå over innbyggere innen 2025, og kommunen har en langsiktig visjon om innbyggere. Boligstatistikk viser at Rana har en lav boligdekning, og det er derfor nødvendig å øke den generelle tilgangen på boliger for å møte forventet befolkningsvekst Øke den generelle tilgangen på boliger, i tråd med forventet vekst i befolkningen. Produksjonen av nye boliger skal være tilstrekkelig til å imøtekomme den forventede veksten i befolkningen og samtidig ivareta miljøhensyn. Planlegge og tilrettelegge for privat og kommunal bygging av ca nye boliger innen Fortetting i eksisterende boligområder videreføres som strategi for å dekke arealbehov Areal- og tomtepolitikken skal innfri innbyggernes behov og offentlige formål. Kommunen skal være tilrettelegger/utbyggingsaktør og sørge for byggeklare tomter. Gjeninnføre årlig boligprogram i økonomiplanen som et ledd i oppfølging av en aktiv, langsiktig arealplanlegging. Bedre programmering av offentlige boligbehov gjennom løpende kartlegging, analyse og rapportering. Side 7

17 1.3. Sammensettingen av boligstørrelser skal dekke innbyggernes behov, gi valgfrihet til å velge bosted og motvirke sosial og demografisk segregasjon. Vurdere områdebaserte krav til boligstørrelse og -type i ulike bydeler. Krav tas inn i kommuneplanens arealdel Et velfungerende leiemarked med godt og variert tilbud av boliger med rimelige husleier. Stimulere private til utleie, for eksempel ved å tilby formidlingstjenester, juridisk rådgivning mv. Åpne for regelendring som differensierer krav for utenomhusområde, parkering mm for kortvarige og midlertidige leietyper, f.eks. til studenter, vanskeligstilte mv. Innta en positiv holdning til private initiativ til å framskaffe nye og rimelige utleieboliger til prioriterte grupper ved hjelp av Husbankens tilskuddsordninger Rana skal beholde og tiltrekke seg flere unge innbyggere og bidra aktivt til at det etableres studentboliger og at det utvikles attraktive studentboligområder. Legge til rette for attraktive boområder og tilstrekkelig tilgang på varierte boliger. Planlegging for bygging av ca nye boliger nærmeste tiårsperiode skal også ta hensyn til behov for gode og rimelige boliger til unge og familier i en etableringsfase. Samarbeide med private utbyggere og Husbanken om planlegging og bygging av rimelige boliger for unge i etableringsfasen, både utleieboliger og eierboliger. Utrede ulike modeller fra leie til eie for unge leietakere i kommunalt disponerte boliger. Infrastruktur som ivaretar etterspørsel og behov: Skoler, barnehager, tomter, kultur, rekreasjon og fritid, kommunikasjonsmuligheter mv. Etablere samarbeid med lærestedene og studentsamskipnadene om boligtilbudet til studentene i Rana. Medvirke til at egnede områder kan utbygges med studentboliger. Vurdere å øremerke en andel av kommunalt disponerte boliger til småbarnsfamilier og unge i etableringsfasen. 2. Hovedmål: Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal gis mulighet til en så normalisert bo- og livssituasjon som mulig. Å ha en bolig, eller et hjem, er en grunnleggende forutsetning for velferd og samfunnsdeltakelse. Å skaffe seg bolig er et personlig ansvar, og vil vanligvis skje i det private eier- eller leiemarkedet. Kommunen skal samtidig medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. 2 Rana har over flere år bygd opp og utviklet gode boligsosiale tjenester og tiltak, men har fortsatt utfordringer knyttet til kapasiteten for å dekke eksisterende og framtidige behov for boliger og tjenester. Kommunale boliger til vanskeligstilte integreres i størst mulig grad i 2 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m.(helse- og omsorgstjenesteloven) Side 8

18 ordinære boligområder, også med hensyn til størrelse, utforming mv. Et forebyggende perspektiv må i større grad prege tiltak med sikte på å motvirke at boligsosiale problemer oppstår. Spesielt må det fokuseres på unge i sårbare overgangsfaser og barnefamilier med svak økonomi eller annet oppfølgingsbehov Flere vanskeligstilte skal bli selvhjulpne og bosatt i ordinært boligmarked. Styrke boligrådgivningsarbeidet og videreutvikle det boligsosiale oppfølgingsarbeidet som utføres i de ulike fagavdelingene. Metodeutvikling med særlig henblikk på bistand til utvikling av boferdigheter, økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Tilstrekkelig tilgang på oppfølgingstjenester med sikte på en selvstendig bosituasjon. Ressursbehov innpasses i budsjett og økonomiplan. Aktiv og koordinert bruk av individbaserte økonomiske virkemidler som gjør den enkelte i stand til å etablere seg i og beholde egen bolig. Nye kriterier for tildeling av kommunal bolig med krav til forpliktende samarbeidsavtaler mellom leietaker og kommunen som utleier. Krav til oppfølging i bolig tydeliggjøres, og stiller krav både til leietaker og kommunen som tjenesteyter. Vurdere alternative eiermodeller for personer med utviklingshemming og andre funksjonshemminger, i nært samarbeid med brukerrepresentanter og Husbanken Kommunens boligsosiale virksomhet skal bidra til å forebygge og redusere bostedsløshet. Midlertidige botiltak skal være et unntak, og ikke ha en varighet over tre mnd. Forhindre utkastelser som følge av manglende betaling av boutgifter ved å utvikle gode rutiner for frivillig trygdetrekk for betaling av husleie. Videreutvikling av samarbeidsrutiner mellom NAV og andre tjenesteavdelinger, samarbeid med namsmannen og andre aktuelle aktører. Vurdere kommunal drift av flere midlertidige botiltak etter modell av hyblene på Liengbakken. Potensialet ved eksisterende bemannede botiltak, krisesenterets funksjoner, ambulant team mv. inngår i vurderingen Sikre en helhetlig boligsosial virkemiddelbruk, der boligsosiale behov, boligforvaltning, og andre tiltak sees i sammenheng med Husbankens virkemidler. Det etableres en styrket boligavdeling med et strategisk ansvar for sentrale boligsosiale oppgaver etter denne planen, herunder å framskaffe og forvalte boliger til prioriterte grupper, individuell boligrådgivning og veiledning til boligsøkere og leietakere, forvaltning av startlån og bostøtte, boligsosial kompetanseutvikling mv. Tildeling av gjennomgangsboliger gjøres av et tverretatlig team, og en styrket boligavdeling forutsettes å samarbeide tett med øvrige fagavdelinger. Samhandling og koordinering av virkemidler sikres gjennom dette samarbeidet. Det tas sikte på å inngå nødvendige avtaler mellom kommune og Boligstiftelsen som gir avdelingen disposisjons- og tildelingsrett for stiftelsens boligmasse, evt. også for boliger som i dag brukes til personalformål, slik at en oppnår en fleksibel og god utnyttelse av boligene. Tildeling av omsorgsboliger og ulike individuelle tjenester ivaretas fortsatt av de respektive fagavdelinger i tråd med gjeldende målgruppeprinsipper. Side 9

19 2.4. Kommunalt disponerte boliger skal forbeholdes de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Vedta egen forskrift som angir tydelige kriterier for tildeling, og som gir grunnlag for riktig prioritering. Kommunal bolig er et knapphetsgode som forbeholdes personer uten mulighet til å skaffe egen bolig, eller tildeles som en vesentlig forutsetning for et helhetlig hjelpetilbud. Egen sak legges fram for k.styret. Etablere databasert verktøy som gir løpende oppdatering av behov, grunnlag for analyse, og som sikrer god, tverrfaglig saksbehandling. Veiledning av søkere på venteliste ved styrket boveilederkompetanse, og tverrfaglig tilnærming til søknader om bolig. Etablere eget prosjekt for avslutning av tidsubestemte leieavtaler for fristilling av boliger til nye leietakere. Felles forvaltning og tverrfaglig tildeling av alle kommunalt disponerte gjennomgangsboliger som er eid av kommunen, Boligstiftelsen, eller boliger innleide for framleie av private. Potensial for økt bruk av personalboliger til boligsosiale formål avklares Kommunen skal disponere tilstrekkelig antall omsorgsboliger og utleieboliger for prioriterte målgrupper. Fokus på investerings- og arealbehov ved årlige rullering av handlingsplan og økonomiplan, samt budsjettbehandling. Tett samarbeid med Husbanken om bruk av investeringstilskudd for omsorgsboliger og tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte. Bygge 60 nye omsorgsboliger for eldre innen 2030, hvorav 30 boliger innen Bygge nye bofellesskap med 4-6 leiligheter pr. enhet for personer med utviklingshemming. Avklare ytterligere utbyggingsbehov fram mot Bygge to bofellesskap med inntil 5 leiligheter for personer med psykiske lidelser Styrke og videreutvikle samarbeidet med private boligaktører om innleie av utleieboliger til vanskeligstilte. Flyktninger søkes fortsatt bosatt i privat boligmarked. Framskaffe inntil 15 samlokaliserte boliger for unge i sårbare overganger, og som har behov for et sosialt tilrettelagt bomiljø med avgrenset hjelpetilbud. Engvollen inngår som nytt tilskudd til gjennomgangsboliger for flere ulike grupper, også vanskeligstilte, med fokus på godt bomiljø - jfr. vedtak i egen k.sak. Sterkere samforvaltning av gjennomgangsboliger og andre individrettede tiltak for mer fleksibel bruk av kommunalt disponerte boliger, uavhengig av brukergrupper. Avklare ytterligere behov for omsorgsboliger for rusavhengige, bl.a. ved å trekke veksler på evaluering av driften av Liengbakken som er planlagt gjennomført av Nordlandsforskning i løpet av 2012 Bygge flere hardbrukshus og boliger i skjermede omgivelser for brukere med adferdsutfordringer Bedre gjennomstrømming i gjennomgangsboliger ved tettere oppfølging, styrket boligrådgivning og andre individrettede virkemidler. Videreutvikle boligsosiale tiltak for rusavhengige gjennom utarbeidelse av egen kommunal rusplan, herunder også forebyggende tiltak. Kommunalt kjøp av andeler i Eldres borettslag for å sikre botilbud til søkere med svak økonomi. Utrede kommunal bostøtte eller annen økonomisk innretning med sikte på å tilby omsorgsboligtilbud med akseptable boutgifter for søkere med svak økonomi. Side 10

20 2.6. Flere kommunale leietakere gis anledning til å kjøpe egen bolig. Fortsatt aktiv bruk av individrettede økonomiske virkemidler, slik som startlån, boligtilskudd og bostøtte. Styrke kapasiteten for boligrådgivning og behandling av søknader om startlån mv. Ved inngåelse av kontrakt for leie av kommunal gjennomgangsbolig inngås det samtidig konkret oppfølgingsavtale med sikte på en mer permanent bosituasjon. Vurdere modell for salg av kommunale gjennomgangsboliger til leietaker. Inntekt fra evt salg benyttes til å framskaffe nye utleieboliger Personer med omfattende behov for tjenester skal sikres gode bo- og tjenestetilbud. Prioritere å skaffe flere kommunalt disponerte boliger, samt legge til rette for samarbeid med andre utbyggere og aktører på boligmarkedet. Investeringstilskudd og tilskudd til utleieboliger vil være sentrale virkemidler, og det utarbeides årlige planer for bruk av disse virkemidlene i samarbeid med Husbanken. Opprettholde og styrke oppfølgingstjenester som gjør at den enkelte kan bo i eget hjem Sikre et riktig og koordinert tjenestetilbud gjennom bruk av individuell plan og økt samarbeid på tvers av avdelinger Flere unge og vanskeligstilte skal settes i stand til å finansiere kjøp av bolig. Kommunen skal intensivere sin innsats for å forebygge utvikling av sosiale problemer og bostedsløshet blant unge. Fortsatt aktiv bruk av startlån og andre individrettede virkemidler. Revidere retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd. Fokus på å forebygge arbeidsledighet blant unge ved tidlig innsats, tiltak for elever som slutter i videregående skole, redusere antall passive stønadsmottakere, tidlig innsats for unge foreldre med særskilt oppfølgingsbehov. Fokus på langtidsmottakere av sosialhjelp sine muligheter for varige trygdeytelser der arbeidsinntekt ikke er realistisk. 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø og tilgengelige boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. Rana skal ha en tilstrekkelig boligforsyning som tar hensyn til befolkningssammensetningen Utbyggingsavtaler som virkemiddel for å ivareta også boligsosiale behov, spesielt boliger som er utformet og tilrettelagt personer med funksjonsnedsettelser. Universell utforming som rettesnor for å sikre lik tilgang til samfunnet for alle Øke antall tilgjengelige boenheter i ny bebyggelse og stille krav om boligbygging som gir boliger med universell utforming. Stimulere til bygging for alderdommen gjennom arealplanleggingen. Aktiv oppfølging av TEK10 gjennom byggesaksbehandling og tilsynsaktivitet. Nye kommunale boliger skal være universelt utformet. Unntak kan gjøres ved privat innleie. Sette universell utforming på dagsorden i samarbeid med utbyggingsaktører. Side 11

21 3.2. Sette flere i stand til å forbli boende i eget hjem gjennom informasjon og rådgivning om fysisk tilpasning av boligen når funksjonsnedsettelse oppstår. Kompetanseutvikling og fokus på innovasjon og omsorgsteknologi Styrke individuell kartlegging og bistand med sikte på tilpasninger i eget hjem Sterkere kommunisering og bruk av hjelpemiddelordninger som forvaltes av NAV Vanskeligstilte skal så langt mulig eie eller leie en ordinær bolig i ordinære bomiljø. Kommunale utleieboliger skal tilbys i alle deler av byen, og opphopning av kommunale boliger skal unngås. Strategi for anskaffelse og tildeling av kommunale boliger skal fremme trygghet for leietakere og omgivelser. Konkret vurdering av nyetablering i ulike byområder i fht levekårsperspektiv, skolekretser, infrastruktur og servicefunksjoner. Borettslagsleiligheter og private utleieleiligheter som strategi for integrering av vanskeligstilte. Tverrfaglig boligtildeling med fokus på å forebygge utvikling av dårlige boligmiljø Kommunens boligpolitikk skal medvirke til miljø- og ressursvennlige boliger. Utbyggingsavtaler som verktøy for å framskaffe boligtyper og skape bomiljø som ivaretar de behov som framtidig befolkningsstruktur gir. Særlig vil dette være aktuelt for å møte behov for boliger som er utformet på en god måte (universell utforming) som følge av den økende andelen eldre. Klima- og energiplan angir mål som er retningsgivende for både boligproduksjonen og for arealplanleggingen. Nye kommunale boliger skal fortrinnsvis ha en høyere miljøstandard enn det som følger av statens minimumskrav. Det utarbeides egen handlingsplan for kartlegging og gjennomføring av enøk-tiltak for eksisterende kommunal boligmasse. Side 12

22 2 Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Selv om en boligpolitisk plan er en ny type plan for kommunen, er temaet opp gjennom årene behandlet i flere ulike kommunale plandokument ikke minst er temaet sentralt i kommuneplanens strategiske del og arealdel. Boligpolitikken vil også tangere enkelte områder i kommunens klima- og energiplan og en framtidig plan for folkehelsearbeid. Tidligere har kommunen hatt egne program for boligbygging, og i 2004 vedtok kommunestyret en boligsosial handlingsplan. I tillegg er boligsosiale tema berørt i flere ulike fag- og virksomhetsplaner knyttet til eldre, psykisk helse, rus, mv. Bakgrunnen for ønsket om en helhetlig boligpolitisk plan er bl.a. en erkjennelse av at kommunen ikke har et godt nok grep om boligutviklingen i kommunen, både for befolkningen generelt, og for vanskeligstilte spesielt. Et vesentlig motiv er derfor å gi boligpolitiske tiltak nødvendig forankring, politisk og administrativt. Boligpolitiske forhold er komplekse, og det har vært et mål med planarbeidet å legge til rette for en mer koordinert tilnærming, slik at ulike virkemidler og tiltak sees i bedre sammenheng med hverandre. Kommunal boligpolitikk fremstår som fragmentert og lite koordinert. Boligpolitiske virkemidler sees i liten grad i sammenheng med utbyggingspolitiske tiltak og boligsosiale tiltak iverksettes uavhengig av hverandre Kommunene legger i liten grad selv premissene for utforming av boligpolitikken. De fleste kommuner har redusert sitt direkte engasjement i boligforsyningen til et minimum Den kommunale boligpolitikken utøves ikke innenfor et relativt enhetlig offentlig forvaltningsapparat. I de fleste kommuner finnes det heller ikke noen samlet ledelse av boligpolitikken NIBR rapport (2002:5) Kommunal boligpolitikk, fragmentert og reaktiv Boligpolitisk plan er en temaplan som er ment å legge premisser for kommunens boligpolitikk. Boligpolitiske forhold gis en god forankring, slik at disse kommer tydelig til uttrykk ved rullering av kommuneplanen og i kommunens budsjett- og økonomiplanarbeid. 2.1 Mandat og organisering av planarbeidet Kommunestyret har gitt sitt mandat til arbeidet med boligpolitisk plan gjennom vedtak den om inngåelse av en fireårig partnerskapsavtale med Husbanken, k.sak 45/10. 3 Overordnet formål med dette samarbeidet er i den vedtatte avtalen formulert slik: Formålet med avtalen er å etablere et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom Husbanken og Rana kommune slik at kommunens boligpolitiske målsettinger kan nås. Avtalen skal sikre forankring og legge føringer for samarbeidet mellom Rana kommune og Husbanken. 3 Partnerskapsavtalen følger som trykt vedlegg Side 13

23 Av saksframlegget framkommer det at partnerskapssamarbeidets første periode innledes med at kommunen utarbeider en boligpolitisk plan, og at arbeidet med en slik plan etableres som eget prosjekt: Rådmannen forutsetter at arbeidet i Rana kommune organiseres som prosjekt med omsorgssjef Ann Jorid Bolstad Virik som prosjektansvarlig. En ser for seg det videre arbeidet slik: boligpolitisk kommuneanalyse planfase gjennomføringsfase evaluering og dokumentasjon Styringsgruppe for planarbeidet Rådmannen har pekt ut styringsgruppe med ansvar for planarbeidet, og samtidig ansvar for oppfølging av partnerskapssamarbeidet med Husbanken. Styringsgruppa ble etablert i januar 2011, og har i prosjektperioden bestått av: Ann Jorid B. Virik, Omsorgssjef Kåre Nordnes jr. Helse og sosialsjef Bjørn Bech Hansen/Sverre Selfors, Teknisk sjef Jack Inge Sørelv/Elin Skevik, Nav-leder Marianne R. Nordvik, Husbankens kontaktperson for partnerskapssamarbeidet Styringsgruppa har lagt mål og føringer i partnerskapsavtalen med Husbanken til grunn for planarbeidet: Planen skal gi godt grunnlag for politisk og administrativ målbevissthet, prioritering og styring med boligutviklingen i Rana. Den boligpolitiske planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til: Boligsosialt arbeid Utbyggingspolitikk Tomtepolitikk Boligforvaltning Universell utforming og miljø Ivaretakelse av folkehelseperspektiv Andre sentrale målsetninger for prosjektet vil være å øke samhandling og kompetanse om boligpolitiske tema, samt å gjøre organisasjonen dyktig til å se egne tjenester og virkemiddelbruk i samspill med spesielt Husbankens virkemidler. Styringsgruppa har videre lagt til grunn at visjoner og overordnede målsetninger i vedtatt planforslag innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel ved kommende rullering av denne. Styringsgruppa har presisert at planinnholdet også skal omfatte en boligsosial handlingsplan som skal gis tydelig forankring i organisasjonen. Planlagte tiltak innarbeides og gis nærmere prioritering i tilknytning til arbeidet med kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Side 14

24 2.1.2 Prosjektgruppe Prosjektgruppe for planarbeidet ble valgt av styringsgruppa i februar 2011, med vekt på tverrfaglig bredde og brukerrepresentasjon. Prosjektgruppa har vært operativ fra slutten av april 2011, og har bestått av: Sveinung Haugen, Prosjektleder Annabel Aanonli, Flyktningetjenesten Elin Skevik, NAV Elisabeth Skogseth, Miljøterapeutisk avd. Hilde Fridtjofsen, Serviceavdelingen Julia Gruben, Omsorgskontoret Ole Bjørn Morisbak, Boligavdelingen Tonje Olsen/Sissel Haugen, Rustjenesten Vidar Slettjord, Avd. for psykisk helsearbeid Brukerrepresentant fra rådet for funksjonshemmede har hatt plass i prosjektgruppa, men dessverre ikke hatt anledning til å møte. NFU og SAFO har vært representert i egen arbeidsgruppe om boliger for funksjonshemmede. Styringsgruppa har gitt prosjektgruppa følgende oppdrag: Kartlegge, analysere og beskrive behov i tilknytning til boligpolitiske tema som beskrevet i partnerskapsavtale med Husbanken. Foreslå mål og strategier for kommunens boligpolitikk, med basis i gjennomført kartlegging og analyse. Foreslå oppfølging av rapport om kommunens boligforvaltning (2008) Bidra med kompetanse fra egen organisasjon og i forhold til eget fagfelt Bidra til kvalitetssikring Aktiv deltagelse i prosjektet Rapportering til folkevalgte Folkevalgte har ikke hatt direkte representasjon i prosjektorganisasjonen. Dialog mellom administrasjonen og folkevalgte er søkt ivaretatt i form av formelle orienteringer om planprosessen fra prosjektleder til helse- og omsorgsutvalget, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede. Som et ledd i planarbeidet ble alle folkevalgte også invitert til et lokalt boligsosialt seminar i januar 2012, med god deltakelse. I tillegg har ordfører sammen med rådmann og prosjektledelse deltatt på dagseminar i nettverket av nordnorske partnerskapskommuner, med fokus på politisk og administrativ forankring av kommunenes boligpolitikk. Side 15

25 3 Overordnede boligpolitiske mål 3.1 Boligpolitikk i Norge Boligpolitikken i Norge defineres gjerne som et sammensatt felt: Velferdspolitikk, markedskorreksjon, regulering og planlegging av byggevirksomhet, boligkvalitet, regionalpolitikk, inntektssikring og sosial- og omsorgspolitikk. Boligpolitikken kommer til uttrykk gjennom målsetninger beskrevet i flere ulike offentlige dokument, og gjennom praksis i ulike deler av forvaltningen. 4 Av offentlige dokument har NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken, og St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken hatt særlig betydning for dagens boligpolitiske mål. Ny NOU 2011:15 Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden ble i 2011 lagt fram av det regjeringsoppnevnte boligutvalget. I tillegg til å beskrive boligpolitiske målsetninger, gir disse dokumentene en overordnet gjennomgang av erfaring, praksis og rollefordeling på området. Andre politiske satsingsområder og reformer som ikke nødvendigvis knytter seg direkte til boligpolitikken har også nær sammenheng med boligpolitiske målsetninger. Eksempler på dette er HVPU reformen på 1990-tallet, Handlingsplan for eldreomsorgen, Demensplan 2015, Opptrappingsplanen innen psykisk helse og rusfeltet, NAV-reformen mv. Samhandlingsreformen ventes også å gi boligpolitiske implikasjoner, ved at både forebyggende arbeid og behandling i enda større grad knyttes til den enkeltes hjemmesituasjon. Ikke minst har skatte- og finanspolitikken betydning for den generelle boligpolitikken Rolle- og ansvarsfordeling i dagens boligpolitikk Rollefordelingen i boligpolitikken er i liten grad et lovfestet område, og forholdet mellom sentral og kommunal myndighet beskrives som en partnerskapsmodell 5. Stortingsmelding 23 drøftet en lovfesting av kommunale boligpolitiske tjenester, men konkluderte den gang med at området var tilstrekkelig regulert gjennom Plan- og bygningsloven og Lov om sosiale tjenester 6. Det regjeringsoppnevnte boligutvalget har problematisert vanskeligstiltes svake rettsstilling, og har tatt til orde for en styrking av retten til egen bolig og booppfølging. Rollefordelingen i dagens boligpolitikk kan beskrives slik: Staten, forankret hos Kommunal- og regionaldepartementet, bidrar til å uttrykke overordnede mål og rammer for boligpolitikken, og legger både juridiske og økonomiske rammer for denne. Husbanken kan i denne sammenheng betraktes som statens forlengede arm - med ansvar for å bidra til at politikken gjennomføres lokalt i kommunene. Husbanken er tildelt en rolle både som forvalter av økonomiske virkemidler, men i stadig større grad også som tilrettelegger og kunnskapsutvikler. Kommunene har det lokale ansvaret for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken. En av de viktigste oppgavene for kommunene er i dag å framskaffe boliger for vanskeligstilte. En sentral del av det boligsosiale arbeidet skjer gjennom den virksomheten som bl.a. utføres av kommunale helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Private bygger, eier og forvalter mesteparten av boligmassen. 4 Ulfrstad (2007) 5 NOU 2002:2 6 Bestemmelsene i tidligere lov om sosiale tjenester videreføres i ny helse- og omsorgslov, samt i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen. Side 16

26 Boligsosiale områder har fått en stadig sterkere plass i norsk boligpolitikk, og kan beskrives til å gjelde alle sider ved boligpolitikken og alle aktører som bidrar til at grupper som stiller svakt på boligmarkedet, kan forbedre sin situasjon 7. Kommunene oppmuntres via ulike virkemidler - særlig i samarbeid med Husbanken - å utvikle helhetlige strategier i sitt planarbeid for å oppnå boligpolitiske mål. Boligpolitikken har gått fra å primært ta ansvar for de fysiske boligene til også å ta ansvar for at folk skal bo godt, med nødvendige tjenester og tilrettelegging for å oppnå dette. I forlengelsen av dette kan det også sies at det de siste tiårene har skjedd en økt kommunalisering av boligpolitikken, med særlig fokus på vanskeligstilte på boligmarkedet. Det har samtidig skjedd en deregulering av markedet framfor en generell stimulering av boligproduksjon Nasjonale boligpolitiske mål og styringssignaler I St.meld. 23 ( ) Om boligpolitikken er den nasjonale boligpolitikken formulert i visjonen om at Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen følges av tre hovedmål med tilhørende hovedstrategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Kommunal- og regionaldepartementet har utdypet målene slik: En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle har en bolig som tilfredsstiller deres behov. Flest mulig av de som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Innsatsen på det boligsosiale området prioriteres, og personer som har behov for bistand til å skaffe seg en bolig og bli boende i den, skal få den hjelpen de trenger. Arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet har høyest prioritet innenfor denne innsatsen. Av disse beskrivelsene kan det oppsummeres at nasjonale boligpolitiske mål har en særskilt innretning for å ivareta utsatte grupper, mens det store flertall får sine boligbehov dekt i et åpent marked. De gruppene som de senere årene oftest har vært nevnt som mest utsatte i denne sammenheng, er rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser, til en viss grad også flyktninger. Funksjonshemmede, eldre og unge i etableringsfasen er andre grupper som boligpolitikken retter seg særlig mot. Flest mulig skal gis mulighet til å eie egen bolig, og retten til bolig er styrket. Selv om denne retten bare indirekte er lovhjemlet, innebærer politiske mål i praksis at alle skal kunne få tilbud om en fullverdig bolig Gjeldende kommuneplan For å etablere framtidsrettede mål og strategier for kommunens boligpolitikk er det hensiktsmessig å se til eksisterende planer, og allerede vedtatte mål for området. Kommuneplanens strategiske del ( ), vedtatt juni 2007, angir overordnede mål og strategier for fokusområder som berører kommunens samfunns-, areal- og tjenesteutvikling. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel med fireårig fokus som rulleres hvert år. Normalt samordnes dette med rullering av økonomiplanen. Hovedstrategier og tema fra Boligpolitisk 7 Thyness (2004) Side 17

27 plan som legges fram her søkes innlemmet i kommuneplanen i forbindelse med neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Gjeldende kommuneplan innholder en rekke mål og strategier som direkte eller indirekte handler om boligmarked og utbyggingsforhold, bo- og oppvekstmiljø, samt boligsosiale tjenester som skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet til en trygg og god bosituasjon 8. Arealbruk, og regulering av denne, ligger i bunnen for måloppnåelse på mange av områdene i strategisk plan. Overordnete strategier for arealutviklingen er derfor spesielt viktige i boligpolitisk sammenheng. Disse strategiene finner vi igjen som føringer i kommuneplanens arealdel og bl.a. kommunedelplanene Byutvikling, Mo og omegn og Fysisk aktivitet og naturopplevelser. Boligpolitisk plan er ingen direkte plan for kommunens arealbruk. Plan for arealbruk krever andre tilnærminger, og betinger annen kompetanse, enn det som følger av denne planen. Fag og sektorplaner - spesielt innen helse, sosial og omsorg - vil i høy grad vil tangere innholdet i denne planen og gi et utfyllende perspektiv på boligpolitiske utfordringer Boligsosial handlingsplan Kommunestyret vedtok Boligsosial handlingsplan for Rana kommune i 2004, k.sak 56/04. Målsettinger for kommunens boligsosiale arbeid er der formulert slik: Sikre tiltrekkelig antall universelt tilpassede boliger i Rana, heri tilpasning av den kommunale boligmasse mot framtidige behov Bedre oversikt over behov/marked Bedre og mer oversiktelig boligforvaltning Sikre fleksibilitet og nærhet mellom bruker/beboer og tildeler Entydig og lik behandling av brukere uavhengig av funksjonshemming og alder Forutsigbare og entydige støtteordninger Tilpasning av kommunens tjenester for å kunne nå nasjonale føringer/mål Flest mulig i egen bolig Redusere antall korttidskontrakter Boligpolitikk som suksesskriterium i arbeidet med sosialt vanskeligstilte Den boligsosiale handlingsplanen angir til sammen 14 ulike tiltak som foreslås gjennomført for å nå vedtatte mål. Status ved gjennomgang av disse viser at en del tiltak er gjennomført, mens andre tiltak av ulike årsaker er fulgt opp i begrenset grad. 9 8 Se vedlegg nr. 1 for en sammenfatning av boligpolitiske mål som framkommer i KPS Se kortfattet statusgjennomgang for boligsosial handlingsplan i vedlegg 2 Side 18

28 3.1.5 Visjon og hovedmål for Rana kommunes boligpolitikk Boligpolitisk visjon for Rana kommune: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade Ranværinger. Boligpolitisk plan er den første i sitt slag for Rana kommune, i den forstand at kommunens mer generelle boligpolitikk er forsøkt satt i sammenheng med boligsosiale forhold. Planen har som ambisjon å beskrive og forankre kommunens langsiktige, boligpolitiske målsetninger. Formelt sett står Rana kommune rimelig fritt til å definere egne boligpolitiske mål og å utforme sine boligpolitiske tiltak så lenge disse ikke er i strid med vedtatte lover. Visjon og hovedmålsetningene for kommunens boligpolitikk som foreslås i denne planen er for en stor del tuftet på nasjonale føringer på området, som også anses å dekke lokale utfordringer godt. Planen representerer også en videreføring av mål og strategier som framkommer i strategisk del av gjeldende Kommuneplan for Rana ( ), vedtatt i Det vises ellers til kap om rollefordeling og mål i norsk boligpolitikk. At mål og strategier videreføres er mer et uttrykk for at boligpolitikken må ha et langsiktig perspektiv og få virke over tid, enn at tidligere mål ikke er oppnådd. Samtidig erkjennes det at det er behov for å gi de enkelte strategiene en sterkere politisk og administrativ forankring for bedre boligpolitisk måloppnåelse. Planen er ikke et statisk produkt, men vil være et strategisk redskap for å fange opp og endringer og behov som til en hver tid oppstår. Ved rullering vil det være nødvendig å ha særlig fokus på tiltak i handlingsplan, og å justere kursen i takt med utviklingen i kommunen. Boligpolitiske hovedmålsetninger for Rana gjenspeiler kunnskap om lokale behov og utfordringer både i bygningspolitisk og sosialpolitisk perspektiv. Vanskeligstilte på boligmarkedet vies mye oppmerksomhet, samtidig som planen baserer seg på at generelle boligpolitiske tiltak er av stor betydning for å kunne påvirke boligsosiale forhold. Boligpolitiske hovedmål for Rana kommune: 1. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. Side 19

29 4 Demografiske forhold 4.1 Befolkningsframskriving Etablering av Mo i Rana som by var i sin tid en direkte følge av Stortingets vedtak om etablering av Norsk Jernverk. Industrietableringa gjorde at kommunen på et tidspunkt hadde landets og Europas yngste befolkning. Generalplaner fra den tiden anslo at kommunen ville få innbyggere. En så den gang for seg ringvirkninger som følge av industrietableringer, samt at kompetansebehov gjorde at en også så for seg Rana som en utdanningskommune, bl.a. med konkrete planer for ingeniørutdanning. Prognosene slo som kjent ikke helt til, men ambisjonen kan stå som inspirasjon når vi også i 2012 ser nærings- og kompetanseutvikling som viktige fundament for befolkningsvekst. I dag er det en politisk ambisjon at Rana på lang sikt skal ha innbyggere. Pr hadde Rana kommune innbyggere. Innbyggertallet har med noen svingninger lagt nokså stabilt rundt dette nivået de siste tiårene, og med en positiv tilvekst de senere årene. Spesielt har nettotilflyttingen vært positiv sammenlignet med tidligere år: Folketilvekst (SSB) Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst SSB sitt middelalternativ gir en befolkningsframskriving som beregner at befolkningen i Rana øker til innbyggere i 2040 dvs en økning på over 1500 innbyggere. I kommunens økonomiplanarbeid benyttes en noe annen beregningsmodell som innebærer større vekst en SSB sitt middelalternativ. Denne beregner eksempelvis folketallet i 2030 til å bli innbyggere: Framskrevet befolkning (SSB/kommunens økonomiplan) År Befolkningsmengde, SSB Øk.plan En generell befolkningsvekst vil medføre behov for økt tilgang på boliger for innbyggerne. I tillegg vil endringer i befolkningsstrukturen endre mønsteret for hvilke typer boliger som etterspørres. 4.2 Aldersbæreevne Aldersbæreevnen er et begrep som betegner forholdet mellom den yrkesaktive andelen av befolkningen og alderspensjonister. Dette er av vesentlig interesse for framtidens økonomiske bæreevne og for velferdstilbud og helse- og omsorgstjenestene. I 2000 var det på nasjonalt nivå 4,7 personer i yrkesaktiv alder per alderspensjonist, mens koeffisienten for aldersbæreevne reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050, i flg. SSB. Side 20

30 Befolkningsframskrivning (MMMM) år år år år år 0 Kilde: SSB De særegne historiske 2012 forholdene 2020 med 2025 stor tilflytting 2030og store 2035 barnekull i 2040 kjølvannet av etableringen av Norsk jernverk, gjør at Rana i dag møter eldrebølgen på et noe tidligere tidspunkt enn andre kommuner. Som i landet for øvrig skjer økningen parallelt med at andelen i yrkesaktiv alder avtar. Nedgangen i aldersbæreevnen vil trolig bli en utfordring både hva gjelder personellsituasjonen innen helse- og omsorgssektoren, samt for øvrig verdiskapning og velferdsutvikling. De mellom 67 og 80 år spås imidlertid å være mer ressurssterke, ha bedre økonomi, bedre boforhold, høyere utdanning og bedre helse enn tidligere generasjoner. 10 Dette vil være en ressurs i framtiden, og morgendagens eldre ventes å tilnærme seg alderdommen på nye måter. Det kreves innovative løsninger i kommunens tjenester til eldre for å møte både vekst og nye typer behov, bl.a. ved bruk av ny teknologi. Et hovedgrep vil fortsatt være bedre tilpasning av boligmassen (universell utforming). I Norge har familieomsorgen vist seg å være stabil i omfang de siste år, og det kan synes som om familie og offentlig omsorg utfyller hverandre - gitt vilkår for dette. Familien kan stille opp uten å måtte ta hele ansvaret og det utvikles et slags partnerskapsforhold Husholdningstyper i Rana I et boligpolitisk perspektiv gir den demografiske utviklingen grunn til å vente økt etterspørsel etter boliger som er tilrettelagt for alderdommen. Samtidig er det grunn til å se yngre generasjoners behov på boligmarkedet i lys av behovet for flere yrkesaktive og kommunens ønske om befolkningsvekst. Et mål om å tiltrekke seg unge og barnefamilier til kommunen vil, i tillegg til tilgang på gode boliger og bomiljø, ha nær sammenheng med en rekke andre faktorer. Det eksisterer lite tilgjengelige data om lokale preferanser ved bosetting, for eksempel i forhold til sentrum/periferi, generasjonsforskjeller mv. Attraktive arbeidsplasser og et godt omdømme, infrastruktur og kommunale tjenester (skole, barnehager mv), urbanitet og kultur, rekreasjonsmuligheter osv. må likevel regnes som sentrale faktorer. Livsfaser og familieforhold har betydning for boligpreferanser. Om man bor alene eller sammen med andre, har barn eller ikke, er ung eller gammel, vil naturlig nok være med på å prege hvilken type bolig og bomiljø som den enkelte etterspør og har behov for. 10 NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert 11 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Side 21

31 Fordelingen av ulike husholdningstyper i Rana skiller seg ikke vesentlig fra sammenlignbare kommuner, og endringene de siste årene har heller ikke vært særskilt store. Halvparten av husholdningene i kommunen har barn - av disse har en tredjedel to eller flere barn. Det er litt færre aleneboende i Rana enn øvrige nordnorske byer. Det er en svak tendens til at denne gruppa øker noe, mens andelen husholdninger med barn har gått noe ned. Samtidig spår SSB i sine befolkningsframskrivninger at antall barn i alderen 0 15 år øker hele perioden fram mot 2030, for deretter å avta noe mot Boligmarkedet i Rana 5.1 Hvordan bor vi i Rana? I Rana var det ved utgangen av 2011 til sammen bebodde og ubebodde boliger. Antall boliger pr innbyggere er vesentlig lavere i Rana enn i øvrige nordnorske bykommuner og i kommunegruppe 13. I seg selv er ikke dette en indikasjon på at vi mangler boliger bl.a. vil dette være avhengig av husstandenes sammensetning og størrelse. Som tidligere beskrevet bor om lag 15 prosent av innbyggerne i Rana alene, og utgjør 35 prosent av alle husholdningene. Til sammenligning bodde 29 prosent av innbyggerne i Oslo alene, dvs om lag halvparten av alle husholdningene. Antall boliger pr innbyggere. Nordnorske bykommuner Tromsø Harstad Narvik Bodø Rana Kilde: SSB Vefsn Den relativt lave boligdekningen i Rana gir likevel grunn til å si at det er et visst press i markedet. Det foreligger ikke offisielle tall for prisutvikling og omsetningstakt for boliger i Side 22

32 Rana, men det er kjent at omsetningen er god for både nye og brukte boliger, og at boligprisene er økende som for resten av landet. Prisutviklingen gir utfordringer og særlig grunn til bekymring for situasjonen til husstander som i dag står utenfor boligmarkedet, slik som førstegangsetablerere og ulike grupper av vanskeligstilte. Økt boligbygging vil kunne bidra til å dempe noe av dette presset. Avhengig av hvilken befolkningsvekst en legger til grunn vil behovet for nye boliger innen 2020 se slik ut, forutsatt samme (lave) nivå på boligdekning som i dag, 456 boliger pr innbygger: innbyggere vil anslagsvis gi et behov for å bygge 605 nye boliger innbyggere vil anslagsvis gi et behov for å bygge 1060 nye boliger innbyggere vil tilsvarende gi et behov for 1860 nye boliger. Sammensetning av ulike boligtyper har vært stabil de siste årene, med en svak økning i andelen leiligheter i blokk og svak nedgang i eneboliger som andel av den totale boligmassen. Rana har en markant høyere andel eneboliger (59 %) enn for eksempel Narvik og Bodø, som har henholdsvis 44 og 39 prosentandel eneboliger. For Rana er det hevdet at andelen eneboliger å ha sammenheng med skiftarbeiderens etterspørsel etter en fredelig og rolig bosituasjon 12, og selvsagt tidligere planmyndigheters vilje til å regulere for slik bygging. Sammensetningen er med på å påvirke utnyttelsen av areal til boligformål. I gjeldende kommunedelplan for Mo og omegn er fortetting i sentrumsnære boligområder tatt inn som et moment for å utnytte eksisterende areal til boligbygging. Den største andelen av boligene i Rana er bygd for år siden, og boligbyggingen har flatet ut og avtatt siden 1980-tallet. På et vis kan det sies at morgendagens boliger allerede er bygd, selv om det fortsatt er behov for å supplere disse i takt med befolkningsutviklingen. For å sette dagens boligmasse i stand til å møte morgendagens krav er det behov for renovering, modernisering og tilrettelegging. Innovasjon, ny teknologi og hjelpemidler er også stikkord i denne sammenheng. For enkelte formål eksisterer det statlige tilskudd, f.eks. til ettermontering av heis i lavblokker o.a. På et mer individbasert nivå eksisterer det ulike økonomiske støtteordninger som kan bidra til å gjøre en bolig bedre tilrettelagt. Det er særlig 12 Jubileumsskrift, Norsk Jernverk 50 år Side 23

33 relevant å videreutvikle kompetansen om, og øke kjennskapen til, hjelpemiddelordninger som forvaltes av NAV. Boliger i Rana etter byggeår og tidligere og etter 451 Ukjent Kilde: SSB Som nevnt i avsnittet om demografiske forhold, ventes det at den økende andelen eldre vil påvirke tilbud og etterspørsel etter bestemte typer boliger. Det har lenge vært en trend at seniorer flytter fra eneboliger til sentrumsnære leiligheter. Det er et positivt trekk at den flere på denne måten selv gjør grep for å forberede og tilrettelegge egen bosituasjon som tar hensyn til endrede behov. Omsorgsboliger og tjenester i hjemmet omtales nærmere i kapitlene 8 og 9. For yngre generasjoner vil eldres flyttemønster gi åpninger i eneboligmarkedet som spesielt barnefamilier kan nyte godt av. Samtidig vil eneboliger ofte ligge på et prisnivå som ikke alle kan skaffe kapital til. Den generelle økonomiske utviklingen vil påvirke markedssituasjonen, og utviklingen i boligmarkedet har slik sett nær sammenheng med næringsutvikling, arbeidsmarkedsforhold, mv. I tillegg vil tilgang på tomter, tomtepriser, tekniske krav og byggekostnader ha stor betydning for den enkeltes mulighet på boligmarkedet. Hvor mange vi blir, og hvor vi vil bo, er viktige forutsetninger for hvilke boliger som må bygges. 6 Tomte- og arealforhold Kommunens mulighet til å styre boligpolitikken henger nøye sammen med en arealpolitikk som legger til rette for nødvendig boligproduksjon som møter befolkningens behov. Kommunens arealplanlegging er derfor sentral i boligpolitisk sammenheng. Boligpolitisk plan er som tidligere nevnt ingen direkte plan for kommunens arealbruk, da dette krever andre tilnærminger, og betinger annen kompetanse, enn det som følger av denne planen. I denne sammenheng omtales temaet for å belyse at sentrale strategier og føringer for kommunens boligpolitikk vil gjenfinnes i kommuneplanens arealdel og bl.a. kommunedelplanene Byutvikling, Mo og omegn, Klima og energiplan og Fysisk aktivitet og naturopplevelser. I tillegg til å gi rammer for arealbruk, herunder også boligbygging, er dette delplaner som omhandler en rekke forhold av betydning for kommunens innbyggere, med fokus på bl.a. folkehelse, fysisk miljø, luft, støy, transport, handel, skoler, barnehager, rekreasjon osv. Side 24

34 6.1 Kommunens styring av arealutvikling Kommunal styring vil kunne skje gjennom kommunens rolle som grunneier, samt gjennom myndighetsutøvelse i medhold av plan- og bygningsloven. Grunneierrollen gir kommunen den styringsmuligheten som strekker seg lengst, og som også gir muligheter til å realisere bygging av boliger til ulike vanskeligstilte grupper. Rana kommune har de siste tiår i liten grad gjennomført strategiske eiendomskjøp, og rår i dag over få, egne tomter til bl.a. boligsosiale formål; slik som bygging av omsorgsboliger, utleieboliger, sykehjem mv. Mangel på tomter regulert til formålet anses for å være en svært kritisk faktor for realisering av flere boligsosiale mål i denne planen, og behovet for kommunalt tomteerverv anses presserende. Myndighetsutøvelse i medhold av plan- og bygningsloven og andre relaterte lover gir rammer og avgrensninger for kommunens styringsmuligheter. For en stor del er disse knyttet til tekniske forhold, men påvirkning kan indirekte skje gjennom krav til boligstørrelse, utforming mv. Mer direkte kan kommunen gjennom utbyggingsavtaler også påvirke boligsosiale forhold gjennom for eksempel kommunal forkjøpsrett, evt forkjøpsrett for bestemte grupper mv. i hht bestemmelser om innhold i utbyggingsavtaler i Plan- og bygningsloven 17-3: En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Bestemmelsen om utbyggingsavtaler er relativt ny, og har til nå ikke vært brukt av Rana kommune. Prinsippvedtak om rammer for bruk av utbyggingsavtaler ble fattet av kommunestyret våren 2012, k.sak 37/12. For kommunen vil utbyggingsavtaler kunne være et verktøy for å påvirke at utbyggingsstrategier i tråd med kommuneplanen oppnås i samarbeid med utbyggere. I tråd med rollefordelingen i boligpolitikken (kap 3.1.1) vil private bygge, eie og forvalte mesteparten av boligmassen i Rana. Et samarbeid med utbyggingsaktører vil være grunnleggende for å oppnå mål om bedre boligdekning, kvalitet og variasjon i boligtyper, pris mv. 6.2 Areal- og tomtebehov til kommunale boligformål Mangel på areal som er ferdig regulert til kommunale boligformål er en svært kritisk faktor for å realisere boligsosiale målsetninger i denne planen. Kartlegging og analyse av behov for omsorgsboliger mv viser at det eksisterer behov for å framskaffe og klargjøre tomter med plass til 120 nye omsorgsboliger innen 2030, hvorav 60 omsorgsboliger innen Tilgangen på omsorgsboliger vil også påvirke behovet for sykehjemsplasser. Det nevnes derfor at er det er beregnet et behov for nye sykehjemsplasser for å møte veksten i Side 25

35 antall eldre. I disse beregningene ligger erstatning av plasser ved Selfors sykehjem, Tjærahågen og Gruben bofellesskap ved evt. omdisponering av disse. Kommunen har få tomtereserver i egen eie, og erverv av nye tomter er nødvendig. Det er etablert en egen arbeidsgruppe for utredning av løsninger for framtidig sykehjemsbehov. Forhandlinger om tomteerverv, reguleringsendringer, samt andre avklaringer er tidkrevende prosesser. Det haster å avklare hvor morgendagens boliger kan bygges både på kortere og lengre sikt samt at det er nødvendig å skape budsjettmessig rom for erverv. Arbeidet bør gis høy prioritet, jfr. også egen sak om detaljregulering av enkelte eksisterende tomter til helseog omsorgsformål som ble fremmet våren Boligsosiale forhold Bolig er grunnleggende viktig for den enkeltes velferd. Et tilfredsstillende og trygt boforhold er en forutsetning for god helse, aktiv samfunnsdeltakelse og et verdig liv. En del av kommunens innbyggere vil i faser av livet erfare at de har behov for bistand for å etablere eller opprettholde et godt boforhold. Bakgrunnen for den enkeltes behov vil være ulike, og ofte sammensatt. Sykdom, sosiale og økonomiske forhold, mv. er gjerne en del av dette bildet. Kommunen har gjennom sitt boligsosiale arbeid og tjenestetilbud etablert en rekke ulike velferdstjenester med sikte på å møte disse ulike behovene. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, til bistand til å framskaffe boliger på det private boligmarkedet. Bistand til å mestre bo- og livssituasjonen handler ofte om veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske forpliktelser samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester med sikte på å ivareta egen helse, forebygge isolasjon og bidra til å opprettholde en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. 7.1 Vanskeligstilte på boligmarkedet Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås vanligvis personer som er avhengig av hjelp og støtte for å etablere seg i og beholde egen bolig. Dette en sammensatt gruppe, og kan være personer som i hovedsak kun har økonomiske utfordringer i forhold til boligmarkedet, eller det kan være personer som på grunn av helsemessige og sosiale forhold har varierende behov for oppfølging for å anskaffe bolig, mestre en bosituasjon eller beholde en bolig. Når det i denne planen blir presentert ulike grupper av vanskeligstilte, understrekes det at dette vil være generaliserte framstillinger, og at disse gruppene representerer individer som er like forskjellige som innbyggere for øvrig. Rana kommune etterstreber i sitt boligsosiale arbeid en normaliseringsmodell som tilsier at alle som har mulighet til det primært skal bo i egen bolig. Dette innebærer likevel ikke at kommunalt disponerte boliger ikke vil være både en riktig og nødvendig bosituasjon for mange. Normaliseringsmodellen bygger på at vanskeligstilte har samme behov for bolig og Side 26

36 sosial støtte som alle andre i samfunnet, selv om de skulle ha helsemessige eller sosiale utfordringer. De dette gjelder skal kunne flytte rett inn i egen permanent bolig, uten at det forutsettes at de skal klare seg helt uten støtte og oppfølging (til forskjell fra en såkalt trappetrinnsmodell der en bruker må gjennom ulike faser og tiltak med ulike boformer for å oppnå en selvstendig bosituasjon). Hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet har sammenheng med forholdet mellom individenes ressurser og de ytre krav og forventninger som eksisterer i boligmarkedet og samfunnet for øvrig. Strategier for å redusere antallet vanskeligstilte vil derfor handle om å tilføre individene nødvendige ressurser, samt å redusere hindringene (krav/forventninger) i boligmarkedet, slik at flest mulig kan komme inn på det ordinære boligmarkedet - og bli værende der. Å være vanskeligstilt skal ikke betraktes som en permanent tilstand. Manglende ressurser kan handle om dårlig økonomi, men kan også dreie seg om kunnskap, språk, funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk eller andre forhold som medfører et dårligere utgangspunkt enn andre. Egenskaper ved/i boligmarkedet som pris, diskriminering, tilgjengelighet etc bidrar også til å stenge individer ute fra likeverdig deltakelse på boligmarkedet. Hva som hindrer folk i å skaffe seg en bolig er ikke bare et spørsmål om forholdet mellom den enkeltes økonomi og bo- og etableringskostnadene. Videre vil hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet variere i tid. Disse faktorene stiller store krav til en fleksibel og mangfoldig virkemiddelsatsing fra kommunens side. Blant annet vil befolkningens tilgang på informasjon, fokus på kunnskapsutvikling og booppfølging være sentrale virkemidler, ved siden av økonomiske og juridiske virkemidler. Ulike velferdsindikatorer for befolkningen i Rana vil ha betydning for boligpolitikken, ved at både sosiale og helsemessige faktorer påvirker den enkeltes mulighet til å skaffe egen bolig, og til å ha en trygg og god bosituasjon. Stikkord kan eksempelvis være inntektsnivå, arbeidsmarked/-ledighet, utdanningsnivå, frafall i videregående skole, antall unge førstegangsfødende, antall barnevernstiltak, (unge) sosialhjelpsmottakere, andel uføre mv. Det er grunn til å ha særlig oppmerksomhet på flere av disse områdene i Rana, ikke minst på å utvikle forebyggende strategier for å forhindre at boligsosiale problemer oppstår. Sosiale problemer tenderer til å videreføres mellom generasjoner i utsatte familier, og bidrar også til økende sosiale helseforskjeller. Samhandlingsreformen skjerper kravet til kommunens forebyggende arbeid, også for psykososiale forhold. Fylkesmannen og Husbanken er viktige aktører og samarbeidspartnere for kommunens arbeid med boligsosiale tiltak, og tiltak mot bostedsløshet, ikke minst i form av tilskudd til ulike former for utviklingsarbeid i tilknytning til den sosiale boligpolitikken. Aktørene har i felleskap økt sin kompetanse innen boligsosialt arbeid, og det jobbes kontinuerlig med kunnskapsutvikling på feltet. 7.2 Kartlegging, søkere til kommunal bolig Sommeren og høsten 2011 ble det som et ledd i planarbeidet gjennomført en kartlegging av søkere til kommunalt disponerte boliger, med unntak for søkere til stiftelsens boliger og boliger til personalformål. En lignende kartlegging ble gjennomført i 2004 i forbindelse med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan. I 2011 er dataverktøyet BOKART, spesielt utviklet til formålet, tatt i bruk som hjelpemiddel ved kartleggingen. Ulik framgangsmåte gjør at kartleggingene ikke er direkte sammenlignbare. Erfaringen synliggjør behov for å utvikle Side 27

37 bedre systemer for løpende og samlet oversikt over søkere til kommunale boliger, slik at utvikling og resultater over tid kan måles på en bedre og mer effektiv måte. Kartleggingen omfatter bare personer/husstander som faktisk har søkt om bolig, og det er tenkelig at flere som kommunen ikke kjenner til faller inn under målgruppen for kommunale boliger. Presentasjonen må til en viss grad sees på som et øyeblikksbilde, men undersøkelsen anses å gi et relativt representativt bilde på et normalår, og en brukbar indikasjon på behovet for ulike botiltak. Den siste kartleggingen omfatter totalt 295 husstander som har søkt kommunal bolig siste 18 mnd. (juni 2010 des. 2011) Boligsøkere juni 2010 des fordelt på målgruppe: Eldre Flyktning Utviklingshemming Rus Psykisk helse Sosialt vanskeligstilt Rus/psykiatri Funksjonshemming 13 Økonomisk vanskeligstilt Registreringer omfatter husstander og ikke personer. Søkere til boliger i Rana kommunes boligstiftelse er ikke inkludert i kartleggingen. Stiftelsen har et jevnt tilsig av henvendelser, og har til en hver tid ca. 10 søkere på venteliste for bolig. Stiftelsen henvender seg primært til unge i etableringsfasen, uten nærmere spesifisert behovsprøving. Flere av leietakerne til boligstiftelsen vil likevel høre til Helse- og sosialavdelingens brukergrupper. Tildeling uten behovsprøving utgjorde i flg KOSTRA-rapportering i 2010 om lag 25 % av boligtildelingene i Rana. Kartleggingen angir de primære kjennetegn ved søker/husstand, og søkere kan ha flere kjennetegn av betydning for søknaden. For eksempel vil økonomi være et forhold som gjør seg gjeldende i flere grupper, eldre og flyktninger kan ha dårlig psykisk helse osv. Selv om 2011-kartleggingen ikke er direkte sammenlignbar med 2004-kartleggingen, vises en tendens til at etterspørsel etter bolig er økende i gruppene flyktninger, sosialt vanskeligstilte, eldre og psykisk utviklingshemmede, mens etterspørselen i gruppene økonomi, rus og psykisk helse har endret seg mindre Boligsøkeres alder og husstandsforhold 112 kartlagte er over 75 år (38 %) 92 kartlagte under 35 år (31 %) 52 kartlagte under 25 år (17 %) Økningen i andelen eldre boligsøkere harmonerer med den generelle befolkningsutviklingen (kap. 4). De fleste yngste boligsøkerne finnes i gruppene flyktninger, utviklingshemmede og sosialt vanskeligstilte. Det er langt flere enslige som søker kommunal bolig enn par og familier med barn. 202 husstander er registret som enslige uten barn (110 av disse i gruppa eldre), mens det er registrert 31 par uten barn (20 av disse i gruppa eldre). Til sammen 41 husstander som søkte bolig har barn: 20 par og 21 enslige med barn. Husstandsforhold har betydning for hvilke typer bolig som etterspørres. 13 Ca 25 av omsorgsavdelingens yngre brukere, i hovedsak i aldersgruppa år, er kategorisert i gruppa eldre, og det er sannsynligvis at kartleggingen gir et for lavt antall personer med fysisk funksjonshemming. Side 28

38 7.2.3 Boligsøkeres boforhold på kartleggingstidspunktet 121 av 295 kartlagte husstander eier egen bolig, primært i gruppa eldre. Eldre oppgis oftest å ha en uegnet bosituasjon pga manglende tilpasning (utforming) av boligen. Dette gjelder 119 av 134 kartlagte. For øvrige i gruppa eldre angis manglede tjenestetilpasning som bakgrunn for søknad om kommunal bolig. Samtidig er det et utviklingstrekk at flere eldre vurderes å kunne bo i nåværende bolig ved hjelp av oppfølging enn ved forrige kartlegging. 21 personer oppgis å ha en uegnet bosituasjon ved at de bor varig hos foresatte, vesentlig gjelder dette voksne utviklingshemmede (19 personer). For 21 husstander knytter usikre boforhold seg til høye boutgifter/lav inntekt, manglende økonomisk styring, usikker leiekontrakt eller husordensproblemer. Svak økonomi er angitt som hovedårsak til behov for kommunal bolig i relativt få tilfeller, men det er likevel en kjensgjerning at dette vil gjelde flere brukergrupper, spesielt innen gruppene rus, psykisk helse og sosialt vanskeligstilt. Ingen kartlagte husstander oppgis å bo i helsefarlig bomiljø, men 23 husstander vurderes å bo i et uegnet bomiljø. Uegnet bomiljø kan handle om alt fra sosiale forhold, til fysiske forhold som boligstørrelse, beliggenhet, trafikk mv. Førstegangsetablerte flyktninger utgjør 32 av søkerne i perioden. Dette er personer som IMDI ber kommunen bosette, og som har opphold i mottak eller flyktningeleir før bosetting i Rana. Det ligger i sakens natur at bosetting ikke skjer før bolig kan tilbys. 48 personer er registrert som bostedsløse, og utgjør en bekymringsfullt stor andel av kartlagte husstander i perioden. Bostedsløse omtales nærmere i avsnitt under. Av alle kartlagte søkere, vurderes 246 av 295 husstander å ha reelt behov for annen bolig enn i dag, dvs 83 % av søknadene Tjenestebehov knyttet til boligsøkere Det er gjennomgående et trekk at behovet for oppfølgingstjenester og andre tiltak gjør seg gjeldende for om lag to tredjedeler av kartlagte søkere, også for søkere som vurderes å kunne bo i nåværende bolig. For 85 søkere anbefales det samlokaliserte boliger med oppfølging (omsorgsbolig). Oppfølgingstjenester innebærer i denne sammenheng ulike former for hjemmebaserte tjenester i form av praktisk og personlig bistand, boveiledning og lignende. Behovet for oppfølgingstjenester gjør seg gjeldende i de aller fleste av brukergruppene, uten at det konkrete omfanget av oppfølgingsbehovet kan leses av kartleggingen. Variasjoner kan spenne fra praktisk bistand og hjelp i hjemmet, til mer tett, personlig oppfølging av helse mv. Oppfølging vil også innebære råd og veiledning knyttet til en rekke forhold ved det å bo, eller å skaffe seg bolig. For kommunen vil omsorgsboliger ofte være mer kostnadseffektive enn andre hjemmebaserte tjenester. Flere omsorgsboliger vil derfor kunne bidra til å dempe eksisterende press på tjenester. Den enkeltes rett til forsvarlige helse- og omsorgstjenester gjelder uavhengig av bosted også i tilfeller der omsorgsbolig anbefales og tilbys, men der bruker selv ikke ønsker et omsorgsboligtilbud. Side 29

39 7.2.5 Bostedsløse 48 personer er registrert som bostedsløse i kartleggingsperioden. 37 personer i gruppene rus, psykiatri og sosialt vanskeligstilt oppgis å bo midlertidig hos familie/venner. Fire personer bodde på pensjonat/hospits, mens en person bodde utendørs på kartleggingstidspunktet. Enkelte hadde opphold på institusjon ved søknad om kommunal bolig. Den siste nasjonale kartleggingen av bostedsløse i Norge ble gjennomført i 2008 av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 14. Et av hovedfunnene var en økende andel unge bostedsløse - en fjerdedel av det totale antallet bostedsløse var under 25 år. Nasjonalt har andelen unge vært økende siden Det registreres få bostedsløse under 18 år, fra 18 år stiger kurven drastisk. Videre viser den nasjonale kartleggingen at: Bostedsløse under 25 år er overrepresentert i de mindre kommunene. Mer enn 50 % av bostedsløse under 25 år bor hos venner og kjente, få bor i midlertidige botilbud og akuttovernattingssteder. Bostedløs definisjon: En person er definert som bostedsløs når han eller hun mangler eid eller leid bolig og er i en av følgende situasjoner; mangler tak over hodet kommende natt, er henvist til akutt eller midlertidig overnatting, er under kriminalomsorgen og skal løslates innen to måneder, er i institusjon og skal skrives ut innen to måneder, bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. Antall bostedsløse i Norge var i 2003 beregnet til 5.200, og i 2008 til Videre er det beregnet at 378 barn er bostedsløse sammen med foreldrene sine. (NIBR-rapport 2009:17) Akutt bostedsløshet er vanligere blant yngre enn eldre, 24 % er kastet ut av boligen de siste seks månedene. 54 % av unge bostedsløse er avhengig av rusmidler. 25 % har hatt et udekket behov for oppfølging i bolig. Selv om bostedsløshet for en stor del er et storby- eller Oslofenomen, viser kartleggingen at problemet ikke er ubetydelig i Rana. Siden 2010 har det pågått et lokalt samarbeidsprosjekt mellom Rustjenesten og Nav som arbeider med kartlegging og utvikling av metoder som skal forebygge og bekjempe at bostedsløshet oppstår eller vedvarer. Det er særlig bekymringsfullt at flere unge står i fare for å utvikle mer omfattende problemer, ofte knyttet til ugunstige bosituasjoner eller bostedsløshet. NAV er førsteinstans ved akutt bostedsløshet, men er avhengig av samspill med andre tjenester for oppfølging av den bostedsløse. Opphold på pensjonat, campingplasser o.l. er vanlige løsninger ved akutt bostedsløshet. Etter etablering av Liengbakken disponerer kommunen tre hybler som er øremerket akutte formål, og som gir betydelig bedre mulighet for å følge opp den enkelte bostedsløse. 7.3 Økonomisk vanskeligstilte Fattigdomsproblematikk har store konsekvenser for den enkeltes mulighet på boligmarkedet, i tillegg til en rekke andre livsområder. NAV-Rana utbetalte i 2011 om lag 12 mill kr. i sosialhjelp til boutgifter. Til sammen 783 personer mottok ulike former for sosialhjelp i 2011, hvorav 194 i aldersgruppen år. Økonomisk vanskeligstilte er ingen ensartet gruppe, og problemstillinger kan spenne seg fra enkeltstående stønadstilfeller til kompliserte gjeldssaker og langvarig mottak av sosialhjelp og avklaring av mer permanente trygdeytelser. Svak 14 Bostedsløse i Norge en kartlegging. NIBR rapport 2009:17 Side 30

40 økonomi har gjerne sammensatte årsaker og krever tilsvarende sammensatte løsninger. Et hovedmål for NAV er å bidra til at den enkelte kommer seg i arbeid, og arbeidsinntekt eller varige trygdeytelser er en vesentlig forutsetning for den enkeltes mulighet på boligmarkedet. Rana har en noe høyere andel av unge sosialhjelpsmottakere enn sammenligningskommuner (kg13), og i likhet med resten av landet gjør høye boligpriser i kombinasjon med lave inntekter det svært utfordrende for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Det er visse holdepunkter for å hevde at økonomiske vansker og andre sosiale problemer har en tendens til å gå i arv gjennom generasjoner. Tidlig innsats og tett oppfølging vil være av vesentlig betydning for å forhindre at fattigdomsproblematikk befester seg, spesielt hos unge sosialhjelpsmottakere. Manglede evne til å ivareta økonomiske forpliktelser utgjør en sentral risiko for bostedsløshet. Namsmannen er mottaker av saker om tvungen fravikelse av eiendom, og det er gjennom tidligere strategier for å bekjempe bostedsløshet etablert samarbeid mellom Namsmannen og NAV i slike saker. I flere tilfeller kan bostedsløshet forhindres gjennom aktiv rådgivning og samordnet bruk av virkemidler. NAV er en sentral samarbeidsaktør for flere av kommunens øvrige tjenester som bistår vanskeligstilte på boligmarkedet, der økonomi ofte er en vesentlig del av totalbildet. NAV forvalter først og fremst økonomiske virkemidler, samt gir tilgang til ulike kvalifiserende tiltak. Tjenesten representerer samtidig verdifull sosialfaglig rådgiverkompetanse og kompetanse innen gjeldsrådgivning som er særlig aktuell for økonomisk vanskeligstilte. 7.4 Personer med utviklingshemming Utviklingshemming er en diagnostisk samlebetegnelse på flere ulike medfødte eller tidlig ervervede tilstander som bl.a. medfører nedsettelse av kognitive funksjoner. Det er et svært vidt spenn og variasjon i funksjonsevne, og den enkeltes behov for bistand varierer dermed også i stor grad. Enkelte lever selvstendig i egen bolig med ingen eller et minimum av bistand fra kommunen, mens andre vil ha omfattende behov for tilrettelegging og for et sammensatt tjenestetilbud. Tekniske hjelpemidler og særlige hensyn ved utforming av bolig (universell utforming) vil være aktuelt for flere. Totalt var det pr var det registrert 89 personer med utviklingshemming over 16 år som mottok tjenester fra Rana kommune. Utvikling de senere år har sett slik ut: Pr 31. desember år: Personer som mottok tjenester: Økningen de siste årene skyldes vekst i etterspørselen etter tjenester fra Miljøterapeutisk avdeling (MTA). Nedgang de siste 2 år i antall utviklingshemmede som mottar tjenester fra blant annet omsorgsavdelingen, gjør at de samlede tallene ikke godt gjenspeiler veksten som MTA opplever. 41 personer med utviklingshemming bor i dag i omsorgsbolig med bemanning. Fremskriving basert på kommunens kjennskap til unge med utviklingshemming i Rana i dag, viser en jevn vekst i behovet for omsorgsboliger ca 60 nye boliger fram mot Omsorgsboligbehovet for denne gruppen har et livsløpsperspektiv, og innebærer at fristilling av boliger til nye brukere skjer svært sjelden. Det er vanskelig å beregne når det vil være balanse i tilbud og etterspørsel etter bofellesskapsløsninger, men ut fra dagens kunnskap ventes det betydelig Side 31

41 større vekst i etterspørsel, og ingen fristilling av eksisterende boligmasse i vesentlig grad de nærmeste ti årene. Rana har vært à jour med behovet for tilrettelagte boliger med bemanning frem til Kartleggingen i 2011 viser at det er 26 nye personer med utviklingshemming som har behov for tilrettelagt bolig med bemanning pr , dvs som allerede mangler egnet bolig i dag. I all hovedsak anbefales det døgnbemannede boformer for disse søkerne. Omfattende behov for tilrettelegging og hjelp gjør at boligbygging for denne gruppa må gis høy prioritet. Den vedtatte utbyggingen av omsorgsboliger i Mobekken er planlagt å kunne gi tilbud til fem personer med utviklingshemming. Byggestart har blitt forsinket pga av tidkrevende analyser av grunnforhold. I forbindelse med økningen i antall personer med utviklingshemming som trenger lovpålagte tjenester som praktisk bistand og avlastning, er det etablert en egen arbeidsgruppe med brukerrepresentasjon som skal belyse behov og muligheter. Uavhengig av hvilke detaljløsninger og fremdriftsplan kommunen velger i årene som kommer, er det nødvendig å påstarte arbeidet med regulering av egnede tomter. Det er enighet mellom brukerorganisasjoner og kommunen om at bofelleskap på 4-6 leiligheter er drifts- og brukermessig mest gunstig. Fordelene er at små bofelleskap gir god oversikt og er helsefremmende for beboerne. Det er overkommelig faglig for ansatte, samtidig som det gir et godt fagmiljø og et arbeidsmiljø sammen med kollega. Økonomisk er denne driftsformen gunstig. Slik bygging gjør at en ikke er avhenging av store tomter, men et par sideliggende tomter i boligfelt. Rollen som foreldre/pårørende til personer med utviklingshemming og/eller andre omfattende funksjonshemminger er belastende, og avlastningstjenester må prioriteres. Mangel på bemannede boliger som muliggjør utflytting for voksne utviklingshemmede medfører et økende press på kommunens avlastningstilbud. Dagens ene avlastningsbolig (institusjonsavlastning) er ikke tilstrekkelig til å møte behovet blant de mange familiene som trenger hjelp. Det store presset gjør at personer i ulik alder (fra førskolebarn til personer i tjueog trettiårsalderen) med vidt forskjellige funksjonshemminger og behov, må motta tjenester sammen. Dette medfører at avlastningsoppholdene gir mindre grad av opplevd kvalitet og verdighet for flere. I tillegg til utviklingshemmede med behov for omsorgsbolig, er det flere utviklingshemmede som etablerer seg i egen bolig, og som vil være aktuell for etablering ved hjelp av startlån og tilskudd. 7.5 Fysisk funksjonshemmede Fysisk funksjonshemming kan innebære medfødte (for eksempel døve, blinde) eller ervervede (sykdom eller skade) funksjonstap. Flere i denne kategorien vil ikke nødvendigvis oppleve seg selv som vanskeligstilt på boligmarkedet. En del vil være etablert i egen bolig når funksjonstapet oppstår, og vil i boligsammenheng kunne oppleve behov for større eller mindre tilpasninger av sin bosituasjon avhengig av funksjonshemmingens omfang og art. Enkelte vil ha tilknytning til arbeidslivet, selv om mangelfull tilrettelegging av arbeidsforhold oppleves som et generelt problem. Dette til tross for at mange funksjonshemmede innehar både kompetanse og ressurser, og i stor grad selv ønsker arbeidsdeltakelse. Side 32

42 Kartleggingen i 2011 har registrert relativt få henvendelser fra husstander i denne gruppa, til sammen fem husstander er kartlagt. Av disse anbefales døgnbemannet botiltak for tre personer. Forhold ved kartleggingsmetodikken gjør at enkelte yngre mottakere av omsorgstjenester i denne gruppa sannsynligvis er plassert i kategorien eldre, og et mer riktig tall ligger nok derfor nærmere 30 husstander i denne gruppa. 15 Fysisk funksjonshemmede vil i mange tilfeller etterspørre hjemmebaserte tjenester fra omsorgsavdelingen, i form av ulike former for helsehjelp og bistand til personlige og daglige gjøremål. Rehabiliteringstjenesten vil ofte også kunne bidra med opptrening og tilrettelegging i form av fysioterapi, ergoterapi, tekniske hjelpemidler, mv. Selv om mange lever godt i egne hjem med sin funksjonshemming, vil enkelte ha bistandsbehov av en slik art og i et slikt omfang at en omsorgsbolig er aktuell. Tidligere var ofte sykehjem eneste alternativ for personer med funksjonshemming og bistandsbehov utover det ordinær hjemmetjeneste kan yte på en forsvarlig måte. Det er i dag et uttalt mål at yngre personer med funksjonshemming ikke skal bo på sykehjem, men gis bistand til å etablere seg i en mest mulig selvstendig og normalisert bosituasjon. Omsorgsboligene som er vedtatt bygd i Mobekken er ment å representere et styrket tilbud til denne gruppa, og det er registrert positiv interesse i målgruppa for disse boligene. Enkelte leiligheter i Sentrumsgården var i sin tid tiltenkt yngre funksjonshemmede. Dette har muligens ikke fungert helt optimalt, med tanke på miljø og manglende sosiale tiltak tilrettelagt for denne beboergruppa. Omsorgsboligene i Mobekken har tatt spesielt utgangspunkt i å tilrettelegge for et ungt bomiljø, og boutgiftene til den enkelte vil med hjelp av bostøtte også her ligge på et akseptabelt nivå. 7.6 Rusavhengige Personer med ulike former for rusproblemer ble i boligsosial handlingsplan i 2004 identifisert som den gruppen som isolert sett hadde størst udekket behov for botiltak. Kartleggingen i 2011 viser at det fortsatt er høy etterspørsel etter bolig i denne gruppa. I alt 32 husstander som har meldt behov for bolig i perioden hadde rusrelaterte problemer. I tillegg kommer ti personer med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse. Rusavhengige peker seg også ut til å være en av de gruppene der bostedsløshet er et stort problem til sammen 23 rusavhengige oppga å være uten egen eid eller leid bolig, hvorav seks personer med samtidig psykisk lidelse. Jfr. for øvrig avsnitt om bostedsløse. Etablering av Liengbakken bofellesskap i 2009 har vært et løft som har bidratt til å skape gode, trygge og verdige boforhold for personer i en ellers ofte svært vanskelig bo- og livssituasjon. Erfaringer og resultater etter få års drift er oppsiktsvekkende positive, og Nordlandsforskning vil høsten 2012 gjennomføre en evalueringsstudie for å se nærmere på effekten av tiltaket. Studien er et ledd i kommunens partnerskapssamarbeid med Husbanken, og finansieres av Husbankens kompetansetilskudd. Liengbakken har også tre hybler ment som midlertidig botiltak ved for eksempel bostedsløshet, og har vist seg som et virkemiddel det er høy etterspørsel etter personer i kategorien eldre boligsøkere var mellom 25 og 74 år, 20 av disse over 54 år. Side 33

43 For de aller fleste boligsøkere i denne gruppa vurderer kartleggingen i 2011 at ordinær bolig vil være riktig tiltak, hvorav om lag halvparten samtidig har behov for oppfølgingstjenester i ulike former. Selv om bistandsbehov vil variere, vil tett oppfølging i kombinasjon med andre tiltak og virkemidler ofte være nøkkelen til å lykkes med rehabiliteringsarbeid, eller stabil og god etablering i egen bolig. Rustjenesten har ved flere anledninger vært et utstillingsvindu for kommunens boligsosiale arbeid, og avdelingen mottok i 2005 Statens tiltakspris mot bostedsløshet. Tjenesten har et sterkt faglig fokus på oppfølgingsarbeidet, samt aktivt samarbeid med flere ulike instanser innen spesialisthelsetjenesten, kriminalomsorgen m.fl. Etter etablering av Liengbakken bofellesskap i 2009 disponerer og forvalter avdelingen selv 12 omsorgsleiligheter med døgnbemanning for rusavhengige med særlige omsorgsbehov. I tillegg disponerer og forvalter tjenesten selv 28 gjennomgangsboliger som til dels også brukes til andre målgrupper enn rusavhengige, spesielt økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Både som gruppe og som enkeltindivid er nok rusavhengige de som oftest møter motstand og vansker ved forsøk på etablering i ordinært leie- og eiermarked. Kommunal gjennomgangsbolig vil for mange brukere være eneste reelle mulighet for egen bolig. Presset på bemannet bolig (Liengbakken) øker som følge av manglende mulighet til oppfølging i egen bolig. Manglende kapasitet i oppfølgingstjenesten forsinker også arbeidet med å bistå brukere i egen bolig, bl.a. med resultat at leietid i kommunal bolig øker. De aller fleste bor ut over den normale leietiden på tre år og bidrar til å forsterke presset på boligmassen. Manglende tilgang på gjennomgangsboliger er fortsatt en flaskehals, og rustjenesten hadde i 2011 i gjennomsnitt to års ventetid på boligtildeling. Enkelte av rustjenestens brukere har store vansker med å tilpasse seg ordinære bomiljø, og er i praksis avskåret fra å bo i flere av boligene som avdelingen i dag disponerer, spesielt avdelingens boliger i borettslag. Avdelingen disponerer enkelte boenheter som er plassert i mer skjermede omgivelser, og opplever økende behov for slike boliger. Samtidig har Rustjenesten lyktes med å bistå flere brukere å komme inn i eiermarkedet ved hjelp av økonomiske virkemidler og god oppfølging av brukere. Rammene for arbeidet har til dels vært preget av prosjektfinansiert drift, noe som har gjort utviklingsarbeid og tiltak sårbare. Rusrelaterte forhold medfører store omkostninger og vansker for både individet, familier og for samfunnet. Ikke minst berøres mange barn av foreldres rusproblemer. Å forhindre at rusproblemer oppstår og å reparere konsekvensene av rusproblemer er en svært sammensatt utfordring som strekker seg utover denne planens rammer. Det anbefales at temaet vies oppmerksomhet ved at det settes av ressurser til å få utarbeidet en egen ruspolitisk handlingsplan for Rana. 7.7 Personer med psykiske lidelser Psykiske lidelser er på mange måter i ferd med å bli en av vår tids folkesykdommer, med bl.a. konsekvenser for både skole- og arbeidsdeltakelse, redusert livskvalitet, vansker knyttet til bosituasjon med mer. Kartleggingen i 2011 viser at 26 personer i denne gruppa (inkl. 10 personer med samtidig rusavhengighet) søkte kommunen om bistand til bolig i kartleggingsperioden. Side 34

44 Avdeling for psykisk helsearbeid har hovedansvar for oppfølging av personer med ulike psykiske plager, både alvorlige og lettere lidelser. Avdelingen har gjennom den statlige opptrappingsplanen som ble avsluttet i 2009, bygd opp et bredt sett av virkemidler og tjenester til målgruppa. Også andre deler av hjelpeapparatet vil være delaktige i hjelpearbeidet, slik som spesialisthelsetjenester og andre helsetjenester, NAV, hjemmesykepleie mv. Avdelingen opplever et stadig økende press på tjenestene. Ved utgangen av 2011 mottok ca 160 personer bistand fra avdelingens hjemmetjeneste, av disse er om lag 20 % under 26 år. Etablering av Bakeribygget har vært en ubetinget suksess, og antall brukere er i stadig vekst også her. Avdelingen disponerer selv 15 omsorgsboliger med tilknyttet døgnbemanning. I tillegg disponerer avdelingen 22 ordinære leiligheter/hybelleiligheter der beboere gjerne mottar oppfølging fra avdelingens hjemmetjeneste, ofte også i kombinasjon med andre tjenester. Avdelingen har nok utviklet en annen type boligportefølje enn det en forutså i kommunens psykiatriplan. Dette har først og fremst skjedd ved overtakelse av ordinære boliger som sosialavdelingen disponerte, med bakgrunn i at leietakere gjerne var knyttet til avdelingens tjenester. Geografisk nærhet til avdelingens bofellesskap har også gjort dette naturlig. De ordinære utleieboligene representerer også et tilbud til andre grupper en avdelingens kjernemålgruppe. Også for denne gruppen har omsorgsboligbehovet et livsløpsperspektiv, og fristilling av boliger til nye brukere skjer svært sjelden. For avdelingens mer ordinære utleieboliger er det også en tendens til at leiekontrakter må fornyes ved endt leietid, slik forholdet også er for rustjenestens gjennomgangsboliger. Kartleggingen viser at etterspørselen etter bolig fra personer med psykiske lidelser er større enn det som kan tilbys i dag. Enkelte får bistand til å skaffe seg tilfredsstillende bolig i privat marked, men flere har en usikker eller ugunstig bosituasjon. I kartleggingen defineres flere som bostedsløs i betydning av å være i en midlertidig bosituasjon hos venner og familie, eller er på institusjon. Ordinær bolig med ulike former for hjelpetiltak anses som aktuelt for flere. Avdelingen har i tillegg behov for å bygge opp nye, forsterkede botiltak rundt enkelte personer som avdelingen allerede gir et botiltak til i dag. Et økende antall yngre brukere med oppfølgingsbehov henvises til avdelingen. En positiv fortolkning kan være at økt fokus på psykisk helse og økt kompetanse har gjort at psykiske vansker fanges opp tidligere enn før, jfr også avsnitt 7.11 om unge i sårbare overganger. Der hjelp kan settes tidlig inn, er sjansen for en vellykket rehabilitering større. Tidlig innsats kan også være en faktor som gjør at etterspørselen etter døgnbemannede botiltak har vært noe avtakende. Avdelingen har i dag ingen botiltak spesielt tilrettelagt for yngre brukere, og det er behov for å vurdere om og hvordan et slikt tiltak kan realiseres. Det er relevant å se dette i lys av øvrig virksomhet rettet mot unge. Selv om etterspørsel etter døgnbemannede omsorgsboliger har vært avtakende, anslås et fortsatt behov for å etablere 1-2 mindre bofellesskap for inntil ti personer med psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelegging. Eksisterende omsorgsboliger for målgruppa antas ikke å gi særlig ledighet i nærmeste periode. Behovet for videre utbygging av tiltak er også omtalt i psykiatriplan for Rana kommune, men det har til nå ikke vært rom for å få dette på plass. Det foreligger plan for å imøtekomme deler av behovet ved bygging av tre nye omsorgsboliger på Engvollen. Side 35

45 7.8 Flyktninger Det overordnede nasjonale målet for alt flyktningearbeid er at alle uansett bakgrunn skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Flyktninger har på linje med andre vanskeligstilte på boligmarkedet vanskeligheter med å få innpass i det ordinære eie og leiemarkedet. Manglende språkkunnskaper, svake sosiale nettverk, liten kunnskap om det norske samfunnet og det offentlige hjelpeapparatet, gjør flyktninger til en sårbar gruppe i boligmarkedet. Levekårsundersøkelser og andre studier viser at flyktninger og innvandrere er en utsatt gruppe som ofte møter utfordringer på boligmarkedet. De er overrepresentert på leiemarkedet, og har vanskelig for å tilegne seg kunnskap om hvordan det norske boligmarkedet og boligfinansieringen fungerer. Svært mange flyktninger vil ha begrenset kunnskap om norske boliger og boforhold, og har behov for grunnleggende opplæring og veiledning på områder som nordmenn tar for gitt. Spesielt gjelder dette overføringsflyktninger (FN flyktninger) som ikke kommer via mottak, og som er helt ukjente med norske forhold. Behovet for tett oppfølging og veiledning ved innflytting er stort, og flere flyktninger vil ha tilleggsproblemer knyttet til helsemessige og sosiale forhold som krever samordnet og tverrfaglig innsats. Kommunestyret vedtok i 2008 årlig mottak og bosetting av inntil 50 flyktninger. Flyktningene har opphold i mottak eller flyktningeleir forut for bosetting. I flg kartleggingen i 2011 mottok Rana kommune 32 forespørsler om bolig til flyktninger. Mottak skjer på forespørsel fra IMDI, og det ligger i sakens natur at det ikke bosettes flyktninger før kommunen har skaffet bolig. Flyktningetjenesten har ansvar for bosetting av flyktninger i kommunen. En vesentlig del av bosettingsarbeidet er anskaffelse og formidling av boliger. Framskaffing av boliger skjer i all hovedsak gjennom innleie i privat marked. Dette gir en fleksibilitet til å møte variasjon i forespørsler fra statlig myndighet, samtidig som det gir mulighet for å tilby en bosituasjon integrert i ordinære bomiljø i flere bydeler. Flyktningetjenesten møter flere utfordringer i sitt bosettingsarbeid. Sentrale utfordringer for virksomheten er å klare å skaffe til veie egnede boliger til bosetting, til rett tid, av god kvalitet og til en rimelig pris. Tjenesten bruker mye av sine ressurser på å framskaffe boliger og følge opp leieavtaler med utleiere. I tillegg kommer sentrale oppgaver knyttet til boveiledning, oppfølging og rådgivning. Også flyktningetjenesten har utfordringer knyttet til leieforholdenes varighet, slik at gjennomgangsboliger ikke fristilles til nye leietakere. Suksessfaktorer i flyktningetjenestens boligarbeidet som særlig trekkes fram er: Langtidsleie/langtidskontrakter som bidrar til forutsigbarhet og som er prisgunstige. Det gjennomsnittlige husleienivå er på nivå med kommunalt eide boliger. I enkelte tilfeller aksepteres tomgang/tap av leieinntekt for å kunne opprettholde prisregulerte leieavtaler som er gunstigere enn å inngå nye kontrakter. Forskuttering av husleie til utleier skaper trygghet for utleiere kommunen er ansvarlig leietaker og inngår framleieavtaler med den enkelte flyktningefamilie Side 36

46 Fokus på boligkvalitet og beliggenhet i forhold til servicefunksjoner som butikk, buss, skole osv. Informasjonsskriv til de/den som skal bosettes i forkant av bosettingen er med på å dempe forventninger, realitetsorienterer og er med på å redusere konflikter ved bosetting 7.9 Eldre Den forventede veksten i andelen seniorer blant oss er velkjent. Et særtrekk for Rana er at den såkalte eldrebølgen treffer oss tidligere enn i andre kommuner. Dette er generasjonen som i sin tid strømmet til byen i forbindelse med industrietableringen, en periode da Rana hadde Nord-Europas yngste befolkning. Som i landet for øvrig vil befolkningsstrukturen innebære færre yrkesaktive og yngre familiemedlemmer til å ivareta eldres behov for bistand. Dette stiller store krav til omstilling både hos den enkelte eldre, og til samfunnet for øvrig. Kartleggingen i 2011 viser at det i perioden var 135 husstander i gruppa eldre 16 som henvendte seg til kommunen for bistand til bolig, de aller fleste av disse var over 75 år. Eldre er ei gruppe som i all hovedsak eier egen bolig forut for henvendelsen til kommunen, og henvendelsene kommer oftest som følge av at nåværende bolig er mangelfullt tilpasset og/eller at søker har behov for nærhet til tjenester. En levekårsundersøkelse fra 2007 utført av NOVA viser at mange flere eldre kan og bør bli boende lengre i egen bolig. Den største utfordringen for å oppnå dette er at den eksisterende boligmassen i liten grad er tilrettelagt for at eldre kan bli boende hjemme. Mange blir forhindret fra dette fordi heisen mangler, trappa stenger dem ute fra bad og toalett, og dørkarmene er for smale for en rullestol. Tall fra NOVA sin Levekårsundersøkelse i 2007 viser at bare ca. ti prosent av boligene i Norge er tilpasset rullestolbrukere. I tillegg mangler ca 90 prosent av boligene i lavblokker heis. Eldre boliger har ofte lite tilgjengelig inngangsparti og dårlig tilgjengelighet inne i boligen. Både Husbanken, NBBL og andre boligaktører har lenge satt søkelys på behovet for å oppgradere dagens boligmasse for den kommende eldrebølgen. Det er derfor behov for en aktiv boligpolitikk for å gjøre dagens boliger til gode boliger også for denne aldersgruppen, jfr også kapittel 5 om alderen på boligmassen i Rana. De fleste eldre verken ønsker eller trenger sykehjemsplass. De trenger en bolig de kan bo i, tilrettelagt sin situasjon, og med mulighet for å motta hjemmebasert bistand. Det er behov for økt kunnskap og bevisstgjøring om nødvendigheten av et godt tilbud av velegnede boliger hos både utbyggere og kommunen som planmyndighet og tilrettelegger. Mange eldre kan tenke seg å flytte til en mer egnet bolig, gjerne mer sentralt i lokalmiljøet. Ideelt sett består derfor utfordringen i å øke antall boliger egnet for eldre innenfor alle eksisterende bolig- og nærområder. Nye sentralt beliggende boliger som er enkle å komme inn i, enkle å bevege seg i, og hvor man ikke minst har tilgang til service og mulighet for et aktivt og sosialt liv i hverdagen. Det regjeringsoppnevnte boligutvalget peker i sin utredning 17 på at det blant dem som får tilbud om en kommunal bolig, fortrinnsvis en omsorgsbolig, også er mange med stabile inntekter og/eller formue. Samtidig har de et stort pleie- og omsorgsbehov i en tilpasset bolig. 16 Tallet kan også omfatte enkelte yngre brukere med funksjonshemming o.a.. 17 NOU 2011:15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden Side 37

47 Dette kan være personer med redusert funksjonsevne som har trygdeinntekter, og eldre med boligformue. Gjennom et godt utviklet tjenestetilbud og et større innslag av tilpassede og universelt utformede boliger, burde flere kunne bo i egen eid bolig. Utvalget mener at eid bolig vil gi økt selvstendighet, muligheter til å flytte, og til å ta del i verdiutviklingen på boligene. Etter utvalgets vurdering har kommunale boliger i for stor grad blitt brukt til å bosette personer med redusert funksjonsevne. Utvalget har anbefalt at kommunene arbeider for å oppgradere boligmassen til mer universelt utformet standard. Prinsippet om universell utforming gjelder for nye boliger og boområder, men utvalget peker på at dette i større også bør gjelde grad når kommunene oppgraderer eksisterende boligmasse. Det gir større muligheter til å tilby leiere med redusert funksjonsevne en egnet bolig. Gjennom satsingen på Eldre borettslag kan det sies at Rana følger utvalgets anbefalinger langt på vei, samtidig som private utbyggere også bidrar. Det er likevel slik at ikke alle eldre har inntekter eller formuer som gjør det mulig å kjøpe seg inn i et omsorgsboligkompleks, eller en nyere tilrettelagt bolig. Det vises for øvrig til kap 9 der bl.a. Eldres borettslag og Sentrumsgården omtales nærmere Unge i etableringsfasen Å være ung innebærer ikke i seg selv å være vanskeligstilt i tilknytning til boligmarkedet. Det er likevel en kjensgjerning at boligprisutviklingen og innstramminger i finansmarkedet gjør at stadig flere i etableringsfasen har økonomiske utfordringer knyttet til etablering i egen bolig. Av boligsøkerne kartlagt i 2011 var 50 personer i alderen år, og 40 i alderen Tradisjonelt har en høy andel av gjennomgangsboliger i Rana vært tildelt unge under 24 år, ofte begrunnet i sosiale vansker av ulike slag. For mange unge vil leiemarkedet være et godt alternativ til å kjøpe egen bolig. Dette forutsetter at det er tilgang til egnede boliger til riktig pris. I Rana finnes det flere profesjonelle utleieaktører, og potensialet for å videreutvikle utleiesektoren antas å være stor. Husbanken yter tilskudd til å framskaffe utleieboliger for prioriterte grupper. Både kommunen og andre aktører kan motta tilskudd, forutsatt at kommunen gis tildelingsrett i minimum 20 år. Etablering av Kunnskapssenteret vurderes som et vesentlig tiltak for en positiv utvikling av Mo i Rana som by, og som et viktig ledd i å rekruttere og beholde unge innbyggere. Flere studenter gir ringvirkninger på boligmarkedet, og Kunnskapssenteret gir sannsynligvis behov og grunnlag for bygging av egne studentboliger i Rana. Husbankens tilskudd til kjøp/bygging av studentboliger gis til studentsamskipnadene, som i tillegg til boliger også administrerer andre velferdsordninger for studenter, for eksempel barnehager. Samskipnaden i Bodø har planlagt et eget kartleggingsarbeid i 2012 for å vurdere behov og muligheter i Rana. Det er naturlig at kommunen innleder dialog med både samskipnaden og utdanningsinstitusjonene for å legge til rette for at bygging av studentboliger kan realiseres. Bygging av studentboliger vil indirekte kunne bedre situasjonen for andre vanskeligstilte på boligmarkedet, ved at kapasiteten i det generelle leiemarkedet øker. Skoleelever er også en gruppe som gjør seg gjeldende i boligmarkedet i Rana, primært i hybelmarkedet, og vanligvis ved at elever flytter til Rana for å ta videregående utdanning. Elever rapporterer om vansker med å få seg hybel. Også for disse vil en evt. realisering av Side 38

48 studentboliger innebære en fordel, siden studenter og skoleelever i dag konkurrerer på samme hybelmarked. Boligtilbud for skoleelever kan på samme måte som behovet for studentboliger ikke sies å være en av kommunens kjerneoppgaver. Opplæringsloven sier blant annet at fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elever i videregående skole som bor slik til at de ikke kan nytte daglig skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen bygge elevheim. Det er få eksempel på slik bygging av elevhjem i Nordland, mens det i Troms og Finnmark er flere eksempel på slike. Som vertskommune er det naturlig at Rana kommune innleder dialog med fylkeskommunen, nabokommuner og andre aktuelle aktører om skoleelevers boligsituasjon. Selv om Rana er Nord-Norges tredje største by har kommunen til nå ikke opplevd den samme vekst i den unge andelen av befolkningen som Tromsø og Bodø. Tilgang på relativt rimelige boliger i et godt og attraktivt bomiljø vil være en nødvendig strategi for å stimulere til (gjen)etablering i kommunen. Kommunen kan vanskelig påvirke markedsutvikling og byggekostnader i vesentlig grad. Likevel må det antas at en ved riktig bruk av tilskuddsordninger kan bidra til at det kan framskaffes boliger som er tilpasset unges økonomi. Flere kommuner har hatt et særskilt fokus på hvordan kostnader for unge i etableringsfasen kan reduseres. Kommunale tomter til kostpris, samt fokus på enteprise og prosjektering er ofte faktorer i slike prosjekt. Det er nødvendig at Rana setter temaet på dagsorden, for eksempel gjennom partnerskapssamarbeidet med Husbanken. Husbanken innehar både kompetanse og oversikt over en rekke spennende eksempel på området. Startlån vil være et sentralt virkemiddel for unge i etableringsfasen som ikke har nødvendig egenkapital for lån i ordinær bank. Det vises til kap om Husbankens virkemidler Unge i sårbare overganger Enkelte unge mangler av ulike årsaker forutsetninger som må være tilstede for å skaffe og beholde bolig. For eksempel vil enkelte ha vokst opp uten tilstrekkelig oppfølging, trygge rammer og annen form for omsorg som gjør dem rustet til å stå på egne bein. Til tross for at bolig vurderes som særskilt viktig i utsatte unges liv er det komplisert å utforme tiltak som fungerer godt. En av årsakene er at ungdom aldersmessig er i en situasjon hvor etablering ikke framstår som viktig - de finner andre løsninger, sover på sofa hos venner og kjente og lignende. Dette kan medføre og/eller forsterke andre problemer. For eksempel er det ikke uvanlig å måtte utføre tjenester for å få bo i andres hjem. Slike tjenester kan skape tilknytning til svart økonomi, rusmiljø, prostitusjon og lignende. Ungdom ofte nåtidsorientert og har gjerne overdreven tro på egen mestringsevne. Enkelte er derfor ikke forberedt på å møte vanskeligheter knyttet til det å klare seg i egen bolig. Flere unge opplever at forbruksgjeld står i veien for deres sjanser på boligmarkedet når de skal klare seg selv. Opplæring og veiledning innen personlig økonomi er lite tilstede i grunneller videregående skole pr i dag. Tilsvarende har unge liten tilgang til systematisk opplæring i tilstøtende temaer som omhandler fremskaffelse og etablering i egen bolig. For utsatt ungdom kan fraværet av voksenpersoner som los i prosessen med å fremskaffe og etablere seg i egen bolig gjøre overgangene ekstra sårbare. Spesielt kan det oppleves problematisk å rent praktisk finne egnet bolig, kontakte utleier, gå på visning, framskaffe Side 39

49 depositum, evt. møte det private leiemarkedet med kommunal garanti. Av og til vil ungdom være i akutt behov for bolig, der situasjonen som bostedsløs oppstår plutselig. Frafallet i videregående skole er en bekymringsfull situasjon av en rekke grunner, også boligsosialt i form av potensielt lavere tilknytning til arbeidsmarked, økonomiske, sosiale og helsemessige plager. Årsaken til frafall er sammensatt, og vil ha sammenheng med både skolemiljø og faglig oppfølging, helse, hjemmeforhold med mer. Ofte vil psykiske problemer spille en rolle. Ungdom som dropper ut av videregående utdanning blir i langt høyere grad avhengig av offentlige ytelser, enn ungdom som fullfører. Der utvikling av dårlig helse er en del av bakgrunnen, forsterkes bildet ytterligere. Flere unge trenger oppfølging i bolig, knyttet til økonomi og sosialt liv. De har ikke tilstrekkelig kompetanse knyttet til det å bo og organisere hverdagsliv. Rusproblematikk og psykososiale problemer øker i mange tilfeller dette behovet. Unge med liten kontakt med familie og lite sosialt nettverk vil ofte oppleve isolasjon og ensomhet. Rana har i dag ingen akutte botilbud eller andre botiltak særskilt tilrettelagt for unge, utover at Boligstiftelsen prioriterer unge boligsøkere (under 40 år). Utfordringer kan være vanskelig å fange opp og ta tak i, og ansvar for å yte hjelp er ikke nødvendigvis tydelig identifisert. Flere instanser, særlig videregående skole, NAV og helse- og sosialavdelingens ulike tjenesteavdelinger vil være i kontakt med unge som sliter. Rustjenesten har etablert et ungdomsteam som eksklusivt tar i mot henvisninger fra barnevernet, og som tilbyr tett, individuell oppfølging der behov for bistand allerede er identifisert. Helsesøstertjenesten, Helsestasjon for ungdom og Familiesenteret er instanser som ofte vil kunne se problemutvikling i familier og hos unge på et tidlig tidspunkt. Kulturavdelingens fritidsavdeling og utekontakt tilbyr bl.a. ulike fritidsrelaterte tiltak rettet mot ungdom generelt, og er i nær kontakt med ungdomsgruppa. SLT-koordinator er også en aktør på området. Behov for å etablere og forankre egne prosjekt som gir tilbud til utsatte ungdommer på vei inn i egen bolig må avklares nærmere. Eksempelvis med mål om å sikre ungdom en bolig av god kvalitet og med en type oppfølging som gjør at de klarer å etablere seg i en normal voksentilværelse der de er selvhjulpne. Egen leid eller eid bolig bør være overordnet mål for tilnærmingen, og etablering i et utdanningsforløp eller tilknytning til arbeidslivet en naturlig del av en pakkeløsning. Fritidsaktiviteter og nettverksarbeid til ungdommene vil også være viktige element. Å bekjempe sosial arv og barnefattigdom er et omfattende prosjekt som krever tverrsektoriell og tverrfaglig innsats, samt utvikling av nye metoder og tiltak. En sterkere satsing på forebyggende tiltak vil bidra til å redusere kostbare reparasjonstiltak. Samhandlingsreformen er i 2012 i støpeskjeen, og det er økt oppmerksomhet på samhandling om psykososiale forhold også knyttet til unge og til kommunens forebyggende innsats. Det er behov for å se nærmere på den samlede innsatsen på området, både fra kommunens side og fra spesialisthelsetjenesten, videregående skole m.fl. I et prosjekt initiert av Fylkesmannen er det i 2012 startet et tverrfaglig prosjekt, Vårres unga, vårres framtid, som bl.a. analyserer kommunens tilnærming til barn og unge, sett i lys av FNs barnekonvensjon. Ved sluttføring av arbeidet med boligpolitisk plan er prosjektet helt i startgropa, men det er likevel klart at boligsosiale forhold ved barn og unges oppvekstvilkår er et av flere tema for prosjektet, og prosjektet vil kunne bringe ny, lokal kunnskap av boligpolitisk betydning. Side 40

50 Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Rana er lavere enn landsgjennomsnittet. En del er til dels svært unge når de får barn, og må for eksempel avbryte sin videregående utdanning. Tidlig graviditet vil av og til ha sammenheng med psykososiale forhold, selv om dette ikke må generaliseres. Enkelte unge foreldre har behov for en forsterket forebyggende innsats for å mestre rollen som foreldre, og for etter hvert også å skape seg et økonomisk uavhengig liv gjennom utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Samordning av ulike aktørers roller, slik som helsesøstertjenesten, psykisk helsearbeid, NAV, familiesentret, barnevernet, fritidsavdelingen m.fl, vil være avgjørende for å lykkes med å fange opp de mest sårbare familiene, og forhindre at langvarige psykososiale problemer oppstår, eller befester seg. 8 Individrettede tjenester og virkemidler Rana kommune har en rekke ulike enheter som vil berøres og involveres mer eller mindre direkte eller indirekte i boligarbeidet for vanskeligstilte: omsorgsavdelingen, helse og sosialavdelingen (rus, psykisk helse, flyktninger, barnevern og familiesenter), servicekontoret, NAV, eiendomsavdelingen. Dette er enheter som betjener ulike brukergrupper, og som således har forskjellige faglige tradisjoner og tilnærminger knyttet til boligsosiale oppgaver. På systemnivå vil det være rådmannens strategiske ledergruppe, og lederforum i de respektive fagavdelinger som har i oppgave å sikre samarbeid eller samordning mellom disse ulike enhetene. På operativt og individrettet nivå vil det eksistere ulike behov for koordinering og samhandling omkring ulike deltjenester. Virkemidler for samordning vil være for eksempel ansvarsgrupper, individuell plan, mv. I forbindelse med samhandlingsreformen er det gjort lovendringer som innebærer at kommunen i 2012 vil etablere en ny koordinerende enhet for å sikre samordning ved behov for sammensatte tjenester, jfr. egen kommunestyresak. I de følgende avsnitt gis det en generell presentasjon av de mest sentrale tjenester og virkemidler av særlig betydning for kommunens boligsosiale arbeid Oppfølgingstjenester Oppfølging i bolig er for mange en forutsetning for å kunne mestre hverdagen, og for at andre velferdspolitiske tiltak skal ha god effekt. Nivået på oppfølgingen varierer ut fra den enkeltes behov og situasjon. Oppfølgingstjenester i bolig kan bestå av tjenester som: Veiledning, opplæring og praktisk bistand i forhold til økonomi, post, innkjøp, rengjøring, struktur på hverdagen og liknende (betegnes som ADL-ferdigheter) Støttesamtaler Formidling av og bistand til kontakt med hjelpeapparatet, og andre oppgaver knyttet til brukerens livssituasjon, herunder også arbeid, aktivitet, sosiale og kulturelle aktiviteter mv Helsetjenester i hjemmet Både omsorgsavdelingens hjemmetjenester, avd. for psykisk helsearbeid, rustjenesten, miljøterapeutisk avdeling er eksempler på oppfølgingstjenester etter helse- og omsorgslovgivningen. Også flyktningetjenestens arbeid være nært beslektet med slike tjenester. Side 41

51 Fra 1. januar 2012 er tjenester i form av oppfølging i bolig hjemlet i den nye helse- og omsorgstjenesteloven ( 3-2). Gjennom samhandlingsreformen styrkes kommunens rolle og brukeren skal i størst mulig grad motta tjenester i sitt nærmiljø. Med kortere opphold i spesialisthelsetjenesten vil boligens betydning for gode, forutsigbare og helhetlige behandlings- og tjenesteforløp spille en viktig rolle. Boligen vil i enda større grad enn tidligere danne en ramme rundt behandlingen, og det samme vil gjelde for nødvendige oppfølgingstjenester i bolig. Samhandlingsreformen skal ha et forebyggingsperspektiv, og det vil også i den sammenheng være naturlig å vektlegge tiltak som forhindrer bostedsløshet, og som gjør personer i stand til å etablere og opprettholde mest mulig selvstendige boforhold. Rana kommune har godt utviklede oppfølgingstjenester, organisert etter ulike målgrupper slik disse er beskrevet i kap. 7. Det ligger utfordringer i å opprettholde og videreutvikle dagens nivå og kompetanse i takt med økende tjenestebehov i befolkningen. Press på hjemmebaserte oppfølgingstjenester kan medføre en intern forskyvning til omsorgsbolig. Motsatt vil mangel på omsorgsboliger bidra til en mindre kostnadseffektiv hjemmebasert tjeneste Husbankens virkemidler Husbanken har finansielle virkemidler til flere ulike formål som retter seg mot både kommuner, privatpersoner og ulike andre aktører. For kommunen har særlig tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, samt tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte stor betydning. I det følgende presenteres individbaserte virkemidler som retter seg mot privatpersoner Startlån Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg i egen eid bolig. Siden innføring av ordningen i 2003 har husstander i Norge fått bistand, og tapene på ordningen er svært lav. Også i Rana har bruken av ordningen de senere årene hatt en nærmest eksplosiv vekst, både i antall saker og i utlånte midler. Økningen de siste årene kan i stor grad tilskrives finansmyndighetenes krav til egenkapital ved boligetablering, og har ikke nødvendigvis tilkommet de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Slik sett er startlånet på vei til igjen å bli allemannseie på samme måte som Husbanken var en vesentlig aktør i etterkrigstidens boligbygging, fram til private banker mot slutten av syttitallet overtok mer av boligfinansieringen. Startlånet er unntatt dagens krav om 15 prosent egenkapital, og kan fullfinansiere kjøp av bolig. Selv om egenkapitalskravet ikke omfatter startlån, plikter kommunen selvsagt å foreta en selvstendig og forsvarlig kredittvurdering i sin behandling av lånesøknader. Side 42

52 Beløp videretildelt til startlån kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 I Rana har saksmengden har 2007 økt fra 45 lån ved 2008 etablering av 2009 ordningen i til innvilgede lån i Det ble det fattet 18 avslag på lånesøknader i 2011, begrunnet i manglende betjeningsevne. Gjennomsnittlig lånebeløp har i samme periode økt fra kr. til kr. Økningen i saksmengde representerer en utfordring for muligheten til rask og forsvarlig behandling av søknader. Ressursene til å ivareta oppgavene med videreutlån av Husbankmidler har vært uendret i mange år, og ivaretas i all hovedsak av en stillingsressurs tilknyttet Servicekontoret, i tillegg til en halv stilling for å forvalte bostøtten. Den enkelte kommune skal tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk, og prioritere startlånmidlene til vanskeligstilte på boligmarkedet. Rana kommune berømmes av Husbanken for å gi vanskeligstilte høy prioritet. Det gis finansiering til nøkterne boliger, tilpasset den enkeltes behov. I tillegg til en forsvarlig kredittvurdering, skal kommunen gjøre boligsosiale vurderinger ved tildeling av startlån. Formålet er å hjelp de som sannsynligvis verken nå eller senere vil kunne få finansiert et boligkjøp på annen måte enn med bistand fra kommunen. Tabellen under indikerer en klar prioritering av husholdninger med svak økonomi, der 54 prosent av låntakerne hadde en samlet husholdningsinntekt under Husholdningsinntekt, startlåntakere 2009: Inntekt Rana Nordland Hele landet Under % 13 % 11 % % 22 % 18 % % 24 % 27 % Over % 41 % 44 % Startlånet er et særlig viktig virkemiddel for å tilby boligfinansiering til lånesøkere som omfattes av tverrfaglig samarbeid og oppfølging i kommunen, og for å hjelpe lånesøkere som er i ferd med å miste bolig og søker refinansiering. Viktige målgrupper er eneforsørgere, barnefamilier, funksjonshemmede, flyktninger, økonomisk vanskeligstilte, samt lånesøkere som bor i kommunal bolig som ønsker å anskaffe egen eid bolig. Ved søknad om kommunal bolig vil det være naturlig å først avklare mulighet for eie, framfor kommunal leie. Side 43

53 Siden introduksjonen av låneordningen har Rana bokført svært få tap, og kommunen har etablert et tapsfond til å møte evt. framtidige tap. Samtidig er det også slik at enkelte utlån innebærer tett oppfølging av låntaker for å unngå mislighold av lån. Boforhold før startlån 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Boforhold før startlån Leid privat bolig Egen eid bolig Kommunal bolig Foreldrenes bolig Uten bolig Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig Tilskuddet skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes blant annet bostedsløse, rusmiddelavhengige, flyktninger og personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet har også som formål å bidra til at husstander som har skaffet seg en nøktern bolig, settes i stand til å beholde denne gjennom nødvendige tilpasninger og eventuelt refinansiering. Boligstilskuddet er strengt behovsprøvd, og brukes for å få til finansieringspakker for søkere med svært svak økonomi. Det ble gitt tilskudd i 11 av de til sammen 142 lånesakene i Bostøtte Bostøtten skal bidra til reduksjon av boutgifter for husstander med lav inntekt. Personer over 18 år kan søke, og det er forholdet mellom inntakt og boutgifter som avgjør om du får støtte, og hvor stor støtten evt. blir. Det stilles visse krav til boligen, og det er også satt et øvre tak for hvor høye boutgifter som godkjennes for støtte. I 2012 er dette taket satt til kr. pr. år. Månedlig utbetalt bostøtte fra Husbanken, Rana kommune Side 44

BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE 2012 2022

BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE 2012 2022 BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE 2012 2022 Forord Skrives etter kommunestyrets vedtak. Innhold Sammendrag... 2 1 Handlingsplan...7 1.1 Boligpolitiske mål for perioden 2012 2022... 7 1.2 Mål og handlingsstrategier

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Sluttrapport prosjekt boligpolitisk plan Rana kommune

Sluttrapport prosjekt boligpolitisk plan Rana kommune 2012 Sluttrapport prosjekt boligpolitisk plan Rana kommune Prosjektleder: Sveinung Haugen, Rana Kommune Husbankens kompetansetilskudd: Saksnummer 15320666 Sluttrapport Prosjekt boligpolitisk plan for

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial

Detaljer

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Husbanken mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Disposisjon Del 1: Bolig i det kommunale plansystemet Del 2: De kommunale boligoppgavene Del 3: Samarbeid med Husbanken

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet

Detaljer

Høringsforslag, lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig

Høringsforslag, lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig Arkiv: L70 Arkivsaksnr: 2014/3593-1 Saksbehandler: Sveinung Haugen Høringsforslag, lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 18.11.2014 Kommunestyret

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG Boligpolitisk planlegging 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG PRESENTASJON Bakgrunn Mandat Organisering Prosjektplan Erfaringer BAKGRUNN Høsten 2016 Forpliktende avtale mellom Namsos kommune og Husbanken

Detaljer

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Programleder Roald Engman 1

Programleder Roald Engman 1 29.09.2011 Programleder Roald Engman 1 Sammenhenger Statlig politikk Velferdssamfunnet-, utjamning av sosial ulikhet, bedring av levekår og helse og boligsosialt utviklingsprogram Kommunal politikk og

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen. Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder

Detaljer

Helhetlig boligpolitisk planlegging. Husbankkonferansen 12 oktober 2016 Marit Iversen

Helhetlig boligpolitisk planlegging. Husbankkonferansen 12 oktober 2016 Marit Iversen Helhetlig boligpolitisk planlegging Husbankkonferansen 12 oktober 2016 Marit Iversen «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Boligøkonomi,

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00

MØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00 MØTEINNKALLING Husnemnda Møtedato: 28.05.2013 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 09:00-11:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer

Boligplan Særutskrift. Bystyrets behandling i møte den : Forslag. Votering. Vedtak

Boligplan Særutskrift. Bystyrets behandling i møte den : Forslag. Votering. Vedtak Plan- og samfunnseksjonen Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.11.2017 67973/2017 2017/11164 036 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/18 Skjerstad kommunedelsutvalg 15.11.2017 Tverlandet kommunedelsutvalg

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Bolig for (økt) velferd

Bolig for (økt) velferd Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater

Detaljer

Samarbeidet i By- og tettstedsprogrammet. Husbanken øst v/irene Lofthus

Samarbeidet i By- og tettstedsprogrammet. Husbanken øst v/irene Lofthus Samarbeidet i By- og tettstedsprogrammet Husbanken øst v/irene Lofthus Alle skal ha et godt sted å bo Og alle skal ha mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig, og være en del av et trygt bomiljø

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013 BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Boligetablering i distriktene!! ; !B!;

Detaljer

Helhetlig virkemiddelbruk

Helhetlig virkemiddelbruk Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN 25.05.16 BAKGRUNN FOR BOSO Satsning i Husbanken. Samarbeidsavtale fra 01.03.11

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester

RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2016/1261-6 Arkiv: F17 Saksbeh: Marit Mo Wroldsen Dato: 03.08.2016 Søknad om deltakelse i Husbankens kommuneprogram - Bolig for velferd 2016-2020

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Bolig for økt velferd

Bolig for økt velferd Bolig for økt velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Administrerende direktør Bård Øistensen Boligsosial lederkonferanse 12. november 2015 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Integrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar

Integrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar Integrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og helse et grunnleggende element i velferdsstaten

Detaljer

Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø"

Prosjektplan boligsosial utviklingsarena i Bodø Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19334/2013 2013/1477 L70 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/5 Eldrerådet 08.04.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 09.04.2013

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Erfaringssamling for programne i Hedmark og Oppland ass.regiondirektør Karin Lindgård Husbanken Region øst 26. okt. 2012 1 Husbanken +

Detaljer

Samling prosjektledere Fokuskommuner. 2 september 2013 V/ Husbanken

Samling prosjektledere Fokuskommuner. 2 september 2013 V/ Husbanken Samling prosjektledere Fokuskommuner 2 september 2013 V/ Husbanken Boligpolitikk - Siden sist Ny boligmelding fremlagt Helhetsperspektiv Boligmarked Kvaliteter i boligmassen Boligpolitikk som en del av

Detaljer

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose

Detaljer

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Husbankkonferansen Bolig for velferd Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte

Detaljer

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken omtales ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om

Detaljer

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Boligsituasjon i Sandnes Mål om 700 nye boliger pr år - ca 550 siste ti

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/11268-4 Dato: 28.10.2011 HØRING NOU 2011:15 ROM FOR ALLE - EN SOSIAL BOLIGPOLITIKK FOR FRAMTIDEN INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for

Detaljer

Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet

Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet Eierskapsenheten Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet Foto: Geir Hageskal Stjørdal 12.02. 2015 Kjetil Mjøsund 1 Tema 1. Befolkning og boligbehov

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg

Detaljer

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd 2 Bolig for velferd Veiviser Bolig for velferd 4 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning

Detaljer

Er bolig et kommunalt ansvar?

Er bolig et kommunalt ansvar? Er bolig et kommunalt ansvar? BAKGRUNN/ STATUS I 2007 - Lange ventelister - Flere kokker (Mange virksomheter) - Virkemidler lite kjent - Lite synlig og tilgjengelig kompetanse Sentrale prinsipper 6 BÆREBJELKER

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram

Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram HB 7.S.52 11.2016 Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram 2016-2020 for... kommune Kommunens navn: Kontaktperson: Programstart: Dato utarbeidet: Behandlet/vedtatt: Utarbeidet av: Telefon: E-post: Handlingsplan

Detaljer

Dialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune

Dialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune Dialogmøte 11. mai 201 6 Husbanken og Steinkjer kommune Innledning og målet med dialogmøte v/husbanken Innspill fra kommunen: Hvilke tema og målsetninger ønsker kommunen jobbe videre med i et programarbeid?

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og

Detaljer