UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING USS

Transkript

1 Å R S M E L D I N G UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING USS

2 «USS hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter.» DETTE ER UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING (USS) USS hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Organisasjonen har derfor en bred formålsparagraf. Denne følges opp av et mer konkret arbeidsprogram. Organisasjonen bistår kommunene i spørsmål bl.a. om forvaltning av utmark, forvaltning av rovdyr og forholdet mellom sentrale og lokale myndigheter i saker om vern av land og vann. Også lokale myndigheters rolle i alt regelverk om arealdisponering, så som naturmangfoldloven, planog bygningsloven, fjelloven, vannressursloven m.v. er spørsmål USS er sterkt involvert i. USS er videre et talerør overfor sentrale myndigheter og media, og gjør det mulig for kommunene å opptre samlet overfor disse. USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner. Ved utgangen av 2009 hadde USS 80 medlemskommuner fra 15 fylker. Medlemsmassen strekker seg fra Hægebostad kommune i sør til Storfjord kommune i nord. Organisasjonen er bygget opp slik: Landsmøtet Landsmøtet er USS øverste organ, og holdes en gang i året. Alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsstyret Landsstyret består av en representant fra hvert fylke. Valg av landsstyremedlem med personlig vararepresentant foretas av medlemskommunene innen hvert fylke på årsmøtet. Landsstyret velger selv sin leder. Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget består av fem medlemmer. Disse velges av og blant landsstyremedlemmene, og skal sammensettes slik at det blir en bredest mulig geografisk representasjon. Utvalget velges for 2 år. Sekretariatet Sekretariatet har ansvar for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av USS organer. Sekretariatet yter juridisk bistand til organisasjonen og de enkelte medlemskommuner. 2 USS årsmelding 2009

3 INNHOLD Lederen har ordet... 4 Aktuelle saker Lokal forvaltning av store verneområder... 5 Ny naturmangfoldlov... 6 Rovdyr... 7 Ny lov om motorferdsel i utmark... 8 Arealforvaltning og inngrepsfrie naturområder (INON)... 9 Organisasjonssaker Informasjonsvirksomhet Medlemskommunene Landsmøtet Landsstyret Arbeidsutvalget Valgkomité Sekretariatet Regnskap Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Budsjett USS årsmelding

4 LEDEREN HAR ORDET USS har lagt et krevende år bak seg med mange viktige USS-saker til beslutning i storting og regjering. Organisasjonens strategi er å komme i inngrep med politikerne for å vise konsekvensene av framlagte forslag og fremme begrunnede endringsforslag. USS har vært fremst i rekken av organisasjoner som utfordrer det statlige lovmakeriet på nasjonale politikkområder innenfor utmarksforvaltning, og skal være en vaktbikkje i forhold til forvaltningsmyndighetene. Det er uhyre viktig at distrikts- og utmarkskommunenes stemme blir hørt. Det er Norges sjel og distriktenes framtidsutsikter og rammebetingelser som står på spill. USS ønsker mer lokaldemokrati og større handlingsrom innenfor nasjonal politikk. Det gjelder rovdyrpolitikk, matproduksjon, forvaltning av verneområder, INON og mange andre saker. Det er selve livsgrunnlaget og verdiskapingen i utmarkskommuner over hele landet sakene dreier seg om. Et vakkert kulturlandskap med bosetting langs fjorder, daler og fjell som magnet for reiselivsnæringen kommer ikke av seg selv. I en verden der matmangel er framtidsbildet, bør utmarksbeiting av tamrein og bufe i et sjølberget land være høyt prioritert. Å utnytte produktiv skogsmark til kulturskogbruk bør bli et viktig CO2-tiltak mot klimaendringer og forbli en viktig distriktsnæring. Det biologiske mangfoldet i et område blir ikke ødelagt selv om det går en skogsbilvei gjennom det. Og verken bjørn eller ulv kjenner landegrensene, de er deler av felles skandinaviske rovdyrbestander. Dette er uomtvistelige realiteter som USS kjemper for å få aksept hos sentrale myndigheter for. USS har god grunn til å være fornøyd med arbeidsåret På viktige områder er våre innspill blitt tatt til følge, på andre områder er det fortsatt en vei til målet. Men USS har spilt en viktig rolle i politikkutformingen, og uten vår påvirkning ville det faktisk blitt dårligere resultater. Etter mange års kamp fikk USS sammen med andre gode krefter gjennomslag for prinsippet om lokal forvaltning av vernområder, selv om vi ikke er helt fornøyd med sekretariatsordningen. På årsmøtet 2009 hadde fjorårets stortingsvalg og paneldebatten med stortingsrepresentanter fra alle politiske partier stort fokus. I den nye regjeringserklæringen finner vi mange fotspor etter USS, og vi har nå startet jobben med å få gjennomført disse sakene. En av de viktigste og vanskeligste USS-sakene er rovviltforvaltningen. Tapstallene på sau og tamrein har aldri vært større enn i 2009, og bestandene av gaupe og jerv er langt over bestandsmålene. Vi opplever nå at regionale rovviltnemnder blir overprøvd av Miljøverndepartementet når de prøver å tilpasse bestandene til bestandsmålene. Dette føles som en krigserklæring! Rovviltpolitikken vil utvilsomt bli en av de viktigste USS-sakene framover. Jeg vil benytte anledningen til å takke administrasjonen og landsstyret for stort engasjement, og gode samarbeidspartnere for et konstruktivt samarbeid i arbeidsåret som har gått. Jeg vil også oppfordre medlemskommuner over hele landet til å være aktive i forhold til arbeidet i USS, og gjerne bringe inn viktige saker som dere ønsker at USS skal arbeide med. Vi trenger hverandre for å sette makt bak kravet om en framtidsrettet og bærekraftig politikk for utmarkskommunene i Norge. Snåsa, februar 2010 Vigdis Hjulstad Belbo leder 4 USS årsmelding 2009

5 AKTUELLE SAKER Nedenfor skal det gis en kort orientering om de viktigste sakene USS har brukt ressurser på i Orienteringen er ikke uttømmende, men gir et godt innblikk i hva organisasjonens ressurser brukes til. Det er landsmøtet som gjennom drøfting av budsjett og virksomhetsplaner legger rammene for virksomheten fra år til år. Innblikk i den løpende virksomheten i USS får man gjennom USS-nytt og styrereferater, som legges ut på hjemmesiden LOKAL FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER USS har siden stiftelsen i 1996 arbeidet for at kommuner skal ha forvaltningsmyndighet for verneområdene i sin kommune. I 2009 ble det tatt et avgjørende skritt i riktig retning, da det i forslag til statsbudsjett for 2010 ble skissert en ny, lokal forvaltningsmodell. I desember fikk 131 kommuner tilbud om forvaltningsmyndighet i en rekke store verneområder. USS er i det store og det hele positive til den modellen som er skissert, og har opprettet god dialog med Miljøverndepartementet om etablering av ordningen. USS har imidlertid vært kritisk til at sekretariatet skal ansettes på statlig nivå, og at kommunene som forvaltningsmyndighet ikke får det hele og fulle ansvaret for sitt forvaltningssekretariat. USS har for øvrig påpekt at staten må sikre at det settes av tilstrekkelige midler til å sikre en god forvaltning, og at den lokale forvaltningen må fylles med et tilstrekkelig innhold. USS mener det er behov for å gå igjennom de oppgaver som i dag er tillagt SNO med tanke på at de nye, kommunale forvaltningsorganer kan overta oppgaver innen skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Mennesker på vei ned fra toppen av Glittertind i Jotunheimen. Dag G Nordsveen / Samfoto USS årsmelding

6 AKTUELLE SAKER NY NATURMANGFOLDLOV I løpet av året har ny naturmangfoldlov blitt vedtatt og trådt i kraft. Innen arealvern viderefører ny naturmangfoldlov eksisterende vernekategorier fra den gamle naturvernloven. En forbedring i den nye loven er en klarere angivelse av verneformålet ved etablering av verneområder, og USS er opptatt av at det må legges til rette for aktiv bruk av områdene for friluftsliv, verdiskaping og arbeidsplasser som ikke strider mot verneformålet. USS er for øvrig tilfreds med at rett til erstatning for grunneiere og rettighetshavere i vernede områder er utvidet til å gjelde alle vernekategorier: Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, biotopvernområder og marine verneområder. Den nye loven åpner for å begrense aktivitet også utenfor verneområdene, og USS har vært kritisk til at dette sammen med såkalte hensynssoner i ny plan- og bygningslov kan innebære potensielle restriksjoner i lokal planmyndighet og lokal næringsutøvelse, særlig i kommuner med store verneareal. Den nye loven introduserer også utvalgte naturtyper som et nytt grep for å ivareta verdifull natur som ikke vernes. USS er opptatt av at utvalgte naturtyper må skille seg klart fra vern, og at det ikke i praksis blir en ny vernekategori uten erstatning til berørte grunneiere og rettighetshavere. USS har i forbindelse med ny naturmangfoldlov også jobbet for at næringsfond skal tildeles kommuner med store vernearealer etter lovbestemte kriterier. Kommunenes rammevilkår ved vern ville med dette blitt mer forutsigbare, og kunne dempet konfliktnivået knyttet til vernesaker. I stedet er næringsfond fortsatt en gang-til-gang -vurdering uten fastsatte vilkår. Kjell-Erik Moseid / NN / Samfoto 6 USS årsmelding 2009

7 AKTUELLE SAKER ROVDYR I mai vedtok Stortinget ny dyrevelferdslov, og USS fikk gjennomslag i komiteen for en vesentlig og prinsipiell endring fra det som var regjeringens lovforslag. Ifølge forslaget ville dyreeiere bli pålagt et større ansvar for å beskytte sine husdyr mot rovdyr. USS påpekte at dette innebar en grunnleggende endring i det som har vært en prinsipiell linje i norsk rovdyrpolitikk, og som ble stadfestet i Rendalsdommen fra Høyesterett i 2006: Den enkelte dyreholder skal ikke bære belastningen for beitenekt som begrunnes i et miljøpolitisk hensyn om å bygge opp rovviltbestanden. Etter påtrykk fra USS endret Stortinget den foreslåtte bestemmelsen slik at gjeldende rett om dyreeiers ansvar og rett til erstatning for beitenekt av hensyn til naturverninteresser ble videreført. Når det gjelder nødvergerett for husdyr er denne ikke endret innholdsmessig, men overført fra den tidligere viltloven til den nye naturmangfoldloven 17 annet ledd. USS arbeidet for at man i forbindelse med den nye naturmangfoldloven skulle utvide nødvergeretten til å gjelde hund, slik regjeringen varslet i Soria Moria 1. USS var i forbindelse med lovbehandlingen med på et felles opprop med en rekke organisasjoner om utvidet nødvergerett. Regjeringen varslet å komme tilbake til spørsmålet om innlemmelse av hund i nødvergebestemmelsen i inneværende stortingsperiode. I Soria Moria 2 ble det mellom regjeringspartiene forhandlet frem en rekke punkter vedrørende rovvilt som samsvarer med USS sine synspunkter for en bedre rovviltforvaltning, deriblant: Grenseulv skal regnes med i oppnåelse av norske bestandsmål, bestandsmål for ulv og bjørn skal revurderes gjennom et forlik, terskel for å ta ut hannbjørner som gjør skade skal senkes, terskel for å felle ulv utenfor ulvesonen skal senkes, økt lokal deltakelse i bestandsregistreringen, effektivisering av skadefelling, endring av erstatningsordningen med sikte på at faktisk rovvilttap skal erstattes og økte bevilgninger til konfliktreduserende tiltak. På bakgrunn av henvendelser fra medlemskommuner om behov for endring av erstatningsordningen, har USS igangsatt en tettere dialog med næringsorganisasjonene i rovviltarbeidet. USS årsmelding

8 AKTUELLE SAKER NY LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK Det ble ikke lagt frem forslag til ny motorferdsellov i 2009 slik som forventet. I Soria Moria 2 ble det derimot lovet at regjeringen skal fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark i innebærende stortingsperiode. Snøscooter i solnedgang. Paal Audestad / Samfoto 8 USS årsmelding 2009

9 AKTUELLE SAKER AREALFORVALTNING OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) USS har startet et arbeid om lokal arealforvaltning og såkalte inngrepsfrie naturområder (INON). Mange USS-kommuner opplever at INON-områder legger begrensinger på bruk av utmarka. USS har redegjort for INONs rettslige og politiske status, og har påpekt at INON slik det er utformet har faglige svakheter som indikator for norsk natur, og at INONindikatoren i seg selv ikke utgjør et rettslig grunnlag som innskrenker kommunenes planmyndighet. USS sitt juridiske sekretariat har publisert en kronikk om INONs rettslige status i arealplanleggingen. Suleskardveien skjærer gjennom villreinens rike i Setesdal-Vesthei landskapsvernområde. Veien er vinterstengt, Setesdal, Aust-Agder. Roy Mangersnes / NN / Samfoto USS årsmelding

10 ORGANISASJONSSAKER INFORMASJONSVIRKSOMHET Aktiviteter som har vært utøvet i USS i 2009, er blitt formidlet til kommunene gjennom oppdatering av USS hjemmesider og på landsmøtet. Det ble i 2009 utgitt i alt 24 USS-nytt med i hovedsak følgende tema: Motorferdsel i utmark Aktuelle saker om rovdyrforvaltning og utmarksbeite Lokal forvaltning av store verneområder Inngrepsfrie naturområder (INON) Ny naturmangfoldlov USS har i 2009 arbeidet med å fornye USS hjemmesider. De nye sidene ble presentert i november. MEDLEMSKOMMUNENE Det bærende grunnlaget for USS sin virksomhet og gjennomslagskraft er medlemskommunene. Organisasjonens mulighet for å nå frem i aktuelle saker avhenger av en bred oppslutning fra kommuner med berørte utmarksområder. Medlemskommuner i 2009: Østfold: Hedmark: Oppland: Buskerud: Telemark: Aust-Agder: Vest-Agder: Rogaland: Hordaland: Sogn og Fjordane: Aremark, Eidsberg, Rakkestad Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Tynset, Våler, Åmot Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Skjåk, Vang, Vestre Slidre, Vågå Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal Fyresdal, Hjartdal, Tinn, Tokke, Vinje Bygland, Bykle, Valle, Vegårshei, Åmli Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral Forsand, Hjelmeland, Suldal Eidfjord, Ullensvang Luster Møre og Romsdal: Nesset, Norddal, Rauma, Sunndal, Surnadal Sør-Trøndelag: Nord-Trøndelag: Nordland: Troms: Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Tydal Lierne, Meråker, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa Ballangen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Grane, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Meløy, Rana, Saltdal, Sørfold, Vefsn Bardu, Kåfjord, Storfjord 10 USS årsmelding 2009

11 ORGANISASJONSSAKER LANDSMØTET Landsmøtet ble avholdt på Rica Nidelven Hotel i Trondheim april 2009 med 151 representanter fra 60 kommuner og gjester fra andre interesse- og næringsorganisasjoner og det offentlige. Landbruksminister Lars Peder Brekk innledet om regjeringens politikk i USS-saker. Innlegget ble fulgt opp med innlegg fra landsmøtedeltakerne. I den etterfølgende paneldebatten deltok stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen (Høyre), Per Olaf Lundteigen (Sp), Inge Ryan (SV), Terje Aasland (Ap), Tord Lien (FrP). Følgende tema ble debattert: Lokal forvaltning av store verneområder, rovdyr og utmarksbaserte næringer, motorferdsel i utmark. I tillegg orienterte DN-direktør Janne Sollie om DNs erfaringer med lokal forvaltning, og redaktør Erling Kjekstad i Nationen kåserte over USS-relevante tema. Sekretariatet orienterte om aktuelle saker. Organisasjonssakene arbeidsprogram, årsmelding, regnskap, budsjett og vedtekter ble behandlet og valg til landsstyre ble foretatt fylkesvis og medlemmer til ny valgkomité ble valgt. Landsmøtet vedtok en enstemmige resolusjon: 140 representanter fra 60 kommuner vedtok følgende enstemmige resolusjon fra landsmøtet: Landsmøtet vedtok følgende enstemmige uttalelse: Tillitsforholdet mellom lokale og sentrale miljøer Landsmøtet registrerer en tillitskrise mellom sentrale og lokale miljøer i mange utmarkssaker. Dette er uheldig både for de lokale interesser og for verneinteressene, fordi vernevedtak uten lokal forankring vil kunne virke i strid med sitt formål. Landsmøtet oppfordrer Stortinget og regjeringen til å bygge opp tilliten mellom de berørte miljøer. USS vil yte positive bidrag i en slik prosess. Områdevern Landsmøtet registrerer med tilfredshet at et samlet panel av fremtredende stortingsrepresentanter fra AP (Terje Aasland), SP (Per Olaf Lundteigen), SV (Inge Ryan), Frp (Tord Lien) og Høyre (Gunnar Gundersen) går inn for en permanent modell med lokal forvaltning av verneområder med grunnlag i de berørte kommuner. Landsmøtet vil understreke betydningen av at slike forvaltningsorganer får et lokalt forankret sekretariat. Dette samsvarer med regjeringens uttalte forpliktelse i Soria Moria-erklæringen om å gjenreise natur- og miljøkompetansen i kommunene. Nye generasjoner har tatt utmarka i bruk på nye måter, feks til ridning, sykling og kiting. Det er Landsmøtets syn at kommende generasjoner må vises respekt og forståelse for sine former for friluftsliv og utmarksaktiviteter, innenfor prinsippet om bærekraftig utvikling. USS årsmelding

12 ORGANISASJONSSAKER Naturmangfoldloven Regjeringen fremmet 3. april 2009 Ot. prp. nr. 52 om ny naturmangfoldlov. I forslaget uttales at det er ikke aktuelt å innføre en generell kompensasjonsordning til lokalsamfunn som berøres av verneområder etter Naturmangfoldloven (s. 255). Landsmøtet kan ikke se at regjeringen med dette etterkommer Soria Moria-erklæringens uttalelse om at det kan etableres næringsfond i kommuner som omfattes av vernevedtak. Landsmøtet ber Stortinget endre Ot. prp. nr. 52 slik at ny lov samsvarer med regjeringserklæringen. Det er tverrpolitisk enighet om at verneområdene må vedlikeholdes og skjøttes vesentlig mer aktivt i fremtiden. Dette kommer også til uttrykk i forslaget til ny Naturmangfoldlov. Det er Landsmøtets syn at dette arbeidet bør tilligge de lokale forvaltningsorganer. Det må videre være obligatorisk at staten forplikter seg til en fullfinansiering, både av forvaltningsoppgavene og -organene. Landsmøtet er tilfreds med forslaget til erstatningsordninger for nasjonalparker og landskapsvernområder og forslaget til ikrafttredelsestidspunkt, men er kritisk til forslaget til omkostningsregel. Rovdyr Landsmøtet er tilfreds med at næringskomiteen endret regjeringens forslag til ny dyrevelferdslov ved å sløyfe begrepet rovdyr i 24, slik at bestemmelsen nå lyder: Dyreholder skal ( ) sikre at ( ) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Lovforslaget ville endret forholdet mellom dyreeiers ansvar for sine dyr og statens ansvar for naturvernpolitikken. Landsmøtet er imidlertid ikke tilfreds med at komitéflertallet ikke følger mindretallets forslag om en rettighetsbasert ordning med full kompensasjon for beiterestriksjoner, men fastholder at ordningen skal være bevilgningsavhengig. Landsmøtet ber regjeringspartiene følge mindretallets syn. I forslaget til ny naturmangfoldlov er inntatt nødvergebestemmelsen fra viltloven 11, som sier at et rovdyr kan felles i nødverge når det er i direkte angrep på bufe og tamrein. Landsmøtet oppfordrer Stortinget til å inkludere også hunder i nødvergebestemmelsen, slik Soria Moria-erklæringen legger opp til: Nødvergebestemmelsen skal presiseres for å klargjøre dyreeiers rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep. Landsmøtet forutsetter at det foretas en evaluering av Rovviltforliket. Ved fastsettelse av bestandsmålene må rovdyr i våre nordiske naboland regnes med. Motorferdsel Landsmøtet registrerer med tilfredshet at et samlet stortingspolitikerpanel på Landsmøtet slutter seg til prinsippet om en forankring av motorferdsel i Plan- og bygningsloven. Det er også tilfredsstillende at det ble uttalt en bred enighet om å åpne for adgang til såkalt rekreasjonskjøring innenfor forsvarlige rammer. Landsmøtet forventer at forslaget til ny lov om motorferdsel fremmes før Stortingsvalget i tråd med dette. Ny lov om motorferdsel må åpne for at dagens tur- og fritidskjøring med scooter i Nord-Troms og Finnmark videreføres. 12 USS årsmelding 2009

13 ORGANISASJONSSAKER LANDSSTYRET Representanter: Ordfører Knut Herland, Eidsberg Ordfører Tore Johansen, Aremark (vara) Formannskapsmedlem Dag Rønning, Engerdal Formannskapsmedlem Terje Hoffstad, Stor-Elvdal, (vara) Ordfører Per Dag Hole, Lesja Ordfører Knut O. Haalien, Vang (vara) Formannskapsmedlem Eli Hovd Prestegarden, Nore og Uvdal Formannskapsmedlem Dag Lislien, Rollag (vara)) Ordfører Arne Vinje, Vinje Ordfører Olav Urbø, Tokke (vara) Ordfører Tellef Olstad, Åmli Kommunestyremedlem Heming F. Hansen, Bygland (vara) Varaordfører Arna Berg, Åseral Formannskapsmedlem Sigmund Oksefjell, Kvinesdal (vara) Varaordfører Nils Jarl Nessa, Hjelmeland Ordfører Torkel Myklebust, Suldal (vara) Ordfører Solfrid Borge, Ullensvang Formannskapsmedlem Liv Myklatun, Eidfjord (vara) Formannskapsmedlem Sølvi Fretheim Steig, Luster Ordfører Torodd Urnes, Luster (vara) Formannskapsmedlem Gunhild Bøklep Bøe, Surnadal Varaordfører Knut Reinset, Sunndal (vara) Varaordfører Kjell Sundt, Holtålen Formannskapsmedlem Karin Galaaen, Selbu (vara) Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo, Snåsa Ordfører Bård Langsåvold, Meråker (vara) Ordfører Kjell Idar Juvik, Hemnes Kommunestyremedlem Anne Wiik, Gildeskål (vara) Ordfører Hanne Braathen, Storfjord Ordfører Oddvar Bjørnsen, Bardu (vara) Fylke: Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Landsstyrets sommermøte i Hjelmeland USS årsmelding

14 ORGANISASJONSSAKER ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget har hatt følgende sammensetning etter landsmøtet: Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo, Snåsa, leder Ordfører Per Dag Hole, Lesja, nestleder Ordfører Kjell Idar Juvik, Hemnes Ordfører Knut Herland, Eidsberg Ordfører Arne Vinje, Vinje Nord-Trøndelag Oppland Nordland Østfold Telemark VALGKOMITÉ Ordfører Oddvar Bjørnsen, Bardu (valgt for 3 år) Ordfører Torodd Urnes, Luster (valgt for 2 år) Ordfører Maya M. Tvedt Berli, Vegårshei (valgt for 1 år) SEKRETARIATET USS sekretariat har fra stiftelsen ligget til advokatene Caroline Lund og Stein Erik Stinessen. De to advokatene er partnere i Advokatfirmaet Lund & Co DA. Advokatfirmaet Lund & Co er et nisjefirma som har spesialisert seg på blant annet energi-, miljø- og naturressursrett, fast eiendoms rettsforhold, og forvaltningsrett. Partnerne Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og Ulf Larsen - som alle er advokater ved Høyesterett - har mangeårig praksis både i rettspolitisk arbeid, prosedyre og forhandlinger. Caroline Lund har vært medlem av Samerettsutvalget. Stein Erik Stinessen var medlem av Biomangfoldlovutvalgets ekspertgruppe. Lund & Co har for tiden 18 ansatte - og flere av firmaets advokater og advokatfullmektiger bistår i arbeidet for USS. I 2009 har sekretariatsarbeidet i hovedsak vært utført av advokatene Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og advokatfullmektig Tine Larsen. Den daglige medlemskontakten har vært ivaretatt av organisasjonskoordinator Vigdis Ekeland. Nils Jarl Nessa, landsstyrerepresentant fra Rogaland 14 USS årsmelding 2009

15 landsstyrets sommermøte i Hjelmeland USS årsmelding

16 RESULTATREGNSKAP pr Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT ( ) ÅRSRESULTAT ( ) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital ( ) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER ( ) 16 USS årsmelding 2009

17 BALANSE pr Note EIENDELER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD USS årsmelding

18 NOTER 2009 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kapittel 4 om grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk og kapittel 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang mv). Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. PRESISERINGER MHT REGNSKAPSPRINSIPPER Anleggsmidler Lineære avskrivninger over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid er lagt til grunn ved beregning av avskrivningsbeløp. Inntektsføring Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser, balanseføres som uopptjent inntekt ved salget og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Pensjonsforpliktelser Selskapet er ikke pliktig å tegne pensjonsavtale. NOTE 1 INNTEKTER Seminaravgift Medlemskontingent Landsmøte Sum Inntekter Medlemskontingenten er USS hovedinntektskilde, og utgjør kr pr. medlemskommune. Landsmøte. Inntektene stammer fra deltakeravgift fra medlemskommunene på USS landsmøte. Inntektene motsvares av utgifter som er henført under USS organisasjonskostnader. NOTE 2 LØNNSKOSTNAD Organisasjonen har hatt 0 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader 0 0 Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt USS årsmelding 2009

19 Ytelser til ledende personer og revisor Styreleder Styremedlemmer Bedriftsforsamling 0 Revisjonshonorar, som består av: Revisjon Attestasjonsoppgaver 0 Skatterådgivning 0 Andre tjenester 0 Samlet honorar til revisor NOTE 3 ANNEN DRIFTSKOSTNAD I denne posten ligger bl. a. utgifter i forbindelse med landsmøtet, alle landsstyremøter, arbeidsutvalgsmøter og seminarer, samt utgifter til sekretariat, juridisk bistand, trykking, data mv. NOTE 4 ANNEN EGENKAPITAL Annen egenkapital Sum egenkapital Pr Tilført fra årsresultat Anvendt til årsresultat 0 0 Andre transaksjoner: 0 0 Pr NOTE 5 ANDRE FORDRINGER Oppgjørskonto merverdiavgift Sum Andre fordringer NOTE 6 BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L. Skattetrekkinnskudd utgjør pr kr og utgjorde pr kr USS årsmelding

20 REVISJONSBERETNING 20 USS årsmelding 2009

21 BUDSJETT Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader Sum finansposter Resultat USS årsmelding

22

23

24 Grafisk design og produksjon: signatur.no «Utmarkskommunenes Sammenslutning skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Utmarkskommunenes Sammenslutnings arbeid skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier.» U TMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING USS Sekretariat: Advokatfirmaet Lund & Co DA Postboks 1148 Sentrum, 0104 Oslo Tlf Faks