INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner Bakgrunn... 7 Problemstilling... 8 Metode Barrierebegrepet Regelverket...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner Bakgrunn... 7 Problemstilling... 8 Metode... 10 Barrierebegrepet... 11 Regelverket..."

Transkript

1

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner 4 1. Bakgrunn Problemstilling Metode Barrierebegrepet Passiv brannbeskyttelse som del av barrierebegrepet Ulemper med passiv brannbeskyttelse Regelverket Krav i Ptil/ODs regelverk Tilsyn fra Ptil Publikasjoner og standarder DNV regler NORSOK Standarder Andre standarder Selskapsspesifikke prosedyrer og rutiner STATOIL prosedyrer Norsk Hydro prosedyrer Isolasjonshåndboken Risikonivå på sokkelen - RNNS Oppslagsverk og databaser Tidligere arbeider mht. holdbarhet for pbb-materialer Tidligere arbeider ved SINTEF The Weathered PFP Project fra Health and Safety Executive HSE Designkriterier Spesifikasjoner og prosedyrer Funksjonskrav til passiv brannbeskyttelse Dimensjonerende brannlaster Sertifisering og kvalifisering Effekt av nye dimensjonerende laster Kriterier og overdesign Kapasitet over tid Kapasitet mht. eksponeringstemperatur Kapasitet mht. eksponeringens varighet Akseptkriterier for sikkerhetskritisk utstyr Ytterligere behov for pbb? Effekt av skade vurdering og dokumentasjon Skadetyper og akseptkriterier Skadetyper Akseptkriterier Barriereanalyse av PBB - eksempel Dokumentasjon ved branntesting... 48

3 Metodikk aldring - branntesting Beregning av konsekvens av mekanisk skade Erfaringer Kriterier for vedlikehold, reparasjon og utskifting Metoder for å bestemme levetid Faktormetoden Indikatorer for pbb Innsamling av erfaringer Referanser Vedlegg Tittel # sider A Metoder for verifikasjon av brannmotstand for passiv brannbeskyttelse 1 B HSE Research Projects Summaries 12

4 4 Sammendrag og konklusjoner Sammendrag En rekke installasjoner i Nordsjøen har nå blitt utsatt for aldring og værpåkjenning over en periode av 20 år og mer, og operatørselskapene legger også planer for videre drift ( senfase ) av flere av installasjonene. Modifikasjoner kan også medføre en permanent endring i risikobildet som kan endre forutsetningene for krav til brannbeskyttelsens ytelse. Vurdering av og kontroll med langtids holdbarhet av offshore passiv brannbeskyttelse er en del av den Endringsanalyse som må gjennomføres ved modifikasjonsarbeider. Det er ikke fullt ut kjent i hvilken grad flere års aldring og værpåkjenning påvirker de ulike brannbeskyttelsessystemer (passive), eller om ulik grad av mekanisk ødeleggelse vil påvirke brannbeskyttelsens funksjon i negativ grad over tid. Det er et myndighetskrav at operatørene til enhver tid skal ha kontroll med at barrierene som skal hindre ulykker er intakt og fungerer som forutsatt, og har en ytelse som er tilpasset den aktuelle hendelse. Kontinuerlig kontroll med funksjon og ytelse til passiv brannbeskyttelse forutsetter kunnskap og erfaring med de ulike beskyttelsessystemene, hvordan de påvirkes og endres over tid, konsekvensen av slike endringer og hvordan systemene skal vedlikeholdes. Ved planer om forlenget levetid for en installasjon må en spesielt vurdere tilstanden (pålitelighet, funksjonalitet og robusthet) til de ulike sikkerhetsbarrierene som skal hindre f.eks. ulykker i form av eksplosjon og brann. Det foreligger grundige analyser og pålitelighetsdata for teknisk utstyr, ventiler og aktive sikringssystemer, og slik informasjon benyttes i risikoanalyser. Når det gjelder passiv brannbeskyttelse, den siste barrieren som skal hindre strukturell kollaps og/eller eskapering av et branntilløp når andre barrierer tidligere i hendelsen har sviktet, foreligger det ikke i samme grad informasjon om pålitelighet og tilgjengelighet. SINTEF NBL har utført kvalifiserende brannprøving av en rekke av de materialer som er i bruk på eksisterende installasjoner i dag. SINTEF NBL har også tidligere utført arbeider vedrørende effekten av aldring, værpåkjenning og skader på passiv brannbeskyttelse. I UK er det siden 1987 gjennomført et testprogram for å undersøke effekt av aldring og værpåkjenning på en rekke pbb-materialer. Materialprøver er utsatt for naturlige værpåkjenninger som er relevant for offshore klima. Brannester er gjennomført for å undersøke om brannmotstandsevnen svekkes. Målsetningen med dette arbeidet er å utvikle akseptstandarder for ulike typer nedbrytning og skader som erfaringsmessig oppstår i passiv brannbeskyttelse brukt offshore. Resultatene fra dette programmet er av stor interesse for myndigheter, operatører og materialleverandører.

5 5 Konklusjoner Eldre generasjoner av sementbasert passiv brannbeskyttelse har erfaringsmessig hatt dårlig holdbarhet i offshore utendørs klima. Skader i topcoat kan føre til vanninntrenging og korrosjon i armering og stålstruktur, og forringet fastholding av brannbeskyttelsen. Epoksybaserte materialer har vist bedre værbestandighet og robusthet mot mekanisk påvirkning. I dag forutsettes pre-kvalifisering iht. Norsok M501 av alle sprøytede brannbeskyttelsessystemer. Like viktig er oppfølging og kontroll av påføring. Feilaktig påføring eller uriktige forutsetninger er ofte årsak til at gode nok materialer likevel ikke blir gode nok. Branntester har vist at sementbaserte materialer tåler relativt store sprekker (opp til 10mm, avhengig av tykkelse på pbb) uten at dette ga merkbar effekt på brannmotstandsevnen. Epoksy-materialer er generelt meget robuste og tåler store mekaniske påkjenninger før skade oppstår men gjennomgående sprekker har større innvirking på epoksymaterialer enn for de sementbaserte materialene. Det er ikke lett å definere indikatorer for passiv brannbeskyttelse. Skadetyper og akseptkriterier vil kunne variere for ulike materialer. Det bør derfor fokuseres på å definere akseptkriterier for skade som er lett å måle opp mot. Slike skader kan beskrives med tekst og bilder, og må være materialspesifikke (ulike kriterier for ulike materialer). Det er alltid behov for å gjøre periodiske tilstandsvurderinger for å fastslå om den installerte brannbeskyttelsen er intakt. Dette vil spesielt være aktuelt om forutsetningene for materialenes funksjon endres (andre brannlaster og varigheter). Operatørene har utviklet egne prosedyrer for periodisk kontroll av passiv brannbeskyttelse. Selskapene har også definert egne grenseverdier for skadeomfang. Bedømming går i hovedsak på å vurdere synlige mekaniske skader. Det foreligger i mindre grad felles prosedyrer og metodikk for vurdering av holdbarhet. Det er et behov for å etablere felles bedømmingsregler for vurdering av og holdbarhet og akseptkriterier for skade for i passiv brannbeskyttelse. Installert passiv brannbeskyttelse kan ikke testes for å se om den virker. En forutsetning for å kunne foreta et hensiktsmessig forebyggende og korrektivt vedlikehold er da å ha kunnskap om brannbeskyttelsens virkemåte, effekt i forhold til dimensjonerende ulykkeslast, dagens tilstand og eventuell kvantifisert negativ innvirkning fra skader og aldring. Skade på pbb skyldes vanligvis påvirkning fra omgivelsene, enten i form av værpåkjenning, som er en funksjon av både tid, geografisk posisjon og graden av innelukkethet, eller mekanisk påvirkning (slag, støt, slitasje) som både er en funksjon av operasjonsbetingelser men også av personell i området. Det er derfor neppe hensiktsmessig å innføre probabilistisk tankegang i vurdering av skadeomfang og effekt av skade i pbb-materialer.

6 6 Vurdering av skade må derfor knyttes opp mot periodisk inspeksjon. For å unngå alt for stor grad av subjektive vurderinger må det etableres entydige grenseverdier. For å sikre skånsom behandling av passiv brannbeskyttelse er det viktig at driftspersonell kjenner til om hva som er installert av brannbeskyttelse, hvorfor den er der og hvordan den må behandles for at beskyttelsen til enhver tid skal være intakt. Skader som følge av unødig hardhendt behandling fra driftspersonell bør ikke forekomme. Det bør vurderes å innføre normallevetid for ulike passive beskyttelsessystemer, samt en beskrivelse av de viktigste påvirkningsfaktorene med tilhørende anslag på hhv reduksjon eller økning av normallevetiden. Evaluering og erfaringsinnhenting av slike data bør utarbeides av et bredt team av eksperter.

7 7 1. Bakgrunn En rekke installasjoner i Nordsjøen har nå blitt utsatt for aldring og værpåkjenning over en periode av 20 år og mer, og operatørselskapene legger også planer for videre drift ( senfase ) av flere av installasjonene. En del av en slik planlegging vil være å vurdere nåværende og fremtidig kapasitet for brannbeskyttelse mht. aldring eventuelt skadeomfang, men også mht. endret risiko i senfase f.eks. ved overgang fra olje- til gassproduksjon. Det blir i Stortingsmelding nr. 7 Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, kap pekt på økende tekniske problemer og vedlikeholdsproblemer som følge av aldring av eksisterende installasjoner. Det er ikke fullt ut kjent i hvilken grad flere års aldring og værpåkjenning påvirker de ulike brannbeskyttelsessystemer (passive), eller om ulik grad av mekanisk ødeleggelse vil påvirke brannbeskyttelsens funksjon i negativ grad over tid. Det har derfor vært et ønske fra myndighetene å kartlegge denne problemstillingen nærmere. Innenfor byggevareindustrien har det i de senere år vært et sterkt fokus på levetidsvurderinger for materialer og konstruksjoner. Da har også økologiske aspekter (ressursbruk og bærekraftig utvikling), i tillegg til økonomiske og sikkerhetsmessige aspekter, vært sentralt i vurderingene. Dette gjenspeiles i både internasjonalt og nasjonalt regelverk som regulerer oppføring og drift av byggverk. Levetidsbegrepet for bygg og bygningsdeler for bruk på land er beskrevet i Byggforskserien /3/. Her presiseres det at levetid er knyttet til ytelse og krav til minste ytelsesnivå. Dette er helt parallelt med hvilke krav som må stilles til passiv brannbeskyttelse (pbb) offshore. Holdbarhetsvurderinger for pbb-materialer vil primært være motivert ut fra økonomiske og sikkerhetsmessige aspekter: Økonomiske, ut fra det faktum at unødvendig vedlikehold og eventuell utskifting koster og virker forstyrrende inn på den daglige drift, og sikkerhetsmessig ut fra et ønske og krav om at barrierer skal være intakte og fungere som forutsatt, samt beskytte investeringene mot økonomisk tap. Det er et myndighetskrav at operatørene til enhver tid skal ha kontroll med at barrierene som skal hindre ulykker er intakt og fungerer som forutsatt, og har en ytelse som er tilpasset den aktuelle hendelse. Kontinuerlig kontroll med funksjon og ytelse til passiv brannbeskyttelse forutsetter kunnskap og erfaring med de ulike beskyttelsessystemene, hvordan de påvirkes og endres over tid, konsekvensen av slike endringer og hvordan systemene skal vedlikeholdes. Modifikasjoner på installasjonene kan også medføre en endring i risikobildet som kan påvirke forutsetningene for krav til brannbeskyttelsens ytelse. Vurdering av og kontroll med langtids holdbarhet av offshore passiv brannbeskyttelse er derfor en del av den Endringsanalyse som må gjennomføres ved modifikasjonsarbeider. I denne rapporten henvises både til dokumenter/rapporter/arbeider utført i regi av Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet (Ptil). Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004, og har myndighetsansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. For arbeider som ble utført før 2004 henvises til Oljedirektoratet. For arbeider som ble utført etter 2004 henvises til Petroleumstilsynet.

8 8 2. Problemstilling Det er operatørens ansvar å sikre at alle barrierer til enhver tid av installasjonens levetid er intakt. Dette gjelder også passiv brannsikring. Dette er hjemlet i felles forskrifter fra Ptil/OD. Ved planer om forlenget levetid for en installasjon må en spesielt vurdere tilstanden (pålitelighet, funksjonalitet og robusthet) til de ulike sikkerhetsbarrierene som skal hindre f.eks. ulykker i form av eksplosjon og brann. Det foreligger grundige analyser og pålitelighetsdata for teknisk utstyr, ventiler og aktive sikringssystemer, og slik informasjon benyttes i risikoanalyser. Fra Risikonivå på norsk sokkel-2001: s79 /15/: I de siste årene er det spesielt lagt stor vekt på å oppnå en bedre kontroll på tennkilder. En betydelig medvirkende årsak til at ingen av gasslekkasjene har blitt antent, må derfor tillegges at kontrollen med tennkildene er gode. Når det gjelder passiv brannbeskyttelse, den siste barrieren som skal hindre strukturell kollaps og/eller eskapering av et branntilløp, foreligger det ikke i samme grad informasjon om evne til å fungere som forutsatt når de gjennom lang tid (flere år) er blitt utsatt for aldring, slagskader og slitasje, vær, vind og miljøpåkjenninger. En annen problemstilling er vurdering av gamle materialers evne til å motstå nye ulykkeslaster, f.eks. eksplosjoner, jetbrann og eventuelle ekstreme varmelaster og temperaturer. På de første installasjonene i Nordsjøen ble brannskiller (skott og dekk) og lastbærende stålstruktur brannbeskyttet med sementbaserte sprøytematerialer. Det viste seg etter kort tid at materialene, som tidligere hadde fungert i tørt og varmt klima, ikke nødvendigvis tålte værpåkjenningen i Nordsjøen. Utvendig topcoat sprakk, vann trengte inn i materialet, armeringsnett korroderte slik at forankring til underlaget ble brutt eller kritisk redusert, og selve den beskyttede strukturen korroderte. Det ble forsøkt gjort forbedringer i isolasjonssystemene med nye topcoat-systemer, korrosjonsbestandig armeringsnett og innfesting etc. På grunn av det observerte skadeomfanget, og de dårlige erfaringene, er sementbasere isolasjonssystemer i dag mer eller mindre utelukket som passiv brannbeskyttelse for utendørs bruk i nyinstallasjoner offshore. I tørre områder (lukkede moduler) er eksisterende sementbaserte systemer fortsatt intakt. På mange eldre installasjoner er skadet sementbasert brannbeskyttelse helt eller delvis erstattet av ny og antatt bedre brannbeskyttelse. I dag er sprøytebasert passiv brannbeskyttelse for struktur og brannskiller nesten utelukkende av typen epoksybaserte materialer eller tilsvarende. Den første epoksybaserte intumescerende brannbeskyttelsen (Chartek 59) ble benyttet på en plattform i Nordsjøen allerede i 1976, på installasjoner i norsk sektor fra Etter dette har flere produsenter utviklet slike materialer, og pr. i dag er det i hovedsak fire leverandører som i konkurranse om oppdrag utvikler nye materialkvaliteter. Når stadig nye varianter av materialene introduseres, sier det seg selv at hvert material har begrenset erfaringsgrunnlag i naturlig bruk. En klar forbedring ved prekvalifisering av nye materialer er at det i dag kreves dokumentasjon, ikke bare av branntekniske egenskaper, men også av beskyttelsessystemenes aldringsegenskaper og evne til å motstå vær- og miljøpåkjenninger. Likevel vil det i mange tilfeller være behov for å gjøre periodiske tilstandsvurderinger for å fastslå om den installerte brann-

9 9 beskyttelsen fortsatt er intakt. Dette vil spesielt være aktuelt om forutsetningene for materialenes funksjon endres (andre brannlaster og varigheter). Målet med dette prosjektet er at myndighetene, overfor selskaper og operatører som planlegger forlenget levetid for sine installasjoner, skal kunne påpeke og begrunne nødvendigheten av å gjøre undersøkelser av passive brannbarrierers fortsatte funksjon over i en forlenget driftsfase. Uten slike undersøkelser vil ikke operatørene være i stand til å dokumentere ivaretakelse av regelverket.

10 10 3. Metode Dette prosjektet er ment å være en kartlegging av kunnskap og erfaring som kan belyse problemstillingen og betydningen av aldring og værpåkjenning av ulike passive brannbeskyttelsessystemer. Andre forhold som kan ha betydning for passiv brannbeskyttelse i senfase vil også bli belyst. Det har ikke vært intensjonen å foreta noen form for sammenliknende brannprøvinger innenfor dette prosjektarbeidet. Tilgjengelig dokumentasjon fra leverandører/produsenter av aktuell passiv brannbeskyttelse er vurdert, og det er innhentet selskapenes erfaringer fra eldre offshoreinstallasjoner. Et større testprogram for undersøkelse av aldring/værpåkjenning av offshore passiv brannbeskyttelse er ferdigstilt fra HSE (Health and Safety Executive). Informasjon fra dette arbeidet vil være av stor verdi for både myndighetene og operatørselskapene. Resultatene fra dette arbeidet ble presentert i et seminar i Aberdeen Rapporter skal være offentlig tilgjengelig innen våren I tillegg til vurdering av de ulike materialenes aldrings- og miljøbestandighet har vi også sett på mulige negative effekter av mekaniske skader. SINTEF NBL har tidligere utført arbeider med å beregne effekt av mekanisk skade i passiv brannbeskyttelse, og det er foreslått akseptkriterier for slike skadetyper /6,7/. Resultatene fra disse arbeidene er referert og delvis tatt inn her. Ved all evaluering av skader i passiv brannbeskyttelse er det viktig å ta hensyn til type skade, omfanget av skaden og hvor skaden er lokalisert ift. beskyttet konstruksjon/utstyr og nærliggende sikkerhetskritisk utstyr.

11 11 4. Barrierebegrepet Barrierer er et sentralt tema i sikkerhetstankegangen offshore. Barrierebegrepet handler om risikoreduksjon. Risiko kan reduseres ved reduksjon av sannsynlighet for en uønsket hendelse og/eller reduksjon av konsekvensen av hendelsen. Det dreier seg om å stoppe hendelser i en hendelseskjede. F.eks. hendelseskjeden lekkasje av olje/gass antennelse eksplosjon/brann: Jo tidligere en slik hendelseskjede blir stoppet jo bedre. Det legges derfor stor innsats i å hindre lekkasje, detektere lekkasje og hindre antennelse. Ved vurdering av passiv brannbeskyttelse er prosessulykker mest relevant. Tekniske barrierer for å redusere sannsynlighet for, og begrense konsekvensene av, slike hendelser er i stor grad identifisert og beskrevet gjennom Ptils regelverk og i prosjektet "Risikonivå på norsk sokkel" - RNNS. Barrierebegrepet er videre beskrevet og omtalt i en rekke rapporter fra SINTEF Sikkerhet og pålitelighet. 4.1 Passiv brannbeskyttelse som del av barrierebegrepet Figur 4.1 (hentet fra SINTEF-rapporten Morgendagens HMS-analyser, /10/) beskriver sentrale elementer (barrierer) mot en prosessulykke. Figur 4.1 Sentrale barriereelementer mot en prosessulykke /10/. Her inngår passiv brannbeskyttelse og brannvegger som barriereelementer innenfor tiltak som skal hindre eskalering av brann. Dette er barrierer som skal tre i funksjon dersom barrierene for å hindre lekkasje, hindre antennelse og brannslokkefunksjoner alle har sviktet eller ikke fungert tilfredsstillende.

12 12 En annen og viktig funksjon for passiv brannbeskyttelse vil være sikring av rømningsveier. På lik linje som for andre barriereelementer er det viktig at passiv brannbeskyttelse vil fungere som forutsatt når det er behov for denne. Dette er den siste barrieren som skal kjøpe tid i forbindelse med en rømnings- og redningssituasjon, og hindre at en brann kommer ut av kontroll, dvs. gjøre det mulig å stenge lekkasje og hindre brannspredning. Den primære barrierefunksjonen er å forhindre eskalering av brann som realiseres både ved å installere aktive systemer for bekjemping av brann og ved hjelp av passiv brannbeskyttelse og passive brannvegger. Det er viktig å forhindre at disse primære barrierefunksjonene feiler ved behov for aktivering. Dette kan vi kalle sekundære barrierefunksjoner Eksempler på sekundære barrierefunksjoner for den primære barrierefunksjonen forhindre spredning av hydrokarboner er testing av gassdetektorer, testing av ESD-ventiler og korrektivt vedlikehold ved behov. Dette er arbeidsprosesser som, hvis de ikke gjennomføres som planlagt, kan medvirke til at det initierende hendelsesforløpet eskalerer på en uønsket måte. Sekundær barrierefunksjon for passiv brannbeskyttelse blir da korrektivt vedlikehold. En annen og viktig sekundær barrierefunksjon er å behandle beskyttelsen på en slik måte at skader og slitasje ikke inntreffer. Dette kan ses som et forebyggende vedlikehold. Installert passiv brannbeskyttelse kan ikke testes for å se om den virker. En forutsetning for å kunne foreta et hensiktsmessig forebyggende og korrektivt vedlikehold er da å ha kunnskap om brannbeskyttelsen; - virkemåte, - effekt i forhold til dimensjonerende ulykkeslast, - dagens tilstand og - eventuell kvantifisert negativ innvirkning fra skader og aldring. Sekundær barrierefunksjon for passiv brannbeskyttelse kan da bli langt mer omfattende enn en funksjonstest av teknisk utstyr og aktive tiltak som ventiler og slokkeanlegg. Det har ikke vært praktisk mulig å gradere påliteligheten til passiv brannbeskyttelse i form av f.eks. prosentvis effekt av dimensjonerende installert brannbeskyttelse. Effekten av et gitt skadeomfang vil kunne variere avhengig av hvilket utstyr som har skadet pbb eller hvor på utstyret/konstruksjonen skaden foreligger, og også hvor skaden er i forhold til potensielle lekkasjekilder. Det er derfor et meget omfattende arbeid om en til enhver tid skal ha kontroll på alle skader og effekten av disse. Det har derfor vært gjort forsøk på å definere akseptkriterier for ulike skader, og definere en passiv barriere som 100% intakt om skadeomfanget er lavere enn grenseverdien og 0% intakt om skadeomfanget er større enn grenseverdien. Dette vil i mange tilfeller være en grov forenkling. Selv med skade vil en brannbeskyttelse virke bedre enn ingen beskyttelse.

13 13 Det at passiv brannbeskyttelse også omfatter bruk av ulike materialer og materialtyper vanskeliggjør generelle metoder for korrektivt vedlikehold ytterligere. Skadetyper og akseptkriterier vil kunne variere for de ulike materialene. Det er dermed ikke lett å definere indikatorer for passiv brannbeskyttelse. I Norsok Z-016 defineres korrektivt vedlikehold (corrective maintenance) som: vedlikehold som gjennomføres etter en feilidentifisering og med den hensikt å tilbakeføre barriereelementet til en tilstand der det kan utøve sin tiltenkte funksjon. En forutsetning for å kunne gjennomføre en slik feilidentifisering er at en har entydige akseptkriterier å måle eventuelle skader og avvik opp imot. I Figur 4.2 (fra /7/) er primærbarrieren å forhindre eskalering delt inn etter system-nivå, barriereelement og hvilke faktorer som influerer på funksjonen. Det påpekes i figuren hvor der er nødvendig å introdusere pålitelighet, funksjonalitet og robusthet. Denne figuren gjengis også i flere av RNNS-rapportene /16/. Delbarrieren passiv brannsikring får imidlertid en meget begrenset omtale. Barrier Detection P F R P F R System level Automatic fire detection Manual fire detection P F R P F R P F R Barrier element Detectors F&G logic Personnel Push buttons etc. F&G logic P F R P F R P F R P F R Influencing factors - Voting logic - Prevalence of detectors - Defered/delayed preventive maintenance - Testprocedures/interval -Procedures - Attention in control room - Presence of personnel - Manning level - Type of detector Automatic ESD P F R Isolation Manual initiation P F R Reduce the cloud/release Prevent escalation Exhaust/ diverter P F R Automatic Blowdown Manual Blowdown P F R P F R Reduce the cloud/release P Fire fighting P F R Active fire fighting Manual fire fighting P F R P F R Supply (pumps) Deluge panel and valves Nozzles and sprinkler heads Fire water lines Foam facilities Fire fighter company Hose reels Hydrants Water cannon F R P F R P F R P F R P F R - Capacity - Defered/delayed preventive and corrective maintenance - Testprocedures/interval - Emergency shutdown hierarchy -Practice - Training/skills -Emergencyplans - Maintenance of equipment - Experience in copying with emergency events. - Defered/delayed corrective maintenance Arrangement/ design Passive fire protection Fire walls PFP on support structure PFP on process equipment, pipes and vessels P F R P F R P F R Drain system P F R Rating: Reliability (P), Functionality (F), Robustness (R) Figur 4.2 Oversikt over barrieren forhindre eskalering (/7/).

14 14 Basiskomponenter i barrierefunksjonen passiv brannbeskyttelse vil være: - Skillende konstruksjoner: - hindre spredning av røyk, flammer og gasser - redusere strålingspåkjenning mot bakenforliggende kritisk utstyr - sikre bærende og avstivende funksjon (dekk med tungt utstyr) - gjennomføringer/dører/vinduer/luker med brannmotstand - Strukturell brannbeskyttelse: - ivareta stabilitet for bærende konstruksjoner - ivareta stabilitet for understøttelse av tungt utstyr (hydrokarbonførende) - Brannbeskyttelse av utstyr (rør, ventiler, flenser, sikkerhetskritisk ustyr) En sentral problemstilling ved vurdering av barrierefunksjonen er å definere akseptkriterier, og hvor kritisk opprettholdelse av barrierefunksjonen er. Det er åpenbart at noen enkeltinstallasjoner av passiv brannbeskyttelse er viktigere enn andre. For å kunne holde kontroll på tilstanden til barriereelementene er det definert overordnede risikoindikatorer - såkalte DFUer (Definert fare og ulykkessituasjon) med tilhørende konsekvenser. I RNNS - Risikonivå på norsk sokkel er det definert 21 DFUer, hvorav - DFU 1 Ikke antent HC lekkasje - DFU 2 Antent HC lekkasje - DFU 4 Andre branner er relevant for passiv brannbeskyttelse /15/. Petroleumstilsynet legger opp til en årviss aktivitet for å følge opp utviklingen i risikonivå over tid. Dette innebærer at en skal ha kontroll på utvikling innenfor hver DFU. Innen hver DFU er det etablert barrierer. Det er utarbeidet en metodikk med tanke på å måle ytelsen av barrierer. Metoden er beskrevet i dokumentet Krav til selskapenes rapportering av ytelse av barrierer gitt som Vedlegg B til RNNS Fase /15/. I denne metodikken er det imidlertid ingen prosedyre for å vurdere ytelsen til passiv brannbeskyttelse. Risikonivå på Norsk sokkel angir at det har vært få antente HC-lekkasjer (DFU2): Fra side 132: DFU2 i relasjon til DFU1 avspeiler den meget viktige barrieren som hindrer antennelse. Med null antente lekkasjer siden 1992, indikerer dette en effektiv barriere... Velfungerende barrierer mellom DFU1 og DFU2 viser imidlertid ikke om de passive brannbarrierene ville fungert om HC hadde blitt antent. Det var antennelsesbarrierene som fungerte.

15 15 Relevante spørsmål kan da være: Hvor er risiko for antennelse størst gitt at lekkasje inntreffer? Bør kontroll/vedlikehold av pbb intensiveres/konsentreres til disse områdene? Fra s 137: I perioden 1996 til 2001 er det ikke registrert antente hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel. Å unngå at en HC-lekkasje tennes er den viktigste, og mest effektive, barrieren mellom DFUen lekkasje og konsekvensen tap av liv. Innsats rettet mot tennkilder har derfor et betydelig risikoreduserende potensial. Det gjøres i denne sammenheng ingen vurdering av passiv brannbeskyttelse, hvorvidt denne vil kunne fungere etter hensikten dersom barrierene mellom DFU1 og DFU2 svikter. Den optimale passive barriere er den som ikke påvirkes av miljølaster og aldring, er mekanisk robust og vil fungere for alle tenkelige brannpåkjenninger. De mindre gode er de som er spesiallaget for å tåle en gitt brannpåkjenning ( bestå branntesten ), krever omfattende og komplisert vedlikehold og ettersyn, er lite robuste og tåler lite juling og vær. 4.2 Ulemper med passiv brannbeskyttelse Brannbeskyttelse som åpenbart ikke vil fungere, og som er mer til plunder og heft i den daglige drift på en installasjon, har etter hvert fått et dårlig rykte blant driftspersonell. Dersom brannbeskyttelsen er lite robust og lett blir ødelagt, ytres snart ønsker om å fjerne beskyttelsen. Det er viktig å se passiv brannbeskyttelse i sammenheng med andre barrierer som skal hindre en uønsket hendelseskjede. Det kan derfor i noen sammenhenger være grunnlag for en kritisk gjennomgang. Noen steder er det kanskje for mye beskyttelse, andre stede mangler nødvendig brannbeskyttelse helt. Dette gjør seg ofte gjeldende der nytt og gammelt prosessutstyr møtes designet og utført iht. ulike standarder og spesifikasjoner. Eksempler på uheldige bivirkninger av passiv brannbeskyttelse er /22/: uheldig materialvalg og utførelse av brannbeskyttelse kan føre til øket risiko for korrosjon og skader på utstyret som beskyttes, med øket risiko for lekkasje som resultat. brannbeskyttelse kan medføre problemer med inspeksjon pga. demontering/reinstallering av brannjakker/bokser/rørisolasjon. En har da øket risikoen tidligere i hendelseskjeden. passiv brannbeskyttelse på rør og utstyr øker pakningsgraden (redusert avstand mellom rør og utstyrsenheter) i en modul. Dette vil øke eksplosjonstrykket. økt utstyrstetthet fører til redusert ventilasjon og dermed større gasskyer for en gitt lekkasje. motstandskreftene på rør og utstyr fra en eksplosjonslast er direkte proporsjonal med diameter. Diameter blir større med pbb enn uten. ved inspeksjon og vedlikehold kreves avmontering/remontering av eventuell brannbeskyttelse. Ofte må spesialpersonell forestå dette arbeidet. Dette medfører mer ar-

16 16 beid, mer personell, økt sannsynlighet for feil, økt eksponering dvs. flere mennesker i faresonen ved en ulykke. Dette påpekes også i Kap. 4.3 i Guidelines for the Protection of Pressurised Systems Exposed to Fire /2/ (sitat): In general the use of PFP should be avoided if possible...the main concerns relating to the use of PFP are - increased corrosion of materials covered by PFP - reduced possibilities for inspection and maintenance of equipment covered with PFP - increased weight - increased need for space - increased need for maintenance of PFP - increased cost This means that PFP may lead to increased leak frequency and increased congestion. These factors do also lead to higher explosion risk, and it also means more personnel in the area, which again can be exposed to accidents. Med dette som bakteppe er det en mulighet for at ukritisk bruk av pbb som barriere kan medføre økt risiko for brann og eksplosjon. Det er derfor viktig med en grundig gjennomgang av pbb på rør og utstyr. I noen tilfeller er imidlertid prosessen slik at beskyttelse mot eskalering av en antent lekkasje kun kan sikres med passiv brannbeskyttelse. En prosedyre for en slik gjennomgang er gitt i /2/. Det kan likevel bli for mye fokus på problemer med barrieresystemer i stedet for nytten av dem. Før eller siden kan det bli bruk for pbb på prosessutstyr, og da er det bra om installert pbb er intakt og gjør jobben den er tiltenkt. Det er imidlertid slik at (sitat) overordnede prinsipper for prioritering av risikoreduserende tiltak tilsier at reduksjon av sannsynlighet for ulykker bør prioriteres fremfor reduksjon av konsekvens (Norsok Z-013 pkt. A.3.5). Dette innebærer at konsekvensreduserende tiltak, som f.eks. passiv brannbeskyttelse, kommer et stykke ned på bevissthetsskalaen for personell som i utgangspunktet ikke er faglig opptatt av nettopp slike tiltak.

17 17 5. Regelverket 5.1 Krav i Ptil/ODs regelverk Følgende felles forskrifter fra Petroleumstilsynet (Ptil) og Oljedirektoratet (OD) omfatter bruk av brannbarrierer på offshore installasjoner (fra /Regelverket): Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (Aktivitetsforskriften), 1. januar Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten (Styringsforskriften) 1. januar Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (Innretningsforskriften) 1. januar 2002 Sammendrag av relevant informasjon (sitater fra forskriftene): Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid. Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket. Der det brukes passiv brannbeskyttelse, skal denne utformes slik at den gir aktuelle konstruksjoner og utstyr tilstrekkelig brannmotstand med hensyn til bæreevne, integritet og isolasjonsevne under en dimensjonerende brann. Ved utforming av passiv brannbeskyttelse skal det ikke tas hensyn til kjøleeffekten fra brannbekjempelsesutstyr. For å bestemme passiv brannbeskyttelsesmaterialers evne til å motstå jetbranner, bør prøvemetoden "Jet-fire resistance test of passive fire protection materials", gitt ut av Health and Safety Executive og Oljedirektoratet brukes. Følgende deler av disse forskriftene er relevante: Fra Aktivitetsforskriften: 42 Vedlikehold Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden.

18 18 Med vedlikehold menes kombinasjonen av alle tekniske, administrative og styremessige tiltak som i løpet av levetiden til en enhet har til hensikt å holde enheten i eller føre den tilbake til en tilstand der den kan oppfylle sine tiltenkte funksjoner. Vedlikeholdet omfatter blant annet aktiviteter som overvåking, inspeksjon, prøving og reparasjon, og det å holde orden. Med funksjoner menes også sikkerhetsfunksjonene. Fra Styringsforskriften: 1 Risikoreduksjon Ved reduksjon av risiko som nevnt i rammeforskriften 9 om prinsipper for risikoreduksjon, skal den ansvarlige velge tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger som reduserer sannsynligheten for at det oppstår feil og fare- og ulykkessituasjoner. I tillegg skal det etableres barrierer som a) reduserer sannsynligheten for at slike feil og fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg, b) begrenser mulige skader og ulemper.. 2 Barrierer Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid. Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta,, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket... 7 Måleparametere og indikatorer Den ansvarlige skal etablere måleparametere innenfor sine aktivitetsområder for å overvåke forhold som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet... Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal etablere indikatorer for å overvåke endringer og trender i storulykkerisikoen. Krav til ytelse vil her innebære at dimensjonerende brannvarighet er definert, samt at en vet hvilke akseptkriterier som gjelder.

19 19 Fra Innretningsforskriften: 28 Passiv brannbeskyttelse Der det brukes passiv brannbeskyttelse, skal denne utformes slik at den gir aktuelle konstruksjoner og utstyr tilstrekkelig brannmotstand med hensyn til bæreevne, integritet og isolasjonsevne under en dimensjonerende brann. Ved utforming av passiv brannbeskyttelse skal det ikke tas hensyn til kjøleeffekten fra brannbekjempelsesutstyr. Fra veiledningsteksten til 28: For å bestemme passiv brannbeskyttelsesmaterialers evne til å motstå jetbranner, bør prøvemetoden "Jet-fire resistance test of passive fire protection materials", gitt ut av Health and Safety Executive (HSE) og Petroleumstilsynet (Ptil) brukes. Denne prøvingsmetoden (OTI ) ligger for øvrig som et pdf-dokument linket fra veiledningsteksten til Innretningsforskriften 28 på Ptils hjemmeside (www.ptil.no). Fra veiledningen til Opplysningspliktforskriften 6: c) Bekreftelse av at det er fysisk samsvar mellom innretningen og "as built" dokumentasjonen slik at senere modifikasjoner eller endret bruksmåte er tatt hensyn til i analyser og beregninger 5.2 Tilsyn fra Ptil Oljedirektoratet sendte i juli 2002 et likelydende brev til samtlige operatører på norsk sokkel der de etterspurte oversikt over hvordan operatørselskapene ivaretok kravene i Styringsforskriften til å etablere og vedlikeholde en oversikt over den tekniske tilstanden (sikkerhetsnivået) på innretningene. I brevet blir det uttalt at en av de viktige elementene i et slikt arbeid kan være å - gjennomføre måling av innretningenes fysiske barrierer mot de definerte ytelseskravene. I etterkant av dette brevet har Petroleumstilsynet gjennomført en rekke tilsyn. Formålet med tilsyn med tekniske barrierer og teknisk tilstandvar er å verifisere at operatøren - planlegger, gjennomfører og følger opp virksomheten i henhold til krav i regelverket. - har nødvendige systemer som gir oversikt og status for tekniske barrierer. - gjennom systemene identifiserer avvik, og at påfølgende korrigeringer og tiltak iverksettes og har ønsket effekt. Kortfattede rapporter fra utførte tilsyn ligger tilgjengelige på

20 20 6. Publikasjoner og standarder 6.1 DNV regler DNV Offshore Publikasjoner er delt inn i et tredelt hierarkisk system med Offshore Service Specifications (OSS) på øverste nivå, dernest Offshore Standards (OS) og nederst Recommended Practices (RP). Fra DNV OSS 101 Ch. 1 Sect. 2 The Classification Concept /28/: Classification implies an activity, in which an offshore unit is surveyed during construction on the basis of design approval, tested before being taken into service, and surveyed regularly during its whole operational life. The aim is to verify that the required safety standard is built in, observed and maintained. Klassifisering gis for en varighet av 5 år. Fra Appendix A til /28/: B103: Classification is not performed as a substitute for the client s own quality and safety control...classification implies that rule requirements are verified at regular intervals. It is the owner s responsibility to maintain the unit so as to comply with the rules at all times. Kontroll er i stor grad konsentrert om strukturell kapasitet og utmatting. Når det gjelder passiv brannbeskyttelse henvises til DNV-OS-D301 /27/. Kontroll av installert passiv beskyttelse omtales ikke spesielt. 6.2 NORSOK Standarder Relevante standarder i Norsok når det gjelder passiv brannbeskyttelse er: S-001N Teknisk sikkerhet (Rev. 3, Jan. 2000) M-501 Surface preparation and protective coating (Rev. 5, June 2004) R-004 Piping and equipment insulation (Edition 3, August 2006) Norsok S-001 angir i kap at Brannbeskyttelsesmaterialer til bruk i uteområder, skal være i samsvar med NORSOK M-501 Surface Preparation and Protective Coating. Norsok M501 spesifiserer en metodikk for akselerert aldring og miljøpåkjenning for epoksy intumescerende brannbeskyttelse (system 5A) og sementbasert brannbeskyttelse (system 5B). For system 5A kreves i tillegg at det gjennomføres brannprøving i etterkant av de utførte miljøtestene. Fra Section 10.1: Fire testing after ageing shall be performed for epoxy based sprayed on passive fire protection systems. Materialparametrene som skal prøves i forbindelse med pre-kvalifisering er (fra Tabell 1 i M-501 rev. 5):

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv Olstad. Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Harald Thv Olstad, Ove Hundseid 16.10.

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv Olstad. Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Harald Thv Olstad, Ove Hundseid 16.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn tekniske og operasjonelle barrierer Martin Linge PU Aktivitetsnummer 011040017 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design.

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. PTIL Brannseminar 22.04.2009 Geir Langli Innhold Målsetning og noen definisjoner Om risikoanalyser Om prosjektering og barrierer Teknisk

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging Nytt fra myndighetene Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Tema: 1. Innledning

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Heidrun Aktivitetsnummer 001124010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Oversikt over ulike typer brannbeskyttelse. anvendelsesområder

Oversikt over ulike typer brannbeskyttelse. anvendelsesområder Oversikt over ulike typer brannbeskyttelse og deres anvendelsesområder Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Passiv brannbeskyttelse... Her omtaler vi ALLE materialer til brannbeskyttelse som passiv brannbeskyttelse

Detaljer

What we do and how we do it

What we do and how we do it What we do and how we do it A values based performance culture Firm commitment to health, safety and environment (HSE) Stringent ethical requirements and a code of conduct which promotes personal integrity

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med instrumenterte sikkerhetssystemer Gullfaks A Aktivitetsnummer 001050024 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv. Olstad Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Ove Hundseid 19.5.2014

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv. Olstad Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Ove Hundseid 19.5.2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Martin Linge FSO 011040014 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder

Detaljer

Programseminar 10-11 mars 2004

Programseminar 10-11 mars 2004 operasjonell risikoanalyse HMS Petroleum Beslutningsstøtteverktøy (NFR) Hovedprosjekt gjennom delprosjektet "Barrierer og " Jan Erik Vinnem, /HiS (jev@preventor.no) Programseminar 10-11 mars 2004 10.03.2004

Detaljer

Konstruksjons seminar 2008

Konstruksjons seminar 2008 Status: Draft Konstruksjons seminar 2008 Ny NORSOK N-001 og veien videre med NORSOK- og standardene. Narve Oma, Statoil Hydro 27. august 2008 2 NORSOK N- 001 Formål og bruksområde Standarden er et overordnet

Detaljer

Inspeksjonsvennlig brannbeskyttelse

Inspeksjonsvennlig brannbeskyttelse Inspeksjonsvennlig brannbeskyttelse Stian Høiset, 26. mai 2011 1 - Classification: Internal 2011-05-23 Oversikt Bakgrunn Metodikk Innledende tester Fullskalatester Ultralydmålinger Konklusjon 2 - Classification:

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Odd Tjelta

Begrenset Fortrolig. Odd Tjelta Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med barrierestyring, teknisk sikkerhet og elektro på Oseberg Sør Aktivitetsnummer 001079006 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - Statoil Brage - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og brann- og eksplosjonsbeskyttelse Aktivitetsnummer 001055006 Gradering Offentlig

Detaljer

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo 1 Innhold Hva menes med barrierestyring? Sentrale regelverkskrav Notat Prinsipper for barrierestyring

Detaljer

Hvordan håndteres sikkerhetsutfordringer ved aldrende innretninger i petroleumsvirksomheten.

Hvordan håndteres sikkerhetsutfordringer ved aldrende innretninger i petroleumsvirksomheten. Hvordan håndteres sikkerhetsutfordringer ved aldrende innretninger i petroleumsvirksomheten. Gerhard Ersdal 02/11/2010 3 Hva er aldring? En utvikling over tid som gir: - Fysisk degradering - og ikke fysiske

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Veslefrikk A og B Aktivitetsnummer 001052010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser

Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser BRANN- OG EKSPLOSJONSSKRING I PETROLEUMSVIRKSOHETEN Asmund Huser, DNV ENERGY 14. Mars 2007, Haugesund Hovedpunkter Brannen beskrives av maksimal dose mottatt

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Deltakere i revisjonslaget Hilde Karin Østnes, Hans Spilde, Semsudin Leto, Ola Heia 15.3.2010

Deltakere i revisjonslaget Hilde Karin Østnes, Hans Spilde, Semsudin Leto, Ola Heia 15.3.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold i Aker Well Service AS 354000004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Oseberg C Aktivitetsnummer 001053025 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Risikoanalyse som beslutningsverktøy Prosessikring 2007 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Jan Erik Martinsen Lilleaker er et lite firma på ca 16 ansatte, etablert i 2000 Holder til i Sandvika utenfor Oslo Fagområder som vi arbeider innenfor:

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1.

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Statfjord C 001037026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften).

Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014 i medhold av lov 29.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med AS Norske Shell (sokkelvirksomhet) - Elektriske anlegg og ansvarshavende for elektriske anlegg Aktivitetsnummer 005093021 Gradering Offentlig

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Ny revisjon av Norsok S-001. T&P ANT HMST ST Sr. fagleder sikkerhetsteknologi Frank L. Firing

Ny revisjon av Norsok S-001. T&P ANT HMST ST Sr. fagleder sikkerhetsteknologi Frank L. Firing Ny revisjon av Norsok S-001 T&P ANT HMST ST Sr. fagleder sikkerhetsteknologi Frank L. Firing Bakgrunn / arbeidsgruppe Kick-off møte oppdatering 10.11.2003 2 Arbeidsgruppe: Frank L. Firing, Statoil, leder

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Leif J. Dalsgaard

Begrenset Fortrolig. Leif J. Dalsgaard Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med styring av vedlikehold, driftsoppfølging, maritimt utstyr og systemer Aktivitetsnummer 411002003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Eivind Sande. Svein Harald Glette, Odd Tjelta og Eivind Sande 26.10.2010

Begrenset Fortrolig. Eivind Sande. Svein Harald Glette, Odd Tjelta og Eivind Sande 26.10.2010 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med Petrojarl I - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer, brann- og eksplosjonsbeskyttelse Aktivitetsnummer 411001003 Gradering Offentlig Unntatt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H.

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsynsaktivitet med styring av vedlikehold på Statfjord C uke 45 2011 Aktivitetsnummer 001037014 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

VEILEDNING TIL FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) 1. januar 2002. (Oppdatert 1. oktober 2009)

VEILEDNING TIL FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) 1. januar 2002. (Oppdatert 1. oktober 2009) VEILEDNING TIL FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) 1. januar 2002 (Oppdatert 1. oktober 2009) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Regelverk og Designmetoder

Regelverk og Designmetoder Classification: Internal Status: Draft Regelverk og Designmetoder Tolking og Konsekvenser Tekna Seminar Dynamisk Posisjonering og Forankring av Flytende Offshore Installasjoner, 26-27 februar 2008 Kjell

Detaljer

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk John Utstrand COWI AS JUT@cowi.no 1 Innhold Fire safety engineering: application of engineering methods based on scientific principles NS-EN

Detaljer

Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket

Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Arne Kvitrud, Petroleumstilsynet Seminar om kollisjonsrisikoanalyser ESRA, Oslo, 20.11.2013 Innhold Rammeforskriften om maritimt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12.

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med ivaretakelse av arbeidsmiljø, materialhåndtering og teknisk sikkerhet i tidlig design av 2/4 L Aktivitetsnummer 009018049 Gradering Offentlig

Detaljer

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414

Detaljer

Brattholmen Kollisjonsstudie

Brattholmen Kollisjonsstudie Brattholmen Kollisjonsstudie Repsol Exploration Norway AS Fra kvantifisering av sannsynlighet til forståelse av barriereeffektivitet Sammendrag Opprinnelig kollisjonsstudie Kollisjonsrisiko > akseptkritriet.

Detaljer

Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors

Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors Fra BORA til Risiko_OMT Innledning og leveranser ESRA seminar 8.2.2011 Aktiv bruk av risikoanalyser BORA seminar 3.5.2006 avslutning

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med Statfjord A - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og teknisk sikkerhet (001037021) Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Barrieretenkning. Brann-, gass- og nødavstengningssystemer Ifea kurs, 11. og 12. april 2012. Torgrim Log Teknisk sikkerhet, Statoil Kårstø

Barrieretenkning. Brann-, gass- og nødavstengningssystemer Ifea kurs, 11. og 12. april 2012. Torgrim Log Teknisk sikkerhet, Statoil Kårstø Barrieretenkning Brann-, gass- og nødavstengningssystemer Ifea kurs, 11. og 12. april 2012 Torgrim Log Teknisk sikkerhet, Statoil Kårstø 1 - Classification: Internal 2011-05-10Classification: 2010-05-16

Detaljer

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken Notat 30.11.2011 Direktør Magne Ognedal Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken I etterkant av at Petroleumstilsynets rapport Deepwater Horizon vurderinger

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet Industriutfordringen CAPEX OPEX 2 Classification: Restricted

Detaljer

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Frigg og MCP01 Frigg & MCP01 Fjernings prosjekt Fjerning av 6 topsides : TP1, TCP2,

Detaljer

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Oversikt over standarder for risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Risikoanalyser, risikovurdering og risikostyring Å gjennomføre risikovurderinger er en viktig oppgave for mange private og offentlige

Detaljer

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Hvordan kan vi forebygge storulykker? Hvordan kan vi forebygge storulykker? Barrierestyring Anne Myhrvold Direktør Petroleumstilsynet Sjøsikkerhetskonferansen 25-26.09.2013 Ptil Tilsyn Fag Hovedledelse Internt Regelverk En mangeartet industri

Detaljer

Fra EN 60439 til EN 61439

Fra EN 60439 til EN 61439 Fra EN 60439 til EN 61439 Status Struktur Forskjeller fra eksisterende norm Hans-Petter Nybakk Eksisterende tavlenorm EN 60439 Gjelder for TTA og PTTA tavler 2 2 Eksisterende tavlenorm EN 60439 Gjelder

Detaljer

4. SIKKERHETSHENSYN Risiko i prosess design og drift Gruppering av utstyr (soneinndeling) Sikkerhetsbarrierer Forholdstall for ulykker

4. SIKKERHETSHENSYN Risiko i prosess design og drift Gruppering av utstyr (soneinndeling) Sikkerhetsbarrierer Forholdstall for ulykker 4. SIKKERHETSHENSYN Risiko i prosess design og drift Sannsynlighet Konsekvens Vi arbeider for å redusere sannsynlighet for uhell Vi arbeider for å avgrense konsekvensene av uhell Risiko = Sannsynlighet

Detaljer

074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL

074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL 074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL Original versjon Nr.: 074 Etablert: 01.09.02 Side: 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Formål 3 2. Anvendelse 3 3. Målsetting og prinsipper 3

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold på Brage 001055005 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe

Detaljer

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet på Tjeldbergodden med styring av arbeidsmiljø og sikkerhetskritiske barrierer som skal redusere risiko Aktivitetsnummer 001904007 001904008 Gradering Offentlig

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynsrapport - logistikk og konstruksjonssikkerhet Songa Dee 415001001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

- Status - Brønndesign og brønnintegritet på norsk sokkel ----- ESRA seminar 3.9.2014 -----

- Status - Brønndesign og brønnintegritet på norsk sokkel ----- ESRA seminar 3.9.2014 ----- - Status - Brønndesign og brønnintegritet på norsk sokkel ----- ESRA seminar 3.9.2014 ----- Arne M. Enoksen Sjefingeniør Bore- og brønnteknologi Petroleumstilsynet Innhold i presentasjonen Risikovurdering

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Eivind Sande. Deltakere i revisjonslaget Geir Erik Frafjord, Espen Landro og Eivind Sande 10.6.

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Eivind Sande. Deltakere i revisjonslaget Geir Erik Frafjord, Espen Landro og Eivind Sande 10.6. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med barrierestyring på Sleipner A, T og R 001046006 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Praktiske erfaringer/eksempler

Praktiske erfaringer/eksempler Praktiske erfaringer/eksempler IFEA-kurs Brann-, gass- og nødavstengningssystemer April 2012, Trondheim Jens-Erik Tømte Senior SAS Ingeniør, MFO SAS Geir Gjerdevik Brann og Gass - GFC 1 - Classification:

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

NORSOK R-002 kurs. Kapittel 1 til 3. Classification: Internal 2012-11-28

NORSOK R-002 kurs. Kapittel 1 til 3. Classification: Internal 2012-11-28 NORSOK R-002 kurs Kapittel 1 til 3 Veien frem til revisjon 2 Oppstart oktober 2007 Preliminær utgave av Standard + Annex A og B publisert april 2010 Komplett standard + alle annexer på høring juni 2011

Detaljer

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Oversikt over standarder for risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Risikoanalyser, risikovurdering og risikostyring Å gjennomføre risikovurderinger er en viktig oppgave for mange private og offentlige

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Ola Heia og Jan Erik Jensen 22.-24.11.2011

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Ola Heia og Jan Erik Jensen 22.-24.11.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn ombord på Scarabeo 5 innen forebygging av akutte utslipp Aktivitetsnummer 401001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Ormen Lange - Onshore Project

Ormen Lange - Onshore Project Hydro Olje & Energi - Onshore Project Erfaringer med påseplikt Operatør for utbyggingsfasen Berit Viig - Myndighetskontakt Langeled: Tre underprosjekter Offshore Onshore Langeled Total investering fase

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med logistikk knyttet til søknad om SUT på Island Constructor Aktivitetsnummer 412003002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Use of LOPA in the safety lifecycle, the BP way

Use of LOPA in the safety lifecycle, the BP way Use of LOPA in the safety lifecycle, the BP way Arvid Nilsen, automasjonsingeniør.est BP Norge CASIS ansvarlig BP Norge ESRA seminar SIL I drift 29.januar 2014 Introduksjon Dette er ikke et LOPA-kurs LOPA

Detaljer

HMS-utfordringer i nordområdene

HMS-utfordringer i nordområdene HMS-utfordringer i nordområdene Utforming av faste installasjoner. Hvordan finne den gode balansen mellom godt arbeidsmiljø og risikoreduksjon www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Goliat feltutbyggingen

Detaljer

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse FMEA / FMECA Feilmodi- og feileffektanalyse (Failure Modes and Effects Analysis - FMEA) er den mest brukte systematiske metodene for å analysere feil i tekniske systemer. Dersom en beskriver eller rangerer

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Hammerfest LNG, elektro og barrierestyring 001901021, 001901020 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Materialvalg sett fra en leverandør

Materialvalg sett fra en leverandør Materialvalg sett fra en leverandør Ifea 13. desember 2011 Jon Harald Pedersen Agenda Bakgrunn Eksempler Bolter Design trykk Tubing & fittings Håndratt Instrumentering på ventilen TR2212 materialkrav Omfang

Detaljer