MÅL-, STRATEGI OG HANDLINGSPLAN FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA I HORDALAND

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 520 Saksh. Alver, Inge Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato MÅL-, STRATEGI OG HANDLINGSPLAN FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA I HORDALAND Yrkesopplæringsnemnda vedtok den i sak 16/10 Løypemelding om Mål- og strategiplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland følgjande: Yrkesopplæringsnemnda ber om at sak om rullering av Mål- og strategiplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland blir fremma for fylkestinget før utløpet av inneverande fylkestingperiode. Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring har hatt ein gjennomgang av både strategiar, tiltak og handlingar, der hovudfokus har vore på tiltaks- og handlingsdelen. Det er desse områda som har vore dei mest sentrale å sjå på, då fleire punkt i gjeldande plan er oppfyllte og kan gå ut. Hovudutfordringa for dei neste fire åra innan fag- og yrkesopplæringa vil vera å vidareutvikla samarbeidet mellom bedrifter, opplæringskontor, skular og fagopplæring, samt følgja opp fråfallsproblema innan bedriftsopplæringa. Betre samhandling og samarbeid mellom desse partane vil etter vårt skjønn resultera i både kvalitetsheving og mindre fråfall. For å kunna ivareta kravet til betre gjennomføring i vidaregåande opplæring (NY GIV), og heva kvaliteten innan fag- og yrkesopplæringa er difor nye tiltak lagt inn i planen saman med tiltak som ikkje er tilfredsstilande løyste i noverande plan. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet sluttar seg til Mål- og strategiplan med handlingsplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland Paul M. Nilsen Inger Øvsthus Tønder

2 FYLKESRÅDMANNEN : MÅL-, STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR FAGOPPLÆRINGA i HORDALAND Yrkesopplæringsnemnda vedtok den i sak 16/10 Løypemelding om Mål- og strategiplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland følgjande: Yrkesopplæringsnemnda ber om at sak om rullering av Mål og strategiplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland blir fremma for fylkestinget før utløpet av inneverande fylkestingperiode. Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring har hatt ein gjennomgang av både strategiar, tiltak og handlingar, men hovudfokus har vore på tiltaks- og handlingsdelen. Det er desse områda som har vore dei mest sentrale å sjå på, då fleire punkt i den gjeldande plan er oppfyllte og kan gå ut. Kampen om lærlingane har alt starta, og behovet for fagarbeidarar er stort. Byggnæringens landsforbund (BNL) har anslått at behovet for nye fagarbeidarar innan byggnæringa er på om lag 7000 nye kvart år framover. Innan helsearbeidarfaget er målet at bruttotilgangen på nye helsefagarbeidarar skal vera 4500 pr. år, kor 1500 er ungdom og resten er vaksne. Innan elektrofag er det frå Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern gitt løyve til at 3000 elektrikarar (hovudsakeleg frå Polen) kan arbeida med elektriske anlegg her i landet. Slike tal tilseier at einskilde bransjar alt no har ei stor underdekking på fagarbeidarar. Dette stiller krav til at utdanningskapasiteten må aukast. Først og fremst gjeld dette bedriftene: Langt fleire bedrifter må kome med i lærlingordninga! Skulestyresmaktene må spegla denne utviklinga og setja i gang tiltak alt etter den kapasitet næringane har. Såleis gjeld samarbeid mellom næringsliv og bedrifter ikkje berre kvalitet, men også kapasitet. Eit godt samarbeid og god samhandling mellom alle parter innan fag- og yrkesopplæringa er difor viktig for den einskilde, for bedriftene og for samfunnet. For å kunna ivareta krava til betre gjennomføring i vidaregåande opplæring ( NY GIV ), og heva kvaliteten innan fag- og yrkesopplæringa, er nye tiltak lagt inn i planen. Hovudutfordringa for dei neste fire åra innan fag- og yrkesopplæringa vil difor vera langt større fokus på samhandling mellom bedrifter/næringsliv, opplæringskontor, skular og Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring, samt ei forsterka opplæring av bedrifter, faglege leiarar, instruktørar og prøvenemnder. Forslaget til rullering av strategi- og handlingsplanen tek høgde for ei slik utvikling. 2

3 1. Opplærings- og helseutvalet i perioden Hovudmål Opplærings- og helseutvalet skal medverka til at vidaregåande opplæring vert lagt opp slik at måla i Kunnskapsløftet og utdanningsprogramma vert nådde Hovudstrategiar Opplærings- og helseutvalet helse skal mellom anna Leggja til rette for at visjonen om å skapa ein betre kultur for læring kan realiserast Leggja til rette for å heva kvaliteten i fag- og yrkesopplæringa Gje innstilling til Fylkesutvalet i saker som gjeld å vedta ein struktur i vidaregåande opplæring som gir rom for fleksibilitet og legg grunnlaget for studiekompetanse og yrkeskompetanse Gje innstilling til fylkesutvalet i saker som gjeld oppretting av nye klassar/nedlegging av klassar for å kunna tilby ei opplæring som sikrar at den kompetansen som elevar og lærlingar får er tilpassa eit samfunn og arbeidsliv i endring i ei verd prega av globalisering og aukande mobilitet mellom land, regionar og yrkesgrupper Tiltak/handlingar Opplærings- og helseutvalet skal Gjera vedtak/ gje innstilling i saker som vert lagde fram for utvalet Syta for at fagopplæring har naudsynte ressursar til å gjennomføra oppgåver som går fram av lov, forskrifter og politiske vedtak i fylkeskommunen Ta initiativ til eit breidt og godt samarbeid mellom skule, fagopplæring og næringsliv ved å invitera organisasjonar i næringslivet til drøftingsmøt om korleis samarbeid lokalt kan organiserast ut i frå den nye samfunnskontrakten og lov- og avtaleverket Arbeida for eit tett samarbeid mellom Yrkesopplæringsnemnda og Opplærings- og helseutvalet. 2. Yrkesopplæringsnemnda i perioden Hovudmål Yrkesopplæringsnemnda skal medverka til at opplæringstilbodet til lærlingane har god kvalitet. Det skal i størst mogeleg grad vera samsvar mellom opplæringstilbodet i vidaregåande skule, arbeidslivet sine behov for arbeidskraft og elevane sine ønskje om ulike utdanningsvegar. Yrkesopplæringsnemnda skal også medverka til regionalt utviklingsarbeid. Dei skal vera i forkant når det gjeld utviklinga innan fag- og yrkesopplæringa, og må difor halda seg oppdatert både på nasjonale og internasjonale tilhøve. 3

4 2.1. Hovudstrategiar Yrkesopplæringsnemnda skal Vera pådrivar for å oppnå god balanse mellom næringslivet sitt behov for fagarbeidarar og opplæringstilbodet i skule og lærebedrift innan yrkesfaga Arbeida for å heva kvaliteten i heile fag- og yrkesopplæringa Gje råd om dimensjoneringa av den vidaregåande opplæringa Arbeida for at rådgjevinga om fag- og yrkesopplæringa vert best mogleg Gje råd om korleis utviklinga av fag- og yrkesopplæringa og samhandlinga mellom skular og bedrifter kan medverka til regional utvikling, mellom anna utvikling av nye verksemder og arbeidsplassar Tiltak/Handlingar Yrkesopplæringsnemnda skal Arbeida for at omfanget av lærlingordninga ikkje vert regulert etter marknadssvingingar og arbeidslivet sine temporære behov for arbeidskraft, men ut frå stabile opplæringstilbod Formidla arbeidslivet sine behov for opplæringstilbod og medverka aktivt til optimal dimensjonering av tilboda ved dei vidaregåande skulane i fylket Gje råd om og medverka til regionalt samarbeid mellom skular og arbeidsliv i kvar region Saman med administrasjonen på Fagopplæringskontoret skipa til ein fagleg konferanse ein gong i året for opplæringskontora og større bedrifter Delta i utarbeiding og rullering av regionalt utviklingsprogram Gje innstilling i form av vedtak i saker som vert lagt fram for utvalet Ha fokus på kvaliteten i yrkesopplæringa både i skule og bedrift Medverka til betre gjennomføring i både skule og bedrift. 4

5 3. Administrasjonen sitt arbeid Hovudmål I medhald av delegert mynde skal administrasjonen setja ut i livet og følgja opp Hordaland fylkeskommune sine vedtak om vidaregåande opplæring i samsvar med gjeldande lover og reglar Hovudstrategiar Administrasjonen skal Driva informasjon om opplæring i skule og bedrift, betra informasjonen om vidaregåande opplæring og ha fokus på betre gjennomstrøyming Leggja opp til forpliktande samarbeid mellom skule og arbeidsliv, slik at opplæring i bedrift kan verta ei naturleg vidareføring av det 13-årige opplæringsløpet. Prosjekt til fordjuping og faget utdanningsval er akuelle arenaer for eit slikt samarbeid. Aktuelle tiltak ellers er felles møteplassar, konferansar og kurs, felles læreplanarbeid på Vg3- nivået og hospiteringsordningar. Skulane må bruka sin kunnskap om nærmiljøet og dei bedriftene dei samarbeider med i eit tett samarbeid med både Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring og Senter for Yrkesrettleiing Arbeida for at skulane skal sikra at den einskilde elev har fått vurdering i alle fag. Om dei ikkje har fått vurdering, vil elevar som går yrkesfag ikkje kunne gå opp til fag-/ sveineprøve. Har elevar fått stryk i fag, skal skulen gje tilbod om ny eksamen. Skulane må til einkvar tid dokumentera at dei har gitt slikt tilbod Utvikla metodar som kan analysera arbeidslivet sine behov for fagkompetanse. Utdanningstilbodet må samstundes leggjast opp slik at det gir elevane kompetanse til å møta endra utfordringar i arbeidslivet. Opplæringsavdelinga må leggja til rette for møteplassar og tettare samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonane og næringslivet Bruka dei ulike opplæringsmodellane. Opplæringstilbodet innan fag- og yrkesopplæringa omfattar som hovudregel to års opplæring i skule og to års opplæring i bedrift - som vert avslutta med fag- eller sveineprøve. Det kan også godkjennast lærekontrakt og opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den ordinære opplæringsordninga. Desse unntaka er ikkje godt nok kjende. Det må difor setjast i verk marknadsføringstiltak på ein slik måte at informasjonen når ut til alle som kan ha utbyte av ulike opplæringsløp. Målet er at alle som ønskjer det, og som i løpet av opplæringa viser at dei kan ha føresetnader for det, skal få høve til å gjennomføra fag-/sveineprøve eller kompetanseprøve Driva betre yrkesrettleiing. Målsetjinga med å betra yrkesrettleiinga er at ungdom skal få betre grunnlag til å velja rett opplæringsløp og unngå omval og fråfall. Senter for yrkesrettleiing har ein sentral plass i dette arbeidet. Det må mellom anna orienterast om arbeidslivet sine behov for rekruttering av arbeidskraft. Som ein lekk i dette arbeidet skal det utarbeidast informasjonsmateriell både i papirutgåve og elektronisk som kan brukast av både rådgjevarar i skulen, Opplæringsavdelinga og den einskilde søkjar. Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring skal arrangera og delta på samlingar for å spreia kunnskap om fagopplæring i arbeidslivet. 5

6 Engasjera seg i prosjektet mot fråfall i vidaregåande opplæring, NY GIV. Det skal arbeidast for å betra kompetanseoppnåinga og redusera fråfallet i fag- og yrkesopplæringa. Samarbeidet mellom Opplæringsavdelinga, OT/PPT og NAV må vidareutviklast med sikte på å kunna leggja til rette for fleksible opplæringsløp. Mogelegheitene for fleksibilitet og individuell tilpassing i dei ulike opplæringsmodellane må utnyttast betre. Elevar kan no få tilbod om opplæring etter den alternative HFK-modellen Fleksibel opplæring innan fag- og yrkesopplæringa ; førebels innan enkelte utdanningsprogram. Modellen er likeverdig med og gir same kompetansen som 2+2- modellen og full opplæring i bedrift. Dei som kan ha større utbyte av å få opplæring med sikte på å få kompetansebevis i staden for fag- eller sveinebrev, kan teikna opplæringskontrakt. Lærekandidatordninga er eit tilbod der teori og praksis kan kombinerast på fleire ulike måtar, slik at kandidaten får ei tilpassa opplæring. Det må også utviklast undervisingstilbod gjennom å nytta fylkeskommunen sin godt utvikla infrastruktur på IT-området og bruk av IT-baserte læringsplattformar Gjennomgåande dokumentasjon gjennom heile opplæringsløpet er under utprøving i regi av Utdanningsdirektoratet. Opplæringsavdelinga v/seksjon fagopplæring gjer rekning med at dette vil bli obligatorisk når utprøvingsperioden er over Tiltak/handlingar Administrasjonen skal driva informasjon om opplæring i skule og bedrift, betre yrkesrettleiing, samarbeid og fokus på betre gjennomstrøyming. Saman med Senter for yrkesrettleiing skal Opplæringsavdelinga v/seksjon fagopplæring delta på samlingar for rådgjevarar frå ungdomsskolane og vidaregåande skular. Det skal mellom anna orienterast om rettar og plikter i arbeidslivet, lærlingordninga og lærekandidatordninga. På samlingar med NAV følgja opp og gje brei orientering om dei forskjellige opplæringsordningane. Senter for yrkesrettleiing prøver no ut eit Web-basert verktøy der verksemder kan avertera hospiteringsplassar for ungdomskuleelevar. Verktøyet kan også nyttast i høve til Prosjekt til fordjuping frå skuleåret Saman med Senter for yrkesrettleiing skal Opplæringsavdelinga v/seksjon fagopplæring laga informasjonsmateriell om opplæringa i bedrift til bruk for bedrifter, rådgjevarar, NAV og lærlingar/lærekandidatar. Arbeida for å etablera formalisert regionalt samarbeid mellom skuler og arbeidsliv i kvar region. Arbeida for å utvikla varige hospiteringsordningar med utveksling av personale mellom skole og bedrift. Den einskilde skole lagar plan for sitt område i samarbeid med sitt bedriftsnettverk. Vidareføra arbeidet med å vidareutvikla og informera om prosjektet Fleksibel opplæring, då utprøvinga har synt at dette er eit godt tilbod for ein del ungdom. 6

7 For lærekandidatordninga er det sett i gang eit prosjekt i samarbeid med fem skular for å arbeida for ei god etablering av dette opplæringsløpet. Det må bli lettare for både ungdom, føresette og bedrifter å få oversikt over innhaldet og moglegheitene i denne ordninga. Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring skal aktivt følgja opp prosjekt NY GIV. Dette inneber at kontoret må ha oversikt over om den einskilde søkjar har fått læreplass, er i annan jobb eller er utan tilbod. Oversikt over dei som står utan tilbod må sendast over til OT/PPT seinast innan 15. september. Som ledd i NY GIV skal lærlingar som sluttar før fullført fagutdanning fortløpande oversendast OT/PPT om dei ikkje får andre tilbod. Gjennom dei neste fire åra skal gjennomføringa innan fagopplæring forbetrast med minst 5% årleg ved å satsa på betre opplæring av instruktørar og bedrifter og betre oppfølging av lærlingar og bedrifter. For å få betre oversikt over hevingssaker skal alle hevingar (også dei med semje) registrerast med grunngjeving. Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring må difor setja i verk tiltak mot bedrifter og opplæringskontor for å få ei slik ordning etablert. Det må oppnemnast arbeidsgrupper samansett av representantar for skule og bedrift innan dei ulike faga for å arbeida med vurderingskriterium i høve til læreplanar for Vg3-nivået. Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring skal følgja opp gjennomgåande dokumentasjon mot bedrifter og opplæringskontor om dette vert vedteke gjennomført i dei einskilde fag. Den einskilde skule må også følgja opp ei slik ny ordning Administrasjonen skal driva formidling av lærlingar og behandling av lærekontrakter. Som ledd i formidlingsprosessen må det opprettast prosjekt mellom skular og Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring for å utnytta skulane sin kunnskap om og kjennskap til det lokale næringslivet. Etter innspel frå Fagopplæringskontoret skal Opplæringsavdelinga innan 15. juni kvart år utarbeida ein plan slik at ein kan vera budd på å gje elevar tilbod om evt. sluttopplæring i skule. Fagopplæringskontoret skal følgja opp med informasjon til bedrifter/opplæringskontor for å få fleire til å bruka webløysingene i VIGO-fag. Fagopplæringskontoret skal kvart år innan utgangen av desember laga statistikk over hevingsgrunnar samt oversikt over lærebedrifter som går igjen ved heving av lære-/ opplæringskontrakter. Slike bedrifter skal aktivt følgjast opp ved besøk frå Fagopplæringskontoret. 7

8 Fagopplæringskontoret må endra eigne rutinar når der skjer endringar i VIGO-fag. Endringar skal også registrerast i Fagopplæringskontoret si kvalitets- /rutinehandbok. Fagopplæringskontoret skal til ei kvar tid ha oversyn over løpande og heva læreog opplæringskontrakter. Fagopplæringskontoret skal setja i verk tiltak for å avgrensa talet på heva kontrakter. Dette kan m.a. gjerast ved at ein kjapt rykkjer ut om vi får opplysningar frå bedrift eller lærling om forhold me kan gå inn i og vera med på løysa Samarbeida med opplæringskontora Det skal vera minst 3 faste møte i året mellom Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring og eit utval som representerer opplæringskontora. Tema for drøftingane kan vera b.a. gjeldande strategi- og handlingsplan for fagopplæring, problemstillingar knytte til opplæring i bedrift, utfordringar for opplæringskontora og samhandling for å få heva kvaliteten og redusera fråfallet innan fag- og yrkesopplæring. Fagopplæringskontoret skal så langt ein maktar møta på årsmøte/generalforsamlingar i opplæringskontor som har adresse i Hordaland Rekruttera nye lærebedrifter, godkjenna og følgja opp lærebedriftene, instruktørane og lærlingane. Det er viktig å rekruttera fleire lærebedrifter. Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring vil difor utarbeida ein faldar til bruk i bedriftene om kva det inneber å vera lærebedrift og kva krav som vert stilt for godkjenning. Marknadsføringstiltak på sosiale medier (facebook) og på eigne heimesider på internett er også tiltak som kan setjast i verk. Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring utarbeider sak til Yrkesopplæringsnemnda/Opplærings- og helseutvalet om korleis ein kan få større fokus på lærlingeordninga ved å synliggjera bedrifter som er godkjende som lærebedrifter. Fagopplæringskontoret vil kvart år tilby kurs med ca 200 deltakarar for nye lærebedrifter, regodkjenning av lærebedrifter og bedrifter som har fått godkjenning i nye fag. Alle opplæringskontor med adresse i Hordaland (34 kontor) skal følgjast opp ved besøk frå Fagopplæringskontoret minst ein gong i året. Ein må her også besøkja bedrifter og snakka med lærlingar for å få innsyn i opplæringa som vert gitt og kvaliteten av denne. Fagopplæringskontoret har kvart år som mål å følgja opp ca. 100 enkeltståande bedrifter for å få innsyn i opplæringa som vert gitt og kvaliteten av denne. Fagopplæringskontoret skal ha ei beredskapsordning for å rykkja ut om ein får opplysningar om dårleg opplæring, opplæringsmiljø eller andre forhold det må takast tak i. Fagopplæringskontoret sender kvart år (i løpet av november) elektronisk skjema til lærebedriftene med spørsmål til bruk til den årlege årsrapporteringa. 8

9 Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring skal ein gong i året arrangera møte mellom leiarane i opplæringskontora og sentrale medarbeidarar på Fagopplæringskontoret for å drøfta kvalitetsvurdering, kvalitetsutvikling og andre relevante tema innan fag- og yrkesopplæringa. Lærlingtilskotet skal utbetalast snarast mogeleg etter teljedato 2 gonger pr. år Arrangera fag- og sveineprøver og andre prøveformer Det skal setjast i verk tiltak for å redusera strykprosenten med 5% kvart år ved avlegging av fag- og sveineprøvar. Satsingsområde vil her vera: Sterkt fokus på gjennomføringa av opplæringa i heile det 4-årige opplæringsløpet (både i skule og bedrift). Opplæring av instruktørar, prøvenemnder og bedrifter. Betre informasjon om kravet til dei einskilde kompetansemåla i læreplanen. Betre informasjon om lærlingordninga. Fagopplæringskontoret vil gjennomføra fire store samlingar innan den generelle opplæringa av prøvenemndene som ein kan ta i fellesskap. Dette må gjennomførast snarast mogeleg etter oppnemninga. Fagopplæringskontoret skal leggja til rette for om lag 250 heildagskurs som basisopplæring for dei einskilde prøvenemndene i Fagopplæringskontoret vil ut over basisopplæringa gjennomføra om lag 200 heildagskurs i løpet av funksjonstidsperioden for oppdatering av prøvenemndene. Fagopplæringskontoret skal gjennomføra bransjeretta felleskurs for prøvenemnder innan bygg-, anlegg- og elektrofag kor lov og forskrifter er i rask endring. Slike kurs må også vera opne for lærarar i vidaregåande skular i dei same faga. Sakshandsamingstid ved utskriving av vitnemål skal frå medio 2012 ikkje vera meir enn 14 dagar. Det skal gjennomførast fag-/ sveineprøvar og kompetanseprøvar innan fastlagde tidsrammer for lærlingar/lærekandidatar. Det skal i samarbeid med prøvenemnda vurderast om det er tenleg å gjennomføra fleire fagprøvar eller deler av fagprøvar i prøvestasjonar. Rutinane ved gjennomføring av fag- og sveineprøvar og andre prøve- og vurderingsformer skal kvalitetssikrast ved evalueringssamlingar og stikkontrollar. Prøvenemndene skal leggja fram god dokumentasjon av prøvearbeidet. Dette skal vera eit sentralt tema under opplæringa av nemndene. Det er viktig at bedrifter og kandidatar er kjende med dei vurderingskreteria og det nivået prøvenemndene legg til grunn ved fag-/sveineprøvene og kompetanseprøvene. Fagopplæringskontoret må difor saman med prøvenemndene i dei einskilde faga laga informasjon om kompetansemåla i læreplanen Rutinane for behandling av klagesaker skal kvalitetssikrast. Behandlinga av Ikkje bestått fag-/sveineprøvar skal kvalitetssikrast. Er fag-/ sveineprøva ikkje bestått, skal prøvearbeidet så langt det er råd takast vare på eller sikrast med fotografi eller ei nøyaktig beskriving med tanke på ei eventuell klagebehandling. 9

10 Det må leggjast til rette for samarbeid med prøvenemnder i andre fylke via felles seminar- og kursaktivitetar Kompetanseutvikling Fagopplæringskontoret skal kvart år tilby om lag 25 instruktørkurs med ca. 600 deltakarar for instruktørar, faglege leiarar i bedrift og lærarar i vidaregåande skule. Ved Fagopplæringskontoret er det utarbeidd dokumentasjon/rutinehandbok for driftsoppgåvene. Denne er også eit ledd i internkontrollsystemet på Fagopplæringskontoret. Rutinehandboka skal til einkvar tid vera oppdatert ved endringar i lov, forskrifter, politiske vedtak eller interne rutinar. For at tilsette på Fagopplæringskontoret skal oppretthalda den interne kompetansen skal det kvart år leggjast til rette for ei ekstern samling med eksterne innleiarar over 2-3 dagar. Formålet med slike samlingar er å halda medarbeidarane fagleg oppdaterte om dei store endringane som heile tida kjem i lov og forskrifter. Opplæringsavdelinga v/fagopplæringskontoret skal utviklast vidare til å verta ein levande og smidig organisasjon som er fagleg oppdatert og har endringskompetanse i høve til oppgåvene som kontoret har. For at Yrkesopplæringsnemnda skal få nødvendig fagleg påfyll og kompetanse skal det arrangerast studieturar for nemnda Internasjonalisering Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring skal informera opplæringskontor, lærebedrifter og lærlingar om lærlingutvekslingar og ulike stipendordningar. Ved utplassering av lærlingar som har opphald i utlandet som del av opplæringa si skal Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring følgja desse opp aktivt. Dette gjeld også når me er vertskap for internasjonale lærlingar Informasjon Opplæringsavdelinga v/seksjon for fagopplæring skal utarbeida informasjon om lærlingeordninga til bruk i ungdomsskular, vidaregåande skular og opplæringskontor. Skulane må informera om lærlingeordninga i møte med føresette. 10